St. Franciskus menighetsblad nr 2 2023

• 

Menighetsblad 

Nr. 2 • juni – november 2023 

Riktig god sommer! 

«Landet dekkes 

av blomster. 

Sangens tid er inne, 

turtelduen kan 

høres i landet.» 

Høysangen 2,12 

Blomstereng ved Landvik i Grimstad. Foto: Jan-Erik Løken. 

Nr. 2 – 2023 

1

St. Franciskus Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

p. Sigurd Markussen 

Joris Neyens 

Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Messetider i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Søndager: 

09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk 

Messe på tagalog og engelsk en lørdag i måneden, kontakt 

menighetskontoret for mer informasjon. 

Messe på burmesisk en gang i måneden. 

Hver 1. fredag i måneden messe og andakt 

på polsk kl. 18.30 

Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger. 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2) 

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no 

Polsk sjelesorg, 

Duszpasterstwo polskie w diecezji Oslo 

p. Piotr Gąsior: 

Mobil 925 44 572 

epost: piotr.gasior@katolsk.no 

Filippinsk sjelesorg, 

Sacred Heart Filipino Chaplaincy 

p. Amando Alfaro: 

Mobil 473 14 794 

epost: amando.alfaro@katolsk.no 

Burmesisk sjelesorg, 

Myanmar Catholic Community in Norway 

p. Henry Thura Zaw Min: 

Mobil 474 86 874 

epost: henry.zaw.min@katolsk.no 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1) 

epost: beata.matych@katolsk.no 

Infosenter, 

Rådgiver 

Caritas Arendal kontor: 

Åpningstid, telefon 10.00–16.00 

Besøk – etter avtale 

Kirkebakken 17, 4836 Arendal 

Pawel Matych 

Telefon 37 00 22 01 (tast 5) 

epost: pawel.matych@katolsk.no 

Messetider i Treungen kirke høsten 2023 

– alle messer kl. 15.00: 

Søndag 27. august 

Søndag 10. september 

Søndag 8. oktober 

Søndag 5. november 

Søndag 3. desember 

Mandag 25. desember – 1. juledag 

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no 

har til enhver tid oppdatert informasjon. 

Andakter i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 

18.30 

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk 

på fredager. 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00 

og på lørdager hele året. 

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en 

halv time før søndagsmessene og etter avtale. 

Kontortider: 

Tirsdag: ................................................................... 10.00–14.00 

Fredag: .................................................................. 10.00–14.00 

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom 

dette også. 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Du kan også bruke 

VIPPSnr: 121379 

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.) 

Caritaskoordinator/ 

Barne- og ungdomsarbeider 

Joris Neyens: 

Telefon 37 00 22 01 (tast 4) 

epost: joris.neyens@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, 

Beata Anna Matych 

Janet Fernandez Skaalvik 

NO - 3042 

LAYOUT OG TRYKK: 

SYNKRON MEDIA AS 

2 

2 St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! 

En av mine favorittsalmer er «No livnar det i lundar, no lauast 

det i lid, den heile skapning stundar no fram til sumars 

tid». Slik lyder første vers. Våren er for meg og vil jeg anta 

for mange av dere andre, en gledens tid. Dagene blir lengre, 

utetemperaturen blir mer behagelig og det meste blir lysere, 

og snart er det sommer – og ferie for de fleste av oss. 

I skrivende stund er vi i full gang med å forberede avslutninger, 

både for katekesen i menigheten, for barna i barnehagen 

og på skolen, og ikke minst skal vi ta farvel med 43 10. 

klassinger, som denne sommeren går ut fra St. Franciskus 

skole. 

Vi har i år totalt 39 barn som mottar sin første hellige kommunion 

og i september skal nesten 30 av våre ungdommer 

motta konfirmasjonens sakrament. Over 150 barn har vi 

hatt dette skoleåret på katekesen i vår menighet. 

En stor takk må rettes til alle ansatte og frivillige i vårt store 

STFX-fellesskap, som gjør en enorm innsats for alle våre 

barn og ungdommer. Uten den frivillige innsatsen ville vi 

ikke ha greid å gjennomføre alle aktivitetene vi så gjerne 

vil tilby. I den forbindelse var det en stor ære og glede å 

dele ut årets frivillighetspris fra Caritas Arendal, til to av 

menighetens trofaste hjelpere, Edel Kjersmeier og Marie 

Strøm-Olsen. 

Caritas Arendal bidrar hver måned til at mange får en bedre 

hverdag gjennom vår veiledningstjeneste på vårt Infosenter. 

Vi er veldig takknemlige for vårt gode samarbeid med Arendal 

Voksenopplæring og Kvalifiseringstjenesten for flyktning 

i Grimstad. Du kan lese mer om arbeidet vårt inne i bladet. 

Etter flere år med messetilbud i Risør, har tiden kommet for 

å avslutte dette. Motorveien mellom Tvedestrand og Arendal 

gjør at reiseveien nå er så grei, at de aller fleste i området 

Risør, Vegårshei, Gjerstad, velger å reise til Arendal for 

å være med i messen og fellesskapet her. Takk til gode hjelpere 

i Risør, og ikke minst en stor takk til Risør menighet for 

at vi har fått låne kirke og menighetshus gjennom flere år. 

Et nytt messetilbud har sett dagens lys i høst, etter at vi har 

inngått samarbeid med Den norske kirke i Nissedal. Vi feirer 

nå regelmessig en gang i måneden messe i Treungen kyrkje, 

kl. 15.00. 

Messekalenderen for høsten er ennå ikke klar, men på menighetens 

hjemmeside «menigheten.stfx.no» er det alltid 

oppdaterte messetider, og mye annet av informasjon om 

det som skjer i menigheten. 

Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer, og forhåpentlig 

en avslappende ferie. 

p. Sigurd Markussen 

Sogneprest 


3

Laudato Si’ dagen 2023 

Tekst: Jan-Erik Løken, Foto: Jan-Erik Løken og Eldrid Helene (Krølle) Hopp. 

På katolske skoler over hele verden markeres miljøverndagen 

«Ladato Si’». Det gjelder selvsagt også i Norge. 

Både St. Eystein skole i Bodø, St. Paul skole i Bergen og 

St. Sunniva skole i Oslo deltar, og selvfølgelig er St. Franciskus 

skole med på dagen. I år ble dagen markert 3.mai. 

Denne gangen var de fleste av skolens klasser ute på ulike 

oppdrag i naturen. 5.klasse tok for seg nonnehagen 

på skolen – og ryddet i skolens område. Flere klasser dro 

til Biejordene og Åsbieskogen hvor de hadde opplegg for 

dagen der. Til Hasseltangen i Grimstad dro 7.klasse og 

klasse 9A. De spreke ungdommene syklet hele veien fra 

Arendal til Hasseltangen. 

1-3 klasse dro sammen til Åsbieskogen og med seg hadde 

de elever fra 10 klasse som hjalp til som faddere for 

barna. Tiltak som dette på tvers av barne og ungdomsskolen 

er viktige – for dette skaper vennskap og forståelse 

på tvers av aldersgruppene. For de minste betyr det 

nok også at mange av de nesten «voksne» ungdommene 

heller ikke virker så skumle. 

Noen klasser var på skolekjøkkenet hvor de lagde bærekraftig 

mat og noen lagde vimpler som skal pynte opp i 

skolemiljøet. 

Men før klassene dro hver til sitt for å rydde i naturen – 

så startet dagen med felles gudtsjeneste ved skolens amfiscene. 

p. Sigurd sammen med ministrantene heiste vårt 

katolske flagg og velsignet dagen. Vi kan godt si at dagen 

var ekstra velsignet, for været var så absolutt på vår side. 

Det var en av vårens varmeste og mest solrike dager. Det 

var knapt et vindpust å kjenne i luften ute på Hasseltangen 

– et sted hvor de egentlig ofte blåser en del. 

Heldigvis var det ganske rent og pent på Hasseltangen, 

men når våre flinke elever satte i gang å lete med tanke 

på å finne mest mulig, så ble det noen poser med søppel 

ut av det. For å motivere elevene til å finne mest mulig, 

hadde lærer Stine Lin Bergsaker laget en søppel-bingo. 

Her var det om å finne så mange ulike typer søppel som 

var avbildet på bingobrettene. 

Lærer Jan-Erik Løken lagde natursti som hadde miljøvern, 

laudato-si`og nasjonalparken Raet som tema. 

Det var mange gode svar, men bare en gruppe som fikk 

alle 10 postene riktig. Denne gruppen fikk dele en stor 

plate melkesjokolade og en pose med Fox og Nox. Gratulerer 

til de flinke vinnerne! 


p. Sigurd og ministrantene heiser flagget 

5.klasse sammen med vikarlærer Trond Eirik Knutsen plantet 

og ryddet i nonnehagen. 

Ivrige jenter fra 7.klasse - Savannah M. Klemmetsen, Emilie 

Louise Strand Hammond, Celina Ager-Wick Aakenes og 

Hedda Longum Gauperaa. 

De fleste fra 7.kl og 9A syklet hele veien fra Arendal til Hasseltangen på Fevik 

Fakta: 

Laudato sì (tidlig italiensk «Lovet 

være du») er pave Frans’ 

annen encyklika, datert 24, 

mai 2015. Den ble offentliggjort 

18. juni 2015, med undertittelen 

Om omsorgen for 

vårt felles hjem og befatter seg 

hovedsakelig med miljø- og klimabeskyttelse. 

Åpningsordene 

stammer fra en strofe i Solsangen 

av Frans av Assisi: Laudato 

si, mi signore, cun tucte le tue 

creature («Lovet være du, min 

Herre, med alt du har skapt»). 

De fant noe over alt - Eline Jørgensen Engene, Iren Ngoc Bui Do, Sofia Margrehte Sporaland 

og Frida Fiskaa Thommesen 


5

Flinke 9-klassinger fra venstre Katarzyna (Kasia) Bulas, Emilie Skjørsæter Stundshammen 

og Hanna Leanda Knutsen. 

All søppel som ble funnet på Fevik ble levert i denne nye flotte 

elekriske søppeldunken på Hasseltangen. 

Caia Elin Sampang San Andres fra 2.klasse ble god venn med 

Rita Magalhaes de Melo fra 10 A 

Barn som bruker kniv er utenkelig i de fleste land, men ikke i Norge hvor dette er en naturlig 

del av utdannelsen 

Laudato si 5 2023 

Erik Zubcov sammen med klassekollega Bendik Valentin 

Stabell fra 7.klasse. 


Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

I forbindelse med at vår vertsby Arendal feirer 300 år i år, så trykker vi på nytt denne fine teksten 

som er skrevet som en sang til Arendal av vår tidligere sogneprest, monsignore Kjelstrup. 

Risør fyllte 300 år samme dag som Arendal, men dessverre har vi ingen Risør-sang å trykke… 

St. Franciskus Xaverius menighet gratulerer jubilantentene Arendal og Risør så mye med jubileumsåret. 

Arendal feiret seg selv på 300 årsdagen 7.mai 2023 

Sang til Arendal 

av Karl Kjelstrup 

Jeg vet en by - den har et navn 

som vekker dyre minner. 

Der fant jeg meg en hjemlig stavn 

jeg ofte tenker på med savn, 

især når våren rinner. 

Jeg vet en by, en liten by, 

så smilende og fager. 

Den hilser meg ved kveld og gry 

med samme smil hver dag på ny 

som i min ungdoms dager. 

Jeg vet en by hvis toneveld 

vidt over sjøen klinger. 

Fra helligdommen høyt på fjell 

det toner klart ved gry og kveld 

og skjenker bønnen vinger. 

Jeg vet en by hvor nå som før 

ved fromme henders virke 

og samhold som seg hør og bør 

en menighet sin innsats gjør 

for våre fedres Kirke. 

Maleri av monsignore Karl Kjelstrup. 


Jeg vet en by - dens saga ble 

av sjømannshender prentet. 

Og hver en flittig hånd som skrev 

har byens stolte adelsbrev 

fra verdenshavet hentet. 

Jeg vet en by - Gud, la den få 

din nådes rike strømme, 

så den i Herrens Kirke må 

som mønster ved sitt trosliv stå 

med lyse fremtids drømme. 

