St. Franciskus menighetsblad nr 1 2024
St. Franciskus Xaverius menighet, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, Arendal, Agder, katolsk, den katolske kirke - Jan-Erik Løken, Sigurd Markussen
St. Franciskus Xaverius menighet, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, Arendal, Agder, katolsk, den katolske kirke - Jan-Erik Løken, Sigurd Markussen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
•<br />
Menighetsblad<br />
Nr. 1 • mars – juni <strong>2024</strong><br />
Kurver med påskemat er en tradisjonell del av påskefeiringen.<br />
Foto: Jan-Erik Løken<br />
God påske og pinse!
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />
Kirkebakken 19<br />
4836 Arendal<br />
www.katolsk.no/okb/Arendal<br />
www.menigheten.stfx.no<br />
Menighetsbladet:<br />
Redaktører:<br />
Jan-Erik Løken<br />
Beata Anna Matych<br />
p. Sigurd Markussen<br />
Joris Neyens<br />
Bidrag til <strong>menighetsblad</strong>et:<br />
Epost: jel@stfx.no<br />
Menighetens kontor:<br />
Telefon 37 00 22 01<br />
Sogneprest – p. Sigurd Markussen:<br />
Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2)<br />
Epost: sigurd.markussen@katolsk.no<br />
Messetider i<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />
Søndager:<br />
09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk<br />
Messe på tagalog og engelsk en lørdag i måneden, kontakt<br />
menighetskontoret for mer informasjon.<br />
Messe på burmesisk en gang i måneden.<br />
Hver 1. fredag i måneden messe og andakt<br />
på polsk kl. 18.30<br />
Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.<br />
Messetider i Treungen kirke våren <strong>2024</strong><br />
– alle messer kl. 15.00:<br />
Søndag 31. mars (1. påskedag) kl. 15.00<br />
Søndag 21. april kl. 15.00<br />
Søndag 26. mai kl. 15.00<br />
Søndag 16. juni kl. 15.00<br />
Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no<br />
har til enhver tid oppdatert informasjon.<br />
Polsk sjelesorg,<br />
Duszpasterstwo polskie w diecezji Oslo<br />
p. Piotr Gąsior:<br />
Mobil 925 44 572<br />
epost: piotr.gasior@katolsk.no<br />
Filippinsk sjelesorg,<br />
Sacred Heart Filipino Chaplaincy<br />
p. Amando Alfaro:<br />
Mobil 473 14 794<br />
epost: amando.alfaro@katolsk.no<br />
Burmesisk sjelesorg,<br />
Myanmar Catholic Community in Norway<br />
p. He<strong>nr</strong>y Thura Zaw Min:<br />
Mobil 474 86 874<br />
epost: he<strong>nr</strong>y.zaw.min@katolsk.no<br />
Menighetssekretær Beata Matych:<br />
Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1)<br />
epost: beata.matych@katolsk.no<br />
Andakter i<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />
Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl.<br />
18.30<br />
Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk<br />
på fredager.<br />
Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00<br />
og på lørdager hele året.<br />
Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en<br />
halv time før søndagsmessene og etter avtale.<br />
Kontortider:<br />
Tirsdag: ................................................................... 10.00–14.00<br />
Fredag: .................................................................. 10.00–14.00<br />
Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom<br />
dette også.<br />
Infosenter,<br />
Rådgiver<br />
Caritas Arendal kontor:<br />
Åpningstid, telefon 10.00–16.00<br />
Besøk – etter avtale<br />
Kirkebakken 17, 4836 Arendal<br />
Pawel Matych<br />
Telefon 37 00 22 01 (tast 5)<br />
epost: pawel.matych@katolsk.no<br />
Gaver til menigheten kan sendes til<br />
konto: 3000.15.18425<br />
Du kan også bruke<br />
VIPPS<strong>nr</strong>: 121379<br />
(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)<br />
Det er nå mulighet til å få skattefritak for alle gaver og<br />
kollekter som gis på VIPPS<br />
Caritaskoordinator/<br />
Barne- og ungdomsarbeider<br />
Joris Neyens:<br />
Telefon 37 00 22 01 (tast 4)<br />
epost: joris.neyens@katolsk.no<br />
Finansutvalget:<br />
Jan-Erik Løken,<br />
Beata Anna Matych<br />
Janet Fernandez Skaalvik<br />
NO - 3042<br />
LAYOUT OG TRYKK:<br />
SYNKRON MEDIA AS<br />
2 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Kjære menighet!<br />
I skrivende stund er det lite som minner om påskevær, i<br />
hvert fall. Ved årsskiftet hadde vi et forrykende snøvær og<br />
de fleste av oss hadde noen dager mer enn nok med å skuffe<br />
snø. Så ble det mildvær og det meste forsvant, inntil det<br />
satte i gang igjen. Akkurat nå (10. februar) blåser det liten<br />
kuling, det snør van<strong>nr</strong>ett og er minus seks grader. Det er<br />
kanskje slik vi skal huske vinteren <strong>2024</strong>.<br />
Men når du som leser <strong>menighetsblad</strong>et sitter der med bladet<br />
mellom hendene er det nesten påske. Forhåpentlig<br />
skinner solen, det er kommet varme i været igjen og våren<br />
har meldt sin ankomst. Forhåpentlig.<br />
Påskefeiringen er en av de mest fascinerende kirkelige feiringer<br />
jeg vet om. Med alt som skjer, fra Palmesøndag, via<br />
Skjærtorsdag, Langfredag og ikke minst påskenatt og påskedagen,<br />
er det vanskelig å ikke bli grepet av «Troens mysterium»,<br />
at Gud gav sin enbårne sønn for vår frelses skyld.<br />
For meg som prest er ikke minst Skjærtorsdagen også viktig,<br />
med feiringen av innstiftelsen av nattverdens sakrament og<br />
ordinasjonens sakrament. For oss prester det i tillegg viktig<br />
å delta i oljevigselsmessen som finner sted i <strong>St</strong>. Olav domkirke<br />
i Oslo tirsdagen i Den stille uke. Under denne messen<br />
velsigner biskopen og prestene de tre oljene vi bruker i våre<br />
liturgier. Katekumenoljen til bruk før dåpen. Chrismaoljen<br />
som brukes etter dåpen, i tillegg til konfirmasjonens sakrament<br />
og ordinasjonens sakrament. Til sist er det sykesalvingsoljen,<br />
som vi bruker i forbindelse med sykesalvingens<br />
sakrament.<br />
En sentral del av oljevigselsmessen er fornøyelsen av<br />
presteløftene. Her fornyer vi vår lojalitet og lydighet til Kirken<br />
og våre overordnede. Vi er et stort fellesskap av prester<br />
i vårt bispedømme og det er godt å være sammen og feire<br />
«Troens mysterium» sammen.<br />
I barnehagen, på skolen og i katekesen har det vært mange<br />
forberedelser til påskefeiringen og det er mange barn (og<br />
voksne) som gleder seg til påskeferien.<br />
En stor takk må rettes til alle dere ansatte og frivillige i barnehage,<br />
skole og menighet, som gir så mye av dere selv til<br />
våre barns og ungdoms beste.<br />
Caritas Arendal er med sitt infosenter inne i sitt sjette år og<br />
aldri har våre tjenester vært mer etterspurt enn nå. Det er<br />
imponerende tall vi kan vise til for 2023, da våre dedikerte<br />
medarbeidere Pawel Matych og Joris Neyens veiledet og<br />
hjalp 621 besøkende fra 35 ulike land.<br />
Vi har et godt og nært samarbeid med Arendal kommune og<br />
ikke minst Arendal Voksenopplæring, Welcome Hub Arendal,<br />
og Kvalifiseringstjenesten for flyktninger i Grimstad. Vår<br />
hovedsamarbeidspartner er Caritas Norge, og det er herfra<br />
vi mottar flest midler. Gaver og støtte får vi også fra flere av<br />
våre menighetsmedlemmer og fra ulike innsamlinger vi har<br />
i fellesskap med skolen og barnehagen.<br />
I ukene som kommer vil våren sette sitt preg på oss alle og<br />
plutselig er det sommer, med sol og varme.<br />
Inntil da ønsker jeg dere alle en riktig god og velsignet<br />
påskehøytid.<br />
p. Sigurd Markussen<br />
Sogneprest<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
3
Maria Lysmesse<br />
– glimt fra en skolegudstjeneste<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Maria Lysmesse, også kjent som Kyndelsmesse, feires<br />
den 2. februar. Denne dagen har, siden 1969, også blitt<br />
offisielt anerkjent av kirken som «Festen for Herrens<br />
Fremstilling i Tempelet». Dette markerer minnedagen<br />
for da Maria og Josef brakte Jesus-barnet til tempelet for<br />
første gang, i henhold til jødisk tradisjon. For skolebarna<br />
ble denne spesielle dagen i år feiret en dag tidligere av<br />
praktiske årsaker. Selve markeringen er en praksis som<br />
har blitt en kjær tradisjon ved skolen gjennom mange år.<br />
I år startet skolegudstjenesten med at elever fra 5. klasse<br />
bar små telys frem, som ble plassert foran en statue av<br />
Maria. Elever fra 4. og 7. klasse assisterte som ministran-<br />
Sigrid Efjestad Austad og Ana Petričević var to av ministrantene denne<br />
dagen.<br />
p. Sigurd og ministranter fra 4.og 7.klasse rundt alteret.<br />
4 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Lysbærere Sandra Marie Fiane-Andersen og Isabel Friis Bille fra 5.kl.<br />
To andre som også bar lys var Ozzy Tabigne Freshe og Selma Bjelkemyr i<br />
5.klasse.<br />
ter under ledelse av p. Sigurd. p Sigurd<br />
benyttet anledningen til å dykke ned i<br />
historiens betydning, og forklarte at det<br />
i Jesu tid var en forventning om at alle<br />
jøder skulle reise til tempelet for å ofre<br />
noe til Gud som takk for deres førstefødte<br />
sønn. Denne sønnen ble sett på<br />
som Guds eiendom, for som det står i<br />
2. Mosebok 13,2: «Du skal hellige alle<br />
førstefødte til meg. Alt det som kommer<br />
først fra mors liv i Israel, enten det er<br />
folk eller fe, hører meg til.»<br />
Ifølge Katolsk.no har feiringen av denne<br />
dagen røtter både i østlige og vestlige<br />
tradisjoner. Den galliske pilegrimen<br />
Egeria vitner om en stor fest i Jerusalem<br />
rundt år 400, som fant sted den førtiende<br />
dagen etter Epifani eller Hellig trekongersdag,<br />
markert med en høytidelig<br />
prosesjon og messe. Denne dagen ble<br />
kjent som «Festen for Møtet» (gr: Hypapantē;<br />
lat: Occursus), og var spesielt<br />
kjennetegnet av en lysprosesjon, inspirert<br />
av Simeons beskrivelse av Kristus<br />
som «et lys til åpenbaring for hedningene».<br />
(Lukas 2 – 29-32).<br />
Klare til å sette ned lysene ved Maria-alteret. Linèa Sofie Vik, Lena Julia Chmielewska og Christin<br />
Doan.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
5
Under årets feiring ble alle guttene som er førstefødte<br />
sønner kalt frem i kirken og vist frem av<br />
p. Sigurd. Dette skapte en del munterhet samtidig<br />
som det var interessant å se hvor mange av<br />
elvene som faktisk er de første fødte sønnene i<br />
sine familier. Etter å ha blitt vist frem, returnerte<br />
guttene rolig til sine plasser. Selv om ingen ble<br />
ofret, symboliserer lysene som ble båret frem et<br />
offer. Som <strong>St</strong>ore norske leksikon påpeker, utviklet<br />
det seg tidlig i middelalderen en liturgisk praksis<br />
hvor alle rituelle lys ble innviet og velsignet den<br />
2. februar, noe som ga opphav til navnet Kyndelsmesse<br />
– fra det norrøne ordet «kyndill», som betyr<br />
fakkel eller lys.<br />
<strong>St</strong>asiu Bulas (7.kl) og Peter Million<br />
med leksionariet i hendene (4.kl)<br />
På vei ut av kirken etter gudstjenesten. Sigrid Efjestad Austad ledet ministrantene ut.<br />
6 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Tweens<br />
– et populært tilbud for mange<br />
Tekst og foto: Joris Neyens<br />
