St Franciskus menighetsblad nr 1 2016
Sie wollen auch ein ePaper? Erhöhen Sie die Reichweite Ihrer Titel.
YUMPU macht aus Druck-PDFs automatisch weboptimierte ePaper, die Google liebt.
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
MENIGHETSBLAD<br />
Nr. 1 • mars – august <strong>2016</strong><br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
1
OBS! OBS!<br />
Menigheten har<br />
fått nye telefonnumre!<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
Xaverius menighet<br />
Kirkebakken 19<br />
4836 Arendal<br />
www.katolsk.no/okb/Arendal<br />
www.menigheten.stfx.no<br />
Sogneadministrator:<br />
p. Grzegorz Gryz OFM<br />
Menighetsbladet:<br />
Redaktører:<br />
Jan-Erik Løken<br />
Beata Anna Matych<br />
p. Grzegorz Gryz OFM<br />
Bidrag til <strong>menighetsblad</strong>et:<br />
Epost: jel@stfx.no<br />
Layout og trykk:<br />
Synkron Media AS<br />
Kontortider<br />
fra september:<br />
Tirsdag: 14.00-16.00<br />
Onsdag: 10.00-12.00<br />
Torsdag: 14.00-16.00<br />
Fredag: 10.00-12.00<br />
14.00-16.00<br />
Menighetens kontor:<br />
Telefon 37 00 22 01<br />
Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM:<br />
Telefon (prestegården): 37 00 22 02, mobil 476 55 854<br />
Epost: grzegorz.gryz@katolsk.no<br />
Kapellan p. Hallvard Hole OFM:<br />
Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no<br />
Diakon Lars Jul hansen:<br />
Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no<br />
Menighetssekretær Beata Matych:<br />
Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no<br />
Finansutvalget:<br />
Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar Larsen<br />
Menighetsrådet<br />
p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator<br />
p. Hallvard Hole, kapellan<br />
Lars Jul Hansen, diakon<br />
Michael Golding, leder<br />
Belinda B. Pedersen, medlem<br />
Bozena Lisiecka, medlem<br />
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem<br />
Roxana Smetan Løken, medlem<br />
Helga Lid Ball, varamedlem<br />
Andrzej Domachowski, varamedlem<br />
Andakter i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />
Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse<br />
med messe kl. 18.30<br />
Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med<br />
messe kl. 18.30<br />
Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse<br />
med messe kl. 18.30<br />
Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv<br />
time før søndagsmessene eller etter avtale<br />
Gaver til menigheten kan sendes til<br />
konto: 3000.15.18425<br />
2 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Fastetiden – Påske<br />
Liturgien på Askeonsdag<br />
gir oss en<br />
første pekepinn: Når<br />
presten tegner askekorset<br />
på de troendes<br />
panner, sier han: «Kom ihu menneske at du er<br />
støv og skal vende tilbake til støvet!» Ordene maner<br />
oss til å være realister, til alltid å være våkne for livets<br />
forgjengelighet. Alle ting skal forgå. Vi gleder<br />
oss over livet, men livet i sin jordiske dimensjon tar<br />
en dag slutt. Døden er en realitet; at vi en dag skal<br />
dø er det eneste sikre vi vet om vårt fremtidige liv.<br />
«Kom ihu menneske at du er støv og skal vende tilbake<br />
til støvet.» Skal denne tanken stemme sinnet<br />
i moll? Slettes ikke! Jo mer vi er dus med døden, jo<br />
bedre har vi det mens vi lever. Dessuten er jo ikke<br />
døden et stort, svart hull, som vi faller i. Døden er<br />
bare en overgang fra den jordiske til den himmelske<br />
tilstand.<br />
Sannheten om vår begrensede levetid på jorden<br />
skal også spore oss til å benytte våre talenter mer<br />
intenst - til Guds ære og til gagn for våre medmennesker.<br />
For vår tid til å gjøre godt er begrenset.<br />
I fastetiden synger vi i alle kirkesamfunn hymnen:<br />
«Se vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider.» Alle<br />
befinner vi oss på en slik vandring - sammen med<br />
Jesus. Vårt første veimål er Jerusalem og Golgata.<br />
Der skal vi - som vi synger videre i hymnen -<br />
sammen med «Herren våke», for så «den smertens<br />
kalk å smake». Hvis vi ikke synger helt bevisstløst,<br />
må disse ordene virke noe besynderlig på oss. Vi<br />
skal våke sammen med Jesus, vi skal drikke smertens<br />
kalk sammen med Jesus. Noe slikt er både<br />
fysisk og historisk umulig, det må være et religiøst<br />
mysterium vi står overfor. Paulus uttrykker de samme<br />
tanker med andre ord. Han sier: «Jeg er nemlig<br />
korsfestet med Kristus, og det er ikke lenger jeg<br />
som lever, men Kristus som lever i meg.» (Gal. 2,<br />
19). I Romerbrevet utdyper Paulus dette mysterium:<br />
«Vet dere ikke at vi som er blitt viet til Kristus gjennom<br />
dåpen, vi har fått del i hans død gjennom den.<br />
I dåpen er vi altså døde og blitt begravet sammen<br />
med ham??». Det er ikke et bilde Paulus her legger<br />
frem for oss, det er en realitet og et mysterium, som<br />
vår knøttende lille forstand aldri makter å fatte. Det<br />
som begynte i dåpen, skal realiseres gjennom hele<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
livet. Vi skal hver dag korsfeste det gamle, syndige<br />
menneske og ikle oss det nye oppstandelsesmenneske.<br />
Dette gjelder særlig i fastetiden. Veien opp til<br />
Jerusalem, sammen med Jesus, er altså ingen lett<br />
vei å gå og skal heller ikke være det. Vi er kalt til å<br />
vise solidaritet med vår Frelser, trøste ham på veien<br />
opp til Jerusalem, til Golgata. Vel er det slik at Jesu<br />
korsoffer ville frelst oss mennesker uansett om vi i<br />
hele fastetiden satt foran Tv-skjermen og spiste potetgull.<br />
Men svarer dette til våre innerste lengsler,<br />
til vår iboende sosiale medfølelse? Kristus kaller<br />
oss sine venner. I Getsemanes forferdelige ensomhet<br />
appellerte Jesus til vårt vennskap med ham.<br />
Han tryglet om litt trøst, litt medkjensle, litt empati,<br />
men disiplenes øyne var tunge.<br />
De bare sov og sov. Vi er kalt til å våke sammen<br />
med ham i disse hellige fastetider.<br />
Liturgien i fastetiden oppmuntrer oss til tre ting:<br />
Vi skal faste, vi skal gi almisser, vi skal leve i bønn<br />
under vår vandring sammen med Jesus opp til Golgata.<br />
Ja vel, så vet vi hva vi skal gjøre i fastetiden mens<br />
vi sammen med Jesus vandrer opp til Jerusalem<br />
og Golgata. Men kan dette smertens sted være det<br />
egentlige målet for fastetiden? Kristendommen er<br />
jo en lys og optimistisk religion. Kristi siste mål var<br />
jo heller ikke Golgata, men oppstandelsen fra de<br />
døde. Så vårt endelige mål i fastetiden og resten av<br />
livet kan heller ikke være korset, men oppstandelsen.<br />
Det siste målet for vår vandring er altså ikke<br />
langfredagens mørke, men oppstandelsens lys.<br />
For- hvis vi er villig til å lide sammen med Kristus,<br />
skal vi også oppstå til et nytt liv sammen med ham.<br />
Vi skal få del i hans oppstandelsesliv mens vi ennå<br />
lever på jorden, og dette oppstandelseslivet vil slå ut<br />
i full blomst når vi forlater det jordiske liv. Dette er<br />
et mysterium, som vi ikke kan fatte med fornuften,<br />
bare kan gripe i troen.<br />
Slike tanker kan gjøre oss lykkelige og glade.<br />
Fastetiden er en lys tid, fordi vi ikke bare ser korset,<br />
men også skimter Jesu og vår oppstandelse bak<br />
korset.<br />
God Påske!<br />
p. Gregor Gryz<br />
p. Hallvard Thomas Hole<br />
3
Barnehagens<br />
juleavslutning<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Det ble en flott juleavslutning i<br />
kirken sammen med barnehagebarna<br />
våre og alle foreldre,<br />
besteforeldre og andre som<br />
hadde tatt turen inn i kirken.<br />
Barna hadde øvd i hele desember på<br />
julesanger og å lære seg alle replikkene.<br />
Flotte kostymer måtte prøves<br />
og tilpasses. Det er alltid gøy å kle<br />
seg opp som engler, Maria og Josef,<br />
hyrder og de hellige tre konger.<br />
P. Gregor og Roxana ledet gudstjenesten<br />
og Vaiva spilte på keyboard.<br />
Etterpå var det utendørs fest i barnehagen.<br />
Her ble det enda mer flott<br />
sang og tid for å kose seg med julegrøt,<br />
pepperkaker og gløgg.<br />
<strong>St</strong>jernejenta ledet flokken inn i kirken.<br />
Foreldre og familie samlet<br />
til juleavslutning.<br />
Dessuten kom både nissefar og nissemor<br />
på besøk med noe spennende<br />
i sekken. Heldige nissemor fikk også<br />
en gave, en deilig kransekake, som<br />
sikkert ble populær.<br />
Takk til alle som deltok!<br />
4 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Josef og Maria var selvsagt på plass.<br />
En søt gjetergutt.<br />
Jens Aldo Nilsen var Kong Herodes. Her<br />
sammen med Roxana Smetan Løken.<br />
p. Gregor ledet gudstjenesten.<br />
Hele truppen samlet.<br />
Tünde, Csaba og Viktor Pap.<br />
Glade barnehageansatte: Gunhild Skeimo, Vaiva Nielsen, Marianne Michalsen og Roxana Smetan<br />
Løken.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
Vaiva Nielsen er barnehagens musikkpedagog<br />
og spilte keyboard under<br />
gudstjenesten.<br />
5
Det ble en virkelig flott opplevelse å være med<br />
på julegudstjenesten i Trefoldighetskirken<br />
Bilder fra gudstjenesten finnes her:<br />
https://www.flickr.com/photos/133843425@N08/albums/72157660149894593<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Det var nesten en magisk stemning i kirken da åpningsalmen<br />
»I Kong Davids by« tonet gjennom det<br />
store kirkerommet. Elever fra 3 og 4.klasse tok<br />
plass på kortrappene, mens 1. og 2. klasse kom<br />
opp midtgangen med lykter i hendene. Første vers<br />
ble sunget solo av Lisa Austad Asser, så vakkert at<br />
flere fikk gåsehud.<br />
Etterpå kom resten av elevene ved skolen med i<br />
sangen som endte opp i et kjempestort kor. Videre<br />
på programmet var det en fin fremføring av klassikeren<br />
»Det lyser i stille grender« med vakkert<br />
klokkespill av elever på småskoletrinnet.<br />
Fremst med lykter i hånden ser vi Marthe Brasøy og Julian Rea fra<br />
første klasse og like bak Markus Loga Gjerde.<br />
