St.Franciskus menighetsblad nr 2 2022

• 

Menighetsblad 

Nr. 2 • juni – november 2022 

Riktig god sommer! 

Dåpen er livets første sakrament. 24.juni feires festen til minne om 

døperen Johannes. 

Nr. 2 – 2022 

1

St. Franciskus Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Sogneprest: 

p. Sigurd Markussen 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 


Joris Neyens 

Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2) 

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no 

Tiltrer fra 1.august: 

Kapellan for polsk sjelesorg, 

p. Piotr Gąsior: 

(bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) 

Mobil 925 44 572 

epost: piotr.gasior@katolsk.no 

Messetider i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Søndager: 

09.00 Fromesse 

11.00 Høymesse 

13.30 Messe på polsk 

Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt 

menighetskontoret for mer informasjon. 

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt 

menighetskontoret for nærmere opplysninger. 

Risør: 

3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds 

kirke 

Mandag: 

Ingen messe 

Tirsdag: 

18.00 Sakramentsandakt 

18.30 Messe 

Onsdag: 

18.30 Messe 

Torsdag: 

18.30 Messe 

Fredag: 

18.30 Messe 

Lørdag: 

11.00 Katekesemesse 

(2. lørdag i måneden) 

18.30 Messe 

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no 

har til enhver tid oppdatert informasjon. 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1) 

epost: beata.matych@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og 

Janet Fernandez Skaalvik 

Kontortider: 

Tirsdag: ...............................................10.00–14.00 

Fredag: ..............................................10.00–14.00 

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon 

utenom dette også. 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Du kan også bruke 

VIPPSnr: 121379 

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.) 

Andakter i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen 

kl. 18.30 

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og 

på polsk på fredager. 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 

18.00 og på lørdager hele året. 

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret 

også en halv time før søndagsmessene og etter avtale. 

NO - 3042 

2 

2 LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS 

St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! 

Med fare for å gjenta meg selv, det har vært en utfordrende 

tid vi har lagt bak oss, men desto større var gleden over å 

kunne feire påskehøytiden med fullsatte messer. Det var en 

glede, ikke bare for meg, men for oss alle. Så får vi bare inderlig 

håpe at vi endelig kan legge Covid 19 bak oss etter to 

år med restriksjoner og digitale løsninger. 

En annen glede er at vi igjen kan ha kurs (for tiden er det åtter 

som deltar på troskurset vårt) og foredrag (denne våren 

har vi hatt tre godt besøkte og vellykkede foredrag i Katolsk 

Forum) og ikke minst kirkekaffe. 

I mai feiet vi 30 barn som mottok sin første hellige kommunion. 

Søndag 4. september gleder vi oss over at 33 konfirmanter 

skal motta konfirmasjonens sakrament. 

I St. Franciskus barnehage og på St. Franciskus skole, nyter 

vi normaltilstander nå, men det har vært tøft med mange 

sykemeldte blant personalet og mange syke elever. 

Jeg er mektig imponert og takknemlig over barnehagepersonalet 

vårt som virkelig står på for å gjøre hverdagen for våre 

21 barnehagebarn spennende og innholdsrik. Tusen takk til 

styrer Roxana Smetan Løken og resten av personalet. Alle de 

ansatte på St. Franciskus skole (rektor, stab, lærere, assistenter, 

vaktmester og rengjøringspersonale) fortjener også en 

stor takk deres innsats med være fleksible og hjelpe hverandre. 

Det skal bli deilig med sommerferie. 

I Caritas Arendal er det fortsatt fullt tempo på Infosenteret. 

Vår rådgiver har hatt besøk av og hjulpet nærmere 200 

personer de første fem månedene i år. Det er en stor glede 

at vi har kunnet arrangere et 60+ treff på Kuben museum i 

Arendal. Joris Neyens, vår Caritaskoordinator og barne- og 

ungdomsarbeider står på og nye 60+ arrangementer er på 

trappene. 

Tweensgruppen vår starter opp igjen etter sommerferien, 

det er bare å glede seg til mange spennende og morsomme 

ting for alle barn i menigheten som er i aldersgruppen 5. 

– 7. klasse. Blant annet planlegges en overnattingshelg på 

Gautefall for dere i november og for konfirmantene i januar. 

Årsregnskapet for 2021 er ferdig og på tross av koronasituasjonen 

klarte vi å gå med et overskudd, noe som skylde vesentlig 

mindre med aktiviteter det siste året. Vi står overfor 

en stor investering i nye møbler i sakristiet (skap og skuffer 

vi har nå er helt nedslitte etter å vært i bruk siden kirken var 

ny i 1953). Derfor kommer det en liten henstilling til dere 

alle, om å hjelpe oss med økonomien, enten ved kollekten 

og/eller ved å gi en månedlig gave gjennom avtalegiro-ordningen. 

Eget skjema finner dere i bladet. På forhånd tusen 

hjertelig takk! Og ikke minst tusen hjertelig takk til alle dere 

som allerede trofast er avtalegirogivere og som bidrar gjennom 

kollekt og på andre måter. Vi hadde overhode ikke klart 

oss uten dere. 

Nå står sommeren for døren og jeg tror mange av oss er 

veldig klare for både ferie og fritid. 

Tusen takk også til alle dere som trofast hjelper til med frivillig 

arbeid i menigheten, og ikke minst en ekstra takk til 

Helga Lid Ball, som ble tildelt Caritas Arendals Frivillighetspris 

2022, den 8. mai. Uten alle dere frivillige ville vi ikke ha 

klart å fungere så godt som vi gjør. Måtte Gud belønne dere 

rikelig med sin velsignelse. 

God sommer til dere alle. 


Sogneprest 


3

Endelig tid for 

velsignelse av påskematen 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

På påskeaften var det igjen tid for å velsigne kurvene 

med påskemat i kirken. Det var hele tre år siden 

sist. De siste årene var det kun tilbud om digital 

velsignelse. 

Erfaringsmessig er det mange som finner veien til 

kirken for denne liturgien. Derfor var det satt opp hele 

tre tidspunkt i år. Kl 11.00 – kl 12.00 og kl. 13.00. 

Svært mange var innom kirken med påskekurver fylt 

av kjøtt, påskebrød, egg, vin, påskegodt, salt og annet 

som hører til et godt påskemåltid. 

Denne tradisjonen er særlig viktig for vår polske 

medlemmer, men også enkelte andre finner veien til 

kirken med påskekurver. Tradisjonen er så flott at alle 

katolikker burde benytte seg av denne liturgien. Det 

blir en egen høytid rundt påskemat og påskemåltidet 

når man tar med seg påskematen til kirken for å få 

den velsignet. 

I følge opptelling fra p. Sigurd var det omtrent 150 

personer tilstede på de to første liturgiene og rundt 

100 personer på den siste. Så i alt rundt regnet 400 

mennesker i kirken i forbindelse med påskekurvene. 

Tusen takk til alle som deltok. 

