St Franciskus menighetsblad nr 1 2016

Jeg går bort og kommer til eder igjen
Publisert i Morgenbladet 28.mai 1977
Tekst: p. Alan Cyril Littlewood.
«Jeg går bor og kommer til eder igjen. Dersom
I elsker mig, gledet I eder over at jeg går til Faderen»
(Joh 14,28). Jesu disipler ble sikkert sjokkert
da de hørte disse ord. I tre år hadde de vært
sammen med Jesus. De hadde vært vitner til
hans under og storverk. De hadde hver dag lyttet
til hans forkynnelse. De hadde delt
hans gleder og sorger. At de skulle
glede seg over at han skulle gå fra
dem, var noe de ikke kunne forstå.
Hva skulle de gjøre uten Mesteren?
Hvordan skulle de greie seg alene?
Men Jesus insisterte: «Fordi jeg
har talt til eder, har sorg fylt eders
hjerte. Men jeg sier eder sannheten:
Det er til gang for eder at jeg
går bort; for går jeg ikke bort, da
kommer Talsmannen ikke til eder,
men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder.»
(Joh 16, 6-7).
Hvem er denne Talsmann som Jesus sender til
sine disipler? Han er Den Hellige Ånd. Disiplene
var blitt vant med Jesu fysiske nærvær, men han
kunne ikke leve på denne jorden som et alminnelig
menneske for bestandig. Han hadde lovet disiplene
at han skulle være med dem helt til verdens
ende. Men, hvis Jesus skulle
være det, da måtte han være
sammen med dem på en helt
annen måte enn hittil. Det var
derfor han lovet å sende Den
Hellige Ånd til dem. Efter Jesu
død skulle Den Hellige Ånd gi
disiplene et usynlig åndelig og
dypere samfunn med Kristus.
Den Hellige Ånd ville gjøre dem
ett med Kristus og hverandre.
De kristne tilhører Kristus fordi
Den Hellige Ånd bor i dem. «Vet
p. Alan Littlewood i 1982.
Foto fra Agderposten.
I ikke at for eders legeme er et tempel for Den
Hellige Ånd som bor I eder, og som I har fra Gud,
og at I ikke hører eder selv til?» sier St. Paulus
(1.Kor 6,19). Det er Den Hellige Ånd som helliger
de kristne og som gir dem samfunn med deres
medkristne. De må stadig «legg vinn på å bevare
Åndens enhet i fredens bånd» fordi
de kristne er «ett legeme og en
Ånd». (Ef 4-3-4). De er «alle døpt
med en ånd til å være et legeme»
og de må alltid være klare over at
de er «Kristi legeme og hans lemmer,
hver efter sin del» (1.Kor.12,
13 og 27).
Det er ved Den Hellige Ånd at de
kristne erkjenner Gud som sin Fader
og får sin frihet som Guds barn.
«Ånden selv vidner med vår ånd at
vi er Guds barn, da er vi også arvinger og Kristi
medarvinger, såfremt vi lider med ham, for at vi
også skal herliggjøres med ham» (Rom.8,17).
Den Hellige Ånd gir de kristne nåde i denne verden
som Guds barn. De burde alltid la seg inspirere
av Guds ånd. Gjør de dette, da lever de efter
Kristi eksempel, da tenker, taler og handler de
som Kristus ville gjort det. De kristne skal ikke
la seg lede av sin syndige natur
«for kjødet begjærer mot
Ånden, og Ånden imot kjødet;
de står hverandre imot» (Gal.
5,17).
Det er derfor de kristne stadig
bør tenke på St. Pauli ord til
Galaterne: «Dersom vi lever i
Ånden, da la oss vandre i Ånden».
(Gal.5,25).
40 St. Franciskus Xaverius katolske menighet