Mellomtrinnet fremførte »Jeg synger julekvad«,<br />
også denne med klokkespill, mens 5.klasse sang<br />
»Hør min bønn Maria« med triangel. Dessuten ble<br />
det et flott gjenhør med »Ubi Caritas« som også<br />
ble sunget under skolens åpen dag i november.<br />
All korsang fra barneskolen var innøvd med trekløveret<br />
Hanne Berit Meyer, Lene Marit Solvang<br />
og organist Tom Gamble.<br />
Elever fra 9.klasse fremførte julespill over juleevangeliet.<br />
Lærer Beata Matych har øvd godt med<br />
denne gjengen som dette året hadde fått flere nye<br />
flotte kostymer. Det må sies at det er virkelig en<br />
opplevelse å se 14-15 åringer krabbe opp kirkegulvet<br />
utkledd som sauer, mens Maria og Josef<br />
sitter med en Jesus-dukke, og engler, hellige tre<br />
konger og hyrder står rundt. Vi skal heller ikke<br />
glemme at Kong Herodes var med sammen med<br />
sine skriftlærde støttespillere.<br />
Flinke sangfugler fra 1. og 2.klasse.<br />
6 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Mathias Gyland og Emma Leppanen fra 7.kl og <strong>St</strong>ella Bjørnson<br />
fra 6.kl spilte på klokkespill og xylofoner.<br />
Lisa Austad Asser.<br />
Synne Kristine Mork spilte på sin<br />
vakre saxofon i år igjen.<br />
Det var ekstra mange ungdommer med i koret fra<br />
u-skolen i år og de sang en veldig flott versjon av<br />
den kjente Skomakergata-sangen »Vi tenner våre<br />
lykter«. Sangen var øvd inn av en gruppe fra flere<br />
klasser på ungdomstrinnet, med lærer Mathew<br />
Jones på piano, elev Synne Kristine Mork på saksofon<br />
og lærer Tommy Lindell som dirigent.<br />
Flott tale<br />
Rektor Geir Nyborg holdt en inspirerende tale<br />
med vekt på hvor viktig det er for en katolsk skole<br />
å være til for alle, ikke bare for en privilegert elite,<br />
og ikke bare for katolske barn. Flere av punktene<br />
i talen var inspirert av pave Frans, som i Roma<br />
i november talte til katolske skoleledere fra hele<br />
Europa under en stor skolekonferanse hvor blant<br />
annet Nyborg fra vår skole deltok.<br />
Silvia Arredondo Johansen<br />
deltok på klokkespill.<br />
Celina Louise Georgieva Oland<br />
(4.kl) spilte klokkespill.<br />
Han understreket også betydningen av at vår skole<br />
kan samles om en felles gudstjeneste som denne<br />
før jul, mens den offentlige skolen viker unna<br />
og flere steder har påmelding til gudstjeneste for<br />
å tilfredsstille sekulære trender, ateister og troende<br />
med annen religiøs bakgrunn.<br />
p. Hallvard loset alle greit gjennom gudstjenesten<br />
og hadde med seg flinke ministranter og tekstlesere,<br />
samt barn til å lese forbønner.<br />
Gudstjenesten ble avsluttet på tradisjonelt vis<br />
med allsang av «Deilig er jorden».<br />
Ved utgangsdøren stod elever med innsamlingsbøsser.<br />
Alt av kollekt ble gitt til adventsaksjonen i<br />
regi av Norges unge katolikker og Caritas, til inntekt<br />
for menneskerettigheter og demokrati i det<br />
latinamerikanske landet Honduras.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
Erika Morland bar korset fremst i prosesjonen.<br />
7
Kong Herodes søkte hjelp fra de skriftlærde.<br />
Julespill fra ungdomsskolen.<br />
Lambert <strong>St</strong>ocki og Hanne Heggtveit som hhv Josef og Maria ved<br />
krybben.<br />
Hanne Woie og Helene Bjørnson som to av de<br />
tre vise konger.<br />
Lærer Anne Liv Skoog sammen med<br />
1.klasse.<br />
Michaela Lynne Sandnes fra 9A leste en av<br />
forbønnene.<br />
6.klasse i korsang.<br />
p. Hallvard Hole<br />
Fra venstre, Fredrik Smetan Løken, Leo Solberg<br />
Orre og Kasper Kornelius Rekdal<br />
8 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Usedvanlig flott korsang fra ungdomsskolen denne gangen.<br />
P. FREDRIK HANSEN FORFLYTTET TIL DEN<br />
HELLIGE STOLS MISJON I WIEN<br />
p. Fredrik har mange venner i Arendal etter hans opphold her i 2006 og 2007.<br />
Vi videreformidler derfor denne informasjonen fra katolsk.no<br />
Den 16. desember 2015 ble p. Fredrik Hansen utnevnt til sekretær ved Den Hellige <strong>St</strong>ols permanente<br />
misjon ved de internasjonale organisasjonene i Wien, Østerrike. Misjonen representerer<br />
pavestolen ved FN-kontorene i Wien, det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og organisasjonen<br />
for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE).<br />
P. Hansen (36) ble presteviet for Oslo katolske bispedømme<br />
i 2007. Han forsvarte sin doktorgrad i<br />
kirkerett ved det pavelige universitet Gregoriana<br />
og ble uteksaminert fra det pavelige kirkeakademi<br />
i 2013. Samme år ble han sendt til det apostoliske<br />
nuntiatur i Honduras som attaché, og der<br />
utnevnt til nuntiatursekretær (2. klasse) den 1.<br />
juli 2014.<br />
Han er den eneste nordmann som gjør tjeneste i<br />
det pavelige diplomati.<br />
Hans nye adresse er: Theresianumgasse 33/4,<br />
A-1040 Wien, Østerrike<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
9
Vinter på<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Arkivfoto: p. Hogenes<br />
2007, p. Sigurd med kjeledress. Vi ser Jackie i bakgrunnen.<br />
Vinteren så langt (pr.31.01.16) har vært ganske<br />
kald, og en del snø kom det i begynnelsen av januar,<br />
men frem til nyttår var det en lang høst med<br />
milde temperaturer. Det er ikke på langt nær som<br />
i 1954 da snøen virkelig dalte ned over både kirke,<br />
skole og hospital på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong>. Som vi kan se<br />
på bildene fra den gang så var det stort sett bare<br />
en farge å se, nemlig hvit. Snøen var hvit, og det<br />
samme med de fleste av bygningene våre.<br />
Søstrene med sine hvite sykehusdrakter var<br />
nesten usynlige, men bildene viser at de hjalp<br />
godt til med å måke snøen de også. Vår nåværende<br />
vaktmester Rune Ellefsen har ikke nonnehjelp,<br />
men har heldigvis både snøfreser og brøytehjelp<br />
fra Ager-Wick.<br />
Det nærmeste vi vel har kommet i nærheten av<br />
snøvinteren 1954 er vel den på nyåret i 2007 da<br />
skolen vår måtte holde stengt i to dager og p. Sigurd<br />
stort sett var å se i sin blå kjeledress med<br />
hunden Jackie løpende rundt og opp og ned i snøhaugene.<br />
2007 -Lærerne kunne snu og dra hjem, nesten ingen elever klarte<br />
å komme til skolen. Fra venstre Jan-Erik Løken, Camilla Fredrikke<br />
Frøstrup og Kari Anna Onestad.<br />
10 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
En hvitkledd nonne måker snø. Hun er nesten usynlig der hun står.<br />
Bildet er tatt der hvor man går ned til barnehagen i vår tid.<br />
En mann måker skoletaket fritt for snø.<br />
Hele inngangsdøra er borte under snøen. Slike istapper får vi fremdeles på sveitservillaen. Utsikten fra sveitservillaen opp mot kirken var<br />
sterkt begrenset.<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> vinteren 1953-1954.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
Man prøvde etter beste evne å skuffe frem trappene opp til kirken.<br />
11
Vakkert syn mot<br />
kirken og den<br />
flotte hagen vi<br />
hadde før.<br />
<strong>2016</strong> kaldt, men ikke like mye snø som enkelte andre år:<br />
12 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
VÅR SKOLE PÅ NRK<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
Foto: Skjermdump fra NRK1<br />
Det er ikke så ofte at man ser <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole på tv, selv om det faktisk har skjedd før.<br />
Denne gangen var det i forbindelse med programmet «Datoen» som<br />
hver gang omhandler en kjent person og to ukjente som er født på<br />
samme dato i samme år. Så følger man livet til de tre gjennom<br />
høydepunkter og kriser. I det aktuelle programmet hvor vår skole er<br />
med, så handlet det blant annet om lærer Ruth Andersen som en tid<br />
var vikar på vår skole. Det var i forbindelse med dette vikariatet hun ble<br />
filmet sammen med daværende 4.klasse (som nå er 6.kl). Lenge har<br />
disse elevene ventet på at programmet skulle sendes, og selv om det<br />
ikke ble så mange minuttene fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole, så var «vi» i hvert<br />
fall med. Om noen ønsker å se programmet, så finnes det tilgjengelig<br />
Nrks nett-tv:<br />
https://tv.<strong>nr</strong>k.no/serie/datoen/KMTE50001513/sesong-2/episode-3<br />
eller skriv datoen, episode 3.<br />
Lærer Ruth Andersen.<br />
Fra daværende 4. klasse.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
Noen scener fra skolegården ble det også tid til.<br />
13
Paven reiser<br />
til Sverige<br />
Tekst: katolsk.no<br />
Den 31. oktober <strong>2016</strong> besøker pave<br />
Frans Lund i Sverige. Det historiske<br />
besøket finner sted i anledning av at<br />
katolikker og protestanter sammen<br />
minnes at det er 500 år siden reformasjonen.<br />
Dette er det første pavebesøket<br />
i Sverige siden Johannes<br />
Paul IIs reise i Norden i 1989.<br />
- Jeg er svært glad for at paven kommer til Lund og<br />
at Den katolske kirke sammen med Det lutherske<br />
verdensforbund innbyr til dette eksepsjonelle møtet.<br />
Det er et fremsteg i kirkens arbeid. I en tid med store<br />
globale utfordringer har vi et felles oppdrag å forkynne<br />
evangeliet i ord og handling, sier erkebiskop Antje<br />
Jackelén fra Svenska Kyrkan.<br />
Møtet i Lund springer ut av en flere tiår lang<br />
dialogprosess. En milepæl i denne prosessen er<br />
dokumentet «Fra konflikt til fellesskap» fra 2013.<br />
Der uttrykker lutheranere og katolikker sorg og anger<br />
over den smerte man har tilført hverandre, men<br />
også takknemlighet over de teologiske innsikter som<br />
begge parter har bidratt med. Samtidig betones det<br />
felles ansvar for å forkynne den kristne tro, ikke minst<br />
gjennom arbeidet for rettferdighet og fred.<br />
- Jeg er glad for at dette viktige økumeniske møtet<br />
finner sted nettopp i Lund. En gang var Lund et<br />
katolsk sentrum i Nord-Europa, og akkurat nå er den<br />
økumeniske situasjonen i vår del av verden unik og<br />
