St. Franciskus menighetsblad nr 2 2023

Langfredag var det som alltid ingen messe, men en
pasjonsgudstjeneste som foregår i en nedstrippet kirke
uten den vanlige «pynten» på alteret og et alvor i selve
liturgien.
Kontrasten er derfor ekstra stor til påskenatten hvor
alt blir glede igjen. Men før det har vi på påskeaftens
formiddag tre omganger med velsignelse av påskekurver.
Kurvene er fulle med deilig påskemat og påskegodteri.
Denne seremonien er særlig viktig og populær for våre
kirkemedlemmer med røtter i Sentral-Europa. Hos oss er
det derfor særlig polakker, rumenere, ungarere, kroater
og enkelte andre som kommer med påskekurvene sine.
Rumenere med påskekurver. Roxana Smetan Løken sammen med Iulia og
Tiberius Krisboi og deres søte dødtre Maria og lille Ana som bæres av mor.
Noen av de mange påskekurvene.
Påskenatten er regnet som den viktigste og
mest storslåtte liturgien i løpet av kirkeåret. I
likhet med Palmesøndag, så starter messen
utenfor kirken. Men i stor kontrast til
Palmesøndag som ble dominert av solskinn
og lys på formiddagen – så er rammen rundt
påskenattsvigilien mørket som gradvis blir
lysere av alle påskelysene som lyset opp det
mørke kirkerommet. Det nye store påskelyset
blir innviet på kirketrappen og fra dette
store lyset blir så alle de små håndholdte
påskelysene tent til ære for den oppstandne
Jesus Kristus. Menigheten går alltid samlet inn
i kirken mens man synger i kor «Lumen Christi
– Deo gratias» «Kristi lys – Ære være Gud».
Som alltid var det mange som kom til midnattsmessen påskenatten.
10 St. Franciskus menighetsblad