Kurvene som er fylt med påskemat er et flott syn 

Fra liturgien kl 11.00 på Påskeaften 

Søsknene Bulas var på plass i kirken, fra venstre ser 

vi Stasiu, Julia og Kasia 

4 St. Franciskus menighetsblad

Fra katolsk.no: 

Velsignelse av påskemat 

Påskekurv laget av Roxana Smetan Løken 

Korstegn: I Faderens og Sønnens og Den Hellige 

Ånds navn. Amen. Innledning: «Enten dere da 

spiser eller drikker, eller hva dere gjør, så la det 

alltid være til Guds ære» (1. Kor 10,13). Disse 

ordene skrev apostelen Paulus til menigheten i 

Korint, og får en særlig betydning når vi velsigner 

påskematen som vi har forberedt. Å spise sammen 

er en hellig gjerning. Derfor ber vi før og etter 

maten. Derfor velsigner vi også i dag, når vi 

forbereder oss til å feire Kirkens største fest – 

Herrens oppstandelse, også velsigner maten som 

vi skal spise. Etter påskevigilien setter vi oss til 

bords påskemorgen for å feire denne høytiden 

i være hjem og familier. Påskeeggene har en 

spesiell betydning, for de symboliserer det nye 

liv. La oss nå be den oppstandne Kristus, at han 

velsigner denne påskematen: Herre Jesus Kristus, 

dagen før din lidelse og død lot du dine disipler 

forberede et påskemåltid; på oppstandelsens dag 

tok du imot de to disiplenes invitasjon og satt 

med dem til bords, og samme dag om kvelden 

kom du til apostlene for å spise sammen med 

dem. Vi ber deg, gi oss med tro å minnes ditt 

nærvær blant oss når vi spiser vårt påskemåltid, så 

vi en gang også kan glede oss i din herlighet. 

Velsignelse av brød og bakst: Du livets brød 

som steg ned fra himmelen, og som i den hellige 

kommunion gir verden livet; velsign † dette 

brødet og all slags bakst, til minne om det brød 

du ga dine troende i ødemarken, og som du etter 

din oppstandelse forberedte ved innsjøen for dine 

apostler. 

Velsignelse av kjøtt og salt: Guds Lam, som har 

seiret over det onde og renset verden fra synd; 

velsign † alt av kjøtt og andre matvarer som vi 

vil spise til minne om påskelammet, og andre 

festeretter som du spiste sammen med apostlene 

ved den siste nattverd. Velsign også vårt salt, for 

at det skal bevare oss fra fordervelse. 

Velsignelse av egg: Kristus, vårt liv og 

vår oppstandelse, velsign † disse egg, som 

symboliserer det nye liv, for at vi, når vi deler 

dem i våre familier, også kan dele gleden av ditt 

nærvær med hverandre. Gi oss alle å komme til 

ditt evige måltid, der hvor du lever og råder, Gud 

fra evighet til evighet. Amen. Presten stenker 

vievann over maten. 

En hyggelig prat etter kirken hører til 


5

Frivillighetsprisen 2022 

Tekst: Jan-Erik Løken/p. Sigurd Markussen 

Foto: Jan-Erik Løken 

På selveste frigjøringsdagen 8. mai 2022 ble årets frivillighetspris delt ut til vår kjære Helga Lid Ball. 

Prisen ble delt ut mot slutten av messen på den gode hyrdes dag. Senere ble det anledning til 

ytterligere feiring under kirkekaffen hvor også Helga takket så mye for prisen. 

Vi gratulerer vår kjære Helga Lid Ball så mye med 

frivillighetsprisen for 2022. Helga har i mange år gjort en 

viktig og god jobb som både lektor, kirkevert, medlem av 

menighetsrådet, viktig bidragsyter til katolsk forum og 

mye annet. Ikke minst har hun vært en av menighetens 

faste bidragsytere innen sektoren dikt og poesi. 

Helga er også kjent for sitt sterke engasjement for natur 

og miljø eller Laudato si som vi også kaller det hos oss. 

Tusen takk Helga for alt du har gjort og fremdeles gjør 

for kirken. 

p. Sigurd skriver: Du er en person som man kan beskrive 

som et «ja-menneske». Alltid et ja til menigheten og et 

stort ja til menneskene. Messens felleskap og det sosiale 

fellesskapet er noe som ikke kan skilles og du er et 

forbilde på hvordan det kan se ut. 

En person som har et brennende engasjement for natur 

og miljø, og har skrevet sin egen «Laudato si» bok, 

inspirert av pave Frans. 

Kjære Helga du minner oss sterkt på at alle har en 

oppgave, på hver vår måte med hver våre evner. 

Og du gjør som du sier. Men opplever ditt «ja» ikke 

bare i praktiske handlinger. Du er på mange måter 

menighetens skald og deler dine gaver gjennom taler, 

dikt og sanger og hyllest til det som skal feires og den 

som skal feires. 

Du er et medmenneske som treffer mange på sjelens 

plan. Du ser oss alle i menigheten og viser oss at den 

katolske troen, vår katolske kirke og menighet betyr mye 

for deg. 

Du har en gang skrevet, men gjentatt det ofte at «Troen 

er en liten fugl som kjenner daggry mens det ennå er 

mørkt». 

Med denne prisen vil vi gi uttrykk for at du, og det du 

gjør, betyr meget for oss. Tusen takk for din innsats 

gjennom årene, og ikke minst tusen takk for at du er den 

du er som person og måten du møter oss på. 

Joris Neyens fra Caritas Arendal overrakte årets frivliighetspris til Helga Lid Ball 

Helga Lid Ball med en flott bukett 


Bibelteksten 

– Kvinnen ved brønnen 

Jesus måtte reise gjennom Samaria, og der 

kom han til en by som hette Sykar. Den ligger 

i nærheten av det jordstykket Jakob gav sin 

sønn Josef. Der var Jakobs brønn. Jesus var 

trett etter vandringen, og han satte seg ned 

ved brønnen. Det var omkring den sjette 

time. 

Da kommer en samaritansk kvinne for å 

hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få 

drikke.» Hans disipler var nå gått inn i byen 

for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du 

som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, 

om å få drikke?» Jødene omgås nemlig ikke 

samaritanerne. Jesus svarte: «Kjente du Guds 

gave, og visste du hvem det er som ber deg 

om drikke, da hadde du bedt ham, og han 

hadde gitt deg levende vann.» «Herre,» 

sa hun, «du har ikke noe å dra opp vann 

med, og brønnen er dyp. Hvor får du så 

det levende vann fra? Du er vel ikke større 

enn vår stamfar Jakob som gav oss brønnen 

og selv drakk av den, og like ens sønnene 

hans og buskapen?» Jesus svarte: «Den som 

drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men 

den som drikker av det vann jeg vil gi ham, 

skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, 

skal bli en kilde i ham med vann som veller 

fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: 

«Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir 

tørst igjen og slipper å gå hit og dra opp 

vann.» 

Da sa Jesus til henne: «Gå og hent din mann, 

og kom så hit.» «Jeg har ingen mann,» svarte 

kvinnen. «Med rette sier du at du ikke har 

noen mann,» sa Jesus, «for du har hatt fem 

menn, og den du nå har, er ikke din mann. 

Der snakket du sant.» 

