St. Franciskus menighetsblad nr 1 2024

• 

Menighetsblad 

Nr. 1 • mars – juni 2024 

Kurver med påskemat er en tradisjonell del av påskefeiringen. 

Foto: Jan-Erik Løken 

God påske og pinse!

St. Franciskus Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

p. Sigurd Markussen 

Joris Neyens 

Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2) 

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no 

Messetider i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Søndager: 

09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk 

Messe på tagalog og engelsk en lørdag i måneden, kontakt 

menighetskontoret for mer informasjon. 

Messe på burmesisk en gang i måneden. 

Hver 1. fredag i måneden messe og andakt 

på polsk kl. 18.30 

Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger. 

Messetider i Treungen kirke våren 2024 

– alle messer kl. 15.00: 

Søndag 31. mars (1. påskedag) kl. 15.00 

Søndag 21. april kl. 15.00 

Søndag 26. mai kl. 15.00 

Søndag 16. juni kl. 15.00 

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no 

har til enhver tid oppdatert informasjon. 

Polsk sjelesorg, 

Duszpasterstwo polskie w diecezji Oslo 

p. Piotr Gąsior: 

Mobil 925 44 572 

epost: piotr.gasior@katolsk.no 

Filippinsk sjelesorg, 

Sacred Heart Filipino Chaplaincy 

p. Amando Alfaro: 

Mobil 473 14 794 

epost: amando.alfaro@katolsk.no 

Burmesisk sjelesorg, 

Myanmar Catholic Community in Norway 

p. Henry Thura Zaw Min: 

Mobil 474 86 874 

epost: henry.zaw.min@katolsk.no 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1) 

epost: beata.matych@katolsk.no 

Andakter i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 

18.30 

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk 

på fredager. 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00 

og på lørdager hele året. 

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en 

halv time før søndagsmessene og etter avtale. 

Kontortider: 

Tirsdag: ................................................................... 10.00–14.00 

Fredag: .................................................................. 10.00–14.00 

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom 

dette også. 

Infosenter, 

Rådgiver 

Caritas Arendal kontor: 

Åpningstid, telefon 10.00–16.00 

Besøk – etter avtale 

Kirkebakken 17, 4836 Arendal 

Pawel Matych 

Telefon 37 00 22 01 (tast 5) 

epost: pawel.matych@katolsk.no 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Du kan også bruke 

VIPPSnr: 121379 

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.) 

Det er nå mulighet til å få skattefritak for alle gaver og 

kollekter som gis på VIPPS 

Caritaskoordinator/ 

Barne- og ungdomsarbeider 

Joris Neyens: 

Telefon 37 00 22 01 (tast 4) 

epost: joris.neyens@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, 

Beata Anna Matych 

Janet Fernandez Skaalvik 

NO - 3042 

LAYOUT OG TRYKK: 

SYNKRON MEDIA AS 

2 St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! 

I skrivende stund er det lite som minner om påskevær, i 

hvert fall. Ved årsskiftet hadde vi et forrykende snøvær og 

de fleste av oss hadde noen dager mer enn nok med å skuffe 

snø. Så ble det mildvær og det meste forsvant, inntil det 

satte i gang igjen. Akkurat nå (10. februar) blåser det liten 

kuling, det snør vannrett og er minus seks grader. Det er 

kanskje slik vi skal huske vinteren 2024. 

Men når du som leser menighetsbladet sitter der med bladet 

mellom hendene er det nesten påske. Forhåpentlig 

skinner solen, det er kommet varme i været igjen og våren 

har meldt sin ankomst. Forhåpentlig. 

Påskefeiringen er en av de mest fascinerende kirkelige feiringer 

jeg vet om. Med alt som skjer, fra Palmesøndag, via 

Skjærtorsdag, Langfredag og ikke minst påskenatt og påskedagen, 

er det vanskelig å ikke bli grepet av «Troens mysterium», 

at Gud gav sin enbårne sønn for vår frelses skyld. 

For meg som prest er ikke minst Skjærtorsdagen også viktig, 

med feiringen av innstiftelsen av nattverdens sakrament og 

ordinasjonens sakrament. For oss prester det i tillegg viktig 

å delta i oljevigselsmessen som finner sted i St. Olav domkirke 

i Oslo tirsdagen i Den stille uke. Under denne messen 

velsigner biskopen og prestene de tre oljene vi bruker i våre 

liturgier. Katekumenoljen til bruk før dåpen. Chrismaoljen 

som brukes etter dåpen, i tillegg til konfirmasjonens sakrament 

og ordinasjonens sakrament. Til sist er det sykesalvingsoljen, 

som vi bruker i forbindelse med sykesalvingens 

sakrament. 

En sentral del av oljevigselsmessen er fornøyelsen av 

presteløftene. Her fornyer vi vår lojalitet og lydighet til Kirken 

og våre overordnede. Vi er et stort fellesskap av prester 

i vårt bispedømme og det er godt å være sammen og feire 

«Troens mysterium» sammen. 

I barnehagen, på skolen og i katekesen har det vært mange 

forberedelser til påskefeiringen og det er mange barn (og 

voksne) som gleder seg til påskeferien. 

En stor takk må rettes til alle dere ansatte og frivillige i barnehage, 

skole og menighet, som gir så mye av dere selv til 

våre barns og ungdoms beste. 

Caritas Arendal er med sitt infosenter inne i sitt sjette år og 

aldri har våre tjenester vært mer etterspurt enn nå. Det er 

imponerende tall vi kan vise til for 2023, da våre dedikerte 

medarbeidere Pawel Matych og Joris Neyens veiledet og 

hjalp 621 besøkende fra 35 ulike land. 

Vi har et godt og nært samarbeid med Arendal kommune og 

ikke minst Arendal Voksenopplæring, Welcome Hub Arendal, 

og Kvalifiseringstjenesten for flyktninger i Grimstad. Vår 

hovedsamarbeidspartner er Caritas Norge, og det er herfra 

vi mottar flest midler. Gaver og støtte får vi også fra flere av 

våre menighetsmedlemmer og fra ulike innsamlinger vi har 

i fellesskap med skolen og barnehagen. 

I ukene som kommer vil våren sette sitt preg på oss alle og 

plutselig er det sommer, med sol og varme. 

Inntil da ønsker jeg dere alle en riktig god og velsignet 

påskehøytid. 


Sogneprest 

Nr. 1 – 2024 

3

Maria Lysmesse 

– glimt fra en skolegudstjeneste 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Maria Lysmesse, også kjent som Kyndelsmesse, feires 

den 2. februar. Denne dagen har, siden 1969, også blitt 

offisielt anerkjent av kirken som «Festen for Herrens 

Fremstilling i Tempelet». Dette markerer minnedagen 

for da Maria og Josef brakte Jesus-barnet til tempelet for 

første gang, i henhold til jødisk tradisjon. For skolebarna 

ble denne spesielle dagen i år feiret en dag tidligere av 

praktiske årsaker. Selve markeringen er en praksis som 

har blitt en kjær tradisjon ved skolen gjennom mange år. 

I år startet skolegudstjenesten med at elever fra 5. klasse 

bar små telys frem, som ble plassert foran en statue av 

Maria. Elever fra 4. og 7. klasse assisterte som ministran- 

Sigrid Efjestad Austad og Ana Petričević var to av ministrantene denne 

dagen. 

p. Sigurd og ministranter fra 4.og 7.klasse rundt alteret. 


Lysbærere Sandra Marie Fiane-Andersen og Isabel Friis Bille fra 5.kl. 

To andre som også bar lys var Ozzy Tabigne Freshe og Selma Bjelkemyr i 

5.klasse. 

ter under ledelse av p. Sigurd. p Sigurd 

benyttet anledningen til å dykke ned i 

historiens betydning, og forklarte at det 

i Jesu tid var en forventning om at alle 

jøder skulle reise til tempelet for å ofre 

noe til Gud som takk for deres førstefødte 

sønn. Denne sønnen ble sett på 

som Guds eiendom, for som det står i 

2. Mosebok 13,2: «Du skal hellige alle 

førstefødte til meg. Alt det som kommer 

først fra mors liv i Israel, enten det er 

folk eller fe, hører meg til.» 

Ifølge Katolsk.no har feiringen av denne 

dagen røtter både i østlige og vestlige 

tradisjoner. Den galliske pilegrimen 

Egeria vitner om en stor fest i Jerusalem 

rundt år 400, som fant sted den førtiende 

dagen etter Epifani eller Hellig trekongersdag, 

markert med en høytidelig 

prosesjon og messe. Denne dagen ble 

kjent som «Festen for Møtet» (gr: Hypapantē; 

lat: Occursus), og var spesielt 

kjennetegnet av en lysprosesjon, inspirert 

av Simeons beskrivelse av Kristus 

som «et lys til åpenbaring for hedningene». 

(Lukas 2 – 29-32). 

Klare til å sette ned lysene ved Maria-alteret. Linèa Sofie Vik, Lena Julia Chmielewska og Christin 

Doan. 


5

Under årets feiring ble alle guttene som er førstefødte 

sønner kalt frem i kirken og vist frem av 

p. Sigurd. Dette skapte en del munterhet samtidig 

som det var interessant å se hvor mange av 

elvene som faktisk er de første fødte sønnene i 

sine familier. Etter å ha blitt vist frem, returnerte 

guttene rolig til sine plasser. Selv om ingen ble 

ofret, symboliserer lysene som ble båret frem et 

offer. Som Store norske leksikon påpeker, utviklet 

det seg tidlig i middelalderen en liturgisk praksis 

hvor alle rituelle lys ble innviet og velsignet den 

2. februar, noe som ga opphav til navnet Kyndelsmesse 

– fra det norrøne ordet «kyndill», som betyr 

fakkel eller lys. 

Stasiu Bulas (7.kl) og Peter Million 

med leksionariet i hendene (4.kl) 

På vei ut av kirken etter gudstjenesten. Sigrid Efjestad Austad ledet ministrantene ut. 


Tweens 

– et populært tilbud for mange 

Tekst og foto: Joris Neyens 

Høsten 2023 satt menigheten i gang et Tweens program 

for barna fra i 5. – 7. klasse. Dette tilbudet ble populært 

både blant katekesebarna og skolebarn fra St. Franciskus 

skole. Etter en vellykket start med en Tweenskveld på 

barneskolen og en tur til Gautefall, ble det en kveld med 

«Escape Games» på barneskolen hvor barna ble rekruttert 

som hemmelige agenter for å redde skolen. Dette 

måtte de gjøre ved å løse mange ulike gåter. I november 

stod en ettermiddag i «Skyland» på programmet. Her 

deltok vi med nesten 40 barn. 

Året ble avsluttet med et koselig juleverksted på barneskolen. 

Etter nyttår startet det nye semesteret med en filmkveld 

og mange spennende aktiviteter utover våren. 

Skyland er en stor 

trampolinepark med 

mange gøyale aktiviteter. 

Foto: Skyland.no 

Blant annet pepperkakebaking stod på programmet 

Fra juleverkstedet i desember. 


7

Vinterlandet på toppen av Tyholmen var veldig vakkert – men også krevende å forholde seg til. 