7

Påsken 

2023 

– noen høydepunkter i tekst og bilder 


Det var mange av våre medlemmer som fant veien til kirken i løpet av de mange messene og 

gudstjenestene i løpet av den stille uke og de første påskedagene. 

Palmesøndag startet som vanlig med velsignelsen 

av palmegrener utenfor kirken. Været var virkelig 

med oss så menigheten kunne skinne i kapp 

med solen. Lydanlegget som menigheten kjøpte 

inn for en del år tilbake virker fortsatt godt og 

er godt å ha når alle skal høre hva sognepresten 

sier fra kirketrappen. Anlegget ble også brukt på 

påskenatten og blir gjerne også benyttet til f.eks. 

Kristilegemsfest. 

Det er en kjempefin tradisjon kirken har med 

å la menigheten få «palmegrener» til minne 

om inntoget Jesus gjorde i Jerusalem. Det er 

bemerkelsesverdig hvor raskt stemningen i 

Jerusalem forandret seg rundt Jesus – fra å bli 

hyllet som en konge på Palmesøndag og til å bli 

dømt til døden på et kors – som en kriminell på 

Langfredag. 

Evangelisten Johannes skriver så riktig om denne 

hendelsen « 12 Dagen etter ble det kjent i den 

store folkemengden som var kommet til festen, 

at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13 Da tok de 

palmegrener og gikk ham i møte, og de ropte: 

Hosianna! 

Velsignet være han som kommer, i Herrens 

navn, 

han som er Israels konge! 

14 

Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik 

det står skrevet: 

15 

Frykt ikke, Sions datter! 

Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.» 

p. Sigurd velsginet palmegrenene. 

Menigheten strålte i kapp med solen på Palmesøndag. 


Skjærtorsdag er en ganske innholdsrik messe. Blant 

de mer spesielle innslagene denne dagen er at presten 

gjør som Jesus gjorde – vasker føttene til noen av sine 

disipler. De seneste årene har det gjerne vært noen av 

ministrantene som er plukket ut til dette. Det var det i 

år også. På rekke og rad satt de på stoler i koret mens p. 

Sigurd satt seg ned på kne for å symbolsk vaske føttene 

deres. 

I evangeliet etter evangelisten Johannes kan vi lese:. 12 Da 

han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, 

tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: 

«Forstår dere hva jeg har gjort for dere? 13 Dere kaller 

meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg 

er det. 14 Når jeg som er herren og mesteren, har vasket 

deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres 

føtter. 15 Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort 

mot dere, skal også dere gjøre.» 

p. Sigurd vasket føttene til dispilene sine – ministrantene på Skjærtorsdag. 

Noen av de fremmøtte Skjærtorsdag. 

På et sidealter blir hostiene oppbevart fra Skjærtorsdag til Langfredag. 


9

Langfredag var det som alltid ingen messe, men en 

pasjonsgudstjeneste som foregår i en nedstrippet kirke 

uten den vanlige «pynten» på alteret og et alvor i selve 

liturgien. 

Kontrasten er derfor ekstra stor til påskenatten hvor 

alt blir glede igjen. Men før det har vi på påskeaftens 

formiddag tre omganger med velsignelse av påskekurver. 

Kurvene er fulle med deilig påskemat og påskegodteri. 

Denne seremonien er særlig viktig og populær for våre 

kirkemedlemmer med røtter i Sentral-Europa. Hos oss er 

det derfor særlig polakker, rumenere, ungarere, kroater 

og enkelte andre som kommer med påskekurvene sine. 

Rumenere med påskekurver. Roxana Smetan Løken sammen med Iulia og 

Tiberius Krisboi og deres søte dødtre Maria og lille Ana som bæres av mor. 

Noen av de mange påskekurvene. 

Påskenatten er regnet som den viktigste og 

mest storslåtte liturgien i løpet av kirkeåret. I 

likhet med Palmesøndag, så starter messen 

utenfor kirken. Men i stor kontrast til 

Palmesøndag som ble dominert av solskinn 

og lys på formiddagen – så er rammen rundt 

påskenattsvigilien mørket som gradvis blir 

lysere av alle påskelysene som lyset opp det 

mørke kirkerommet. Det nye store påskelyset 

blir innviet på kirketrappen og fra dette 

store lyset blir så alle de små håndholdte 

påskelysene tent til ære for den oppstandne 

Jesus Kristus. Menigheten går alltid samlet inn 

i kirken mens man synger i kor «Lumen Christi 

– Deo gratias» «Kristi lys – Ære være Gud». 

Som alltid var det mange som kom til midnattsmessen påskenatten. 


I løpet av vigilien ble både påskelovsangen og helgenlitaniet 

fremført av kantor Andrea Maini. Italienske 

Andrea jobber til daglig som organist og kantor i Fjære 

menighet i Grimstad, og vi er svært takknemlig for at han 

år etter år stiller opp i vår påskenattsfeiring. Hans medvirkning 

og vakre sang gir messen en ekstra dimensjon. 

Noen år er vi dessuten ekstra heldige som får oppleve 

dåpens og fermingens liturgi i løpet av påskenatten. 

I år var et slikt år. Miriam Nahairy Løvheim har gått til 

trosopplæring hos p. Sigurd og var påskenatten klar for å 

la seg døpe. Umiddelbart etter dåpen ble hun fermet av 

sognepresten og kunne forlate kirken i påskenatten som 

et fullverdig medlem av den hellige katolske kirke. 

Påskelyset i den mørke kirken påskenatten. 

Andrea Maini fremførte helgenlitaniet 

og påskelovsangen på en vakker 

og stemningsfull måte som alltid. 

p. Sigurd døper her Miriam Nahairy 

Løvheim. 

Jesus lever – graven brast 

Tekst: Johan Nordahl Brun 

(luthersk biskop) 1786. 

Jesus lever, graven brast! 

Han stod opp med guddoms velde. 

Trøsten står som klippen fast: 

at hans død og blod skal gjelde. 

Lynet blinker, jorden bever, 

graven brast, og Jesus lever! 

Rett etter dåpen ble Miriam Nahairy Løvheim konfirmert i det hun mottok 

fermingens sakrament. 

1.påskedag ble påskemorgen feiret til fullsatt kirke under 

høymessen. Mange som ikke deltok under påskenatten 

kom i istedenfor til kirken søndag formiddag. Ved siden 

av alle disse messene og liturgiene på norsk – så har store 

deler av vår menighet også deltatt i de polske messene 

som ble holdt på Palmesøndag og 1.påskedag. 

Jeg har vunnet, Jesus vant, 

døden oppslukt er til seier. 

Jesus mørkets fyrste bandt, 

jeg den kjøpte frihet eier. 

Åpen har jeg himmelen funnet, 

Jesus vant, og jeg har vunnet! 


11

Menighetskveld 

med mat og drikke 

Onsdag 3. mai hadde vi invitert alle i menigheten til å være med 

på en hyggelig menighetskveld med mat og drikke. Det hele var en 

spleisekveld, der alle hadde med mat av ulik slag, både hovedretter 

og desserter. 26 var med og alle koste seg og alle ble gode og 

mette. Underveis i kvelden var det musikk ved Anlaug Seljåsen 

Stabell (cello) og Tor Livar Grude (flygel), samt fellessang og 

diktopplesning. 

En særdeles vellykket kveld som vi inviterer til også til høsten en 

gang. 

Pianist Tor Livar Grude og på cello Anlaug Seljåsen Stabell 

Maten var som alltid av ypperste kvalitet. 

Mange av våre trofaste medlemmer deltok. 


1-3 klasse sjarmerte alle 

med flotte sanger 

Gøy med kulturkveld igjen 

Tirsdag 21.mars var det endelig tid for kulturkveld igjen. Det var første gang siden 2019. Kulturkvelden 

var også tilbake på scenen i Filadelfia-kirken etter å ha vært mange år andre steder. 


Kvelden startet med et blandet kor av elever og lærere 

som sang vår egen skolesang ”St. Franciskus skolen vår”. 

Denne ble skrevet og komponert av p. Hallvard Hole for 

en del år tilbake. Barneskolen hadde mange ulike innslag. 

Blant annet deltok 1-3 klasse med to felles sanger 

”Vi-sangen” og ”Anti-janteloven”. Scenen var pyntet med 

flagg fra mange av landene som elevene på småskoletrinnet 

kommer fra eller har forbindelser til. Setningen 

”Vi er barn med et stort hjerte” ble så fremført på mange 

ulike språk, blant annet ungarsk, eritreisk, fransk, spansk, 

polsk, italiensk, litauisk, tanzaniansk, filippinsk, tysk og 

norsk. 4.klasse hadde øvd inn nummeret ”Vennesangen” 

og danset spenstig til ”I Gotta Feeling”. 5.klasse hadde laget 

super animert film om skolen vår og sang og spilte på 

Valgfaggruppen Sal og Scene fremførte utdrag fra musikalen The Greastest Showman. 


13

oomwhackers til melodien ”Believer”. 6.klasse tok den 

økonomiske og politiske situasjonen vi er oppe i på alvor 

og fremførte rappen ”Alt er dyrt”. Dette ble godt tatt imot 

blant publikum i salen. Siste nummer ut fra barneskolen 

var 7.klasse som fremførte ”Sirkel av liv” fra musikalen 

”Løvenes konge”. I flere uker hadde elevene laget dyrekostymer 

og øvd på sang og dans. Ut på scenen kom 

sjiraffer, antiloper, sebraer, elefant og mange andre flotte 

figurer. 

Etter pausen var det ungdomsskolen sin tur. Da fikk vi se 

en kjempeimponerende fremføring av musikalen ”The 

Greatest Showman”. Her var det godt innøvde danser, 

sanger og dialoger som valgfaggruppa ”Sal og scene” 

hadde øvd på det siste halve året. 

Kvelden ble loset i havn av de tre programlederne Hannah 

Gabry Sannæs, Andreas Dahlen og Malin Andersen 

Sjøholt. 

Tusen takk til alle voksne, barn og ungdommer for en fantastisk 

kveld. 

Tøffe jenter fra 6.klasse. 

4.klassinger på rekke og rad. 

Stilige 4 klassinger - fra venstre Ozzy Freshe, Daniel Alexander Larsen og 

Ottar Stuve Frigstad 

5.klasse spilte på boomwhackers. 


6.klasse protesterte mot dyre priser. 

7.klasse fremførte utdrag fra Løvenes konge. 

5.klasse hadde også laget en animert film om skolen vår. 

Stein Erik Lindland og Alexander Glazik fra 7.kl utkledd som sjiraffer. 

I midten ser vi Sandra Marie Fiane Andersen og Wilma Sofia Manner. 

Den var trangt om plassen i cafeen i pausen. 


15

Katekesehjørnet 

Tekst og foto: Beata Matych 

Vi takker! 

Vi takker våre kjære flinke kateketer Ilona, Marlena, Agata, og assistenter Aleksandra og Dorota for deres 

flerårige innsats i katekeseundervisningen i vår menighet. Dere har vært en solid søyle i vårt team og vi 

kommer til å savne dere. 

Vi sender varme hilsener og ønsker dere 

masse lykke til med studier og andre 

personlige planer. 

Hilsen fra kollegaer fra katekeseteam 

i St. Franciskus Xaverius menighet. 

Bilde fra «Katekeseavslutning 2023» fra venstre: Agata 

Podobas, Ilona Pagowska, Aleksandra Domachowska, 

p. Sigurd, Marlena Lakoma og Dorota Choraziak. 

Katekesehelg for barn fra 

4.–7. klasse på Gautefall 

Som i fjor, har vi planlagt for barn fra 4. – 7. klasse 

en katekesehelg, fra fredag 22. til søndag 24. 

september, på Gautefall. 

Det blir morsomme ute- og inne aktiviteter, grilling 

av pølser, messe og katekese. 

Det er noe å glede seg til og vi ønsker at alle barn 

fra denne aldergruppen skal være med. Derfor 

ber vi om å avsette dette arrangementet i familiekalendrer 

allerede nå. 

Mer informasjon kommer i august. 


Dåpens sakrament 

I Den katolske kirkes bønnebok står det følgende om 

dåpens sakrament: 

«Uten å bli født av vann og Ånd, kan ingen komme 

inn i Guds rike,» sier Jesus til Nikodemus (Joh. 3,5). 

