St Franciskus menighetsblad nr 1 2016

Weitere Magazine

Empfehlungen

Info

OBS! OBS! Menigheten har fått nye telefonnumre! St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneadministrator: p. Grzegorz Gryz OFM Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Grzegorz Gryz OFM Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no Layout og trykk: Synkron Media AS Kontortider fra september: Tirsdag: 14.00-16.00 Onsdag: 10.00-12.00 Torsdag: 14.00-16.00 Fredag: 10.00-12.00 14.00-16.00 Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM: Telefon (prestegården): 37 00 22 02, mobil 476 55 854 Epost: grzegorz.gryz@katolsk.no Kapellan p. Hallvard Hole OFM: Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no Diakon Lars Jul hansen: Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar Larsen Menighetsrådet p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator p. Hallvard Hole, kapellan Lars Jul Hansen, diakon Michael Golding, leder Belinda B. Pedersen, medlem Bozena Lisiecka, medlem Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem Roxana Smetan Løken, medlem Helga Lid Ball, varamedlem Andrzej Domachowski, varamedlem Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse med messe kl. 18.30 Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med messe kl. 18.30 Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse med messe kl. 18.30 Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene eller etter avtale Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425 2 St. Franciskus Xaverius katolske menighet
Fastetiden – Påske Liturgien på Askeonsdag gir oss en første pekepinn: Når presten tegner askekorset på de troendes panner, sier han: «Kom ihu menneske at du er støv og skal vende tilbake til støvet!» Ordene maner oss til å være realister, til alltid å være våkne for livets forgjengelighet. Alle ting skal forgå. Vi gleder oss over livet, men livet i sin jordiske dimensjon tar en dag slutt. Døden er en realitet; at vi en dag skal dø er det eneste sikre vi vet om vårt fremtidige liv. «Kom ihu menneske at du er støv og skal vende tilbake til støvet.» Skal denne tanken stemme sinnet i moll? Slettes ikke! Jo mer vi er dus med døden, jo bedre har vi det mens vi lever. Dessuten er jo ikke døden et stort, svart hull, som vi faller i. Døden er bare en overgang fra den jordiske til den himmelske tilstand. Sannheten om vår begrensede levetid på jorden skal også spore oss til å benytte våre talenter mer intenst - til Guds ære og til gagn for våre medmennesker. For vår tid til å gjøre godt er begrenset. I fastetiden synger vi i alle kirkesamfunn hymnen: «Se vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider.» Alle befinner vi oss på en slik vandring - sammen med Jesus. Vårt første veimål er Jerusalem og Golgata. Der skal vi - som vi synger videre i hymnen - sammen med «Herren våke», for så «den smertens kalk å smake». Hvis vi ikke synger helt bevisstløst, må disse ordene virke noe besynderlig på oss. Vi skal våke sammen med Jesus, vi skal drikke smertens kalk sammen med Jesus. Noe slikt er både fysisk og historisk umulig, det må være et religiøst mysterium vi står overfor. Paulus uttrykker de samme tanker med andre ord. Han sier: «Jeg er nemlig korsfestet med Kristus, og det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus som lever i meg.» (Gal. 2, 19). I Romerbrevet utdyper Paulus dette mysterium: «Vet dere ikke at vi som er blitt viet til Kristus gjennom dåpen, vi har fått del i hans død gjennom den. I dåpen er vi altså døde og blitt begravet sammen med ham??». Det er ikke et