St Franciskus menighetsblad nr 1 2016

St. Franciskus 

MENIGHETSBLAD 

Nr. 1 • mars – august 2016 

Nr. 1 – 2016 

1

OBS! OBS! 

Menigheten har 

fått nye telefonnumre! 


Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Sogneadministrator: 

p. Grzegorz Gryz OFM 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

p. Grzegorz Gryz OFM 

Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Layout og trykk: 

Synkron Media AS 

Kontortider 

fra september: 

Tirsdag: 14.00-16.00 

Onsdag: 10.00-12.00 

Torsdag: 14.00-16.00 

Fredag: 10.00-12.00 

14.00-16.00 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM: 

Telefon (prestegården): 37 00 22 02, mobil 476 55 854 

Epost: grzegorz.gryz@katolsk.no 

Kapellan p. Hallvard Hole OFM: 

Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no 

Diakon Lars Jul hansen: 

Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar Larsen 

Menighetsrådet 

p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator 

p. Hallvard Hole, kapellan 

Lars Jul Hansen, diakon 

Michael Golding, leder 

Belinda B. Pedersen, medlem 

Bozena Lisiecka, medlem 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem 

Roxana Smetan Løken, medlem 

Helga Lid Ball, varamedlem 

Andrzej Domachowski, varamedlem 

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse 

med messe kl. 18.30 

Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med 

messe kl. 18.30 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse 

med messe kl. 18.30 

Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv 

time før søndagsmessene eller etter avtale 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

2 St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Fastetiden – Påske 

Liturgien på Askeonsdag 

gir oss en 

første pekepinn: Når 

presten tegner askekorset 

på de troendes 

panner, sier han: «Kom ihu menneske at du er 

støv og skal vende tilbake til støvet!» Ordene maner 

oss til å være realister, til alltid å være våkne for livets 

forgjengelighet. Alle ting skal forgå. Vi gleder 

oss over livet, men livet i sin jordiske dimensjon tar 

en dag slutt. Døden er en realitet; at vi en dag skal 

dø er det eneste sikre vi vet om vårt fremtidige liv. 

«Kom ihu menneske at du er støv og skal vende tilbake 

til støvet.» Skal denne tanken stemme sinnet 

i moll? Slettes ikke! Jo mer vi er dus med døden, jo 

bedre har vi det mens vi lever. Dessuten er jo ikke 

døden et stort, svart hull, som vi faller i. Døden er 

bare en overgang fra den jordiske til den himmelske 

tilstand. 

Sannheten om vår begrensede levetid på jorden 

skal også spore oss til å benytte våre talenter mer 

intenst - til Guds ære og til gagn for våre medmennesker. 

For vår tid til å gjøre godt er begrenset. 

I fastetiden synger vi i alle kirkesamfunn hymnen: 

«Se vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider.» Alle 

befinner vi oss på en slik vandring - sammen med 

Jesus. Vårt første veimål er Jerusalem og Golgata. 

Der skal vi - som vi synger videre i hymnen - 

sammen med «Herren våke», for så «den smertens 

kalk å smake». Hvis vi ikke synger helt bevisstløst, 

må disse ordene virke noe besynderlig på oss. Vi 

skal våke sammen med Jesus, vi skal drikke smertens 

kalk sammen med Jesus. Noe slikt er både 

fysisk og historisk umulig, det må være et religiøst 

mysterium vi står overfor. Paulus uttrykker de samme 

tanker med andre ord. Han sier: «Jeg er nemlig 

korsfestet med Kristus, og det er ikke lenger jeg 

som lever, men Kristus som lever i meg.» (Gal. 2, 

19). I Romerbrevet utdyper Paulus dette mysterium: 

«Vet dere ikke at vi som er blitt viet til Kristus gjennom 

dåpen, vi har fått del i hans død gjennom den. 

I dåpen er vi altså døde og blitt begravet sammen 

med ham??». Det er ikke et bilde Paulus her legger 

frem for oss, det er en realitet og et mysterium, som 

vår knøttende lille forstand aldri makter å fatte. Det 

som begynte i dåpen, skal realiseres gjennom hele 


livet. Vi skal hver dag korsfeste det gamle, syndige 

menneske og ikle oss det nye oppstandelsesmenneske. 

Dette gjelder særlig i fastetiden. Veien opp til 

Jerusalem, sammen med Jesus, er altså ingen lett 

vei å gå og skal heller ikke være det. Vi er kalt til å 

vise solidaritet med vår Frelser, trøste ham på veien 

opp til Jerusalem, til Golgata. Vel er det slik at Jesu 

korsoffer ville frelst oss mennesker uansett om vi i 

hele fastetiden satt foran Tv-skjermen og spiste potetgull. 

Men svarer dette til våre innerste lengsler, 

til vår iboende sosiale medfølelse? Kristus kaller 

oss sine venner. I Getsemanes forferdelige ensomhet 

appellerte Jesus til vårt vennskap med ham. 

Han tryglet om litt trøst, litt medkjensle, litt empati, 

men disiplenes øyne var tunge. 

De bare sov og sov. Vi er kalt til å våke sammen 

med ham i disse hellige fastetider. 

Liturgien i fastetiden oppmuntrer oss til tre ting: 

Vi skal faste, vi skal gi almisser, vi skal leve i bønn 

under vår vandring sammen med Jesus opp til Golgata. 

Ja vel, så vet vi hva vi skal gjøre i fastetiden mens 

vi sammen med Jesus vandrer opp til Jerusalem 

og Golgata. Men kan dette smertens sted være det 

egentlige målet for fastetiden? Kristendommen er 

jo en lys og optimistisk religion. Kristi siste mål var 

jo heller ikke Golgata, men oppstandelsen fra de 

døde. Så vårt endelige mål i fastetiden og resten av 

livet kan heller ikke være korset, men oppstandelsen. 

Det siste målet for vår vandring er altså ikke 

langfredagens mørke, men oppstandelsens lys. 

For- hvis vi er villig til å lide sammen med Kristus, 

skal vi også oppstå til et nytt liv sammen med ham. 

Vi skal få del i hans oppstandelsesliv mens vi ennå 

lever på jorden, og dette oppstandelseslivet vil slå ut 

i full blomst når vi forlater det jordiske liv. Dette er 

et mysterium, som vi ikke kan fatte med fornuften, 

bare kan gripe i troen. 

Slike tanker kan gjøre oss lykkelige og glade. 

Fastetiden er en lys tid, fordi vi ikke bare ser korset, 

men også skimter Jesu og vår oppstandelse bak 

korset. 

God Påske! 

p. Gregor Gryz 

p. Hallvard Thomas Hole 

3

Barnehagens 

juleavslutning 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Det ble en flott juleavslutning i 

kirken sammen med barnehagebarna 

våre og alle foreldre, 

besteforeldre og andre som 

hadde tatt turen inn i kirken. 

Barna hadde øvd i hele desember på 

julesanger og å lære seg alle replikkene. 

Flotte kostymer måtte prøves 

og tilpasses. Det er alltid gøy å kle 

seg opp som engler, Maria og Josef, 

hyrder og de hellige tre konger. 

P. Gregor og Roxana ledet gudstjenesten 

og Vaiva spilte på keyboard. 

Etterpå var det utendørs fest i barnehagen. 

Her ble det enda mer flott 

sang og tid for å kose seg med julegrøt, 

pepperkaker og gløgg. 

Stjernejenta ledet flokken inn i kirken. 

Foreldre og familie samlet 

til juleavslutning. 

Dessuten kom både nissefar og nissemor 

på besøk med noe spennende 

i sekken. Heldige nissemor fikk også 

en gave, en deilig kransekake, som 

sikkert ble populær. 

Takk til alle som deltok! 


Josef og Maria var selvsagt på plass. 

En søt gjetergutt. 

Jens Aldo Nilsen var Kong Herodes. Her 

sammen med Roxana Smetan Løken. 

p. Gregor ledet gudstjenesten. 

Hele truppen samlet. 

Tünde, Csaba og Viktor Pap. 

Glade barnehageansatte: Gunhild Skeimo, Vaiva Nielsen, Marianne Michalsen og Roxana Smetan 

Løken. 


Vaiva Nielsen er barnehagens musikkpedagog 

og spilte keyboard under 

gudstjenesten. 

5

Det ble en virkelig flott opplevelse å være med 

på julegudstjenesten i Trefoldighetskirken 

Bilder fra gudstjenesten finnes her: 

https://www.flickr.com/photos/133843425@N08/albums/72157660149894593 


Det var nesten en magisk stemning i kirken da åpningsalmen 

»I Kong Davids by« tonet gjennom det 

store kirkerommet. Elever fra 3 og 4.klasse tok 

plass på kortrappene, mens 1. og 2. klasse kom 

opp midtgangen med lykter i hendene. Første vers 

ble sunget solo av Lisa Austad Asser, så vakkert at 

flere fikk gåsehud. 

Etterpå kom resten av elevene ved skolen med i 

sangen som endte opp i et kjempestort kor. Videre 

på programmet var det en fin fremføring av klassikeren 

»Det lyser i stille grender« med vakkert 

klokkespill av elever på småskoletrinnet. 

Fremst med lykter i hånden ser vi Marthe Brasøy og Julian Rea fra 

første klasse og like bak Markus Loga Gjerde. 

Mellomtrinnet fremførte »Jeg synger julekvad«, 

også denne med klokkespill, mens 5.klasse sang 

»Hør min bønn Maria« med triangel. Dessuten ble 

det et flott gjenhør med »Ubi Caritas« som også 

ble sunget under skolens åpen dag i november. 

All korsang fra barneskolen var innøvd med trekløveret 

Hanne Berit Meyer, Lene Marit Solvang 

og organist Tom Gamble. 

Elever fra 9.klasse fremførte julespill over juleevangeliet. 