interessant. Jeg håper at dette møtet får oss til å se<br />
fremover, slik at vi sammen kan vitne om Jesus Kristus<br />
og hans evangelium i vårt sekulariserte miljø, sier<br />
biskop Anders Arborelius av <strong>St</strong>ockholm.<br />
Det er i denne ånd at ledere fra Den katolske kirke og<br />
Det lutherske verdensforbund møtes i Lund i høst for<br />
sammen å for første gang markere reformasjonen.<br />
Under møtet skal det holdes et symposium og en<br />
gudstjeneste med liturgi særskilt laget for denne<br />
anledning.<br />
14 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
VATIKANET:<br />
PAVEN TILLATER OGSÅ<br />
FOTVASK AV KVINNER<br />
Vatikanet: Paven tillater også fotv<br />
av kvinner<br />
Jesus viste ved den siste nattverd,<br />
hans selvoppgivelse til døden for<br />
verdens frelse og hans grenseløse<br />
kjærlighet».<br />
Vatikanet, 21.1.<strong>2016</strong> (KI/KAP) - Pave Frans har<br />
offisielt endret rubrikkene for fotvaskingsritualet<br />
på Skjærtorsdag med gyldighet for hele<br />
Universalkirken. I fremtiden kan også kvinner<br />
og jenter delta i denne symbolhandlingen i<br />
skjærtorsdagsmessen på lovlig vis, ikke lenger<br />
bare menn eller gutter. Etter pavens ordre<br />
offentliggjorde Liturgikongregasjonen torsdag<br />
et dekret som slo dette fast, undertegnet av<br />
kongregasjonens prefekt, kardinal Robert Sarah.<br />
Mange biskoper og prester har for lengst innført<br />
endringen på egen hånd, blant dem kardinal<br />
Jorge Bergoglio av Buenos Aires, nå pave Frans.<br />
Pavene før ham fulgte tradisjonen og vasket<br />
føttene til tolv prester som representanter for de<br />
tolv apostlene.<br />
Sammen med dekretet offentliggjorde Vatikanet<br />
et brev fra pave Frans til kardinal Sarah, hvor<br />
han forteller hva som beveget ham til endring<br />
av ritualet. Han hadde i lang tid tenkt over dette<br />
ritualet, og hans hensikt er å forbedre modaliteten<br />
i bruken av ritualet, «slik at man kan presentere<br />
den fulle betydningen av den gesten som<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
Etter omhyggelig avveininger kom<br />
paven frem til den avgjørelsen at<br />
han ville endre rubrikkene i Missale<br />
Romanum. I den norske messeboken<br />
heter det i rubrikken: «De som er<br />
utvalgt til fotvaskingen, ledsages<br />
av ministranter til et egnet sted<br />
hvor stoler er satt frem». Dette er<br />
egentlig en unøyaktig gjengivelse av den latinske<br />
originalen, hvor det frem til nå har stått: «Viri<br />
selecti deducuntur a ministris…» («Utvalgte menn<br />
ledsages av ministranter…»). Etter endringen<br />
heter det nå: «Qui selecti sunt ex populo Dei<br />
deducuntur a ministris…» («De som er utvalgt<br />
blant Guds folk, ledsages av ministranter…»).<br />
Vatikanet, 21.1.<strong>2016</strong> (KI/KAP)<br />
har offisielt endret rubrikkene for fotvaskingsritualet på Skjærtorsdag med gyldig<br />
Universalkirken. I fremtiden kan også kvinner og jenter delta i denne symbolhand<br />
skjærtorsdagsmessen på lovlig vis, ikke lenger bare menn eller gutter. Etter paven<br />
offentliggjorde Liturgikongregasjonen torsdag et dekret som slo dette fast, undert<br />
kongregasjonens prefekt, kardinal Robert Sarah.<br />
Mange biskoper og prester har for lengst innført endringen på egen hånd, blant de<br />
Jorge Bergoglio av Buenos Aires, nå pave Frans. Pavene før ham fulgte tradisjone<br />
føttene til tolv prester som representanter for de tolv apostlene.<br />
Paven sier at modifikasjonen av rubrikken, som til<br />
nå har sagt at de som blir utvalgt til fotvaskingen,<br />
må være menn eller gutter (viri), betyr at Kirkens<br />
hyrder fra nå av kan velge ut deltakere i ritualet<br />
«blant alle medlemmer av Guds folk». Nå kan<br />
prestene velge ut en representativ gruppe av<br />
troende, menn og kvinner, gutter og jenter, eldre<br />
mennesker, friske og syke, klerikere, ordensfolk<br />
og legfolk. Dekretet er datert den 6. januar <strong>2016</strong><br />
og gjelder fra Skjærtorsdag <strong>2016</strong>.<br />
Sammen med dekretet offentliggjorde Vatikanet et brev fra pave Frans til kardina<br />
han forteller hva som beveget ham til endring av ritualet. Han hadde i lang tid ten<br />
ritualet, og hans hensikt er å forbedre modaliteten i bruken av ritualet, «slik at ma<br />
presentere den fulle betydningen av den gesten som Jesus viste ved den siste nattv<br />
selvoppgivelse til døden for verdens frelse og hans grenseløse kjærlighet».<br />
Pave Frans’ første fotvasking skjærtorsdag 2013<br />
skjedde i ungdomsfengselet Casal del Marmo,<br />
hvor han vasket føttene til tolv innsatte, ti menn<br />
og to kvinner, blant dem en kvinnelig muslim.<br />
Etter omhyggelig avveininger kom paven frem til den avgjørelsen at han ville end<br />
rubrikkene i Missale Romanum. I den norske messeboken heter det i rubrikken: «<br />
utvalgt til fotvaskingen, ledsages av ministranter til et egnet sted hvor stoler er sat<br />
Dette er egentlig en unøyaktig gjengivelse av den latinske originalen, hvor det fre<br />
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)<br />
stått: «Viri selecti deducuntur a ministris…» («Utvalgte menn ledsages av ministr<br />
Etter endringen heter det nå: «Qui selecti sunt ex populo Dei deducuntur a ministr<br />
15
Sigrid Undset<br />
PÅ BESØK I ARENDAL<br />
OG HØEGHS<br />
EIENDOM<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
Foto: Arkiv<br />
Vi har flere ganger mimret og skrevet om den flotte eiendommen som en gang utgjorde<br />
arealet som nå er skolegården og lekeplassen til <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole og barnehage.<br />
Sveitservillaen på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> ligger under matrikkel 236 a og da enkefru Kallevig<br />
i 1844 solgte Kallevigs palé til Arendal kommune, så ble tomten øverst på Tyholmen<br />
unndratt salget til kommunen og ble i stedet solgt til Ole Andreas Høegh som i 1825 ble<br />
født i Brevik. Samtidig solgte fru Kallevig også matrikkel 236 b, som er huset til venstre<br />
for rådhuset (Rådhusgaten 8A og 8B). I 1860 rev Høegh ned de gamle bygningene og<br />
reiste den nåværende sveitservillaen og et sidebygg.<br />
I både Menighetsbladet og andre steder har<br />
jeg tidligere etterlyst opplysninger om et bilde<br />
med en prosesjon som er tatt på «ukjent sted».<br />
Problemet var at huset i bakgrunnen ikke virket<br />
noe kjent.<br />
Men forleden kom jeg over et oversiktsbilde fra<br />
Arendals havn og innseilingen. Dette dukket opp<br />
på Facebook siden «Rudebilstasjonen» og der ser<br />
man ganske tydelig sveitservillaen og et sidehus<br />
som ligger omtrent der skolegården ned mot<br />
ungdomsskolen er i dag. Samtidig ser man på et<br />
matrikkelkart fra Aust-Agder arkivet at det ligger<br />
Hans Benedict Undset Svarstad. Han står i det som nå er<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage<br />
16 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Pastor Hogenes.<br />
Over og under: Bildene er fra 1950-tallet og er tatt av pastor Hogenes.<br />
Hans Benedict Undset Svarstad. Vi ser at gamlebygget til<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole ikke er bygget ennå. Det kom i 1936.<br />
Rådhusgaten ca 1870.<br />
en slik bygning tilhørende matrikkel 236 a, men<br />
som altså ikke har et eget matrikkelnummer. Det<br />
er derfor en bygning tilhørende samme eiendom.<br />
Muligens tjenerfløy?<br />
Sigrid Undset i Arendal 1930<br />
I jakten på flere bilder som kan dokumentere<br />
denne bygningen dukker det i stedet opp noen<br />
interessante bilder som er merket med Sigrid<br />
Undset og sønnen Hans Benedict Undset Svarstad.<br />
De to var sommeren 1930 på besøk i Arendal. Det<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
var mens fransiskaneren Ladislaus Hol OFM var<br />
sogneprest. Bildene ligger tilgjengelige i Digitalt<br />
museum tilhørende stiftelsen Bjerkebæk. De var<br />
merket med Arendal og riktig navn på personene,<br />
men ikke hvor nøyaktig de var tatt. Dette har<br />
undertegnede nå informert om.<br />
Det er gøy å forske på gamle bilder og man lærer<br />
mye av det. Om noen har mer å tilføye, så settes<br />
det stor pris på det.<br />
17
Over: Arendal i nutiden står det under bildet. Det er fra boken<br />
Arendal fra fortid til nutid som kom i 1923. Legg merke til den<br />
store hagen bak rådhuset som er Høeghs hage.<br />
Til høyre: Sveitservillaen fra 1860 har matrikkel <strong>nr</strong> 236 A<br />
Legg merke til huset med rødt tak vis a vis sveitservillaen. Dette er huset vi ser på prosesjonsbildet.<br />
18 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Høeghs eiendom i 1884.<br />
Kristi legemsfest1-14.juni 1936<br />
Høeghs eiendom. Trolig i 1884. Dette bildet fant jeg på Aust-Agder<br />
arkivet. Det var feilmerkert med matrikkel 237 i stedenfor 236 A. Vi<br />
har derfor ikke sett dette før.<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> kirke og Trefoldighetskirken.<br />
Mye tyder på at dette er huset vi ser ovenfra på fargepostkortet.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
På denne tiden var det fremdeles mye igjen av hagen. Bildet er fra<br />
ca 1940.<br />
19
UTROLIG HISTORIE<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
Foto: Faksimiler fra VG og Agderposten.<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> hospital var en respektert og ærverdig<br />
institusjon i Arendal gjennom mange tiår.<br />
Mange er de pasienter som har blitt behandlet og<br />
leget der. Mange er det også som nøt godt av de<br />
mange søstrene fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kongregasjonen<br />
som viet sitt liv til å stelle pasienter<br />
på Aust-Agders første moderne sykehus.<br />
For en tid tilbake kom jeg over denne gamle artikkelen<br />
fra avisen VGs arkiv som handler om en<br />
sprek Blødekjær-dame som stort sett har vært<br />
frisk hele sitt liv og aldri har vært innlagt på et<br />
sykehus. Men i en alder av 105 år! er hun innlagt<br />
