06.03.2024 Views

St. Franciskus menighetsblad nr 1 2024

St. Franciskus Xaverius menighet, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, Arendal, Agder, katolsk, den katolske kirke - Jan-Erik Løken, Sigurd Markussen

St. Franciskus Xaverius menighet, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, Arendal, Agder, katolsk, den katolske kirke - Jan-Erik Løken, Sigurd Markussen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

•<br />

Menighetsblad<br />

Nr. 1 • mars – juni <strong>2024</strong><br />

Kurver med påskemat er en tradisjonell del av påskefeiringen.<br />

Foto: Jan-Erik Løken<br />

God påske og pinse!


<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />

Kirkebakken 19<br />

4836 Arendal<br />

www.katolsk.no/okb/Arendal<br />

www.menigheten.stfx.no<br />

Menighetsbladet:<br />

Redaktører:<br />

Jan-Erik Løken<br />

Beata Anna Matych<br />

p. Sigurd Markussen<br />

Joris Neyens<br />

Bidrag til <strong>menighetsblad</strong>et:<br />

Epost: jel@stfx.no<br />

Menighetens kontor:<br />

Telefon 37 00 22 01<br />

Sogneprest – p. Sigurd Markussen:<br />

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2)<br />

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no<br />

Messetider i<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />

Søndager:<br />

09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk<br />

Messe på tagalog og engelsk en lørdag i måneden, kontakt<br />

menighetskontoret for mer informasjon.<br />

Messe på burmesisk en gang i måneden.<br />

Hver 1. fredag i måneden messe og andakt<br />

på polsk kl. 18.30<br />

Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.<br />

Messetider i Treungen kirke våren <strong>2024</strong><br />

– alle messer kl. 15.00:<br />

Søndag 31. mars (1. påskedag) kl. 15.00<br />

Søndag 21. april kl. 15.00<br />

Søndag 26. mai kl. 15.00<br />

Søndag 16. juni kl. 15.00<br />

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no<br />

har til enhver tid oppdatert informasjon.<br />

Polsk sjelesorg,<br />

Duszpasterstwo polskie w diecezji Oslo<br />

p. Piotr Gąsior:<br />

Mobil 925 44 572<br />

epost: piotr.gasior@katolsk.no<br />

Filippinsk sjelesorg,<br />

Sacred Heart Filipino Chaplaincy<br />

p. Amando Alfaro:<br />

Mobil 473 14 794<br />

epost: amando.alfaro@katolsk.no<br />

Burmesisk sjelesorg,<br />

Myanmar Catholic Community in Norway<br />

p. He<strong>nr</strong>y Thura Zaw Min:<br />

Mobil 474 86 874<br />

epost: he<strong>nr</strong>y.zaw.min@katolsk.no<br />

Menighetssekretær Beata Matych:<br />

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1)<br />

epost: beata.matych@katolsk.no<br />

Andakter i<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl.<br />

18.30<br />

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk<br />

på fredager.<br />

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00<br />

og på lørdager hele året.<br />

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en<br />

halv time før søndagsmessene og etter avtale.<br />

Kontortider:<br />

Tirsdag: ................................................................... 10.00–14.00<br />

Fredag: .................................................................. 10.00–14.00<br />

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom<br />

dette også.<br />

Infosenter,<br />

Rådgiver<br />

Caritas Arendal kontor:<br />

Åpningstid, telefon 10.00–16.00<br />

Besøk – etter avtale<br />

Kirkebakken 17, 4836 Arendal<br />

Pawel Matych<br />

Telefon 37 00 22 01 (tast 5)<br />

epost: pawel.matych@katolsk.no<br />

Gaver til menigheten kan sendes til<br />

konto: 3000.15.18425<br />

Du kan også bruke<br />

VIPPS<strong>nr</strong>: 121379<br />

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)<br />

Det er nå mulighet til å få skattefritak for alle gaver og<br />

kollekter som gis på VIPPS<br />

Caritaskoordinator/<br />

Barne- og ungdomsarbeider<br />

Joris Neyens:<br />

Telefon 37 00 22 01 (tast 4)<br />

epost: joris.neyens@katolsk.no<br />

Finansutvalget:<br />

Jan-Erik Løken,<br />

Beata Anna Matych<br />

Janet Fernandez Skaalvik<br />

NO - 3042<br />

LAYOUT OG TRYKK:<br />

SYNKRON MEDIA AS<br />

2 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Kjære menighet!<br />

I skrivende stund er det lite som minner om påskevær, i<br />

hvert fall. Ved årsskiftet hadde vi et forrykende snøvær og<br />

de fleste av oss hadde noen dager mer enn nok med å skuffe<br />

snø. Så ble det mildvær og det meste forsvant, inntil det<br />

satte i gang igjen. Akkurat nå (10. februar) blåser det liten<br />

kuling, det snør van<strong>nr</strong>ett og er minus seks grader. Det er<br />

kanskje slik vi skal huske vinteren <strong>2024</strong>.<br />

Men når du som leser <strong>menighetsblad</strong>et sitter der med bladet<br />

mellom hendene er det nesten påske. Forhåpentlig<br />

skinner solen, det er kommet varme i været igjen og våren<br />

har meldt sin ankomst. Forhåpentlig.<br />

Påskefeiringen er en av de mest fascinerende kirkelige feiringer<br />

jeg vet om. Med alt som skjer, fra Palmesøndag, via<br />

Skjærtorsdag, Langfredag og ikke minst påskenatt og påskedagen,<br />

er det vanskelig å ikke bli grepet av «Troens mysterium»,<br />

at Gud gav sin enbårne sønn for vår frelses skyld.<br />

For meg som prest er ikke minst Skjærtorsdagen også viktig,<br />

med feiringen av innstiftelsen av nattverdens sakrament og<br />

ordinasjonens sakrament. For oss prester det i tillegg viktig<br />

å delta i oljevigselsmessen som finner sted i <strong>St</strong>. Olav domkirke<br />

i Oslo tirsdagen i Den stille uke. Under denne messen<br />

velsigner biskopen og prestene de tre oljene vi bruker i våre<br />

liturgier. Katekumenoljen til bruk før dåpen. Chrismaoljen<br />

som brukes etter dåpen, i tillegg til konfirmasjonens sakrament<br />

og ordinasjonens sakrament. Til sist er det sykesalvingsoljen,<br />

som vi bruker i forbindelse med sykesalvingens<br />

sakrament.<br />

En sentral del av oljevigselsmessen er fornøyelsen av<br />

presteløftene. Her fornyer vi vår lojalitet og lydighet til Kirken<br />

og våre overordnede. Vi er et stort fellesskap av prester<br />

i vårt bispedømme og det er godt å være sammen og feire<br />

«Troens mysterium» sammen.<br />

I barnehagen, på skolen og i katekesen har det vært mange<br />

forberedelser til påskefeiringen og det er mange barn (og<br />

voksne) som gleder seg til påskeferien.<br />

En stor takk må rettes til alle dere ansatte og frivillige i barnehage,<br />

skole og menighet, som gir så mye av dere selv til<br />

våre barns og ungdoms beste.<br />

Caritas Arendal er med sitt infosenter inne i sitt sjette år og<br />

aldri har våre tjenester vært mer etterspurt enn nå. Det er<br />

imponerende tall vi kan vise til for 2023, da våre dedikerte<br />

medarbeidere Pawel Matych og Joris Neyens veiledet og<br />

hjalp 621 besøkende fra 35 ulike land.<br />

Vi har et godt og nært samarbeid med Arendal kommune og<br />

ikke minst Arendal Voksenopplæring, Welcome Hub Arendal,<br />

og Kvalifiseringstjenesten for flyktninger i Grimstad. Vår<br />

hovedsamarbeidspartner er Caritas Norge, og det er herfra<br />

vi mottar flest midler. Gaver og støtte får vi også fra flere av<br />

våre menighetsmedlemmer og fra ulike innsamlinger vi har<br />

i fellesskap med skolen og barnehagen.<br />

I ukene som kommer vil våren sette sitt preg på oss alle og<br />

plutselig er det sommer, med sol og varme.<br />

Inntil da ønsker jeg dere alle en riktig god og velsignet<br />

påskehøytid.<br />

p. Sigurd Markussen<br />

Sogneprest<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

3


Maria Lysmesse<br />

– glimt fra en skolegudstjeneste<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Maria Lysmesse, også kjent som Kyndelsmesse, feires<br />

den 2. februar. Denne dagen har, siden 1969, også blitt<br />

offisielt anerkjent av kirken som «Festen for Herrens<br />

Fremstilling i Tempelet». Dette markerer minnedagen<br />

for da Maria og Josef brakte Jesus-barnet til tempelet for<br />

første gang, i henhold til jødisk tradisjon. For skolebarna<br />

ble denne spesielle dagen i år feiret en dag tidligere av<br />

praktiske årsaker. Selve markeringen er en praksis som<br />

har blitt en kjær tradisjon ved skolen gjennom mange år.<br />

I år startet skolegudstjenesten med at elever fra 5. klasse<br />

bar små telys frem, som ble plassert foran en statue av<br />

Maria. Elever fra 4. og 7. klasse assisterte som ministran-<br />

Sigrid Efjestad Austad og Ana Petričević var to av ministrantene denne<br />

dagen.<br />

p. Sigurd og ministranter fra 4.og 7.klasse rundt alteret.<br />

4 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Lysbærere Sandra Marie Fiane-Andersen og Isabel Friis Bille fra 5.kl.<br />

To andre som også bar lys var Ozzy Tabigne Freshe og Selma Bjelkemyr i<br />

5.klasse.<br />

ter under ledelse av p. Sigurd. p Sigurd<br />

benyttet anledningen til å dykke ned i<br />

historiens betydning, og forklarte at det<br />

i Jesu tid var en forventning om at alle<br />

jøder skulle reise til tempelet for å ofre<br />

noe til Gud som takk for deres førstefødte<br />

sønn. Denne sønnen ble sett på<br />

som Guds eiendom, for som det står i<br />

2. Mosebok 13,2: «Du skal hellige alle<br />

førstefødte til meg. Alt det som kommer<br />

først fra mors liv i Israel, enten det er<br />

folk eller fe, hører meg til.»<br />

Ifølge Katolsk.no har feiringen av denne<br />

dagen røtter både i østlige og vestlige<br />

tradisjoner. Den galliske pilegrimen<br />

Egeria vitner om en stor fest i Jerusalem<br />

rundt år 400, som fant sted den førtiende<br />

dagen etter Epifani eller Hellig trekongersdag,<br />

markert med en høytidelig<br />

prosesjon og messe. Denne dagen ble<br />

kjent som «Festen for Møtet» (gr: Hypapantē;<br />

lat: Occursus), og var spesielt<br />

kjennetegnet av en lysprosesjon, inspirert<br />

av Simeons beskrivelse av Kristus<br />

som «et lys til åpenbaring for hedningene».<br />

(Lukas 2 – 29-32).<br />

Klare til å sette ned lysene ved Maria-alteret. Linèa Sofie Vik, Lena Julia Chmielewska og Christin<br />

Doan.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

5


Under årets feiring ble alle guttene som er førstefødte<br />

sønner kalt frem i kirken og vist frem av<br />

p. Sigurd. Dette skapte en del munterhet samtidig<br />

som det var interessant å se hvor mange av<br />

elvene som faktisk er de første fødte sønnene i<br />

sine familier. Etter å ha blitt vist frem, returnerte<br />

guttene rolig til sine plasser. Selv om ingen ble<br />

ofret, symboliserer lysene som ble båret frem et<br />

offer. Som <strong>St</strong>ore norske leksikon påpeker, utviklet<br />

det seg tidlig i middelalderen en liturgisk praksis<br />

hvor alle rituelle lys ble innviet og velsignet den<br />

2. februar, noe som ga opphav til navnet Kyndelsmesse<br />

– fra det norrøne ordet «kyndill», som betyr<br />

fakkel eller lys.<br />

<strong>St</strong>asiu Bulas (7.kl) og Peter Million<br />

med leksionariet i hendene (4.kl)<br />

På vei ut av kirken etter gudstjenesten. Sigrid Efjestad Austad ledet ministrantene ut.<br />