Høsten 2023 satt menigheten i gang et Tweens program<br />
for barna fra i 5. – 7. klasse. Dette tilbudet ble populært<br />
både blant katekesebarna og skolebarn fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
skole. Etter en vellykket start med en Tweenskveld på<br />
barneskolen og en tur til Gautefall, ble det en kveld med<br />
«Escape Games» på barneskolen hvor barna ble rekruttert<br />
som hemmelige agenter for å redde skolen. Dette<br />
måtte de gjøre ved å løse mange ulike gåter. I november<br />
stod en ettermiddag i «Skyland» på programmet. Her<br />
deltok vi med nesten 40 barn.<br />
Året ble avsluttet med et koselig juleverksted på barneskolen.<br />
Etter nyttår startet det nye semesteret med en filmkveld<br />
og mange spennende aktiviteter utover våren.<br />
Skyland er en stor<br />
trampolinepark med<br />
mange gøyale aktiviteter.<br />
Foto: Skyland.no<br />
Blant annet pepperkakebaking stod på programmet<br />
Fra juleverkstedet i desember.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
7
Vinterlandet på toppen av Tyholmen var veldig vakkert – men også krevende å forholde seg til.<br />
Da vi snødde ned....<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Overskriften kunne kanskje vært «Da vi nesten snødde<br />
ned», men siden vi knapt kan huske å ha opplevd lignende<br />
tilstander på hverken <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> eller andre steder<br />
på Sørlandet de senere årene så må vil neste in<strong>nr</strong>ømme<br />
at vi faktisk var så godt som helt nedsnødde. Ikke siden<br />
februar 2007 har vi behøvd å stenge skolen og barnehagen<br />
pga snøfall. I likhet med skoler i Arendal og Grimstad<br />
så måtte nemlig også <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole holde stengt de<br />
første dagene etter nyttår. Det samme gjaldt for <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
barnehage. Her holdt de åpent 1 dag med snøkaos,<br />
men så måtte de også her kaste inn håndkleet. Det<br />
er tross alt sikkerheten for både barn og voksne som må<br />
komme først. Det var en STOR jobb for vaktmester Atle<br />
Boye å ha ansvaret for å få ryddet skolen såpass at det var<br />
mulig å få plass til barn og voksne. Selv om også p. Sigurd<br />
stilte opp med spade og freser, så ble det behov for noe<br />
innleid hjelp til å skuffe snøen bort fra både inngangen til<br />
kirken og ned til barnehagen og til å sikre lekearealene til<br />
skolebarna.<br />
Reorganisering av skoledagen<br />
Skolehverdagen måtte reorganiseres; friminutter og skoletimer<br />
tilpasses de unike forholdene, da det ikke var<br />
trygt for alle elever å være ute samtidig. I tillegg til snøen,<br />
bidro kaldt vær og sterk vind til utfordringene. Normalt<br />
sett venter elevene ute om morgenen til første time<br />
starter, men under disse forholdene ble SFO åpnet for<br />
de yngste, mens eldre elever kunne oppholde seg i klasserommene<br />
sine før skoledagen offisielt startet. Rektor<br />
Helga Tørå Karsrud i samarbeid med skolens øvrige ledelse<br />
var ute for å sjekke forholdene og sette opp sperrebånd<br />
for å holde barna innenfor de sikre områdene. Det<br />
måtte daglig vurderes på nytt hvor det var trygt for barna<br />
å oppholde seg. I frimuttene måtte skolen forsterke med<br />
antall lærere eller andre voksne som var ute for å holde<br />
vakt.<br />
Heis inn i kirken<br />
For å få adgang til kirken måtte både ansatte og besøkende<br />
benytte heisen, som vi heldigvis hadde klart å grave<br />
Bare heisen var det mulig å bruke for å komme inn i kirken.<br />
Den smale sti gikk inn til kirken etter hvert. Disse bildene er fra 6.januar.<br />
8 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
frem. Dette var nødløsningen de første dagene av snøkaoset.<br />
Etter hvert ble det gravd en smal sti opp til kirkedøren,<br />
noe som gjorde at uttrykket om å vandre på den<br />
smale sti (Matteus 7 13-14) for å komme til kirken aldri<br />
har vært mer treffende.<br />
Akeeldorado<br />
Men når de gamle gode lekeplassene og ballbingen ble<br />
borte under snøen, så dukket det opp alle tiders nye muligheter<br />
for å ake og leke i snøen. Plutselig hadde vi akebakker<br />
bedre enn på Vegårshei i vår egen skolegård og<br />
barna var ikke sene om å benytte seg av disse. Etter hvert<br />
som snøen begynte å smelte litt i februar ble det mindre<br />
aking, men fortsatt var det godt med snø når vinterferien<br />
stod for døren og andre helgen i februar ble det en del<br />
påfyll av nysnø igjen. Det er sjelden kost med så mange<br />
uker med snø hos oss på Sørlandet.<br />
Slik så det ut nede i barnehagen.<br />
Hjelp til å skuffe oss ut var helt nødvendig<br />
Nye akebakker ble det flere av.<br />
Unna vei, første mann ned i ballbingen…<br />
<strong>St</strong>ore maskiner måtte til for å rydde vei.<br />
Naboene på Arendal VGS hadde også problemer med å få plass til all snøen.<br />
9Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong> 9
Hva er en disippel<br />
og hva er en apostel?<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
I disse dager så nærmer det seg påsketiden og da vil man ofte møte på begrepene disipler og<br />
apostler i bibelen og når presten holder sine prekener i kirken. Mange vil kanskje automatisk<br />
forstå hva både apostel og disippel betyr, for det er ord vi er vokst opp med å høre. Men er det<br />
egentlig det samme eller er det en forskjell?<br />
Jesus og disipler ute et sted i Galilea. Illustrasjon laget av Dall.E3<br />
Her kommer en liten oppklaring som kanskje kan være nyttig for mange.<br />
1. Disipler:<br />
– Ordet ”disippel” kommer fra det latinske ordet ”discipulus”, som betyr ”elev” eller ”lærling”.<br />
– I en kristen sammenheng refererer ”disippel” ofte til enhver som følger Jesus og hans lære.<br />
– Når Bibelen snakker om ”de tolv disiplene”, refererer den spesifikt til de tolv nærmeste følgerne av Jesus, som<br />
han valgte ut for å være hans nærmeste ledsagere og vitner til hans tjeneste.<br />
2. Apostler:<br />
– Ordet ”apostel” kommer fra det greske ordet ”apostolos”, som betyr ”den som er sendt ut”.<br />
– I en kristen sammenheng refererer ”apostel” spesifikt til de tolv disiplene som Jesus sendte ut for å spre hans<br />
budskap etter hans himmelfart. Disse inkluderer Peter, Jakob, Johannes, Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus,<br />
Tomas, Jakob (sønn av Alfeus), Taddeus, Simon og Judas Iskariot (som senere ble erstattet av Mattias).<br />
– Paulus, selv om han ikke var en av de opprinnelige tolv disiplene, betraktes også ofte som en apostel fordi han<br />
ble ”sendt ut” for å forkynne evangeliet, spesielt til ikke-jødene.<br />
Kort sagt, mens alle apostler kan betraktes som disipler, kan ikke alle disipler betraktes som apostler. Apostlene<br />
hadde en spesifikk rolle i å grunnlegge den tidlige kiren og spre kristendommen, mens begrepet disippel kan<br />
referere til enhver følger av Jesus.<br />
10 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Besøk fra NRK-Sørlandet<br />
– omvendt julekalender<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Skjermdump NRK<br />
3.klassinger viser frem gavene sine.<br />
Mandag 11.desember var NrK-Sørlandet på besøk hos<br />
<strong>St</strong>.<strong>Franciskus</strong> skole. Her lagde de et tv-innslag som ble sendt<br />
på disktriksnyhetene samme dag.<br />
Det var 3.klasse med lærerne Krølle (Eldrid) Hopp og Miriam<br />
Loane som fikk besøk. Besøket gjaldt prosjektet «Omvendt<br />
julekalender» som skolen vår har holdt på med i en årrekke<br />
nå.<br />
Det hele går ut på at elevene skal gi bort en gave til et annet<br />
barn istedenfor å motta en liten gave selv i adventsukene. De<br />
fleste elevene får likevel nok med gaver av ymse slag…<br />
Denne julen hadde hele barneskolen samlet seg om å delta<br />
i gaveinnsamlingen til «Ensomt juletre». Elevene leverte og<br />
pakket inn gaver som ble levert til Tyholmen Clarion Hotel<br />
hvor gavene ble oppbevart før de så ble videreformidlet til<br />
trengende barn og familier som av ulike årsaker får hjelp av<br />
krisesenteret i Arendal. Som katolsk skole er det av stor verdi<br />
for oss på denne måten å hjelpe barna våre til å tenke på<br />
andre og på en konkret måte gjøre en karitativ innsats.<br />
Det er en fin måte for elevene å vise nestekjærlighet og så<br />
er det utrolig hyggelig for de barna som mottar gavene å vite<br />
at det er barn på deres egen alder som har vært med på å gi<br />
dem gaver i reneste <strong>St</strong>. Nikolas stil.<br />
I dagene frem mot jul fikk barna etter tur lov til å fortelle<br />
resten av klassen sin om hva som var i deres gaver og hvem<br />
den kan passe til. F. eks kan det stå på en pakke. Fra gutt i<br />
3.klasse – passer til gutt i 2-3-klasse eller fra jente i 4.klasse<br />
– passer til jente/gutt i 4-6.klasse…<br />
Innslaget på NrK-Sørlanet ble veldig fint og mange har fått<br />
det med seg. For barna var det stas å være litt tv-kjendis for<br />
en dag eller to..<br />
Nr. 21 – 2023 <strong>2024</strong><br />
Kontaktlærer Krølle Hopp ble intervjuet av NRK.<br />
Barna var med å pakke inn gavene selv.<br />
Lærer Miriam Loane pakker inn gaver sammen med Johanna Bjelkemyr.<br />
11
Vis meg hva du ser<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Temaet for «Den kulturelle skolesekken» sitt besøk på<br />
barneskolen i uke 6 var ”Vis meg hva du ser”. Lisbeth<br />
Finsådal besøkte skolen for å undervise barna i kunsten<br />
å ta gode, kunstneriske bilder. Gjennom varierte øvelser<br />
ble elevene opplært i å observere, fokusere og diskutere<br />
kunstopplevelser. Sammen med Lisbeth utforsket de<br />
kunstens essens og potensial.<br />
Elevene fikk prøve seg på å fange og formidle personlige<br />
inntrykk gjennom fotografiet. Lisbeth hadde med seg fotografier<br />
fra Kunstsilo, som la grunnlaget for verkstedets<br />
aktiviteter. Barna arbeidet med å se på enkle og kjente<br />
objekter fra nye perspektiver.<br />
En spesielt morsom aktivitet var bruk av iPader for fotografering.<br />
Elevene tok bilder i sort-hvitt og brukte enkle<br />
digitale verktøy for å justere lys og kontrast, noe som forbedret<br />
bildenes uttrykk. Hver elev valgte til slutt ut ett<br />
bilde som ble printet ut på fotopapir. Disse bildene ble<br />
utstilt som en del av en vakker kunstutstilling i småskoletrinnets<br />
klasserom, til stor glede for alle.<br />
Diegeo Guiseppe Vinaccia (3.kl) øver seg på å se<br />
verden gjennom en linse.<br />
Lisbeth Finsådal viser frem et bilde fra Kunstsilo.<br />
Barna fra 3.og 4.klasse satt stille og fulgte godt med på opplegget til den kulturelle skolesekken.<br />
12 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Barna fra 3.og 4.klasse satt stille og fulgte godt med på opplegget til den kulturelle skolesekken.<br />
Matheo Bårdsen Terjesen fra 3.klasse tegnet streker etter instruks fra Lisbeth Finsådal.<br />
Slik ble resultatet av noen av kunstbildene som barna laget.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
13
IFA-tur til Oslo<br />
Tekst og foto: p. Sigurd Markussen<br />
Torsdag 1. februar tok 18 elever og to lærere toget til<br />