på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> hospital.<br />
Vi siterer videre artikkelen fra VG som er underskrevet<br />
av P-S.<br />
Faksimile fra VG 1965.<br />
Artikkelen stod på trykk i VG 17.08.1965.<br />
Arendal – En av Norges eldste i dag, frøken Kristine<br />
Fredriksen, Arendal, fyller i dag 105 år, åndsfrisk<br />
og stadig i perlehumør. Hun tilbringer dagen på <strong>St</strong>.<br />
<strong>Franciskus</strong> sykehus i Arendal – for første gang i sitt<br />
liv har hun hatt bruk for legehjelp. Da jeg for en tid<br />
siden besøkte henne – mens hun bodde helt alene<br />
i sin lune leilighet i Blødekjær, spurte jeg om hun<br />
aldri hadde vært ordentlig syk.<br />
Så fortalte hun at hun engang for ca. en menneskealder<br />
siden, hadde hatt kink i ryggen. Av legen fikk<br />
hun et glass konjakk, men i det samme inntraff det<br />
et jordskjelv, som man iallfall kunne tydelig merke<br />
i Arendalsdistriktet. I samme øyeblikk ble Kristine<br />
bra igjen i ryggen. Og den dag i dag er hun ikke sikker<br />
på om det var konjakken eller jordskjelvet som<br />
hjalp henne.<br />
– Du mirakels, sier Kristine. Og da jeg spør om<br />
det ikke har vært noe ensomt å bo alene, slår<br />
hun seg på lårene og ler: – Der er vel for sent å<br />
tenke på giftemål nå, guttene har sikkert glemt<br />
meg?<br />
Kristine Teresie Fredriksen.<br />
Foto fra Agderposten.<br />
Kristine Fredriksen ble født på Torjusholmen<br />
på Tromøy 17.august 1860. Men mesteparten<br />
av sitt liv har hun tilbragt i Arendal. Hun var<br />
i sine yngre år en fremragende og etterspurt<br />
kokke, og tjente i flere av byens den gang mange<br />
«fine» hjem. Mangen kongelig rett har hun<br />
tryllet frem og servert i byens ærverdige rådhus.<br />
Helt til hun var oppe i 90-årene var hun med og<br />
stelte syke og gamle som var 10-20 år yngre<br />
enn henne selv.<br />
Hun eier en nesten usvikelig hukommelse og<br />
er full av anekdoter og beretninger om byens<br />
kjente menn og kvinner. Kristine Fredriksen<br />
eier en lykkelig evne til å forene en fast religiøs<br />
tro med lys optimisme og smittende humør.<br />
Hun er sannelig en jente utenom det vanlige<br />
– og vi sender henne våre beste hilsener i anledning<br />
dagen!<br />
20 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Et søk i Agderpostens e-avisarkiv viser at vår lokale<br />
avis også har skrevet en del om denne damen.<br />
Her kommer det blant annet frem at hun var ansatt<br />
ved Grand Hotell på Langbryggen i flere år.<br />
De siste årene tilbragte hun på Egra pleiehjem<br />
ved Grimstad og både hennes 105, 106 og 107 års<br />
dager ble omtalt med intervjuer med henne. Selv<br />
var mindre begeistret over avisskriverier om eldre<br />
mennesker.<br />
Hun fortalte i anledning 105 års dagen at hun ikke<br />
hadde hatt en stor bursdagsfeiring etter 100 års<br />
dagen og sa at «det er rart, det er jo allerede 5<br />
år siden».<br />
Frøken Kristine Teresie<br />
Fredriksen døde<br />
2.2. 1968 som 107 ½ år<br />
gammel. Hun ble begravet<br />
fra Færvik kirke<br />
på Tromøy. Hun ble omtalt<br />
som Norges eldste<br />
på dødstidspunktet.<br />
Søstrene selv trengte også hjelp!<br />
Fra søstrene kom til Arendal har de hjulpet mange<br />
mennesker med så vel sykepleie, undervisning<br />
og åndelig tilstedeværelse.<br />
Men selv de dyktigste engler av noen søstre kunne<br />
ha behov for litt hjelp selv også. På Facebook<br />
siden «Rudebilstasjoen» blir det delt mange bilder<br />
og historier av lokalhistorisk verdi fra Arendalsdistriktet.<br />
Da det for noen uker siden ble delt<br />
en del bilder fra gamle <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong>, så kom<br />
denne kommentaren på siden fra en dame som<br />
er oldebarn av en av byens tidligere tannleger:<br />
Anne-Kathrine Sættem: Min oldefar var tannlege i<br />
Arendal på tidlig på 1900-tallet. Han stelte tennene<br />
hos nonnene ved hospitalet men de hadde ikke så<br />
god råd pengemessig men de ville jo gjøre opp for<br />
seg så han fikk av og til håndarbeider i betaling. Jeg<br />
har bla. en aldeles nydelig kaffeduk i engelsk søm<br />
han fikk en gang. Hvit med bitte-bittesmå sting og<br />
blondekant :)<br />
Dødsannonse i Agderposten.<br />
Ikke bare eldre fikk god pleie på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> hospital, men unge også. Her to søstre og tre barn på hospitalet.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
21
Brevveksling med<br />
sr. Vinfrida<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Sr. Vinfrida var glad i både motta og å skrive brev.<br />
Det er mange, også fra vår menighet som har<br />
brevvekslet med henne som var vår skoles rektor<br />
gjennom så mange år.<br />
En som brevvekslet ivrig med Vinfrida, var skolens<br />
mangeårige lærer, Ruth Kristiansen. I 2003<br />
var hun klassestyrer for 3. klasse og i forbindelse<br />
med et prosjekt de arbeidet med om skolens historie,<br />
så skrev de brev til skolens tidligere rektor.<br />
Her følger både elevenes brev og Vinfridas svar.<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole 29.august 2003.<br />
Kjære sr. Vinfrida.<br />
Vi går i 3.klasse på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole. Vi heter<br />
Ted, Malcolm, Morten, Dennis, Anders, Maria, Genver,<br />
Adrian, Thomas, Nora og Yasminn. Vi har tema<br />
om skolen vår. Vi vet at den er 90 år i år. Vi har noen<br />
spørsmål som vi lurer på om du kan svare på.<br />
Hvem startet <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole? Hvor mange<br />
elever var det da? Hvordan var det da skolen startet?<br />
Hvordan var det å være rektor før? Vi lurer på<br />
om du kan fortelle oss om hvordan det var på skolen<br />
på den tiden? Var lærerne strenge eller snille?<br />
Var barna snille? Gikk de fra pulten sin når læreren<br />
gikk ut av klasserommet? Hadde dere skammekrok?<br />
Måtte de ha uniformer på seg? Var barna<br />
ofte i kirka?<br />
Vennlig hilsen<br />
Elevene i 3.klasse.<br />
Noen få dager senere setter Vinfrida seg ned bak<br />
skrivebordet sitt i Bergen for å forfatte et svarbrev<br />
til de samme elevene i 3.klasse.<br />
Bergen 1.9.03<br />
Kjære flinke 3de klassinger på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole.<br />
Det var kjempefint å få et så hyggelig brev fra<br />
dere. Takk skal dere ha. Jeg vil prøve å svare på<br />
deres gode spørsmål som tyder på at dere alle<br />
sammen i felleskap med deres lærerinne Ruth vil<br />
gjøre skolen så god som mulig. Da blir dere alle<br />
flinke og gode mennesker. Jeg kan dessverre ikke<br />
skrive så fint som dere fordi øynene mine er 4 år<br />
eldre enn <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole, altså utslitte og<br />
meget brukte. Men prøver så godt som mulig og<br />
vil gjerne glede dere. Hvem startet skolen: Svar;<br />
biskop Falize som var biskop i Norge. 3 år etter<br />
at Arendal katolske menighet var opprettet (året<br />
1911). Det var 2 eller 3 elever. Både kirken og<br />
skolehuset har vært enkle og små. En søster fra<br />
hospitalet som var utdannet lærer, var den som var<br />
ansvarlig for alt hva vedkom undervisningen. Senere<br />
ble det flere barn, flere familier, ny kirke, nytt<br />
hospital, ny skole og førskole for 6-åringer. Men<br />
det tok mange år. Som «skipper Worse» i <strong>St</strong>avanger<br />
sa da han kom hjem med fullastet skip etter<br />
en stormfull hjemreise: «Vi kommer seint, men vi<br />
kommer godt»!!! Det samme gjelder <strong>St</strong>. Francis-<br />
22 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
sr. Vinfrida<br />
Det var denne klassen som i 2003 skrev brev til sr. Vinfrida. Her er Augustus William<br />
Clark sammen med lærer Marianne Leikanger.<br />
Lærer Ruth Kristiansen.<br />
Fremst i bildet sitter Dennis Chan som jobber med pappmache.<br />
kus skole. Den vokste sent, men godt. Dere spør<br />
om barna var snille? Svaret gjelder for alle lærerne<br />
og barna. Grådig streng husker jeg ikke jeg var. En<br />
lærer er god mot alle barn, og vil gjerne at alle skal<br />
vokse til gode mennesker, til glede for Gud og alle,<br />
hjelpe alle som trenger hjelp. Det samme gjelder<br />
barna – gi og ta i mot vennlighet og omsorg. Hvis<br />
alle tenker på å gjøre sitt beste er de gode lærere<br />
og snille barn (ikke strenge) – lydige og virkelige<br />
snille. Hvert barn vet hva dette betyr. Da trenges<br />
det ingen straffekrok og intet «spanskrør».<br />
Skoleuniform har skolen aldri brukt (unntatt nasjonaldrakt<br />
til å bruke på 17.mai eller større festdager).<br />
I kirken kan vi takke og lovsynge Gud, be om<br />
alt vi trenger i livet, for oss selv og våre foreldre,<br />
lærere og klassekamerater. Be for hele verden!<br />
Nå vil jeg takke dere alle sammen for brevet og<br />
ønsker dere at oppgaven deres blir belønnet med<br />
rosende ord fra rektor fordi dere våget å bidra til<br />
en vakker og glad jubileumsfest.<br />
Mange kjære ønsker fra Søster Vinfrida.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
23
Besøk av <strong>St</strong>. Elisabethsøstrene<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Søndag 22. november hadde menigheten igjen et<br />
hyggelig besøk av <strong>St</strong>. Elisabethsøstrene fra klosteret<br />
i Oslo.<br />
De deltok blant annet aktivt under kirkekaffen<br />
hvor det var godt oppmøte denne dagen.<br />
p. Hallvard har tett kontakt med denne kongregasjonen<br />
og de setter stor pris på besøk hos hverandre<br />
når det er anledning til det.<br />
Søstrenes motto er dette kjente sitatet fra Jesus:<br />
”Alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine<br />
brødre, det har dere gjort mot meg” (Matt 25, 40).<br />
<strong>St</strong>. Elisabethsøstrene skriver følgende om<br />
seg selv:<br />
<strong>St</strong>. Elisabethsøstrenes Kongregasjon har sitt utspring<br />
i erkjennelsen av Guds vilje, å tjene ham<br />
i de syke og nødlidende, slik det ble grunnleggeren,<br />
Klara Wolff, ved kallsnåden til del.<br />