I dåpshandlingen ser vi presten døpe i vann, men 

den livgivende kraft, Ånden, forblir usynlig. Vi hører 

presten døpe i Faderens, Sønnens og Den Hellige 

Ånds navn, og samtidig meddeler Ånden den indre 

virkelighet, som er den treenige Guds liv. Det er det 

evige liv som skal slå rot, spire og vokse i den døpte, 

som fra nå av bærer Guds uutslettelige segl. 

Alle ytre tegn ved dåpshandlingen forteller noe om 

det som Ånden virker i det indre. 

I voksendåpen, som er den opprinnelige dåpsform 

i kirken, er det dåpskandidaten selv som ber kirken 

om troens gave ved dåpen. 

Men selv om voksendåpen - av innlysende grunner 

- var den opprinnelige dåpsform i den kristne kirkes 

første tid, ble barnedåpen etter hvert den vanligste 

form for dåp i kirken. 

Det medfører at i Den katolske kirke døpes barna da 

de er små. Dåpen skjer ifølge Kristi innstiftelse ved 

at man øser vann over barnets hode og sier: «Jeg 

døper deg i Faderens og Sønnens og den Hellige 

Ånds navn». Barnet blir et Guds barn med evne til å 

kjenne Gud gjennom troen, å elske Ham og en gang 

etter døden få se Ham. Den døpte blir da ett med 

Kristus og et lem i kirken (Gal. 3, 26-29). 

Hele det kristne liv bygger altså på dåpen. Da nedlegges 

et frø som skal vokse hele livet igjennom. 

Kilder: www.katolsk.no 

Barna fra juniorgruppen har lært om dåpen 

og et av dåpens symboler - LYSET. 

De har også designet sine egne dåpslys. 

I dåpen tenner vi et lys for barnet. Dåpslyset 

symboliserer Jesus, verdens lys. Jesus sier: 

«Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal 

ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Fra 

Johannesevangeliet kap. 8 vers 12). Vi tenner 

dåpslyset i bønn om at Jesus skal være med 

som et lys for barnet gjennom livet. 

Tusen takk for i år 

og god sommer! 

En stor takk til alle som 

har stilt opp som kateketer 

og assistenter 

det siste året og takk 

for en flott innsats som 

trosformidlere til våre barn og unge. 

Vi vil også takke dere foreldre for all hjelp 

på katekesedagene. 

Vi fra menighetskontoret ønsker alle 

BARN OG DERES FAMILIER en fantastisk 

sommer og på gjensyn i det nye 

katekeseåret! 


17

Katekeseplan for skoleåret 2023 - 2024 

Undervisningsdager - lørdager fra kl. 09.45 til kl. 13.30 

2023 2024 

9. september– 

13. januar 

 

Fra fredag 22. til søndag 24. september 

Katekesehelg på Gautefall for barn fra 4. -7. klasse. 

14. oktober 

11. november 

 

9. desember 

 

10. februar 

9. mars 

13. april 

4. mai 

8. juni 

 

Andre viktige datoer: 

• – 

• 

• 

 

Konfirmantundervisning 2023 – 2024 

 

– 

– 

Undervisningsdager - torsdager fra kl. 17.00 til kl. 19.00 

2023 2024 

 

19.-21. januar - Konfirmanthelg på Gautefall 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Andre viktige datoer: 

 

 

–– 

 


Tusen takk til 

Gina Cathrine! 


Mangeårig ansatt ved St. Franciskus skole, Gina Cathrine 

Weydahl går fra sommerferien over i pensjonisttilværelsen. 

Men riktig pensjonistliv blir det nok ikke på Gina. 

Som den historieinteresserte personen hun er, så skal 

hun i gang med et masterstudie i historie. 

Hanne Berit Meyer og 

Gina Cathrine Weydahl 

Gina har jobbet på skolen vår fra 2002 og var i mange år 

tilknyttet barneskolen før hun i de siste årene har jobbet 

på ungdomsskolen. Hun har jobbet så vel som kontaktlærer 

som faglærer i ulike fag. 

Vi ønsker Gina masse lykke til videre og gleder oss til at 

hun stikker opp til toppen av Tyholmen på besøk. 

Et av de første bildene med Gina tatt sammen med St. Franciskus kolleger. 

Foran fra venstre Aslaug Tvede, Reidun Pihlmann, Ruth Kristiansen, Tone 

Lisbeth Nesland Gundersen og Margaret Mjåland. Bak fra venstre Gina 

Weydahl, Liv Fossing, Sidsel Frøstrup og Jan-Erik Løken. Bildet er tatt utenfor 

skolen St.Mary of the Angeles i London hvor personalet var på studietur 

i mai 2002. 

Flagget til topps for Ginas mange år på St. Franciskus skole 

Program for den nasjonale Olsokfeiringen i Trondheim 2023 

Torsdag 27. Juli 

17.00 Ankomst pilegrimer NUK 

17.00 Skriftemål 

18.00 Åpningsmesse i St. Olav domkirke, Trondheim 

19.30 Tilbud om kveldsmat 

20.00 Boklansering “Å finne sammen – Politiske innspill” 

av biskop Erik Varden OCSO 

En samtale mellom Kristine Dingstad og biskop Erik Varden 

Fredag 28. Juli 

08.00 Laudes 

09.00 Avgang med buss til Stiklestad 

11.00 Prosesjon fra tegelverket til Stiklestad kirke 

12.00 Høymesse i Stiklestad kirke med diakonvigsel 

av Florian Pletscher 

14.00 Prosesjon til vårt kapell med Olavsrelikvien 

14.30 Tilbud om skriftemål 

14.30 Enkel bespisning ved kapellet 

16.00 Retur med buss til Trondheim 

18.00 Messe i St. Olav domkirke 

18.30 1. vesper 


19.00 Mottagelse og middag i Foreningslokalet i anledning 

Florian Pletschers diakonvigsel, vert biskop Erik Varden 

22.00 Vigilie med påfølgende sakramentstilbedelse 

Lørdag 29. Juli 

09.00 Laudes 

09.30 Tilbud om skriftemål 

09.30 Kafé i atriet 

10.00 Barnas Olsok 

12.00 Olsokforedrag ved Knut Ødegård 

15.00 Høymesse i Nidarosdomen 

18.00 Økumenisk vesper i Nidarosdomen 

19.00 Avslutningsmiddag i Foreningslokalet 

Søndag 30. Juli 

11.00 Høymesse i St. Olav domkirke 

12.30 Bussavgang til Munkeby Mariakloster 

14.00 Omvisning i det nye klosteret og kirken 

15.00 Enkel servering 

16.00 Retur med buss til Trondheim 

Sist oppdatert: 31. mai klokka 12:00, Trondheim 

19

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Frank Johannessen 

17.mai 

– 110 år og nye klassefaner 

I år kunne St. Franciskus skole markere at skolen fyller 

110 år. I 17.mai toget ble dette markert ved at alle klassene 

har fått nye klassefaner med skolens logo og med 

innskripsjonen «Byens eldste skole». Det er nemlig ingen 

andre skoler som fortsatt er oppe og går som er eldre 

enn St. Franciskus i Arendal. 

Det er lærer Eldrid Hopp, bedre kjent som Krølle som skal 

ha mye av æren for de nye fanene. Hun var primus motor 

for prosjektet og ordnet mye av det praktiske i den forbindelse. 

Etter barnetoget var det som alltid kafe med aktiviteter i 

skolens lokaler. Det er foreldrene til barna i 5.klasse som 

hvert år har ansvaret for dette. Inntektene går med til å 

dekke klassens leirskoleopphold som vanligvis er på Evjetun 

leirskole. 

De flotte bildene fra nasjonaldagen har vi fått fra Frank 

Johannessen som foruten å være en dyktig fotograf også 

er pappa til Selma i 4.klasse. 

Tusen takk for at vi fikk så mange fine bilder fra deg, 

Frank. 

Stella Tomine van der Zant fra elevrådet og konstituert rektor, Inger-Margerthe Nordby ønsket 

alle velkommen til 17.mai-feiring på St. Franciskus. 

Eldrid «Krølle» Hopp og hennes 2.klassinger på vei nedover Langbryggen. 

Line Aanonsen sammen med Johanna fra 2.klasse. 


Glade fjerdeklassinger på vei nedover Nedre Tyholmen. 

Fjerdeklassinger i bunader og annen finstas – klare for 

nasjonaldagsfeiring! 

Kontaktlærer Hanne Berit Meyer sammen med blant annet Selma, Christin og Hennie fra 4.klasse. 

Skolefanen til St. Franciskus ble laget av kunstneren Liv Benedicte Nilsen i samarbeid med elever fra St. Franciskus ungdomsskole. 

Vi kan stolte gå bak en av Arendals mest særpregene faner. 


21

Ny rektor 

ved St. Franciskus skole 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Det ble i desember klart at rektor Lars Pedersen med 

virkning fra januar 2023 ønsket å trekke seg som leder av 

skolen vår. Da hadde han vært rektor siden Geir Nyborgs 

avgang i juni 2020. 

Endringer i ledelsen 

Siden Pedersens avgang har avdelingsleder ved barneskolen, 

Inger-Margrethe Nordby fungert som konstituert 

rektor. Et midlertidig lederteam har vært utnevnt. Liv 

Anna Folgerø har fungert som barneskolens avdelingsleder 

og Merethe Olsen Nesland har vært fungerende 

SFO-leder. På ungdomsskolen har avdelingsleder Mari 

Fensli Solberg Jakobsen fortsatt på sin post og Harald von 

Krogh Alfstad ble utnevnt som inspektør. 

Etter at stillingen som rektor ble utlyst har det blitt gjennomført 

en solid prosess hvor flere kvalifiserte kandidater 

ble kalt inn til intervju. 

Resultatet av denne prosessen ble at Helga Tørå Karsrud 

– som mange vil kjenne fra St. Franciskus Xaverius menighet 

– ble tilbudt stillingen som rektor. Dette takket hun så 

ja til, og fra 1.august tiltrer Helga som skolens nye rektor. 

Menighetsbladet har laget et intervju med Helga som vi 

trykker her. 

Først og fremst – gratulerer med ny jobb som rektor på St. Franciskus skole. 

Tusen takk for det. Jeg gleder meg til å bli kjent med skolens elever, foreldre og ansatte i august! 

Hva kan du fortelle om deg selv til dem som ikke kjenner deg? 

Jeg er utdannet språklærer og har jobbet som lærer i mange år på Arendal voksenopplæring. De siste årene som 

avdelingsleder, og i fjor jobbet jeg som leder for ungdomstrinnet ved Steinerskolen i Arendal. Jeg tilhører menigheten 

og har bodd i Arendal i 15 år. Min mor kommer fra Arendal, og jeg har mye familie i byen. 

Hva var det som gjorde deg interessert i å bli rektor? 

Jeg har hatt barn ved skolen selv, og føler tilknytning til både skolen og menigheten. Som avdelingsleder de siste årene 

har jeg trivdes godt med oppgavene som skoleleder. Da stillingen ble utlyst var jeg ikke i tvil om jeg skulle søke, og ble 

veldig glad da jeg fikk jobben! Jeg vet det er mange dyktige ansatte, og utstrakt samarbeid med kirken. Alt dette gjør 

at jeg tror jobben som rektor ved Stfx blir spennende og givende. 

Har du noen visjoner for St. Franciskus skole som du kan dele med leserne av menighetsbladet? 

Skolen har slagordet ”en skole for hele mennesket”. Dette tenker jeg er en god visjon som favner mange av skolens 

oppgaver: Kunnskap, dannelse og solidaritet. Vi skal være en støtte på veien slik at elevene kan bli selvstendige og 

trygge mennesker når de går videre i livet. 

Hvordan kan skolen fortsette å være et godt tilbud for så vel katolske familier som for barn fra andre familier i 

Arendal og omegn? 

Skolen har en lang tradisjon, og en stabil gruppe ansatte som bidrar til kontinuitet. Jeg tror det er viktig med forutsigbarhet, 

at foreldrene vet hva de kan forvente av skolen, og hva skolen krever av foreldrene i samarbeidet om elevene. 