Da vi snødde ned.... 


Overskriften kunne kanskje vært «Da vi nesten snødde 

ned», men siden vi knapt kan huske å ha opplevd lignende 

tilstander på hverken St. Franciskus eller andre steder 

på Sørlandet de senere årene så må vil neste innrømme 

at vi faktisk var så godt som helt nedsnødde. Ikke siden 

februar 2007 har vi behøvd å stenge skolen og barnehagen 

pga snøfall. I likhet med skoler i Arendal og Grimstad 

så måtte nemlig også St. Franciskus skole holde stengt de 

første dagene etter nyttår. Det samme gjaldt for St. Franciskus 

barnehage. Her holdt de åpent 1 dag med snøkaos, 

men så måtte de også her kaste inn håndkleet. Det 

er tross alt sikkerheten for både barn og voksne som må 

komme først. Det var en STOR jobb for vaktmester Atle 

Boye å ha ansvaret for å få ryddet skolen såpass at det var 

mulig å få plass til barn og voksne. Selv om også p. Sigurd 

stilte opp med spade og freser, så ble det behov for noe 

innleid hjelp til å skuffe snøen bort fra både inngangen til 

kirken og ned til barnehagen og til å sikre lekearealene til 

skolebarna. 

Reorganisering av skoledagen 

Skolehverdagen måtte reorganiseres; friminutter og skoletimer 

tilpasses de unike forholdene, da det ikke var 

trygt for alle elever å være ute samtidig. I tillegg til snøen, 

bidro kaldt vær og sterk vind til utfordringene. Normalt 

sett venter elevene ute om morgenen til første time 

starter, men under disse forholdene ble SFO åpnet for 

de yngste, mens eldre elever kunne oppholde seg i klasserommene 

sine før skoledagen offisielt startet. Rektor 

Helga Tørå Karsrud i samarbeid med skolens øvrige ledelse 

var ute for å sjekke forholdene og sette opp sperrebånd 

for å holde barna innenfor de sikre områdene. Det 

måtte daglig vurderes på nytt hvor det var trygt for barna 

å oppholde seg. I frimuttene måtte skolen forsterke med 

antall lærere eller andre voksne som var ute for å holde 

vakt. 

Heis inn i kirken 

For å få adgang til kirken måtte både ansatte og besøkende 

benytte heisen, som vi heldigvis hadde klart å grave 

Bare heisen var det mulig å bruke for å komme inn i kirken. 

Den smale sti gikk inn til kirken etter hvert. Disse bildene er fra 6.januar. 


frem. Dette var nødløsningen de første dagene av snøkaoset. 

Etter hvert ble det gravd en smal sti opp til kirkedøren, 

noe som gjorde at uttrykket om å vandre på den 

smale sti (Matteus 7 13-14) for å komme til kirken aldri 

har vært mer treffende. 

Akeeldorado 

Men når de gamle gode lekeplassene og ballbingen ble 

borte under snøen, så dukket det opp alle tiders nye muligheter 

for å ake og leke i snøen. Plutselig hadde vi akebakker 

bedre enn på Vegårshei i vår egen skolegård og 

barna var ikke sene om å benytte seg av disse. Etter hvert 

som snøen begynte å smelte litt i februar ble det mindre 

aking, men fortsatt var det godt med snø når vinterferien 

stod for døren og andre helgen i februar ble det en del 

påfyll av nysnø igjen. Det er sjelden kost med så mange 

uker med snø hos oss på Sørlandet. 

Slik så det ut nede i barnehagen. 

Hjelp til å skuffe oss ut var helt nødvendig 

Nye akebakker ble det flere av. 

Unna vei, første mann ned i ballbingen… 

Store maskiner måtte til for å rydde vei. 

Naboene på Arendal VGS hadde også problemer med å få plass til all snøen. 

9Nr. 1 – 2024 

St. Franciskus menighetsblad 9

Hva er en disippel 

og hva er en apostel? 

Tekst: Jan-Erik Løken 

I disse dager så nærmer det seg påsketiden og da vil man ofte møte på begrepene disipler og 

apostler i bibelen og når presten holder sine prekener i kirken. Mange vil kanskje automatisk 

forstå hva både apostel og disippel betyr, for det er ord vi er vokst opp med å høre. Men er det 

egentlig det samme eller er det en forskjell? 

Jesus og disipler ute et sted i Galilea. Illustrasjon laget av Dall.E3 

Her kommer en liten oppklaring som kanskje kan være nyttig for mange. 

1. Disipler: 

– Ordet ”disippel” kommer fra det latinske ordet ”discipulus”, som betyr ”elev” eller ”lærling”. 

– I en kristen sammenheng refererer ”disippel” ofte til enhver som følger Jesus og hans lære. 

– Når Bibelen snakker om ”de tolv disiplene”, refererer den spesifikt til de tolv nærmeste følgerne av Jesus, som 

han valgte ut for å være hans nærmeste ledsagere og vitner til hans tjeneste. 

2. Apostler: 

– Ordet ”apostel” kommer fra det greske ordet ”apostolos”, som betyr ”den som er sendt ut”. 

– I en kristen sammenheng refererer ”apostel” spesifikt til de tolv disiplene som Jesus sendte ut for å spre hans 

budskap etter hans himmelfart. Disse inkluderer Peter, Jakob, Johannes, Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, 

Tomas, Jakob (sønn av Alfeus), Taddeus, Simon og Judas Iskariot (som senere ble erstattet av Mattias). 

– Paulus, selv om han ikke var en av de opprinnelige tolv disiplene, betraktes også ofte som en apostel fordi han 

ble ”sendt ut” for å forkynne evangeliet, spesielt til ikke-jødene. 

Kort sagt, mens alle apostler kan betraktes som disipler, kan ikke alle disipler betraktes som apostler. Apostlene 

hadde en spesifikk rolle i å grunnlegge den tidlige kiren og spre kristendommen, mens begrepet disippel kan 

referere til enhver følger av Jesus. 


Besøk fra NRK-Sørlandet 

– omvendt julekalender 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Skjermdump NRK 

3.klassinger viser frem gavene sine. 

Mandag 11.desember var NrK-Sørlandet på besøk hos 

St.Franciskus skole. Her lagde de et tv-innslag som ble sendt 

på disktriksnyhetene samme dag. 

Det var 3.klasse med lærerne Krølle (Eldrid) Hopp og Miriam 

Loane som fikk besøk. Besøket gjaldt prosjektet «Omvendt 

julekalender» som skolen vår har holdt på med i en årrekke 

nå. 

Det hele går ut på at elevene skal gi bort en gave til et annet 

barn istedenfor å motta en liten gave selv i adventsukene. De 

fleste elevene får likevel nok med gaver av ymse slag… 

Denne julen hadde hele barneskolen samlet seg om å delta 

i gaveinnsamlingen til «Ensomt juletre». Elevene leverte og 

pakket inn gaver som ble levert til Tyholmen Clarion Hotel 

hvor gavene ble oppbevart før de så ble videreformidlet til 

trengende barn og familier som av ulike årsaker får hjelp av 

krisesenteret i Arendal. Som katolsk skole er det av stor verdi 

for oss på denne måten å hjelpe barna våre til å tenke på 

andre og på en konkret måte gjøre en karitativ innsats. 

Det er en fin måte for elevene å vise nestekjærlighet og så 

er det utrolig hyggelig for de barna som mottar gavene å vite 

at det er barn på deres egen alder som har vært med på å gi 

dem gaver i reneste St. Nikolas stil. 

I dagene frem mot jul fikk barna etter tur lov til å fortelle 

resten av klassen sin om hva som var i deres gaver og hvem 

den kan passe til. F. eks kan det stå på en pakke. Fra gutt i 

3.klasse – passer til gutt i 2-3-klasse eller fra jente i 4.klasse 

– passer til jente/gutt i 4-6.klasse… 

Innslaget på NrK-Sørlanet ble veldig fint og mange har fått 

det med seg. For barna var det stas å være litt tv-kjendis for 

en dag eller to.. 

Nr. 21 – 2023 2024 

Kontaktlærer Krølle Hopp ble intervjuet av NRK. 

Barna var med å pakke inn gavene selv. 

Lærer Miriam Loane pakker inn gaver sammen med Johanna Bjelkemyr. 

11

Vis meg hva du ser 


Temaet for «Den kulturelle skolesekken» sitt besøk på 

barneskolen i uke 6 var ”Vis meg hva du ser”. Lisbeth 

Finsådal besøkte skolen for å undervise barna i kunsten 

å ta gode, kunstneriske bilder. Gjennom varierte øvelser 

ble elevene opplært i å observere, fokusere og diskutere 

kunstopplevelser. Sammen med Lisbeth utforsket de 

kunstens essens og potensial. 

Elevene fikk prøve seg på å fange og formidle personlige 

inntrykk gjennom fotografiet. Lisbeth hadde med seg fotografier 

fra Kunstsilo, som la grunnlaget for verkstedets 

aktiviteter. Barna arbeidet med å se på enkle og kjente 

objekter fra nye perspektiver. 

En spesielt morsom aktivitet var bruk av iPader for fotografering. 

Elevene tok bilder i sort-hvitt og brukte enkle 

digitale verktøy for å justere lys og kontrast, noe som forbedret 

bildenes uttrykk. Hver elev valgte til slutt ut ett 

bilde som ble printet ut på fotopapir. Disse bildene ble 

utstilt som en del av en vakker kunstutstilling i småskoletrinnets 

klasserom, til stor glede for alle. 

Diegeo Guiseppe Vinaccia (3.kl) øver seg på å se 

verden gjennom en linse. 

Lisbeth Finsådal viser frem et bilde fra Kunstsilo. 

Barna fra 3.og 4.klasse satt stille og fulgte godt med på opplegget til den kulturelle skolesekken. 


Barna fra 3.og 4.klasse satt stille og fulgte godt med på opplegget til den kulturelle skolesekken. 

Matheo Bårdsen Terjesen fra 3.klasse tegnet streker etter instruks fra Lisbeth Finsådal. 

Slik ble resultatet av noen av kunstbildene som barna laget. 


13

IFA-tur til Oslo 

Tekst og foto: p. Sigurd Markussen 

Torsdag 1. februar tok 18 elever og to lærere toget til 

Oslo for møte IFA-elever ved St. Sunniva skole (den katolske 

skolen i Oslo) og Caritas Norge. Vi ble møtt på Oslo 

S av en stor gruppe IFA-elever med velkomstplakater og 

godt humør. 

Sammen gikk vi opp til St. Sunniva skole der en annen 

gruppe av IFA-elever hadde forberedt en skikkelig deilig 

tacomiddag for oss. Litt senere deltok vi i kveldsmessen 

i St. Olav domkirke før det ble litt tid til kveldsshopping i 

Oslo by. 

Det ble ikke noe søvn på toget – men masse hyggelig prat 

og denne skikkelige sosiale gjengen fikk ros fra konduktøren. 

Det var sjelden han hadde opplevd så snille og greie 

elever på toget. 

Vi ankom sent fredag kveld – og alle var enige i at det 

hadde vært en fin tur. 