«Herre, jeg ser at du er en profet,» sa kvinnen. «Våre 

forfedre har tilbedt Gud på dette fjellet, og dere sier at 

Jerusalem er det stedet hvor en skal tilbe.» Jesus sier til 

henne: «Tro meg, kvinne, den tid kommer da dere verken 

skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem. Dere 

tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for 

frelsen kommer fra jødene. Men den tid kommer, ja, den 

er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og 

sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. Gud er ånd, og 

den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» 

Ikon fra klosteret Bârsana i Maramures, Romania. Foto: Jan-Erik Løken 

«Jeg vet at Messias kommer,» sa kvinnen – Messias er det 

samme som Kristus – «og når han kommer, skal han si oss 

alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som taler med 

deg.» 

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at 

han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva 

han ville, eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen 

lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: 

”Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har 

gjort! Han skulle vel ikke være Messias?” Joh 4:4–29 


7

Palmesøndag i sol og vind 


Tradisjonen tro var det stort oppmøte 

under messen på Palmesøndag i St. 

Franciskus Xaverius kirke i Arendal. 

Det var første gang siden pandemien 

startet at det var mulig med vanlig 

feiring av denne dagen som innleder 

den stille uke. De siste årene har det 

kun vært digital overføring av messen. 

Første post på programmet var som alltid å velsigne 

palmegrener. Dette foregår utenfor kirken. Heldigvis var 

det godt med sol denne søndagen selv om temperaturen 

var lav. Derimot var det ganske mye vind så man måtte 

holde godt på grenene. Etter denne første delen gikk 

menigheten i prosesjon inn i kirken. Her var det lesing av 

Jesu Kristi lidelseshistorie som leses av sognepresten og 

to hjelpere. I år var dette Karin Sissener og Ingrid Fløistad. 

Jan-Erik Løken var lektor og leste de øvrige lesningene 

og forbønnene. 

Høyttalerannlegget som kirken kjøpte for noen år siden er godt å ha på slike 

dager 

Det er tydelig at mange har sett frem til å delta «live» 

i år. Kirken var helt full til høymessen klokken 11.00. 

Foruten dette var det også svært mange som deltok på 

filippinsk palmemesse på «Palmelørdag» og på søndagens 

polske messe. På den norske høymessen var det 

Oppmøtet var som alltid godt på Palmesøndag 


Ingrid Fløistad var med å lese Jesu Krisiti lidelseshistorie 

rundt 200 deltakere opplyser p. Sigurd Markussen. Sognepresten 

renger med at rundt 500 mennesker har vært 

innom kirken på en av de totalt 5 Palmesøndagsmessene 

i løpet av helgen. 

Påsken er den den viktigste høytiden i den katolske kirken 

og det var også godt med besøk i kirken Skjærtorsdag, 

Langfredag og ikke minst under påskenattsvigilien 

og påskedagsmessen. 

Været var heldigvis med oss på Palmesøndag 

Det var om å gjøre å sikre seg noen dråper vievann 


9

Tekst og foto: Jan Erik Løken 

Friminuttene i mai måned ble blant annet benyttet til å 

finne frem hoppetauene. 

Klassene på barneskolen er med på arrangementet Hopp 

for hjertet som arrangeres av Nasjonalforeningen for 

folkehelsen. 

Dette er et positivt tiltak som både setter søkelys på 

Elever fra 5. klasse i gang med å hoppe 

bedre folkehelse og som er sosial aktivitet som spleiser 

sammen elevene i noen av pausene. Samtidig er det 

også en konkurranse i hoppe flest mulig minutter. 

Nasjonalforeningen skriver selv: Hopp for hjertet er 

vårens morsomste hoppetaukonkurranse for 4. til 7. 

trinn. Nærmere 93 000 elever deltar i årets konkurranse, 

som pågår mellom 3.–13. mai. 

Vi ønsker å inspirere til økt fysisk 

aktivitet og fellesskap i skolen. 

Hver klasse registrerer hvor 

mange minutter klassen er aktiv i 

hoppetaukonkurransen hver dag. 

Klassen får ett poeng per minutt 

klassen har vært aktiv. Det er 

maksimalt mulig å hoppe seg til 

60 poeng per klasse per dag. Når 

konkurransen er ferdig, summerer 

dere poengene til klassen, og 

finner den totale poengsummen. 

Hos oss på st. Franciskus skole er 

det både en lokal konkurranse hos 

oss hvor vi kårer den beste klassen 

og samtidig som skolen deltar i 

den nasjonale konkurransen. 

Her er det Mina Prangthida Sanbo som hopper 

i midten mens Smilte Jurksaityte svinger 

tauet, begge fra 5. klasse 


Varm mottakelse 

av flyktninger fra Ukraina 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Sorin Onisor. 

Fra den rumenske fotografen Sorin Onisor har vi fått lov å 

trykke noen av hans mange flotte bilder. 

Sorin er en profesjonell fotograf som elsker å fotografere 

hverdagsmotiver fra landsbygden i Maramures og andre 

deler av Romania. Han var også tilstede i grensebyen Siret 

som var en av de travleste grenseovergangene mellom 

Ukraina og Romania når krigen brøt ut i februar i år. 

Hjelpeorganisasjoner som Caritas og Røde Kors var raskt 

til stede, men et stort og viktig arbeid ble også utført av 

lokalbefolkningen og lokale myndigheter i Siret og andre 

steder. 

Polen er det landet som har mottatt flest ukrainske 

flyktninger, men målt i antall personer i forhold til 

folketall så er det Moldova som har tatt imot flest, men 

de fleste av flyktningene som har kommet til Moldova 

har reist videre til Romania og derfra videre til de fleste 

land i Europa. 

Mange har nok allerede bidratt på forskjellig vis med å 

hjelpe ukrainerne. Men fortsatt vil det i lang tid fremover 

være et behov for økonomisk bistand. En av de sikreste 

organisasjonene du kan gi støtte til er Caritas. Da er du 

trygg på at ditt bidrag kommer frem og vil bli brukt på 

den aller beste måte. 

I kø for å sikre seg noe å spise 


11

Caritas-nettverket i Ukraina og i nabolandene er i gang 

med en stor humanitær innsats for å sikre at flyktninger 

fra krigen får nødvendig støtte. Behovene er enorme, og 

arbeidsforholdene krevende i Ukraina og langs grensene til 

Polen, Romania, Moldova, Ungarn og Slovakia. De trenger 

vår støtte. Ved å gi en donasjon, kan Caritas i Ukraina og i 

nabolandene øke innsatsen. I løpet av våren har antallet 

flyktninger heldigvis minket noe, men det vil i lang tid 

være behov for hjelp til ukrainere både internt i Ukraina 

og i andre land. Caritas trenger derfor fortsatt din støtte 

og hjelp. 

En mann som er døv viser dette ved å holde frem en plakat 

Gode brød som disse ble delt ut gratis 

Vipps: 91337 (merk: Ukraina) 

SMS: Krise til 2160 (250 kr) 

Gavekonto: 8200.01.93433 (merk: Ukraina) 

Tusen takk! 