Lærer Beata Matych har øvd godt med 

denne gjengen som dette året hadde fått flere nye 

flotte kostymer. Det må sies at det er virkelig en 

opplevelse å se 14-15 åringer krabbe opp kirkegulvet 

utkledd som sauer, mens Maria og Josef 

sitter med en Jesus-dukke, og engler, hellige tre 

konger og hyrder står rundt. Vi skal heller ikke 

glemme at Kong Herodes var med sammen med 

sine skriftlærde støttespillere. 

Flinke sangfugler fra 1. og 2.klasse. 


Mathias Gyland og Emma Leppanen fra 7.kl og Stella Bjørnson 

fra 6.kl spilte på klokkespill og xylofoner. 

Lisa Austad Asser. 

Synne Kristine Mork spilte på sin 

vakre saxofon i år igjen. 

Det var ekstra mange ungdommer med i koret fra 

u-skolen i år og de sang en veldig flott versjon av 

den kjente Skomakergata-sangen »Vi tenner våre 

lykter«. Sangen var øvd inn av en gruppe fra flere 

klasser på ungdomstrinnet, med lærer Mathew 

Jones på piano, elev Synne Kristine Mork på saksofon 

og lærer Tommy Lindell som dirigent. 

Flott tale 

Rektor Geir Nyborg holdt en inspirerende tale 

med vekt på hvor viktig det er for en katolsk skole 

å være til for alle, ikke bare for en privilegert elite, 

og ikke bare for katolske barn. Flere av punktene 

i talen var inspirert av pave Frans, som i Roma 

i november talte til katolske skoleledere fra hele 

Europa under en stor skolekonferanse hvor blant 

annet Nyborg fra vår skole deltok. 

Silvia Arredondo Johansen 

deltok på klokkespill. 

Celina Louise Georgieva Oland 

(4.kl) spilte klokkespill. 

Han understreket også betydningen av at vår skole 

kan samles om en felles gudstjeneste som denne 

før jul, mens den offentlige skolen viker unna 

og flere steder har påmelding til gudstjeneste for 

å tilfredsstille sekulære trender, ateister og troende 

med annen religiøs bakgrunn. 

p. Hallvard loset alle greit gjennom gudstjenesten 

og hadde med seg flinke ministranter og tekstlesere, 

samt barn til å lese forbønner. 

Gudstjenesten ble avsluttet på tradisjonelt vis 

med allsang av «Deilig er jorden». 

Ved utgangsdøren stod elever med innsamlingsbøsser. 

Alt av kollekt ble gitt til adventsaksjonen i 

regi av Norges unge katolikker og Caritas, til inntekt 

for menneskerettigheter og demokrati i det 

latinamerikanske landet Honduras. 


Erika Morland bar korset fremst i prosesjonen. 

7

Kong Herodes søkte hjelp fra de skriftlærde. 

Julespill fra ungdomsskolen. 

Lambert Stocki og Hanne Heggtveit som hhv Josef og Maria ved 

krybben. 

Hanne Woie og Helene Bjørnson som to av de 

tre vise konger. 

Lærer Anne Liv Skoog sammen med 

1.klasse. 

Michaela Lynne Sandnes fra 9A leste en av 

forbønnene. 

6.klasse i korsang. 

p. Hallvard Hole 

Fra venstre, Fredrik Smetan Løken, Leo Solberg 

Orre og Kasper Kornelius Rekdal 


Usedvanlig flott korsang fra ungdomsskolen denne gangen. 

P. FREDRIK HANSEN FORFLYTTET TIL DEN 

HELLIGE STOLS MISJON I WIEN 

p. Fredrik har mange venner i Arendal etter hans opphold her i 2006 og 2007. 

Vi videreformidler derfor denne informasjonen fra katolsk.no 

Den 16. desember 2015 ble p. Fredrik Hansen utnevnt til sekretær ved Den Hellige Stols permanente 

misjon ved de internasjonale organisasjonene i Wien, Østerrike. Misjonen representerer 

pavestolen ved FN-kontorene i Wien, det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og organisasjonen 

for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE). 

P. Hansen (36) ble presteviet for Oslo katolske bispedømme 

i 2007. Han forsvarte sin doktorgrad i 

kirkerett ved det pavelige universitet Gregoriana 

og ble uteksaminert fra det pavelige kirkeakademi 

i 2013. Samme år ble han sendt til det apostoliske 

nuntiatur i Honduras som attaché, og der 

utnevnt til nuntiatursekretær (2. klasse) den 1. 

juli 2014. 

Han er den eneste nordmann som gjør tjeneste i 

det pavelige diplomati. 

Hans nye adresse er: Theresianumgasse 33/4, 

A-1040 Wien, Østerrike 


9

Vinter på 



Arkivfoto: p. Hogenes 

2007, p. Sigurd med kjeledress. Vi ser Jackie i bakgrunnen. 

Vinteren så langt (pr.31.01.16) har vært ganske 

kald, og en del snø kom det i begynnelsen av januar, 

men frem til nyttår var det en lang høst med 

milde temperaturer. Det er ikke på langt nær som 

i 1954 da snøen virkelig dalte ned over både kirke, 

skole og hospital på St. Franciskus. Som vi kan se 

på bildene fra den gang så var det stort sett bare 

en farge å se, nemlig hvit. Snøen var hvit, og det 

samme med de fleste av bygningene våre. 

Søstrene med sine hvite sykehusdrakter var 

nesten usynlige, men bildene viser at de hjalp 

godt til med å måke snøen de også. Vår nåværende 

vaktmester Rune Ellefsen har ikke nonnehjelp, 

men har heldigvis både snøfreser og brøytehjelp 

fra Ager-Wick. 

Det nærmeste vi vel har kommet i nærheten av 

snøvinteren 1954 er vel den på nyåret i 2007 da 

skolen vår måtte holde stengt i to dager og p. Sigurd 

stort sett var å se i sin blå kjeledress med 

hunden Jackie løpende rundt og opp og ned i snøhaugene. 

2007 -Lærerne kunne snu og dra hjem, nesten ingen elever klarte 

å komme til skolen. Fra venstre Jan-Erik Løken, Camilla Fredrikke 

Frøstrup og Kari Anna Onestad. 


En hvitkledd nonne måker snø. Hun er nesten usynlig der hun står. 

Bildet er tatt der hvor man går ned til barnehagen i vår tid. 

En mann måker skoletaket fritt for snø. 

Hele inngangsdøra er borte under snøen. Slike istapper får vi fremdeles på sveitservillaen. Utsikten fra sveitservillaen opp mot kirken var 

sterkt begrenset. 

St. Franciskus vinteren 1953-1954. 


Man prøvde etter beste evne å skuffe frem trappene opp til kirken. 

11

Vakkert syn mot 

kirken og den 

flotte hagen vi 

hadde før. 

2016 kaldt, men ikke like mye snø som enkelte andre år: 


VÅR SKOLE PÅ NRK 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Foto: Skjermdump fra NRK1 

Det er ikke så ofte at man ser St. Franciskus skole på tv, selv om det faktisk har skjedd før. 

Denne gangen var det i forbindelse med programmet «Datoen» som 

hver gang omhandler en kjent person og to ukjente som er født på 

samme dato i samme år. Så følger man livet til de tre gjennom 

høydepunkter og kriser. I det aktuelle programmet hvor vår skole er 

med, så handlet det blant annet om lærer Ruth Andersen som en tid 

var vikar på vår skole. Det var i forbindelse med dette vikariatet hun ble 

filmet sammen med daværende 4.klasse (som nå er 6.kl). Lenge har 

disse elevene ventet på at programmet skulle sendes, og selv om det 

ikke ble så mange minuttene fra St. Franciskus skole, så var «vi» i hvert 

fall med. Om noen ønsker å se programmet, så finnes det tilgjengelig 

Nrks nett-tv: 

https://tv.nrk.no/serie/datoen/KMTE50001513/sesong-2/episode-3 

eller skriv datoen, episode 3. 

Lærer Ruth Andersen. 

Fra daværende 4. klasse. 


Noen scener fra skolegården ble det også tid til. 

13

Paven reiser 

til Sverige 

Tekst: katolsk.no 

Den 31. oktober 2016 besøker pave 

Frans Lund i Sverige. Det historiske 

besøket finner sted i anledning av at 

katolikker og protestanter sammen 

minnes at det er 500 år siden reformasjonen. 

Dette er det første pavebesøket 

i Sverige siden Johannes 

Paul IIs reise i Norden i 1989. 

- Jeg er svært glad for at paven kommer til Lund og 

at Den katolske kirke sammen med Det lutherske 

verdensforbund innbyr til dette eksepsjonelle møtet. 

Det er et fremsteg i kirkens arbeid. I en tid med store 

globale utfordringer har vi et felles oppdrag å forkynne 

evangeliet i ord og handling, sier erkebiskop Antje 

Jackelén fra Svenska Kyrkan. 

Møtet i Lund springer ut av en flere tiår lang 

dialogprosess. En milepæl i denne prosessen er 

dokumentet «Fra konflikt til fellesskap» fra 2013. 

Der uttrykker lutheranere og katolikker sorg og anger 

over den smerte man har tilført hverandre, men 

også takknemlighet over de teologiske innsikter som 

begge parter har bidratt med. Samtidig betones det 

felles ansvar for å forkynne den kristne tro, ikke minst 

gjennom arbeidet for rettferdighet og fred. 

- Jeg er glad for at dette viktige økumeniske møtet 

finner sted nettopp i Lund. En gang var Lund et 

katolsk sentrum i Nord-Europa, og akkurat nå er den 

økumeniske situasjonen i vår del av verden unik og 

interessant. Jeg håper at dette møtet får oss til å se 

fremover, slik at vi sammen kan vitne om Jesus Kristus 

og hans evangelium i vårt sekulariserte miljø, sier 

biskop Anders Arborelius av Stockholm. 

Det er i denne ånd at ledere fra Den katolske kirke og 

Det lutherske verdensforbund møtes i Lund i høst for 

sammen å for første gang markere reformasjonen. 

Under møtet skal det holdes et symposium og en 

gudstjeneste med liturgi særskilt laget for denne 

anledning. 