Foreldrene er en ressurs, og skal kunne stole på at skolen gjør det beste for elevene. Jeg tror kort og godt at Stfx skal 

fortsette med det skolen er kjent for: Kvalitet og forutsigbarhet. 


Hva betyr deg for deg at St. Franciskus er en katolsk skole? 

Det er viktig på den måten at det gir en ekstra dimensjon i arbeidet. Skolen har mange fellestrekk med offentlig skole, 

men gjennom sin katolske identitet kan den gi litt ekstra på noen områder. I læreplanen er pave Johannes Paul II 

sitert: «Tro og fornuft er som to vinger som løfter den menneskelige ånd.» Det synes jeg er et godt utgangspunkt for 

utdanningen. 

På hvilken måte mener du at St. Franciskus skole kan hevde seg i en situasjon hvor mange av de kommunale skoler 

er blitt modernisert og at tilbudet om andre friskoler (privatskoler) i Arendal er ganske stort? 

Det er en krevende balansegang, vi skal være et tilskudd til skoletilbudet i Arendal uten å bli konkurrenter på en negativ 

måte. Jeg håper vi kan klare å tilby et alternativ som bidrar til mangfold og gi muligheter til de elevene som har 

nytte av Stfx sin måte å jobbe på. 

Noe annet du har på hjertet? Fortell fortell…. 

Jeg vil gjerne oppfordre foreldre i menigheten til å vurdere Stfx for sine barn. En spesiell hilsen til dere som har barn 

som snart skal begynne i 1. eller 8. klasse, ta gjerne kontakt! 

Rektorfakta: 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Jan-Erik Løken og St. Franciskus Arkiv 

Følgende personer har vært rektor ved St. Franciskus skole i «moderne tid». 

Det er bare fra 1970 at skolen har hatt en «skikkelig» rektor. Før denne tiden, var det alltid den til enhver 

tid sittende sogneprest, som var ansvarlig som rektor. Men sogneprestenes innsats som aktive rektorer og 

lærere kan nok ha variert en del fra person til person. I hovedsak var det St. Franciskus Xaveriussøstrene som 

drev skolens daglige liv, og det var langt mindre byråkrati og formaliteter å forholde seg til tidligere. 

1970 

Sr. Vinfrida Lambooy 

(Hun var skolens virkelige 

leder mye tidligere, 

men først fra 1970 som 

«rektor») 

1979 

Bodil Raudsandmoen 

(Skolens første «sivile» 

rektor!) 

1998 

Dineke Heck Tingstveit 

2000 

Reidun Pihlmann 

(fungerende rektor) 

2010 

Geir Nyborg 

2020 

Lars Pedersen 

1989 

Bjørn Kristiansen 

(Skolens første mannlige 

rektor) 

2000 

Else Beate Hollup 


Inger-Margrethe 

Nordby 

(Konstituert rektor) 

1997 

p. Alan Cyril Littlewood 

(fungerende rektor) 

Pastor styrte sammen 

med Ruth Andvik (nå 

Kristiansen) og Annette 

Homstøl (lederteam) 

2002 

Reidun Pihlmann 


Helga Tørå Karsrud 

(fra 01.08.23) 


23

Tur til Oslo med 10. klasse 

Innsats for andre 

Torsdag 20. april sto hele «Innsats for andre»-klassen til P. Sigurd 

klar på togstasjonen for å dra til Oslo på klassetur. «Innsats for 

andre» (IFA) er en av valgfagklassene på St. Franciskus skole. 

Tekst: Sara Sissener 

Da vi var fremme, var det bare en kort gåtur i sola fra Oslo 

Sentralstasjon til St. Hallvard kirke der vi kunne legge fra 

oss bagasjen. Litt senere på kvelden kom det elever fra 

IFA på St. Sunniva, og i tillegg noen elever fra Bayern i 

Tyskland som også var på klassetur. Da ble det pizzafest 

og karaoke, og til og med et innslag av tysk folkedans! 

Neste dag var det seminar med Caritas Norge som sto 

på programmet, og elever fra både St. Franciskus og St. 

Sunniva var med og hørte om hvordan Caritas jobber i 

både Norge og rundt 

omkring i verden. I løpet 

av seminaret ble 

det også servert lunsj. 

Etterpå fikk elevene 

nesten tre timer med fri til å bevege seg rundt i utrolig 

varmt og deilig vær (her var shopping en av aktivitetene), 

før toget gikk hjem igjen senere på ettermiddagen. 

Elevene sitter og småprater litt mens de spiser. 


På besøk hos Caritas. 

Herdis Nundal – avdelingsleder for nasjonalt arbeid 

og migrasjon i Caritas Norge. 

Elevene koser seg med tysk folkedans og gitarspilling 


25

IFA (Innsats for andre) 

rydder Kittelsbukt – igjen 

Tekst og foto: p. Sigurd Markussen 

Allerede i 2018 adopterte St. Franciskus ungdomsskole, 

ved valgfaggruppen «innsats for andre» hele området 

rundt Kittelsbukt, fra gamle Sevan til gjestehavnen. 

Hver vår og hver høst har vi påtatt oss å rydde dette området 

for søppel og feie bryggene, så det blir litt hyggeligere 

for alle å ferdes der. 

Denne våren var det litt ekstra viktig at det så pent ut, vi 

skulle jo feire 300 årsjubileum for byen vår. 

To torsdager i IFA-tiden, de to siste timene på torsdager 

(27. april og 4. mai), stilte vi opp og ryddet og feiet. Været 

var med oss, solen skinte og det var antydning til sommer. 

Tusen takk til dere alle for godt utført oppdrag. 

Gode søkertall 

til barnehagen 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Marianne Michalsen 

Som mange nok vil ha fått med seg, så har St. Franciskus barnehage sett seg nødt 

til å søke etter en ny pedagogisk leder (barnehagelærer). Dette er ikke fordi noen 

har sluttet, men fordi så mange familier har søkt om plass i barnehagen vår at det 

utløser kravet om enda en pedagog i barnehagen. 

Dette er vi selvsagt veldig glade for. Slik det ser ut nå er derfor barnehagen fulltallig 

fra høsten av. 

Styrer Roxana Smetan Løken sier at hun er ydmyk og takknemlig for at vår lille 

barnehage er så godt likt at så mange ønsker å sende barna sine til oss. 

Hurra for barnehagen vår! 


Gratulerer til 

Gerda Elisabeth Siring 


Den 16 april fylte vår alles kjære Gerda Elisabeth Siring 

90 år. Vi gratulerer så mye. På selve 90 års dagen fikk hun 

besøk fra p. Sigurd som overrakte henne blomster og hilsener 

fra menigheten. 

Gerda er opprinnelig fra Danmark, men har bodd det 

meste av sitt liv her i Norge. 

I 2020 fikk hun utdelt menighetens frivillighetspris. Hennes 

oppgaver i menigheten har gjennom årene vært 

mange. Hun har blant annet vært medlem av menighetsrådet, 

vært menighetens PRO-representant i en årrekke 

og så var hun medlem av kirkebyggutvalget. På tross av 

alt dette, er det særlig hennes innsats som sakristan som 

tok mye av hennes tid. I over 40 år har hun flittig vasket, 

strøket, reparert, fornyet og ordnet opp i alt av tekstiler i 

kirken, både duker og prestenes messeklær. 

Utenom de mange oppdragene i St. Franciskus Xaverius 

menighet så var Gerda den første formannen (lederen) 

av Arendal husflidslag. Hun har i årevis sydd blant annet 

” 

bunader. Hun var også engasjert i Nordisk samarbeid noe 

som førte henne til flere års innsats som styremedlem 

for Foreningen Norden i Arendal. 

Den store pantedagen 

– til Caritas Norges «fasteaksjon» 

To ganger i året arranger «Innsats for andre» klassen til 

p. Sigurd «Den store pantedagen». Den ene dagen er alltid 

i begynnelsen av advent, og da går pengene til Caritas 

Norges og Norges Unge Katolikkers «Adventsaksjon». 

I forbindelse med fastetiden, går innsamling av panteflasker 

til Caritas Norges Fasteaksjon. 

Det var en sur morgen, den 10. mars, men vi fikk da fylt 

opp garasjen med flasker og bokser som ble pantet til 

den store gullmedaljen, uken etter. 

Totalt gjennom panting (kr. 4 842,-) og fastebøsser (kr. 9 

873,-) og kollekt i kirken (kr. 7 627,-) har vi sendt inn hele 

kr. 22 342,- til Caritas Norge. 

Tusen hjertelig takk til både elever, foreldre og ansatte 

på St. Franciskus skole. 


27

1. kommunion 2023 


Søndag 3.juni foregikk årets vakreste messer. Da gikk totalt 

35 barn til kommunion for første gang. 

Vår lille kirke var mer en fullsatt, særlig til den første messen. 

Barna var nemlig av praktiske årsaker fordelt på to 

ulike grupper. Den første gruppen startet klokken 11.00 

og den neste klokken 13.00. 

I år var det flest jenter, men også en stor gruppe med 

gutter. De fleste barna kom fra polske familier, men også 

andre nasjonaliteter som f.eks. litauere, ungarere, kroater 

og barn med afrikansk bakgrunn var representert. 

Sist, men ikke minst så var det også barn med norsk bakgrunn. 

I spalten «Livets gang» lengre bak i bladet finner 

du navn på alle barna som fikk sin første nattverd denne 

dagen. 

Foreldrene hadde pyntet fint i kirken og en god nyhet 

av året var at flere av mødrene hadde gått sammen om 

å lage en installasjon med hjerter hvor alle barnas navn 

var skrevet inn. Dette var virkelig flott og pyntet fint opp 

i kirken. Tusen takk for det gode initiativet. 

Etter selve messen var været fremdeles strålende – så 

det ble gruppebilder av alle barna som ble stilt opp rundt 

skolens lille amfi-scene. 

Bilder på Google Foto 

Alle bilder fra årets 1.kommunion kan fritt og gratis lastes 

ned fra Google Foto. Direkte link til dette finnes både fra 

menighetens Facebook side og fra menighetens hjemmeside. 

https://www.menigheten.stfx.no. 

Skulle det være ønskelig å få hjelp til å få bildene overført 

til en minnepinne, så kom bare med en slik og lever den 

til menighetens sekretær Beata Matych, sognepresten 

eller direkte til Jan-Erik Løken. 


Zofia Putowsaka bærer frem hostiene. 

Fremst ser vi Emil Glazik med dåpslyset og bak ham komme mange flere flotte gutter fra 

gruppe 1. 

Stilige gutter, fra venstre Alexander Ayad Ishak, Emil Glazik og Ozzy Freshe. 

Spente barn. 

Jenter i finstasen - fra venstre Ana Petricevic, Julia Maja Ryboty og Liliana Miroslawa 

Rakowska. 

Zuzanna Putowska venter spent i benkeraden. 


29

Barne og ungdomsarbeider Joris 

Neyens spilte gitar i begge messene. 

Ministrant Sara Sissener leste i 

begge messene 

Viktor Pap mottar sin 1.kommunion. 

Paulina Kopacz mottar sin 1.kommunion. 

p. Sigurd og Wiktorija Sadbaraite. 

p. Sigurd sammen med Antonio Godziemba- 

Dambski. 

p. Sigurd sammen med Siri Elise Ass Handeland. 

p. Sigurd og Sophia Grace Rubio Wergeland. 

p. Sigurd og Sigrid Efjestad Austad. 

p. Sigurd og Aryam Yonas Habte. 


Gruppe 1 samlet til gruppebilde. 

Gruppe 2 samlet til gruppebilde. 


31

Nytt ukjent bilde 

– grunnstensnedleggelse 

St. Franciskus hospital 

På dette bildet som vi så heldige har mottatt fra Jan Fredrik Gundersen så ser vi at grunnstenen blir nedlagt på det nye St. Franciskus hospital 24.oktober 

1931. 


Arkivtekster og bilder fra Agderposten og Vestlandske Tidende 

Fargefoto: Jan-Erik Løken 

Fra Jan Fredrik Gundersen som er en svært så ivrig samler av postkort og bilder i tilknytning til 

Arendal har vi fått dette bildet som viser grunnstensnedleggelse ved St. Franciskus hospital. Ved 

å søke litt i arkivbilder har vi også kommet over flere interessante artikler vedrørende hospitalet. 