Oslo for møte IFA-elever ved <strong>St</strong>. Sunniva skole (den katolske<br />
skolen i Oslo) og Caritas Norge. Vi ble møtt på Oslo<br />
S av en stor gruppe IFA-elever med velkomstplakater og<br />
godt humør.<br />
Sammen gikk vi opp til <strong>St</strong>. Sunniva skole der en annen<br />
gruppe av IFA-elever hadde forberedt en skikkelig deilig<br />
tacomiddag for oss. Litt senere deltok vi i kveldsmessen<br />
i <strong>St</strong>. Olav domkirke før det ble litt tid til kveldsshopping i<br />
Oslo by.<br />
Det ble ikke noe søvn på toget – men masse hyggelig prat<br />
og denne skikkelige sosiale gjengen fikk ros fra konduktøren.<br />
Det var sjelden han hadde opplevd så snille og greie<br />
elever på toget.<br />
Vi ankom sent fredag kveld – og alle var enige i at det<br />
hadde vært en fin tur.<br />
Senere på kvelden ble det leker og aktiviteter på <strong>St</strong>. Sunniva<br />
skole, og det er ikke til å komme utenom at vår elever<br />
fra Arendal danket ut <strong>St</strong>. Sunnivaelevene i «ta mikrofonen».<br />
Helt rått ble det.<br />
Litt søvn ble det også – til slutt – før vi tidlig om morgenen<br />
fredag 1. februar spiste frokost, gikk en tur i snøværet til<br />
slottet og endte opp på hovedkontoret til Caritas Norge.<br />
Her ble vi bedre kjent med hva Caritas jobber med, både<br />
i utlandet og i Norge. Etter flere foredrag og en kahoot,<br />
fikk vi pizza til lunsj. Så var det å gå ned til Oslo S igjen og<br />
ta toget tilbake til Oslo.<br />
Til høyre: IFA samlet til gruppebilde ved slottet i Oslo.<br />
Under: Klar for å ta toget fra Arendal stasjon.<br />
14 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Elevene fikk ros fra konduktøren for god oppførsel om bord i toget.<br />
Medelever fra <strong>St</strong>. Sunniva skole tok imot IFA-gjengen fra Arendal.<br />
EWTN Norge – <strong>St</strong>.Ritas Radio<br />
Tekst: Joris Neyens<br />
Visste du at det finnes et katolsk medienettverk i Norge?<br />
På nettsiden til EWTN Norge (Eternal Word Television Network) – <strong>St</strong> Rita Radio<br />
finner du bønn, prekener, katekese, podcast og nyheter. Det er programmer for<br />
voksne og barn på både norsk og engelsk.<br />
EWTN Norge-TV sender programmer på norsk hver dag på nettsiden og på mobilen<br />
gjennom EWTN appen.<br />
Kl. 08:30- 09:30 – begynner kl. 08:30 med rosenkrans.<br />
Kl. 13:00- 14:00<br />
Kl. 17:30- 21:00 – Begynner med rosenkrans og avslutter kl. 20:45 med kveldbønn.<br />
Resten av dagen sendes programmer og daglig messe kl. 14:00 på engelsk.<br />
Messer på norsk blir sendt fra <strong>St</strong> Olav domkirke I Trondheim på fester og<br />
høytidsdager.<br />
www.EWTN.no<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
15
Katekesehjørnet<br />
Tekst og foto: Beata Matych<br />
Feiring av <strong>St</strong>. Nikolas<br />
på katekesen i desember<br />
I samtidskulturen er <strong>St</strong>. Nikolas hovedsakelig assosiert<br />
som en varm barnevenn og en sjenerøs velgjører som gir<br />
gaver til de yngste hvert år. Vi feirer <strong>St</strong>. Nikolas den 6. desember<br />
på minnedagen til den hellige Nikolas av Myra.<br />
<strong>St</strong>. Nikolas dag er en spesiell dag i året for barn og også<br />
for voksne. Alle liker jo å motta gaver og selv den minste<br />
gaven gir glede.<br />
Historien om å gi gaver til barn den dagen går tilbake til<br />
middelalderen. Allerede da ble det arrangert forestillinger<br />
for de yngste om <strong>St</strong>. Nikolas en biskop, som gjennom<br />
hele livet var berømt for å hjelpe de trengende, kjempet<br />
for de uskyldig dømte og som var sjenerøst å gi almisser.<br />
Under katekesemessen hørte barna historier om <strong>St</strong>. Nikolas, en av de mest kjente helgener i Den katolske kirke.<br />
Det finnes mange legender om <strong>St</strong>. Nikolas og Joris Neyens<br />
fortalte en av dem:<br />
I <strong>St</strong>. Nikolas’ fødeby, Patara, bodde det en svært fattig<br />
mann. Han hadde tre døtre, men han var svært bekymret,<br />
for nå var de nesten voksne og klare til å gifte seg,<br />
men han hadde ingen penger til å betale medgiften unge<br />
piker den gang måtte ha. Han hadde antageligvis heller<br />
ikke råd til å fortsette å la dem bo hjemme. I sin fortvilelse<br />
lurte faren på om han var nødt til å selge dem til<br />
menneskehandlere. Dette fikk biskop Nikolas høre om,<br />
og en slik forferdelig skjebne kunne han ikke tillate at døtrene<br />
skulle lide. Om natten listet biskop Nikolas seg bort<br />
til mannens hus og kastet inn en pose gullmynter gjennom<br />
et åpent vindu. Det var nok til å betale medgiften<br />
og bryllupet for den eldste datteren. Året etter gjorde biskop<br />
Nikolas det samme for den andre datteren. Nå ble<br />
faren nysgjerrig, så da den tredje datteren nærmet seg<br />
gifteferdig alder, holdt han vakt ved vinduet hver natt.<br />
Da Nikolas kastet den tredje posen mynter inn vinduet,<br />
løp mannen ned på gaten og så at det var biskop Nikolas<br />
som stod framfor ham. Mannen takket ham inderlig,<br />
men biskop Nikolas ba ham om ikke å fortelle det til<br />
noen og i stedet takke Gud (Kilder: Blilys.no).<br />
16 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
<strong>St</strong>. Nikolas med sine hjelpere og gaver på besøk i 2. klasse. Ingrid Fløistad viser til deres gjest figurer<br />
av <strong>St</strong>. Nikolas som barna lagde denne dagen.<br />
Besøket av selveste <strong>St</strong>. Nikolas overrasket både store<br />
og små!<br />
Pater Sigurd sammen med barna fra 3. klasse var helt i hundre under besøket til <strong>St</strong>. Nikolas.<br />
Liker du å være sammen med ungdommer og har du<br />
et ønske om å bidra i trosformidlingen?<br />
Vi trenger frivillige til å hjelpe til med<br />
konfirmantundervisning i vår menighet.<br />
Konfirmantundervisningen er normalt annenhver<br />
torsdag fra 17.00—19.00 (ca. 7 torsdager i hvert<br />
semester).<br />
Hvis du er interessert vennligst ta kontakt med<br />
menighetskontoret på tlf. 370 02 201<br />
eller e-post: arendal@katolsk.no<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
17
(karneval)<br />
FARGERIKT<br />
PÅ SKOLEN<br />
Gruppebilde med Panda Sigurd og elever fra 1-4 kl og noen hjelpere fra 10.klasse<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Torsdag 8.februar startet kanevalssesongen på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong>.<br />
Først ut i år var skolebarna. I år var alle skolebarn i<br />
SFO-alder invitert til å delta. 38 barn fra 1-4.klasse møtte<br />
opp med kostymer av ulike slag i turnhallen hvor karnevalet<br />
ble arrangert. Skolens karneval er et av de årlige ansvarsområdene<br />
til valgfagsgruppa «IFA» eller «Innsats for<br />
andre». p. Sigurd hadde med seg en fin gjeng fra 10.klasse<br />
som aktiviserte barna med musikk, dans og leker. Det<br />
ble også servert pølser og saft og pølsekøen var på det<br />
meste ganske lang så 10-klasse jentene som hadde vakt i<br />
kiosken fikk nok å gjøre.<br />
Tradisjonen tro var Sigurd utkledd som panda mens<br />
SFO-leder Liv Anna Folgerø hadde valgt en mer kongelig<br />
outfit.<br />
På <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> deltar både barna i barnehagen, i menighetens<br />
katekese og skolebarna i karnevals-fester. Alle<br />
festene må holdes innen Askeonsdagen som jo innleder<br />
den 40 dager lange fasteperioden. Askeonsdag er det<br />
egne gudstjenester i skoletiden for barnehage og skolebarna.<br />
Karnevalet, med sine røtter i katolsk tradisjon, oppstod<br />
som en festperiode rett før fastetiden. Fastetiden er de<br />
40 dagene som leder opp til påske, en tid for refleksjon<br />
og forberedelse i den kristne kirken. Karnevalet ble en<br />
siste feiring av overflod og glede før den strenge fasteperioden,<br />
som krever avholdenhet fra kjøtt og festligheter.<br />
Selv om det er vanskelig å spore den nøyaktige opprinnelsen<br />
til karnevalet, antas det at tradisjonen kan dateres<br />
tilbake til middelalderen, og noen elementer kan til<br />
og med strekke seg tilbake til førkristne tider, med røtter<br />
i hedenske festivaler som feiret vårens ankomst. Disse<br />
festlighetene ble gradvis integrert i de kristne tradisjonene<br />
som en del av forberedelsene til påsken.<br />
I moderne tid har karnevalet utviklet seg til ulike former<br />
rundt om i verden, med noen av de mest berømte feirin-<br />
18 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Elias Post Søndegaard ble bært rundt av et grønt<br />
romvesen. SFO-leder Liv Anna Folgerø i bakgrunnen<br />
med krone på hodet.<br />
Daniela Lebedeva utkledd som fengselsfange.<br />
Patrik Pap og Peter Million.<br />
Bak denne røde masken finner vi Anna Thømt.<br />
Antonina Furlepa.<br />
Alma <strong>St</strong>orild Acosta i et flott kostyme med fargerikt<br />
hår.<br />
gene funnet i Rio de Janeiro, Venezia og New Orleans (Mardi Gras).<br />
Disse moderne karnevalene beholder mye av den opprinnelige ånden<br />
av fest før fasten, men inkluderer også parader, masker, musikk og<br />
dans. I Norge og ellers i Norden er karneval noe som først og fremst<br />
feires av barn i regi av skoler, ungdomsklubber, menigheter osv.<br />
Maria Metveit Olsen var utkledd som Pippi<br />
Langstrømpe.<br />
Cowboygutten Leon Kimi Kraska.<br />
To gode venner - Samuel Nagero og Paul Million begge fra<br />
4.kl<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
19
I MENIGHETEN<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Beata Matych<br />
I tillegg til skolens karneval, så arrangerte menigheten<br />
karneval for katekesebarna lørdag 10.februar. Dette måtte<br />
endre sted fra turnhallen til barneskolens lokaler pga<br />
snøen som lavet ned igjen.<br />
Men alt gikk veldig bra og både barn og voksne koste seg<br />
med dans, leker, piñata og alt som hører til under et kar-<br />
neval. Se bildene og sjekk hva du gikk glipp av om du ikke<br />
var der.<br />
Tusen takk til alle som bidro med å arrangere dette fine<br />
arrangementet for menighetens mange barn.<br />
20 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
I BARNEHAGEN<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Marianne Michalsen<br />
Sist ute med karneval i vår <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong>-verden var barnehagen<br />
vår. De hadde karnevalet på fetetirsdag som i<br />
år falt på 13.februar. Dette som er dagen før Askeonsdag<br />
er siste dag før fastetiden hvor det er lov å holde karneval<br />
i kirken. Barna kunne kle seg ut som hva de ville og<br />
her dukket det opp både tiger, prinsesser, superhelter og<br />
mye annet.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
21
Adventsaksjonen<br />
Adventsaksjonen 2023<br />
IFA - panteaksjon kr 4 755,00<br />
Vaffelsalg til Adventsaksjon kr 2 957,30<br />
Juleskolegudstjeneste - kollekt kr 7 017,72<br />
Kollekt og gaver fra menigheten kr 7 519,63<br />
Salg av oblater til inntekt for adventsaksjonen kr 3 082,12<br />
Sum kr 25 331,77<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Jan-Erik Løken, Liv Anna Folgerø (SFO-bildene).<br />
Årets tema i adventsaksjonen til Norges Unge katolikker<br />