VATIKANET: 

PAVEN TILLATER OGSÅ 

FOTVASK AV KVINNER 

Vatikanet: Paven tillater også fotv 

av kvinner 

Jesus viste ved den siste nattverd, 

hans selvoppgivelse til døden for 

verdens frelse og hans grenseløse 

kjærlighet». 

Vatikanet, 21.1.2016 (KI/KAP) - Pave Frans har 

offisielt endret rubrikkene for fotvaskingsritualet 

på Skjærtorsdag med gyldighet for hele 

Universalkirken. I fremtiden kan også kvinner 

og jenter delta i denne symbolhandlingen i 

skjærtorsdagsmessen på lovlig vis, ikke lenger 

bare menn eller gutter. Etter pavens ordre 

offentliggjorde Liturgikongregasjonen torsdag 

et dekret som slo dette fast, undertegnet av 

kongregasjonens prefekt, kardinal Robert Sarah. 

Mange biskoper og prester har for lengst innført 

endringen på egen hånd, blant dem kardinal 

Jorge Bergoglio av Buenos Aires, nå pave Frans. 

Pavene før ham fulgte tradisjonen og vasket 

føttene til tolv prester som representanter for de 

tolv apostlene. 

Sammen med dekretet offentliggjorde Vatikanet 

et brev fra pave Frans til kardinal Sarah, hvor 

han forteller hva som beveget ham til endring 

av ritualet. Han hadde i lang tid tenkt over dette 

ritualet, og hans hensikt er å forbedre modaliteten 

i bruken av ritualet, «slik at man kan presentere 

den fulle betydningen av den gesten som 


Etter omhyggelig avveininger kom 

paven frem til den avgjørelsen at 

han ville endre rubrikkene i Missale 

Romanum. I den norske messeboken 

heter det i rubrikken: «De som er 

utvalgt til fotvaskingen, ledsages 

av ministranter til et egnet sted 

hvor stoler er satt frem». Dette er 

egentlig en unøyaktig gjengivelse av den latinske 

originalen, hvor det frem til nå har stått: «Viri 

selecti deducuntur a ministris…» («Utvalgte menn 

ledsages av ministranter…»). Etter endringen 

heter det nå: «Qui selecti sunt ex populo Dei 

deducuntur a ministris…» («De som er utvalgt 

blant Guds folk, ledsages av ministranter…»). 

Vatikanet, 21.1.2016 (KI/KAP) 

har offisielt endret rubrikkene for fotvaskingsritualet på Skjærtorsdag med gyldig 

Universalkirken. I fremtiden kan også kvinner og jenter delta i denne symbolhand 

skjærtorsdagsmessen på lovlig vis, ikke lenger bare menn eller gutter. Etter paven 

offentliggjorde Liturgikongregasjonen torsdag et dekret som slo dette fast, undert 

kongregasjonens prefekt, kardinal Robert Sarah. 

Mange biskoper og prester har for lengst innført endringen på egen hånd, blant de 

Jorge Bergoglio av Buenos Aires, nå pave Frans. Pavene før ham fulgte tradisjone 

føttene til tolv prester som representanter for de tolv apostlene. 

Paven sier at modifikasjonen av rubrikken, som til 

nå har sagt at de som blir utvalgt til fotvaskingen, 

må være menn eller gutter (viri), betyr at Kirkens 

hyrder fra nå av kan velge ut deltakere i ritualet 

«blant alle medlemmer av Guds folk». Nå kan 

prestene velge ut en representativ gruppe av 

troende, menn og kvinner, gutter og jenter, eldre 

mennesker, friske og syke, klerikere, ordensfolk 

og legfolk. Dekretet er datert den 6. januar 2016 

og gjelder fra Skjærtorsdag 2016. 

Sammen med dekretet offentliggjorde Vatikanet et brev fra pave Frans til kardina 

han forteller hva som beveget ham til endring av ritualet. Han hadde i lang tid ten 

ritualet, og hans hensikt er å forbedre modaliteten i bruken av ritualet, «slik at ma 

presentere den fulle betydningen av den gesten som Jesus viste ved den siste nattv 

selvoppgivelse til døden for verdens frelse og hans grenseløse kjærlighet». 

Pave Frans’ første fotvasking skjærtorsdag 2013 

skjedde i ungdomsfengselet Casal del Marmo, 

hvor han vasket føttene til tolv innsatte, ti menn 

og to kvinner, blant dem en kvinnelig muslim. 

Etter omhyggelig avveininger kom paven frem til den avgjørelsen at han ville end 

rubrikkene i Missale Romanum. I den norske messeboken heter det i rubrikken: « 

utvalgt til fotvaskingen, ledsages av ministranter til et egnet sted hvor stoler er sat 

Dette er egentlig en unøyaktig gjengivelse av den latinske originalen, hvor det fre 

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe) 

stått: «Viri selecti deducuntur a ministris…» («Utvalgte menn ledsages av ministr 

Etter endringen heter det nå: «Qui selecti sunt ex populo Dei deducuntur a ministr 

15

Sigrid Undset 

PÅ BESØK I ARENDAL 

OG HØEGHS 

EIENDOM 


Foto: Arkiv 

Vi har flere ganger mimret og skrevet om den flotte eiendommen som en gang utgjorde 

arealet som nå er skolegården og lekeplassen til St. Franciskus skole og barnehage. 

Sveitservillaen på St. Franciskus ligger under matrikkel 236 a og da enkefru Kallevig 

i 1844 solgte Kallevigs palé til Arendal kommune, så ble tomten øverst på Tyholmen 

unndratt salget til kommunen og ble i stedet solgt til Ole Andreas Høegh som i 1825 ble 

født i Brevik. Samtidig solgte fru Kallevig også matrikkel 236 b, som er huset til venstre 

for rådhuset (Rådhusgaten 8A og 8B). I 1860 rev Høegh ned de gamle bygningene og 

reiste den nåværende sveitservillaen og et sidebygg. 

I både Menighetsbladet og andre steder har 

jeg tidligere etterlyst opplysninger om et bilde 

med en prosesjon som er tatt på «ukjent sted». 

Problemet var at huset i bakgrunnen ikke virket 

noe kjent. 

Men forleden kom jeg over et oversiktsbilde fra 

Arendals havn og innseilingen. Dette dukket opp 

på Facebook siden «Rudebilstasjonen» og der ser 

man ganske tydelig sveitservillaen og et sidehus 

som ligger omtrent der skolegården ned mot 

ungdomsskolen er i dag. Samtidig ser man på et 

matrikkelkart fra Aust-Agder arkivet at det ligger 

Hans Benedict Undset Svarstad. Han står i det som nå er 

St. Franciskus barnehage 


Pastor Hogenes. 

Over og under: Bildene er fra 1950-tallet og er tatt av pastor Hogenes. 

Hans Benedict Undset Svarstad. Vi ser at gamlebygget til 

St. Franciskus skole ikke er bygget ennå. Det kom i 1936. 

Rådhusgaten ca 1870. 

en slik bygning tilhørende matrikkel 236 a, men 

som altså ikke har et eget matrikkelnummer. Det 

er derfor en bygning tilhørende samme eiendom. 

Muligens tjenerfløy? 

Sigrid Undset i Arendal 1930 

I jakten på flere bilder som kan dokumentere 

denne bygningen dukker det i stedet opp noen 

interessante bilder som er merket med Sigrid 

Undset og sønnen Hans Benedict Undset Svarstad. 

De to var sommeren 1930 på besøk i Arendal. Det 


var mens fransiskaneren Ladislaus Hol OFM var 

sogneprest. Bildene ligger tilgjengelige i Digitalt 

museum tilhørende stiftelsen Bjerkebæk. De var 

merket med Arendal og riktig navn på personene, 

men ikke hvor nøyaktig de var tatt. Dette har 

undertegnede nå informert om. 

Det er gøy å forske på gamle bilder og man lærer 

mye av det. Om noen har mer å tilføye, så settes 

det stor pris på det. 

17

Over: Arendal i nutiden står det under bildet. Det er fra boken 

Arendal fra fortid til nutid som kom i 1923. Legg merke til den 

store hagen bak rådhuset som er Høeghs hage. 

Til høyre: Sveitservillaen fra 1860 har matrikkel nr 236 A 

Legg merke til huset med rødt tak vis a vis sveitservillaen. Dette er huset vi ser på prosesjonsbildet. 


Høeghs eiendom i 1884. 

Kristi legemsfest1-14.juni 1936 

Høeghs eiendom. Trolig i 1884. Dette bildet fant jeg på Aust-Agder 

arkivet. Det var feilmerkert med matrikkel 237 i stedenfor 236 A. Vi 

har derfor ikke sett dette før. 

St. Franciskus kirke og Trefoldighetskirken. 

Mye tyder på at dette er huset vi ser ovenfra på fargepostkortet. 


På denne tiden var det fremdeles mye igjen av hagen. Bildet er fra 

ca 1940. 

19

UTROLIG HISTORIE 


Foto: Faksimiler fra VG og Agderposten. 

St. Franciskus hospital var en respektert og ærverdig 

institusjon i Arendal gjennom mange tiår. 

Mange er de pasienter som har blitt behandlet og 

leget der. Mange er det også som nøt godt av de 

mange søstrene fra St. Franciskus Xaverius kongregasjonen 

som viet sitt liv til å stelle pasienter 

på Aust-Agders første moderne sykehus. 

For en tid tilbake kom jeg over denne gamle artikkelen 

fra avisen VGs arkiv som handler om en 

sprek Blødekjær-dame som stort sett har vært 

frisk hele sitt liv og aldri har vært innlagt på et 

sykehus. Men i en alder av 105 år! er hun innlagt 

på St. Franciskus hospital. 

Vi siterer videre artikkelen fra VG som er underskrevet 

av P-S. 

Faksimile fra VG 1965. 

Artikkelen stod på trykk i VG 17.08.1965. 

Arendal – En av Norges eldste i dag, frøken Kristine 

Fredriksen, Arendal, fyller i dag 105 år, åndsfrisk 

og stadig i perlehumør. Hun tilbringer dagen på St. 