Dette gripende bildet av mannen med korset har blitt delt mye på Facebook 


Endelig i trygghet og noe godt å kose seg med 

Tusenvis av kjæledyr som denne katten har også lagt ut på flykt fra Ukraina 

Blandt de mange som måtte flykte var også en mengde studenter fra blant 

annet India 

Takk for flott 

barnefilmfestival 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Roxana Smetan Løken 

Alle små og store i St. Franciskus barnehage vil gjerne få 

rette en stor takk til alle som hadde ansvaret for barnefilm 

festivalen i Arendal. Det er alltid en stor opplevelse for 

barna våre å komme til kinoen i Arendal. De ansatte er 

kjempeflinke til å ta i mot barna våre på en hyggelig måte. 

Takk også til dem som fant frem til de gode filmene vi 

fikk se. 

I løpet av uken var barna våre på tre ulike filmer, det var: 

Monsterfamilien, Muldvarpen, og Elleville Elfrid. 

Vi gleder oss allerede til barnefilmfestivalen 2023 – 

forteller styrer Roxana Smetan Løken i St. Franciskus 

barnehage. 

Barna i St. Franciskus barnehage jubler og takker for fine filmer i barnefilmfestivalen 

2022. 


13

Skuespillet 

Tonje Glimmerdal 


I ukene før påske, så var det ivrig engasjement i 6. klasses 

norsktimer. På programmet stod både litt nynorsk og 

boka «Tonje Glimmerdal» av Maria Parr. Elevene øvde 

seg på rolletolkning og fremførte et lite utdrag fra denne 

morsomme boken som også har vært satt opp som 

skuespill på Det norske teatret i Oslo. 

For elevene var det gøy å kunne være både kreative og 

få muligheten til å være med å forme sin egen rolle, lære 

mest mulig tekst utenat og kunne fremføre stykker for 

noen av medelevene på barneskolen. Noe av det morsomme 

var at elevene på kreativt vis skapte sine egne 

dialektimitasjoner og på den måten selv bestemte hvordan 

menneskene i den oppdiktede Glimmerdalen snakker. 

Kontaktlærer Stine Bergsaker hadde initiativet til prosjektet 

og det virket som hun koste seg like mye som elevene. 

Noen av de flinke skuespillerne fra 6.klasse 

Fra øvelsen til stykket 

Gøy med teater 


Fakta om Tonje Glimmerdal: 

Tonje Glimmerdal er en barnebok av den norske 

forfatteren Maria Parr, utgitt på Samlaget i 2009, og 

illustrert av Åshild Irgens. Boka vant Brageprisen, Nynorsk 

barnelitteraturpris, Teskjekjerringprisen og Kritikerprisen 

da den utkom, og ble av avisen Die Zeit kåret 

til 2010s beste barnebok i Tyskland. Det er Parrs 

andre bok, etter Vaffelhjarte (2005). 

Hovedpersonen Tonje lever et fritt liv som eneste 

barn i den vesle bygda Glimmerdalen, et uspesifisert 

sted på Vestlandet som har fjell, ferje og campingplass. 

Hun har blitt beskrevet som «en legering 

av Emil i Lönneberget, Pippi Langstrømpe og Ronja 

Røverdatter», og fyller 10 år i løpet av boka. Hennes 

beste venn er den 74 gamle naboen Gunnvald, som 

også er fadderen hennes. 

I løpet av boka blir Tonje kjent med byguttene Bror 

og Ole, som er på ferie på campingplassen. Et hovedmotiv 

i boka er barns frie lek og utforskning av natur 

og vennskap. Tonjes livsmotto er «fart og sjølvtillit!» 

Intertekstualitet med Johanna Spyris første bok 

om Heidi rundt hjemlengsel spiller en viktig rolle i 

bokas andre motiv: Gunnvalds datter Heidi, som han 

lenge har avvist å ha kontakt med på grunn av uenighet 

med Heidis mor, kommer tilbake til hjembygda; 

her gjenoppretter hun forholdet til faren, og gjennom 

forviklinger utvikler hun også et vennskap med Tonje. 

Flere anmeldere har også pekt på forfatterens språkskapende 

evner, og «bruken av Donald Duck-måten å 

konstruere kraftuttrykk på». 

Kirkekaffe 

August 

07/08/2022 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth 

14/08/2022 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana 

21/08/2022 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen 

28/08/2022 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang 

September 

04/09/2022 Konfirmasjonsdagen 

11/09/2022 Polsk Gruppe v/ Beata Matych 

og Maria Rødssæteren 


Oktober 







November 






En dramatisering av boka hadde premiere på Det 

norske teatret i oktober 2013. Boka ble også sendt 

som julekalender i Sveriges Radio i desember 2018. 

Boka er oversatt til flere språk, herunder tysk, fransk 

og engelsk.. 


15

Noen glimt fra åpen dag 


Fra åpningen av dagen hvor 1–3. klasse sang Søppelrock 

Lørdag 23. april var det igjen tid for åpen dag / laudato si-dagen. 

Nå for første gang på flere år på grunn av blant annet korona-pandemien. Temaet 

var bærekraft og utvikling. Skolen arbeider med å implementere laudato-si brevet 

til pave Frans til praktisk bruk både for elever og ansatte. 

På mange forskjellige måter har derfor gjenbruk, resirkulering og miljøvern stått 

på elevenes program i forrige uke som ble kalt for «prosjektuken». 

Det var godt oppmøte av familier og venner av St. 

Franciskus skole på åpen dag og mange elever fikk vist 

frem litt av det de har jobbet med og lært om i løpet av 

prosjektuken og mer til. 

Været var heldigvis med skolen denne dagen, så alt lå til 

rette for en fin ramme rundt fellessangen som innledet 

dagen. Åpen dag ble nemlig åpnet med sangen ”Søppelrock” 

fremført av alle elevene i 1.–3. klasse. Ivrige 

dirigenter var Lene Marit Solvang og Hanne Berit Meyer. 

Rektor Lars Pedersen holdt åpningstale og elevrådsleder 

Julian Nordheim Svendsen hilste på vegne av alle elevene. 

På barneskolen var det blant annet bruktmarked med 

anledning til å bytte eller kjøpe billig klær og leker. Det 

Anna Maria Ayad Ishak og Ella Louise Helsing (begge 6. kl) solgte solsikker til 

intekt for Ukraina og Caritas 


var salg av solsikker, ramsløk og for eksempel kunstverk 

laget av elevene. 

I 3. klasse fremførte flere av elevene leseteaterstykket 

«Bakvendtbyen» til stor glede for foreldrene og andre 

som var til stede. Det viste seg også at Rebecca Kaya er 

klasens store poet. Hun har skrevet diktet «Ta det med 

ro nå» som ble lest opp av flere av elevene på hver sin 

individuelle måte. Diktet var også trykt opp til salg. Dette 

flottet diktet kan du også lese her i bladet. 

Alt til inntekt for Caritas og FAU. Det var også enkelte 

elevfremføringer og muligheter til å delta i Kahoot-konkurranse. 

På ungdomsskolen var det også salg og aktiviteter 

til inntekt for Caritas. Tradisjonen tro var det også 

cafe med loddsalg – som alltid er populært. Takk til alle 

foreldre og familier som stilte opp på dette. 