Senere på kvelden ble det leker og aktiviteter på St. Sunniva 

skole, og det er ikke til å komme utenom at vår elever 

fra Arendal danket ut St. Sunnivaelevene i «ta mikrofonen». 

Helt rått ble det. 

Litt søvn ble det også – til slutt – før vi tidlig om morgenen 

fredag 1. februar spiste frokost, gikk en tur i snøværet til 

slottet og endte opp på hovedkontoret til Caritas Norge. 

Her ble vi bedre kjent med hva Caritas jobber med, både 

i utlandet og i Norge. Etter flere foredrag og en kahoot, 

fikk vi pizza til lunsj. Så var det å gå ned til Oslo S igjen og 

ta toget tilbake til Oslo. 

Til høyre: IFA samlet til gruppebilde ved slottet i Oslo. 

Under: Klar for å ta toget fra Arendal stasjon. 


Elevene fikk ros fra konduktøren for god oppførsel om bord i toget. 

Medelever fra St. Sunniva skole tok imot IFA-gjengen fra Arendal. 

EWTN Norge – St.Ritas Radio 

Tekst: Joris Neyens 

Visste du at det finnes et katolsk medienettverk i Norge? 

På nettsiden til EWTN Norge (Eternal Word Television Network) – St Rita Radio 

finner du bønn, prekener, katekese, podcast og nyheter. Det er programmer for 

voksne og barn på både norsk og engelsk. 

EWTN Norge-TV sender programmer på norsk hver dag på nettsiden og på mobilen 

gjennom EWTN appen. 

Kl. 08:30- 09:30 – begynner kl. 08:30 med rosenkrans. 

Kl. 13:00- 14:00 

Kl. 17:30- 21:00 – Begynner med rosenkrans og avslutter kl. 20:45 med kveldbønn. 

Resten av dagen sendes programmer og daglig messe kl. 14:00 på engelsk. 

Messer på norsk blir sendt fra St Olav domkirke I Trondheim på fester og 

høytidsdager. 

www.EWTN.no 


15

Katekesehjørnet 

Tekst og foto: Beata Matych 

Feiring av St. Nikolas 

på katekesen i desember 

I samtidskulturen er St. Nikolas hovedsakelig assosiert 

som en varm barnevenn og en sjenerøs velgjører som gir 

gaver til de yngste hvert år. Vi feirer St. Nikolas den 6. desember 

på minnedagen til den hellige Nikolas av Myra. 

St. Nikolas dag er en spesiell dag i året for barn og også 

for voksne. Alle liker jo å motta gaver og selv den minste 

gaven gir glede. 

Historien om å gi gaver til barn den dagen går tilbake til 

middelalderen. Allerede da ble det arrangert forestillinger 

for de yngste om St. Nikolas en biskop, som gjennom 

hele livet var berømt for å hjelpe de trengende, kjempet 

for de uskyldig dømte og som var sjenerøst å gi almisser. 

Under katekesemessen hørte barna historier om St. Nikolas, en av de mest kjente helgener i Den katolske kirke. 

Det finnes mange legender om St. Nikolas og Joris Neyens 

fortalte en av dem: 

I St. Nikolas’ fødeby, Patara, bodde det en svært fattig 

mann. Han hadde tre døtre, men han var svært bekymret, 

for nå var de nesten voksne og klare til å gifte seg, 

men han hadde ingen penger til å betale medgiften unge 

piker den gang måtte ha. Han hadde antageligvis heller 

ikke råd til å fortsette å la dem bo hjemme. I sin fortvilelse 

lurte faren på om han var nødt til å selge dem til 

menneskehandlere. Dette fikk biskop Nikolas høre om, 

og en slik forferdelig skjebne kunne han ikke tillate at døtrene 

skulle lide. Om natten listet biskop Nikolas seg bort 

til mannens hus og kastet inn en pose gullmynter gjennom 

et åpent vindu. Det var nok til å betale medgiften 

og bryllupet for den eldste datteren. Året etter gjorde biskop 

Nikolas det samme for den andre datteren. Nå ble 

faren nysgjerrig, så da den tredje datteren nærmet seg 

gifteferdig alder, holdt han vakt ved vinduet hver natt. 

Da Nikolas kastet den tredje posen mynter inn vinduet, 

løp mannen ned på gaten og så at det var biskop Nikolas 

som stod framfor ham. Mannen takket ham inderlig, 

men biskop Nikolas ba ham om ikke å fortelle det til 

noen og i stedet takke Gud (Kilder: Blilys.no). 


St. Nikolas med sine hjelpere og gaver på besøk i 2. klasse. Ingrid Fløistad viser til deres gjest figurer 

av St. Nikolas som barna lagde denne dagen. 

Besøket av selveste St. Nikolas overrasket både store 

og små! 

Pater Sigurd sammen med barna fra 3. klasse var helt i hundre under besøket til St. Nikolas. 

Liker du å være sammen med ungdommer og har du 

et ønske om å bidra i trosformidlingen? 

Vi trenger frivillige til å hjelpe til med 

konfirmantundervisning i vår menighet. 

Konfirmantundervisningen er normalt annenhver 

torsdag fra 17.00—19.00 (ca. 7 torsdager i hvert 

semester). 

Hvis du er interessert vennligst ta kontakt med 

menighetskontoret på tlf. 370 02 201 

eller e-post: arendal@katolsk.no 


17

(karneval) 

FARGERIKT 

PÅ SKOLEN 

Gruppebilde med Panda Sigurd og elever fra 1-4 kl og noen hjelpere fra 10.klasse 


Torsdag 8.februar startet kanevalssesongen på St. Franciskus. 

Først ut i år var skolebarna. I år var alle skolebarn i 

SFO-alder invitert til å delta. 38 barn fra 1-4.klasse møtte 

opp med kostymer av ulike slag i turnhallen hvor karnevalet 

ble arrangert. Skolens karneval er et av de årlige ansvarsområdene 

til valgfagsgruppa «IFA» eller «Innsats for 

andre». p. Sigurd hadde med seg en fin gjeng fra 10.klasse 

som aktiviserte barna med musikk, dans og leker. Det 

ble også servert pølser og saft og pølsekøen var på det 

meste ganske lang så 10-klasse jentene som hadde vakt i 

kiosken fikk nok å gjøre. 

Tradisjonen tro var Sigurd utkledd som panda mens 

SFO-leder Liv Anna Folgerø hadde valgt en mer kongelig 

outfit. 

På St. Franciskus deltar både barna i barnehagen, i menighetens 

katekese og skolebarna i karnevals-fester. Alle 

festene må holdes innen Askeonsdagen som jo innleder 

den 40 dager lange fasteperioden. Askeonsdag er det 

egne gudstjenester i skoletiden for barnehage og skolebarna. 

Karnevalet, med sine røtter i katolsk tradisjon, oppstod 

som en festperiode rett før fastetiden. Fastetiden er de 

40 dagene som leder opp til påske, en tid for refleksjon 

og forberedelse i den kristne kirken. Karnevalet ble en 

siste feiring av overflod og glede før den strenge fasteperioden, 

som krever avholdenhet fra kjøtt og festligheter. 

Selv om det er vanskelig å spore den nøyaktige opprinnelsen 

til karnevalet, antas det at tradisjonen kan dateres 

tilbake til middelalderen, og noen elementer kan til 

og med strekke seg tilbake til førkristne tider, med røtter 

i hedenske festivaler som feiret vårens ankomst. Disse 

festlighetene ble gradvis integrert i de kristne tradisjonene 

som en del av forberedelsene til påsken. 

I moderne tid har karnevalet utviklet seg til ulike former 

rundt om i verden, med noen av de mest berømte feirin- 


Elias Post Søndegaard ble bært rundt av et grønt 

romvesen. SFO-leder Liv Anna Folgerø i bakgrunnen 

med krone på hodet. 

Daniela Lebedeva utkledd som fengselsfange. 

Patrik Pap og Peter Million. 

Bak denne røde masken finner vi Anna Thømt. 

Antonina Furlepa. 

Alma Storild Acosta i et flott kostyme med fargerikt 

hår. 

gene funnet i Rio de Janeiro, Venezia og New Orleans (Mardi Gras). 

Disse moderne karnevalene beholder mye av den opprinnelige ånden 

av fest før fasten, men inkluderer også parader, masker, musikk og 

dans. I Norge og ellers i Norden er karneval noe som først og fremst 

feires av barn i regi av skoler, ungdomsklubber, menigheter osv. 

Maria Metveit Olsen var utkledd som Pippi 

Langstrømpe. 

Cowboygutten Leon Kimi Kraska. 

To gode venner - Samuel Nagero og Paul Million begge fra 

4.kl 


19

I MENIGHETEN 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Beata Matych 

I tillegg til skolens karneval, så arrangerte menigheten 

karneval for katekesebarna lørdag 10.februar. Dette måtte 

endre sted fra turnhallen til barneskolens lokaler pga 

snøen som lavet ned igjen. 

Men alt gikk veldig bra og både barn og voksne koste seg 

med dans, leker, piñata og alt som hører til under et kar- 

neval. Se bildene og sjekk hva du gikk glipp av om du ikke 

var der. 

Tusen takk til alle som bidro med å arrangere dette fine 

arrangementet for menighetens mange barn. 


I BARNEHAGEN 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Marianne Michalsen 

Sist ute med karneval i vår St. Franciskus-verden var barnehagen 

vår. De hadde karnevalet på fetetirsdag som i 

år falt på 13.februar. Dette som er dagen før Askeonsdag 

er siste dag før fastetiden hvor det er lov å holde karneval 

i kirken. Barna kunne kle seg ut som hva de ville og 

her dukket det opp både tiger, prinsesser, superhelter og 

mye annet. 


21

Adventsaksjonen 

Adventsaksjonen 2023 

IFA - panteaksjon kr 4 755,00 

Vaffelsalg til Adventsaksjon kr 2 957,30 

Juleskolegudstjeneste - kollekt kr 7 017,72 

Kollekt og gaver fra menigheten kr 7 519,63 

Salg av oblater til inntekt for adventsaksjonen kr 3 082,12 

Sum kr 25 331,77 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Jan-Erik Løken, Liv Anna Folgerø (SFO-bildene). 

Årets tema i adventsaksjonen til Norges Unge katolikker 

og Caritas var matsikkerhet på Sri Lanka. Barna på St. 

Franciskus bidro til å støtte aksjonen blant annet ved å 

kjøpe seg noe godt. 

SFO-leder Liv Anna Folgerø skriver: 

Vi stekte vafler og delte ut sjokoladekake til inntekt for 

adventsaksjonen. 3.klasse bakte og pyntet kake, lagde 

vaffelrøre og stekte vafler helt på egenhånd. De rigget 

også opp kiosken og serverte alle barna på hele barneskolen. 

Et fantastisk team samarbeid! 