Den første artikkelen vi tar med her er fra Agderposten 26.oktober 1931 som omtaler hendelsen 

med et veldig nøye referat av det som ble sagt. Agderposten hadde derimot ikke et bilde 

av hendelsen i sin reportasje. Det er derfor nå virkelig spennende at vi kan knytte et historisk 

bilde til Agderpostens tekst. Tekstene er tidvis forsiktig modernisert – men for øvrig er tidens 

rettskriving fulgt. Enkelte steder er noen ord «oversatt» med et alternativt ord i parentes. 


Agderposten 26.oktober 1931. 

«Da grunnstenen til nye 

St. Franciskus hospital blev nedlagt» 

– En vakker høytidelighet lørdag 


Lørdag 24. oktober var en 

betydningsfull merkedag 

for St. Franciskus søstrene 

og menigheten her i byen 

idet grunnstenen til det 

nye hospitalet da blev nedlagt 

ved en enkel og vakker 

høytidelighet. 

En rekke av byens autoriteter 

var innbudt til å 

overvære begivenheten. 

Monsignore Henrik Snoeys. Blant disse var fylkesmann 

Jonas Pedersen, politimester 

Møinichen, Arendal bys ordfører og borgermester, 

byfogd Krohn, sorenskriver Hansson, flere av byens leger 

samt representanter for pressen. 

Presis klokken 13.00 kom prestene i fullt ornat fulgt av 

nonnene. Efterat salmen «På sannhetsfjell en bygning 

står» var sunget besteg Monsignore Henrik Snoeys, direktør 

for den norske søsterkongregasjon av hellig Franciskus, 

den improviserte talerstol og utalte b.la. «Det er 

en gledesfest for våre gode søstre i dag. Den 24.oktober 

1911, altså for akkurat 20 år siden, ankom våre St. Franciskus 

søstre til Arendal for å begynne sin virksomhet i 

denne vakre by. Jeg husker i dag så godt hvor interessert 

jeg blev for vel 20 år siden av herr Ugland som kom til 

meg for å tale om en familieeiendom i Arendal, som efter 

hans mening ville egne seg godt som et sykehus og 

som familien ville overlate til våre søstre for en billig pris. 

Jeg begynte straks forhandlingene om kjøp, som siden 

ble fastsatt av biskop Falize, og som førte til et heldig 

resultat. Eiendommen blev kjøpt og så godt som det lot 

seg gjøre, innredet til et provisorisk hospital. Det var et 

vovelig (dristig) foretagende som alt pionerarbeid. Våre 

søstre kom til en ukjemt by, til en befolkning hvor de 

fleste aldri hadde sett en katolsk nonne. Og vi vet hvilke 

løierlige (latterlige) fordommer som næres av folkets 

brede lag med hensyn til alt som heter katolsk. Men der 

er et sprog (språk) som alle mennesker forstår, og det er 

kjærlighetens sprog. Når man ser søstrenes oppofrende 

arbeid, ser dem beskjeftiget med sin stille gjerning fra 

klokken 5 om morgenen til klokken 10 (22.00) om aftenen 

og ofte om natten med uten annet vederlag enn det 

daglige brød, ser dem stelle med sine kjære pasienter og 

be for dem – da blir vi tyst og bøyer våre hoder i stille hyllest 

og vi takker Gud for at Ham for at Han gir mennes- 

kene en sådan nåde. Er det ikke merkelig at hver gang 

vi leser om nye oppgravinger i de gamle kulturland? 

Så hører vi om oldtidens tempelbygninger, om herlige 

kunstpalasser og luksuriøse badeinnretninger, men aldri 

om hus for syke og gamle. Dette var forbeholdt Kristi 

kirke. Vi leser hos evangelisten Lukas at Jesus sa til sine 

disipler «Hvor dere kommer inn i en by, og man mottar 

dere, da helbred de syke som er i den og si til dem: Guds 

rike er kommet nær til dere. Det er dette vår kirke alltid 

og overalt har gjort, også her i landet. Hvor det bygges 

en katolsk kirke eller et kapell, der reises det også innen 

kort tid et sykehus. Det var våre søstre som var de første 

til å begynne med private sykehus i landet og med fattig 

evne har de gjort det med ære. Vi er ikke lengre alene 

om det. De flinke diakonisser og Røde Korssøstre m.fl 

deltar i den edle kappestrid i Jesu navn. Og vi er glad for 

det. Der er plass for oss alle. Også dette moderne hospital 

som nå skal reises er ikke tenkt som konkurranse mot 

det utmerkede sykehus som byen og fylket har. Vi har 

ikke villet det større enn at det kan være håp om at det 

så noenlunde kan bære seg (klare seg økonomisk). Og på 

våre søstres vegne kan jeg love at de alltid vil være lojale 

ovenfor de andre søstre og skulle det inntreffe en leilighet 

(mulighet) at de kunne rekke en hjelpende hånd, så 

vill de alltid med glede være rede (klare). Og med den 

erfaring jeg har med 30 års virke i Norge, vet jeg at de 

andre tenker likedan. På det praktiske kristendoms og 

nestekjærlighets område kan og bør vi rekke hverandre 

broderhånden. 

Kjære søstre, når vi nå skal gå til å nedlegge grunnstenen 

til deres nye hospital som dere så lenge har håper 

på, så må deres hjerte fylles med glede og takk. Takk 

den store Gud som har hjulpet dere gjennom så mange 

vanskeligheter i de forløpne 20 år, hvori deres gjerning 

ofte blev hemmet av mangel på et tidsmessig utstyrt sykehus. 

Det er et stort ansvar for kongregasjonens ledelse 

å gå til dette store foretagende. Den finansielle byrde 

blir stor, driften av det nye hospital vil bli kostbart og der 

må flere nye krefter til når det skal tas i bruk. Men vi har 

vovet dette skritt i tillit til Guds hjelp og i tillit til deres 

trofaste offervilje. 

Og så vil jeg som direktør for den norske søsterkongregasjon 

av den hellige Franciskus Xaverius i dag takke byens 

øvrighet for den velvilje de alltid har vist våre søstre. Jeg 

vil takke de dyktige leger som i de forløpne 20 år har utøvet 

sitt skjønne kall i det gamle skrøpelige hospital, takke 

33

dem for tålmodighet og hensynsfullhet de alltid har vist 

våre søstre under utøvelse av deres vanskelige oppgave. 

Og da tenker jeg først og fremst på den trofaste veteran, 

dr Høyer, som i alle de tyve år har vært som en far for 

søstrene, og har delt deres sorger og gleder. Vi forstår, 

dr. Høyer, at du med et visst vemod vil forlate det gamle 

hospital, ditt hospital hvor du så lenge har ferdes. Måtte 

Gud forunne deg at du ennå i mange år må fortsette din 

gjerning i det nye sykehus som nå skal reises. Jeg takker 

også alle dem som nå er med på å reise dette nestekjærlighetens 

tempel. Arkitekt Harald Sund, byggmester Johan 

Olsen og hans hjelpere, de flittige arbeidere som vi 

har å takke for at vi i dag kan nedlegge grunnstenen. Og 

jeg har i morges under den hellige messe bedt en bønn, 

en bønn som vil gjentas av våre søstre hver dag så lenge 

bygningsarbeidet pågår, en bønn om at Gud må holde 

sin skjermende hånd over alt og alle så at ingen av arbeiderne 

må komme til skade under byggingen. Måtte 

Gud være attåt. Og så vil jeg slutte med de ord som også 

er skrevet på det dokument som er innholdet i stenen – 

Jesu egne ord: Fred være med dette hus og dere alle dets 

beboere.» 

Hr. Snoeys nedla derefter grunnstenen til det nye hospital 

hvorefter sogneprest, pater Ladislaus Hol oppleste 

det dokument som er innholdet i grunnstenen. Dette dokument 

har følgende ordlyd på latin og norsk. Den fire 

og tyvende oktober i det Herrens nittenhundrede og 

en år – i hans Hellighet pave Pius XI`s tiende pontifikat 

år, da Høyverdige pastor Henrik Irgens var apostolisk 

administrator (biskop) i Hans Majestet kong Haakon 

VII`s seks og tyvende regjeringsår ble av undertegnede 

Monsignore Henrik Snoeys direktør for den norske 

søsterkongregasjon av den hellige Franciskus Xaverius 

– i overvær av den Ærverdige søster Beata, generalforstanderinnen 

av den overnevnte kongregasjon, av 

stedets katolske sogneprest, Velærverdige pater Ladislaus 

Hol, søster Camilla, forstanderinne for St. Franciskus 

hospital i Arendal, samt de herværende søstre, 

grunnstenen nedlagt til det nye St. Franciskus hospital. 

Bygningen reises av Hr byggmester Johan Olsen efter 

tegning og under ledelse av Hr arkitekt Harald Sund. 

Grunnstensnedleggelsen fant sted på Erkeengel Rafaels 

festdag, 20 årsdagen for søstrenes ankomst til Arendal. 

PAX HUIC DOMUI ET OMNIBUS HARBITANTIBUS IN 

EA. 

Guds fred være med dette hus og alle dets beboere. 

Til avslutning blev salmen «Store Gud vi lover deg» avsunget. 

De fremmøtte gjester blev derefter invitert på 

et glass vin. Herunder rettet byens ordfører, disponent 

Lundegård en takk på de innbundnes vegne for at man 

hadde fått anledningen til å overvære denne høytidlighet 

og utalte derefter sine beste ønsker for det nye hospital. 

Det nye sykehus som er beregnet på å gi plass for en ca. 

40 senger skal stå ferdig til bruk sist i juli neste år. Bygningsomkostningene 

utgjør 300 000 kroner. 


Vel et år senere kunne Agderposten omtale 

det nye hospitalet som nå stod ferdig og 

klart til bruk, men først måtte det vigsles. 

Det kan dog virke som om de opprinnelige 

planene for hospitalet var enda mer grandiose. 

Den 25.mars 1931 kunne avisen 

Vestlandske Tidende trykke dette bildet 

av det som skulle bli det nye St. Franciskus 

hospital. Her strekker hospitalet seg enda 

lengre til både venstre og høyre. Det dominerer 

hele Øvre Tyholmen og får Arendal 

rådhus til å se ut som et lite hus ved 

bryggekanten. Eksakt hva som har skjedd 

her, vites ikke. Men tegningen av det som 

kunne ha vært er likevel spennende å se 

på. 

Onsdag 17.august 1932 kunne Agderposten skrive om innvielsen av St. Franciskus hospital. 

For andre gang på et år var Hans Ærverdighet, monsignore 

Snoeys tilbake i Arendal. Denne gangen sa han blant 

annet dette. 

Det er annen gang jeg nå står her for å si noen ord i anledning 

av den store begivenhet som byggingen av det 

nye hospital er for våre trofaste søstre og til en viss grad 

vel også for byen. Første gang var da de forberedende 

arbeider var fullendt og grunnstenen skulle nedlegges. I 

dag står vi ved målet. Stolt som en borg på klippegrunn 

kneiser det nye St. Franciskus hospital utover omgivelsene 

og byr på et storskjønt utsyn over den fagre by. Mangen 

en varm takkebønn er steget opp av søstrenes hjerte 

efterhvert som de så bygningen reise seg høyere for hver 

dag. Jeg har beundret de oppofrende søstre som måtte 

innskrenke seg på alle områder, men som gjorde det med 

glede og offervilje. Jeg har beundret de dyktige leger som 

har maktet å fortsette sin ansvarsfulle gjerning under så 

vanskelige omstendigheter. Og ikke minst har jeg beundret 

pasientene som med et tålmodig smil på leppene 

fant seg i de forstyrrelser og savn som ikke kunne unngås 

under byggingen. De visste jo at søstrene gjorde alt som 

stod i deres makt. Og skal altså det nye kjærlighetens 

tempel vigsles til den skjønne gjerning som dag og natt 

skal utføres innenfor dens murer. Kjære søstre, det venter 

dere en gjerning som er skjønn over all måte. Dere 

skal være som Guds engler. Det finnes stunder i menneskenes 

liv hvor sorgen er så stor og angsten og smerten 

så intens at ingen makt på jorden formår å hjelpe; at all 

menneskelig trøst er fåfengt. Det eneste hva et stakkars 

menneske da kan gjøre er å rope til himmelen etter hjelp. 