Rektor Lars Pedersen opplyser at det ble et overskudd på 

over 30 000 kroner. Tusen takk for all økonomisk støtte. 

Denne gjengen fra 3. klasse fremførte leseteaterstykket Bakvendtbyen 

Rektor Lars Pedersen holdt 

åpningstale 

Bruktmarked med klær og bøker i 

3.klasse. 

Salg eller bytte av brukte leker i 1. klasse 

Ivrige luftgitarspillere 

Litt av de mange klærne man kunne bytte til seg eller kjøpe for en billig pris 


17

Diktet som er skrevet av Rebecca er slik: 

Ta det med ro nå og pust dypt inn. 

Og hvis det ikke holder, så trekk pusten en gang til. 

Det er helt greit å være deg, min venn. 

Vi må ta vare på hverandre i dette livet. 

Vi kommer aldri igjen. 

Rebecca Kaya 

Rebecca Kaya fra 3. kl fremførte sitt eget dikt 

Glade jenter fra 3. kl, fra venstre Isabel Friis Bille, Malin Marie Fiane-Andersen 

og Selma Bjelkemyr 

Mathilde Efjestad Asser, Eline Jørgensen Engene og Savannah Klemmetsen 

Matillano fra 6.kl gledet seg alle til åpen dag 


Trivsel 

på timeplanen 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Foto: Jan-Erik Løken og Liv Anna Folgerø 

Tirsdag 15. mars kom vi i gang med trivselsledere i friminuttene. Det er utvalgte elever fra 

5–6–7 klasse som har fått et kurs i hvordan arrangere aktiviteter for de andre elevene i 

friminuttene. Dette har vi stor tro på og kunne allerede første dagen se at dette slo godt an. 

Det er kontaktlærer Lena Jakobsen i 2. klasse som tok 

initiativet til dette prosjektet etter selv å hatt gode 

erfaringer med TL på en skole i Trondheim. 

Mobbefrie trivselsledere (TL) er elever som bidrar til 

et bedre samhold og et tryggere skolemiljø, gjennom 

organisert aktivitet i friminuttene. Konseptet Aktiv 

TL-undervisning kombinerer i tillegg fysisk aktivitet 

og læring i undervisningen. 1400 grunnskoler i Norge, 

Sverige og på Island deltar i programmet. 

Trivelses-programmets mål er å: 

Gi økt trivsel 

Gi økt og mer variert aktivitet i friminuttene 

Gi økt og mer variert aktivitet i undervisningen 

Bygge vennskap 

Forebygge konflikter og mobbing 

Gi inkluderende, vennlige og respektfulle elever 

6.klassinger i lek med noen yngre elever 

Her er det en gjeng fra 5 og 4.klasse som leker 

Diego Guiseppe Viaccia fra 1. klasse 


19

Våre tidligere prester 

Tekst: Jan-Erik Løken. Bilder: St. Olav/Vestlandske Tidende/Arkiv 

Pastor 

dr. Gustav Ried Gorissen 

Vi har blant annet i tidligere utgaver av menighetsbladet brukt feil bilde 

av pastor dr. Gustav Gorissen. Dette skjedde blant annet i nr. 3 2019 

hvor vi hadde en presentasjon av pastor Gorissen i serien våre tidligere 

sogneprester. Dette skyldes at bildet til høyre er blitt benyttet i boken 

«Nonnene og deres menn» av Egil Børre Johnsen (Friluftsforlaget 

2003), og her står det at p. Gorissen står til høyre på bildet. Dette viser 

seg å være feil. Det er nemlig til venstre at vi ser Gorissen og mannen 

til høyre er mgr Hendrik Snoyes. Dette er derfor dessverre et eksempel 

på hvordan en feil lett lar seg kopiere videre fra den ene teksten til den 

andre, særlig i vår tid når alt er digital tilgjengelig og finnes av Google 

på internett. På den annen side kan vi også takke internettet for at feilen 

også endelig ble funnet ut av og nå rettet opp i. 

Sogneprest i Arendal 

Gustav Gorissen ble født 3. mai 1904 i Breda i Nederland 

og døde 8. mars 1973 i Hooglad-Amersfort, Nederland 

Han kom til Arendal som sogneprest 22. aug. 1937. Da 

kom han til vår kjære sørlandsby fra stillingen som 1.kapellan 

i St.Olav domkirke i Oslo. I Arendal ble han frem til 

15. aug. 1939 hvor han så ble stasjonert som sogneprest i 

St. Paul menighet i Bergen. Der ble han helt frem til 1964. 

Senere var han både generalvikar i bispedømmet og rektor 

ved Lunden kloster. 

Det er ikke all verden av informasjon jeg har klart å finne 

ut om Gorissens tid i Arendal (han var jo her tross alt 

bare i to år), men i Vestlandske Tidende 9. juli 1940 kan 

vi finne en tekst som Gorissen skrev om kirkeklokkene 

og der er det også med et bilde av ham tatt på Merdø 

utenfor Arendal. Samme tekst stod også på trykk i Øvre 

Smaalenene 26. juni 1940. Opprinnelig stod teksten trykt 

i Bergens Tidende. 

Pastor Gorissen under en seremoni på Merdø, bildet er fra Vestlandske 

Tidende 9. juli 1940. 


Her følger Gorissens tekst: 

Han startet med å fortelle litt eventyr om troll og deres syn på kirkeklokkene. 

For øvrig er det nesten litt vanskelig å tenke seg at man allerede på hans tid var opptatt av kirkeklokkers «unødige» 

«støy», det virker som en mer moderne diskusjon, men det viser det seg altså at det ikke er. 

«Kirkeklokkene, litt om deres historie og betydning» 

I den første kristne tid var trollene særs vrede på kirkeklokkene. 

Da Vågås kirkeklokker for første gang skulle ringe julen 

inn, grep et jutulpar som bodde der i nærheten en klubbe 

og kastet den mot kirken. Men deres raseri var så voldsomt 

at klubben for forbi kirken og falt ned en halv mil 

østenfor, hvor den ennå sees med sine mange dype hugg. 

Så noenlunde det samme hendte ved Ulnes i Valdres. Her 

tok sinnet trollet i den grad at hun slet lårbenet av seg og 

kastet det efter kirketårnet. Trollet i Selbu satt og bakte 

da klokkene kimet for første gang. Ved de hellige toner 

ble hun så vill at hun bent frem gikk berserkergang for å 

ødelegge kirken. Alle sine redskaper, kjevle og bakstefjøla, 

kastet hun efter den, men forgjeves, heldigvis. Av lutter 

fortvilelse styret hun seg utfor. 

Tidene forandrer seg. Nå er det menneskene som ikke 

lenger tåler klokkeklangen. Grunnen er dog forskjellig fra 

tidligere tider. Trollene, personifiseringen av de onde makter, 

hørte i kirkeklokken budskapet om en makt som var 

sterkere enn dem selv. Derfor flyktet de inn i fjellet eller 

«sprakk». Det moderne mennesket hører derimot intet i 

dem. En kan derfor ikke ta det ille opp at man blir arg på 

denne idiotiske klemtingen tidlig og sent, og helst vil ha 

så lite som mulig av den slags. Men også for ham (det 

moderne mennesket) gjelder den gamle inskripsjonen på 

klokken i en av søsterkirkene på Gran i Hadeland: «Lytt til 

klangen, Jeg kaller eder, kom !» At klokkene har et budskap, 

kan klage og synge, synes helt fremmed for mange 

nå til dags. «Jeg priser den sanne Gud» – ropte folket – 

kaller klerkene, kaller de hensovende, jager uvær, ringer 

helg og høytid inn» står det skrevet på en annen klokke. 