På skolen var det elever fra 6.klasse som i sine mat og 

helse-timer stekte vafler. Disse ble solgt til barnehagebarna 

for en liten sum. Barna i barnehagen hadde stor- 

gledet seg i mange dager for å møte de store skolebarna 

og å spise deres nystekte vafler. Det ble en koselig ramme 

rundt arrangementet hvor 6.klassinger satt ned sammen 

med de små barna fra barnehagen for å spise sammen 

med dem en liten stund en vanlig tirsdag i desember. Vi 

håper å kunne gjenta denne suksessen i løpet av desember 

2024. 

Til sammen kom det inn kroner 2957 i vaffelsalg mens 

IFA-elevene pantet flasker for 4755 kroner. Under skolens 

julegudstjeneste ble det samlet inn kroner 7018 i kollekt 

og fra menigheten ble det samlet inn til sammen kroner 

10 602 kroner. Tusen takk til alle som har bidratt på det 

ene eller andre viset. Alle innsamlede penger er overført 

til Caritas og er kommet godt med i deres viktige arbeid. 

Bernice Ndolimana og Marthe Mathea Graue stekte vafler på skolekjøkknet. 

Klare for å selge vafler og saft til barnehagebarna. Fra venstre Marthe 

Mathea Graue, Alva Haaheim, Morild Bortolo Egeland, Cora Marie 

Sporaland og Bernice Ndolimana – alle fra 6.klasse. 


På rekke og rad kom spente barn fra St. Franciskus barnehage opp til den 

gamle kantina på skolen. Nathaniel Viga-Klausen ledet an barneflokken 

sammen med medelev Mikołaj Aleksander Janikowski. 

Glade barnehagebarn klare for varme nystekte vafler og rød saft. 

Glade 3.kassinger solgte vaflene sine på utsiden av SFO. 

Deilig med sjokoladekake. 

I lang lang rekke for å sikre seg kake og vafler 

Det er både gøy og sosialt å steke vafler sammen syntes denne gjengen fra 

3.klasse. 


23

Travel dag i kirken 


Det var hele tre ulike gudstjenester for elevene på St. 

Franciskus på Askeonsdag. Det startet med felles gudstjeneste 

for barnehagen og småskoletrinnet før det ble 

messe for ungdomstrinnet. 

Ministrant Emil Glazik. 

Sist ute var mellomtrinnet. Felles 

for alle var likevel at p. Sigurd fortalte 

om hva dagen er for noe og 

at dette er starten på kirkens 40 

dager lange periode med faste. 

Alle barna kom frem for å få hvert 

sitt askekors i pannen. Dette med 

ordene «Husk menneske at du er 

støv og til støv skal du vende tilbake». 

De troende svarer med at 

høyt «Amen». 

p. Sigurd leser fra evangeliet på askeonsdag. 

Patrik Pap mottar askekorset. 

Sandra Thømt mottar askekors. 

I faste tiden kan vi gjerne gi slipp på noe vi ellers pleier 

å spise eller gjør mindre av en aktivitet og heller bruke 

tiden på noe annet. Elevene får også med seg fastebøsser 

hvor vi tradisjonen tro samler inn litt penger til andre 

mennesker som har behov for vår støtte. Dette går via 

Caritas - som er den katolske kirkes hjelpeorganisasjon. 

Fastebøssene skal leveres etter påskeferien. Om ønskelig 

kan man også vippse en gave. 

Dagens fjerde askeonsdagsmarkering skjedde i forbindelse 

med menighetens kveldsmesse. Denne ble tradisjonen 

tro veldig godt besøkt. Ekstra mange finner veien 

til kirken på dager som denne. 


Fakta om dagen: 

Askeonsdag markerer starten på fastetiden i den kristne kalenderen, spesielt innenfor den katolske 

kirken, men også i mange protestantiske kirker. Den faller på onsdagen etter Fastelavnssøndag, 46 

dager før Påske. Imidlertid, fordi søndager ikke regnes som fastedager, er fastetiden faktisk 40 dager 

lang, noe som symboliserer de 40 dagene Jesus tilbrakte i ørkenen, hvor han fastet og ble fristet av 

djevelen. 

Askeonsdag er en dag for bot og omvendelse. I løpet av gudstjenesten mottar deltakerne et kors av 

aske på pannen. 

Asken som brukes på Askeonsdag, er tradisjonelt laget ved å brenne palmegrener som ble velsignet 

på Palmesøndag året før. Dette skaper en kontinuitet i liturgien og knytter sammen de viktigste 

hendelsene i Jesu liv som kirken minnes. 

Fastetiden som begynner med Askeonsdag, er en periode for refleksjon, bønn, botsgjerninger, og 

almissegivning. Kirken oppfordrer til selvfornektelse, som ofte tar form av fasting, avholdenhet fra 

kjøtt på fredager, og å gi opp personlig luksus på en eller annen måte og trappe ned på dårlige vaner. 

Dette er ment for å rense kroppen og sinnet, forberede de troende på å feire Jesu oppstandelse 

på Påskedagen, og for å hjelpe oss å leve et mer kristent liv. 

Flinke ministranter fra 4.klasse hjalp p. Sigurd under den 

første gudstjenesten denne dagen. 

Med askekors i pannen - fra venstre Emilie Sofie Larsen 

Christiansen og Daniela Lebedeva fra 4.klasse. 

VIL DU FÅ 

BLADET 

GRATIS I 

POSTEN? 

Send epost til 

jel@stfx.no 


25


p. Sigurd og elevene i 7.klasse brant en 

samling av fjorårets palmegrener. Det ble til 

fin aske som alle som var i kirken på Askeonsdag 

fikk som askekors i pannen. 

5.klasse vant konkurransen 

om den fineste juledøra på 

barneskolen. 

Snømannen Olaf og et juletre 

med gaver var to av konkurrentene. 

Glimt fra adventstiden på skolen. Felles 

samling på lærerværelset, pepperkakebaking 

i 6.klasse. 

Julegrøtkos på mellomtrinnet 

og 4.klasse pyntet juletrærne 

i kirken. Her ser vi Sigrid 

Efjestad Austad 


Caritas på besøk 

i Katolsk Forum 

Vårens sesong i «Katolsk Forum» ble innledet med besøk 

av administrasjonssjef i Caritas Norge, Alexander Golding. 

Alexander Golding er adminstrasjonssjef 

i Caritas Norge. 


Golding holdt et interessant foredrag som handlet om 

både historien til Caritas i Norge og om hva Caritas 

gjør for å hjelpe mennesker både innenlands og utenlands. 

Vi fikk høre historien om hvordan Caritas ble til 

på 1950-tallet som et svar på å hjelpe blant annet ungarske 

flyktninger som kom strømmende til Norge til 

dagens situasjon hvor Caritas regnes som en av 6 store 

hjelpeorganisasjonene i Norge som får mange millioner 

i statlig støtte og som har over 80 ansatte. Det 

betyr at Caritas Norge er på linje med tilsvarende organisasjoner 

som Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, 

Røde Kors, Flyktninghjelpen og Redd barna. 

Noe av det siste Caritas har fått ansvar for i Norge er å 

drifte det store mottakssenteret i Råde i Østfold hvor 

Caritas på daglig basis hjelper rundt 200 mennesker 

som skal bosettes videre i Norge. En stor majoritet av 

disse personene er flyktninger fra Ukraina. Ukrainia 

var også stikkordet når det gjaldt å hjelpe flyktninger 

internt i Ukraina og i Polen. Alexander Golding kunne 

fortelle om hvordan situasjonen var da den russiske 

fullskala invasjonen av Ukraina i 2022 startet. Da var 

det hovedsakelig Caritas som stod klare til å hjelpe 

med øyeblikkelig virkning – mye takket være at Caritas 

har lokale foreninger over nesten alt, også i Ukraina. 

Det samme er situasjonen over det meste av verden. 

Caritas slipper ofte til der mange andre ikke har tilgang. 

I den nåværende krisen i Gaza er Caritas igjen 

en av få organisasjoner foruten FNs organer og Røde 

Kors (Røde halvmåne) som slipper inn med nødhjelp 

og annen bistand. 

Menigheten i Arendal fikk ellers mange godord fra 

Golding med tanke på at vi både har egen Caritas organisasjon, 

og dessuten driver både skole og barnehage 

som i en større sammenheng også er en form for karitativt 

arbeid. 

Vil du høre hele foredraget så ligger det tilgjengelig på 

menighetens Facebook side for gratis strømming. 

Etter foredraget var det tradisjonen tro «enkel servering» 

i regi av Wilma Skarli og Janet Fernandez Skaalvik. 

Et fargerikt bord med asiatiske fristelser, mye frukt 

og grønt og nydelige vafler var blant utvalget denne 

gangen. Igjen tusen takk til alle som bidro og til alle 

som kom innom. 

Neste katolske forum blir med Wolfgang Plagge den 

17.april. 

Tor Livar Grude ønsket velkommen til en ny sesong 

med Katolsk Forum. 

Mange lar seg friste av det enkle måltidet til Wilma 

Skarli og Janet Fernandez Skaalvik. 

Fargerike fristelser. 


27

Fugler fra bibelen 

Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Dall-E3 

Det er mange dyr som har sin plass i bibelfortellingene. Fugler har ofte en sentral rolle i mange av 

beretningene. Men enkelte fugletyper er mer kjent fra bibelen enn andre. De fleste vil nok huske på Noa 

og duen, men husker vi også på ravnen? Mange vil nok også komme på den sentrale rollen som hanen 

spiller i påskeevangeliet. Her er noen berømte eksempler. 

Fugler nevnes flere ganger i Bibelen og blir ofte brukt som symboler eller allegorier for å formidle 

bestemte budskap eller læresetninger. Her er noen av de mest kjente referansene til fugler i Bibelen: 

(Duer) 

– «Noas due»: Etter flommen slapp Noah ut en due for å se 

om vannet hadde trukket seg tilbake. Duene kom tilbake med 

et olivenblad i nebbet, som var et tegn på at livet begynte å 

gjenoppta seg på jorden (1. Mosebok 8:10-11). 

– «Duen som et offer»: Duer ble ofte brukt som offer i det gamle 

Israel, spesielt av de som ikke hadde råd til større dyr 

(3. Mosebok 5:7). 

(Ørnen) 

– Ørnen er et symbol på styrke og fornyelse. Det er vers i Bibelen 

som beskriver hvordan de som stoler på Herren, vil få ny styrke 

og "løfte vingene som ørner" (Esaias 40:31). 

– Gud beskrives ofte som en ørn som vokter over og beskytter 

sitt folk (5. Mosebok 32:11). 

(Ravnen) 

– «Ravnen og Noa»: Noa slapp først ut en ravn fra arken etter 

flommen, men den kom ikke tilbake med noen indikasjon på tørt 

land (1. Mosebok 8:7). 

– «Elia og ravnen» Under en tørkeperiode ble profeten Elia 

matet av ravner som Gud hadde sendt for å bringe ham brød og 

kjøtt (1. Kongebok 17:4-6). 


(Spurven) 

– Spurven brukes for å illustrere Guds omsorg for alle hans 

skapninger. I Matteus 10:29 sies det at ikke en eneste spurv 

faller til jorden uten at Faderen vet om det, og dette brukes for 

å trøste og forsikre troende om Guds kjærlighet og omsorg for 

dem. 