og Caritas var matsikkerhet på Sri Lanka. Barna på <strong>St</strong>.<br />
<strong>Franciskus</strong> bidro til å støtte aksjonen blant annet ved å<br />
kjøpe seg noe godt.<br />
SFO-leder Liv Anna Folgerø skriver:<br />
Vi stekte vafler og delte ut sjokoladekake til inntekt for<br />
adventsaksjonen. 3.klasse bakte og pyntet kake, lagde<br />
vaffelrøre og stekte vafler helt på egenhånd. De rigget<br />
også opp kiosken og serverte alle barna på hele barneskolen.<br />
Et fantastisk team samarbeid!<br />
På skolen var det elever fra 6.klasse som i sine mat og<br />
helse-timer stekte vafler. Disse ble solgt til barnehagebarna<br />
for en liten sum. Barna i barnehagen hadde stor-<br />
gledet seg i mange dager for å møte de store skolebarna<br />
og å spise deres nystekte vafler. Det ble en koselig ramme<br />
rundt arrangementet hvor 6.klassinger satt ned sammen<br />
med de små barna fra barnehagen for å spise sammen<br />
med dem en liten stund en vanlig tirsdag i desember. Vi<br />
håper å kunne gjenta denne suksessen i løpet av desember<br />
<strong>2024</strong>.<br />
Til sammen kom det inn kroner 2957 i vaffelsalg mens<br />
IFA-elevene pantet flasker for 4755 kroner. Under skolens<br />
julegudstjeneste ble det samlet inn kroner 7018 i kollekt<br />
og fra menigheten ble det samlet inn til sammen kroner<br />
10 602 kroner. Tusen takk til alle som har bidratt på det<br />
ene eller andre viset. Alle innsamlede penger er overført<br />
til Caritas og er kommet godt med i deres viktige arbeid.<br />
Bernice Ndolimana og Marthe Mathea Graue stekte vafler på skolekjøkknet.<br />
Klare for å selge vafler og saft til barnehagebarna. Fra venstre Marthe<br />
Mathea Graue, Alva Haaheim, Morild Bortolo Egeland, Cora Marie<br />
Sporaland og Bernice Ndolimana – alle fra 6.klasse.<br />
22 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
På rekke og rad kom spente barn fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage opp til den<br />
gamle kantina på skolen. Nathaniel Viga-Klausen ledet an barneflokken<br />
sammen med medelev Mikołaj Aleksander Janikowski.<br />
Glade barnehagebarn klare for varme nystekte vafler og rød saft.<br />
Glade 3.kassinger solgte vaflene sine på utsiden av SFO.<br />
Deilig med sjokoladekake.<br />
I lang lang rekke for å sikre seg kake og vafler<br />
Det er både gøy og sosialt å steke vafler sammen syntes denne gjengen fra<br />
3.klasse.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
23
Travel dag i kirken<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Det var hele tre ulike gudstjenester for elevene på <strong>St</strong>.<br />
<strong>Franciskus</strong> på Askeonsdag. Det startet med felles gudstjeneste<br />
for barnehagen og småskoletrinnet før det ble<br />
messe for ungdomstrinnet.<br />
Ministrant Emil Glazik.<br />
Sist ute var mellomtrinnet. Felles<br />
for alle var likevel at p. Sigurd fortalte<br />
om hva dagen er for noe og<br />
at dette er starten på kirkens 40<br />
dager lange periode med faste.<br />
Alle barna kom frem for å få hvert<br />
sitt askekors i pannen. Dette med<br />
ordene «Husk menneske at du er<br />
støv og til støv skal du vende tilbake».<br />
De troende svarer med at<br />
høyt «Amen».<br />
p. Sigurd leser fra evangeliet på askeonsdag.<br />
Patrik Pap mottar askekorset.<br />
Sandra Thømt mottar askekors.<br />
I faste tiden kan vi gjerne gi slipp på noe vi ellers pleier<br />
å spise eller gjør mindre av en aktivitet og heller bruke<br />
tiden på noe annet. Elevene får også med seg fastebøsser<br />
hvor vi tradisjonen tro samler inn litt penger til andre<br />
mennesker som har behov for vår støtte. Dette går via<br />
Caritas - som er den katolske kirkes hjelpeorganisasjon.<br />
Fastebøssene skal leveres etter påskeferien. Om ønskelig<br />
kan man også vippse en gave.<br />
Dagens fjerde askeonsdagsmarkering skjedde i forbindelse<br />
med menighetens kveldsmesse. Denne ble tradisjonen<br />
tro veldig godt besøkt. Ekstra mange finner veien<br />
til kirken på dager som denne.<br />
24 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Fakta om dagen:<br />
Askeonsdag markerer starten på fastetiden i den kristne kalenderen, spesielt innenfor den katolske<br />
kirken, men også i mange protestantiske kirker. Den faller på onsdagen etter Fastelavnssøndag, 46<br />
dager før Påske. Imidlertid, fordi søndager ikke regnes som fastedager, er fastetiden faktisk 40 dager<br />
lang, noe som symboliserer de 40 dagene Jesus tilbrakte i ørkenen, hvor han fastet og ble fristet av<br />
djevelen.<br />
Askeonsdag er en dag for bot og omvendelse. I løpet av gudstjenesten mottar deltakerne et kors av<br />
aske på pannen.<br />
Asken som brukes på Askeonsdag, er tradisjonelt laget ved å brenne palmegrener som ble velsignet<br />
på Palmesøndag året før. Dette skaper en kontinuitet i liturgien og knytter sammen de viktigste<br />
hendelsene i Jesu liv som kirken minnes.<br />
Fastetiden som begynner med Askeonsdag, er en periode for refleksjon, bønn, botsgjerninger, og<br />
almissegivning. Kirken oppfordrer til selvfornektelse, som ofte tar form av fasting, avholdenhet fra<br />
kjøtt på fredager, og å gi opp personlig luksus på en eller annen måte og trappe ned på dårlige vaner.<br />
Dette er ment for å rense kroppen og sinnet, forberede de troende på å feire Jesu oppstandelse<br />
på Påskedagen, og for å hjelpe oss å leve et mer kristent liv.<br />
Flinke ministranter fra 4.klasse hjalp p. Sigurd under den<br />
første gudstjenesten denne dagen.<br />
Med askekors i pannen - fra venstre Emilie Sofie Larsen<br />
Christiansen og Daniela Lebedeva fra 4.klasse.<br />
VIL DU FÅ<br />
BLADET<br />
GRATIS I<br />
POSTEN?<br />
Send epost til<br />
jel@stfx.no<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
25
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
p. Sigurd og elevene i 7.klasse brant en<br />
samling av fjorårets palmegrener. Det ble til<br />
fin aske som alle som var i kirken på Askeonsdag<br />
fikk som askekors i pannen.<br />
5.klasse vant konkurransen<br />
om den fineste juledøra på<br />
barneskolen.<br />
Snømannen Olaf og et juletre<br />
med gaver var to av konkurrentene.<br />
Glimt fra adventstiden på skolen. Felles<br />
samling på lærerværelset, pepperkakebaking<br />
i 6.klasse.<br />
Julegrøtkos på mellomtrinnet<br />
og 4.klasse pyntet juletrærne<br />
i kirken. Her ser vi Sigrid<br />
Efjestad Austad<br />
26 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Caritas på besøk<br />
i Katolsk Forum<br />
Vårens sesong i «Katolsk Forum» ble innledet med besøk<br />
av administrasjonssjef i Caritas Norge, Alexander Golding.<br />
Alexander Golding er adminstrasjonssjef<br />
i Caritas Norge.<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Golding holdt et interessant foredrag som handlet om<br />
både historien til Caritas i Norge og om hva Caritas<br />
gjør for å hjelpe mennesker både innenlands og utenlands.<br />
Vi fikk høre historien om hvordan Caritas ble til<br />
på 1950-tallet som et svar på å hjelpe blant annet ungarske<br />
flyktninger som kom strømmende til Norge til<br />
dagens situasjon hvor Caritas regnes som en av 6 store<br />
hjelpeorganisasjonene i Norge som får mange millioner<br />
i statlig støtte og som har over 80 ansatte. Det<br />
betyr at Caritas Norge er på linje med tilsvarende organisasjoner<br />
som Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp,<br />
Røde Kors, Flyktninghjelpen og Redd barna.<br />
Noe av det siste Caritas har fått ansvar for i Norge er å<br />
drifte det store mottakssenteret i Råde i Østfold hvor<br />
Caritas på daglig basis hjelper rundt 200 mennesker<br />
som skal bosettes videre i Norge. En stor majoritet av<br />
disse personene er flyktninger fra Ukraina. Ukrainia<br />
var også stikkordet når det gjaldt å hjelpe flyktninger<br />
internt i Ukraina og i Polen. Alexander Golding kunne<br />
fortelle om hvordan situasjonen var da den russiske<br />
fullskala invasjonen av Ukraina i 2022 startet. Da var<br />
det hovedsakelig Caritas som stod klare til å hjelpe<br />
med øyeblikkelig virkning – mye takket være at Caritas<br />
har lokale foreninger over nesten alt, også i Ukraina.<br />
Det samme er situasjonen over det meste av verden.<br />
Caritas slipper ofte til der mange andre ikke har tilgang.<br />
I den nåværende krisen i Gaza er Caritas igjen<br />
en av få organisasjoner foruten FNs organer og Røde<br />
Kors (Røde halvmåne) som slipper inn med nødhjelp<br />
og annen bistand.<br />
Menigheten i Arendal fikk ellers mange godord fra<br />
Golding med tanke på at vi både har egen Caritas organisasjon,<br />
og dessuten driver både skole og barnehage<br />
som i en større sammenheng også er en form for karitativt<br />
arbeid.<br />
Vil du høre hele foredraget så ligger det tilgjengelig på<br />
menighetens Facebook side for gratis strømming.<br />
Etter foredraget var det tradisjonen tro «enkel servering»<br />
i regi av Wilma Skarli og Janet Fernandez Skaalvik.<br />
Et fargerikt bord med asiatiske fristelser, mye frukt<br />
og grønt og nydelige vafler var blant utvalget denne<br />
gangen. Igjen tusen takk til alle som bidro og til alle<br />
som kom innom.<br />
Neste katolske forum blir med Wolfgang Plagge den<br />
17.april.<br />
Tor Livar Grude ønsket velkommen til en ny sesong<br />
med Katolsk Forum.<br />
Mange lar seg friste av det enkle måltidet til Wilma<br />
Skarli og Janet Fernandez Skaalvik.<br />
Fargerike fristelser.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
27
Fugler fra bibelen<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Dall-E3<br />
Det er mange dyr som har sin plass i bibelfortellingene. Fugler har ofte en sentral rolle i mange av<br />
beretningene. Men enkelte fugletyper er mer kjent fra bibelen enn andre. De fleste vil nok huske på Noa<br />
og duen, men husker vi også på ravnen? Mange vil nok også komme på den sentrale rollen som hanen<br />
spiller i påskeevangeliet. Her er noen berømte eksempler.<br />
Fugler nevnes flere ganger i Bibelen og blir ofte brukt som symboler eller allegorier for å formidle<br />
bestemte budskap eller læresetninger. Her er noen av de mest kjente referansene til fugler i Bibelen:<br />
(Duer)<br />
– «Noas due»: Etter flommen slapp Noah ut en due for å se<br />
om vannet hadde trukket seg tilbake. Duene kom tilbake med<br />
et olivenblad i nebbet, som var et tegn på at livet begynte å<br />
gjenoppta seg på jorden (1. Mosebok 8:10-11).<br />
– «Duen som et offer»: Duer ble ofte brukt som offer i det gamle<br />
Israel, spesielt av de som ikke hadde råd til større dyr<br />
(3. Mosebok 5:7).<br />
(Ørnen)<br />
– Ørnen er et symbol på styrke og fornyelse. Det er vers i Bibelen<br />
som beskriver hvordan de som stoler på Herren, vil få ny styrke<br />
og "løfte vingene som ørner" (Esaias 40:31).<br />
– Gud beskrives ofte som en ørn som vokter over og beskytter<br />
sitt folk (5. Mosebok 32:11).<br />
(Ravnen)<br />
– «Ravnen og Noa»: Noa slapp først ut en ravn fra arken etter<br />
flommen, men den kom ikke tilbake med noen indikasjon på tørt<br />
land (1. Mosebok 8:7).<br />
– «Elia og ravnen» Under en tørkeperiode ble profeten Elia<br />