Etter Kristi ord: ”Alt hva dere har gjort mot selv<br />
den ringeste av mine brødre, det har dere gjort<br />
mot meg” (Matt 25, 40), ville hun i de syke ”pleie<br />
de sårede lemmer på den guddommelig Frelsers<br />
legeme”.<br />
I denne karisma ligger utspringet til vår Kongregasjon<br />
som ble grunnlagt i året 1842 i Neisse<br />
(Nysa) i Schlesien av Klara Wolff og hennes tre<br />
medgrunnleggere, Maria og Mathilde Merkert og<br />
Franziska Werner. Den 27. september samme år<br />
hadde de innviet sitt virke til Jesu Hjerte. Fra denne<br />
tid er Jesu Hjertedyrkelse for oss en verdifull<br />
tradisjon.<br />
To år senere fikk søstrene sine første selvforfattede<br />
statutter som ble fornyet i 1852. I forbindelse<br />
med anerkjennelse som ordenssamfunn<br />
under stiftrett i 1859 forelå igjen nye statutter. I<br />
1871/1887 kom ordenssamfunnet inn under pavelig<br />
rett, og i 1898 stadfestet Roma Konstitusjoner,<br />
p. Hallvard sammen med<br />
sr. Faustyna (til venstre) og<br />
sr. Karolina.<br />
Det er hyggelig når mange<br />
finner veien til kirkekaffen etter<br />
søndagsmessen.<br />
24 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Det er hyggelig når mange finner veien til kirkekaffen etter søndagsmessen.<br />
Jesu Hjertedyrkelse er en verdifull tradisjon<br />
for Elisabethsøstrene.<br />
De blide søstrene synger flott og p. Hallvard er en<br />
mester på gitar.<br />
p. Hallvard Hole på besøk hos <strong>St</strong>. Elisabethsøstrene i Oslo.<br />
Søstrene solgte kaker til gode formål.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
Sjokoladekake med jordbær er herlig<br />
en dag i november...<br />
Mange lot seg friste av disse fargerike<br />
kakene.<br />
25
Norges minste<br />
– KAPELLET PÅ<br />
GJERVOLDSØY<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Foto: Alf-Georg Dannevig og Solveig Garcia de Presno.<br />
Liv Benedicte Nielsen.<br />
Foto fra Katolsk.no<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> menighet har mange faste sommergjester som gjerne tilbringer<br />
litt tid på Sørlandet om sommeren eller i løpet av våren og høsten. En av<br />
disse er billedkunstneren Liv Benedicte Nielsen som er bosatt i Oslo. Etter<br />
å ha studert ved kunst og håndverksskolen i Oslo og siden ved Kunstakademiet,<br />
så ble det kunststudier i Wien og kunsthistorie og kristendom på<br />
universitet i Oslo. Da hun var 27 år holdt hun sin første separatutstilling.<br />
Senere har det blitt en lang rekke av utstillinger i både Norge og utlandet.<br />
Flere utstillinger har hun hatt i His galleri på Hisøy hvor hun altså «bor» om<br />
sommeren.<br />
I vår menighet har vi blant annet fått glede av<br />
hennes innsats med å vedlikeholde altermaleriet,<br />
noe hun gjorde på begynnelsen av 2000-tallet.<br />
Hun ledet også prosessen rundt arbeidet med å<br />
utforme en ny skolefane til <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole, i<br />
samarbeid med en gruppe utvalgte elever.<br />
Til <strong>menighetsblad</strong>et «Hisøyfolk» <strong>nr</strong> 3, 2013<br />
forteller Liv Benedicte at: «Familien vår var så<br />
heldige å få en hytte ved sjøen på Gjervoldsøy i<br />
1949. Her tilbrakte vi så å si alle somre. Ideen<br />
til å bygge et kapell fikk jeg i Italia hvor det ikke<br />
er uvanlig å se små kapeller og veikors som gir<br />
følelsen av å vandre rundt i sakrale landskap.<br />
Men det var min far Carsten K. Nielsen som bygde<br />
kapellet, med oss søsken som håndlangere.<br />
Alteret er enkelt med keramikkors i relieff og<br />
Bibel. Kapellet ble reist i 1965 og er kanskje<br />
landets minste med sine 6 m². Det ble godt<br />
mottatt av naboene, en av dem kalte det til og med<br />
for «Katedralen». Hun forteller videre til «Hisøy<br />
folk», ført i pennen til Solveig Garcia de Presno, at<br />
hun etter en inspirerende reise til Israel, ledet av<br />
biskop Mo<strong>nr</strong>ad Norderval, gikk i gang med å male<br />
et nærmest topografisk kart over Det hellige land<br />
på de fire veggene. – Der plasserte jeg de viktigste<br />
hendelsene fra det gamle og det nye testamentet<br />
og evangeliene. For at rommet skulle beholde en<br />
meditativ atmosfære, holdt jeg veggmaleriene<br />
i en dempet okertone. Det er holdt messe og<br />
gudstjenester i kapellet som blir brukt av både<br />
katolikker og lutheranere. Et par har til og med<br />
giftet seg der! (p. Sigurd Markussen er blant dem<br />
som har feiret messe i dette kapellet.)<br />
Liv Benedicte forteller videre til «Hisøyfolk»: «Selv<br />
konverterte jeg i ungdommen til katolisismen<br />
sammen med flere i familien. Å male begynte<br />
jeg med i elleve-årsalderen, da på en barnemalerskole<br />
hos en østerisk kunstnerinne. –<br />
26 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
kapell<br />
Hisøyfolk <strong>nr</strong> 3, 2013<br />
Jeg var så heldig å få <strong>St</strong>atens<br />
garantiinntekt for kunstnere som<br />
var til stor hjelp økonomisk. Jeg<br />
fikk også anledning til å flytte<br />
til atelierleiligheten Eikely hvor<br />
Edvard Much bodde og arbeidet<br />
siste del av sitt liv. Også her har<br />
jeg in<strong>nr</strong>edet et kapell – i kjelleren.<br />
Som legfransiskaner er jeg<br />
opptatt av Den hellige Frans av<br />
Assisis fargerike liv, han som<br />
hadde slik kjærlighet til Kristus<br />
og til skaperverket. Med jevne<br />
mellomrom oppsøker jeg derfor<br />
hans enemerker.<br />
Vi retter en stor takk til «Hisøyfolk»<br />
ved Alf-Georg Dannevig og Solveig<br />
Garcia de Presno for lov til å bruke<br />
dette til vårt eget <strong>menighetsblad</strong>.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
27
OFFENTLIGE ARBEIDER<br />
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:<br />
Skolefanen som Liv Benedicte Nielsen lagde i 2008.<br />
• Korsvei, <strong>St</strong>. Magnus kirke, Lillestrøm (1979)<br />
• Nasjonalgalleriet, Oslo<br />
• <strong>St</strong>avanger Faste Galleri<br />
• Moss Kunstgalleri<br />
• Skiens Faste Galleri<br />
• Norsk kulturråd<br />
• Riksgalleriet<br />
• Selskapet Kunst på Arbeidsplassen<br />
• Landslaget Kunst i Skolen<br />
• Oslo kommunes kunstsamlinger<br />
• Norges Bank<br />
• Namsos Kunstforening<br />
• Moss kommune<br />
Ledig<br />
barnehageplass<br />
i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage<br />
Vi har noen ledige plasser i barnehagen vår.<br />
Denne ligger i et rolig område i sentrum av Arendal.<br />
Vi kan tilby nyoppussede lokaler, helt nytt uteområde<br />
og egen musikkpedagog.<br />
Våre satsningsområder er: Musikk, matematikk (har<br />
årsabonnement hos Vitensenteret), sosial kompetanse,<br />
drama, svømming i basseng. Vi er ukentlig på biblioteket<br />
og drar på kortere og lengre turer til ulike steder<br />
i kommunen.<br />
Alle er velkomne til å søke plass hos oss!<br />
Ta kontakt med styrer Roxana Smetan Løken,<br />
tlf.: 97 57 78 04 eller epost: barnehagen@stfx.no<br />
28 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
KLOKE TANKER<br />
FRA FLINKE BARN<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
I forbindelse med skolens åpne dag i november skrev flere elever ned noen tanker<br />
rundt den aktuelle flyktningkrisen.<br />
Tekstene synes jeg var så gode at de fortjener å<br />
bli trykt og lest av langt flere enn de som tilfeldigvis<br />
fikk høre dem den flotte lørdagen i begynnelsen<br />
av november.<br />
«Livet som flyktning er ikke lett, de tørster og sulter<br />
og blir aldri mette. De gråter og blør og det er like<br />
før de dør. De mister sine kjære og andre som er<br />
nære. De drar på tunge reiser til ukjente land, over<br />
fjell, hav og sand. De har så vidt penger, og det bombes<br />
over alle enger. De flykter for livet som noen vil<br />
rive.»<br />
Hedda Afret Tufte (6.kl).<br />
Utdrag fra Paulus første brev til Korinterne.<br />
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig.<br />
Den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.<br />
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget. Er<br />
ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.<br />
Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i<br />
sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper<br />
alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. Så blir de<br />
stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst<br />
blant dem er kjærligheten.<br />
Jeg våkner midt på natta, jeg kjenner at senga<br />
dundrer.<br />
Mamma løper mot meg og tar meg i armen.<br />
Jeg hadde aldri sett mamma så redd før.<br />
Pappa halter bortover gangen, jeg skjønner<br />
at dette ikke er tull. Mamma drar<br />
meg ut av rommet, pappa tar lillebror.<br />
Jeg tar et siste blikk på soverommet<br />
mitt, for jeg får følelsen<br />
av at jeg ikke kommer tilbake.<br />
Mamma og pappa gråter.<br />
Lillebror gråter. Men jeg…<br />
bare ser, ser på alt det<br />
vakre jeg hadde. Men<br />
som nå blir borte. Det<br />
er da jeg skjønner at<br />
livet mitt aldri kommer<br />
til å bli som før.<br />
<strong>St</strong>ella Bjørnson (6.kl).<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
29
Påske i forskjellige land<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
Vi har brukt internett og funnet frem til en rekke ulike tradisjoner i forbindelse med<br />
påsketiden. Her er noe av det som åpenbarte seg.<br />
POLEN<br />
– (OG FLERE ANDRE LAND I SENTRAL OG ØST-EUROPA)<br />
I Polen er den vanligste tradisjonen å pakke en<br />
kurv full av mat, ta den med til kirken og få den<br />
velsignet. I denne kurven legger man malte egg, brød,<br />
kaker, salt og hvite pølser som man vil ha velsignet<br />
i gudstjenesten. Alt som legges i kurven har en<br />
symbolsk betydning. For eksempel symboliserer de<br />
rødmalte eggene Jesu oppstandelse, brødet og saltet<br />
er et ønske om god helse og et godt liv. Pølsene er av<br />
en helt spesiell type med mye smak og symboliserer et<br />
ønske om masse mat og god fruktbarhet i våren som<br />
kommer. Ostekaker og marsipan er også populært å<br />