Franciskus sykehus i Arendal – for første gang i sitt 

liv har hun hatt bruk for legehjelp. Da jeg for en tid 

siden besøkte henne – mens hun bodde helt alene 

i sin lune leilighet i Blødekjær, spurte jeg om hun 

aldri hadde vært ordentlig syk. 

Så fortalte hun at hun engang for ca. en menneskealder 

siden, hadde hatt kink i ryggen. Av legen fikk 

hun et glass konjakk, men i det samme inntraff det 

et jordskjelv, som man iallfall kunne tydelig merke 

i Arendalsdistriktet. I samme øyeblikk ble Kristine 

bra igjen i ryggen. Og den dag i dag er hun ikke sikker 

på om det var konjakken eller jordskjelvet som 

hjalp henne. 

– Du mirakels, sier Kristine. Og da jeg spør om 

det ikke har vært noe ensomt å bo alene, slår 

hun seg på lårene og ler: – Der er vel for sent å 

tenke på giftemål nå, guttene har sikkert glemt 

meg? 

Kristine Teresie Fredriksen. 

Foto fra Agderposten. 

Kristine Fredriksen ble født på Torjusholmen 

på Tromøy 17.august 1860. Men mesteparten 

av sitt liv har hun tilbragt i Arendal. Hun var 

i sine yngre år en fremragende og etterspurt 

kokke, og tjente i flere av byens den gang mange 

«fine» hjem. Mangen kongelig rett har hun 

tryllet frem og servert i byens ærverdige rådhus. 

Helt til hun var oppe i 90-årene var hun med og 

stelte syke og gamle som var 10-20 år yngre 

enn henne selv. 

Hun eier en nesten usvikelig hukommelse og 

er full av anekdoter og beretninger om byens 

kjente menn og kvinner. Kristine Fredriksen 

eier en lykkelig evne til å forene en fast religiøs 

tro med lys optimisme og smittende humør. 

Hun er sannelig en jente utenom det vanlige 

– og vi sender henne våre beste hilsener i anledning 

dagen! 


Et søk i Agderpostens e-avisarkiv viser at vår lokale 

avis også har skrevet en del om denne damen. 

Her kommer det blant annet frem at hun var ansatt 

ved Grand Hotell på Langbryggen i flere år. 

De siste årene tilbragte hun på Egra pleiehjem 

ved Grimstad og både hennes 105, 106 og 107 års 

dager ble omtalt med intervjuer med henne. Selv 

var mindre begeistret over avisskriverier om eldre 

mennesker. 

Hun fortalte i anledning 105 års dagen at hun ikke 

hadde hatt en stor bursdagsfeiring etter 100 års 

dagen og sa at «det er rart, det er jo allerede 5 

år siden». 

Frøken Kristine Teresie 

Fredriksen døde 

2.2. 1968 som 107 ½ år 

gammel. Hun ble begravet 

fra Færvik kirke 

på Tromøy. Hun ble omtalt 

som Norges eldste 

på dødstidspunktet. 

Søstrene selv trengte også hjelp! 

Fra søstrene kom til Arendal har de hjulpet mange 

mennesker med så vel sykepleie, undervisning 

og åndelig tilstedeværelse. 

Men selv de dyktigste engler av noen søstre kunne 

ha behov for litt hjelp selv også. På Facebook 

siden «Rudebilstasjoen» blir det delt mange bilder 

og historier av lokalhistorisk verdi fra Arendalsdistriktet. 

Da det for noen uker siden ble delt 

en del bilder fra gamle St. Franciskus, så kom 

denne kommentaren på siden fra en dame som 

er oldebarn av en av byens tidligere tannleger: 

Anne-Kathrine Sættem: Min oldefar var tannlege i 

Arendal på tidlig på 1900-tallet. Han stelte tennene 

hos nonnene ved hospitalet men de hadde ikke så 

god råd pengemessig men de ville jo gjøre opp for 

seg så han fikk av og til håndarbeider i betaling. Jeg 

har bla. en aldeles nydelig kaffeduk i engelsk søm 

han fikk en gang. Hvit med bitte-bittesmå sting og 

blondekant :) 

Dødsannonse i Agderposten. 

Ikke bare eldre fikk god pleie på St. Franciskus hospital, men unge også. Her to søstre og tre barn på hospitalet. 


21

Brevveksling med 

sr. Vinfrida 


Sr. Vinfrida var glad i både motta og å skrive brev. 

Det er mange, også fra vår menighet som har 

brevvekslet med henne som var vår skoles rektor 

gjennom så mange år. 

En som brevvekslet ivrig med Vinfrida, var skolens 

mangeårige lærer, Ruth Kristiansen. I 2003 

var hun klassestyrer for 3. klasse og i forbindelse 

med et prosjekt de arbeidet med om skolens historie, 

så skrev de brev til skolens tidligere rektor. 

Her følger både elevenes brev og Vinfridas svar. 

St. Franciskus skole 29.august 2003. 

Kjære sr. Vinfrida. 

Vi går i 3.klasse på St. Franciskus skole. Vi heter 

Ted, Malcolm, Morten, Dennis, Anders, Maria, Genver, 

Adrian, Thomas, Nora og Yasminn. Vi har tema 

om skolen vår. Vi vet at den er 90 år i år. Vi har noen 

spørsmål som vi lurer på om du kan svare på. 

Hvem startet St. Franciskus skole? Hvor mange 

elever var det da? Hvordan var det da skolen startet? 

Hvordan var det å være rektor før? Vi lurer på 

om du kan fortelle oss om hvordan det var på skolen 

på den tiden? Var lærerne strenge eller snille? 

Var barna snille? Gikk de fra pulten sin når læreren 

gikk ut av klasserommet? Hadde dere skammekrok? 

Måtte de ha uniformer på seg? Var barna 

ofte i kirka? 

Vennlig hilsen 

Elevene i 3.klasse. 

Noen få dager senere setter Vinfrida seg ned bak 

skrivebordet sitt i Bergen for å forfatte et svarbrev 

til de samme elevene i 3.klasse. 

Bergen 1.9.03 

Kjære flinke 3de klassinger på St. Franciskus skole. 

Det var kjempefint å få et så hyggelig brev fra 

dere. Takk skal dere ha. Jeg vil prøve å svare på 

deres gode spørsmål som tyder på at dere alle 

sammen i felleskap med deres lærerinne Ruth vil 

gjøre skolen så god som mulig. Da blir dere alle 

flinke og gode mennesker. Jeg kan dessverre ikke 

skrive så fint som dere fordi øynene mine er 4 år 

eldre enn St. Franciskus skole, altså utslitte og 

meget brukte. Men prøver så godt som mulig og 

vil gjerne glede dere. Hvem startet skolen: Svar; 

biskop Falize som var biskop i Norge. 3 år etter 

at Arendal katolske menighet var opprettet (året 

1911). Det var 2 eller 3 elever. Både kirken og 

skolehuset har vært enkle og små. En søster fra 

hospitalet som var utdannet lærer, var den som var 

ansvarlig for alt hva vedkom undervisningen. Senere 

ble det flere barn, flere familier, ny kirke, nytt 

hospital, ny skole og førskole for 6-åringer. Men 

det tok mange år. Som «skipper Worse» i Stavanger 

sa da han kom hjem med fullastet skip etter 

en stormfull hjemreise: «Vi kommer seint, men vi 

kommer godt»!!! Det samme gjelder St. Francis- 


sr. Vinfrida 

Det var denne klassen som i 2003 skrev brev til sr. Vinfrida. Her er Augustus William 

Clark sammen med lærer Marianne Leikanger. 

Lærer Ruth Kristiansen. 

Fremst i bildet sitter Dennis Chan som jobber med pappmache. 

kus skole. Den vokste sent, men godt. Dere spør 

om barna var snille? Svaret gjelder for alle lærerne 

og barna. Grådig streng husker jeg ikke jeg var. En 

lærer er god mot alle barn, og vil gjerne at alle skal 

vokse til gode mennesker, til glede for Gud og alle, 

hjelpe alle som trenger hjelp. Det samme gjelder 

barna – gi og ta i mot vennlighet og omsorg. Hvis 

alle tenker på å gjøre sitt beste er de gode lærere 

og snille barn (ikke strenge) – lydige og virkelige 

snille. Hvert barn vet hva dette betyr. Da trenges 

det ingen straffekrok og intet «spanskrør». 

Skoleuniform har skolen aldri brukt (unntatt nasjonaldrakt 

til å bruke på 17.mai eller større festdager). 

I kirken kan vi takke og lovsynge Gud, be om 

alt vi trenger i livet, for oss selv og våre foreldre, 

lærere og klassekamerater. Be for hele verden! 

Nå vil jeg takke dere alle sammen for brevet og 

ønsker dere at oppgaven deres blir belønnet med 

rosende ord fra rektor fordi dere våget å bidra til 

en vakker og glad jubileumsfest. 

Mange kjære ønsker fra Søster Vinfrida. 


23

Besøk av St. Elisabethsøstrene 


Søndag 22. november hadde menigheten igjen et 

hyggelig besøk av St. Elisabethsøstrene fra klosteret 

i Oslo. 

De deltok blant annet aktivt under kirkekaffen 

hvor det var godt oppmøte denne dagen. 

p. Hallvard har tett kontakt med denne kongregasjonen 

og de setter stor pris på besøk hos hverandre 

når det er anledning til det. 

Søstrenes motto er dette kjente sitatet fra Jesus: 

”Alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine 

brødre, det har dere gjort mot meg” (Matt 25, 40). 

St. Elisabethsøstrene skriver følgende om 

seg selv: 

St. Elisabethsøstrenes Kongregasjon har sitt utspring 

i erkjennelsen av Guds vilje, å tjene ham 

i de syke og nødlidende, slik det ble grunnleggeren, 

Klara Wolff, ved kallsnåden til del. 