matet av ravner som Gud hadde sendt for å bringe ham brød og<br />
kjøtt (1. Kongebok 17:4-6).<br />
28 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
(Spurven)<br />
– Spurven brukes for å illustrere Guds omsorg for alle hans<br />
skapninger. I Matteus 10:29 sies det at ikke en eneste spurv<br />
faller til jorden uten at Faderen vet om det, og dette brukes for<br />
å trøste og forsikre troende om Guds kjærlighet og omsorg for<br />
dem.<br />
(Hanen)<br />
– Hanen nevnes mest kjent i forbindelse med Peter, som<br />
benektet Jesus tre ganger før hanen gol, akkurat som Jesus<br />
hadde forutsagt (Matteus 26:34).<br />
(<strong>St</strong>orken)<br />
– <strong>St</strong>orken er kjent i Skriften for sin migrering og blir nevnt i Job<br />
39:16 og Jeremia 8:7 som et eksempel på skapninger som følger<br />
Guds orden i naturen.<br />
Disse er bare noen av de mange referansene til fugler i Bibelen. Fugler brukes ofte for å illustrere Guds<br />
omsorg, hans suverenitet over skapelsen, og for å gi praktiske leksjoner om tro, tjeneste, og åndelig liv.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
29
Jentene fra 5. klasse hadde det gøy.<br />
Fra venstre Sofie Andersen,<br />
Wilma Sofia Manner,<br />
Iben Hjelte Elmenhorst,<br />
Isabel Friis Bille,<br />
Malin Fiane-Andersen,<br />
Christin Doan<br />
og Selma Bjelkemyr.<br />
Mellomtrinnet på isen<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Jan-Erik Løken og <strong>St</strong>ine Porslid Myhren<br />
Torsdagen i uke 4 dro alle elevene våre på mellomtrinnet opp til kunstisbanen i Myra.<br />
Her ble det en fantastisk utedag i strålende vintervær for alle barna fra 5-7 klasse.<br />
Forholdene var veldig gode og timene fløy unna fort. Alt<br />
for fort mente mange av barna da vi måtte gå tilbake til<br />
bussen.<br />
Det er kanskje ekstra viktig for vår skole at vi tar i bruk<br />
arenaer utenfor skolen til elevene våre. Som en skole i<br />
midten av Arendal sentrum er det litt begrenset av naturområder<br />
i tilknytning til selve skolegården. Men desto<br />
viktigere at vi drar ut på tur en gang imellom. Skøytedagen<br />
er bare en av flere mer eller mindre faste turer som<br />
arrangeres i løpet av året. Andre turer er skidagen på Vegårshei<br />
eller Gautefall for ungdommene. Dessuten kommer<br />
det andre mindre turer i gymtimer og f.eks. sykkel og<br />
badeturer om våren/sommeren.<br />
Kappløp mellom Mats Johan Huber og lærer Hanne Berit Meyer.<br />
30 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Jenter fra 5.klasse i sirkel.<br />
Selma Bjelkemyr og lærer Hanne Berit Meyer i farta.<br />
<strong>St</strong>asiu Bulas fra 7.klasse storkoste seg på skøyteisen.<br />
Isabel Friis Bille fra 5.klasse.<br />
Ozzy Freshe og Jan Furlepa.<br />
En fin gjeng fra 7.klasse.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
31
Tilbakeblikket!<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Minnene i tilbakeblikket er denne gangen hentet fra perioden<br />
2012-2014. Det føles ikke så lenge siden, men mye og<br />
mangt har allerede skjedd på disse årene.<br />
p. Hallvard Hole svinger røkelseskaret foran statuen av Maria og barna<br />
kaster roseblader fremfor. p. Gregor Gryz står ved siden av.<br />
Det første minnet denne gangen er fra en filippinsk kirkekaffe. Bildet ble tatt<br />
i 2014 og viser flere av våre trivelige filippinske medlemmer samlet til mat<br />
og sosialt samvær etter messen.<br />
Fra avskjedsfesten til p. Nikolas.<br />
James Lamson og Andrzej Domachowski bar frem den nye statuen i kirken.<br />
Det var i 2013 at vi fikk vår nåværende Mariastatue. En<br />
spesiell takk går til treskjærer Petter C. Omtvedt som står<br />
for utførelsen av denne nye figuren.<br />
Figuren er en etterligning etter Enebakk-madonnaen. Originalen,<br />
som ble laget på 1200-tallet, befinner seg i dag på<br />
kulturhistorisk museum i Oslo.<br />
Figuren er utført i lindetre. Kronene til Jesus og Maria er<br />
belagt med bladgull.<br />
Det siste minnet er fra tampen av 2012 med 2013 like om<br />
hjørnet. På kirkekaffen 30.desember 2012 tok menigheten<br />
farvel med p. Nikolas Goryczka OFM. Han var sogneprest i<br />
Arendal i perioden 1.september 2008 til 1. januar 2013.<br />
Belinda Pedersen og Ruth Hauge Bjørneseth.<br />
Som et lite minne fra tiden i Arendal overrakte menighetsrådsleder<br />
Ruth Hauge Bjørneseth boken «Sørlandet» med<br />
vakre bilder og tekster om Sørlandets fortreffelighet.<br />
32 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Barnehagebarna<br />
laget tornekrone<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
Foto: Marianne Michalsen<br />
I <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage har barna lært om symboler<br />
som er tilknyttet påskefeiringen. De skriver selv på<br />
Instagram: I dag har barna deltatt i felles kristensamling<br />
med tema faste, gode gjerninger, vennskap, påskestart<br />
og symboler tilknyttet tema.#etikkreligionogfilosofi<br />
#tradisjoner #godegjerninger #påskesymboler #stfxbhg<br />
Blant ideene de benyttet seg av var å lage en type<br />
tornekrone som de fant inspirasjon til på de katolske<br />
sidene «Bli lys».<br />
Tornekronen kan lages av leire eller trolldeig, men aller<br />
mest holdbar og enkel å bruke blir den hvis vi investerer i<br />
en enkel, rund strå- eller kvistkrans av det slaget vi finner<br />
i blomsterbutikker og hobbyforretninger. Inni kransen<br />
stikker vi 40 fyrstikker eller tannpirkere, én for hver dag<br />
i fasten. Tornekronen får ligge på bordet vårt, slik at alle<br />
kan se den. Hver gang et av barna oppdager at noen har<br />
gjort noe godt mot en annen, går vi sammen og fjerner<br />
en av tornene. Slik hjelper vi Jesus på den lange veien til<br />
Golgata. Vi kan følge med på tornekransen mens ukene<br />
går, noen dager blir flere torner tatt ut, andre ganger går<br />
det langsomt, men smått om senn blir det færre av de<br />
stygge tornene, og det kjennes godt for små hjerter!<br />
Og påskemorgen venter en vidunderlig overraskelse. Etter<br />
at barna har lagt seg kan vi voksne pynte tornekronen<br />
med blomster, sjokolade eller påskegodterier, så vi<br />
påskemorgen sammen med barna kan fryde oss over den<br />
glade dagen!<br />
Kilde: Bli lys.no<br />
Konsentrert om arbeidet.<br />
Barna tegnet kors, tornekrone og sol - som alle er påskesymboler.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
33
12<br />
4<br />
12<br />
PMS186C<br />
R:210 G:16 B:52<br />
C:11 M:100 Y:85 K:2<br />
12 4 21<br />
FØDELANDSSTATISTIKK<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet i Arendal<br />
April 2018 Februar 2021 Februar <strong>2024</strong><br />
ANTALL MEDLEMMER I MENIGHETEN 2 803 2768 2848<br />
FØDELAND<br />
67 land er<br />
representert<br />
72 land er<br />
representert<br />
ANGOLA 1<br />
ARGENTINA 3 2 2<br />
AUSTRALIA 1<br />
BELARUS 5 5<br />
BELGIA 5 4 3<br />
BOLIVIA 12 15 16<br />
BOSNIA-HERCEGOVINA 8 6 12<br />
BRASIL 4 3 3<br />
BURUNDI 3<br />
CANADA 16 14 14<br />
CHILE 7 6 5<br />
COLOMBIA 3 4 3<br />
DANMARK 1 1<br />
DE FORENTE ARABISKE EMIRATER 1 2 2<br />
DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK 5<br />
DEN SENTRAL-AFRIKANSKE REPUBLIKK 1 1 1<br />
ECUADOR 30 50 50<br />
ERITREA 142 164 169<br />
FILIPPINENE 9 10 11<br />
FRANKRIKE 1 1 1<br />
GUATEMALA 1 1<br />
GUERNSEY 1 1 1<br />
GUYANA 1 1 1<br />
HONGKONG 1 1 1<br />
INDIA 1 1 3<br />
INDONESIA 1 1<br />
IRAK 28 26 24<br />
IRLAND 4 4 4<br />
ITALIA 10 12 14<br />
JAPAN 1 3 3<br />
KASAKHSTAN 1<br />
KENYA 1 1<br />
KONGO-KINSHASA 1 3 8<br />
KOSOVO 4 3 3<br />
KROATIA 13 7 8<br />
LATVIA 3 3 4<br />
LIBANON 1 1 2<br />
LIBERIA 1 1 1<br />
LITAUEN 353 362 346<br />
77 land er<br />
representert<br />
34 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
6<br />
1<br />
2<br />
1<br />
12<br />
4<br />
2<br />
4<br />
PMS186C<br />
R:210 G:16 B:52<br />
C:11 M:100 Y:85 K:2<br />
6 1 2 1 12<br />
PMS116C<br />
R:255 G:206 B:0<br />
C:1 M:18 Y:100 K:0<br />
5 2 9<br />
PMS287<br />
R:0 G:54 B:152<br />
C:100 M:83 Y:16 K:5<br />
PMS301<br />
R:0 G:85 B:155<br />
C:100 M:68 Y:21 K:5<br />
MALAYSIA 6 4 5<br />
MAURITIUS 1 1 1<br />
MEXICO 15 14 17<br />
MOSAMBIK 2 1 2<br />
MYANMAR 13 14 14<br />
NEDERLAND 16 12 11<br />
NORD-IRLAND 1 1 1<br />
NORGE 673 672 737<br />
PAKISTAN 1 1 1<br />
PANAMA 1 1 1<br />
PERU 5 7 7<br />
POLEN 1249 1170 1164<br />
PORTUGAL 13 13 18<br />
ROMANIA 15 13 14<br />
RUSSLAND 1 1 2<br />
RWANDA 12 18 15<br />
SENEGAL 1<br />
SERBIA 1<br />
SLOVAKIA 2<br />
SLOVENIA 1<br />
SPANIA 14 11 14<br />
SRI LANKA 2 3 3<br />
STORBRITANNIA 24 20 20<br />
SUDAN 2 2<br />
SVEITS 1 2 1<br />
SVERIGE 1 2 2<br />
SØR-AFRIKA 1 1 1<br />
TANZANIA 2 2 2<br />
THAILAND 1 1<br />
TOGO 1 1 1<br />
TSJEKKIA 3 4 3<br />
TYRKIA 1 1 1<br />
TYSKLAND 12 11 12<br />
UGANDA 0 1 1<br />
UKRAINA 2 2 3<br />
UNGARN 5 5 5<br />
USA 11 12 9<br />
VENEZUELA 2 4 2<br />
VIETNAM 16 16 16<br />
ZAMBIA 1<br />
ZIMBABWE 1 1 1<br />
ØSTERRIKE 2 2 3<br />
(Fødeland ikke oppgitt) 4 4<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
35
Utdeling av bibler<br />
til 4-åringene<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Det har etter hvert blitt en tradisjon at vi i kirken<br />
deler ut barnebibler til menighetens 4-åringer i<br />
forbindelse med 1. søndag i advent. Dette er en<br />
fin måte å markere at et nytt kirkeår er i gang og<br />
barnebibelen med 365 historier er en virkelig flott<br />
barnebibel. Det er også en fin måte å kunne sette<br />
noen av menighetens yngste medlemmer i fokus<br />
på. Denne håper vi blir godt brukt av familiene<br />
som får den. Skulle du ha en fireåring som ikke var<br />
tilstede og som ikke har fått boken, så ikke nøl med<br />
å ta kontakt med sognepresten eller en av hans<br />
medarbeidere på menighetskontoret. På skolen og<br />
i barnehagen kan vi godt merke at slike bibler blir<br />
brukt i flere familier og barna er da mer kjent med<br />
historiene vi lærer om på skolen – i katekesen og<br />
ellers i kirken.<br />
På rekke og rad kom de søte små fireåringene frem for å motta gaven sin fra<br />
p. Sigurd og Joris Neyens.<br />
Tradisjon i Norge<br />
I Norge har det i mange år vært en tradisjon at<br />
nettopp fire-åringer har fått en barnebibel eller<br />
kirkebok. Akkurat når dette startet er ikke helt klart<br />
for undertegnede, men i ihvertfall fra 1980-tallet<br />
delte den norske kirke ut boka «Min kirkebok» til<br />
fireåringene som et minne om at det da for de<br />
flestes del var rundt 4 år siden de ble døpt.<br />
7 august kan man lese om Jesus<br />
som møter Nikodemus.<br />
Min kirkebok ble delt ut fra<br />
1980-tallet til barn i den norske<br />
kirke.<br />
Hva kan dette være? tenkte kanskje flere av barna...<br />
Det var mange barn som ville ta imot boka med 365 historier fra bibelen.<br />
36 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Konfirmanthelg<br />
på Gautefall<br />
Tekst: Joris Neyens og Jan-Erik Løken<br />
Foto: Jan-Erik Løken og Beata Matych<br />
I år var det såpass mange konfirmanter i 8 og 9.klasse at<br />
vi måtte dele gruppen opp i to deler. Ungdommene som<br />
tilhører 9.klasse og som skal konfirmeres førstkommende<br />