Kanskje venter man av meg noen opplysninger om hospitalets 

kostnader o.l. Jeg vil ikke gå inn på det her. Kun vil 


jeg bemerke at det er et kostbart foretagende. Vi har for 

lengst oppgitt håpet om at hospitalet vil kunne forente 

seg. Men vi stoler på Gud. Og vi tør også anbefale hospitalet 

til autoritetenes velvilje. Og jeg vil her gjenta hva 

jeg allerede sa ved grunnstensnedleggelsen. Våre søstre 

vil alltid og på alle punkter være lojale ovenfor byens andre 

utmerkede sykehus og deres dyktige betjening. Og til 

alle tider vil de stå i rede til å gi en søsterlig håndsrekning 

hvis det skulle ønskes. Og så vil jeg da be vår apostoliske 

administrator, høyverdige hr. pastor Henrik Irgens, der 

sammen med Arendals første katolske sogneprest, monsignore 

Kjelstrup, er kommet til oss i dagens anledning, 

om på kirkens vegne og med kirkens bønn og velsignelse 

å vigsle dette hus til den opphøyde gjerning det er bestemt 

til, i det vi alle sammen slutter oss til det ønske og 

den bønn De uttaler mens De trer over husets terskel. 

PAX HUIC DOMUI ET OMNIBUS HARBITANTIBUS IN EA. 

Guds fred være med dette hus og alle dets beboere, med 

søstrene og deres velsignede virke – med legene som 

skal utøve sin ansvarsfulle gjerning under så meget lysere 

kår enn før og med pasientene som kommer til å betro 

seg til hospitalets kjærlige omsorg, nå og i all fremtid. 

Måtte Gud være attåt. 

Artig bilde som viser 

overlege Samuel 

Høyer på tur med 

sin hund i Pollen, 

Arendal. 

35

Prosesjonen og følge begav seg derefter med apostolisk 

administrator Irgens i spissen inn i bygningen hvor pastoren 

lyste kirkens fred over det nye sykehus. Selskapet 

beså derefter sykehuset som tidligere er utførlig beskrevet 

i Agderposten. Det i alle delene moderne og vakre 

hospital blev besett med den største interesse. 

Ved en forfriskning i en av korridorene i 2.etasje ønsket hr. 

Snoeys selskapet velkommen og rettet derefter en takk 

til de leger som gjennom de siste 20 år har arbeidet ved 

St. Franciskus hospital. En særskilt takk rettet taleren til 

dr Høyer for trofast arbeide og ba doktoren som et synlig 

bevis herpå motta tittelen som sykehusets overlege. Han 

rettet derefter en takk til de mange som har medvirket til 

sykehusets oppførelse, og da i førsterekke arkitekt Sund, 

byggmester, byggeleder, arbeiderne og til de forskjellige 

firmaer som hver på sin måte har deltatt i arbeidet. Dr. 

Høyer takket på kollegenes vegne for de vakre ord som 

ble uttalt, og svarte med en tale for sykehusets søstre og 

sa blant annet. «På fronten av denne vakre bygning som 

her er reist kunde der med store bokstaver være satt de 

gamle latinske ord: Salus agrari suprema lex: Den sykes 

tarv er den fornemste lov. 

Dette har vært ledetråden og den bærende tanke ved 

oppførelsen av dette hospital, og der er intet spart for 

– i overenstemmelse med tidens krav – å få det gjort så 

praktisk, så godt og så funksjonsdyktig som mulig – for 

de sykes tarv. Jeg skal ikke her komme inn på tekniske 

enkeltheter – de er for mange og de er heller ikke vesentlige 

i dette hus. De er bare hjelpemidler som først blir 

levende ved søstrenes arbeide. 

Jeg har i over 20 år i det gamle hospital hatt anledning 

til å kjenne søstrene og deres arbeide under ledelse av 

deres moder – forstanderinnen. Av lang erfaring kan jeg 

således si at jeg har lært at å skatte og beundre – jeg kan 

nesten sin – forundre meg over deres utrettelige arbeidsomhet 

og arbeidsglede under til dels vanskelige forhold, 

over deres store personlige nøysomhet, deres dyktige 

og gjennomførte disiplin. Men hertil kommer også noe 

annet og det er deres aldri sviktende kjærlige omsorg 

ovenfor de syke. Når vi nå flytter over i det nye hospital, 

vil jeg håpe kjære forstanderinne, at den gode ånd som 

har hatt hjemmet i det gamle hus også må komme til å 

bo i det nye. 

Sogneprest Kjelstrup takket på søstrenes vegne og takket 

derefter for Arendal by og den forståelse som alltid hadde 

vært til stede like overfor sykehuset. Byens ordfører, 

sakfører N.B. Herlofson takket på byens vegne idet han 

lykkeønsket med den vakre og monumentale bygning 

som nå er innviet. Høytideligheten var dermed over. 

Avisen Vestlandske Tidende har samme dato et nærmest likt referat fra hva som skjedde og som ble 

sagt. Men de har i tillegg tatt med ordene som daværende sogneprest Ladislaus Hol OFM sa. 

p. Ladislaus Hol OFM 

«Senere talte også den nåværende sogneprest i Arendal 

ved den katolske kirke, Hol, som takket byens 

myndigheter for deres imøtekommenhet til alle tider. 

Han konkluderte med å si at det gamle hospital hadde 

vært til gavn gjennom 20 år, og håpet at den nye bygning 

ville bli til gavn og pryd for byen i fremtiden idet 

han rettet sine ord til byens ordfører, overrettssakfører 

N.B. Herlofsen. Umiddelbart efter sogneprestens tale 

sang søstrene Arendalssangen – hvori en liten del av 

gjestene med vekslende hell forsøkte å følge med. Man 

hadde inntrykk av at søstrene kjente sangen bedre enn 

byens egne borgere. Til slutt talte sogneprest Kjelstrup, 

som tidligere har virket her i byen i 10 år, om de herlige 

minner han hadde fra Arendal, og nevnte at når vi har 

reist herifra «da først forstår vi at vi som engang har 

vært hernede i denne deilige by, vi er knyttet til Arendal 

for bestandig.» 

Faksimile fra Vestlandske Tidende. Avisen skriver at byggekostnadene var 

250 000 kroner. Agderposten nevnte tallet 300 000. 


7.mai 1932 kunne Agderposten skrive om hospitalet som skulle bli et av Skandinavias mest moderne: 

Det nye hospitalet slik det etter hvert fremstod før den siste påbygningen fant sted. 

Vi kan i dag bare drømme om den vakre parken som omkranset sykehuset. 

Her ser vi hvordan grunnstenen ti St. Franciskus hospital fremstår i dag. Du finner den 

like ved hovedinngangen til St.Franciskus ungdomsskole. Den bærer teksten Anno Dom 

MCMXXXI – Det Herrens år 1931. 


Onsdag 10.mai holdt p. Sigurd et spennende foredrag 

om etableringen av dissentermenigheter i Arendal 

fra 1845 og utover. 

Arendal var en ledestjerne i Norge med hensyn til 

utmeldinger fra statskirken og med hensyn til etablering 

av ulike frimenigheter. Ingen andre kommuner i 

Norge hadde en større andel dissentere enn Arendal 

i %. Blant de mest betydningsfulle var etableringen av Den Evangelisk 

Lutherske frikirken i 1877. Men også Frelsesarméen, Metodistkirken, 

Baptistkirken, indremisjonsforeninger, pinsemenigheter og 

flere til skulle sette sitt preg på byen. Vår egen katolske kirke kom så 

pass tidlig som i 1911. Foredraget ble holdt som en del av feiringen 

av Arendals 300 års jubileum. 

Hele det interessante foredraget kan man finne på menighetens 

hjemmeside hvor det i sin helhet kan strømmes/streames. 

På dette frimerket til ære for Arendals 300 års 

jubileum kan vi opså skimte deler av St. Franciskus 

skole og barnehage på toppen av Tyholmen. 

Frikirken på toppen av 

Iuelsklev ble etablert i Barbu 

kommune i 1877. Selve 

kirkebygningen lå direkte på 

kommunegrensen mellom 

Barbu og Arendal. Fra 1902 

ble Barbu en del av Arendal. 

Annanias Knarvik 

var forstander 

eller pastor for 

Frikirken i Arendal 

fra 1893 til sin død 

i 1905. Han var en 

av pionerene blant 

dissenterne i Norge. 


37

Årets frivillighetspris 2023 

Søndag 30 april delte menigheten i samarbeid med Caritas Arendal ut årets frivillighetspriser. 

Det ble nemlig to særdeles velfortjente priser som ble delt ut. I år var det henholdsvis 

Marie Strøm-Olsen og Edel Christine Kjersmeier som var mottakerne av prisen. Samme 

søndag ble det under kirkekaffen arrangert årsmøte for Caritas Arendal og holdt valgt til nye 

styrerepresentanter i Caritas Arendal. 


Det er svært mye begge mottakerne av årets frivillighetspris 

har gjort for St. Franciskus Xaverius menighet og 

St. Franciskus skole i årenes løp. Merittlistene som her 

presenteres er på ingen måte helt utfyllende, men de gir 

likevel en god pekepinn på en god del av de oppgaver 

og arbeid som både Edel og Marie har utført i årenes 

løp. Menigheten er svært stolte av deres arbeid og likeså 

takknemlig for alt de har utført. 

Marie Strøm-Olsen 

Kandidaten har i løpet av sine mange år i menigheten bidratt på flere områder 

som frivillig. Særlig vil vi fremheve hennes innsats i menighetsrådet, 

som kateket i konfirmantundervisningen en periode da p. Arne Fjeld o.p 

var sogneprest i menigheten (2001 – 2004), til sammen 16 år som medlem 

av skolestyret på St. Franciskus skole, aktiv med fra oppstart av Katolsk 

Forum og frem til i dag. 

Sittet i styret for Caritas Arendal fra 2021 til dags dato. 

I tillegg har hun flere ganger vært kirkevert og neon ganger har hun også 

bidratt med kirkekaffe. 

Edel Kjersmeier 

Kandidaten har bidratt aktivt i menigheten som frivillig gjennom ganske 

så mange år: 

Hun har vært kateket 11 år; Drevet barne- og ungdomsklubb; 

Dirigert barnekor; Ordnet med adventskranser; Messingpuss av kirkens 

lysestaker; Sydd prosesjonsflagg (sammen med Monica Mikkelsen); Sydd 

kostymer; Fikset kirketekstiler; Restaurert grotten og ødelagte figurer 

til julekrybben; Restaurert Maria i kontorgangen + et krusifiks; Sørget 

for å holde preste- og nonnegravene på Arendal kirkegård i orden med 

gravstell gjennom mange år; 2 runder i menighetsrådet; Vært aktiv med i 

Caritas Arendals språkkafé; Hjulpet til med å telle kollekter sammen med 

menighetssekretæren. 

BONUS 

I tillegg har hun vært engasjert som lærer på St. Franciskus skole og 

førskole i ca. 8 år og da det ennå var noe som het St. Franciskus hospital 

hadde hun sommerjobb på hospitalkjøkkenet 


Hans Petter Schmidt Asser ledet de fremmøtte 

gjennom årsmøtet i Caritas Arendal. 

Tusen takk til alle som stemte i styrevalget 

til Caritas. 


39

Medlemmer av St. Franciskus 

Xaverius kirke pr 1.juni 2023 

Her er menighetens medlemmer fordelt på 

våre kommuner. 

Nissedal 

25 medlemmer 

Fyresdal 

9 medlemmer 

Risør 

120 medlemmer 

Grimstad 

690 medlemmer 

Arendal 

1553 medlemmer 

Gjerstad 

43 medlemmer 

Vegårshei 

9 medlemmer 

Tvedestrand 

179 medlemmer 

Froland 

157 medlemmer 

Åmli 

25 medlemmer 

Agder fylke 

2656 medlemmer 

Telemark fylke* 

34 medlemmer 

St. Franciskus Xaverius menighet 

totalt 2810 medlemmer. 

* Frem til 31.12.23 er Telemark en del av Vestfold og Telemark fylke. 