(Hanen) 

– Hanen nevnes mest kjent i forbindelse med Peter, som 

benektet Jesus tre ganger før hanen gol, akkurat som Jesus 

hadde forutsagt (Matteus 26:34). 

(Storken) 

– Storken er kjent i Skriften for sin migrering og blir nevnt i Job 

39:16 og Jeremia 8:7 som et eksempel på skapninger som følger 

Guds orden i naturen. 

Disse er bare noen av de mange referansene til fugler i Bibelen. Fugler brukes ofte for å illustrere Guds 

omsorg, hans suverenitet over skapelsen, og for å gi praktiske leksjoner om tro, tjeneste, og åndelig liv. 


29

Jentene fra 5. klasse hadde det gøy. 

Fra venstre Sofie Andersen, 

Wilma Sofia Manner, 

Iben Hjelte Elmenhorst, 

Isabel Friis Bille, 

Malin Fiane-Andersen, 

Christin Doan 

og Selma Bjelkemyr. 

Mellomtrinnet på isen 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Jan-Erik Løken og Stine Porslid Myhren 

Torsdagen i uke 4 dro alle elevene våre på mellomtrinnet opp til kunstisbanen i Myra. 

Her ble det en fantastisk utedag i strålende vintervær for alle barna fra 5-7 klasse. 

Forholdene var veldig gode og timene fløy unna fort. Alt 

for fort mente mange av barna da vi måtte gå tilbake til 

bussen. 

Det er kanskje ekstra viktig for vår skole at vi tar i bruk 

arenaer utenfor skolen til elevene våre. Som en skole i 

midten av Arendal sentrum er det litt begrenset av naturområder 

i tilknytning til selve skolegården. Men desto 

viktigere at vi drar ut på tur en gang imellom. Skøytedagen 

er bare en av flere mer eller mindre faste turer som 

arrangeres i løpet av året. Andre turer er skidagen på Vegårshei 

eller Gautefall for ungdommene. Dessuten kommer 

det andre mindre turer i gymtimer og f.eks. sykkel og 

badeturer om våren/sommeren. 

Kappløp mellom Mats Johan Huber og lærer Hanne Berit Meyer. 


Jenter fra 5.klasse i sirkel. 

Selma Bjelkemyr og lærer Hanne Berit Meyer i farta. 

Stasiu Bulas fra 7.klasse storkoste seg på skøyteisen. 

Isabel Friis Bille fra 5.klasse. 

Ozzy Freshe og Jan Furlepa. 

En fin gjeng fra 7.klasse. 


31

Tilbakeblikket! 


Minnene i tilbakeblikket er denne gangen hentet fra perioden 

2012-2014. Det føles ikke så lenge siden, men mye og 

mangt har allerede skjedd på disse årene. 

p. Hallvard Hole svinger røkelseskaret foran statuen av Maria og barna 

kaster roseblader fremfor. p. Gregor Gryz står ved siden av. 

Det første minnet denne gangen er fra en filippinsk kirkekaffe. Bildet ble tatt 

i 2014 og viser flere av våre trivelige filippinske medlemmer samlet til mat 

og sosialt samvær etter messen. 

Fra avskjedsfesten til p. Nikolas. 

James Lamson og Andrzej Domachowski bar frem den nye statuen i kirken. 

Det var i 2013 at vi fikk vår nåværende Mariastatue. En 

spesiell takk går til treskjærer Petter C. Omtvedt som står 

for utførelsen av denne nye figuren. 

Figuren er en etterligning etter Enebakk-madonnaen. Originalen, 

som ble laget på 1200-tallet, befinner seg i dag på 

kulturhistorisk museum i Oslo. 

Figuren er utført i lindetre. Kronene til Jesus og Maria er 

belagt med bladgull. 

Det siste minnet er fra tampen av 2012 med 2013 like om 

hjørnet. På kirkekaffen 30.desember 2012 tok menigheten 

farvel med p. Nikolas Goryczka OFM. Han var sogneprest i 

Arendal i perioden 1.september 2008 til 1. januar 2013. 

Belinda Pedersen og Ruth Hauge Bjørneseth. 

Som et lite minne fra tiden i Arendal overrakte menighetsrådsleder 

Ruth Hauge Bjørneseth boken «Sørlandet» med 

vakre bilder og tekster om Sørlandets fortreffelighet. 


Barnehagebarna 

laget tornekrone 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Foto: Marianne Michalsen 

I St. Franciskus barnehage har barna lært om symboler 

som er tilknyttet påskefeiringen. De skriver selv på 

Instagram: I dag har barna deltatt i felles kristensamling 

med tema faste, gode gjerninger, vennskap, påskestart 

og symboler tilknyttet tema.#etikkreligionogfilosofi 

#tradisjoner #godegjerninger #påskesymboler #stfxbhg 

Blant ideene de benyttet seg av var å lage en type 

tornekrone som de fant inspirasjon til på de katolske 

sidene «Bli lys». 

Tornekronen kan lages av leire eller trolldeig, men aller 

mest holdbar og enkel å bruke blir den hvis vi investerer i 

en enkel, rund strå- eller kvistkrans av det slaget vi finner 

i blomsterbutikker og hobbyforretninger. Inni kransen 

stikker vi 40 fyrstikker eller tannpirkere, én for hver dag 

i fasten. Tornekronen får ligge på bordet vårt, slik at alle 

kan se den. Hver gang et av barna oppdager at noen har 

gjort noe godt mot en annen, går vi sammen og fjerner 

en av tornene. Slik hjelper vi Jesus på den lange veien til 

Golgata. Vi kan følge med på tornekransen mens ukene 

går, noen dager blir flere torner tatt ut, andre ganger går 

det langsomt, men smått om senn blir det færre av de 

stygge tornene, og det kjennes godt for små hjerter! 

Og påskemorgen venter en vidunderlig overraskelse. Etter 

at barna har lagt seg kan vi voksne pynte tornekronen 

med blomster, sjokolade eller påskegodterier, så vi 

påskemorgen sammen med barna kan fryde oss over den 

glade dagen! 

Kilde: Bli lys.no 

Konsentrert om arbeidet. 

Barna tegnet kors, tornekrone og sol - som alle er påskesymboler. 


33

12 

4 

12 

PMS186C 

R:210 G:16 B:52 

C:11 M:100 Y:85 K:2 

12 4 21 

FØDELANDSSTATISTIKK 

St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal 

April 2018 Februar 2021 Februar 2024 

ANTALL MEDLEMMER I MENIGHETEN 2 803 2768 2848 

FØDELAND 

67 land er 

representert 

72 land er 

representert 

ANGOLA 1 

ARGENTINA 3 2 2 

AUSTRALIA 1 

BELARUS 5 5 

BELGIA 5 4 3 

BOLIVIA 12 15 16 

BOSNIA-HERCEGOVINA 8 6 12 

BRASIL 4 3 3 

BURUNDI 3 

CANADA 16 14 14 

CHILE 7 6 5 

COLOMBIA 3 4 3 

DANMARK 1 1 

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER 1 2 2 

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK 5 

DEN SENTRAL-AFRIKANSKE REPUBLIKK 1 1 1 

ECUADOR 30 50 50 

ERITREA 142 164 169 

FILIPPINENE 9 10 11 

FRANKRIKE 1 1 1 

GUATEMALA 1 1 

GUERNSEY 1 1 1 

GUYANA 1 1 1 

HONGKONG 1 1 1 

INDIA 1 1 3 

INDONESIA 1 1 

IRAK 28 26 24 

IRLAND 4 4 4 

ITALIA 10 12 14 

JAPAN 1 3 3 

KASAKHSTAN 1 

KENYA 1 1 

KONGO-KINSHASA 1 3 8 

KOSOVO 4 3 3 

KROATIA 13 7 8 

LATVIA 3 3 4 

LIBANON 1 1 2 

LIBERIA 1 1 1 

LITAUEN 353 362 346 

77 land er 

representert 


6 

1 

2 

1 

12 

4 

2 

4 

PMS186C 

R:210 G:16 B:52 

C:11 M:100 Y:85 K:2 

6 1 2 1 12 

PMS116C 

R:255 G:206 B:0 

C:1 M:18 Y:100 K:0 

5 2 9 

PMS287 

R:0 G:54 B:152 

C:100 M:83 Y:16 K:5 

PMS301 

R:0 G:85 B:155 

C:100 M:68 Y:21 K:5 

MALAYSIA 6 4 5 

MAURITIUS 1 1 1 

MEXICO 15 14 17 

MOSAMBIK 2 1 2 

MYANMAR 13 14 14 

NEDERLAND 16 12 11 

NORD-IRLAND 1 1 1 

NORGE 673 672 737 

PAKISTAN 1 1 1 

PANAMA 1 1 1 

PERU 5 7 7 

POLEN 1249 1170 1164 

PORTUGAL 13 13 18 

ROMANIA 15 13 14 

RUSSLAND 1 1 2 

RWANDA 12 18 15 

SENEGAL 1 

SERBIA 1 

SLOVAKIA 2 

SLOVENIA 1 

SPANIA 14 11 14 

SRI LANKA 2 3 3 

STORBRITANNIA 24 20 20 

SUDAN 2 2 

SVEITS 1 2 1 

SVERIGE 1 2 2 

SØR-AFRIKA 1 1 1 

TANZANIA 2 2 2 

THAILAND 1 1 

TOGO 1 1 1 

TSJEKKIA 3 4 3 

TYRKIA 1 1 1 

TYSKLAND 12 11 12 

UGANDA 0 1 1 

UKRAINA 2 2 3 

UNGARN 5 5 5 

USA 11 12 9 

VENEZUELA 2 4 2 

VIETNAM 16 16 16 

ZAMBIA 1 

ZIMBABWE 1 1 1 

ØSTERRIKE 2 2 3 

(Fødeland ikke oppgitt) 4 4 


35

Utdeling av bibler 

til 4-åringene 


Det har etter hvert blitt en tradisjon at vi i kirken 

deler ut barnebibler til menighetens 4-åringer i 

forbindelse med 1. søndag i advent. Dette er en 

fin måte å markere at et nytt kirkeår er i gang og 

barnebibelen med 365 historier er en virkelig flott 

barnebibel. Det er også en fin måte å kunne sette 

noen av menighetens yngste medlemmer i fokus 

på. Denne håper vi blir godt brukt av familiene 

som får den. Skulle du ha en fireåring som ikke var 

tilstede og som ikke har fått boken, så ikke nøl med 

å ta kontakt med sognepresten eller en av hans 

medarbeidere på menighetskontoret. På skolen og 

i barnehagen kan vi godt merke at slike bibler blir 

brukt i flere familier og barna er da mer kjent med 

historiene vi lærer om på skolen – i katekesen og 

ellers i kirken. 

På rekke og rad kom de søte små fireåringene frem for å motta gaven sin fra 

p. Sigurd og Joris Neyens. 