høst dro opp til Gautefall fjellkyrkje i januar, mens<br />
8.klassingene deltok siste helgen i vinterferien, dvs uke<br />
8 i februar.<br />
Det var i fjor at menigheten vår for første gang en<br />
arrangerte en skihelg på Gautefall for konfirmantene..<br />
Det ble undervisning fra p. Sigurd, messe og selvfølgelig<br />
tid i alpinbakkene og andre morsomme aktiviteter. I år<br />
ble også noen unge ledere med som var til stor hjelp for<br />
å få helgen til å bli en suksess.<br />
Barne og ungdomsarbeider Joris Neyens på gitar og p. Sigurd sammen med<br />
konfirmantene på aftenbønn fredagskvelden.<br />
Vi er også utrolig takknemlig for Sylwia Glazik som leder<br />
kjøkkenteamet hvert eneste Tweens og konfirmanthelg<br />
på Gautefall. Vi kan alltid stole på fantastisk god mat som<br />
er helt avgjørende på en slik aktivitetsfylt helg.<br />
Skibakkene på Gautefall er populære.<br />
Gode forhold i alpinbakken.<br />
p. Sigurd og kjøkkensjef Sylwia Glazik.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
37
INFOSENTER<br />
I 2023 har Caritas Arendal Infosenter hatt 621<br />
besøk av innvandrere fra 35 forskjellige land<br />
Polakker, Ukrainere og Syrere utgjør de tre<br />
største grupper av besøkende hittil i 2023.<br />
Polen : 225<br />
Ukraina: 155<br />
Syria: 59<br />
325 kvinner og 296 menn<br />
De fleste saker handlet om hjelp med arbeidssøking, informasjon og kontaktformidling til NAV og helsevesen<br />
Arbeidssøking: 186<br />
Helse: 104<br />
NAV: 103<br />
UDI, Politi: 62<br />
Skole: 30<br />
Arbeidsutnyttelse: 22<br />
Datahjelp: 21<br />
Bank: 21<br />
De fleste besøkende bor i Arendal og i Grimstad kommunene<br />
Besøkende ble videresendt til:<br />
Arendal: 361<br />
Grimstad: 210<br />
Andre kommuner i Agder: 39<br />
Andre kommuner i Norge: 11<br />
NAV: 273<br />
Annet (andre instanser/organisasjoner): 135<br />
Helsepersonale: 98<br />
Caritas Norge: 55<br />
Kommunen: 27<br />
38 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
INFOSENTER STATISTIKK 2023 side 2<br />
De fleste besøkende fikk informasjon om Caritas Arendal Infosenter fra plakater, brosjyrer og fra andre<br />
Plakater/brosjyrer: 266<br />
Fra andre: 177<br />
Kirken: 83<br />
Helsepersonell: 59<br />
NAV: 30<br />
Hjemmeside: 5<br />
Kommunen: 1<br />
CAI brukte 5 ulike språk og en tolk i møter med besøkende<br />
Kunnskap i norsk språk hos besøkende<br />
Polsk: 219<br />
Norsk: 200<br />
Russisk: 133<br />
Engelsk: 65<br />
Nederlandsk: 3<br />
Tolk: 1<br />
Middels: 48 %<br />
Dårlig: 47 %<br />
God: 5 %<br />
Alder av besøkende<br />
Lovlig opphold i Norge<br />
Lovlig opphold: 578<br />
Vet ikke: 39<br />
Ulovlig: 1<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
39
Årsberetning 2023<br />
Formål<br />
Caritas Arendal er Den katolske kirke i Arendals organisasjon for<br />
velferdsarbeid blant fattige, ekskluderte og marginaliserte personer<br />
innenfor menighetens sognegrenser.<br />
Dette innebærer å arbeide med sosiale tjenester, mangfold og<br />
integrering, krisehjelp og annet sosialt arbeid med lokal tilknytning.<br />
Aktivitetene skal særlig rette seg mot innvandrere og andre sårbare<br />
grupper.<br />
Organisasjonen skal møte medmenneskers behov for inkludering<br />
og omsorg, i tillegg til å motivere til internasjonal solidaritet,<br />
og støtte opp om Caritas Norges internasjonale bistands<br />
og nødhjelpsarbeid for vanskeligstilte i andre deler av verden.<br />
Aktiviteter skal ha en karakter av å knytte mennesker sammen<br />
og bidra til den enkeltes helhetlige utvikling og bidra til at mennesker<br />
er rustet til en god samfunnsdeltakelse.<br />
Utvikling og resultat<br />
Caritas Arendal sin virksomhet er i hovedsak finansiert av en<br />
blanding av gaver, støtte fra offentlige og private, samt egne<br />
midler.<br />
Årsregnskapet gir en rettvisende oversikt over utviklingen i Caritas<br />
Arendal, for resultatet i regnskapsåret og stillingen ved<br />
årsskiftet.<br />
Fortsatt drift<br />
<strong>St</strong>yret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt<br />
drift av Caritas Arendal til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet<br />
for 2023.<br />
Arbeidsmiljø og likestilling<br />
Caritas Arendal har ingen egne ansatte. Caritas koordinator<br />
(en mann i 60%) og rådgiver ved Caritas Arendal Infosenter (en<br />
mann i 80 %) er ansatt i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet. Caritas<br />
Arendal bidrar med lønnskompensasjon etter evne.<br />
Ytre miljø<br />
Caritas Arendal sin virksomhet er ikke av en slik karakter at den<br />
forurenser eller er egnet til å forurense det ytre miljø.<br />
Årets resultat<br />
Årets regnskap viser et årsresultat (overskudd) på kr. 164 836,-<br />
som forslås overført til annen egenkapital.<br />
<strong>St</strong>yremøter og årsmøte<br />
Vi har hatt til sammen fire styremøter. Årsmøtet fant sted 30.<br />
april 2023 i forbindelse med kirkekaffe på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole,<br />
personalrommet med 60 personer til stede.<br />
Aktiviteter og arbeid gjennom året<br />
Ringeliste<br />
Vi holder jevnlig kontakt med en del av de eldre i menigheten<br />
via telefon. Vi har ca. 26 personer på ringeliste og 10 som er<br />
åpen for regelmessig kontakt.<br />
Besøkstjeneste<br />
Vi besøker jevnlig noen av de eldre som er enslige, både hjemme<br />
og på institusjoner. Dette er positive tiltak som betyr mye<br />
for hver enkelt.<br />
Bursdagskort<br />
Vi sender bursdagshilsen til eldre i menigheten som er 75+.<br />
Kirkekaffe<br />
5 grupper som representerer hver sin nasjonale gruppe, bytter<br />
på ansvaret til kirkekaffe.<br />
Kirkevertordning<br />
15 frivillige bytter på å være kirkevert i høymessen hver søndag.<br />
Seniortreff<br />
28. oktober 2023 arrangerte vi et veldig vellykket seniortreff<br />
med middag for 33 pensjonister.<br />
Aktiviteter våren 2023:<br />
Frivillighetsprisen 2023<br />
<strong>St</strong>yret nominerte Marie <strong>St</strong>røm Olsen og Edel Kjersmeier til årets<br />
Frivillighetspris. Søndag 30. april mottok de blomster og Caritas<br />
Arendal krus, samt heder og ære for deres trofaste frivillige innsats<br />
i menigheten gjennom mange år.<br />
Sommerfest<br />
Årets sommerfest ble arrangert søndag 11. juni og rundt 200<br />
store og små var samlet til messe, prosesjon og grillfest.<br />
Aktiviteter høsten 2023:<br />
Arendalsuka<br />
Under Arendalsuka har vi hjulpet Caritas Norge med deres arrangementer,<br />
både ved å reklamere og med praktisk hjelp.<br />
Norskkurs<br />
Caritas Arendal i tett samarbeid med Arendal Voksenopplæring<br />
har arrangert et norskkurs i 2023 (høst) i lokalene til <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
ungdomsskole.<br />
Kurset som ble avholdt var på nivåene A1 og B1 og har gått over<br />
3 undervisningstimer to kvelder i uken i 7 uker. Tidspunktet for<br />
kursene var fra 18.00 til 20.30. Oppstart var 13. september med<br />
pause i høstferien (uke 40). Siste kursdag var planlagt i uke 47,<br />
den 3. november. På grunn av lærerstreiken og sykdom ble kursene<br />
A2 og B1 avsluttet to uker senere.<br />
Caritas Arendal har bidratt med to frivillige assistenter til hvert<br />
kurs og har reklamert, registrert og administrert kursene. Undervisningen<br />
ble utført av to dyktige lærene fra Arendal Voksenopplæring.<br />
Vi har brukt lærerbøkene «På vei»<br />
Norskkurs for innvandrere A 1<br />
Antall deltakere – 9 (kvinner – 6 og menn – 3)<br />
1 fast frivillig assistent.<br />
6 deltakere var lengeboende arbeidsinnvandrere, tre var ny ankommende<br />
arbeidsinnvandrere.<br />
Norskkurs for innvandrere A2<br />
Antall deltakere – 19 (kvinner – 10 og menn – 9)<br />
1 fast frivillig assistent.<br />
Alle deltakere var lengeboende arbeidsinnvandrere.<br />
Alle som har fullført minst 70% av kurset har fått kursbevis.<br />
Evalueringen fra deltakerne var utelukkende positiv.<br />
Seniorprogram og seniorfest<br />
Våren 2023 fortsatte vi med et program som inneholdt konsert<br />
på kulturhuset og museumsbesøk med omvising på Kuben og<br />
Næs jernverksmuseum. Museumsbesøket på Næs jernverksmuseum<br />
ble dessverre avlyst på grunn av lavt antall påmeldinger.<br />
40 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Den årlige seniorfesten ble inkludert i seniorprogrammet. Festen<br />
ble holdt den 28. oktober der alle menighetens medlemmer<br />
over 70 år med følge, var invitert. 33 eldre deltok. Det ble<br />
en liten konsert av countrymusikker Laila Hansen og festen ble<br />
betraktet som særdeles vellykket.<br />
Frokostklubben<br />
Våren 2023 fortsatte vi i samarbeid med Arendal Voksenopplæring<br />
ukentlige frokostmøter for deltakere på Arendal Voksenopplæring.<br />
Hver uke møttes mellom 15 og 30 deltakere til<br />
frokost på Arendal Voksenopplæring. Målet er tilby et åpent<br />
sted hvor alle kan øve norsk og hvor deltakere blir motivert til å<br />
spise før skole begynner. Prosjektet er gjort mulig med midler<br />
fra Gjenbruksglede.<br />
Høsten 2023 var det ikke så mange som følte behov for dette<br />
møtestedet så det ble besluttet å legge det på is for en stund.<br />
Språkkafé<br />
Våren 2023 begynte vi så smått med en språkkafé i samarbeid<br />
med Arendal Voksenopplæring.<br />
Dette ble et populært tilbud på Arendal Voksenopplæring.<br />
Rundt 15 deltar hver tirsdag sammen med 4 - 6 frivillige.<br />
Caritas infosenter<br />
Gjennom hele 2023 har Caritas Arendal Infosenter gjennomført<br />
råd og veiledning for totalt sett 621 personer (411 i 2022), derav<br />
325 kvinner og 296 menn som har sin etniske opprinnelse fra<br />
35 forskjellige land.<br />
Disse har fordelt seg på 361 (Arendal kommune), 210 (Grimstad<br />
kommune), 39 (andre kommuner i Agder) og 11 (andre kommuner<br />
i Norge).<br />
Caritas Arendal Infosenter har hatt regelmessig drift gjennom<br />
hele året. Vi har en avtale med Arendal Voksenopplæring om<br />
tilstedeværelse to dager i uken á to timer i Arendal sentrum og<br />
en dag i uken á to timer på AVO’s avdeling på <strong>St</strong>uenes skole,<br />
samt Kvalifiseringstjenesten for flyktninger i Grimstad kommune<br />
en dag i uken.<br />
Utenom dette har Infosenteret betjent arbeidsinnvandrere etter<br />
avtale med de enkelte, både gjennom vårt kontor i Kirkebakken<br />
19 og over telefon og e-post/internett.<br />
Kurs - Innføring i CV og jobbsøknadsskriving<br />
Caritas Arendal tilbyr kurset ved behov. Ett kurs ble holdt i desember.<br />
Sosial hjelp<br />
Gjennom vårt arbeid har vi kommet i kontakt med en del personer<br />
som lever i såkalt «skjult fattigdom». Gjennom året har<br />
vi derfor bidratt med hjelp til matinnkjøp (digitale matkort i en<br />
dagligvarekjede).<br />
I samarbeid med Frelsesarmeen i Arendal har vi delt ut 28 matposer<br />
og gaver og 35 Kiwikort (kr. 500,- pr. stk) i juletiden, til<br />
enslige og familier som trenger ekstra hjelp. 9 frivillige har bidratt<br />
med minst 32 timer til sammen som grytevakt for Frelsesarmeen<br />
i adventstiden.<br />
Samarbeid med kommuner<br />
Vårt samarbeid med Arendal kommune er utelukkende veldig<br />
positiv og videreføres i <strong>2024</strong>, både når det gjelder Arendal Voksenopplæring<br />