ha i kurven.<br />
Dessuten har polakkene en annen sær tradisjon på<br />
2. påskedag hvor de går ut i gatene og spruter iskaldt<br />
vann på hverandre, for å ønske hverandre god helse.<br />
Er du bare en »uheldig« forbipasserende er du ikke<br />
fredet for denne tradisjonen. Her ønsker man ALLE<br />
god helse.<br />
TYSKLAND<br />
I Tyskland har man selvsagt funnet en svært så funksjonell måte å feire på.<br />
Foreldre har stor glede av å kjøpe inn masse søtsaker til barna, og deretter<br />
å gjemme påskeeggene for barna i hagen, hvorpå barna løper rundt og leter<br />
etter påskeegg stappet med godteri. Videre har tyskerne en tradisjon de<br />
kaller »påskebrannen« som er et stort bål de brenner i løpet av påsken. Da<br />
30 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
samler tyskerne inn alle juletrærne i området, og lager et kjempebål. Dette er det siste tegnet på at<br />
vinteren er over og at man begynner å gjøre seg klare til vår. Påskebrannen må sies å være veldig tysk;<br />
den er både koselig og funksjonell.<br />
AUSTRALIA<br />
Haren er ikke et spesielt populært dyr i Australia på grunn av den store<br />
invasjonen tidligere, hvor harene åt opp avlinger, ødela vegetasjon og ødela<br />
grobunn for annet dyreliv. Derfor har australierne erstattet påskeharen<br />
med det lokale dyret bilbyen. I Australia har de derfor ikke påskehare, men<br />
påskebilby.<br />
FILIPPINENE<br />
På Filippinene er den store majoriteten<br />
katolikker, og enkelte sympatiserer med<br />
Jesu lidelse ved å bære kors på ryggen,<br />
pine seg selv og til slutt la seg korsfeste,<br />
som Guds sønn ble for knapt 2.000 år<br />
siden. Mange lar seg slå og piskes til<br />
blods, og de spikrer seg opp på korset for<br />
å gå inn og oppleve det Jesus opplevde.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
31
NEDERLAND<br />
I hele landet er påsken feiret som en stor vårfest. De fleste har en<br />
nydelig pyntet påskekrans på ytterdøren, og fargede egg henges opp<br />
i trærne i hagen - akkurat som man henger kuler på juletreet. Inne<br />
er vinduskarmer og bord pyntet med gule vårblomster. I Nederland<br />
er det påskeharen som<br />
gjemmer fargede, harkokte<br />
egg ute. Barna bruker mye<br />
av tiden påskedag til å finne<br />
disse eggene. I tillegg er<br />
»paasbrod«, et delikat og<br />
søtt brød med rosiner svært<br />
populært. Vrolijk pasen!<br />
SVERIGE<br />
På den svenske landsbygda er det fremdeles vanlig å henge opp<br />
»Påskkjärring« ute i hagen. Figuren er ofte i naturlig størrelse,<br />
kledd som heks og ridende på en sopelime. Over hele landet er<br />
egg (symbolet på liv og fornyelse) en viktig del i såvel matretter<br />
som i påskeleker. Egg-selskaper og egg-rullings konkurranser<br />
er svært populært blant de yngste.<br />
En litt spesiell svensk skikk for onsdag før skjærtorsdag er bl.a.<br />
beskrevet av Astrid Lindgren i bøkene om »Bakkebygrenda«.<br />
Man lurte seg til å feste en lapp (med en mer eller mindre tøysete<br />
tekst) bak på ryggen til et uskyldig »offer«. Målet var selvfølgelig<br />
at »offeret« skulle gå rundt med en lapp<br />
på ryggen hele dagen, uten å ane noe -<br />
til stor munterhet for alle andre.<br />
På den svenske vestkysten er det<br />
fremdeles skikk å tenne påskebål og<br />
skyte »påsken inn«.<br />
(I dag skjer det vesentlig med fyrverkeri).<br />
32 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
MEXICO<br />
Som i mange sør-amerikanske land, har Mexico store<br />
feiringer i påsken. Mange steder oppføres pasjonsspill hvor<br />
flere hundre av byens innbyggere deltar. Begivenhetene i<br />
påskedagene blir rekonstruert til minste detalj. Den som<br />
er utvalgt til å fremstille Jesus bærer - med tornekrone på<br />
hodet - korset gjennom byen og blir så korsfestet. Dette er<br />
et blodig, og særdeles dramatisk skuespill som nok aldri<br />
glemmes av dem som har opplevet det<br />
FIRENZE, ITALIA<br />
I den toskanske byen Firenze i i<br />
Italia har de en helt spesiell tradisjon kjent<br />
som Scoppio del Carro. På første påskedag<br />
blir en gigantisk vogn som er fylt med<br />
fyrverkeri trukket gjennom byens sentrum<br />
av hvite okser. Vognen blir fulgt av en<br />
parade med feststemte mennesker, utkledd<br />
i middelalderklær. Vognen føres frem til<br />
Piazza Duomo, domkirkeplassen, hvor den<br />
blir tent på. Her ender det i en eksplosjon<br />
av farger og ild!<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
33
16 80<br />
PMS116C<br />
R:255 G:206 B:0<br />
C:1 M:18 Y:100 K:0<br />
PMS356C<br />
R:0 G:114 B:41<br />
C:100 M:28 Y:100 K:19<br />
54<br />
192<br />
PMS485C<br />
R:220 G:36 B:31<br />
C:8 M:98 Y:100 K:1<br />
PMS286C<br />
R:0 G:53 B:173<br />
C:100 M:83 Y:6 K:2<br />
SAMISK PÅSKE I KAUTOKEINO<br />
129 28 28 219<br />
54<br />
Bryllup og reinsdyrkappløp! Påskefeiringen i Kautokeino er uten tvil<br />
den mest spesielle i hele Norge. Under den årlige påskefestivalen<br />
kan du få med deg den samiske musikkfestivalen Grand Prix, konserter<br />
og bli vitne til<br />
samiske, fargerike<br />
gigantbryllup. I<br />
tillegg arrangeres<br />
også VM i lassokasting og i reinkappkjøring. Både på<br />
ski etter reinen og liggende på magen på en kjelke.<br />
Tør du, finnes det også en egen turistklasse! www.<br />
samieasterfestival.com<br />
SPANIA<br />
Hele Spania markerer påske, eller Semana Santa,<br />
som høytiden kalles. Det er en feiring som har sitt<br />
eget særpreg i hvert hjørne av kongeriket. Disse<br />
festlighetene er tett knyttet til kunsten, i tillegg til at<br />
de har hatt en viktig plass i folks bevissthet i mange<br />
århundrer. Bevis på dette er for eksempel de religiøse<br />
avbildningene av Jesus Kristus og Jomfru Maria,<br />
realistiske og mesterlige ikoner hugget av skulptører<br />
som Juan de Juni, Pedro Berruguete og Gil de Siloé.<br />
Disse eksepsjonelle spanske religiøse kunstverkene,<br />
som ofte er over fem hundre år gamle, bæres ut i<br />
gatene så de kan ses av tusenvis av mennesker, som<br />
beundrer dem med hengivenhet og respekt.<br />
34 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
ROMANIA<br />
Påsken er veldig viktig for mennesker her også, og her tror<br />
nesten alle mennesker på Gud. Det er ikke som i Norge der<br />
det er veldig mange som ikke er kristne. De fleste rumenere<br />
er ortodokse kristne, men både de og de romersk katolske<br />
og gresk katolske minoritetene feirer stor sett påske på<br />
samme måte. Hovedforskjellen er at påsken ikke alltid faller<br />
til samme tidspunkt da man følger ulike kalendre.<br />
I påsken bruker alle å gå til kirken på påskenatt. Der tenner<br />
presten et lys. Alle har et lys hver, så tenner presten et av<br />
lysene med sitt lys og den som har det lyset tenner ett til,<br />
osv. Til slutt har alle hver sitt lys som lyser. Da går alle rundt<br />
kirken i prosesjon<br />
mens prestene<br />
roper og vifter<br />
med røkelse, og<br />
noen spiller på en<br />
Noen rumenere er eksperter på å male avanserte<br />
mønstre på ekte hønseegg.<br />
På vei til utendørs påskemesse i en ortodoks<br />
trekirke i Maramures.<br />
tromme. Det er stemningsfullt, men også litt skummelt for<br />
de yngste, fordi det er mørkt ute. Ellers i påsken bruker man<br />
å koke egg og fargelegge dem med sterke farger. Så tar man<br />
hvert sitt egg og smeller de mot hverandre. Når man har gjort<br />
det sier man: ”Kristus har opstått” – og den andre svarer: ”Det<br />
er sant, han har oppstått!”<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
Rumensk familie i tradisjonelle klær og med påskebrød og salt for å ønske gjestene velkommen.<br />
35
Dette er dagen som Herren har gjort<br />
Publisert i Morgenbladet onsdag 22. mars 1978.<br />
Tekst: p. Alan Cyril Littlewood.<br />
Da Jesus red inn i Jerusalem på Palmesøndag hyldet<br />
hans disipler ham som Messias og som konge. De<br />
hugg grener av trærne og strødde dem på veien og<br />
sang: «Velsignet være han som kommer i Herrens<br />
navn!» (Mt 21.8-9). Dette hyldningsropet var faktisk<br />
et vers av en gammel og ærverdig pilegrimssang<br />
som vi finner i Bibelen. Den heter Davids salme 118.<br />
Alan Littlewood foran Mariastatuen i 1985. Foto fra Agderposten.<br />
Det som opptok<br />
Jesu tanker på<br />
Palmesøndag, var<br />
ikke disiplenes hosianarop,<br />
men salmistens<br />
profetiske<br />
rop om hans lidelse,<br />
død og oppstandelse.<br />
Jesus visste<br />
at han var kommet<br />
til Jerusalem for å<br />
bli tatt til fange av<br />
yppersteprestene<br />
og de skriftlærde<br />
som da ville overgi<br />
ham til hedningene<br />
for å bli korsfestet. Faksimile fra Morgenbladet<br />
Disiplene som sang<br />
til hans ære på Palmesøndag, gav ham ikke noen<br />
støtte eller hjelp på Langfredag. Da måtte Jesus<br />
stole på Faderen og på ham alene. Det stod jo<br />
skrevet i salmen: «Det er bedre å sette sin lit til Herren<br />
enn å stole på mennesker. Det bedre å ta sin tilflukt<br />
til Herren enn å stole på fyrster» (Sal 118,8-9).<br />
Jesus var fullt forvisset om at tiden nå var kommet<br />
da han, ene og alene, skulle ta våre sykdommer<br />
på seg og bære våre piner, bli såret for våre<br />
overtredelser og knust for våre misgjerninger (Es<br />
53, 4-5), for straks efter at han var stilnet sa han:<br />
36 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
«Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader,<br />
frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er<br />
jeg kommet til denne time…når jeg blir opphøyet<br />
fra jorden, skal jeg drage alle ting til mig» (Jo.<br />
12, 27 og 32).<br />
Jesus skjønte at han var kommet til Jerusalem<br />
for å dø, men han var også klar over at<br />
hans korsfestelse ville ende som seier over<br />
synden og over døden. «Jeg skal ikke dø» lød<br />
salmistens profeti, «men leve og fortelle Herrens<br />
gjerninger. Hårdt tuktet Herren mig, men til<br />
døden overgav han mig ikke» (Sal 118, 17-18).<br />
Georges Dumitresco - Înălțarea<br />