6 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Tweens<br />

– et populært tilbud for mange<br />

Tekst og foto: Joris Neyens<br />

Høsten 2023 satt menigheten i gang et Tweens program<br />

for barna fra i 5. – 7. klasse. Dette tilbudet ble populært<br />

både blant katekesebarna og skolebarn fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

skole. Etter en vellykket start med en Tweenskveld på<br />

barneskolen og en tur til Gautefall, ble det en kveld med<br />

«Escape Games» på barneskolen hvor barna ble rekruttert<br />

som hemmelige agenter for å redde skolen. Dette<br />

måtte de gjøre ved å løse mange ulike gåter. I november<br />

stod en ettermiddag i «Skyland» på programmet. Her<br />

deltok vi med nesten 40 barn.<br />

Året ble avsluttet med et koselig juleverksted på barneskolen.<br />

Etter nyttår startet det nye semesteret med en filmkveld<br />

og mange spennende aktiviteter utover våren.<br />

Skyland er en stor<br />

trampolinepark med<br />

mange gøyale aktiviteter.<br />

Foto: Skyland.no<br />

Blant annet pepperkakebaking stod på programmet<br />

Fra juleverkstedet i desember.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

7


Vinterlandet på toppen av Tyholmen var veldig vakkert – men også krevende å forholde seg til.<br />

Da vi snødde ned....<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Overskriften kunne kanskje vært «Da vi nesten snødde<br />

ned», men siden vi knapt kan huske å ha opplevd lignende<br />

tilstander på hverken <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> eller andre steder<br />

på Sørlandet de senere årene så må vil neste in<strong>nr</strong>ømme<br />

at vi faktisk var så godt som helt nedsnødde. Ikke siden<br />

februar 2007 har vi behøvd å stenge skolen og barnehagen<br />

pga snøfall. I likhet med skoler i Arendal og Grimstad<br />

så måtte nemlig også <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole holde stengt de<br />

første dagene etter nyttår. Det samme gjaldt for <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

barnehage. Her holdt de åpent 1 dag med snøkaos,<br />

men så måtte de også her kaste inn håndkleet. Det<br />

er tross alt sikkerheten for både barn og voksne som må<br />

komme først. Det var en STOR jobb for vaktmester Atle<br />

Boye å ha ansvaret for å få ryddet skolen såpass at det var<br />

mulig å få plass til barn og voksne. Selv om også p. Sigurd<br />

stilte opp med spade og freser, så ble det behov for noe<br />

innleid hjelp til å skuffe snøen bort fra både inngangen til<br />

kirken og ned til barnehagen og til å sikre lekearealene til<br />

skolebarna.<br />

Reorganisering av skoledagen<br />

Skolehverdagen måtte reorganiseres; friminutter og skoletimer<br />

tilpasses de unike forholdene, da det ikke var<br />

trygt for alle elever å være ute samtidig. I tillegg til snøen,<br />

bidro kaldt vær og sterk vind til utfordringene. Normalt<br />

sett venter elevene ute om morgenen til første time<br />

starter, men under disse forholdene ble SFO åpnet for<br />

de yngste, mens eldre elever kunne oppholde seg i klasserommene<br />

sine før skoledagen offisielt startet. Rektor<br />

Helga Tørå Karsrud i samarbeid med skolens øvrige ledelse<br />

var ute for å sjekke forholdene og sette opp sperrebånd<br />

for å holde barna innenfor de sikre områdene. Det<br />

måtte daglig vurderes på nytt hvor det var trygt for barna<br />

å oppholde seg. I frimuttene måtte skolen forsterke med<br />

antall lærere eller andre voksne som var ute for å holde<br />

vakt.<br />

Heis inn i kirken<br />

For å få adgang til kirken måtte både ansatte og besøkende<br />

benytte heisen, som vi heldigvis hadde klart å grave<br />

Bare heisen var det mulig å bruke for å komme inn i kirken.<br />

Den smale sti gikk inn til kirken etter hvert. Disse bildene er fra 6.januar.<br />

8 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


frem. Dette var nødløsningen de første dagene av snøkaoset.<br />

Etter hvert ble det gravd en smal sti opp til kirkedøren,<br />

noe som gjorde at uttrykket om å vandre på den<br />

smale sti (Matteus 7 13-14) for å komme til kirken aldri<br />

har vært mer treffende.<br />

Akeeldorado<br />

Men når de gamle gode lekeplassene og ballbingen ble<br />

borte under snøen, så dukket det opp alle tiders nye muligheter<br />

for å ake og leke i snøen. Plutselig hadde vi akebakker<br />

bedre enn på Vegårshei i vår egen skolegård og<br />

barna var ikke sene om å benytte seg av disse. Etter hvert<br />

som snøen begynte å smelte litt i februar ble det mindre<br />

aking, men fortsatt var det godt med snø når vinterferien<br />

stod for døren og andre helgen i februar ble det en del<br />

påfyll av nysnø igjen. Det er sjelden kost med så mange<br />

uker med snø hos oss på Sørlandet.<br />

Slik så det ut nede i barnehagen.<br />

Hjelp til å skuffe oss ut var helt nødvendig<br />

Nye akebakker ble det flere av.<br />

Unna vei, første mann ned i ballbingen…<br />

<strong>St</strong>ore maskiner måtte til for å rydde vei.<br />

Naboene på Arendal VGS hadde også problemer med å få plass til all snøen.<br />

9Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong> 9


Hva er en disippel<br />

og hva er en apostel?<br />

Tekst: Jan-Erik Løken<br />

I disse dager så nærmer det seg påsketiden og da vil man ofte møte på begrepene disipler og<br />

apostler i bibelen og når presten holder sine prekener i kirken. Mange vil kanskje automatisk<br />

forstå hva både apostel og disippel betyr, for det er ord vi er vokst opp med å høre. Men er det<br />

egentlig det samme eller er det en forskjell?<br />

Jesus og disipler ute et sted i Galilea. Illustrasjon laget av Dall.E3<br />

Her kommer en liten oppklaring som kanskje kan være nyttig for mange.<br />

1. Disipler:<br />

– Ordet ”disippel” kommer fra det latinske ordet ”discipulus”, som betyr ”elev” eller ”lærling”.<br />

– I en kristen sammenheng refererer ”disippel” ofte til enhver som følger Jesus og hans lære.<br />

– Når Bibelen snakker om ”de tolv disiplene”, refererer den spesifikt til de tolv nærmeste følgerne av Jesus, som<br />

han valgte ut for å være hans nærmeste ledsagere og vitner til hans tjeneste.<br />

2. Apostler:<br />

– Ordet ”apostel” kommer fra det greske ordet ”apostolos”, som betyr ”den som er sendt ut”.<br />

– I en kristen sammenheng refererer ”apostel” spesifikt til de tolv disiplene som Jesus sendte ut for å spre hans<br />

budskap etter hans himmelfart. Disse inkluderer Peter, Jakob, Johannes, Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus,<br />

Tomas, Jakob (sønn av Alfeus), Taddeus, Simon og Judas Iskariot (som senere ble erstattet av Mattias).<br />

– Paulus, selv om han ikke var en av de opprinnelige tolv disiplene, betraktes også ofte som en apostel fordi han<br />

ble ”sendt ut” for å forkynne evangeliet, spesielt til ikke-jødene.<br />

Kort sagt, mens alle apostler kan betraktes som disipler, kan ikke alle disipler betraktes som apostler. Apostlene<br />

hadde en spesifikk rolle i å grunnlegge den tidlige kiren og spre kristendommen, mens begrepet disippel kan<br />

referere til enhver følger av Jesus.<br />

10 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Besøk fra NRK-Sørlandet<br />

– omvendt julekalender<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Skjermdump NRK<br />

3.klassinger viser frem gavene sine.<br />

Mandag 11.desember var NrK-Sørlandet på besøk hos<br />

<strong>St</strong>.<strong>Franciskus</strong> skole. Her lagde de et tv-innslag som ble sendt<br />

på disktriksnyhetene samme dag.<br />

Det var 3.klasse med lærerne Krølle (Eldrid) Hopp og Miriam<br />

Loane som fikk besøk. Besøket gjaldt prosjektet «Omvendt<br />

julekalender» som skolen vår har holdt på med i en årrekke<br />

nå.<br />

Det hele går ut på at elevene skal gi bort en gave til et annet<br />

barn istedenfor å motta en liten gave selv i adventsukene. De<br />

fleste elevene får likevel nok med gaver av ymse slag…<br />

Denne julen hadde hele barneskolen samlet seg om å delta<br />

i gaveinnsamlingen til «Ensomt juletre». Elevene leverte og<br />

pakket inn gaver som ble levert til Tyholmen Clarion Hotel<br />

hvor gavene ble oppbevart før de så ble videreformidlet til<br />

trengende barn og familier som av ulike årsaker får hjelp av<br />

krisesenteret i Arendal. Som katolsk skole er det av stor verdi<br />

for oss på denne måten å hjelpe barna våre til å tenke på<br />

andre og på en konkret måte gjøre en karitativ innsats.<br />

Det er en fin måte for elevene å vise nestekjærlighet og så<br />

er det utrolig hyggelig for de barna som mottar gavene å vite<br />

at det er barn på deres egen alder som har vært med på å gi<br />

dem gaver i reneste <strong>St</strong>. Nikolas stil.<br />

I dagene frem mot jul fikk barna etter tur lov til å fortelle<br />

resten av klassen sin om hva som var i deres gaver og hvem<br />

den kan passe til. F. eks kan det stå på en pakke. Fra gutt i<br />

3.klasse – passer til gutt i 2-3-klasse eller fra jente i 4.klasse<br />

– passer til jente/gutt i 4-6.klasse…<br />

Innslaget på NrK-Sørlanet ble veldig fint og mange har fått<br />

det med seg. For barna var det stas å være litt tv-kjendis for<br />

en dag eller to..<br />

Nr. 21 – 2023 <strong>2024</strong><br />

Kontaktlærer Krølle Hopp ble intervjuet av NRK.<br />

Barna var med å pakke inn gavene selv.<br />

Lærer Miriam Loane pakker inn gaver sammen med Johanna Bjelkemyr.<br />

11


Vis meg hva du ser<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Temaet for «Den kulturelle skolesekken» sitt besøk på<br />

barneskolen i uke 6 var ”Vis meg hva du ser”. Lisbeth<br />

Finsådal besøkte skolen for å undervise barna i kunsten<br />

å ta gode, kunstneriske bilder. Gjennom varierte øvelser<br />

ble elevene opplært i å observere, fokusere og diskutere<br />

kunstopplevelser. Sammen med Lisbeth utforsket de<br />

kunstens essens og potensial.<br />

Elevene fikk prøve seg på å fange og formidle personlige<br />

inntrykk gjennom fotografiet. Lisbeth hadde med seg fotografier<br />

fra Kunstsilo, som la grunnlaget for verkstedets<br />

aktiviteter. Barna arbeidet med å se på enkle og kjente<br />

objekter fra nye perspektiver.<br />

En spesielt morsom aktivitet var bruk av iPader for fotografering.<br />

Elevene tok bilder i sort-hvitt og brukte enkle<br />

digitale verktøy for å justere lys og kontrast, noe som forbedret<br />

bildenes uttrykk. Hver elev valgte til slutt ut ett<br />

bilde som ble printet ut på fotopapir. Disse bildene ble<br />

utstilt som en del av en vakker kunstutstilling i småskoletrinnets<br />

klasserom, til stor glede for alle.<br />

Diegeo Guiseppe Vinaccia (3.kl) øver seg på å se<br />

verden gjennom en linse.<br />

Lisbeth Finsådal viser frem et bilde fra Kunstsilo.<br />

Barna fra 3.og 4.klasse satt stille og fulgte godt med på opplegget til den kulturelle skolesekken.<br />

12 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Barna fra 3.og 4.klasse satt stille og fulgte godt med på opplegget til den kulturelle skolesekken.<br />

Matheo Bårdsen Terjesen fra 3.klasse tegnet streker etter instruks fra Lisbeth Finsådal.<br />

Slik ble resultatet av noen av kunstbildene som barna laget.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

13


IFA-tur til Oslo<br />

Tekst og foto: p. Sigurd Markussen<br />

Torsdag 1. februar tok 18 elever og to lærere toget til<br />

Oslo for møte IFA-elever ved <strong>St</strong>. Sunniva skole (den katolske<br />

skolen i Oslo) og Caritas Norge. Vi ble møtt på Oslo<br />

S av en stor gruppe IFA-elever med velkomstplakater og<br />

godt humør.<br />

Sammen gikk vi opp til <strong>St</strong>. Sunniva skole der en annen<br />

gruppe av IFA-elever hadde forberedt en skikkelig deilig<br />

tacomiddag for oss. Litt senere deltok vi i kveldsmessen<br />

i <strong>St</strong>. Olav domkirke før det ble litt tid til kveldsshopping i<br />