Tradisjon i Norge 

I Norge har det i mange år vært en tradisjon at 

nettopp fire-åringer har fått en barnebibel eller 

kirkebok. Akkurat når dette startet er ikke helt klart 

for undertegnede, men i ihvertfall fra 1980-tallet 

delte den norske kirke ut boka «Min kirkebok» til 

fireåringene som et minne om at det da for de 

flestes del var rundt 4 år siden de ble døpt. 

7 august kan man lese om Jesus 

som møter Nikodemus. 

Min kirkebok ble delt ut fra 

1980-tallet til barn i den norske 

kirke. 

Hva kan dette være? tenkte kanskje flere av barna... 

Det var mange barn som ville ta imot boka med 365 historier fra bibelen. 


Konfirmanthelg 

på Gautefall 

Tekst: Joris Neyens og Jan-Erik Løken 

Foto: Jan-Erik Løken og Beata Matych 

I år var det såpass mange konfirmanter i 8 og 9.klasse at 

vi måtte dele gruppen opp i to deler. Ungdommene som 

tilhører 9.klasse og som skal konfirmeres førstkommende 

høst dro opp til Gautefall fjellkyrkje i januar, mens 

8.klassingene deltok siste helgen i vinterferien, dvs uke 

8 i februar. 

Det var i fjor at menigheten vår for første gang en 

arrangerte en skihelg på Gautefall for konfirmantene.. 

Det ble undervisning fra p. Sigurd, messe og selvfølgelig 

tid i alpinbakkene og andre morsomme aktiviteter. I år 

ble også noen unge ledere med som var til stor hjelp for 

å få helgen til å bli en suksess. 

Barne og ungdomsarbeider Joris Neyens på gitar og p. Sigurd sammen med 

konfirmantene på aftenbønn fredagskvelden. 

Vi er også utrolig takknemlig for Sylwia Glazik som leder 

kjøkkenteamet hvert eneste Tweens og konfirmanthelg 

på Gautefall. Vi kan alltid stole på fantastisk god mat som 

er helt avgjørende på en slik aktivitetsfylt helg. 

Skibakkene på Gautefall er populære. 

Gode forhold i alpinbakken. 

p. Sigurd og kjøkkensjef Sylwia Glazik. 


37

INFOSENTER 

I 2023 har Caritas Arendal Infosenter hatt 621 

besøk av innvandrere fra 35 forskjellige land 

Polakker, Ukrainere og Syrere utgjør de tre 

største grupper av besøkende hittil i 2023. 

Polen : 225 

Ukraina: 155 

Syria: 59 

325 kvinner og 296 menn 

De fleste saker handlet om hjelp med arbeidssøking, informasjon og kontaktformidling til NAV og helsevesen 

Arbeidssøking: 186 

Helse: 104 

NAV: 103 

UDI, Politi: 62 

Skole: 30 

Arbeidsutnyttelse: 22 

Datahjelp: 21 

Bank: 21 

De fleste besøkende bor i Arendal og i Grimstad kommunene 

Besøkende ble videresendt til: 

Arendal: 361 

Grimstad: 210 

Andre kommuner i Agder: 39 

Andre kommuner i Norge: 11 

NAV: 273 

Annet (andre instanser/organisasjoner): 135 

Helsepersonale: 98 

Caritas Norge: 55 

Kommunen: 27 


INFOSENTER STATISTIKK 2023 side 2 

De fleste besøkende fikk informasjon om Caritas Arendal Infosenter fra plakater, brosjyrer og fra andre 

Plakater/brosjyrer: 266 

Fra andre: 177 

Kirken: 83 

Helsepersonell: 59 

NAV: 30 

Hjemmeside: 5 

Kommunen: 1 

CAI brukte 5 ulike språk og en tolk i møter med besøkende 

Kunnskap i norsk språk hos besøkende 

Polsk: 219 

Norsk: 200 

Russisk: 133 

Engelsk: 65 

Nederlandsk: 3 

Tolk: 1 

Middels: 48 % 

Dårlig: 47 % 

God: 5 % 

Alder av besøkende 

Lovlig opphold i Norge 

Lovlig opphold: 578 

Vet ikke: 39 

Ulovlig: 1 


39

Årsberetning 2023 

Formål 

Caritas Arendal er Den katolske kirke i Arendals organisasjon for 

velferdsarbeid blant fattige, ekskluderte og marginaliserte personer 

innenfor menighetens sognegrenser. 

Dette innebærer å arbeide med sosiale tjenester, mangfold og 

integrering, krisehjelp og annet sosialt arbeid med lokal tilknytning. 

Aktivitetene skal særlig rette seg mot innvandrere og andre sårbare 

grupper. 

Organisasjonen skal møte medmenneskers behov for inkludering 

og omsorg, i tillegg til å motivere til internasjonal solidaritet, 

og støtte opp om Caritas Norges internasjonale bistands 

og nødhjelpsarbeid for vanskeligstilte i andre deler av verden. 

Aktiviteter skal ha en karakter av å knytte mennesker sammen 

og bidra til den enkeltes helhetlige utvikling og bidra til at mennesker 

er rustet til en god samfunnsdeltakelse. 

Utvikling og resultat 

Caritas Arendal sin virksomhet er i hovedsak finansiert av en 

blanding av gaver, støtte fra offentlige og private, samt egne 

midler. 

Årsregnskapet gir en rettvisende oversikt over utviklingen i Caritas 

Arendal, for resultatet i regnskapsåret og stillingen ved 

årsskiftet. 

Fortsatt drift 

Styret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt 

drift av Caritas Arendal til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet 

for 2023. 

Arbeidsmiljø og likestilling 

Caritas Arendal har ingen egne ansatte. Caritas koordinator 

(en mann i 60%) og rådgiver ved Caritas Arendal Infosenter (en 

mann i 80 %) er ansatt i St. Franciskus Xaverius menighet. Caritas 

Arendal bidrar med lønnskompensasjon etter evne. 

Ytre miljø 

Caritas Arendal sin virksomhet er ikke av en slik karakter at den 

forurenser eller er egnet til å forurense det ytre miljø. 

Årets resultat 

Årets regnskap viser et årsresultat (overskudd) på kr. 164 836,- 

som forslås overført til annen egenkapital. 

Styremøter og årsmøte 

Vi har hatt til sammen fire styremøter. Årsmøtet fant sted 30. 

april 2023 i forbindelse med kirkekaffe på St. Franciskus skole, 

personalrommet med 60 personer til stede. 

Aktiviteter og arbeid gjennom året 

Ringeliste 

Vi holder jevnlig kontakt med en del av de eldre i menigheten 

via telefon. Vi har ca. 26 personer på ringeliste og 10 som er 

åpen for regelmessig kontakt. 

Besøkstjeneste 

Vi besøker jevnlig noen av de eldre som er enslige, både hjemme 

og på institusjoner. Dette er positive tiltak som betyr mye 

for hver enkelt. 

Bursdagskort 

Vi sender bursdagshilsen til eldre i menigheten som er 75+. 

Kirkekaffe 

5 grupper som representerer hver sin nasjonale gruppe, bytter 

på ansvaret til kirkekaffe. 

Kirkevertordning 

15 frivillige bytter på å være kirkevert i høymessen hver søndag. 

Seniortreff 

28. oktober 2023 arrangerte vi et veldig vellykket seniortreff 

med middag for 33 pensjonister. 

Aktiviteter våren 2023: 

Frivillighetsprisen 2023 

Styret nominerte Marie Strøm Olsen og Edel Kjersmeier til årets 

Frivillighetspris. Søndag 30. april mottok de blomster og Caritas 

Arendal krus, samt heder og ære for deres trofaste frivillige innsats 

i menigheten gjennom mange år. 

Sommerfest 

Årets sommerfest ble arrangert søndag 11. juni og rundt 200 

store og små var samlet til messe, prosesjon og grillfest. 

Aktiviteter høsten 2023: 

Arendalsuka 

Under Arendalsuka har vi hjulpet Caritas Norge med deres arrangementer, 

både ved å reklamere og med praktisk hjelp. 

Norskkurs 

Caritas Arendal i tett samarbeid med Arendal Voksenopplæring 

har arrangert et norskkurs i 2023 (høst) i lokalene til St. Franciskus 

ungdomsskole. 

Kurset som ble avholdt var på nivåene A1 og B1 og har gått over 

3 undervisningstimer to kvelder i uken i 7 uker. Tidspunktet for 

kursene var fra 18.00 til 20.30. Oppstart var 13. september med 

pause i høstferien (uke 40). Siste kursdag var planlagt i uke 47, 

den 3. november. På grunn av lærerstreiken og sykdom ble kursene 

A2 og B1 avsluttet to uker senere. 

Caritas Arendal har bidratt med to frivillige assistenter til hvert 

kurs og har reklamert, registrert og administrert kursene. Undervisningen 

ble utført av to dyktige lærene fra Arendal Voksenopplæring. 

Vi har brukt lærerbøkene «På vei» 

Norskkurs for innvandrere A 1 

Antall deltakere – 9 (kvinner – 6 og menn – 3) 

1 fast frivillig assistent. 

6 deltakere var lengeboende arbeidsinnvandrere, tre var ny ankommende 

arbeidsinnvandrere. 

Norskkurs for innvandrere A2 

Antall deltakere – 19 (kvinner – 10 og menn – 9) 

1 fast frivillig assistent. 

Alle deltakere var lengeboende arbeidsinnvandrere. 

Alle som har fullført minst 70% av kurset har fått kursbevis. 

Evalueringen fra deltakerne var utelukkende positiv. 

Seniorprogram og seniorfest 

Våren 2023 fortsatte vi med et program som inneholdt konsert 

på kulturhuset og museumsbesøk med omvising på Kuben og 

Næs jernverksmuseum. Museumsbesøket på Næs jernverksmuseum 

ble dessverre avlyst på grunn av lavt antall påmeldinger. 


Den årlige seniorfesten ble inkludert i seniorprogrammet. Festen 

ble holdt den 28. oktober der alle menighetens medlemmer 

over 70 år med følge, var invitert. 33 eldre deltok. Det ble 

en liten konsert av countrymusikker Laila Hansen og festen ble 

betraktet som særdeles vellykket. 

Frokostklubben 

Våren 2023 fortsatte vi i samarbeid med Arendal Voksenopplæring 

ukentlige frokostmøter for deltakere på Arendal Voksenopplæring. 

Hver uke møttes mellom 15 og 30 deltakere til 

frokost på Arendal Voksenopplæring. Målet er tilby et åpent 

sted hvor alle kan øve norsk og hvor deltakere blir motivert til å 

spise før skole begynner. Prosjektet er gjort mulig med midler 

fra Gjenbruksglede. 

Høsten 2023 var det ikke så mange som følte behov for dette 

møtestedet så det ble besluttet å legge det på is for en stund. 

Språkkafé 

Våren 2023 begynte vi så smått med en språkkafé i samarbeid 

med Arendal Voksenopplæring. 

Dette ble et populært tilbud på Arendal Voksenopplæring. 

Rundt 15 deltar hver tirsdag sammen med 4 - 6 frivillige. 

Caritas infosenter 

Gjennom hele 2023 har Caritas Arendal Infosenter gjennomført 

råd og veiledning for totalt sett 621 personer (411 i 2022), derav 

325 kvinner og 296 menn som har sin etniske opprinnelse fra 

35 forskjellige land. 