Georges Dumitresco - Coroana<br />
de spini<br />
På Langfredag slo landets politiske og religiøse ledere Jesus i hjel idet de naglet ham til korset ved<br />
urettferdiges hender (Ag 2,23). Men det de ikke visste, var at Jesu virksomhet ikke skulle ende ved hans<br />
død, for «Gud oppreiste ham, i det han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunne holdes<br />
av den» (Ag 2, 24). Eller som <strong>St</strong>. Paulus sier: «Kristus fornedret sig selv, så han ble lydig inntil døden, ja<br />
korsets død. Derfor har Gud høit opphøiet ham og gitt ham det navn som er over alle navn» (Fil, 2, 8-9).<br />
Salmistens ord var sannelig gått i oppfyllelse: «Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestenen.<br />
Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne» (Sal. 118, 22-23).<br />
Det er denne Kristi seier over døden og over det onde som vi nå feirer ved påsken, for det er bare ved<br />
Kristi død og oppstandelse at vi kan oppnå det evige liv: «for likesom alle dør i Adam, så skal også alle<br />
levendegjøres i Kristus» (1. Kor 15,22). Er Kristus stått opp fra de døde, da er ikke vårt liv med dets gleder<br />
og sorger meningsløst, da dør vi ikke uten håp. Det er derfor vi, sammen med salmisten, kan juble ved<br />
denne høytid ved å si: «Dette er dagen som Herren har gjort: La oss fryde oss og glede oss på den!» (Sal<br />
118,24).<br />
Credo<br />
Menighetens ungdomslag Credo møtes<br />
minst en gang i måneden til forskjellige<br />
aktiviteter. I løpet av vinteren<br />
har vi hatt Fifa- og singstarkveld,<br />
pepperkakebaking og filmkveld før jul.<br />
Etter nyttår har vi vært på skøyter og<br />
feiret karneval.<br />
Hjertelig velkommen til alle ungdommer<br />
i alderen 13-18 år. Ta kontakt med<br />
p. Hallvard hvis du vil være med.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
37
Adventsaksjonen 2015<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Det kom inn kr. 9 189,- til NUK’s adventsaksjon.<br />
Dette ble samlet inn i kollekten under julegudstjenesten<br />
og ved elevrådets kakesalg.<br />
p. Hallvard og elevene i 5.klasse tok også i år på<br />
seg å lage en panteautomat hvor skolens lærere,<br />
elver og andre kunne kvitte seg med tomme<br />
flasker og bokser. Dette bidro også til et flott<br />
beløp til Caritas.<br />
TEGNINGER TIL<br />
FASTEAKSJONEN<br />
TIL CARITAS<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
Tegninger: Elever i 2. og<br />
3.klasse.<br />
Maja Miodonska og August Schulze Krogh fra 3. Kl ble vinnere av<br />
tegnekonkurransen<br />
Caritas Norge har en tradisjon med<br />
å invitere skolebarna ved de katolske<br />
skolene til å lage noen tegninger til<br />
heftet som sendes ut i forbindelse med<br />
fastetiden.<br />
Fra vår skole deltok de flinke barna i 2.<br />
og 3. klasse.<br />
Vi presenterer noen av tegningene her.<br />
Temaet i år var klimautfordringer.<br />
Maja Miodonska sin tegning.<br />
38 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
August Schulze Krogh sin tegning.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
39
Jeg går bort og kommer til eder igjen<br />
Publisert i Morgenbladet 28.mai 1977<br />
Tekst: p. Alan Cyril Littlewood.<br />
«Jeg går bor og kommer til eder igjen. Dersom<br />
I elsker mig, gledet I eder over at jeg går til Faderen»<br />
(Joh 14,28). Jesu disipler ble sikkert sjokkert<br />
da de hørte disse ord. I tre år hadde de vært<br />
sammen med Jesus. De hadde vært vitner til<br />
hans under og storverk. De hadde hver dag lyttet<br />
til hans forkynnelse. De hadde delt<br />
hans gleder og sorger. At de skulle<br />
glede seg over at han skulle gå fra<br />
dem, var noe de ikke kunne forstå.<br />
Hva skulle de gjøre uten Mesteren?<br />
Hvordan skulle de greie seg alene?<br />
Men Jesus insisterte: «Fordi jeg<br />
har talt til eder, har sorg fylt eders<br />
hjerte. Men jeg sier eder sannheten:<br />
Det er til gang for eder at jeg<br />
går bort; for går jeg ikke bort, da<br />
kommer Talsmannen ikke til eder,<br />
men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder.»<br />
(Joh 16, 6-7).<br />
Hvem er denne Talsmann som Jesus sender til<br />
sine disipler? Han er Den Hellige Ånd. Disiplene<br />
var blitt vant med Jesu fysiske nærvær, men han<br />
kunne ikke leve på denne jorden som et alminnelig<br />
menneske for bestandig. Han hadde lovet disiplene<br />
at han skulle være med dem helt til verdens<br />
ende. Men, hvis Jesus skulle<br />
være det, da måtte han være<br />
sammen med dem på en helt<br />
annen måte enn hittil. Det var<br />
derfor han lovet å sende Den<br />
Hellige Ånd til dem. Efter Jesu<br />
død skulle Den Hellige Ånd gi<br />
disiplene et usynlig åndelig og<br />
dypere samfunn med Kristus.<br />
Den Hellige Ånd ville gjøre dem<br />
ett med Kristus og hverandre.<br />
De kristne tilhører Kristus fordi<br />
Den Hellige Ånd bor i dem. «Vet<br />
p. Alan Littlewood i 1982.<br />
Foto fra Agderposten.<br />
I ikke at for eders legeme er et tempel for Den<br />
Hellige Ånd som bor I eder, og som I har fra Gud,<br />
og at I ikke hører eder selv til?» sier <strong>St</strong>. Paulus<br />
(1.Kor 6,19). Det er Den Hellige Ånd som helliger<br />
de kristne og som gir dem samfunn med deres<br />
medkristne. De må stadig «legg vinn på å bevare<br />
Åndens enhet i fredens bånd» fordi<br />
de kristne er «ett legeme og en<br />
Ånd». (Ef 4-3-4). De er «alle døpt<br />
med en ånd til å være et legeme»<br />
og de må alltid være klare over at<br />
de er «Kristi legeme og hans lemmer,<br />
hver efter sin del» (1.Kor.12,<br />
13 og 27).<br />
Det er ved Den Hellige Ånd at de<br />
kristne erkjenner Gud som sin Fader<br />
og får sin frihet som Guds barn.<br />
«Ånden selv vidner med vår ånd at<br />
vi er Guds barn, da er vi også arvinger og Kristi<br />
medarvinger, såfremt vi lider med ham, for at vi<br />
også skal herliggjøres med ham» (Rom.8,17).<br />
Den Hellige Ånd gir de kristne nåde i denne verden<br />
som Guds barn. De burde alltid la seg inspirere<br />
av Guds ånd. Gjør de dette, da lever de efter<br />
Kristi eksempel, da tenker, taler og handler de<br />
som Kristus ville gjort det. De kristne skal ikke<br />
la seg lede av sin syndige natur<br />
«for kjødet begjærer mot<br />
Ånden, og Ånden imot kjødet;<br />
de står hverandre imot» (Gal.<br />
5,17).<br />
Det er derfor de kristne stadig<br />
bør tenke på <strong>St</strong>. Pauli ord til<br />
Galaterne: «Dersom vi lever i<br />
Ånden, da la oss vandre i Ånden».<br />
(Gal.5,25).<br />
40 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Menighetens ukeplan<br />
Søndag<br />
10:30 – 11:00: Skriftemål<br />
11:00 – 12:00: Høymesse<br />
13:00 – 13:30: Skriftemål<br />
13:30 – 14:30: Messe på polsk<br />
15:00 – 16:00: Messe på<br />
engelsk 2. søndag i måneden<br />
Mandag<br />
Prestenes fridag<br />
Tirsdag<br />
18:30 – 19:15: Messe og<br />
sakramentsandakt med<br />
vesper<br />
Onsdag<br />
18:30 – 19:00: Messe<br />
Torsdag<br />
18:30 – 19:00: Messe<br />
Fredag<br />
17:45 – 18:15: Skriftemål<br />
18:30 – 19:00: Messe<br />
Spesielle hendelser<br />
April<br />
Mandag 4. april<br />
– Herrens bebudelse<br />
Høymesse kl. 18.30<br />
Juli<br />
Fredag 29 juli – Høytiden for<br />
den hellige Olav<br />
Høymesse kl. 18.30<br />
Lørdag<br />
11:00 – 11:45: Katekesemesse<br />
2. lørdag i måneden<br />
18:00 – 18:25: Maria-andakt<br />
18:30 – 19:15: Søndagsmesse<br />
Mai<br />
Torsdag 5. mai<br />
– Kristi Himmelfart<br />
Høymesse kl. 11.00<br />
Messe på polsk kl. 13.30<br />
Søndag 15. mai – Pinse<br />
Høymesse kl. 11.00<br />
Messe på polsk kl. 13.30<br />
Mandag 16. mai – Pinsemandag<br />
Messe kl. 11.00<br />
Søndag 22. mai – 1. kommunion<br />
Høymesse i Trefoldighetskirken<br />
kl. 11.00<br />
Søndag 29. mai – Corpus Christi<br />
Høymesse med<br />
sakramentsprosesjon kl. 11.00<br />
Messe på polsk kl. 13.30<br />
Juni<br />
Fredag 3. juni – Jesu hjertefest<br />
Messe kl. 18.30<br />
Fredag 24. juni – Høytiden for<br />
Johannes Døperens fødsel<br />
Høymesse kl. 18.30<br />
August<br />
Mandag 15. august – Høytiden<br />
for Jomfru Marias opptagelse<br />
i himmelen<br />
Høymesse kl. 18.30<br />
September<br />
Søndag 4.9.<strong>2016</strong> – Konfirmasjon<br />
Høymesse med biskop Bernt<br />
Eidsvig i Trefoldighetskirken<br />
kl. 11.00<br />
Onsdag 29. juni – Høytiden for de<br />
hellige apostler Peter og Paulus<br />
Høymesse kl. 18.30<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
41
Askeonsdag<br />
Askeonsdag marker som alltid starten på 40 dager med fastetid. Menigheten stilte opp<br />
mannsterke på onsdagsmessen og kirken var nærmest helt full som under en vanlig<br />
søndagsmesse.<br />
Noe flott som skjer på denne dagen, er det blir en<br />
samling av den polske «menigheten» som vanligvis<br />
bare går i de polske messene og folk fra Norge<br />
og andre nasjoner som gjerne ellers deltar i de<br />
norske messene.<br />
4 flotte barn stilte opp som ministranter og hjalp<br />
p. Gregor som ledet denne messen alene.<br />
Mangeårig medlem og blant annet kateket og<br />
tidligere lærer ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole, Edel<br />
Kjersmeier kunne faktisk feire sin 67 års dag på<br />
Askeonsdag, men siden dette var faste og abstinensdag,<br />
så fortalte hun at det nok ikke ble feiring<br />
før til helga!<br />
Kathe Dahlen var blant dem som fant veien til messen.<br />
Fullsatt kirke.<br />
42 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
Ministrantene fikk først askekorset i pannen.<br />
RESPONSORIESALME<br />
Omkved:<br />
Utslett min synd i din rike barmhjertighet.<br />
Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn,<br />
utslett min synd i din rike barmhjertighet.<br />
Tvett meg for all min ondskap,<br />
og rens meg for min synd.<br />
For jeg kjenner min synd,<br />
den står alltid for meg.<br />
Mot deg alene har jeg syndet,<br />
gjort det som er ondt i dine øyne.<br />
p. Gregor leste fra Matt 6,1–6. 16–18<br />
Skap et rent hjerte i meg, Gud,<br />
gi meg en ny og trofast ånd.<br />