Oslo by.<br />

Det ble ikke noe søvn på toget – men masse hyggelig prat<br />

og denne skikkelige sosiale gjengen fikk ros fra konduktøren.<br />

Det var sjelden han hadde opplevd så snille og greie<br />

elever på toget.<br />

Vi ankom sent fredag kveld – og alle var enige i at det<br />

hadde vært en fin tur.<br />

Senere på kvelden ble det leker og aktiviteter på <strong>St</strong>. Sunniva<br />

skole, og det er ikke til å komme utenom at vår elever<br />

fra Arendal danket ut <strong>St</strong>. Sunnivaelevene i «ta mikrofonen».<br />

Helt rått ble det.<br />

Litt søvn ble det også – til slutt – før vi tidlig om morgenen<br />

fredag 1. februar spiste frokost, gikk en tur i snøværet til<br />

slottet og endte opp på hovedkontoret til Caritas Norge.<br />

Her ble vi bedre kjent med hva Caritas jobber med, både<br />

i utlandet og i Norge. Etter flere foredrag og en kahoot,<br />

fikk vi pizza til lunsj. Så var det å gå ned til Oslo S igjen og<br />

ta toget tilbake til Oslo.<br />

Til høyre: IFA samlet til gruppebilde ved slottet i Oslo.<br />

Under: Klar for å ta toget fra Arendal stasjon.<br />

14 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Elevene fikk ros fra konduktøren for god oppførsel om bord i toget.<br />

Medelever fra <strong>St</strong>. Sunniva skole tok imot IFA-gjengen fra Arendal.<br />

EWTN Norge – <strong>St</strong>.Ritas Radio<br />

Tekst: Joris Neyens<br />

Visste du at det finnes et katolsk medienettverk i Norge?<br />

På nettsiden til EWTN Norge (Eternal Word Television Network) – <strong>St</strong> Rita Radio<br />

finner du bønn, prekener, katekese, podcast og nyheter. Det er programmer for<br />

voksne og barn på både norsk og engelsk.<br />

EWTN Norge-TV sender programmer på norsk hver dag på nettsiden og på mobilen<br />

gjennom EWTN appen.<br />

Kl. 08:30- 09:30 – begynner kl. 08:30 med rosenkrans.<br />

Kl. 13:00- 14:00<br />

Kl. 17:30- 21:00 – Begynner med rosenkrans og avslutter kl. 20:45 med kveldbønn.<br />

Resten av dagen sendes programmer og daglig messe kl. 14:00 på engelsk.<br />

Messer på norsk blir sendt fra <strong>St</strong> Olav domkirke I Trondheim på fester og<br />

høytidsdager.<br />

www.EWTN.no<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

15


Katekesehjørnet<br />

Tekst og foto: Beata Matych<br />

Feiring av <strong>St</strong>. Nikolas<br />

på katekesen i desember<br />

I samtidskulturen er <strong>St</strong>. Nikolas hovedsakelig assosiert<br />

som en varm barnevenn og en sjenerøs velgjører som gir<br />

gaver til de yngste hvert år. Vi feirer <strong>St</strong>. Nikolas den 6. desember<br />

på minnedagen til den hellige Nikolas av Myra.<br />

<strong>St</strong>. Nikolas dag er en spesiell dag i året for barn og også<br />

for voksne. Alle liker jo å motta gaver og selv den minste<br />

gaven gir glede.<br />

Historien om å gi gaver til barn den dagen går tilbake til<br />

middelalderen. Allerede da ble det arrangert forestillinger<br />

for de yngste om <strong>St</strong>. Nikolas en biskop, som gjennom<br />

hele livet var berømt for å hjelpe de trengende, kjempet<br />

for de uskyldig dømte og som var sjenerøst å gi almisser.<br />

Under katekesemessen hørte barna historier om <strong>St</strong>. Nikolas, en av de mest kjente helgener i Den katolske kirke.<br />

Det finnes mange legender om <strong>St</strong>. Nikolas og Joris Neyens<br />

fortalte en av dem:<br />

I <strong>St</strong>. Nikolas’ fødeby, Patara, bodde det en svært fattig<br />

mann. Han hadde tre døtre, men han var svært bekymret,<br />

for nå var de nesten voksne og klare til å gifte seg,<br />

men han hadde ingen penger til å betale medgiften unge<br />

piker den gang måtte ha. Han hadde antageligvis heller<br />

ikke råd til å fortsette å la dem bo hjemme. I sin fortvilelse<br />

lurte faren på om han var nødt til å selge dem til<br />

menneskehandlere. Dette fikk biskop Nikolas høre om,<br />

og en slik forferdelig skjebne kunne han ikke tillate at døtrene<br />

skulle lide. Om natten listet biskop Nikolas seg bort<br />

til mannens hus og kastet inn en pose gullmynter gjennom<br />

et åpent vindu. Det var nok til å betale medgiften<br />

og bryllupet for den eldste datteren. Året etter gjorde biskop<br />

Nikolas det samme for den andre datteren. Nå ble<br />

faren nysgjerrig, så da den tredje datteren nærmet seg<br />

gifteferdig alder, holdt han vakt ved vinduet hver natt.<br />

Da Nikolas kastet den tredje posen mynter inn vinduet,<br />

løp mannen ned på gaten og så at det var biskop Nikolas<br />

som stod framfor ham. Mannen takket ham inderlig,<br />

men biskop Nikolas ba ham om ikke å fortelle det til<br />

noen og i stedet takke Gud (Kilder: Blilys.no).<br />

16 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


<strong>St</strong>. Nikolas med sine hjelpere og gaver på besøk i 2. klasse. Ingrid Fløistad viser til deres gjest figurer<br />

av <strong>St</strong>. Nikolas som barna lagde denne dagen.<br />

Besøket av selveste <strong>St</strong>. Nikolas overrasket både store<br />

og små!<br />

Pater Sigurd sammen med barna fra 3. klasse var helt i hundre under besøket til <strong>St</strong>. Nikolas.<br />

Liker du å være sammen med ungdommer og har du<br />

et ønske om å bidra i trosformidlingen?<br />

Vi trenger frivillige til å hjelpe til med<br />

konfirmantundervisning i vår menighet.<br />

Konfirmantundervisningen er normalt annenhver<br />

torsdag fra 17.00—19.00 (ca. 7 torsdager i hvert<br />

semester).<br />

Hvis du er interessert vennligst ta kontakt med<br />

menighetskontoret på tlf. 370 02 201<br />

eller e-post: arendal@katolsk.no<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

17


(karneval)<br />

FARGERIKT<br />

PÅ SKOLEN<br />

Gruppebilde med Panda Sigurd og elever fra 1-4 kl og noen hjelpere fra 10.klasse<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Torsdag 8.februar startet kanevalssesongen på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong>.<br />

Først ut i år var skolebarna. I år var alle skolebarn i<br />

SFO-alder invitert til å delta. 38 barn fra 1-4.klasse møtte<br />

opp med kostymer av ulike slag i turnhallen hvor karnevalet<br />

ble arrangert. Skolens karneval er et av de årlige ansvarsområdene<br />

til valgfagsgruppa «IFA» eller «Innsats for<br />

andre». p. Sigurd hadde med seg en fin gjeng fra 10.klasse<br />

som aktiviserte barna med musikk, dans og leker. Det<br />

ble også servert pølser og saft og pølsekøen var på det<br />

meste ganske lang så 10-klasse jentene som hadde vakt i<br />

kiosken fikk nok å gjøre.<br />

Tradisjonen tro var Sigurd utkledd som panda mens<br />

SFO-leder Liv Anna Folgerø hadde valgt en mer kongelig<br />

outfit.<br />

På <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> deltar både barna i barnehagen, i menighetens<br />

katekese og skolebarna i karnevals-fester. Alle<br />

festene må holdes innen Askeonsdagen som jo innleder<br />

den 40 dager lange fasteperioden. Askeonsdag er det<br />

egne gudstjenester i skoletiden for barnehage og skolebarna.<br />

Karnevalet, med sine røtter i katolsk tradisjon, oppstod<br />

som en festperiode rett før fastetiden. Fastetiden er de<br />

40 dagene som leder opp til påske, en tid for refleksjon<br />

og forberedelse i den kristne kirken. Karnevalet ble en<br />

siste feiring av overflod og glede før den strenge fasteperioden,<br />

som krever avholdenhet fra kjøtt og festligheter.<br />

Selv om det er vanskelig å spore den nøyaktige opprinnelsen<br />

til karnevalet, antas det at tradisjonen kan dateres<br />

tilbake til middelalderen, og noen elementer kan til<br />

og med strekke seg tilbake til førkristne tider, med røtter<br />

i hedenske festivaler som feiret vårens ankomst. Disse<br />

festlighetene ble gradvis integrert i de kristne tradisjonene<br />

som en del av forberedelsene til påsken.<br />

I moderne tid har karnevalet utviklet seg til ulike former<br />

rundt om i verden, med noen av de mest berømte feirin-<br />

18 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Elias Post Søndegaard ble bært rundt av et grønt<br />

romvesen. SFO-leder Liv Anna Folgerø i bakgrunnen<br />

med krone på hodet.<br />

Daniela Lebedeva utkledd som fengselsfange.<br />

Patrik Pap og Peter Million.<br />

Bak denne røde masken finner vi Anna Thømt.<br />

Antonina Furlepa.<br />

Alma <strong>St</strong>orild Acosta i et flott kostyme med fargerikt<br />

hår.<br />

gene funnet i Rio de Janeiro, Venezia og New Orleans (Mardi Gras).<br />

Disse moderne karnevalene beholder mye av den opprinnelige ånden<br />

av fest før fasten, men inkluderer også parader, masker, musikk og<br />

dans. I Norge og ellers i Norden er karneval noe som først og fremst<br />

feires av barn i regi av skoler, ungdomsklubber, menigheter osv.<br />

Maria Metveit Olsen var utkledd som Pippi<br />

Langstrømpe.<br />

Cowboygutten Leon Kimi Kraska.<br />

To gode venner - Samuel Nagero og Paul Million begge fra<br />

4.kl<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

19


I MENIGHETEN<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Beata Matych<br />

I tillegg til skolens karneval, så arrangerte menigheten<br />

karneval for katekesebarna lørdag 10.februar. Dette måtte<br />

endre sted fra turnhallen til barneskolens lokaler pga<br />

snøen som lavet ned igjen.<br />

Men alt gikk veldig bra og både barn og voksne koste seg<br />

med dans, leker, piñata og alt som hører til under et kar-<br />

neval. Se bildene og sjekk hva du gikk glipp av om du ikke<br />

var der.<br />

Tusen takk til alle som bidro med å arrangere dette fine<br />

arrangementet for menighetens mange barn.<br />

20 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


I BARNEHAGEN<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Marianne Michalsen<br />

Sist ute med karneval i vår <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong>-verden var barnehagen<br />

vår. De hadde karnevalet på fetetirsdag som i<br />

år falt på 13.februar. Dette som er dagen før Askeonsdag<br />

er siste dag før fastetiden hvor det er lov å holde karneval<br />

i kirken. Barna kunne kle seg ut som hva de ville og<br />

her dukket det opp både tiger, prinsesser, superhelter og<br />

mye annet.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

21


Adventsaksjonen<br />

Adventsaksjonen 2023<br />

IFA - panteaksjon kr 4 755,00<br />

Vaffelsalg til Adventsaksjon kr 2 957,30<br />

Juleskolegudstjeneste - kollekt kr 7 017,72<br />

Kollekt og gaver fra menigheten kr 7 519,63<br />

Salg av oblater til inntekt for adventsaksjonen kr 3 082,12<br />

Sum kr 25 331,77<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Jan-Erik Løken, Liv Anna Folgerø (SFO-bildene).<br />