bilde Paulus her legger frem for oss, det er en realitet og et mysterium, som vår knøttende lille forstand aldri makter å fatte. Det som begynte i dåpen, skal realiseres gjennom hele Nr. 1 – 2016 livet. Vi skal hver dag korsfeste det gamle, syndige menneske og ikle oss det nye oppstandelsesmenneske. Dette gjelder særlig i fastetiden. Veien opp til Jerusalem, sammen med Jesus, er altså ingen lett vei å gå og skal heller ikke være det. Vi er kalt til å vise solidaritet med vår Frelser, trøste ham på veien opp til Jerusalem, til Golgata. Vel er det slik at Jesu korsoffer ville frelst oss mennesker uansett om vi i hele fastetiden satt foran Tv-skjermen og spiste potetgull. Men svarer dette til våre innerste lengsler, til vår iboende sosiale medfølelse? Kristus kaller oss sine venner. I Getsemanes forferdelige ensomhet appellerte Jesus til vårt vennskap med ham. Han tryglet om litt trøst, litt medkjensle, litt empati, men disiplenes øyne var tunge. De bare sov og sov. Vi er kalt til å våke sammen med ham i disse hellige fastetider. Liturgien i fastetiden oppmuntrer oss til tre ting: Vi skal faste, vi skal gi almisser, vi skal leve i bønn under vår vandring sammen med Jesus opp til Golgata. Ja vel, så vet vi hva vi skal gjøre i fastetiden mens vi sammen med Jesus vandrer opp til Jerusalem og Golgata. Men kan dette smertens sted være det egentlige målet for fastetiden? Kristendommen er jo en lys og optimistisk religion. Kristi siste mål var jo heller ikke Golgata, men oppstandelsen fra de døde. Så vårt endelige mål i fastetiden og resten av livet kan heller ikke være korset, men oppstandelsen. Det siste målet for vår vandring er altså ikke langfredagens mørke, men oppstandelsens lys. For- hvis vi er villig til å lide sammen med Kristus, skal vi også oppstå til et nytt liv sammen med ham. Vi skal få del i hans oppstandelsesliv mens vi ennå lever på jorden, og dette oppstandelseslivet vil slå ut i full blomst når vi forlater det jordiske liv. Dette er et mysterium, som vi ikke kan fatte med fornuften, bare kan gripe i troen. Slike tanker kan gjøre oss lykkelige og glade. Fastetiden er en lys tid, fordi vi ikke bare ser korset, men også skimter Jesu og vår oppstandelse bak korset. God Påske! p. Gregor Gryz p. Hallvard Thomas Hole 3
Seite 1: St. Franciskus MENIGHETSBLAD Nr. 1
Seite 5 und 6: Josef og Maria var selvsagt på pla
Seite 7 und 8: Mathias Gyland og Emma Leppanen fra
Seite 9 und 10: Usedvanlig flott korsang fra ungdom
Seite 11 und 12: En hvitkledd nonne måker snø. Hun
Seite 13 und 14: VÅR SKOLE PÅ NRK Tekst: Jan-Erik
Seite 15 und 16: VATIKANET: PAVEN TILLATER OGSÅ FOT
Seite 17 und 18: Pastor Hogenes. Over og under: Bild
Seite 19 und 20: Høeghs eiendom i 1884. Kristi lege
Seite 21 und 22: Et søk i Agderpostens e-avisarkiv
Seite 23 und 24: sr. Vinfrida Det var denne klassen
Seite 25 und 26: Det er hyggelig når mange finner v
Seite 27 und 28: kapell Hisøyfolk nr 3, 2013 Jeg va
Seite 29 und 30: KLOKE TANKER FRA FLINKE BARN Tekst:
Seite 31 und 32: samler tyskerne inn alle juletrærn
Seite 33 und 34: MEXICO Som i mange sør-amerikanske
Seite 35 und 36: ROMANIA Påsken er veldig viktig fo
Seite 37 und 38: «Nu er min sjel forferdet, og hvad
Seite 39 und 40: August Schulze Krogh sin tegning. N
Seite 41 und 42: Menighetens ukeplan Søndag 10:30 -
Seite 43 und 44: Ministrantene fikk først askekorse
Seite 45 und 46: LYSET I VERDEN Det finnes ingen ska
Seite 47 und 48: LIVETS GANG R.I.P. 21.12.15: Julaid

St Franciskus menighetsblad nr 1 2016

Erfolgreiche ePaper selbst erstellen

Template löschen?

Als Template speichern?