Sammen med katolisismen kom kirkeklokkene til Norge. 

Småbjeller var allerede kjent i den gråeste oldtid hos assyrerne 

og romerne. De første forsøk på å støpe større 

klokker ble gjort i de irske munkeklostre, de eneste kulturbærerne 

i folkevandringens kaos. (Klokke = gammel 

engelsk clog). Det gikk frasegn (rykter) om flere hellige 

menns dyktighet i klokkestøping. Munken MacCayrill 

(død 586) skal ha laget over 300 klokker. De angelsaksiske 

misjonsprester bragte klokkene til de germanske land. I St. 

Bonifacius sin (Tysklands apostel, død 755) vita fremheves 

særskilt hvordan han ved hjelp av en klokke pleide å 

kalle folk sammen. Hans klokke, den prektige messehagelen 

og boken skrevet med sølvbokstaver måtte enhver ha 

sett. Klokkene må også hos oss gjort et mektig inntrykk. 

De mange sagn som er knyttet til dem vitner om det. 

Klokker som blir røvet og som ikke lar seg rikke av 15 hester 

(Ringsaker, Selbu), klokker som ringer over slagmarken 

(Glad), klokker på havsens bunn osv. 

Så lenge hverdagslivet var preget av den kristne tro var 

klokketonen en uadskillelig del av det. De bragte budskap 

om fødsel og død utover bygdene, gjorde den enkeltes 


21

sorg og lykke til felles smerte og felles glede. Til dette 

ansvarsfulle verv fikk klokkene tidlig i deres historie en 

særskilt vigsel før de ble hengt opp i ståpel eller tårn. «De 

må bli vigslet» sier en forordning fra 1536, «som den stridene 

kirkes basuner, som roper på folket for å høre Guds 

ord og for prestene til å forkynne Guds barmhjertighet.» 

Fordi klokkene var salvet som Guds røst ble det ikke ringt 

når en forbryter ble henrettet, men man klemtet med en 

liten bjelle i stedet. (Armesündersglöckhen). Skikken med 

å ringe tre ganger daglig kan påvises allerede i det 14.århundre. 

Eldst er aftenringningen «Gurefewbell». Da ble 

ilden slukket og man ba Gud om hans varetekt om natten. 

Snart føyet kirken morgenringningen til og fredagen 

ringte man også middagstid til minne om Herrens bitre 

lidelse og død. På korstogenes tid ble denne ringingen 

knyttet til en bønn om seier for de kristne hærer. I det 16. 

og 17.århundre utbredte denne vakre skikken seg til hele 

kirken: å be en og den samme bønn ved den tredobbelte 

og daglige ringing. Den såkalte «Angelusbønn», en kort 

sammenfatning av bibelens ord om den sentrale sannhet i 

kristendommen, engelens budskap om tidenes fylde, Marias 

innvilgning «Se, jeg er Herrens tjenerinne, skje med 

meg etter ditt ord» – Kristi menneskeliggjøring «Ordet 

er blitt kjød og har bodd iblant oss». I reformasjonstiden 

ble mange katolske skikker holdt i ære, men deres opprinnelige 

mening gikk etter hvert tapt. Vår tid følger dette 

svelg. Hva skal vi nå gjøre? Sløyfe dem eller atter gi dem 

mer innhold? 

Klokketårnet var en gang det eneste som rådet i luftens 

rike, og tok det i eie for Gud. Den må nå dele sin makt 

med mange andre skyskrapere og fly, neppe til velsignelse. 

Kirkeklokkene som en gang kastet helg over hverdagen, 

er blitt bedøvet av radioen. Nå skal de (klokkene) helst 

tie. Om livet blir rikere ved det? Og menneskene bedre? 

Da Mc Scrooge i Dickens udødelige julefortelling hørte 

juleklokkene ringe var den eneste gjenklang i hans hjerte 

«bah, humbug». Forhåpentligvis har han få åndsfrender. 

La klokkene ikke forstumme. 

G.Gorissen 

Nøkkelen til tabernaklet 

I St. Olav nr. 5–6 1954 kan man lese om innvielsen av den 

nye St. Franciskus kirke i Arendal. Her er Gorissen nevnt 

med følgende tekst: Sogneprest G. Gorissen hadde med 

glede tatt imot innbydelsen. Også han så tilbake på den 

tid han hadde her i den gode menighet som nå har fått en 

så vakker kirke. Han ville gi kirken en liten gave i form av 

en forgylt nøkkel til tabernakelet. 

Så når vi åpner vårt tabernakel kan vi rette en takk til p. 

Gorissen for den flotte nøkkelen som låser døren til de 

konsekrerte hostiene. 

En liten beskrivelse av Gorissen fra Bergen 

Fra avisen Morgenavisen 03.09.1964 kan vi lese følgene 

lille sak. Teksten er skrevet av Sverre Riisøen. 

En notis i det katolske tidsskriftet «St. Olav» forteller at 

sognepresten i St. Pauls kirke fra og med 6.september 

1964 utnevnes til annen generalvikar for Oslo katolske 

bispedømme med virkning fra samme dato. 

De fleste her på berget har sikkert sett dr. Gustav Gorissen 

i hans sivile embetsdrakt, til forveksling lik en metodistprest. 

Han har dannet, om ikke et markant, men i alle fall et fast 

trekk i bybildet i Bergen. 

Ingen prester har det mer travelt enn de som skal være 

hyrder for minortetsmenigheter. De har jo en mulighet til 

å nå alle sine sognebarn. Sogneprest Gorissen har i 25 år 

pleier denne kalsgjerning med usvikelig troskap. 

Mitt første møte med dr. Gorissen fant sted høsten 1940. 

I hine hårde dager holdt han et foredrag i Bergen presteforening. 

Tittelen husker jeg ikke, desto bedre innholdet. 

Dr. Gorissen talte om nazismen som politisk religion, med 

en makt og myndighet i sine stillferdige ord som grep oss 

alle. Han taklet det vanskeligste og farligste tema med en 

filosofisk pregnans som i sin mønstergyldige objektivitet 

fikk uvurderlig gjennomslagskraft. Det var mange prester 

som den kvelden fikk sine øyne oppslåtte for å benytte en 

oppbyggelig vending. 

Det er sagt at moderkirken bare sender sine aller beste 

menn til vårt land. La oss ta denne utfordring som den 

honnør den er til vår kristne samfunns-standard. Dr. Gorissen 

er et nærliggende bevis på dette. 

Et større intervju med Gorissen kan leses i St.Olav nr 22 

1964. Det er digitalt tilgjengelig på denne adressen: 

https://services.katolsk.no/historie/Tidsskriftet%20 

St.%20Olav/%c3%85rganger/1964/1964_22.pdf 


Kjære Pater Dawid! 