Årets tema i adventsaksjonen til Norges Unge katolikker<br />

og Caritas var matsikkerhet på Sri Lanka. Barna på <strong>St</strong>.<br />

<strong>Franciskus</strong> bidro til å støtte aksjonen blant annet ved å<br />

kjøpe seg noe godt.<br />

SFO-leder Liv Anna Folgerø skriver:<br />

Vi stekte vafler og delte ut sjokoladekake til inntekt for<br />

adventsaksjonen. 3.klasse bakte og pyntet kake, lagde<br />

vaffelrøre og stekte vafler helt på egenhånd. De rigget<br />

også opp kiosken og serverte alle barna på hele barneskolen.<br />

Et fantastisk team samarbeid!<br />

På skolen var det elever fra 6.klasse som i sine mat og<br />

helse-timer stekte vafler. Disse ble solgt til barnehagebarna<br />

for en liten sum. Barna i barnehagen hadde stor-<br />

gledet seg i mange dager for å møte de store skolebarna<br />

og å spise deres nystekte vafler. Det ble en koselig ramme<br />

rundt arrangementet hvor 6.klassinger satt ned sammen<br />

med de små barna fra barnehagen for å spise sammen<br />

med dem en liten stund en vanlig tirsdag i desember. Vi<br />

håper å kunne gjenta denne suksessen i løpet av desember<br />

<strong>2024</strong>.<br />

Til sammen kom det inn kroner 2957 i vaffelsalg mens<br />

IFA-elevene pantet flasker for 4755 kroner. Under skolens<br />

julegudstjeneste ble det samlet inn kroner 7018 i kollekt<br />

og fra menigheten ble det samlet inn til sammen kroner<br />

10 602 kroner. Tusen takk til alle som har bidratt på det<br />

ene eller andre viset. Alle innsamlede penger er overført<br />

til Caritas og er kommet godt med i deres viktige arbeid.<br />

Bernice Ndolimana og Marthe Mathea Graue stekte vafler på skolekjøkknet.<br />

Klare for å selge vafler og saft til barnehagebarna. Fra venstre Marthe<br />

Mathea Graue, Alva Haaheim, Morild Bortolo Egeland, Cora Marie<br />

Sporaland og Bernice Ndolimana – alle fra 6.klasse.<br />

22 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


På rekke og rad kom spente barn fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage opp til den<br />

gamle kantina på skolen. Nathaniel Viga-Klausen ledet an barneflokken<br />

sammen med medelev Mikołaj Aleksander Janikowski.<br />

Glade barnehagebarn klare for varme nystekte vafler og rød saft.<br />

Glade 3.kassinger solgte vaflene sine på utsiden av SFO.<br />

Deilig med sjokoladekake.<br />

I lang lang rekke for å sikre seg kake og vafler<br />

Det er både gøy og sosialt å steke vafler sammen syntes denne gjengen fra<br />

3.klasse.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

23


Travel dag i kirken<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Det var hele tre ulike gudstjenester for elevene på <strong>St</strong>.<br />

<strong>Franciskus</strong> på Askeonsdag. Det startet med felles gudstjeneste<br />

for barnehagen og småskoletrinnet før det ble<br />

messe for ungdomstrinnet.<br />

Ministrant Emil Glazik.<br />

Sist ute var mellomtrinnet. Felles<br />

for alle var likevel at p. Sigurd fortalte<br />

om hva dagen er for noe og<br />

at dette er starten på kirkens 40<br />

dager lange periode med faste.<br />

Alle barna kom frem for å få hvert<br />

sitt askekors i pannen. Dette med<br />

ordene «Husk menneske at du er<br />

støv og til støv skal du vende tilbake».<br />

De troende svarer med at<br />

høyt «Amen».<br />

p. Sigurd leser fra evangeliet på askeonsdag.<br />

Patrik Pap mottar askekorset.<br />

Sandra Thømt mottar askekors.<br />

I faste tiden kan vi gjerne gi slipp på noe vi ellers pleier<br />

å spise eller gjør mindre av en aktivitet og heller bruke<br />

tiden på noe annet. Elevene får også med seg fastebøsser<br />

hvor vi tradisjonen tro samler inn litt penger til andre<br />

mennesker som har behov for vår støtte. Dette går via<br />

Caritas - som er den katolske kirkes hjelpeorganisasjon.<br />

Fastebøssene skal leveres etter påskeferien. Om ønskelig<br />

kan man også vippse en gave.<br />

Dagens fjerde askeonsdagsmarkering skjedde i forbindelse<br />

med menighetens kveldsmesse. Denne ble tradisjonen<br />

tro veldig godt besøkt. Ekstra mange finner veien<br />

til kirken på dager som denne.<br />

24 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Fakta om dagen:<br />

Askeonsdag markerer starten på fastetiden i den kristne kalenderen, spesielt innenfor den katolske<br />

kirken, men også i mange protestantiske kirker. Den faller på onsdagen etter Fastelavnssøndag, 46<br />

dager før Påske. Imidlertid, fordi søndager ikke regnes som fastedager, er fastetiden faktisk 40 dager<br />

lang, noe som symboliserer de 40 dagene Jesus tilbrakte i ørkenen, hvor han fastet og ble fristet av<br />

djevelen.<br />

Askeonsdag er en dag for bot og omvendelse. I løpet av gudstjenesten mottar deltakerne et kors av<br />

aske på pannen.<br />

Asken som brukes på Askeonsdag, er tradisjonelt laget ved å brenne palmegrener som ble velsignet<br />

på Palmesøndag året før. Dette skaper en kontinuitet i liturgien og knytter sammen de viktigste<br />

hendelsene i Jesu liv som kirken minnes.<br />

Fastetiden som begynner med Askeonsdag, er en periode for refleksjon, bønn, botsgjerninger, og<br />

almissegivning. Kirken oppfordrer til selvfornektelse, som ofte tar form av fasting, avholdenhet fra<br />

kjøtt på fredager, og å gi opp personlig luksus på en eller annen måte og trappe ned på dårlige vaner.<br />

Dette er ment for å rense kroppen og sinnet, forberede de troende på å feire Jesu oppstandelse<br />

på Påskedagen, og for å hjelpe oss å leve et mer kristent liv.<br />

Flinke ministranter fra 4.klasse hjalp p. Sigurd under den<br />

første gudstjenesten denne dagen.<br />

Med askekors i pannen - fra venstre Emilie Sofie Larsen<br />

Christiansen og Daniela Lebedeva fra 4.klasse.<br />

VIL DU FÅ<br />

BLADET<br />

GRATIS I<br />

POSTEN?<br />

Send epost til<br />

jel@stfx.no<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

25


Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

p. Sigurd og elevene i 7.klasse brant en<br />

samling av fjorårets palmegrener. Det ble til<br />

fin aske som alle som var i kirken på Askeonsdag<br />

fikk som askekors i pannen.<br />

5.klasse vant konkurransen<br />

om den fineste juledøra på<br />

barneskolen.<br />

Snømannen Olaf og et juletre<br />

med gaver var to av konkurrentene.<br />

Glimt fra adventstiden på skolen. Felles<br />

samling på lærerværelset, pepperkakebaking<br />

i 6.klasse.<br />

Julegrøtkos på mellomtrinnet<br />

og 4.klasse pyntet juletrærne<br />

i kirken. Her ser vi Sigrid<br />

Efjestad Austad<br />

26 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Caritas på besøk<br />

i Katolsk Forum<br />

Vårens sesong i «Katolsk Forum» ble innledet med besøk<br />

av administrasjonssjef i Caritas Norge, Alexander Golding.<br />

Alexander Golding er adminstrasjonssjef<br />

i Caritas Norge.<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Golding holdt et interessant foredrag som handlet om<br />

både historien til Caritas i Norge og om hva Caritas<br />

gjør for å hjelpe mennesker både innenlands og utenlands.<br />

Vi fikk høre historien om hvordan Caritas ble til<br />

på 1950-tallet som et svar på å hjelpe blant annet ungarske<br />

flyktninger som kom strømmende til Norge til<br />

dagens situasjon hvor Caritas regnes som en av 6 store<br />

hjelpeorganisasjonene i Norge som får mange millioner<br />

i statlig støtte og som har over 80 ansatte. Det<br />

betyr at Caritas Norge er på linje med tilsvarende organisasjoner<br />

som Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp,<br />

Røde Kors, Flyktninghjelpen og Redd barna.<br />

Noe av det siste Caritas har fått ansvar for i Norge er å<br />

drifte det store mottakssenteret i Råde i Østfold hvor<br />

Caritas på daglig basis hjelper rundt 200 mennesker<br />

som skal bosettes videre i Norge. En stor majoritet av<br />

disse personene er flyktninger fra Ukraina. Ukrainia<br />

var også stikkordet når det gjaldt å hjelpe flyktninger<br />

internt i Ukraina og i Polen. Alexander Golding kunne<br />

fortelle om hvordan situasjonen var da den russiske<br />

fullskala invasjonen av Ukraina i 2022 startet. Da var<br />

det hovedsakelig Caritas som stod klare til å hjelpe<br />

med øyeblikkelig virkning – mye takket være at Caritas<br />

har lokale foreninger over nesten alt, også i Ukraina.<br />

Det samme er situasjonen over det meste av verden.<br />

Caritas slipper ofte til der mange andre ikke har tilgang.<br />

I den nåværende krisen i Gaza er Caritas igjen<br />

en av få organisasjoner foruten FNs organer og Røde<br />

Kors (Røde halvmåne) som slipper inn med nødhjelp<br />

og annen bistand.<br />

Menigheten i Arendal fikk ellers mange godord fra<br />

Golding med tanke på at vi både har egen Caritas organisasjon,<br />

og dessuten driver både skole og barnehage<br />

som i en større sammenheng også er en form for karitativt<br />

arbeid.<br />

Vil du høre hele foredraget så ligger det tilgjengelig på<br />

menighetens Facebook side for gratis strømming.<br />

Etter foredraget var det tradisjonen tro «enkel servering»<br />

i regi av Wilma Skarli og Janet Fernandez Skaalvik.<br />

Et fargerikt bord med asiatiske fristelser, mye frukt<br />

og grønt og nydelige vafler var blant utvalget denne<br />

gangen. Igjen tusen takk til alle som bidro og til alle<br />

som kom innom.<br />

Neste katolske forum blir med Wolfgang Plagge den<br />

17.april.<br />

Tor Livar Grude ønsket velkommen til en ny sesong<br />

med Katolsk Forum.<br />

Mange lar seg friste av det enkle måltidet til Wilma<br />

Skarli og Janet Fernandez Skaalvik.<br />

Fargerike fristelser.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

27


Fugler fra bibelen<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Dall-E3<br />

Det er mange dyr som har sin plass i bibelfortellingene. Fugler har ofte en sentral rolle i mange av<br />

beretningene. Men enkelte fugletyper er mer kjent fra bibelen enn andre. De fleste vil nok huske på Noa<br />

og duen, men husker vi også på ravnen? Mange vil nok også komme på den sentrale rollen som hanen<br />

spiller i påskeevangeliet. Her er noen berømte eksempler.<br />

Fugler nevnes flere ganger i Bibelen og blir ofte brukt som symboler eller allegorier for å formidle<br />

bestemte budskap eller læresetninger. Her er noen av de mest kjente referansene til fugler i Bibelen:<br />

(Duer)<br />

– «Noas due»: Etter flommen slapp Noah ut en due for å se<br />

om vannet hadde trukket seg tilbake. Duene kom tilbake med<br />

et olivenblad i nebbet, som var et tegn på at livet begynte å<br />

gjenoppta seg på jorden (1. Mosebok 8:10-11).<br />

– «Duen som et offer»: Duer ble ofte brukt som offer i det gamle<br />

Israel, spesielt av de som ikke hadde råd til større dyr<br />

(3. Mosebok 5:7).<br />

(Ørnen)<br />

– Ørnen er et symbol på styrke og fornyelse. Det er vers i Bibelen<br />

som beskriver hvordan de som stoler på Herren, vil få ny styrke<br />

og "løfte vingene som ørner" (Esaias 40:31).<br />

– Gud beskrives ofte som en ørn som vokter over og beskytter<br />

sitt folk (5. Mosebok 32:11).<br />

(Ravnen)<br />

– «Ravnen og Noa»: Noa slapp først ut en ravn fra arken etter<br />

flommen, men den kom ikke tilbake med noen indikasjon på tørt<br />

land (1. Mosebok 8:7).<br />

– «Elia og ravnen» Under en tørkeperiode ble profeten Elia<br />

matet av ravner som Gud hadde sendt for å bringe ham brød og<br />

kjøtt (1. Kongebok 17:4-6).<br />

28 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


(Spurven)<br />

– Spurven brukes for å illustrere Guds omsorg for alle hans<br />

skapninger. I Matteus 10:29 sies det at ikke en eneste spurv<br />

faller til jorden uten at Faderen vet om det, og dette brukes for<br />

å trøste og forsikre troende om Guds kjærlighet og omsorg for<br />

dem.<br />

(Hanen)<br />

– Hanen nevnes mest kjent i forbindelse med Peter, som<br />

benektet Jesus tre ganger før hanen gol, akkurat som Jesus<br />

hadde forutsagt (Matteus 26:34).<br />

(<strong>St</strong>orken)<br />

– <strong>St</strong>orken er kjent i Skriften for sin migrering og blir nevnt i Job<br />