og med Helsestasjonen.<br />
Vårt samarbeid med Kvalifiseringstjenesten i Grimstad oppleves<br />
godt. Vi har mottatt mer støtte fra Grimstad kommune i<br />
2023 og er positive til å videreføre samarbeidet.<br />
Vi har ikke noe formelt samarbeid med andre kommuner.<br />
Oppsummering<br />
Vår erfaring er at arbeidet vi har gjort gjennom året har vært<br />
meget fruktbart og at vi har nådd flere enn det vi i utgangspunktet<br />
trodde vi skulle klare.<br />
Dette viser både at arbeidet vi gjør har vært ettertraktet, at våre<br />
besøkende har opplevd å bli sett og hørt og har positive erfaringer<br />
fra vår bistand.<br />
Vi mener derfor at vi så absolutt har nådd våre mål, og samtidig<br />
erfart at det fortsatt er et stort behov for denne type rådgiving<br />
og tilstedeværelse for arbeidsinnvandrere og flyktninger.<br />
Arendal, 19. mars <strong>2024</strong><br />
Hans Petter Schmidt Asser Ingrid Fløistad Monika Praljak<br />
<strong>St</strong>yreleder Nestleder <strong>St</strong>yremedlem<br />
Divina Halvorsen<br />
<strong>St</strong>yremedlem<br />
Årsregnskap for 2023<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Dato og tid: Søndag 30. april 2023 kl. 12.15<br />
<br />
<br />
<strong>St</strong>ed: <br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole – personalrommet<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Saker <br />
til behandling:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
2. Valg av møteleder<br />
<br />
<br />
3. Valg av referent<br />
<br />
<br />
5. Årsberetningen 2022<br />
6. Årsregnskap 2022<br />
<br />
7. Budsjett 2023<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Arendal, 19. mars <strong>2024</strong><br />
__________________________________________________________________________<br />
Hans Petter Schmidt Asser Ingrid Fløistad Monika Praljak<br />
Kirkebakken 19 - 4836 Arendal - Tlf. 37 00 22 01 - arendalcaritas@caritas.no<br />
<strong>St</strong>yreleder Bank: 2895.44.07111 Nestleder - Org. <strong>nr</strong>. 920 909 973 <strong>St</strong>yremedlem<br />
Divina Halvorsen<br />
<strong>St</strong>yremedlem<br />
Innkalling til årsmøte i Caritas Arendal<br />
1. Godkjenning av innkalling og saksliste<br />
4. Valg av 2 personer til å undertegne referatet<br />
8. Utdeling av frivillighetsprisen 2023<br />
9. Valg av nytt styre<br />
10. Eventuelt<br />
Arendal, 1. mars 2023<br />
Karen Folgen<br />
<strong>St</strong>yremedlem<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
p. Sigurd Markussen<br />
Daglig leder<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Til den det måtte angå<br />
Karen Folgen<br />
<strong>St</strong>yremedlem<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
___________________________________________________________________________<br />
Kirkebakken 19 - 4836 Arendal - Tlf. 37 00 22 01 - arendal@katolsk.no<br />
Bank: 2895.44.07111 - Org. <strong>nr</strong>. 920 909 973<br />
Revisjon av Caritas Arendals årsregnskap for 2023<br />
Jeg har gått igjennom årsregnskapet og bilagene til Caritas<br />
Arendal, med organisasjonsnummer 920 909 973, for året<br />
2023. Det har ikke blitt gjort funn av feil i årsregnskapet.<br />
Både årsregnskapet, balansen og bilagene er riktig ført opp.<br />
Arendal, 13.02.<strong>2024</strong><br />
Malgorzata Bulas<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
41
Samarbeid på tvers<br />
under Lucia-feiringen<br />
Ungdommene med Lussekatter. Foto: p. Sigurd Markussen.<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Blant høydepunktene i desember er alltid Lucia-dagen. Da er både barnehagebarna og<br />
ungdomsskoleelevene til p. Sigurd klare for å spre både lys – sang – og glede til barna på<br />
skolen.<br />
I år gikk barna fra barnehagen rundt til de ulike klassene<br />
på barneskolen hvor de sang Lucia-sangen og delte ut<br />
en boks med pepperkake til hver klasse på barneskolen.<br />
Dette var populært blant skolebarna. Det er viktig for<br />
skolen og barnehagen at vi kan samarbeide på tvers av<br />
aldersgruppene og på denne måten bli litt bedre kjent<br />
med hverandre. For de minste handler det også om å<br />
bli trygge på de store barna. Dette er også en måte å få<br />
barna til å glede seg til skolestart. Dessuten har mange<br />
av dem søsken på tvers av skole og barnehage som de<br />
synes det er ekstra stas å treffe på.<br />
Elevene fra ungdomsskolen gikk på samme måte rundt<br />
– men disse var også innom klassene på ungdomsskolen<br />
og tok et ekstra besøk til skolens administrasjon.<br />
42 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Fakta om dagen:<br />
Tradisjonen med Lucia-tog har sine røtter i Sverige,<br />
men har også blitt en populær tradisjon i Norge.<br />
Den markerer Lucia-dagen den 13. desember og er<br />
en feiring av lys i den mørke vintertiden. Selv om<br />
tradisjonen med Lucia-tog er mest utbredt i Sverige,<br />
begynte den å vinne popularitet i Norge rundt midten<br />
av 1900-tallet.<br />
Lucia-dagen har sin opprinnelse fra Sicilia i Italia og<br />
er til ære for den hellige Lucia, en kristen martyr som<br />
døde under Diokletians forfølgelser. Tradisjonen med<br />
Lucia-tog, slik vi kjenner den med lys, sang og Lucia-bruden<br />
i hvit kjole, er imidlertid en mer moderne<br />
skikk som utviklet seg i Sverige i løpet av 1800-tallet<br />
og ble populær i Norge etter hvert.<br />
I Norge har Lucia-feiringen blitt en del av førjulstradisjonene,<br />
spesielt i barnehager, skoler og kirker, der<br />
barn går i tog kledd i hvite kjoler og gutter i hvite<br />
skjorter, mens en utvalgt "Lucia" bærer en krans med<br />
levende lys på hodet. Sangen "Sankta Lucia" synges<br />
ofte under toget.<br />
Nøyaktig når tradisjonen med Lucia-tog ble vanlig i<br />
Norge er vanskelig å fastslå, men den ble mer utbredt<br />
og populær etter andre verdenskrig. Dette kan delvis<br />
skyldes økt kulturell utveksling mellom Norge og<br />
Sverige, samt en generell interesse for å revitalisere<br />
og feire nordiske tradisjoner i etterkrigstiden.<br />
Ungdomsskoleelevene på besøk i 7.klasse.<br />
Barnehagebarna samlet til gruppebilde.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
43
Velsignelse<br />
av klasserommene<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
p. Sigurd med sin flotte gullkappe velsigner 5.klasserommet.<br />
På nyåret hadde p. Sigurd en runde<br />
rundt i de fleste rom på både barne og<br />
ungdomsskolen, i barnehagen og i menighetens<br />
egne lokaler. Her ble det utført<br />
husvelsignelse som er en tradisjon<br />
med en rik historie.<br />
Bildene i bladet ble tatt da p. Sigurd var<br />
innom 5.klasse på barneskolen og i en<br />
av 10 klassene.<br />
Lena Sobaniec og p. Sigurd.<br />
44 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Hvorfor blir denne seremonien utført?<br />
Husvelsignelse er en gammel tradisjon i den katolske kirke hvor en prest eller diakon kommer til et hjem<br />
for å velsigne det og de som bor der. I mange land er det tradisjon av presten går fra dør til dør i landsbyene,<br />
mens det i større byer og i land som Norge er mest vanlig at man spesielt må invitere presten til å komme.<br />
Denne seremonien inviterer Guds nærvær inn i hjemmet og ber om beskyttelse mot ondt. Den kan<br />
finne sted når som helst, men er spesielt vanlig når en familie flytter inn i et nytt hjem eller rundt høytiden<br />
for Epifani (Helligtrekongersdag), som markerer de vise menns besøk til Jesubarnet.<br />
Under velsignelsen, som inkluderer bønner, lesning av skriften, og aspersion (velsignelse med hellig vann<br />
hvor presten bruker en aspergillum til å sprute vann med), går presten eller diakonen vanligvis gjennom de<br />
forskjellige rommene i hjemmet mens han ber spesifikke bønner for de som bor der og for Guds beskyttelse<br />
og velsignelse over dem. Familien og eventuelle venner kan samles og delta i seremonien, som både er<br />
en åndelig handling og en feiring av troen innenfor familiens daglige liv.<br />
En tradisjon er også at presten skriver med kritt velsignet på Epifani, hvor bokstavene C+M+B (som står for<br />
Caspar, Melchior, og Balthazar, de tre vismennenes navn, eller alternativt en latinsk velsignelse "Christus<br />
mansionem benedicat" som betyr "Kristus velsigne dette hus") og året skrives over hoveddøren for å symbolisere<br />
at huset er velsignet og beskyttet gjennom hele året. I Norge benyttes klistremerker med årstallet<br />
og C+M+B istedenfor kritt.<br />
Denne praksisen understreker betydningen av hjemmet som et hellig sted hvor familien samles for å be,<br />
elske, og leve sammen i tro. Det er en vakker måte å anerkjenne Guds nærvær i våre daglige liv og be om<br />
Hans fortsatte veiledning og beskyttelse.<br />
10 klassinger sammen med sognepresten.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
45
Informasjon om kirkens forskjellige grupper<br />
samt kontaktdetaljer til lederne<br />
<strong>St</strong>aben (ansatte)<br />
(arendal@katolsk.no)<br />
Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2)<br />
Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1)<br />
Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider<br />
– Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />
Vaktmester – Atle Boye (976 700 48)<br />
Renholder – Raquel Olandria<br />
Caritas Arendal Infosenter<br />
Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5)<br />
Menighetsråd<br />
Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804)<br />
Nestleder – Andrzej Domachowski (918 77 904)<br />
Finansrådet<br />
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik<br />
Caritas Arendal<br />
<strong>St</strong>yreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)<br />
Ministranter<br />
p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Lektorer<br />
Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651)<br />
Kor<br />
Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)<br />
Polsk Kor<br />
Leder – Marta Tryzna (998 76 756)<br />
Blomster i kirken<br />
Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />
Kirkerydding og vask<br />
Ansvarlig – Raquel Olandria<br />
Konfirmasjonsundervisning<br />
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)<br />
Katekese<br />
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635)<br />
Kirkekaffe grupper<br />
Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />
Kirkeverter<br />
Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />
Katolsk Forum<br />
Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906)<br />
I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)<br />
Birgitta Forening<br />
Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />
<strong>St</strong>. Jude Chaplaincy<br />
Kontaktperson – Belinda Pedersen (996 41 257)<br />
Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret<br />
(Beata 37 00 22 01).<br />
Skattefradrag på gaver og kollekter i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />
Det er nå mulig å få skattefradrag på alle kollekter og<br />
gaver som gis til menigheten via VIPPS.<br />
Helt enkelt går du inn på vårt Vippsnummer, eller<br />
scanner QR-koden. Gå til ”Kollekt og gaver”. Når du<br />