St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal vil ikke si farvel 

til deg, for det er ingen avskjeder eller farvel i åndelige 

rom. 

Tårer og blomster er ikke et farvel, men et tegn på kjærlighet 

og takknemlighet. 

Vi takker Gud for den tiden han har gitt oss med deg. 

Takk for: 

– hver hellige messe og Gudsord rett fra hjertet; 

– velsignelsene vi har mottatt; 

– vakre retretter i vår menighet og i Mandal; 

– hellig messe holdt i skogen da det var forbudt å samles 

i kirken på grunn av korona (Pater, du ga ikke opp og du 

var ikke redd); 

– for andakt i mai hos fru Józefa, og for juni-andakt organisert 

også i skogen med påfølgende samtaler med kaffe 

og kake; 

– for kirkekaffer organisert i menigheten. 

Takk for din vennlighet og glede, og fremfor alt for din 

gode sans for humor. 

Til slutt, takk for din menneskelighet og respekt for oss 

og for at du pleide å kalle oss Andrzejku, Beatko, Aniu, 

etc. på samme måte som en far kaller barna sine. 

I den vanskelige koronatiden har du ikke latt oss være 

alene og har prøvd å ha kontakt med oss for eksempel 

via Skype, for å samle oss i bønn og felles samtaler. 

Takk for at du alltid var åpen for våre ideer og villig til å 

komme på hjemmebesøk. 

Pater Dawid du er en fantastisk prest med et stort godt 

hjerte! 

Husk at vi er her når du trenger oss. 

Du kommer alltid til å være i våre bønner. 

Hilsen fra dine menighetsbarn 

i St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal 

Drogi Księże Dawidzie! 

My parafianie z Parafii Św. Franciszka Ksawerego w Arendal 

nie będziemy Cię żegnać, bo w przestrzeniach duchowych 

nie ma rozstań ani pożegnań. 

Łzy i kwiaty są nie na pożegnanie, lecz w dowód miłości i 

wdzięczności. 

Z serca dziękujemy Bogu za wspólny czas, który nam dał. 

Dziękujemy za: 

– każdą Mszę św i Słowo Boże które płynęło prosto z serca; 

– błogosławieństwa, które otrzymywaliśmy; 

– piękne rekolekcje w naszej parafii oraz Mandal; 

– Mszę św. odprawiane w lesie w czasach gdy nas pozamykano 

i zabroniono je odprawiać (Ty się Księże nie 

poddawałeś i nie bałeś); 

– za majowe u Pani Józefy oraz czerwcowe również w lesie, 

a potem wspólne rozmowy przy kawie i cieście; 

– za agapy organizowane w parafii. 

Dziękujemy za życzliwość i radość, a przede wszystkim za 

Twoje wspaniałe poczucie humoru. 

Wreszcie dziękujemy za Twoją normalność i szacunek dla 

nas, a przede wszystkim dziękujemy za to, że tak pięknie 

wymawiałes nasze imiona Andrzejku, Beatko, Aniu itd. 

jak rodzic do swoich dzieci. 

W ciężkich ostatnio czasach nie zostawiłeś nas samych i 

próbowałeś mieć z nami kontakt chociażby przez Skype 

łącząc nas w modlitwie i wspólnych rozmowach. 

Dziękuję za to również, że zawsze byłeś otwarty na nasze 

pomysły i chętnie przyjmowałeś zaproszenia do naszych 

domów. 

Wspaniały ksiądz o wielkim dobrym sercu jest z Ciebie 

Księże Dawidzie. 

Pamiętaj, że jesteśmy, gdy tylko będziesz nas potrzebował. 

Zapewniamy o modlitwie, 

Twoi parafianie z Parafii 

Św. Franciszka Ksawerego w Arendal 


23

Tilbakeblikket! 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: p. Alan Cyril Littlewood 

Minner fra 17. mai 1980 

Denne gangen har tilbakeblikket tatt oss til 17. mai 1980. Vi ser rektor Bodil 

Raudsandmoen i gang med å klargjøre skolebarna til å gå i 17. mai toget. Det virker 

som om været ikke var det aller beste på 17. mai 1980, flere har tatt med seg 

paraplyer og de som hadde funnet frem bunadene sine var nok glade for litt varme 

klær. På bildet ser vi også den gamle grønne skolefanen til St. Franciskus skole. 

I finstasen – Anette Thygesen stilte opp i 

bunad på kirketrappen. 

Vi ser baksiden av den gamle skolefanen som var grønn. 

Flere hadde tatt med seg paraply for det kom litt regn på nasjonaldagen i 1980. 


Vi ser at rektor Bodil Rausandmoen er i gang med å organisere barna som skal gå i toget. Flere foreldre stilte også opp som hjelpere i toget. 

Søster Rosa og barna i Agderposten 

Denne lille notisen oppdaget jeg i Agderposten fra 14.06.1937. Her ser vi at sr. Rosa Stfx sammen med 15 barn 

(trolig hele skolen) har besøkt trykkeriet til Agderposten. Hvorfor de var der står det ikke noe om, men sikkert 

er det at det må ha vært en spennende dag og et morsomt avbrekk fra de vanlige skoledagene for elevene. 


25

Statistikk 

menighetsbladet på nett 

Alle våre menighetsblad publiseres på tjenesten Yumpu.com. Her kan du lese vårt menighetsblad 

digitalt ved å bla deg gjennom sidene – nesten som du leser det på papir. 

Gjennom årene har mange gjort det. Riktig nok var det mange flere i begynnelsen – 

men bruk gjerne muligheten til å dele bladet digitalt med andre via Facebook og andre 

sosiale medier. Tallene for antall leste fortsetter dessuten hele tiden å stige selv om 

bladene er gamle. Statistikken går tilbake til nr. 1 – 2015 som var det første nummeret 

av bladet som kom ut i farger. 

Tallene for bladet er tatt den 11.05.22. 

Nr 1 2022 – 226 visninger 

Nr 3 2021 – 274 visninger 



















* ble ikke offentliggjort 

før 26.04.2022. 





27

Tre fantastiske foredrag 

i katolsk forum 


Det var tre meget gode foredrag denne våren i katolsk forum. Oppmøtet var 

bra og maten som ble servert av våre superlojale filippinske damer var både 

fargerik, smakfull og i rikt utvalg. 

Takk også til Tor Livar Grude og de andre som står 

bak invitasjonene til foredragene. 

Det blir spennende å se hva høstens program har å 

tilby. Det er ved trykking av bladet ikke klart, men 

følg med på våre digitale flater. 

Nytt av året er også at foredragene blir streamet 

live – slik at alle som vil kan se og høre foredragene 

enten direkte eller senere i form av opptak. Det er 

bare å klikke seg inn på menighetens Facebook-side 

for å få tilgang til dette. 

Nr. 3 – 2021 

Vårens første foredrag (23. mars) var med Sigurd 

Hareide som fortalte om Norges første trykte bøker 

– som selvsagt var katolske. 