39:16 og Jeremia 8:7 som et eksempel på skapninger som følger<br />

Guds orden i naturen.<br />

Disse er bare noen av de mange referansene til fugler i Bibelen. Fugler brukes ofte for å illustrere Guds<br />

omsorg, hans suverenitet over skapelsen, og for å gi praktiske leksjoner om tro, tjeneste, og åndelig liv.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

29


Jentene fra 5. klasse hadde det gøy.<br />

Fra venstre Sofie Andersen,<br />

Wilma Sofia Manner,<br />

Iben Hjelte Elmenhorst,<br />

Isabel Friis Bille,<br />

Malin Fiane-Andersen,<br />

Christin Doan<br />

og Selma Bjelkemyr.<br />

Mellomtrinnet på isen<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Jan-Erik Løken og <strong>St</strong>ine Porslid Myhren<br />

Torsdagen i uke 4 dro alle elevene våre på mellomtrinnet opp til kunstisbanen i Myra.<br />

Her ble det en fantastisk utedag i strålende vintervær for alle barna fra 5-7 klasse.<br />

Forholdene var veldig gode og timene fløy unna fort. Alt<br />

for fort mente mange av barna da vi måtte gå tilbake til<br />

bussen.<br />

Det er kanskje ekstra viktig for vår skole at vi tar i bruk<br />

arenaer utenfor skolen til elevene våre. Som en skole i<br />

midten av Arendal sentrum er det litt begrenset av naturområder<br />

i tilknytning til selve skolegården. Men desto<br />

viktigere at vi drar ut på tur en gang imellom. Skøytedagen<br />

er bare en av flere mer eller mindre faste turer som<br />

arrangeres i løpet av året. Andre turer er skidagen på Vegårshei<br />

eller Gautefall for ungdommene. Dessuten kommer<br />

det andre mindre turer i gymtimer og f.eks. sykkel og<br />

badeturer om våren/sommeren.<br />

Kappløp mellom Mats Johan Huber og lærer Hanne Berit Meyer.<br />

30 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Jenter fra 5.klasse i sirkel.<br />

Selma Bjelkemyr og lærer Hanne Berit Meyer i farta.<br />

<strong>St</strong>asiu Bulas fra 7.klasse storkoste seg på skøyteisen.<br />

Isabel Friis Bille fra 5.klasse.<br />

Ozzy Freshe og Jan Furlepa.<br />

En fin gjeng fra 7.klasse.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

31


Tilbakeblikket!<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Minnene i tilbakeblikket er denne gangen hentet fra perioden<br />

2012-2014. Det føles ikke så lenge siden, men mye og<br />

mangt har allerede skjedd på disse årene.<br />

p. Hallvard Hole svinger røkelseskaret foran statuen av Maria og barna<br />

kaster roseblader fremfor. p. Gregor Gryz står ved siden av.<br />

Det første minnet denne gangen er fra en filippinsk kirkekaffe. Bildet ble tatt<br />

i 2014 og viser flere av våre trivelige filippinske medlemmer samlet til mat<br />

og sosialt samvær etter messen.<br />

Fra avskjedsfesten til p. Nikolas.<br />

James Lamson og Andrzej Domachowski bar frem den nye statuen i kirken.<br />

Det var i 2013 at vi fikk vår nåværende Mariastatue. En<br />

spesiell takk går til treskjærer Petter C. Omtvedt som står<br />

for utførelsen av denne nye figuren.<br />

Figuren er en etterligning etter Enebakk-madonnaen. Originalen,<br />

som ble laget på 1200-tallet, befinner seg i dag på<br />

kulturhistorisk museum i Oslo.<br />

Figuren er utført i lindetre. Kronene til Jesus og Maria er<br />

belagt med bladgull.<br />

Det siste minnet er fra tampen av 2012 med 2013 like om<br />

hjørnet. På kirkekaffen 30.desember 2012 tok menigheten<br />

farvel med p. Nikolas Goryczka OFM. Han var sogneprest i<br />

Arendal i perioden 1.september 2008 til 1. januar 2013.<br />

Belinda Pedersen og Ruth Hauge Bjørneseth.<br />

Som et lite minne fra tiden i Arendal overrakte menighetsrådsleder<br />

Ruth Hauge Bjørneseth boken «Sørlandet» med<br />

vakre bilder og tekster om Sørlandets fortreffelighet.<br />

32 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Barnehagebarna<br />

laget tornekrone<br />

Tekst: Jan-Erik Løken<br />

Foto: Marianne Michalsen<br />

I <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage har barna lært om symboler<br />

som er tilknyttet påskefeiringen. De skriver selv på<br />

Instagram: I dag har barna deltatt i felles kristensamling<br />

med tema faste, gode gjerninger, vennskap, påskestart<br />

og symboler tilknyttet tema.#etikkreligionogfilosofi<br />

#tradisjoner #godegjerninger #påskesymboler #stfxbhg<br />

Blant ideene de benyttet seg av var å lage en type<br />

tornekrone som de fant inspirasjon til på de katolske<br />

sidene «Bli lys».<br />

Tornekronen kan lages av leire eller trolldeig, men aller<br />

mest holdbar og enkel å bruke blir den hvis vi investerer i<br />

en enkel, rund strå- eller kvistkrans av det slaget vi finner<br />

i blomsterbutikker og hobbyforretninger. Inni kransen<br />

stikker vi 40 fyrstikker eller tannpirkere, én for hver dag<br />

i fasten. Tornekronen får ligge på bordet vårt, slik at alle<br />

kan se den. Hver gang et av barna oppdager at noen har<br />

gjort noe godt mot en annen, går vi sammen og fjerner<br />

en av tornene. Slik hjelper vi Jesus på den lange veien til<br />

Golgata. Vi kan følge med på tornekransen mens ukene<br />

går, noen dager blir flere torner tatt ut, andre ganger går<br />

det langsomt, men smått om senn blir det færre av de<br />

stygge tornene, og det kjennes godt for små hjerter!<br />

Og påskemorgen venter en vidunderlig overraskelse. Etter<br />

at barna har lagt seg kan vi voksne pynte tornekronen<br />

med blomster, sjokolade eller påskegodterier, så vi<br />

påskemorgen sammen med barna kan fryde oss over den<br />

glade dagen!<br />

Kilde: Bli lys.no<br />

Konsentrert om arbeidet.<br />

Barna tegnet kors, tornekrone og sol - som alle er påskesymboler.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

33


12<br />

4<br />

12<br />

PMS186C<br />

R:210 G:16 B:52<br />

C:11 M:100 Y:85 K:2<br />

12 4 21<br />

FØDELANDSSTATISTIKK<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet i Arendal<br />

April 2018 Februar 2021 Februar <strong>2024</strong><br />

ANTALL MEDLEMMER I MENIGHETEN 2 803 2768 2848<br />

FØDELAND<br />

67 land er<br />

representert<br />

72 land er<br />

representert<br />

ANGOLA 1<br />

ARGENTINA 3 2 2<br />

AUSTRALIA 1<br />

BELARUS 5 5<br />

BELGIA 5 4 3<br />

BOLIVIA 12 15 16<br />

BOSNIA-HERCEGOVINA 8 6 12<br />

BRASIL 4 3 3<br />

BURUNDI 3<br />

CANADA 16 14 14<br />

CHILE 7 6 5<br />

COLOMBIA 3 4 3<br />

DANMARK 1 1<br />

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER 1 2 2<br />

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK 5<br />

DEN SENTRAL-AFRIKANSKE REPUBLIKK 1 1 1<br />

ECUADOR 30 50 50<br />

ERITREA 142 164 169<br />

FILIPPINENE 9 10 11<br />

FRANKRIKE 1 1 1<br />

GUATEMALA 1 1<br />

GUERNSEY 1 1 1<br />

GUYANA 1 1 1<br />

HONGKONG 1 1 1<br />

INDIA 1 1 3<br />

INDONESIA 1 1<br />

IRAK 28 26 24<br />

IRLAND 4 4 4<br />

ITALIA 10 12 14<br />

JAPAN 1 3 3<br />

KASAKHSTAN 1<br />

KENYA 1 1<br />

KONGO-KINSHASA 1 3 8<br />

KOSOVO 4 3 3<br />

KROATIA 13 7 8<br />

LATVIA 3 3 4<br />

LIBANON 1 1 2<br />

LIBERIA 1 1 1<br />

LITAUEN 353 362 346<br />

77 land er<br />

representert<br />

34 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


6<br />

1<br />

2<br />

1<br />

12<br />

4<br />

2<br />

4<br />

PMS186C<br />

R:210 G:16 B:52<br />

C:11 M:100 Y:85 K:2<br />

6 1 2 1 12<br />

PMS116C<br />

R:255 G:206 B:0<br />

C:1 M:18 Y:100 K:0<br />

5 2 9<br />

PMS287<br />

R:0 G:54 B:152<br />

C:100 M:83 Y:16 K:5<br />

PMS301<br />

R:0 G:85 B:155<br />

C:100 M:68 Y:21 K:5<br />

MALAYSIA 6 4 5<br />

MAURITIUS 1 1 1<br />

MEXICO 15 14 17<br />

MOSAMBIK 2 1 2<br />

MYANMAR 13 14 14<br />

NEDERLAND 16 12 11<br />

NORD-IRLAND 1 1 1<br />

NORGE 673 672 737<br />

PAKISTAN 1 1 1<br />

PANAMA 1 1 1<br />

PERU 5 7 7<br />

POLEN 1249 1170 1164<br />

PORTUGAL 13 13 18<br />

ROMANIA 15 13 14<br />

RUSSLAND 1 1 2<br />

RWANDA 12 18 15<br />

SENEGAL 1<br />

SERBIA 1<br />

SLOVAKIA 2<br />

SLOVENIA 1<br />

SPANIA 14 11 14<br />

SRI LANKA 2 3 3<br />

STORBRITANNIA 24 20 20<br />

SUDAN 2 2<br />

SVEITS 1 2 1<br />

SVERIGE 1 2 2<br />

SØR-AFRIKA 1 1 1<br />

TANZANIA 2 2 2<br />

THAILAND 1 1<br />

TOGO 1 1 1<br />

TSJEKKIA 3 4 3<br />

TYRKIA 1 1 1<br />

TYSKLAND 12 11 12<br />

UGANDA 0 1 1<br />

UKRAINA 2 2 3<br />

UNGARN 5 5 5<br />

USA 11 12 9<br />

VENEZUELA 2 4 2<br />

VIETNAM 16 16 16<br />

ZAMBIA 1<br />

ZIMBABWE 1 1 1<br />

ØSTERRIKE 2 2 3<br />

(Fødeland ikke oppgitt) 4 4<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