Etter Kristi ord: ”Alt hva dere har gjort mot selv 

den ringeste av mine brødre, det har dere gjort 

mot meg” (Matt 25, 40), ville hun i de syke ”pleie 

de sårede lemmer på den guddommelig Frelsers 

legeme”. 

I denne karisma ligger utspringet til vår Kongregasjon 

som ble grunnlagt i året 1842 i Neisse 

(Nysa) i Schlesien av Klara Wolff og hennes tre 

medgrunnleggere, Maria og Mathilde Merkert og 

Franziska Werner. Den 27. september samme år 

hadde de innviet sitt virke til Jesu Hjerte. Fra denne 

tid er Jesu Hjertedyrkelse for oss en verdifull 

tradisjon. 

To år senere fikk søstrene sine første selvforfattede 

statutter som ble fornyet i 1852. I forbindelse 

med anerkjennelse som ordenssamfunn 

under stiftrett i 1859 forelå igjen nye statutter. I 

1871/1887 kom ordenssamfunnet inn under pavelig 

rett, og i 1898 stadfestet Roma Konstitusjoner, 

p. Hallvard sammen med 

sr. Faustyna (til venstre) og 

sr. Karolina. 

Det er hyggelig når mange 

finner veien til kirkekaffen etter 

søndagsmessen. 


Det er hyggelig når mange finner veien til kirkekaffen etter søndagsmessen. 

Jesu Hjertedyrkelse er en verdifull tradisjon 

for Elisabethsøstrene. 

De blide søstrene synger flott og p. Hallvard er en 

mester på gitar. 

p. Hallvard Hole på besøk hos St. Elisabethsøstrene i Oslo. 

Søstrene solgte kaker til gode formål. 


Sjokoladekake med jordbær er herlig 

en dag i november... 

Mange lot seg friste av disse fargerike 

kakene. 

25

Norges minste 

– KAPELLET PÅ 

GJERVOLDSØY 


Foto: Alf-Georg Dannevig og Solveig Garcia de Presno. 

Liv Benedicte Nielsen. 

Foto fra Katolsk.no 

St. Franciskus menighet har mange faste sommergjester som gjerne tilbringer 

litt tid på Sørlandet om sommeren eller i løpet av våren og høsten. En av 

disse er billedkunstneren Liv Benedicte Nielsen som er bosatt i Oslo. Etter 

å ha studert ved kunst og håndverksskolen i Oslo og siden ved Kunstakademiet, 

så ble det kunststudier i Wien og kunsthistorie og kristendom på 

universitet i Oslo. Da hun var 27 år holdt hun sin første separatutstilling. 

Senere har det blitt en lang rekke av utstillinger i både Norge og utlandet. 

Flere utstillinger har hun hatt i His galleri på Hisøy hvor hun altså «bor» om 

sommeren. 

I vår menighet har vi blant annet fått glede av 

hennes innsats med å vedlikeholde altermaleriet, 

noe hun gjorde på begynnelsen av 2000-tallet. 

Hun ledet også prosessen rundt arbeidet med å 

utforme en ny skolefane til St. Franciskus skole, i 

samarbeid med en gruppe utvalgte elever. 

Til menighetsbladet «Hisøyfolk» nr 3, 2013 

forteller Liv Benedicte at: «Familien vår var så 

heldige å få en hytte ved sjøen på Gjervoldsøy i 

1949. Her tilbrakte vi så å si alle somre. Ideen 

til å bygge et kapell fikk jeg i Italia hvor det ikke 

er uvanlig å se små kapeller og veikors som gir 

følelsen av å vandre rundt i sakrale landskap. 

Men det var min far Carsten K. Nielsen som bygde 

kapellet, med oss søsken som håndlangere. 

Alteret er enkelt med keramikkors i relieff og 

Bibel. Kapellet ble reist i 1965 og er kanskje 

landets minste med sine 6 m². Det ble godt 

mottatt av naboene, en av dem kalte det til og med 

for «Katedralen». Hun forteller videre til «Hisøy 

folk», ført i pennen til Solveig Garcia de Presno, at 

hun etter en inspirerende reise til Israel, ledet av 

biskop Monrad Norderval, gikk i gang med å male 

et nærmest topografisk kart over Det hellige land 

på de fire veggene. – Der plasserte jeg de viktigste 

hendelsene fra det gamle og det nye testamentet 

og evangeliene. For at rommet skulle beholde en 

meditativ atmosfære, holdt jeg veggmaleriene 

i en dempet okertone. Det er holdt messe og 

gudstjenester i kapellet som blir brukt av både 

katolikker og lutheranere. Et par har til og med 

giftet seg der! (p. Sigurd Markussen er blant dem 

som har feiret messe i dette kapellet.) 

Liv Benedicte forteller videre til «Hisøyfolk»: «Selv 

konverterte jeg i ungdommen til katolisismen 

sammen med flere i familien. Å male begynte 

jeg med i elleve-årsalderen, da på en barnemalerskole 

hos en østerisk kunstnerinne. – 


kapell 

Hisøyfolk nr 3, 2013 

Jeg var så heldig å få Statens 

garantiinntekt for kunstnere som 

var til stor hjelp økonomisk. Jeg 

fikk også anledning til å flytte 

til atelierleiligheten Eikely hvor 

Edvard Much bodde og arbeidet 

siste del av sitt liv. Også her har 

jeg innredet et kapell – i kjelleren. 

Som legfransiskaner er jeg 

opptatt av Den hellige Frans av 

Assisis fargerike liv, han som 

hadde slik kjærlighet til Kristus 

og til skaperverket. Med jevne 

mellomrom oppsøker jeg derfor 

hans enemerker. 

Vi retter en stor takk til «Hisøyfolk» 

ved Alf-Georg Dannevig og Solveig 

Garcia de Presno for lov til å bruke 

dette til vårt eget menighetsblad. 


27

OFFENTLIGE ARBEIDER 

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger: 

Skolefanen som Liv Benedicte Nielsen lagde i 2008. 

• Korsvei, St. Magnus kirke, Lillestrøm (1979) 

• Nasjonalgalleriet, Oslo 

• Stavanger Faste Galleri 

• Moss Kunstgalleri 

• Skiens Faste Galleri 

• Norsk kulturråd 

• Riksgalleriet 

• Selskapet Kunst på Arbeidsplassen 

• Landslaget Kunst i Skolen 

• Oslo kommunes kunstsamlinger 

• Norges Bank 

• Namsos Kunstforening 

• Moss kommune 

Ledig 

barnehageplass 

i St. Franciskus barnehage 

Vi har noen ledige plasser i barnehagen vår. 

Denne ligger i et rolig område i sentrum av Arendal. 

Vi kan tilby nyoppussede lokaler, helt nytt uteområde 

og egen musikkpedagog. 

Våre satsningsområder er: Musikk, matematikk (har 

årsabonnement hos Vitensenteret), sosial kompetanse, 

drama, svømming i basseng. Vi er ukentlig på biblioteket 

og drar på kortere og lengre turer til ulike steder 

i kommunen. 

Alle er velkomne til å søke plass hos oss! 

Ta kontakt med styrer Roxana Smetan Løken, 

tlf.: 97 57 78 04 eller epost: barnehagen@stfx.no 


KLOKE TANKER 

FRA FLINKE BARN 


I forbindelse med skolens åpne dag i november skrev flere elever ned noen tanker 

rundt den aktuelle flyktningkrisen. 

Tekstene synes jeg var så gode at de fortjener å 

bli trykt og lest av langt flere enn de som tilfeldigvis 

fikk høre dem den flotte lørdagen i begynnelsen 

av november. 

«Livet som flyktning er ikke lett, de tørster og sulter 

og blir aldri mette. De gråter og blør og det er like 

før de dør. De mister sine kjære og andre som er 

nære. De drar på tunge reiser til ukjente land, over 

fjell, hav og sand. De har så vidt penger, og det bombes 

over alle enger. De flykter for livet som noen vil 

rive.» 

Hedda Afret Tufte (6.kl). 

Utdrag fra Paulus første brev til Korinterne. 

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig. 

Den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. 

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget. Er 

ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. 

Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i 

sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper 

alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. Så blir de 

stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst 

blant dem er kjærligheten. 

Jeg våkner midt på natta, jeg kjenner at senga 

dundrer. 

Mamma løper mot meg og tar meg i armen. 

Jeg hadde aldri sett mamma så redd før. 

Pappa halter bortover gangen, jeg skjønner 

at dette ikke er tull. Mamma drar 

meg ut av rommet, pappa tar lillebror. 

Jeg tar et siste blikk på soverommet 

mitt, for jeg får følelsen 

av at jeg ikke kommer tilbake. 

Mamma og pappa gråter. 

Lillebror gråter. Men jeg… 

bare ser, ser på alt det 

vakre jeg hadde. Men 

som nå blir borte. Det 

er da jeg skjønner at 

livet mitt aldri kommer 

til å bli som før. 

Stella Bjørnson (6.kl). 


29

Påske i forskjellige land 


Vi har brukt internett og funnet frem til en rekke ulike tradisjoner i forbindelse med 

påsketiden. Her er noe av det som åpenbarte seg. 

POLEN 

– (OG FLERE ANDRE LAND I SENTRAL OG ØST-EUROPA) 

I Polen er den vanligste tradisjonen å pakke en 

kurv full av mat, ta den med til kirken og få den 

velsignet. I denne kurven legger man malte egg, brød, 

kaker, salt og hvite pølser som man vil ha velsignet 

i gudstjenesten. Alt som legges i kurven har en 

symbolsk betydning. For eksempel symboliserer de 

rødmalte eggene Jesu oppstandelse, brødet og saltet 

er et ønske om god helse og et godt liv. Pølsene er av 

en helt spesiell type med mye smak og symboliserer et 

ønske om masse mat og god fruktbarhet i våren som 

kommer. Ostekaker og marsipan er også populært å 

ha i kurven. 

Dessuten har polakkene en annen sær tradisjon på 

2. påskedag hvor de går ut i gatene og spruter iskaldt 

vann på hverandre, for å ønske hverandre god helse. 