Seniorfest – 28. oktober 

Tekst og foto: Joris Neyens 

Vi ønsker å ære alle som har fylt 70 år, og inviterer dere 

med følge til seniorfest på St. Franciskus barneskole. Vi 

serverer middag med drikke, kaffe og kaker blir det også. 

Vi sørger for litt underholdning og så blir det en utlodning. 

Dere hjertelig velkommen lørdag 28. oktober kl. 19.15 

(etter kveldsmessen), i menighetssalen/ personalsrommet 

på St. Franciskus barneskole. 

Vennligst meld deg på før 19. oktober til Joris Neyens og gi 

beskjed om du har noen allergier som vi må ta hensyn til. 

Musikalsk reise på to hjul 

– 30. november 

Torsdag 30. november 

er alle som har 

fylt 50 år med følge 

invitert til et unikt 

konsept med underholdende 

fortellinger, 

vakre bilder og 

pianokonsert. Nina Irslinger som har jobbet som 

organist i Arendal, tar oss med på en av hennes 

langdistanse-sykkelturer. 

Vi inviterer alle som har fylt 50 år med følge til å 

bli med på denne reisen. Vi samles etter messen 

kl. 19:15 i menighetssalen på St. Franciskus barneskolen. 

Vi ber om et personlig bidrag på kr. 150,- som 

inkluderer enkel servering. Vennligst meld deg på 

før 23. november til Joris Neyens. 

Påmelding og spørsmål: joris.neyens@katolsk.no - 

Tlf 37 00 22 01 

Katolsk forum høsten 2023 

Vi har flere interessante foredrag planlagt for høsten så det er bare å finne fram kalenderen og plotte dem inn 

allerede nå. 

13. september 

starter vi med et 

filosofisk foredrag 

av Magdalene Thomassen: 

«Spor av 

Gud i Emmanuel Levinas’ filosofi» 

Magdalene Thomassen er professor 

i praktisk filosofi med doktorgrad 

fra Université de Sorbonne-Paris 

IV og Institute Catholique 

de Paris. Hun har lang undervisningserfaring 

fra alle høyere 

utdanningsnivåer (BA, MA og 

PhD) i fagområdene vitenskapsfilosofi 

og kunnskapsteori, etikk 

og livssyn, og religionsfilosofi. 

Hun har vært ansatt på høgskolen 

VID (Vitenskapelig, Internasjonal 

og Diakonal) i Oslo, fakultet for 

sosialfag, senter for diakoni og 

profesjonell praksis. Til sommeren 

går hun av med pensjon, men 

fortsetter på VID som professor 

emeritus. 

11. oktober 

kommer pater Ole 

Martin Stamnestrø 

med foredraget: 

«Gudommelig hjelp i 

liv og død; om sykesalving 

og den siste olje». 

Pater Ole Martin Stamnestrø 

konverterte til Den katolske kirke 

i 2006, og kan vise til en internasjonal 

akademisk karriere med 

bachelor-, master- og doktorgrad 

fra henholdsvis University of 

Durham og Oxford i England, med 

fagene teologi og liturgihistorie. 

P. Ole Martin ble presteviet i 2012 

og ble i 2013 sogneadministrator 

i Vår Frue menighet, Ålesund. I 

årene 2015 –2020 var han generalvikar 

for Midt-Norge stift. De 

neste to årene var han tilknyttet 

oratorier-ordenens hus i London, 

men kom tilbake til Norge som 

stiftskapellan i Oslo Katolske bispedømme 

i november 2022. 

22. november 

får vi besøk av 

Hilde Inntjore 

som vil holde 

foredraget «Det 

religiøse landskapet 

i Agder i middelalderen. Om 

kirken og liv og lære før og etter 

døden» 

Hilde Inntjore er historiker, med 

doktorgrad i middelalderhistorie. 

Hun skrev avhandling om det 

som var Stavanger bispedømme, i 

perioden ca. 1250-1500. Inntjore 

har arbeidet med norsk og 

nordisk middelalder, kloster- og 

kirkehistorie, møtene mellom 

det ideologiske og materielle, og 

makt, strukturer og organisasjon 

innenfor disse sfærene mer generelt. 

Hun holder foredrag lokalt 

og nasjonalt, og knytter gjerne de 

store linjene i historien sammen 

med det helt lokale. Inntjore 

jobber ved UiA, nå som dekan for 

lærerutdanningene og fra høsten 

av som viserektor for utdanning. 


41

Pawel Matych, 

rådgiver ved Caritas Arendal og musiker 

Tekst og foto: Beata Anna Matych 

Pawel Matych, som er medlem av musikkgruppen «Delicate 

Diamonds» (tidligere «Shine On - Tribute Pink 

Floyd»), ble bedre kjent for menighetens seniorgruppe 

etter den store konserten i Store Torungen i Arendal kulturhus 

den 31. mars 2023. Konserten ble en stor suksess 

og ca. 700 fans som var til stede gledet seg mens de hørte 

på gode, gamle låter til Pink Floyd. Musikken og lyd- og 

lyseffektene gjorde et stort inntrykk på publikum. Bandet 

skal spille igjen 14. juli på Poppes Plass i Arendal, så de 

som ikke hadde mulighet til å være med denne gangen 

får ny mulighet i sommer. 

Det var ikke mange som visste at rådgiveren i Caritas 

Arendal er også en utdannet og aktiv musiker, som ved 

siden av ulike jobber i sitt arbeidsliv, også har jobbet som 

musiker i mer eller mindre profesjonelle sammenheng. 

Pawel spiller på tangentinstrumenter, hovedsakelig - 

synthesizere i bandet «Delicate Diamonds». 

Han har også erfaring som vokalist og komponist, både fra 

Polen og fra Norge. I Polen spilte han keyboards og sang i 

flere grupper som lagde sin egen progressive rockemusikk. 

Det er verdt å nevne 2 grupper: «Lepszy, spokojny dzień», 

på norsk: «Bedre, roligere dag» og «Double Track». Det 

siste bandet markerte begynnelsen av Pawel Matychs 

eventyr med elektronisk musikk. Hans musikk resulterte 

(ikke med en gang) i utgitte musikkalbum. De ble utgitt 

mange år senere fordi de ikke ble akseptert av de komm 

unistiske makthave re i Po le n, da de ble spilt inn i studio . 

I Norge spilte Pawel sammen med ulike lokale band som: 

«Gjengangerne», «Allegro» og «Back to the future». 

Samtidig begynte Pawel å utvikle og bygge opp sitt elektroniske 

musikkstudio, slik at på 90-tallet, kunne han 

komponere musikk for Arendal Dramatiskeselskab. Han 

komponerte og spilte inn bakgrunnsmusikk til mange teaterstykker, 

både for barn og for voksne. Det viktigste å 

nevne er stykket «Sagnet om Dronning Åsa». 

Etter hvert bestemte han seg for å finne et kunstnerisk 

navn og komponere elektronisk musikk. Hans store forbilder 

innen musikken var: «Vangelis»,» Jean Michelle 

Jarre» og «Tangerine dream». 

Han valgte som kunstnerisk navn, navnet: «Paul Vanaheim», 

på grunn av hans store interesse for Norrøn mytologi. 

Siden dette, har han utgitt 3 musikkalbumer: «Cold Fusion 

- electronic landscapes», «Weired Emotions» og 

«Desert Meditations», både på CD og også som digital 

distribusjon på nett (You Tube, Spotify, Apple music osv.) 

Pawel Matych er fortsatt meget aktiv som utøvende musiker 

og som komponist. Han fortsetter å spille i Arendalsbandet 

«Delicate Diamonds», som fremfører musikk 

til Pink Floyd og planlegger utgivelse av et nytt musikkalbum 

til høsten som Paul Vanaheim. 

Seniorprogram – våren 2023 

Konsert «Shine On - Tribute Pink Floyd» 31.03.23 Arendal Kulturhus. 

Pawel Matych – keyboards. 

Konsert «Shine On - Tribute Pink Floyd» 31.03.23 Arendal Kulturhus. 

Pawel Matych med sitt polske band “Lepszy, spokojny dzien” – 1980. 


Hans Petter Asser 

Leder 

Karen Folgen 

Monika Praljak Voigt 

Ingrid Fløistad 

Nestleder 

Divina M. Halvorsen 


43

Smått og stort fra menigheten 

Tekst og foto: Joris Neyens 

Katolsk Forum – Klosterlasse 

I april kom Sigurd Hareide på besøk til Katolsk Forum. Sigurd er førstelektor ved Universitet i Sørøst-Norge 

og hos oss holdt han foredrag om Klosterlasse fra Tønsberg. En spennende historie om Lauritz Nielssøn, 

kjent som «Klosterlasse», som var jesuittprest og jobbet for gjeninnføring av Katolisismen i Skandinavia. Sigurds 

historie om Klosterlasse får reformasjonstiden til å bli levende. Det ble en lærerikt og underholdende 

kveld med tid for god mat med flere spørsmål etter foredraget. 

Sigurd Hareide svarte på spørsmål fra gjestene i katolsk forum. 

St. Johannes kirken i Litauens hovedstad Vilnius, hvor Klosterlasse er 

begravet. 

Avslutning med konfirmanter 

8. og 9. klasse avsluttet årets konfirmantundervisning med bowling. Det ble god stemming blant konfirmanter 

som i år har blitt ekstra god kjent på konfirmantleiren som var i januar på Gautefall. 8. klasse fortsette neste 

år med undervisning mens 9. klasse blir konfirmert den 3. september i Trefoldighetskirken. 


Språkkafé 

I mars startet Caritas Arendal ukentlig språkkafé på Arendal Voksenopplæring. Initiativet kom fra Viktoriia 

fra Ukraina som er deltaker på Arendal Voksenopplæring. Hver tirsdag etter at de fleste er ferdige på skolen, 

samler elever og mange flinke frivillige seg for fine samtaler og enkle spill, for å øve på å snakke norsk. 

Etter at ordet begynte å spre seg, begynte flere å komme utenfra skolen og nå har språkkafeen blitt til et 

åpent møtested for alle som har lyst til å øve seg på norsk. 

Welcome Hub Agder 

Caritas Arendals infosenter har fra starten bygget på gode samarbeidspartnere som Arendal Voksenopplæring 

og Grimstads kvalifiseringstjenester, hvor vi er lett tilgjengelig for de som trenger hjelp og veiledning. 

Med et raskt voksende antall arbeidsinnvandrere som kommer til Arendal for bedrifter som blant annet 

batterifabrikken Morrow og flyselskapet Norse Atlantic Airways, er vi glade for at vi nylig har begynt å tilby 

ukentlig veiledning på Welcome Hub Agder. 

Welcome Hub Agder jobber for å hjelpe arbeidsinnvandrere og deres familier til å finne sin plass i Arendal. 

Welcome Hub tilbyr møtesteder, kurs i jobbsøking og mange andre aktiviteter på Unwrapped Butikkafe i Torvgata, 

midt i Arendal sentrum. Samtidig jobber Welcome Hub for å bevisstgjøre bedrifter med internasjonale 

ansatte om utordringer deres ansatte og deres familier har i å finne sin plass i Arendal og muligheter som kan 

hjelpe dem. 

Vi ser frem til de nye mulighetene dette samarbeidet gir oss. 


45

Informasjon om kirkens forskjellige grupper 

samt kontaktdetaljer til lederne 

Staben (ansatte) 

(arendal@katolsk.no) 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2) 

Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1) 

Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider 

– Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Vaktmester – Atle Boye (976 700 48) 

Renholder – Raquel Olandria 

Caritas Arendal Infosenter 

Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5) 

Menighetsråd 

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) 

Nestleder – Jakob Michael Voigt (473 99 030) 

Finansrådet 

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik 

Caritas Arendal 

Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617) 

Ministranter 

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Lektorer 

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) 

Kor 

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) 

Polsk Kor 

Leder – Marta Tryzna (998 76 756) 

Blomster i kirken 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Kirkerydding og vask 

Ansvarlig – Raquel Olandria 

Konfirmasjonsundervisning 


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) 

Katekese 


Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) 

Kirkekaffe grupper 

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Kirkeverter 

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Katolsk Forum 

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) 

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424) 

Birgitta Forening 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

St. Jude Chaplaincy 

Kontaktperson – Belinda Pedersen (996 41 257) 

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret 

(Beata 37 00 22 01). 