35


Utdeling av bibler<br />

til 4-åringene<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Det har etter hvert blitt en tradisjon at vi i kirken<br />

deler ut barnebibler til menighetens 4-åringer i<br />

forbindelse med 1. søndag i advent. Dette er en<br />

fin måte å markere at et nytt kirkeår er i gang og<br />

barnebibelen med 365 historier er en virkelig flott<br />

barnebibel. Det er også en fin måte å kunne sette<br />

noen av menighetens yngste medlemmer i fokus<br />

på. Denne håper vi blir godt brukt av familiene<br />

som får den. Skulle du ha en fireåring som ikke var<br />

tilstede og som ikke har fått boken, så ikke nøl med<br />

å ta kontakt med sognepresten eller en av hans<br />

medarbeidere på menighetskontoret. På skolen og<br />

i barnehagen kan vi godt merke at slike bibler blir<br />

brukt i flere familier og barna er da mer kjent med<br />

historiene vi lærer om på skolen – i katekesen og<br />

ellers i kirken.<br />

På rekke og rad kom de søte små fireåringene frem for å motta gaven sin fra<br />

p. Sigurd og Joris Neyens.<br />

Tradisjon i Norge<br />

I Norge har det i mange år vært en tradisjon at<br />

nettopp fire-åringer har fått en barnebibel eller<br />

kirkebok. Akkurat når dette startet er ikke helt klart<br />

for undertegnede, men i ihvertfall fra 1980-tallet<br />

delte den norske kirke ut boka «Min kirkebok» til<br />

fireåringene som et minne om at det da for de<br />

flestes del var rundt 4 år siden de ble døpt.<br />

7 august kan man lese om Jesus<br />

som møter Nikodemus.<br />

Min kirkebok ble delt ut fra<br />

1980-tallet til barn i den norske<br />

kirke.<br />

Hva kan dette være? tenkte kanskje flere av barna...<br />

Det var mange barn som ville ta imot boka med 365 historier fra bibelen.<br />

36 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Konfirmanthelg<br />

på Gautefall<br />

Tekst: Joris Neyens og Jan-Erik Løken<br />

Foto: Jan-Erik Løken og Beata Matych<br />

I år var det såpass mange konfirmanter i 8 og 9.klasse at<br />

vi måtte dele gruppen opp i to deler. Ungdommene som<br />

tilhører 9.klasse og som skal konfirmeres førstkommende<br />

høst dro opp til Gautefall fjellkyrkje i januar, mens<br />

8.klassingene deltok siste helgen i vinterferien, dvs uke<br />

8 i februar.<br />

Det var i fjor at menigheten vår for første gang en<br />

arrangerte en skihelg på Gautefall for konfirmantene..<br />

Det ble undervisning fra p. Sigurd, messe og selvfølgelig<br />

tid i alpinbakkene og andre morsomme aktiviteter. I år<br />

ble også noen unge ledere med som var til stor hjelp for<br />

å få helgen til å bli en suksess.<br />

Barne og ungdomsarbeider Joris Neyens på gitar og p. Sigurd sammen med<br />

konfirmantene på aftenbønn fredagskvelden.<br />

Vi er også utrolig takknemlig for Sylwia Glazik som leder<br />

kjøkkenteamet hvert eneste Tweens og konfirmanthelg<br />

på Gautefall. Vi kan alltid stole på fantastisk god mat som<br />

er helt avgjørende på en slik aktivitetsfylt helg.<br />

Skibakkene på Gautefall er populære.<br />

Gode forhold i alpinbakken.<br />

p. Sigurd og kjøkkensjef Sylwia Glazik.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

37


INFOSENTER<br />

I 2023 har Caritas Arendal Infosenter hatt 621<br />

besøk av innvandrere fra 35 forskjellige land<br />

Polakker, Ukrainere og Syrere utgjør de tre<br />

største grupper av besøkende hittil i 2023.<br />

Polen : 225<br />

Ukraina: 155<br />

Syria: 59<br />

325 kvinner og 296 menn<br />

De fleste saker handlet om hjelp med arbeidssøking, informasjon og kontaktformidling til NAV og helsevesen<br />

Arbeidssøking: 186<br />

Helse: 104<br />

NAV: 103<br />

UDI, Politi: 62<br />

Skole: 30<br />

Arbeidsutnyttelse: 22<br />

Datahjelp: 21<br />

Bank: 21<br />

De fleste besøkende bor i Arendal og i Grimstad kommunene<br />

Besøkende ble videresendt til:<br />

Arendal: 361<br />

Grimstad: 210<br />

Andre kommuner i Agder: 39<br />

Andre kommuner i Norge: 11<br />

NAV: 273<br />

Annet (andre instanser/organisasjoner): 135<br />

Helsepersonale: 98<br />

Caritas Norge: 55<br />

Kommunen: 27<br />

38 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


INFOSENTER STATISTIKK 2023 side 2<br />

De fleste besøkende fikk informasjon om Caritas Arendal Infosenter fra plakater, brosjyrer og fra andre<br />

Plakater/brosjyrer: 266<br />

Fra andre: 177<br />

Kirken: 83<br />

Helsepersonell: 59<br />

NAV: 30<br />

Hjemmeside: 5<br />

Kommunen: 1<br />

CAI brukte 5 ulike språk og en tolk i møter med besøkende<br />

Kunnskap i norsk språk hos besøkende<br />

Polsk: 219<br />

Norsk: 200<br />

Russisk: 133<br />

Engelsk: 65<br />

Nederlandsk: 3<br />

Tolk: 1<br />

Middels: 48 %<br />

Dårlig: 47 %<br />

God: 5 %<br />

Alder av besøkende<br />

Lovlig opphold i Norge<br />

Lovlig opphold: 578<br />

Vet ikke: 39<br />

Ulovlig: 1<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

39


Årsberetning 2023<br />

Formål<br />

Caritas Arendal er Den katolske kirke i Arendals organisasjon for<br />

velferdsarbeid blant fattige, ekskluderte og marginaliserte personer<br />

innenfor menighetens sognegrenser.<br />

Dette innebærer å arbeide med sosiale tjenester, mangfold og<br />

integrering, krisehjelp og annet sosialt arbeid med lokal tilknytning.<br />

Aktivitetene skal særlig rette seg mot innvandrere og andre sårbare<br />

grupper.<br />

Organisasjonen skal møte medmenneskers behov for inkludering<br />

og omsorg, i tillegg til å motivere til internasjonal solidaritet,<br />

og støtte opp om Caritas Norges internasjonale bistands<br />

og nødhjelpsarbeid for vanskeligstilte i andre deler av verden.<br />

Aktiviteter skal ha en karakter av å knytte mennesker sammen<br />

og bidra til den enkeltes helhetlige utvikling og bidra til at mennesker<br />

er rustet til en god samfunnsdeltakelse.<br />

Utvikling og resultat<br />

Caritas Arendal sin virksomhet er i hovedsak finansiert av en<br />

blanding av gaver, støtte fra offentlige og private, samt egne<br />

midler.<br />

Årsregnskapet gir en rettvisende oversikt over utviklingen i Caritas<br />

Arendal, for resultatet i regnskapsåret og stillingen ved<br />

årsskiftet.<br />

Fortsatt drift<br />

<strong>St</strong>yret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt<br />

drift av Caritas Arendal til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet<br />

for 2023.<br />

Arbeidsmiljø og likestilling<br />

Caritas Arendal har ingen egne ansatte. Caritas koordinator<br />

(en mann i 60%) og rådgiver ved Caritas Arendal Infosenter (en<br />

mann i 80 %) er ansatt i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet. Caritas<br />

Arendal bidrar med lønnskompensasjon etter evne.<br />

Ytre miljø<br />

Caritas Arendal sin virksomhet er ikke av en slik karakter at den<br />

forurenser eller er egnet til å forurense det ytre miljø.<br />

Årets resultat<br />

Årets regnskap viser et årsresultat (overskudd) på kr. 164 836,-<br />

som forslås overført til annen egenkapital.<br />

<strong>St</strong>yremøter og årsmøte<br />

Vi har hatt til sammen fire styremøter. Årsmøtet fant sted 30.<br />

april 2023 i forbindelse med kirkekaffe på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole,<br />

personalrommet med 60 personer til stede.<br />

Aktiviteter og arbeid gjennom året<br />

Ringeliste<br />

Vi holder jevnlig kontakt med en del av de eldre i menigheten<br />

via telefon. Vi har ca. 26 personer på ringeliste og 10 som er<br />

åpen for regelmessig kontakt.<br />

Besøkstjeneste<br />

Vi besøker jevnlig noen av de eldre som er enslige, både hjemme<br />

og på institusjoner. Dette er positive tiltak som betyr mye<br />

for hver enkelt.<br />

Bursdagskort<br />

Vi sender bursdagshilsen til eldre i menigheten som er 75+.<br />

Kirkekaffe<br />

5 grupper som representerer hver sin nasjonale gruppe, bytter<br />

på ansvaret til kirkekaffe.<br />

Kirkevertordning<br />

15 frivillige bytter på å være kirkevert i høymessen hver søndag.<br />

Seniortreff<br />

28. oktober 2023 arrangerte vi et veldig vellykket seniortreff<br />

med middag for 33 pensjonister.<br />

Aktiviteter våren 2023:<br />

Frivillighetsprisen 2023<br />

<strong>St</strong>yret nominerte Marie <strong>St</strong>røm Olsen og Edel Kjersmeier til årets<br />

Frivillighetspris. Søndag 30. april mottok de blomster og Caritas<br />

Arendal krus, samt heder og ære for deres trofaste frivillige innsats<br />

i menigheten gjennom mange år.<br />

Sommerfest<br />

Årets sommerfest ble arrangert søndag 11. juni og rundt 200<br />

store og små var samlet til messe, prosesjon og grillfest.<br />

Aktiviteter høsten 2023:<br />

Arendalsuka<br />

Under Arendalsuka har vi hjulpet Caritas Norge med deres arrangementer,<br />

både ved å reklamere og med praktisk hjelp.<br />

Norskkurs<br />

Caritas Arendal i tett samarbeid med Arendal Voksenopplæring<br />

har arrangert et norskkurs i 2023 (høst) i lokalene til <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

ungdomsskole.<br />

Kurset som ble avholdt var på nivåene A1 og B1 og har gått over<br />

3 undervisningstimer to kvelder i uken i 7 uker. Tidspunktet for<br />

kursene var fra 18.00 til 20.30. Oppstart var 13. september med<br />

pause i høstferien (uke 40). Siste kursdag var planlagt i uke 47,<br />

den 3. november. På grunn av lærerstreiken og sykdom ble kursene<br />

A2 og B1 avsluttet to uker senere.<br />

Caritas Arendal har bidratt med to frivillige assistenter til hvert<br />

kurs og har reklamert, registrert og administrert kursene. Undervisningen<br />

ble utført av to dyktige lærene fra Arendal Voksenopplæring.<br />

Vi har brukt lærerbøkene «På vei»<br />

Norskkurs for innvandrere A 1<br />

Antall deltakere – 9 (kvinner – 6 og menn – 3)<br />

1 fast frivillig assistent.<br />

6 deltakere var lengeboende arbeidsinnvandrere, tre var ny ankommende<br />

arbeidsinnvandrere.<br />

Norskkurs for innvandrere A2<br />

Antall deltakere – 19 (kvinner – 10 og menn – 9)<br />

1 fast frivillig assistent.<br />

Alle deltakere var lengeboende arbeidsinnvandrere.<br />

Alle som har fullført minst 70% av kurset har fått kursbevis.<br />

Evalueringen fra deltakerne var utelukkende positiv.<br />

Seniorprogram og seniorfest<br />

Våren 2023 fortsatte vi med et program som inneholdt konsert<br />

på kulturhuset og museumsbesøk med omvising på Kuben og<br />

Næs jernverksmuseum. Museumsbesøket på Næs jernverksmuseum<br />

ble dessverre avlyst på grunn av lavt antall påmeldinger.<br />

40 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Den årlige seniorfesten ble inkludert i seniorprogrammet. Festen<br />

ble holdt den 28. oktober der alle menighetens medlemmer<br />

over 70 år med følge, var invitert. 33 eldre deltok. Det ble<br />

en liten konsert av countrymusikker Laila Hansen og festen ble<br />

betraktet som særdeles vellykket.<br />

Frokostklubben<br />

Våren 2023 fortsatte vi i samarbeid med Arendal Voksenopplæring<br />

ukentlige frokostmøter for deltakere på Arendal Voksenopplæring.<br />

Hver uke møttes mellom 15 og 30 deltakere til<br />

frokost på Arendal Voksenopplæring. Målet er tilby et åpent<br />

sted hvor alle kan øve norsk og hvor deltakere blir motivert til å<br />

spise før skole begynner. Prosjektet er gjort mulig med midler<br />

fra Gjenbruksglede.<br />

Høsten 2023 var det ikke så mange som følte behov for dette<br />

møtestedet så det ble besluttet å legge det på is for en stund.<br />

Språkkafé<br />

Våren 2023 begynte vi så smått med en språkkafé i samarbeid<br />

med Arendal Voksenopplæring.<br />

Dette ble et populært tilbud på Arendal Voksenopplæring.<br />

Rundt 15 deltar hver tirsdag sammen med 4 - 6 frivillige.<br />

Caritas infosenter<br />

Gjennom hele 2023 har Caritas Arendal Infosenter gjennomført<br />

råd og veiledning for totalt sett 621 personer (411 i 2022), derav<br />

325 kvinner og 296 menn som har sin etniske opprinnelse fra<br />

35 forskjellige land.<br />

Disse har fordelt seg på 361 (Arendal kommune), 210 (Grimstad<br />

kommune), 39 (andre kommuner i Agder) og 11 (andre kommuner<br />

i Norge).<br />

Caritas Arendal Infosenter har hatt regelmessig drift gjennom<br />

hele året. Vi har en avtale med Arendal Voksenopplæring om<br />

tilstedeværelse to dager i uken á to timer i Arendal sentrum og<br />

en dag i uken á to timer på AVO’s avdeling på <strong>St</strong>uenes skole,<br />