Er du bare en »uheldig« forbipasserende er du ikke 

fredet for denne tradisjonen. Her ønsker man ALLE 

god helse. 

TYSKLAND 

I Tyskland har man selvsagt funnet en svært så funksjonell måte å feire på. 

Foreldre har stor glede av å kjøpe inn masse søtsaker til barna, og deretter 

å gjemme påskeeggene for barna i hagen, hvorpå barna løper rundt og leter 

etter påskeegg stappet med godteri. Videre har tyskerne en tradisjon de 

kaller »påskebrannen« som er et stort bål de brenner i løpet av påsken. Da 


samler tyskerne inn alle juletrærne i området, og lager et kjempebål. Dette er det siste tegnet på at 

vinteren er over og at man begynner å gjøre seg klare til vår. Påskebrannen må sies å være veldig tysk; 

den er både koselig og funksjonell. 

AUSTRALIA 

Haren er ikke et spesielt populært dyr i Australia på grunn av den store 

invasjonen tidligere, hvor harene åt opp avlinger, ødela vegetasjon og ødela 

grobunn for annet dyreliv. Derfor har australierne erstattet påskeharen 

med det lokale dyret bilbyen. I Australia har de derfor ikke påskehare, men 

påskebilby. 

FILIPPINENE 

På Filippinene er den store majoriteten 

katolikker, og enkelte sympatiserer med 

Jesu lidelse ved å bære kors på ryggen, 

pine seg selv og til slutt la seg korsfeste, 

som Guds sønn ble for knapt 2.000 år 

siden. Mange lar seg slå og piskes til 

blods, og de spikrer seg opp på korset for 

å gå inn og oppleve det Jesus opplevde. 


31

NEDERLAND 

I hele landet er påsken feiret som en stor vårfest. De fleste har en 

nydelig pyntet påskekrans på ytterdøren, og fargede egg henges opp 

i trærne i hagen - akkurat som man henger kuler på juletreet. Inne 

er vinduskarmer og bord pyntet med gule vårblomster. I Nederland 

er det påskeharen som 

gjemmer fargede, harkokte 

egg ute. Barna bruker mye 

av tiden påskedag til å finne 

disse eggene. I tillegg er 

»paasbrod«, et delikat og 

søtt brød med rosiner svært 

populært. Vrolijk pasen! 

SVERIGE 

På den svenske landsbygda er det fremdeles vanlig å henge opp 

»Påskkjärring« ute i hagen. Figuren er ofte i naturlig størrelse, 

kledd som heks og ridende på en sopelime. Over hele landet er 

egg (symbolet på liv og fornyelse) en viktig del i såvel matretter 

som i påskeleker. Egg-selskaper og egg-rullings konkurranser 

er svært populært blant de yngste. 

En litt spesiell svensk skikk for onsdag før skjærtorsdag er bl.a. 

beskrevet av Astrid Lindgren i bøkene om »Bakkebygrenda«. 

Man lurte seg til å feste en lapp (med en mer eller mindre tøysete 

tekst) bak på ryggen til et uskyldig »offer«. Målet var selvfølgelig 

at »offeret« skulle gå rundt med en lapp 

på ryggen hele dagen, uten å ane noe - 

til stor munterhet for alle andre. 

På den svenske vestkysten er det 

fremdeles skikk å tenne påskebål og 

skyte »påsken inn«. 

(I dag skjer det vesentlig med fyrverkeri). 


MEXICO 

Som i mange sør-amerikanske land, har Mexico store 

feiringer i påsken. Mange steder oppføres pasjonsspill hvor 

flere hundre av byens innbyggere deltar. Begivenhetene i 

påskedagene blir rekonstruert til minste detalj. Den som 

er utvalgt til å fremstille Jesus bærer - med tornekrone på 

hodet - korset gjennom byen og blir så korsfestet. Dette er 

et blodig, og særdeles dramatisk skuespill som nok aldri 

glemmes av dem som har opplevet det 

FIRENZE, ITALIA 

I den toskanske byen Firenze i i 

Italia har de en helt spesiell tradisjon kjent 

som Scoppio del Carro. På første påskedag 

blir en gigantisk vogn som er fylt med 

fyrverkeri trukket gjennom byens sentrum 

av hvite okser. Vognen blir fulgt av en 

parade med feststemte mennesker, utkledd 

i middelalderklær. Vognen føres frem til 

Piazza Duomo, domkirkeplassen, hvor den 

blir tent på. Her ender det i en eksplosjon 

av farger og ild! 


33

16 80 

PMS116C 

R:255 G:206 B:0 

C:1 M:18 Y:100 K:0 

PMS356C 

R:0 G:114 B:41 

C:100 M:28 Y:100 K:19 

54 

192 

PMS485C 

R:220 G:36 B:31 

C:8 M:98 Y:100 K:1 

PMS286C 

R:0 G:53 B:173 

C:100 M:83 Y:6 K:2 

SAMISK PÅSKE I KAUTOKEINO 

129 28 28 219 

54 

Bryllup og reinsdyrkappløp! Påskefeiringen i Kautokeino er uten tvil 

den mest spesielle i hele Norge. Under den årlige påskefestivalen 

kan du få med deg den samiske musikkfestivalen Grand Prix, konserter 

og bli vitne til 

samiske, fargerike 

gigantbryllup. I 

tillegg arrangeres 

også VM i lassokasting og i reinkappkjøring. Både på 

ski etter reinen og liggende på magen på en kjelke. 

Tør du, finnes det også en egen turistklasse! www. 

samieasterfestival.com 

SPANIA 

Hele Spania markerer påske, eller Semana Santa, 

som høytiden kalles. Det er en feiring som har sitt 

eget særpreg i hvert hjørne av kongeriket. Disse 

festlighetene er tett knyttet til kunsten, i tillegg til at 

de har hatt en viktig plass i folks bevissthet i mange 

århundrer. Bevis på dette er for eksempel de religiøse 

avbildningene av Jesus Kristus og Jomfru Maria, 

realistiske og mesterlige ikoner hugget av skulptører 

som Juan de Juni, Pedro Berruguete og Gil de Siloé. 

Disse eksepsjonelle spanske religiøse kunstverkene, 

som ofte er over fem hundre år gamle, bæres ut i 

gatene så de kan ses av tusenvis av mennesker, som 

beundrer dem med hengivenhet og respekt. 


ROMANIA 

Påsken er veldig viktig for mennesker her også, og her tror 

nesten alle mennesker på Gud. Det er ikke som i Norge der 

det er veldig mange som ikke er kristne. De fleste rumenere 

er ortodokse kristne, men både de og de romersk katolske 

og gresk katolske minoritetene feirer stor sett påske på 

samme måte. Hovedforskjellen er at påsken ikke alltid faller 

til samme tidspunkt da man følger ulike kalendre. 

I påsken bruker alle å gå til kirken på påskenatt. Der tenner 

presten et lys. Alle har et lys hver, så tenner presten et av 

lysene med sitt lys og den som har det lyset tenner ett til, 

osv. Til slutt har alle hver sitt lys som lyser. Da går alle rundt 

kirken i prosesjon 

mens prestene 

roper og vifter 

med røkelse, og 

noen spiller på en 

Noen rumenere er eksperter på å male avanserte 

mønstre på ekte hønseegg. 

På vei til utendørs påskemesse i en ortodoks 

trekirke i Maramures. 

tromme. Det er stemningsfullt, men også litt skummelt for 

de yngste, fordi det er mørkt ute. Ellers i påsken bruker man 

å koke egg og fargelegge dem med sterke farger. Så tar man 

hvert sitt egg og smeller de mot hverandre. Når man har gjort 

det sier man: ”Kristus har opstått” – og den andre svarer: ”Det 

er sant, han har oppstått!” 


Rumensk familie i tradisjonelle klær og med påskebrød og salt for å ønske gjestene velkommen. 

35

Dette er dagen som Herren har gjort 

Publisert i Morgenbladet onsdag 22. mars 1978. 

Tekst: p. Alan Cyril Littlewood. 

Da Jesus red inn i Jerusalem på Palmesøndag hyldet 

hans disipler ham som Messias og som konge. De 

hugg grener av trærne og strødde dem på veien og 

sang: «Velsignet være han som kommer i Herrens 

navn!» (Mt 21.8-9). Dette hyldningsropet var faktisk 

et vers av en gammel og ærverdig pilegrimssang 

som vi finner i Bibelen. Den heter Davids salme 118. 

Alan Littlewood foran Mariastatuen i 1985. Foto fra Agderposten. 

Det som opptok 

Jesu tanker på 

Palmesøndag, var 

ikke disiplenes hosianarop, 

men salmistens 

profetiske 

rop om hans lidelse, 

død og oppstandelse. 

Jesus visste 

at han var kommet 

til Jerusalem for å 

bli tatt til fange av 

yppersteprestene 

og de skriftlærde 

som da ville overgi 

ham til hedningene 

for å bli korsfestet. Faksimile fra Morgenbladet 

Disiplene som sang 

til hans ære på Palmesøndag, gav ham ikke noen 

støtte eller hjelp på Langfredag. Da måtte Jesus 

stole på Faderen og på ham alene. Det stod jo 

skrevet i salmen: «Det er bedre å sette sin lit til Herren 

enn å stole på mennesker. Det bedre å ta sin tilflukt 

til Herren enn å stole på fyrster» (Sal 118,8-9). 

Jesus var fullt forvisset om at tiden nå var kommet 

da han, ene og alene, skulle ta våre sykdommer 

på seg og bære våre piner, bli såret for våre 

overtredelser og knust for våre misgjerninger (Es 

53, 4-5), for straks efter at han var stilnet sa han: 


«Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, 

frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er 

jeg kommet til denne time…når jeg blir opphøyet 

fra jorden, skal jeg drage alle ting til mig» (Jo. 

12, 27 og 32). 