Tall Ships Races 

Verdens største seilregatta for seilskuter kommer til 

Arendal den 3. august og blir til 6. august. 

Tall Ship Races eies av Sail Training International 

(STI) som er en britisk og har som formål å utvikle 

og utdanne unge mennesker i alderen 15 - 25 år 

gjennom seilerfaring, uavhengig av nasjonalitet, 

kultur, religion, kjønn eller sosial bakgrunn samt å 

skape forståelse på tvers av landegrenser og kulturer. I den anledning er menigheten blitt bedt å feire messe 

på engelsk for alle engelskspråklige besøkende. 

Lørdag 5. august kl. 11.00 og kl. 18.30 vil det bli messe på engelsk. 

Saturday 5th August at 11:00 and 18:30 there will be mass in English in our church for everyone, especially 

for all guests who join the Tall Ship Races. 


Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for juli 2023 

For et eukaristisk liv 

Vi ber om at katolikker plasserer feiringen av eukaristien i hjertet av sitt liv, slik at menneskelige 

relasjoner kan forvandles på en gjennom¬gripende måte og føre til nære møtet med Gud og 

dypere menneskelige fellesskap. 

Pavens bønneintensjoner for august 2023 

For verdens¬ungdomsdagen 

Vi ber om at verdens¬ungdoms¬dagen i Lisboa vil hjelpe unge mennesker i deres liv og utfordre 

dem til å være vitner om evangeliet. 

Pavens bønneintensjoner for september 2023 

For mennesker som lever i utkanten av samfunnet 

Vi ber for de menneskene som lever i utkanten av samfunnet, ofte under umenneskelige forhold, 

at de ikke må bli oversett av hjelpe¬institusjonene og at de aldri betraktes som mindre viktige. 

Pavens bønneintensjoner for oktober 2023 

For bispesynoden 

Vi ber for Kirken at den på alle nivåer må lære å lytte og være åpen for dialog, og at den lar seg 

lede av Den Hellige Ånd i sin tjeneste for mennesker i hele verden. 

Pavens bønneintensjoner for november 2023 

For paven 

Vi ber for den hellige far når han utfører sitt oppdrag, at han må fortsette å følge flokken som er 

betrodd ham, hjulpet av Den Hellige Ånd. 


47

Tilbakeblikket! 


Denne gangen har vi i tilbakeblikket tatt tidsreisen til oktober 2007. Da arrangerte kunst og musikk-lærer 

Marianne Leikanger en stor vernissasje – eller kunstutstilling med flere av de flotte kunstverkene 

som hennes elever hadde jobbet iherdig med. 

Vernissasjen foregikk på kveldstid slik at foreldre og andre venner av barna kunne komme til skolen 

for å se utstillingen der. Det ble en stor suksess og en begivenhet som gjorde barna stolte og engasjerte. 

Marianne Leikanger var en mester på skolen til å få alle barna til å fremstå som sanne kunstnere – selv 

med variable erfaringer på forhånd. 

Kunstlærer Marianne Leikanger 

Marianne viser frem en av de vakre akvarellene som 

barna laget. 

Sunniva Petersen Jikiun. 

Remy Nsabimana 

Stolte foreldre og familiemedlemmer tok del i vernisasjen 


Lektorliste år A 

Fra 3.desember år B 

2.juli 13.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 533 Karin Sissener 

9.juli 14.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 542 Karen Folgen 

16.juli 15.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 550 Helga Lid Ball 

23.juli 16.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 559 Dineke Heck Tingstveit 

30.juli 17.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 568 Kurt Moritz Homme 

6.august Herrens forklarelse. Messeboken side 922 Per Stabell 

13.august 19.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 585 Jan-Erik Løken 

20.august 20.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 594 Pawel Matych 

27.august 21.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 602 Torill Raumanni 

3.september 22.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 610 Hans Christian Lunder 

10.september 23.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 619 Tadeusz Lisiecki 

17.september 24.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 626 Helga Lid Ball 

24.september 25.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 637 Karin Sissener 

1.oktober 26.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 645 Karen Folgen 

8.oktober 27.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 654 Dineke Heck Tingstveit 

15.oktober 28.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 663 Kurt Moritz Homme 

22.oktober 29.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 671 Per Stabell 

29,oktober 30.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 680 Jan-Erik Løken 

5.november 31.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 688 Pawel Matych 

12.november 32.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 696 Torill Raumanni 

19.november 33.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 705 Helga Lid Ball 

26.november 

Kristi Kongefest – siste søndag i kirkeåret. 

Messeboken side 744 

Hans Christian Lunder 

3.desember 1.søndag i advent. Messeboken side 85 Karen Folgen 

10.desember 2.søndag i advent. Messeboken side 94 Karin Sissener 

17.desember 3.søndag i advent. Messeboken side 102 Dineke Heck Tingstveit 

24.desember 

24.desember 

4.søndag i advent – Messe kl. 11.00 


Julaften – Familiemesse kl 16.00 


Kurt Moritz Homme 

p. Sigurd 

24.desember Midnattsmessen kl 24.00 Pawel Matych 


49

Livets gang 

Dåp 

9. april 2023 Lena SZARLEJ 

14. april 2023 Blanka Anna HOLM 

6. mai 2023 Marcus Marek CHORUZYK 

4. juni 2023 Leon DULEWSKI 

Patryk Peter KRAWCZYK 

Ektevigsel 

27. mai 2023 Katrine WILLUMSTAD 

og Daniel GUNSTVEIT 

St. Anna kirke i Krakow, Polen 

Blanka Anna HOLM. 

Voksendåp 

8. april 2023 

Miriam Løvheim NAHAIRY 

Marcus Marek 

CHORUZYK 

Leon DULEWSKI. 

R.I.P. 

Patryk Peter KRAWCZYK. 

13. mars 2023 Eivind Mår HANNÅS 

født 6.juni 1935 

28. april 2023 Maria Bernadette Prita Peggy TAN 

født 13. januar 1937 


1. kommunion 

Sigrid Efjestad AUSTAD 

Aronas BUZAS 

Marcus Marek CHORUZYK 

Emil Marek CWYKIEL 

Dominik DUDEK 

Lena Mia DYMOWSKA 

Ozzy FREHSE 

Kristina Cawaling FRIISØ 

Emil GLAZIK 

Antonio GODZIEMBA-DAMBSKI 

Sander Leon Caballejos GUNDERSEN 

Aryam Yonas HABTE 

Siri Elise Ass HANDELAND 

Kuba HINC 

Kornelia HOPEK 

Alexander ISHAK 

Antonius ISRAIL 

Leja KANAPICKAITE 

Agata KONDRACIUK 

Paulina KOPACZ 

Liliana KWIECINSKA 

Andreja MATUZEVICIUTE 

Piotr Nicolai NOWAK 

Viktor PAP 

Ana PETRICEVIC 

Zofia PUTOWSKA 

Zuzanna PUTOWSKA 

Liliana Miroslawa RAKOWSKA 

Nicola RORAT 

Brajan Jakub ROZANSKI 

Julia Maja RYBOTYCKA 

Viktorija SADBARAITE 

Dasza SADOWSKA 

Emilija STANKAITYTE 

Lech Jeremi SZLACHETKO 

Emilija VELICKAITE 

Nazrawi Habtom WELDU 

Sophia Grace Rubio WERGELAND 

Kirkekaffeoversikt 

Søndager etter messen kl. 11 

AUGUST 

06/08/2022 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth 

13/08/2022 Polsk Gruppe v/ Beata Matych og Maria 

Rødssæteren 

20/08/2022 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen 

27/08/2022 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana 

SEPTEMBER 

03/09/2022 Konfirmasjon trefoldighetskirken 

10/09/2022 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang 


24/09/2022 Caritas søndag - Caritas Arendal styre 

OKTOBER 





Rødssæteren 


NOVEMBER 





Rødssæteren 


51

Returadresse: 

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Kristen heraldikk og 

vexiologi fra Romania 

Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com 

București er hovedstaden i Romania. Det røde skjoldet i midten viser 

Sankt Dumitr med en helgenglorie. Han er stående og iført klær som 

er karakteristiske for romerske legionærer og bærer attributter til en 

krigerhelgen: spyd og kors. Skjoldet er plassert på brystet til en kongeørn 

med et kors i nebbet og med en åpen krone på hodet. Ørnenes nebb og 

klør er farget i rødt, i klørne et sølvsverd og et gyllent septer. I den nedre 

delen av skjoldet er en et banner i nasjonalfargene blått gult rødt som det 

skrevet et motto på. PATRIA ȘI DREPTUL MEU (”Mitt land og min rett”). 

Bacău er hovedbyen i Bacău fylke. Byen ligger ved fotene til fjellkjeden 

Karpatene i det rumenske landskapet Moldova. Våpenskjoldet har blitt 

endret flere ganger, men den nåværende versjonen viser på rød bakgrunn 

Jomfru Maria med Jesubarnet, Under muren som deler skjoldet i to ser vi 

et rådyr i sølv som springer mellom trær i sølv på blå bakgrunn. 

Våpenskjold 

Flagg 

Våpenskjold 

Flagg 

Våpenskjold 

Popești-Leordeni Er er liten by i Ilfov fylket i regionen 

Muntenia i det sørlige Romania. Våpenskjoldet på blå 

bakgrunn Jomfru Maria med en glorie rundt hodet. I følge 

kommunenes hjemmeside er Jomfru Maria tradisjonelt 

tett forbundet med byen.. Denne lille byen er ikke langt 

unna Bulgaria og her bosatte det seg katolske bulgarere. 

I dag er 22,1 % av byens innbyggere katolikker, noe som 

er et høyt tall i Romania som hovedsakelig har ortodokse 

kristne. 

Arad fylke Dette fylket ligger nord i Romania og grenser mot Ungarn. 

Fylkeshovedstaden heter Arad akkurat som fylket. Festningen viser til at 

byen har vært viktig som forsvarsby. Det tre-spissede korset minner om 

de mange kristne bygningene som har eksistert gjennom århundrene i 

dette området, Drueklasene og druebladet viser til områdets vinproduksjon. 

De bølgete båndene symboliserer elvene som krysser territoriet til 

fylket, nemlig Mureș og Crișul Alb. 

Våpenskjold 

Flagg 

Suceava fylke ligger i det rumenske landskapet Bukovina. Våpenet viser 

til at regionen er veldig fjellrik og kalles ofte for det østlige Sveits. 

Våpenskjoldet viser et kristent kors på toppen av et fjell. På begge sider 

av korset står to løver i sølv som sammen holder en gullkrone over 

korset. Det har variert en del gjennom historien om korset er et enkelt 

latinsk kors eller et såkalt patriarkkors som er benyttet blant annet i 

Ungarns og Slovakias riksvåpen. 

Våpenskjold 

Flagg 

Maramureș er et fylke i Romania som ligger helt i nord og som 

grenser til både Ukraina og Ungarn. Øverst til høyre ser vi et oksehode 

omkranset av en rose, en halvmåne og en stjerne som et eldgammelt 

lokalt symbol på de legendariske grunnleggerne av Maramures, Dragoş 

og Bogdan. Øverst til venstre ser vi fjellkjeden Karpatene og grantrærne 

som symboliserer de naturlige ressursene i området, mens gruveinngangen 

symboliserer viktigheten av gruvesektoren i området. Sentralt 

plassert kommer trekirken for å bevise at fylket har det største antallet 

trekirker i landet. 

Våpenskjold 

Flagg 

Suceava by er hovedbyen i Suceava fylke. Her er det, det meget populære 

motivet med St. Georg som dreper dragen som er hovedmotivet. 

Over bymuren ser vi oksehodet, solen og halvmånen som er symboler 

som stammer tilbake til fyrstedømmet Moldova. Suceava er kjent for 

sin svært gamle kirke som er viet til helgenen St. Georg. Flagget som 

vises her er ikke byens offisielle flagg. Jeg har ikke klart å finne et flagg 

som brukes av byen. Men dette er et forslag til flagg som kunstneren 

Bogdan6 har lansert på nettstedet Reddit. 

Våpenskjold 

Flagg

St. Franciskus menighetsblad nr 2 2023

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?