får spørsmål om du vil ha skattefradrag, aksepterer du<br />
dette.<br />
Du trenger bare å gjøre dette første gangen, siden vil<br />
det automatisk gå en melding til Skatteetaten og gavene<br />
kommer automatisk på skattemeldingen din (du må i løpet<br />
av et år ha gitt minst kr. 500,- for å få skattefradrag).<br />
Til sammen kan hver enkelt få skattefradrag for inntil<br />
kr. 25 000,- i løpet av et år. Gavene og kollektene blir<br />
automatisk registrert i Skatteetaten og kommer derfor<br />
automatisk inn på skattemeldingen din.<br />
Det er også anledning til enkelt å tegne en giveravtale<br />
direkte fra vår nettside: www.menigheten.stfx.no<br />
Helt til høyre i menyen finner du en lenke du kan trykke<br />
på og et skjema du kan fylle ut.<br />
46 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Bønnens apostolat<br />
Pavens bønneintensjoner for mars <strong>2024</strong><br />
For kristne som er i livsfare<br />
La oss be om at de troende som risikerer livet for evangeliet i ulike deler av verden kan fylle Kirken<br />
med sitt mot og misjonsengasjement.<br />
Pavens bønneintensjoner for april <strong>2024</strong><br />
For kvinnenes rolle<br />
La oss be om at kvinnenes verdighet og verdi blir anerkjent i alle kulturer, og at det blir slutt på<br />
diskrimineringen de møter i enkelte deler av verden.<br />
Pavens bønneintensjoner for mai <strong>2024</strong><br />
For formasjonen av ordenskandidater og prestestudenter<br />
La oss be om at menn og kvinner i ordenssamfunn og seminarister vokser i sin kallsreise gjennom<br />
menneskelig, pastoral, åndelig og formasjon, som hjelper dem til å bli troverdige vitner om<br />
evangeliet.<br />
Pavens bønneintensjoner for juni <strong>2024</strong><br />
For dem som er på flukt fra sine hjemland<br />
La oss be om at migranter som flykter fra krig eller sult, og som er nødt til å foreta farefulle reiser,<br />
vil bli tatt godt imot og finne nye og gode levevilkår i landene de kommer til.<br />
Årsmøte <strong>2024</strong><br />
Vi inviterer alle i menigheten til å delta<br />
på årsmøtet til Caritas Arendal søndag<br />
28.april etter høymessen.<br />
Velkommen skal du være.<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
47
Vi har ledige plasser i<br />
barnehagen vår fra 1.august<br />
<strong>2024</strong>.<br />
.<br />
Har du spørsmål eller vil du besøke oss?<br />
Ta kontakt med styrer, Roxana Smetan<br />
Løken på telefon:<br />
97 57 78 04 eller på epost:<br />
barnehagen@stfx.no<br />
Fredag 19.april <strong>2024</strong><br />
kl. 19.00 i menighetssalen<br />
arrangeres påskebord for voksne<br />
i vår menighet med følge.<br />
Arrangementet er gratis, men alle må bidra med et eller annet.<br />
Det kan være en matrett, dessert, underholdning, gaver til utlodning, pynting eller rydding.<br />
Menigheten sørger for en velkomstdrink, kaffe og te. Annen drikke tar du med selv.<br />
Hvis du har lyst til å være med, meld deg på lista i våpenhuset eller registrer<br />
deg via lenke på våre nettsider innen lørdag 13. april.<br />
Du kan selv velge hva du vil bidra med.<br />
Spørsmål rettes til oss på menighetskontoret.<br />
Hjertelig velkommen!<br />
48 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Lektorliste år B<br />
24.mars Palmesøndag. Messeboken side 231<br />
Hans Christian Lunder<br />
(Ingrid Fløistad og Pål Koren<br />
Pedersen hjelper til med<br />
evangeliet)<br />
28.mars Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Jan-Erik Løken<br />
29.mars Langfredag. Messeboken side 286<br />
Pawel Matych<br />
(Ingrid Fløistad hjelper med<br />
evangelieteksten)<br />
30.mars Påskenattsvigilien. Messeboken side 321<br />
1.lesning: Jan-Erik Løken<br />
2.lesning: Jan-Erik Løken<br />
3. lesning: Pawel Matych<br />
4. lesning Pawel Matych<br />
5.lesning Toril Raumanni<br />
6: lesning Toril Raumanni<br />
Epistel lesning: Jan-Erik Løken<br />
Andrea Maini synger<br />
Påskelovsangen – Exsultet<br />
31.mars 1.påskedag Messeboken side 351 Per <strong>St</strong>abell<br />
7.april 2.søndag i påsketiden. Messeboken side 362 Karen Folgen<br />
14.april 3.søndag i påsketiden. Messeboken side 371 Karin Sissener<br />
21.april 4.søndag i påsketiden. Messeboken side 381 Dineke Heck Tingstveit<br />
28.april 5.søndag i påsketiden. Messeboken side 389 Kurt Moritz Homme<br />
5.mai 6.søndag i påsketiden. Messeboken side 396 Pawel Matych<br />
9.mai Kristi Himmelfartsdag. Messeboken side 403 Ingrid Fløistad<br />
12.mai 7.søndag i påsketiden. Messeboken side 411 Helga Lid Ball<br />
19.mai Pinsedagen Messeboken side 417 Jan-Erik Løken<br />
26.mai<br />
Trefoldighetssøndagen – Festen for den Hellige Treenighet.<br />
Messeboken side 717<br />
Tadeusz Lisiecki<br />
2.juni Corpus Christi – Kristi legemsfest Messeboken side 724 Per <strong>St</strong>abell<br />
9.juni 10. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 509 Hans Christian Lunder<br />
16.juni 11. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 518 Toril Raumanni<br />
23.juni 12. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 527 Karen Folgen<br />
30.juni 13. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 535 Karin Sissener<br />
7.juli 14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 544 Dineke Heck Tingstveit<br />
14.juli 15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 553 Kurt Moritz Homme<br />
21.juli 16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 562 Pawel Matych<br />
28.juli 17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 570 Ingrid Fløistad<br />
4.august 18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 579 Helga Lid Ball<br />
11.august 19. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 587 Jan-Erik Løken<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
49
Livets gang<br />
Dåp<br />
03. november 2023 Emilia MACKO<br />
27. januar <strong>2024</strong> Lars Matilos LONGNES<br />
24. februar <strong>2024</strong> Jennifer Ngun ZANGIAT<br />
Ada Birkeland PRALJAK<br />
Konfirmasjon<br />
11. januar <strong>2024</strong> Andre Miguel VAZ DE LIMA<br />
Lars Matilos Longnes.<br />
Ektevigsel<br />
27. januar <strong>2024</strong> Antonina YUN og Andre Miguel VAZ DE LIMA<br />
50 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Kirkekaffeoversikt<br />
Søndager etter messen kl. 11<br />
APRIL<br />
07/04/<strong>2024</strong> Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />
14/04/<strong>2024</strong> Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />
21/04/<strong>2024</strong> Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen<br />
28/04/<strong>2024</strong> Polsk Gruppe v/ Beata Matych<br />
og Maria Rødssæteren<br />
MAI<br />
05/05/<strong>2024</strong> Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang<br />
12/05/<strong>2024</strong> Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />
19/05/<strong>2024</strong> Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />
26/05/<strong>2024</strong> Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen<br />
JUNI<br />
02/06/<strong>2024</strong> Corpus Christi - Menighetsrådet<br />
09/06/<strong>2024</strong> Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang<br />
16/06/<strong>2024</strong> Polsk Gruppe v/ Beata Matych<br />
og Maria Rødssæteren<br />
23/06/<strong>2024</strong> Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />
30/06/<strong>2024</strong> Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />
Fargerike hus tegnet av elever<br />
i 5.klasse på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole<br />
Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte<br />
Nr. 1 – <strong>2024</strong><br />
51
Returadresse:<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal<br />
Kristen heraldikk og vexiologi<br />
fra norske kommuner og fylker<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com<br />
Halden er en bykommune i Østfold fylke.<br />
Kommunevåpenet til Halden er et ovalt skjold med en gullsoldat som<br />
står på et brunt berg mot en blå bakgrunn. Det ble bestemt i 1665, da<br />
Halden fikk kjøpstadsprivilegier av kong Frederik III av Danmark-Norge.<br />
Mottoet til byen er «Gud med oss» Det betyr at Gud er med byen og dens<br />
innbyggere, og det viser til byens militære historie som en grenseby og<br />
festningsby mot Sverige. Valgspråket har sin opprinnelse i det prøyssiske<br />
kongehusets valgspråk «Gott mit uns», som ble brukt av den svenske<br />
kong Gustav II Adolf og Brandenburgs hær under tredveårskrigen.<br />
Byens opprinnelige navn var Fredrikshald.<br />
Våpenskjold<br />
Flagg<br />
Leirfjord er en kommune i Helgeland i Nordland fylke.<br />
Kommunevåpenet til Leirfjord er et symbol på kommunens natur, næring<br />
og historie. Det består av et grønt grenkors på gul bunn. Grenkorset<br />
representerer både jordbruk og skogbruk, som er viktige næringer i Leirfjord.<br />
Det viser også til det livgivende og vekstfremmende, hvor treet er<br />
avhengig av sol, vann og næring fra jord og luft. Grinkorsets grafiske form<br />
kan også assosiere kommunikasjoner, hvor greinene danner piler som<br />
viser retningen inn til Leirfjord kommune fra innland og kyst, og fra både<br />
sør og nord i landet. Kommunevåpenet ble godkjent i 1980 og er tegnet<br />
av Hallvard Trætteberg<br />
Våpenskjold<br />
Flagg<br />
Klepp er en kommune i Rogaland fylke.<br />
Kommunevåpenet (godkjent i 1972) har et svevende utskrådd<br />
gullkors mot en blå bakgrunn. Dette viser til et stort steinkors i<br />
kommunen.<br />
Våpenskjold<br />
Flagg<br />
Sør-Trøndelag er et tidligere norsk fylke som nå er en del av det samlede<br />
Trøndelag fylke.<br />
Våpenskjoldet til Sør-Trøndelag er et symbol på fylkets historie, kultur<br />
og identitet. Det bestod av to korslagte røde økser belagt med en rød<br />
korsstav på gull bunn. Det ble vedtatt i 1983 og var tegnet av Hallvard<br />
Trætteberg. Øksene representerte både krig og fred, da de var både våpen<br />
og redskaper i gammel tid. De viste også til fylkets tilknytning til Olav<br />
den hellige, som var konge og helgen i Norge på 1000-tallet. Korsstaven<br />
var et symbol på kristendommen, som Olav den hellige innførte i landet.<br />
Våpenskjold<br />
Flagg<br />
Møre og Romsdal er et fylke på Vestlandet.<br />
Fylkesvåpenet til Møre og Romsdal er et symbol på fylkets historie,<br />
natur og kultur. Det viser tre gullfargede vikingskip på en blå bakgrunn,<br />
som representerer skipsleia som var den viktigste ferdselsveien i eldre<br />
tid. Fylkesvåpenet ble vedtatt i 1978 og er tegnet av Harald Halstensen.<br />
Skipene viser også til de tre distriktene Sunnmøre, Romsdal og<br />
Nordmøre, som har lange tradisjoner som administrative enheter hver for<br />
seg. I tillegg kan man se et kors i skipenes mast og rå, som uttrykker<br />
at kristendommen og kristne organisasjoner har hatt en sterk posisjon i<br />
fylket. Fylkesvåpenet er også inspirert av Orknøyenes våpen, som har et<br />
vikingskip i gull på rød bakgrunn. Orknøyene var styrt av etterkommerne<br />
av Ragnvald Mørejarl, som var en mektig høvding i Møre og Romsdal på<br />
800-tallet.<br />
Våpenskjold<br />
Våpenskjoldet til<br />
Orknøyene<br />
Flagg