Jesus skjønte at han var kommet til Jerusalem 

for å dø, men han var også klar over at 

hans korsfestelse ville ende som seier over 

synden og over døden. «Jeg skal ikke dø» lød 

salmistens profeti, «men leve og fortelle Herrens 

gjerninger. Hårdt tuktet Herren mig, men til 

døden overgav han mig ikke» (Sal 118, 17-18). 

Georges Dumitresco - Înălțarea 

Georges Dumitresco - Coroana 

de spini 

På Langfredag slo landets politiske og religiøse ledere Jesus i hjel idet de naglet ham til korset ved 

urettferdiges hender (Ag 2,23). Men det de ikke visste, var at Jesu virksomhet ikke skulle ende ved hans 

død, for «Gud oppreiste ham, i det han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunne holdes 

av den» (Ag 2, 24). Eller som St. Paulus sier: «Kristus fornedret sig selv, så han ble lydig inntil døden, ja 

korsets død. Derfor har Gud høit opphøiet ham og gitt ham det navn som er over alle navn» (Fil, 2, 8-9). 

Salmistens ord var sannelig gått i oppfyllelse: «Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestenen. 

Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne» (Sal. 118, 22-23). 

Det er denne Kristi seier over døden og over det onde som vi nå feirer ved påsken, for det er bare ved 

Kristi død og oppstandelse at vi kan oppnå det evige liv: «for likesom alle dør i Adam, så skal også alle 

levendegjøres i Kristus» (1. Kor 15,22). Er Kristus stått opp fra de døde, da er ikke vårt liv med dets gleder 

og sorger meningsløst, da dør vi ikke uten håp. Det er derfor vi, sammen med salmisten, kan juble ved 

denne høytid ved å si: «Dette er dagen som Herren har gjort: La oss fryde oss og glede oss på den!» (Sal 

118,24). 

Credo 

Menighetens ungdomslag Credo møtes 

minst en gang i måneden til forskjellige 

aktiviteter. I løpet av vinteren 

har vi hatt Fifa- og singstarkveld, 

pepperkakebaking og filmkveld før jul. 

Etter nyttår har vi vært på skøyter og 

feiret karneval. 

Hjertelig velkommen til alle ungdommer 

i alderen 13-18 år. Ta kontakt med 

p. Hallvard hvis du vil være med. 


37

Adventsaksjonen 2015 


Det kom inn kr. 9 189,- til NUK’s adventsaksjon. 

Dette ble samlet inn i kollekten under julegudstjenesten 

og ved elevrådets kakesalg. 

p. Hallvard og elevene i 5.klasse tok også i år på 

seg å lage en panteautomat hvor skolens lærere, 

elver og andre kunne kvitte seg med tomme 

flasker og bokser. Dette bidro også til et flott 

beløp til Caritas. 

TEGNINGER TIL 

FASTEAKSJONEN 

TIL CARITAS 


Tegninger: Elever i 2. og 

3.klasse. 

Maja Miodonska og August Schulze Krogh fra 3. Kl ble vinnere av 

tegnekonkurransen 

Caritas Norge har en tradisjon med 

å invitere skolebarna ved de katolske 

skolene til å lage noen tegninger til 

heftet som sendes ut i forbindelse med 

fastetiden. 

Fra vår skole deltok de flinke barna i 2. 

og 3. klasse. 

Vi presenterer noen av tegningene her. 

Temaet i år var klimautfordringer. 

Maja Miodonska sin tegning. 


August Schulze Krogh sin tegning. 


39

Jeg går bort og kommer til eder igjen 

Publisert i Morgenbladet 28.mai 1977 

Tekst: p. Alan Cyril Littlewood. 

«Jeg går bor og kommer til eder igjen. Dersom 

I elsker mig, gledet I eder over at jeg går til Faderen» 

(Joh 14,28). Jesu disipler ble sikkert sjokkert 

da de hørte disse ord. I tre år hadde de vært 

sammen med Jesus. De hadde vært vitner til 

hans under og storverk. De hadde hver dag lyttet 

til hans forkynnelse. De hadde delt 

hans gleder og sorger. At de skulle 

glede seg over at han skulle gå fra 

dem, var noe de ikke kunne forstå. 

Hva skulle de gjøre uten Mesteren? 

Hvordan skulle de greie seg alene? 

Men Jesus insisterte: «Fordi jeg 

har talt til eder, har sorg fylt eders 

hjerte. Men jeg sier eder sannheten: 

Det er til gang for eder at jeg 

går bort; for går jeg ikke bort, da 

kommer Talsmannen ikke til eder, 

men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder.» 

(Joh 16, 6-7). 

Hvem er denne Talsmann som Jesus sender til 

sine disipler? Han er Den Hellige Ånd. Disiplene 

var blitt vant med Jesu fysiske nærvær, men han 

kunne ikke leve på denne jorden som et alminnelig 

menneske for bestandig. Han hadde lovet disiplene 

at han skulle være med dem helt til verdens 

ende. Men, hvis Jesus skulle 

være det, da måtte han være 

sammen med dem på en helt 

annen måte enn hittil. Det var 

derfor han lovet å sende Den 

Hellige Ånd til dem. Efter Jesu 

død skulle Den Hellige Ånd gi 

disiplene et usynlig åndelig og 

dypere samfunn med Kristus. 

Den Hellige Ånd ville gjøre dem 

ett med Kristus og hverandre. 

De kristne tilhører Kristus fordi 

Den Hellige Ånd bor i dem. «Vet 

p. Alan Littlewood i 1982. 

Foto fra Agderposten. 

I ikke at for eders legeme er et tempel for Den 

Hellige Ånd som bor I eder, og som I har fra Gud, 

og at I ikke hører eder selv til?» sier St. Paulus 

(1.Kor 6,19). Det er Den Hellige Ånd som helliger 

de kristne og som gir dem samfunn med deres 

medkristne. De må stadig «legg vinn på å bevare 

Åndens enhet i fredens bånd» fordi 

de kristne er «ett legeme og en 

Ånd». (Ef 4-3-4). De er «alle døpt 

med en ånd til å være et legeme» 

og de må alltid være klare over at 

de er «Kristi legeme og hans lemmer, 

hver efter sin del» (1.Kor.12, 

13 og 27). 

Det er ved Den Hellige Ånd at de 

kristne erkjenner Gud som sin Fader 

og får sin frihet som Guds barn. 

«Ånden selv vidner med vår ånd at 

vi er Guds barn, da er vi også arvinger og Kristi 

medarvinger, såfremt vi lider med ham, for at vi 

også skal herliggjøres med ham» (Rom.8,17). 

Den Hellige Ånd gir de kristne nåde i denne verden 

som Guds barn. De burde alltid la seg inspirere 

av Guds ånd. Gjør de dette, da lever de efter 

Kristi eksempel, da tenker, taler og handler de 

som Kristus ville gjort det. De kristne skal ikke 

la seg lede av sin syndige natur 

«for kjødet begjærer mot 

Ånden, og Ånden imot kjødet; 

de står hverandre imot» (Gal. 

5,17). 

Det er derfor de kristne stadig 

bør tenke på St. Pauli ord til 

Galaterne: «Dersom vi lever i 

Ånden, da la oss vandre i Ånden». 

(Gal.5,25). 


Menighetens ukeplan 

Søndag 

10:30 – 11:00: Skriftemål 

11:00 – 12:00: Høymesse 

13:00 – 13:30: Skriftemål 

13:30 – 14:30: Messe på polsk 

15:00 – 16:00: Messe på 

engelsk 2. søndag i måneden 

Mandag 

Prestenes fridag 

Tirsdag 

18:30 – 19:15: Messe og 

sakramentsandakt med 

vesper 

Onsdag 

18:30 – 19:00: Messe 

Torsdag 

18:30 – 19:00: Messe 

Fredag 

17:45 – 18:15: Skriftemål 

18:30 – 19:00: Messe 

Spesielle hendelser 

April 

Mandag 4. april 

– Herrens bebudelse 

Høymesse kl. 18.30 

Juli 

Fredag 29 juli – Høytiden for 

den hellige Olav 


Lørdag 

11:00 – 11:45: Katekesemesse 

2. lørdag i måneden 

18:00 – 18:25: Maria-andakt 

18:30 – 19:15: Søndagsmesse 

Mai 

Torsdag 5. mai 

– Kristi Himmelfart 


Messe på polsk kl. 13.30 

Søndag 15. mai – Pinse 



Mandag 16. mai – Pinsemandag 

Messe kl. 11.00 

Søndag 22. mai – 1. kommunion 

Høymesse i Trefoldighetskirken 

kl. 11.00 

Søndag 29. mai – Corpus Christi 

Høymesse med 

sakramentsprosesjon kl. 11.00 


Juni 

Fredag 3. juni – Jesu hjertefest 

Messe kl. 18.30 

Fredag 24. juni – Høytiden for 

Johannes Døperens fødsel 


August 

Mandag 15. august – Høytiden 

for Jomfru Marias opptagelse 

i himmelen 


September 

Søndag 4.9.2016 – Konfirmasjon 

Høymesse med biskop Bernt 

Eidsvig i Trefoldighetskirken 

kl. 11.00 

Onsdag 29. juni – Høytiden for de 

hellige apostler Peter og Paulus 



41

Askeonsdag 

Askeonsdag marker som alltid starten på 40 dager med fastetid. Menigheten stilte opp 

mannsterke på onsdagsmessen og kirken var nærmest helt full som under en vanlig 

søndagsmesse. 

Noe flott som skjer på denne dagen, er det blir en 

samling av den polske «menigheten» som vanligvis 

bare går i de polske messene og folk fra Norge 

og andre nasjoner som gjerne ellers deltar i de 

norske messene. 

4 flotte barn stilte opp som ministranter og hjalp 

p. Gregor som ledet denne messen alene. 

Mangeårig medlem og blant annet kateket og 

tidligere lærer ved St. Franciskus skole, Edel 

Kjersmeier kunne faktisk feire sin 67 års dag på 

Askeonsdag, men siden dette var faste og abstinensdag, 

så fortalte hun at det nok ikke ble feiring 

før til helga! 