Disse har fordelt seg på 361 (Arendal kommune), 210 (Grimstad 

kommune), 39 (andre kommuner i Agder) og 11 (andre kommuner 

i Norge). 

Caritas Arendal Infosenter har hatt regelmessig drift gjennom 

hele året. Vi har en avtale med Arendal Voksenopplæring om 

tilstedeværelse to dager i uken á to timer i Arendal sentrum og 

en dag i uken á to timer på AVO’s avdeling på Stuenes skole, 

samt Kvalifiseringstjenesten for flyktninger i Grimstad kommune 

en dag i uken. 

Utenom dette har Infosenteret betjent arbeidsinnvandrere etter 

avtale med de enkelte, både gjennom vårt kontor i Kirkebakken 

19 og over telefon og e-post/internett. 

Kurs - Innføring i CV og jobbsøknadsskriving 

Caritas Arendal tilbyr kurset ved behov. Ett kurs ble holdt i desember. 

Sosial hjelp 

Gjennom vårt arbeid har vi kommet i kontakt med en del personer 

som lever i såkalt «skjult fattigdom». Gjennom året har 

vi derfor bidratt med hjelp til matinnkjøp (digitale matkort i en 

dagligvarekjede). 

I samarbeid med Frelsesarmeen i Arendal har vi delt ut 28 matposer 

og gaver og 35 Kiwikort (kr. 500,- pr. stk) i juletiden, til 

enslige og familier som trenger ekstra hjelp. 9 frivillige har bidratt 

med minst 32 timer til sammen som grytevakt for Frelsesarmeen 

i adventstiden. 

Samarbeid med kommuner 

Vårt samarbeid med Arendal kommune er utelukkende veldig 

positiv og videreføres i 2024, både når det gjelder Arendal Voksenopplæring 

og med Helsestasjonen. 

Vårt samarbeid med Kvalifiseringstjenesten i Grimstad oppleves 

godt. Vi har mottatt mer støtte fra Grimstad kommune i 

2023 og er positive til å videreføre samarbeidet. 

Vi har ikke noe formelt samarbeid med andre kommuner. 

Oppsummering 

Vår erfaring er at arbeidet vi har gjort gjennom året har vært 

meget fruktbart og at vi har nådd flere enn det vi i utgangspunktet 

trodde vi skulle klare. 

Dette viser både at arbeidet vi gjør har vært ettertraktet, at våre 

besøkende har opplevd å bli sett og hørt og har positive erfaringer 

fra vår bistand. 

Vi mener derfor at vi så absolutt har nådd våre mål, og samtidig 

erfart at det fortsatt er et stort behov for denne type rådgiving 

og tilstedeværelse for arbeidsinnvandrere og flyktninger. 

Arendal, 19. mars 2024 

Hans Petter Schmidt Asser Ingrid Fløistad Monika Praljak 

Styreleder Nestleder Styremedlem 

Divina Halvorsen 

Styremedlem 

Årsregnskap for 2023 

 

 

 

 

 

 

 

Dato og tid: Søndag 30. april 2023 kl. 12.15 

 

 

Sted: 

St. Franciskus skole – personalrommet 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Saker 

til behandling: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2. Valg av møteleder 

 

 

3. Valg av referent 

 

 

5. Årsberetningen 2022 

6. Årsregnskap 2022 

 

7. Budsjett 2023 

 

 

 

 

 

 

 

Arendal, 19. mars 2024 

__________________________________________________________________________ 

Hans Petter Schmidt Asser Ingrid Fløistad Monika Praljak 

Kirkebakken 19 - 4836 Arendal - Tlf. 37 00 22 01 - arendalcaritas@caritas.no 

Styreleder Bank: 2895.44.07111 Nestleder - Org. nr. 920 909 973 Styremedlem 

Divina Halvorsen 


Innkalling til årsmøte i Caritas Arendal 

1. Godkjenning av innkalling og saksliste 

4. Valg av 2 personer til å undertegne referatet 

8. Utdeling av frivillighetsprisen 2023 

9. Valg av nytt styre 

10. Eventuelt 

Arendal, 1. mars 2023 

Karen Folgen 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Daglig leder 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til den det måtte angå 

Karen Folgen 


 

 

 

 

___________________________________________________________________________ 

Kirkebakken 19 - 4836 Arendal - Tlf. 37 00 22 01 - arendal@katolsk.no 

Bank: 2895.44.07111 - Org. nr. 920 909 973 

Revisjon av Caritas Arendals årsregnskap for 2023 

Jeg har gått igjennom årsregnskapet og bilagene til Caritas 

Arendal, med organisasjonsnummer 920 909 973, for året 

2023. Det har ikke blitt gjort funn av feil i årsregnskapet. 

Både årsregnskapet, balansen og bilagene er riktig ført opp. 

Arendal, 13.02.2024 

Malgorzata Bulas 


41

Samarbeid på tvers 

under Lucia-feiringen 

Ungdommene med Lussekatter. Foto: p. Sigurd Markussen. 


Blant høydepunktene i desember er alltid Lucia-dagen. Da er både barnehagebarna og 

ungdomsskoleelevene til p. Sigurd klare for å spre både lys – sang – og glede til barna på 

skolen. 

I år gikk barna fra barnehagen rundt til de ulike klassene 

på barneskolen hvor de sang Lucia-sangen og delte ut 

en boks med pepperkake til hver klasse på barneskolen. 

Dette var populært blant skolebarna. Det er viktig for 

skolen og barnehagen at vi kan samarbeide på tvers av 

aldersgruppene og på denne måten bli litt bedre kjent 

med hverandre. For de minste handler det også om å 

bli trygge på de store barna. Dette er også en måte å få 

barna til å glede seg til skolestart. Dessuten har mange 

av dem søsken på tvers av skole og barnehage som de 

synes det er ekstra stas å treffe på. 

Elevene fra ungdomsskolen gikk på samme måte rundt 

– men disse var også innom klassene på ungdomsskolen 

og tok et ekstra besøk til skolens administrasjon. 


Fakta om dagen: 

Tradisjonen med Lucia-tog har sine røtter i Sverige, 

men har også blitt en populær tradisjon i Norge. 

Den markerer Lucia-dagen den 13. desember og er 

en feiring av lys i den mørke vintertiden. Selv om 

tradisjonen med Lucia-tog er mest utbredt i Sverige, 

begynte den å vinne popularitet i Norge rundt midten 

av 1900-tallet. 

Lucia-dagen har sin opprinnelse fra Sicilia i Italia og 

er til ære for den hellige Lucia, en kristen martyr som 

døde under Diokletians forfølgelser. Tradisjonen med 

Lucia-tog, slik vi kjenner den med lys, sang og Lucia-bruden 

i hvit kjole, er imidlertid en mer moderne 

skikk som utviklet seg i Sverige i løpet av 1800-tallet 

og ble populær i Norge etter hvert. 

I Norge har Lucia-feiringen blitt en del av førjulstradisjonene, 

spesielt i barnehager, skoler og kirker, der 

barn går i tog kledd i hvite kjoler og gutter i hvite 

skjorter, mens en utvalgt "Lucia" bærer en krans med 

levende lys på hodet. Sangen "Sankta Lucia" synges 

ofte under toget. 

Nøyaktig når tradisjonen med Lucia-tog ble vanlig i 

Norge er vanskelig å fastslå, men den ble mer utbredt 

og populær etter andre verdenskrig. Dette kan delvis 

skyldes økt kulturell utveksling mellom Norge og 

Sverige, samt en generell interesse for å revitalisere 

og feire nordiske tradisjoner i etterkrigstiden. 

Ungdomsskoleelevene på besøk i 7.klasse. 

Barnehagebarna samlet til gruppebilde. 


43

Velsignelse 

av klasserommene 


p. Sigurd med sin flotte gullkappe velsigner 5.klasserommet. 

På nyåret hadde p. Sigurd en runde 

rundt i de fleste rom på både barne og 

ungdomsskolen, i barnehagen og i menighetens 

egne lokaler. Her ble det utført 

husvelsignelse som er en tradisjon 

med en rik historie. 

Bildene i bladet ble tatt da p. Sigurd var 

innom 5.klasse på barneskolen og i en 

av 10 klassene. 

Lena Sobaniec og p. Sigurd. 


Hvorfor blir denne seremonien utført? 

Husvelsignelse er en gammel tradisjon i den katolske kirke hvor en prest eller diakon kommer til et hjem 

for å velsigne det og de som bor der. I mange land er det tradisjon av presten går fra dør til dør i landsbyene, 

mens det i større byer og i land som Norge er mest vanlig at man spesielt må invitere presten til å komme. 

Denne seremonien inviterer Guds nærvær inn i hjemmet og ber om beskyttelse mot ondt. Den kan 

finne sted når som helst, men er spesielt vanlig når en familie flytter inn i et nytt hjem eller rundt høytiden 

for Epifani (Helligtrekongersdag), som markerer de vise menns besøk til Jesubarnet. 

Under velsignelsen, som inkluderer bønner, lesning av skriften, og aspersion (velsignelse med hellig vann 

hvor presten bruker en aspergillum til å sprute vann med), går presten eller diakonen vanligvis gjennom de 

forskjellige rommene i hjemmet mens han ber spesifikke bønner for de som bor der og for Guds beskyttelse 

og velsignelse over dem. Familien og eventuelle venner kan samles og delta i seremonien, som både er 

en åndelig handling og en feiring av troen innenfor familiens daglige liv. 

En tradisjon er også at presten skriver med kritt velsignet på Epifani, hvor bokstavene C+M+B (som står for 

Caspar, Melchior, og Balthazar, de tre vismennenes navn, eller alternativt en latinsk velsignelse "Christus 

mansionem benedicat" som betyr "Kristus velsigne dette hus") og året skrives over hoveddøren for å symbolisere 

at huset er velsignet og beskyttet gjennom hele året. I Norge benyttes klistremerker med årstallet 

og C+M+B istedenfor kritt. 

Denne praksisen understreker betydningen av hjemmet som et hellig sted hvor familien samles for å be, 

elske, og leve sammen i tro. Det er en vakker måte å anerkjenne Guds nærvær i våre daglige liv og be om 

Hans fortsatte veiledning og beskyttelse. 

10 klassinger sammen med sognepresten. 


45

Informasjon om kirkens forskjellige grupper 

samt kontaktdetaljer til lederne 

Staben (ansatte) 

(arendal@katolsk.no) 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2) 

Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1) 

Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider 

– Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Vaktmester – Atle Boye (976 700 48) 

Renholder – Raquel Olandria 

Caritas Arendal Infosenter 

Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5) 

Menighetsråd 

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) 

Nestleder – Andrzej Domachowski (918 77 904) 

Finansrådet 

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik 

Caritas Arendal 

Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617) 

Ministranter 

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Lektorer 

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) 

Kor 

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) 

Polsk Kor 

Leder – Marta Tryzna (998 76 756) 

Blomster i kirken 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Kirkerydding og vask 

Ansvarlig – Raquel Olandria 

Konfirmasjonsundervisning 


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) 

Katekese 


Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) 

Kirkekaffe grupper 

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Kirkeverter 

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Katolsk Forum 

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) 

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424) 

Birgitta Forening 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

St. Jude Chaplaincy 

Kontaktperson – Belinda Pedersen (996 41 257) 

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret 

(Beata 37 00 22 01). 