samt Kvalifiseringstjenesten for flyktninger i Grimstad kommune<br />

en dag i uken.<br />

Utenom dette har Infosenteret betjent arbeidsinnvandrere etter<br />

avtale med de enkelte, både gjennom vårt kontor i Kirkebakken<br />

19 og over telefon og e-post/internett.<br />

Kurs - Innføring i CV og jobbsøknadsskriving<br />

Caritas Arendal tilbyr kurset ved behov. Ett kurs ble holdt i desember.<br />

Sosial hjelp<br />

Gjennom vårt arbeid har vi kommet i kontakt med en del personer<br />

som lever i såkalt «skjult fattigdom». Gjennom året har<br />

vi derfor bidratt med hjelp til matinnkjøp (digitale matkort i en<br />

dagligvarekjede).<br />

I samarbeid med Frelsesarmeen i Arendal har vi delt ut 28 matposer<br />

og gaver og 35 Kiwikort (kr. 500,- pr. stk) i juletiden, til<br />

enslige og familier som trenger ekstra hjelp. 9 frivillige har bidratt<br />

med minst 32 timer til sammen som grytevakt for Frelsesarmeen<br />

i adventstiden.<br />

Samarbeid med kommuner<br />

Vårt samarbeid med Arendal kommune er utelukkende veldig<br />

positiv og videreføres i <strong>2024</strong>, både når det gjelder Arendal Voksenopplæring<br />

og med Helsestasjonen.<br />

Vårt samarbeid med Kvalifiseringstjenesten i Grimstad oppleves<br />

godt. Vi har mottatt mer støtte fra Grimstad kommune i<br />

2023 og er positive til å videreføre samarbeidet.<br />

Vi har ikke noe formelt samarbeid med andre kommuner.<br />

Oppsummering<br />

Vår erfaring er at arbeidet vi har gjort gjennom året har vært<br />

meget fruktbart og at vi har nådd flere enn det vi i utgangspunktet<br />

trodde vi skulle klare.<br />

Dette viser både at arbeidet vi gjør har vært ettertraktet, at våre<br />

besøkende har opplevd å bli sett og hørt og har positive erfaringer<br />

fra vår bistand.<br />

Vi mener derfor at vi så absolutt har nådd våre mål, og samtidig<br />

erfart at det fortsatt er et stort behov for denne type rådgiving<br />

og tilstedeværelse for arbeidsinnvandrere og flyktninger.<br />

Arendal, 19. mars <strong>2024</strong><br />

Hans Petter Schmidt Asser Ingrid Fløistad Monika Praljak<br />

<strong>St</strong>yreleder Nestleder <strong>St</strong>yremedlem<br />

Divina Halvorsen<br />

<strong>St</strong>yremedlem<br />

Årsregnskap for 2023<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Dato og tid: Søndag 30. april 2023 kl. 12.15<br />

<br />

<br />

<strong>St</strong>ed: <br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole – personalrommet<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Saker <br />

til behandling:<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

2. Valg av møteleder<br />

<br />

<br />

3. Valg av referent<br />

<br />

<br />

5. Årsberetningen 2022<br />

6. Årsregnskap 2022<br />

<br />

7. Budsjett 2023<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Arendal, 19. mars <strong>2024</strong><br />

__________________________________________________________________________<br />

Hans Petter Schmidt Asser Ingrid Fløistad Monika Praljak<br />

Kirkebakken 19 - 4836 Arendal - Tlf. 37 00 22 01 - arendalcaritas@caritas.no<br />

<strong>St</strong>yreleder Bank: 2895.44.07111 Nestleder - Org. <strong>nr</strong>. 920 909 973 <strong>St</strong>yremedlem<br />

Divina Halvorsen<br />

<strong>St</strong>yremedlem<br />

Innkalling til årsmøte i Caritas Arendal<br />

1. Godkjenning av innkalling og saksliste<br />

4. Valg av 2 personer til å undertegne referatet<br />

8. Utdeling av frivillighetsprisen 2023<br />

9. Valg av nytt styre<br />

10. Eventuelt<br />

Arendal, 1. mars 2023<br />

Karen Folgen<br />

<strong>St</strong>yremedlem<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

p. Sigurd Markussen<br />

Daglig leder<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Til den det måtte angå<br />

Karen Folgen<br />

<strong>St</strong>yremedlem<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

___________________________________________________________________________<br />

Kirkebakken 19 - 4836 Arendal - Tlf. 37 00 22 01 - arendal@katolsk.no<br />

Bank: 2895.44.07111 - Org. <strong>nr</strong>. 920 909 973<br />

Revisjon av Caritas Arendals årsregnskap for 2023<br />

Jeg har gått igjennom årsregnskapet og bilagene til Caritas<br />

Arendal, med organisasjonsnummer 920 909 973, for året<br />

2023. Det har ikke blitt gjort funn av feil i årsregnskapet.<br />

Både årsregnskapet, balansen og bilagene er riktig ført opp.<br />

Arendal, 13.02.<strong>2024</strong><br />

Malgorzata Bulas<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

41


Samarbeid på tvers<br />

under Lucia-feiringen<br />

Ungdommene med Lussekatter. Foto: p. Sigurd Markussen.<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Blant høydepunktene i desember er alltid Lucia-dagen. Da er både barnehagebarna og<br />

ungdomsskoleelevene til p. Sigurd klare for å spre både lys – sang – og glede til barna på<br />

skolen.<br />

I år gikk barna fra barnehagen rundt til de ulike klassene<br />

på barneskolen hvor de sang Lucia-sangen og delte ut<br />

en boks med pepperkake til hver klasse på barneskolen.<br />

Dette var populært blant skolebarna. Det er viktig for<br />

skolen og barnehagen at vi kan samarbeide på tvers av<br />

aldersgruppene og på denne måten bli litt bedre kjent<br />

med hverandre. For de minste handler det også om å<br />

bli trygge på de store barna. Dette er også en måte å få<br />

barna til å glede seg til skolestart. Dessuten har mange<br />

av dem søsken på tvers av skole og barnehage som de<br />

synes det er ekstra stas å treffe på.<br />

Elevene fra ungdomsskolen gikk på samme måte rundt<br />

– men disse var også innom klassene på ungdomsskolen<br />

og tok et ekstra besøk til skolens administrasjon.<br />

42 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Fakta om dagen:<br />

Tradisjonen med Lucia-tog har sine røtter i Sverige,<br />

men har også blitt en populær tradisjon i Norge.<br />

Den markerer Lucia-dagen den 13. desember og er<br />

en feiring av lys i den mørke vintertiden. Selv om<br />

tradisjonen med Lucia-tog er mest utbredt i Sverige,<br />

begynte den å vinne popularitet i Norge rundt midten<br />

av 1900-tallet.<br />

Lucia-dagen har sin opprinnelse fra Sicilia i Italia og<br />

er til ære for den hellige Lucia, en kristen martyr som<br />

døde under Diokletians forfølgelser. Tradisjonen med<br />

Lucia-tog, slik vi kjenner den med lys, sang og Lucia-bruden<br />

i hvit kjole, er imidlertid en mer moderne<br />

skikk som utviklet seg i Sverige i løpet av 1800-tallet<br />

og ble populær i Norge etter hvert.<br />

I Norge har Lucia-feiringen blitt en del av førjulstradisjonene,<br />

spesielt i barnehager, skoler og kirker, der<br />

barn går i tog kledd i hvite kjoler og gutter i hvite<br />

skjorter, mens en utvalgt "Lucia" bærer en krans med<br />

levende lys på hodet. Sangen "Sankta Lucia" synges<br />

ofte under toget.<br />

Nøyaktig når tradisjonen med Lucia-tog ble vanlig i<br />

Norge er vanskelig å fastslå, men den ble mer utbredt<br />

og populær etter andre verdenskrig. Dette kan delvis<br />

skyldes økt kulturell utveksling mellom Norge og<br />

Sverige, samt en generell interesse for å revitalisere<br />

og feire nordiske tradisjoner i etterkrigstiden.<br />

Ungdomsskoleelevene på besøk i 7.klasse.<br />

Barnehagebarna samlet til gruppebilde.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

43


Velsignelse<br />

av klasserommene<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

p. Sigurd med sin flotte gullkappe velsigner 5.klasserommet.<br />

På nyåret hadde p. Sigurd en runde<br />

rundt i de fleste rom på både barne og<br />

ungdomsskolen, i barnehagen og i menighetens<br />

egne lokaler. Her ble det utført<br />

husvelsignelse som er en tradisjon<br />

med en rik historie.<br />

Bildene i bladet ble tatt da p. Sigurd var<br />

innom 5.klasse på barneskolen og i en<br />

av 10 klassene.<br />

Lena Sobaniec og p. Sigurd.<br />

44 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Hvorfor blir denne seremonien utført?<br />

Husvelsignelse er en gammel tradisjon i den katolske kirke hvor en prest eller diakon kommer til et hjem<br />

for å velsigne det og de som bor der. I mange land er det tradisjon av presten går fra dør til dør i landsbyene,<br />

mens det i større byer og i land som Norge er mest vanlig at man spesielt må invitere presten til å komme.<br />

Denne seremonien inviterer Guds nærvær inn i hjemmet og ber om beskyttelse mot ondt. Den kan<br />

finne sted når som helst, men er spesielt vanlig når en familie flytter inn i et nytt hjem eller rundt høytiden<br />

for Epifani (Helligtrekongersdag), som markerer de vise menns besøk til Jesubarnet.<br />

Under velsignelsen, som inkluderer bønner, lesning av skriften, og aspersion (velsignelse med hellig vann<br />

hvor presten bruker en aspergillum til å sprute vann med), går presten eller diakonen vanligvis gjennom de<br />

forskjellige rommene i hjemmet mens han ber spesifikke bønner for de som bor der og for Guds beskyttelse<br />

og velsignelse over dem. Familien og eventuelle venner kan samles og delta i seremonien, som både er<br />

en åndelig handling og en feiring av troen innenfor familiens daglige liv.<br />

En tradisjon er også at presten skriver med kritt velsignet på Epifani, hvor bokstavene C+M+B (som står for<br />

Caspar, Melchior, og Balthazar, de tre vismennenes navn, eller alternativt en latinsk velsignelse "Christus<br />

mansionem benedicat" som betyr "Kristus velsigne dette hus") og året skrives over hoveddøren for å symbolisere<br />

at huset er velsignet og beskyttet gjennom hele året. I Norge benyttes klistremerker med årstallet<br />

og C+M+B istedenfor kritt.<br />

Denne praksisen understreker betydningen av hjemmet som et hellig sted hvor familien samles for å be,<br />

elske, og leve sammen i tro. Det er en vakker måte å anerkjenne Guds nærvær i våre daglige liv og be om<br />

Hans fortsatte veiledning og beskyttelse.<br />

10 klassinger sammen med sognepresten.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

45


Informasjon om kirkens forskjellige grupper<br />

samt kontaktdetaljer til lederne<br />

<strong>St</strong>aben (ansatte)<br />

(arendal@katolsk.no)<br />

Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2)<br />

Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1)<br />

Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider<br />

– Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />

Vaktmester – Atle Boye (976 700 48)<br />

Renholder – Raquel Olandria<br />

Caritas Arendal Infosenter<br />

Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5)<br />

Menighetsråd<br />

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804)<br />

Nestleder – Andrzej Domachowski (918 77 904)<br />

Finansrådet<br />

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik<br />

Caritas Arendal<br />

<strong>St</strong>yreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)<br />

Ministranter<br />

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Lektorer<br />

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651)<br />

Kor<br />

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)<br />

Polsk Kor<br />

Leder – Marta Tryzna (998 76 756)<br />

Blomster i kirken<br />

Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />

Kirkerydding og vask<br />

Ansvarlig – Raquel Olandria<br />

Konfirmasjonsundervisning<br />

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)<br />

Katekese<br />

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635)<br />

Kirkekaffe grupper<br />

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />

Kirkeverter<br />

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />

Katolsk Forum<br />

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906)<br />

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)<br />

Birgitta Forening<br />

Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />

<strong>St</strong>. Jude Chaplaincy<br />

Kontaktperson – Belinda Pedersen (996 41 257)<br />

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret<br />

(Beata 37 00 22 01).<br />

Skattefradrag på gaver og kollekter i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />

Det er nå mulig å få skattefradrag på alle kollekter og<br />

gaver som gis til menigheten via VIPPS.<br />

Helt enkelt går du inn på vårt Vippsnummer, eller<br />

scanner QR-koden. Gå til ”Kollekt og gaver”. Når du<br />

får spørsmål om du vil ha skattefradrag, aksepterer du<br />

dette.<br />

Du trenger bare å gjøre dette første gangen, siden vil<br />

det automatisk gå en melding til Skatteetaten og gavene<br />

kommer automatisk på skattemeldingen din (du må i løpet<br />

av et år ha gitt minst kr. 500,- for å få skattefradrag).<br />

Til sammen kan hver enkelt få skattefradrag for inntil<br />

kr. 25 000,- i løpet av et år. Gavene og kollektene blir<br />

automatisk registrert i Skatteetaten og kommer derfor<br />

automatisk inn på skattemeldingen din.<br />

Det er også anledning til enkelt å tegne en giveravtale<br />

direkte fra vår nettside: www.menigheten.stfx.no<br />

Helt til høyre i menyen finner du en lenke du kan trykke<br />

på og et skjema du kan fylle ut.<br />

46 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Bønnens apostolat<br />

Pavens bønneintensjoner for mars <strong>2024</strong><br />

For kristne som er i livsfare<br />

La oss be om at de troende som risikerer livet for evangeliet i ulike deler av verden kan fylle Kirken<br />

med sitt mot og misjonsengasjement.<br />

Pavens bønneintensjoner for april <strong>2024</strong><br />

For kvinnenes rolle<br />

La oss be om at kvinnenes verdighet og verdi blir anerkjent i alle kulturer, og at det blir slutt på<br />

diskrimineringen de møter i enkelte deler av verden.<br />

Pavens bønneintensjoner for mai <strong>2024</strong><br />

For formasjonen av ordenskandidater og prestestudenter<br />

La oss be om at menn og kvinner i ordenssamfunn og seminarister vokser i sin kallsreise gjennom<br />

menneskelig, pastoral, åndelig og formasjon, som hjelper dem til å bli troverdige vitner om<br />

evangeliet.<br />

Pavens bønneintensjoner for juni <strong>2024</strong><br />

For dem som er på flukt fra sine hjemland<br />

La oss be om at migranter som flykter fra krig eller sult, og som er nødt til å foreta farefulle reiser,<br />

vil bli tatt godt imot og finne nye og gode levevilkår i landene de kommer til.<br />

Årsmøte <strong>2024</strong><br />

Vi inviterer alle i menigheten til å delta<br />

på årsmøtet til Caritas Arendal søndag<br />

28.april etter høymessen.<br />

Velkommen skal du være.<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

47


Vi har ledige plasser i<br />

barnehagen vår fra 1.august<br />

<strong>2024</strong>.<br />

.<br />

Har du spørsmål eller vil du besøke oss?<br />

Ta kontakt med styrer, Roxana Smetan<br />

Løken på telefon:<br />

97 57 78 04 eller på epost:<br />

barnehagen@stfx.no<br />

Fredag 19.april <strong>2024</strong><br />

kl. 19.00 i menighetssalen<br />

arrangeres påskebord for voksne<br />

i vår menighet med følge.<br />

Arrangementet er gratis, men alle må bidra med et eller annet.<br />

Det kan være en matrett, dessert, underholdning, gaver til utlodning, pynting eller rydding.<br />

Menigheten sørger for en velkomstdrink, kaffe og te. Annen drikke tar du med selv.<br />

Hvis du har lyst til å være med, meld deg på lista i våpenhuset eller registrer<br />

deg via lenke på våre nettsider innen lørdag 13. april.<br />

Du kan selv velge hva du vil bidra med.<br />

Spørsmål rettes til oss på menighetskontoret.<br />

Hjertelig velkommen!<br />

48 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Lektorliste år B<br />

24.mars Palmesøndag. Messeboken side 231<br />

Hans Christian Lunder<br />

(Ingrid Fløistad og Pål Koren<br />

Pedersen hjelper til med<br />

evangeliet)<br />

28.mars Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Jan-Erik Løken<br />

29.mars Langfredag. Messeboken side 286<br />

Pawel Matych<br />

(Ingrid Fløistad hjelper med<br />

evangelieteksten)<br />

30.mars Påskenattsvigilien. Messeboken side 321<br />

1.lesning: Jan-Erik Løken<br />

2.lesning: Jan-Erik Løken<br />

3. lesning: Pawel Matych<br />

4. lesning Pawel Matych<br />

5.lesning Toril Raumanni<br />

6: lesning Toril Raumanni<br />

Epistel lesning: Jan-Erik Løken<br />

Andrea Maini synger<br />

Påskelovsangen – Exsultet<br />

31.mars 1.påskedag Messeboken side 351 Per <strong>St</strong>abell<br />

7.april 2.søndag i påsketiden. Messeboken side 362 Karen Folgen<br />

14.april 3.søndag i påsketiden. Messeboken side 371 Karin Sissener<br />

21.april 4.søndag i påsketiden. Messeboken side 381 Dineke Heck Tingstveit<br />

28.april 5.søndag i påsketiden. Messeboken side 389 Kurt Moritz Homme<br />

5.mai 6.søndag i påsketiden. Messeboken side 396 Pawel Matych<br />

9.mai Kristi Himmelfartsdag. Messeboken side 403 Ingrid Fløistad<br />

12.mai 7.søndag i påsketiden. Messeboken side 411 Helga Lid Ball<br />

19.mai Pinsedagen Messeboken side 417 Jan-Erik Løken<br />

26.mai<br />

Trefoldighetssøndagen – Festen for den Hellige Treenighet.<br />

Messeboken side 717<br />

Tadeusz Lisiecki<br />

2.juni Corpus Christi – Kristi legemsfest Messeboken side 724 Per <strong>St</strong>abell<br />

9.juni 10. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 509 Hans Christian Lunder<br />

16.juni 11. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 518 Toril Raumanni<br />

23.juni 12. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 527 Karen Folgen<br />

30.juni 13. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 535 Karin Sissener<br />

7.juli 14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 544 Dineke Heck Tingstveit<br />

14.juli 15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 553 Kurt Moritz Homme<br />

21.juli 16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 562 Pawel Matych<br />

28.juli 17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 570 Ingrid Fløistad<br />

4.august 18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 579 Helga Lid Ball<br />

11.august 19. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 587 Jan-Erik Løken<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

49


Livets gang<br />

Dåp<br />

03. november 2023 Emilia MACKO<br />

27. januar <strong>2024</strong> Lars Matilos LONGNES<br />

24. februar <strong>2024</strong> Jennifer Ngun ZANGIAT<br />

Ada Birkeland PRALJAK<br />

Konfirmasjon<br />

11. januar <strong>2024</strong> Andre Miguel VAZ DE LIMA<br />

Lars Matilos Longnes.<br />

Ektevigsel<br />

27. januar <strong>2024</strong> Antonina YUN og Andre Miguel VAZ DE LIMA<br />

50 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Kirkekaffeoversikt<br />

Søndager etter messen kl. 11<br />

APRIL<br />

07/04/<strong>2024</strong> Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />

14/04/<strong>2024</strong> Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />

21/04/<strong>2024</strong> Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen<br />

28/04/<strong>2024</strong> Polsk Gruppe v/ Beata Matych<br />

og Maria Rødssæteren<br />

MAI<br />

05/05/<strong>2024</strong> Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang<br />

12/05/<strong>2024</strong> Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />

19/05/<strong>2024</strong> Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />

26/05/<strong>2024</strong> Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen<br />

JUNI<br />

02/06/<strong>2024</strong> Corpus Christi - Menighetsrådet<br />

09/06/<strong>2024</strong> Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang<br />

16/06/<strong>2024</strong> Polsk Gruppe v/ Beata Matych<br />

og Maria Rødssæteren<br />

23/06/<strong>2024</strong> Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />

30/06/<strong>2024</strong> Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />

Fargerike hus tegnet av elever<br />

i 5.klasse på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole<br />

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte<br />

Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />

51


Returadresse:<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal<br />

Kristen heraldikk og vexiologi<br />

fra norske kommuner og fylker<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com<br />

Halden er en bykommune i Østfold fylke.<br />

Kommunevåpenet til Halden er et ovalt skjold med en gullsoldat som<br />

står på et brunt berg mot en blå bakgrunn. Det ble bestemt i 1665, da<br />

Halden fikk kjøpstadsprivilegier av kong Frederik III av Danmark-Norge.<br />

Mottoet til byen er «Gud med oss» Det betyr at Gud er med byen og dens<br />

innbyggere, og det viser til byens militære historie som en grenseby og<br />

festningsby mot Sverige. Valgspråket har sin opprinnelse i det prøyssiske<br />

kongehusets valgspråk «Gott mit uns», som ble brukt av den svenske<br />

kong Gustav II Adolf og Brandenburgs hær under tredveårskrigen.<br />

Byens opprinnelige navn var Fredrikshald.<br />

Våpenskjold<br />

Flagg<br />

Leirfjord er en kommune i Helgeland i Nordland fylke.<br />

Kommunevåpenet til Leirfjord er et symbol på kommunens natur, næring<br />

og historie. Det består av et grønt grenkors på gul bunn. Grenkorset<br />

representerer både jordbruk og skogbruk, som er viktige næringer i Leirfjord.<br />

Det viser også til det livgivende og vekstfremmende, hvor treet er<br />

avhengig av sol, vann og næring fra jord og luft. Grinkorsets grafiske form<br />

kan også assosiere kommunikasjoner, hvor greinene danner piler som<br />

viser retningen inn til Leirfjord kommune fra innland og kyst, og fra både<br />

sør og nord i landet. Kommunevåpenet ble godkjent i 1980 og er tegnet<br />

av Hallvard Trætteberg<br />

Våpenskjold<br />

Flagg<br />

Klepp er en kommune i Rogaland fylke.<br />

Kommunevåpenet (godkjent i 1972) har et svevende utskrådd<br />

gullkors mot en blå bakgrunn. Dette viser til et stort steinkors i<br />

kommunen.<br />

Våpenskjold<br />

Flagg<br />

Sør-Trøndelag er et tidligere norsk fylke som nå er en del av det samlede<br />

Trøndelag fylke.<br />

Våpenskjoldet til Sør-Trøndelag er et symbol på fylkets historie, kultur<br />

og identitet. Det bestod av to korslagte røde økser belagt med en rød<br />

korsstav på gull bunn. Det ble vedtatt i 1983 og var tegnet av Hallvard<br />

Trætteberg. Øksene representerte både krig og fred, da de var både våpen<br />

og redskaper i gammel tid. De viste også til fylkets tilknytning til Olav<br />

den hellige, som var konge og helgen i Norge på 1000-tallet. Korsstaven<br />

var et symbol på kristendommen, som Olav den hellige innførte i landet.<br />

Våpenskjold<br />

Flagg<br />

Møre og Romsdal er et fylke på Vestlandet.<br />

Fylkesvåpenet til Møre og Romsdal er et symbol på fylkets historie,<br />

natur og kultur. Det viser tre gullfargede vikingskip på en blå bakgrunn,<br />

som representerer skipsleia som var den viktigste ferdselsveien i eldre<br />

tid. Fylkesvåpenet ble vedtatt i 1978 og er tegnet av Harald Halstensen.<br />

Skipene viser også til de tre distriktene Sunnmøre, Romsdal og<br />

Nordmøre, som har lange tradisjoner som administrative enheter hver for<br />

seg. I tillegg kan man se et kors i skipenes mast og rå, som uttrykker<br />

at kristendommen og kristne organisasjoner har hatt en sterk posisjon i<br />

fylket. Fylkesvåpenet er også inspirert av Orknøyenes våpen, som har et<br />

vikingskip i gull på rød bakgrunn. Orknøyene var styrt av etterkommerne<br />

av Ragnvald Mørejarl, som var en mektig høvding i Møre og Romsdal på<br />

800-tallet.<br />

Våpenskjold<br />

Våpenskjoldet til<br />

Orknøyene<br />

Flagg

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!