Kathe Dahlen var blant dem som fant veien til messen. 

Fullsatt kirke. 


Ministrantene fikk først askekorset i pannen. 

RESPONSORIESALME 

Omkved: 

Utslett min synd i din rike barmhjertighet. 

Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn, 

utslett min synd i din rike barmhjertighet. 

Tvett meg for all min ondskap, 

og rens meg for min synd. 

For jeg kjenner min synd, 

den står alltid for meg. 

Mot deg alene har jeg syndet, 

gjort det som er ondt i dine øyne. 

p. Gregor leste fra Matt 6,1–6. 16–18 

Skap et rent hjerte i meg, Gud, 

gi meg en ny og trofast ånd. 

Støt meg ikke bort fra ditt åsyn, 

ta ikke fra meg Din Hellige Ånd. 

La meg kjenne din frelses glede på ny, 

la høysinn råde i min sjel. 

Herre, løs min tunge, 

så min munn kan forkynne din pris. 


43

Hildegard von Bingen 

Sammendrag av tekst fra Broene 6 

Skrevet av Oliwia Sobaniec 

Hildegard ble født i Tyskland rundt året 1100. Hun 

ble satt bort til et kloster da hun var seks år. I 

klosteret hun ble satt på, var det både munker og 

nonner i samme kloster som ikke var så vanlig 

på den tiden. Hildegard kunne se forskjellige 

syner, når hun først fikk vite at ikke alle så slike 

bilder ble hun innesluttet og nesten folkesky. En 

dag døde abbedissen der Hildegard bodde, hun 

var redd for å stå fram blant folk men hun måtte 

være lydig mot klosterreglene. Så hun tok over 

ledelsen. Etter hvert fikk hun et syn til det var en 

stemme som sa at hun skulle skrive ned de viktige 

spørsmålene i den kristne tro. Hun skrev for 

eksempel om hvor fantastisk verdensrommet er, 

hun spådde at vondskap kunne ødelegge kloden 

vår. 

Hun ville at menneskene skulle glede seg over 

alt som var i naturen. Hun lærte menneskene at 

de kunne bruke urter for å bli friske av sykdommer 

og hun ga råd om kosthold, hvordan stelle 

tennene sine. Hun komponerte også musikk og 

skrev dikt. Hun likte ikke falskhet og urett. Konger, 

keisere, leg, lærd og andre mektige folk reiste 

til klosteret for å få råd og høre på den kloke 

abbedissen. Hun brevvekslet med tre paver og sa 

meningen sin i viktige spørsmål. Etterhvert utvidet 

Hildegard klostret sitt. Hun passet selv på arkitekter 

og byggeledere. En av de som jobbet for 

henne måtte avslutte jobben etter at han mente at 

det ikke er mulig å legge vann i hver klostercelle, 

slik Hildegard ville. Da begynte en ny å jobbe for 

Hildegard. Han i motsetning sa at det er mulig å 

få vann i hver klostercelle, han gjorde som hun 

ville. Hildegard bygde et kloster til som fortsatt 

i dag er i drift. 


LYSET I VERDEN 

Det finnes ingen skapning som 

ikke mottar et indre lys fra Guds 

herlighet. Lyset er i det spirende 

frøet og i blomsten. Du ser lyset i 

sin renhet i skjønnhetens stråleglans. 

Ingen skapning kan være uten det. 

Hvis Gud ikke hadde makt til å skape, 

hvis han ikke var lys som kunne tenne lys, 

hvordan kunne noe da være til? 

Fritt etter Hildegard av Bingen 

SMÅMINNER 


I småminnene denne gangen 

har vi en hilsen til en 

Karin fra Sr. Gjertrud skrevet 

i januar 1954. 

Dessuten en gammel annonse 

fra Vestlandske Tidende 

som viser hvordan 

det ble annonsert for messer 

i St. Franciskus kapell 

i 1914 – kun 3 år etter menighetens 

stiftelse. 

Dessuten et utklipp fra 

Agderposten 5.mai 1982 

om lærer Otto Vålandsmyr. 

som var opptatt av 

nærmiljøet og tok med seg 

elevene fra St. Franciskus 

skole på ruskenaksjon på 

Tyholmen! 


45

LEKTORLISTE 

Søn- og helligdager i kirkeåret år C 

20. mars Palmesøndag: Messeboken side 168 Jan-Erik Løken (Per Stabell og Pål 

Koren Pedersen hjelper til med 

evangeliet) 

24. mars Skjærtorsdag. Messeboken side 192 Helga Lid Ball 

25. mars Langfredag. Messeboken side 199 Karen Folgen (Jan-Erik Løken 

hjelper med evangelieteksten) 

26. mars Påskenattsvigilie (Mindattsmessen) 

Messeboken side 229 

27. mars Påskedagen. Messeboken side 253 Per Stabell 

03. april 

2. søndag i påsketiden: Miskunnssøndagen. 


1.lesning: Jan-Erik Løken 

3. lesning Torstein Kvale jr. 

6: lesning Toril Raumanni 

Epistel lesning: Helga Lid Ball 

Om hovedcelebranten ønsker flere 

lesninger, så leser hver lektor 2 

tekster hver. 

p. Hallvard OFM synger Påskelovsangen 

- Exsultet 

Torill Raumanni 

10. april 3. søndag i påsketiden. Messeboken side 268 Karin Sissener 

17. april 4. søndag i påsketiden. Messeboken side 276 Helga Lid Ball 

24. april 5. søndag i påsketiden. Messeboken side 282 Per Stabell 

01. mai 6. søndag i påsketiden. Messeboken side 288 Vigdis Maria Salvesen 

05. mai Kristihimmelfartsdag. Messeboken side 295 Torstein Kvale jr. 

08. mai 7. søndag i påsketiden. Messeboken side 302 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

15. mai Pinsedagen. Messeboken side 315 Jan-Erik Løken 

22. mai 

29. mai 

05. juni 

12. juni 

19. juni 

Trefoldighetsøndag 

– festen for den Hellige Treenighet. 

1.kommunion i Trefoldighetskirken. 


Corpus Christi – Festen for Kristi legeme og 

blod. Messeboken side 330 

10. søndag i det alminnelige kirkeår. 





Me sseboken side 491. 

Karen Folgen 


Per Stabell 

Vigdis Maria Salvesen 

Torstein Kvale jr. 


LIVETS GANG 

R.I.P. 

21.12.15: Julaida Pagila MALABUYOC 

født 21. november 2015 

22.12.15: Elisabete Fernanda Rocha MONTEIRO 

født 7. august 1976 i Portugal 

26. juni 

03. juli 



Messeboken side 498. 



10. juli 15. søndag i det alminnelige kirkeår. 


17. juli 16. søndag i det alminnelige kirkeår. 


24. juli 17.søndag i det alminnelige kirkeår. 


31. juli 18.søndag i det alminnelige kirkeår. 


07. august 19.søndag i det alminnelige kirkeår. 








04. september 23.søndag i det alminnelige kirkeår. 

Messeboken side 563. 

Konfirmasjonsmesse (Ferming) 

i Trefoldighetskirken. 







Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 


Helga Lid Ball 

Karen Folgen 

Karin Sissener 

Per Stabell 

Vigdis Maria Salvesen 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

Karin Sissener 

Karen Folgen 



Helga Lid Ball 

Torstein Kvale jr. 

47

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for mars 2016 

Generell intensjon: 

Familier i vanskeligheter 

At familier i nød må motta den nødvendige 

støtte, og at barn må vokse opp i sunne og 

fredelige omgivelser. 

Misjonsintensjon: Forfulgte kristne 

At kristne som opplever diskriminering og 

forfølgelse på grunn av sin tro, må forbli 

sterke og trofaste mot evangeliet, takket 

være Kirkens uopphørlige bønn.. 

Pavens bønneintensjoner for juni 2016 

Generell intensjon: Menneskelig solidaritet 

At aldrende, marginaliserte, og de som ikke 

har noen, må finne anledninger til møter 

og samhørighet – selv innenfor verdens 

enorme byer. 

Misjonsintensjon: Seminarister og noviser 

At seminarister og alle som trer inn i vigslet 

liv, må ha veiledere som setter evangeliets 

glede ut i livet og som med visdom 

forbereder dem på deres oppdrag. 

Pavens bønneintensjoner for april 2016 

Generell intensjon: Småbønder 

At småbønder må motta en rettferdig lønn 

for sin dyrebare arbeidskraft. 

Misjonsintensjon: Afrikanske kristne 

At kristne i Afrika må bære vitnesbyrd 

om kjærlighet og tro på Jesus Kristus i 

politisk-religiøse konflikter. 

Pavens bønneintensjoner for mai 2016 

Generell intensjon: Respekt for kvinner 

At kvinner må bli respektert og æret i 

alle verdens land, og at deres avgjørende 

bidrag til samfunnet må verdsettes høyt. 

Misjonsintensjon: Rosenkransen 

At familier, fellesskap og grupper må be 

rosenkransen for evangelisering og fred. 

Pavens bønneintensjoner for juli 2016 

Generell intensjon: Urbefolkninger 

At urbefolkninger, som opplever at deres 

identitet og selve eksistens er i fare, må bli 

vist tilbørlig respekt. 

Misjonsintensjon: 

Latin-Amerika og Karibien 

At Kirken i Latin-Amerika og Karibien, 

gjennom sitt oppdrag, må forkynne 

evangeliet med fornyet energi og 

entusiasme. 

Pavens bønneintensjoner for august 2016 

Generell intensjon: Idrett 

At idrett må være en anledning til fredelige 

møter mellom folkegrupper, og at den må 

bidra til fred i verden. 

Misjonsintensjon: Sette evangeliet ut i livet 

At kristne må sette evangeliet ut i livet 

og bære vitnesbyrd om tro, ærlighet og 

nestekjærlighet.

St Franciskus menighetsblad nr 1 2016

Erfolgreiche ePaper selbst erstellen

Template löschen?

Als Template speichern?