Skattefradrag på gaver og kollekter i St. Franciskus Xaverius kirke 

Det er nå mulig å få skattefradrag på alle kollekter og 

gaver som gis til menigheten via VIPPS. 

Helt enkelt går du inn på vårt Vippsnummer, eller 

scanner QR-koden. Gå til ”Kollekt og gaver”. Når du 

får spørsmål om du vil ha skattefradrag, aksepterer du 

dette. 

Du trenger bare å gjøre dette første gangen, siden vil 

det automatisk gå en melding til Skatteetaten og gavene 

kommer automatisk på skattemeldingen din (du må i løpet 

av et år ha gitt minst kr. 500,- for å få skattefradrag). 

Til sammen kan hver enkelt få skattefradrag for inntil 

kr. 25 000,- i løpet av et år. Gavene og kollektene blir 

automatisk registrert i Skatteetaten og kommer derfor 

automatisk inn på skattemeldingen din. 

Det er også anledning til enkelt å tegne en giveravtale 

direkte fra vår nettside: www.menigheten.stfx.no 

Helt til høyre i menyen finner du en lenke du kan trykke 

på og et skjema du kan fylle ut. 


Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for mars 2024 

For kristne som er i livsfare 

La oss be om at de troende som risikerer livet for evangeliet i ulike deler av verden kan fylle Kirken 

med sitt mot og misjonsengasjement. 

Pavens bønneintensjoner for april 2024 

For kvinnenes rolle 

La oss be om at kvinnenes verdighet og verdi blir anerkjent i alle kulturer, og at det blir slutt på 

diskrimineringen de møter i enkelte deler av verden. 

Pavens bønneintensjoner for mai 2024 

For formasjonen av ordenskandidater og prestestudenter 

La oss be om at menn og kvinner i ordenssamfunn og seminarister vokser i sin kallsreise gjennom 

menneskelig, pastoral, åndelig og formasjon, som hjelper dem til å bli troverdige vitner om 

evangeliet. 

Pavens bønneintensjoner for juni 2024 

For dem som er på flukt fra sine hjemland 

La oss be om at migranter som flykter fra krig eller sult, og som er nødt til å foreta farefulle reiser, 

vil bli tatt godt imot og finne nye og gode levevilkår i landene de kommer til. 

Årsmøte 2024 

Vi inviterer alle i menigheten til å delta 

på årsmøtet til Caritas Arendal søndag 

28.april etter høymessen. 

Velkommen skal du være. 


47

Vi har ledige plasser i 

barnehagen vår fra 1.august 

2024. 

. 

Har du spørsmål eller vil du besøke oss? 

Ta kontakt med styrer, Roxana Smetan 

Løken på telefon: 

97 57 78 04 eller på epost: 

barnehagen@stfx.no 

Fredag 19.april 2024 

kl. 19.00 i menighetssalen 

arrangeres påskebord for voksne 

i vår menighet med følge. 

Arrangementet er gratis, men alle må bidra med et eller annet. 

Det kan være en matrett, dessert, underholdning, gaver til utlodning, pynting eller rydding. 

Menigheten sørger for en velkomstdrink, kaffe og te. Annen drikke tar du med selv. 

Hvis du har lyst til å være med, meld deg på lista i våpenhuset eller registrer 

deg via lenke på våre nettsider innen lørdag 13. april. 

Du kan selv velge hva du vil bidra med. 

Spørsmål rettes til oss på menighetskontoret. 

Hjertelig velkommen! 


Lektorliste år B 

24.mars Palmesøndag. Messeboken side 231 

Hans Christian Lunder 

(Ingrid Fløistad og Pål Koren 

Pedersen hjelper til med 

evangeliet) 

28.mars Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Jan-Erik Løken 

29.mars Langfredag. Messeboken side 286 

Pawel Matych 

(Ingrid Fløistad hjelper med 

evangelieteksten) 

30.mars Påskenattsvigilien. Messeboken side 321 

1.lesning: Jan-Erik Løken 

2.lesning: Jan-Erik Løken 

3. lesning: Pawel Matych 

4. lesning Pawel Matych 

5.lesning Toril Raumanni 

6: lesning Toril Raumanni 

Epistel lesning: Jan-Erik Løken 

Andrea Maini synger 

Påskelovsangen – Exsultet 

31.mars 1.påskedag Messeboken side 351 Per Stabell 

7.april 2.søndag i påsketiden. Messeboken side 362 Karen Folgen 

14.april 3.søndag i påsketiden. Messeboken side 371 Karin Sissener 

21.april 4.søndag i påsketiden. Messeboken side 381 Dineke Heck Tingstveit 

28.april 5.søndag i påsketiden. Messeboken side 389 Kurt Moritz Homme 

5.mai 6.søndag i påsketiden. Messeboken side 396 Pawel Matych 

9.mai Kristi Himmelfartsdag. Messeboken side 403 Ingrid Fløistad 

12.mai 7.søndag i påsketiden. Messeboken side 411 Helga Lid Ball 

19.mai Pinsedagen Messeboken side 417 Jan-Erik Løken 

26.mai 

Trefoldighetssøndagen – Festen for den Hellige Treenighet. 

Messeboken side 717 

Tadeusz Lisiecki 

2.juni Corpus Christi – Kristi legemsfest Messeboken side 724 Per Stabell 

9.juni 10. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 509 Hans Christian Lunder 

16.juni 11. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 518 Toril Raumanni 

23.juni 12. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 527 Karen Folgen 

30.juni 13. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 535 Karin Sissener 

7.juli 14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 544 Dineke Heck Tingstveit 

14.juli 15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 553 Kurt Moritz Homme 

21.juli 16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 562 Pawel Matych 

28.juli 17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 570 Ingrid Fløistad 

4.august 18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 579 Helga Lid Ball 

11.august 19. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 587 Jan-Erik Løken 


49

Livets gang 

Dåp 

03. november 2023 Emilia MACKO 

27. januar 2024 Lars Matilos LONGNES 

24. februar 2024 Jennifer Ngun ZANGIAT 

Ada Birkeland PRALJAK 

Konfirmasjon 

11. januar 2024 Andre Miguel VAZ DE LIMA 

Lars Matilos Longnes. 

Ektevigsel 

27. januar 2024 Antonina YUN og Andre Miguel VAZ DE LIMA 


Kirkekaffeoversikt 

Søndager etter messen kl. 11 

APRIL 

07/04/2024 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth 

14/04/2024 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana 

21/04/2024 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen 

28/04/2024 Polsk Gruppe v/ Beata Matych 

og Maria Rødssæteren 

MAI 

05/05/2024 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang 



26/05/2024 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen 

JUNI 

02/06/2024 Corpus Christi - Menighetsrådet 

09/06/2024 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang 

16/06/2024 Polsk Gruppe v/ Beata Matych 

og Maria Rødssæteren 



Fargerike hus tegnet av elever 

i 5.klasse på St. Franciskus skole 

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte 


51

Returadresse: 

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Kristen heraldikk og vexiologi 

fra norske kommuner og fylker 

Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com 

Halden er en bykommune i Østfold fylke. 

Kommunevåpenet til Halden er et ovalt skjold med en gullsoldat som 

står på et brunt berg mot en blå bakgrunn. Det ble bestemt i 1665, da 

Halden fikk kjøpstadsprivilegier av kong Frederik III av Danmark-Norge. 

Mottoet til byen er «Gud med oss» Det betyr at Gud er med byen og dens 

innbyggere, og det viser til byens militære historie som en grenseby og 

festningsby mot Sverige. Valgspråket har sin opprinnelse i det prøyssiske 

kongehusets valgspråk «Gott mit uns», som ble brukt av den svenske 

kong Gustav II Adolf og Brandenburgs hær under tredveårskrigen. 

Byens opprinnelige navn var Fredrikshald. 

Våpenskjold 

Flagg 

Leirfjord er en kommune i Helgeland i Nordland fylke. 

Kommunevåpenet til Leirfjord er et symbol på kommunens natur, næring 

og historie. Det består av et grønt grenkors på gul bunn. Grenkorset 

representerer både jordbruk og skogbruk, som er viktige næringer i Leirfjord. 

Det viser også til det livgivende og vekstfremmende, hvor treet er 

avhengig av sol, vann og næring fra jord og luft. Grinkorsets grafiske form 

kan også assosiere kommunikasjoner, hvor greinene danner piler som 

viser retningen inn til Leirfjord kommune fra innland og kyst, og fra både 

sør og nord i landet. Kommunevåpenet ble godkjent i 1980 og er tegnet 

av Hallvard Trætteberg 

Våpenskjold 

Flagg 

Klepp er en kommune i Rogaland fylke. 

Kommunevåpenet (godkjent i 1972) har et svevende utskrådd 

gullkors mot en blå bakgrunn. Dette viser til et stort steinkors i 

kommunen. 

Våpenskjold 

Flagg 

Sør-Trøndelag er et tidligere norsk fylke som nå er en del av det samlede 

Trøndelag fylke. 

Våpenskjoldet til Sør-Trøndelag er et symbol på fylkets historie, kultur 

og identitet. Det bestod av to korslagte røde økser belagt med en rød 

korsstav på gull bunn. Det ble vedtatt i 1983 og var tegnet av Hallvard 

Trætteberg. Øksene representerte både krig og fred, da de var både våpen 

og redskaper i gammel tid. De viste også til fylkets tilknytning til Olav 

den hellige, som var konge og helgen i Norge på 1000-tallet. Korsstaven 

var et symbol på kristendommen, som Olav den hellige innførte i landet. 

Våpenskjold 

Flagg 

Møre og Romsdal er et fylke på Vestlandet. 

Fylkesvåpenet til Møre og Romsdal er et symbol på fylkets historie, 

natur og kultur. Det viser tre gullfargede vikingskip på en blå bakgrunn, 

som representerer skipsleia som var den viktigste ferdselsveien i eldre 

tid. Fylkesvåpenet ble vedtatt i 1978 og er tegnet av Harald Halstensen. 

Skipene viser også til de tre distriktene Sunnmøre, Romsdal og 

Nordmøre, som har lange tradisjoner som administrative enheter hver for 

seg. I tillegg kan man se et kors i skipenes mast og rå, som uttrykker 

at kristendommen og kristne organisasjoner har hatt en sterk posisjon i 

fylket. Fylkesvåpenet er også inspirert av Orknøyenes våpen, som har et 

vikingskip i gull på rød bakgrunn. Orknøyene var styrt av etterkommerne 

av Ragnvald Mørejarl, som var en mektig høvding i Møre og Romsdal på 

800-tallet. 

Våpenskjold 

Våpenskjoldet til 

Orknøyene 

Flagg

St. Franciskus menighetsblad nr 1 2024

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?