St Franciskus menighetsblad nr 1 2023

Maria
lysmesse
– kyndelsmesse
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
2. februar feiret skolebarna kyndelsmesse eller Maria-lysmesse
i kirken. p. Sigurd holdt preken hvor han fortalte
barna om tradisjonene bak denne dagen. Elever fra 7.klasse
bar frem lys til Mariaalteret for å holde tradisjonen
med å ofre lys i live.
Dagen kalles i vår tid oftest for festen til ære for Herrens
fremstilling i tempelet.
Store norske leksikon skriver følgende om kyndelsmesse:
Det var helt i tråd med Moseloven da Maria og Josef fremstilte
seg i tempelet med sin sønn 40 dager etter Jesu fødsel.
En kvinne som hadde født en sønn, ble regnet som uren
i 40 dager. Etter dette skulle hun bringe et offer til presten,
som skulle ofre det for Herrens åsyn til soning. Da ble hun
ren etter blødningene. Dertil kom at den førstefødte hørte
Herren til; foreldrene skulle bringe gutten til tempelet og
kjøpe ham fri med et pengeoffer.
Langt tilbake i tiden eksisterte det en hedensk romersk fest
til ære for gudinnen Ceres. Dagen ble feiret med en prosesjon
der deltagerne bar lys. Denne feiringen fant sted den
2. februar, og skikken ble adoptert av de kristne. Tidlig i
middelalderen utviklet det seg en liturgisk praksis som gikk
ut på at alle rituelle lys skulle innvies og velsignes den 2.
februar. På latin ble kyndelsmesse kalt missa candelarum
(lysmesse). Kyndelsmesse kommer imidlertid av det norrøne
ordet kyndill, som betyr fakkel eller lys.
Prosesjonen på vei inn i kirken.
Kyndelsmesse var offentlig helligdag i Norge frem til året
1771. Da ble dagen i likhet med mange andre dessverre
tatt bort som helligdag.
p. Sigurd leser teksten.
8 St. Franciskus menighetsblad