<strong>St</strong>øt meg ikke bort fra ditt åsyn,<br />
ta ikke fra meg Din Hellige Ånd.<br />
La meg kjenne din frelses glede på ny,<br />
la høysinn råde i min sjel.<br />
Herre, løs min tunge,<br />
så min munn kan forkynne din pris.<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
43
Hildegard von Bingen<br />
Sammendrag av tekst fra Broene 6<br />
Skrevet av Oliwia Sobaniec<br />
Hildegard ble født i Tyskland rundt året 1100. Hun<br />
ble satt bort til et kloster da hun var seks år. I<br />
klosteret hun ble satt på, var det både munker og<br />
nonner i samme kloster som ikke var så vanlig<br />
på den tiden. Hildegard kunne se forskjellige<br />
syner, når hun først fikk vite at ikke alle så slike<br />
bilder ble hun innesluttet og nesten folkesky. En<br />
dag døde abbedissen der Hildegard bodde, hun<br />
var redd for å stå fram blant folk men hun måtte<br />
være lydig mot klosterreglene. Så hun tok over<br />
ledelsen. Etter hvert fikk hun et syn til det var en<br />
stemme som sa at hun skulle skrive ned de viktige<br />
spørsmålene i den kristne tro. Hun skrev for<br />
eksempel om hvor fantastisk verdensrommet er,<br />
hun spådde at vondskap kunne ødelegge kloden<br />
vår.<br />
Hun ville at menneskene skulle glede seg over<br />
alt som var i naturen. Hun lærte menneskene at<br />
de kunne bruke urter for å bli friske av sykdommer<br />
og hun ga råd om kosthold, hvordan stelle<br />
tennene sine. Hun komponerte også musikk og<br />
skrev dikt. Hun likte ikke falskhet og urett. Konger,<br />
keisere, leg, lærd og andre mektige folk reiste<br />
til klosteret for å få råd og høre på den kloke<br />
abbedissen. Hun brevvekslet med tre paver og sa<br />
meningen sin i viktige spørsmål. Etterhvert utvidet<br />
Hildegard klostret sitt. Hun passet selv på arkitekter<br />
og byggeledere. En av de som jobbet for<br />
henne måtte avslutte jobben etter at han mente at<br />
det ikke er mulig å legge vann i hver klostercelle,<br />
slik Hildegard ville. Da begynte en ny å jobbe for<br />
Hildegard. Han i motsetning sa at det er mulig å<br />
få vann i hver klostercelle, han gjorde som hun<br />
ville. Hildegard bygde et kloster til som fortsatt<br />
i dag er i drift.<br />
44 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
LYSET I VERDEN<br />
Det finnes ingen skapning som<br />
ikke mottar et indre lys fra Guds<br />
herlighet. Lyset er i det spirende<br />
frøet og i blomsten. Du ser lyset i<br />
sin renhet i skjønnhetens stråleglans.<br />
Ingen skapning kan være uten det.<br />
Hvis Gud ikke hadde makt til å skape,<br />
hvis han ikke var lys som kunne tenne lys,<br />
hvordan kunne noe da være til?<br />
Fritt etter Hildegard av Bingen<br />
SMÅMINNER<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
I småminnene denne gangen<br />
har vi en hilsen til en<br />
Karin fra Sr. Gjertrud skrevet<br />
i januar 1954.<br />
Dessuten en gammel annonse<br />
fra Vestlandske Tidende<br />
som viser hvordan<br />
det ble annonsert for messer<br />
i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> kapell<br />
i 1914 – kun 3 år etter menighetens<br />
stiftelse.<br />
Dessuten et utklipp fra<br />
Agderposten 5.mai 1982<br />
om lærer Otto Vålandsmyr.<br />
som var opptatt av<br />
nærmiljøet og tok med seg<br />
elevene fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
skole på ruskenaksjon på<br />
Tyholmen!<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
45
LEKTORLISTE<br />
Søn- og helligdager i kirkeåret år C<br />
20. mars Palmesøndag: Messeboken side 168 Jan-Erik Løken (Per <strong>St</strong>abell og Pål<br />
Koren Pedersen hjelper til med<br />
evangeliet)<br />
24. mars Skjærtorsdag. Messeboken side 192 Helga Lid Ball<br />
25. mars Langfredag. Messeboken side 199 Karen Folgen (Jan-Erik Løken<br />
hjelper med evangelieteksten)<br />
26. mars Påskenattsvigilie (Mindattsmessen)<br />
Messeboken side 229<br />
27. mars Påskedagen. Messeboken side 253 Per <strong>St</strong>abell<br />
03. april<br />
2. søndag i påsketiden: Miskunnssøndagen.<br />
Messeboken side 261<br />
1.lesning: Jan-Erik Løken<br />
3. lesning Torstein Kvale jr.<br />
6: lesning Toril Raumanni<br />
Epistel lesning: Helga Lid Ball<br />
Om hovedcelebranten ønsker flere<br />
lesninger, så leser hver lektor 2<br />
tekster hver.<br />
p. Hallvard OFM synger Påskelovsangen<br />
- Exsultet<br />
Torill Raumanni<br />
10. april 3. søndag i påsketiden. Messeboken side 268 Karin Sissener<br />
17. april 4. søndag i påsketiden. Messeboken side 276 Helga Lid Ball<br />
24. april 5. søndag i påsketiden. Messeboken side 282 Per <strong>St</strong>abell<br />
01. mai 6. søndag i påsketiden. Messeboken side 288 Vigdis Maria Salvesen<br />
05. mai Kristihimmelfartsdag. Messeboken side 295 Torstein Kvale jr.<br />
08. mai 7. søndag i påsketiden. Messeboken side 302 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda<br />
15. mai Pinsedagen. Messeboken side 315 Jan-Erik Løken<br />
22. mai<br />
29. mai<br />
05. juni<br />
12. juni<br />
19. juni<br />
Trefoldighetsøndag<br />
– festen for den Hellige Treenighet.<br />
1.kommunion i Trefoldighetskirken.<br />
Messeboken side 323<br />
Corpus Christi – Festen for Kristi legeme og<br />
blod. Messeboken side 330<br />
10. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 478<br />
11. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 485<br />
12. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Me sseboken side 491.<br />
Karen Folgen<br />
Jan-Erik Løken<br />
Per <strong>St</strong>abell<br />
Vigdis Maria Salvesen<br />
Torstein Kvale jr.<br />
46 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius katolske menighet
LIVETS GANG<br />
R.I.P.<br />
21.12.15: Julaida Pagila MALABUYOC<br />
født 21. november 2015<br />
22.12.15: Elisabete Fernanda Rocha MONTEIRO<br />
født 7. august 1976 i Portugal<br />
26. juni<br />
03. juli<br />
Nr. 1 – <strong>2016</strong><br />
13. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 498.<br />
14. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 504<br />
10. juli 15. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 511<br />
17. juli 16. søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 518<br />
24. juli 17.søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 525<br />
31. juli 18.søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 532<br />
07. august 19.søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 538<br />
14. august 20.søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 545<br />
21. august 21.søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 551<br />
28. august 22.søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 558<br />
04. september 23.søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 563.<br />
Konfirmasjonsmesse (Ferming)<br />
i Trefoldighetskirken.<br />
11. september 24.søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 570<br />
18. september 25.søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 577<br />
25. september 26.søndag i det alminnelige kirkeår.<br />
Messeboken side 584<br />
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda<br />
Torill Raumanni<br />
Helga Lid Ball<br />
Karen Folgen<br />
Karin Sissener<br />
Per <strong>St</strong>abell<br />
Vigdis Maria Salvesen<br />
Ingrid Fløistad Kanda-Kanda<br />
Karin Sissener<br />
Karen Folgen<br />
Jan-Erik Løken<br />
Torill Raumanni<br />
Helga Lid Ball<br />
Torstein Kvale jr.<br />
47
Returadresse: <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal<br />
Bønnens apostolat<br />
Pavens bønneintensjoner for mars <strong>2016</strong><br />
Generell intensjon:<br />
Familier i vanskeligheter<br />
At familier i nød må motta den nødvendige<br />
støtte, og at barn må vokse opp i sunne og<br />
fredelige omgivelser.<br />
Misjonsintensjon: Forfulgte kristne<br />
At kristne som opplever diskriminering og<br />
forfølgelse på grunn av sin tro, må forbli<br />
sterke og trofaste mot evangeliet, takket<br />
være Kirkens uopphørlige bønn..<br />
Pavens bønneintensjoner for juni <strong>2016</strong><br />
Generell intensjon: Menneskelig solidaritet<br />
At aldrende, marginaliserte, og de som ikke<br />
har noen, må finne anledninger til møter<br />
og samhørighet – selv innenfor verdens<br />
enorme byer.<br />
Misjonsintensjon: Seminarister og noviser<br />
At seminarister og alle som trer inn i vigslet<br />
liv, må ha veiledere som setter evangeliets<br />
glede ut i livet og som med visdom<br />
forbereder dem på deres oppdrag.<br />
Pavens bønneintensjoner for april <strong>2016</strong><br />
Generell intensjon: Småbønder<br />
At småbønder må motta en rettferdig lønn<br />
for sin dyrebare arbeidskraft.<br />
Misjonsintensjon: Afrikanske kristne<br />
At kristne i Afrika må bære vitnesbyrd<br />
om kjærlighet og tro på Jesus Kristus i<br />
politisk-religiøse konflikter.<br />
Pavens bønneintensjoner for mai <strong>2016</strong><br />
Generell intensjon: Respekt for kvinner<br />
At kvinner må bli respektert og æret i<br />
alle verdens land, og at deres avgjørende<br />
bidrag til samfunnet må verdsettes høyt.<br />
Misjonsintensjon: Rosenkransen<br />
At familier, fellesskap og grupper må be<br />
rosenkransen for evangelisering og fred.<br />
Pavens bønneintensjoner for juli <strong>2016</strong><br />
Generell intensjon: Urbefolkninger<br />
At urbefolkninger, som opplever at deres<br />
identitet og selve eksistens er i fare, må bli<br />
vist tilbørlig respekt.<br />
Misjonsintensjon:<br />
Latin-Amerika og Karibien<br />
At Kirken i Latin-Amerika og Karibien,<br />
gjennom sitt oppdrag, må forkynne<br />
evangeliet med fornyet energi og<br />
entusiasme.<br />
Pavens bønneintensjoner for august <strong>2016</strong><br />
Generell intensjon: Idrett<br />
At idrett må være en anledning til fredelige<br />
møter mellom folkegrupper, og at den må<br />
bidra til fred i verden.<br />
Misjonsintensjon: Sette evangeliet ut i livet<br />
At kristne må sette evangeliet ut i livet<br />
og bære vitnesbyrd om tro, ærlighet og<br />
nestekjærlighet.