Fargerik og smakfull mat på menyen i katolsk forum 

Deretter var det sogneprest i Mariakirken 

på Lillehammer, p. Reidar Ibsen 

Voith som gjestet Arendal med foredraget 

«Liturgien – kirkens hjerte og 

lunger». p. Reidar begeistret stort med 

sin rike kunnskap om kirkens liturgi. 

Det ble også anledning til å ta opp 

konkrete spørsmål angående liturgien 

etter foredraget. 

Sigurd Hareide kåserte om Norges første trykte bøker både i aulaen på 

skolen og direkte på stream. 

Før foredraget om liturgien, var selvsagt p. Reidar også liturg i kveldsmessen, 

sammen med p. Sigurd. 

Tor Livar Grude ønsket p. Reidar velkommen til 

Arendal 


Vårens siste foredrag var med sr. Karolina Bogoczova som er St. Elisabethsøster i søstrenes 

kloster i Tønsberg. Hennes tema var Elisabethsøstrene og ordenssøstrenes kall til å drive sykehus. 

Vi fikk her en flott gjennomgang av søstrenes viktige innsats for sykehusvesenet i Norge. 

Sammen med St. Franciskus Xaveriussøstrene har Elisabethsøstrene gjort en formidabel innsats 

for å pleie syke og trengende ved våre katolske private sykehus. 

Sr. Karolina imponerte alle med sitt spennende foredrag om ordenssøstrenes sykehushistorie 

På underfundig vis hadde alle tre foredragsholdere tilknytning til Tønsberg denne våren. p. 

Sigurd nevnte at dette bare var tilfeldig, men det er uansett tydelig at vi har mange dyktige 

katolske foredragsholdere fra Norges eldste by i vakre Vestfold. 

Noen av vårens mer eller mindre faste deltakere i katolsk forum 


29

Endelig skikkelig 

17.mai igjen 


Så var det tid for barnetog på 17.mai igjen. I år ble det togdebut for både 1, 2 og 3.klasse. 

Det hører til sjeldenhetene at man ikke får gå i toget allerede 

fra 1.klasse. Vi må nok tilbake til 2.verdenskrig siste 

gang det skjedde. I år var det også debut for den ny togruten 

gjennom Arendal. Vi startet opp ute ved Eurekabygget 

på Langbryggen og gikk runder inne i nedre del av 

sentrum. Langbryggen har blitt kjempefin etter oppussingen 

som har foregått der i vinter. Nå kunne den ikke blitt 

bedre tatt i bruk enn med barnetoget. 

Etter toget var det stort oppmøte på 17.mai kafeen som 

5.klasse etter tradisjonen arrangerte. Rektor Lars Pedersen 

holdt en fin 17.mai hilsen i kirketrappen og en liten miks 

av elever fra småskoletrinnet avsluttet talen med å synge 

vår flotte nasjonalsang ”Ja vi elsker”. 

Tusen takk til alle som deltok i 17.mai feiringen på St.Franciskus 

og som hjalp til på alle mulige måter. 

Dermed var det slutt på den litt vanskelige delen av løypa 

som tidligere gikk gjennom Hylleveien og Kastellveien. 

Tredje klasse kunne endelige debutere i barnetoget. Fra venstre ser vi Trygve Andreas Olsen Vareberg, Iben Hjelte Elmenhorst, Lena Sobaniec og Jan Furlepa 


Siste gang i toget som barneskoleelever, fra venstre Julian Cornelis Syvertsen, Adrian Ayad Ishak 

og Severin Evensen, alle 7.klasse. 

Flotte gutter – fra venstre Alexander Ayad Ishak og Ottar 

Frigstad Stuve 

Over: Klar, ferdig, gå, årets tog startet fra den gamle 

Tollbodkaia og gikk utover Langbryggen. I blått ser vi 

lærer Birthe Moseid som gikk sammen med 2.klasse. 

Til venstre: Mange var innom kafeen på St.Franciskus 

skole 

Været var perfekt for 17.mai-feiring 


31

17. mai i barnehagen 

Selvsagt deltok også barna i St. Franciskus barnehage 

i toget på 17.mai. 

De minste barna har en litt mindre runde å gå 

enn skolebarna og de går sammen med sine 

foreldre eller andre voksne. 

Takk til alle som deltok i toget under fanen til 

St. Franciskus. 

Felles tekst for begge bildene: Foreldre og barn fra St. Franciskus barnehage 

på vei gjennom Strandgaten. Takk for innsatsen til dere alle. 



En skikkelig deilig vinterdag var det 

2.februar. Solen skinte fra en klar og blå 

himmel. Nede ved kysten var det nærmest 

vår allerede, men oppe på Vegårshei var 

det vinter med masse snø i løypene og i 

slalåmanlegget. Bussene med skolebarna 

ble raskt fylt opp og fremme på Vegårshei 

fordelte elevene seg på aktivitetene 

langrenn, aking og slalåm. 

Skidag på Vegårshei 

Skisenteret på Vegårshei har blitt veldig bra 

de siste årene med flere flotte rasteplasser 

hvor man kan tenne bål for å grille pølser 

eller annen mat man måtte ha lyst på. 

Flotte forhold på Vegårshei denne dagen 

Det hele fremstår som et naturlig valg for 

skolen å dra til når det er snakk om skidag. 

Det er ikke hvert år vi får det til, men i år 

kunne hverken mangel på snø eller pandemi 

spenne krok for skidagen. 

Skiene solte seg også i solen 

Antonina Furlepa koste seg ved bålet 

Håkon Aule Lundvall (7.kl) koste seg på slalomskiene sine 

Alle koste seg i vintersolen 


33

Vårens vakreste 

– 1. kommunion 


Noen vil mene at 1. kommunion er vårens vakreste begivenhet 

– ihvertfall er det et vakkert skue å se alle de flotte jentene og 

guttene som hvert år deltar i 1. kommunion. 

I år var det tre grupper med barn fordelt på like mange 

messer. Henholdsvis to messer lørdag 21. mai og så den 

siste gruppen som var lørdag 28. mai. 

Noen få av menighetens barn har også gått til eller skal gå 

til 1. kommunion i Polen. Endres Noen få av menighetens 

barn har også gått til eller skal gå til 1. kommunion i Polen 

og Mexico. 

p. Sigurd ledet alle de tre messene og barna fikk blant 

annet høre om den gang sognepresten selv gikk til 1.kommunion 

for 48 år siden. Det var helt fullsatt med familiemedlemmer 

i kirken ved alle messene og det er derfor 

nødvendig å fordele barna på flere messer. I fjor måtte det 

hele 5 messer til, men da var det ekstra korona-hensyn å 

ta. Det slapp vi heldigvis i år. 

Bilder av alle barna finnes tilgjengelig fra menighetens Facebookside 

eller hjemmesiden. 

Om ønskelig kan bildene også mottas på minnepinne. Ta 

bare kontakt med menighetssekretær Beata Matych for å 

avtale dette. 

Kirken var nydelig pyntet med blomster og dekorasjoner. 

Tusen takk til alle som hjalp til med dette. 

Victoria Mikosz til venstre og Michalina Julia 

Marglarczyk til høyre 

Lena Sobaniec på vei inn i kirken med dåpslyset 

sitt tent 

Michalina Julia Marglarczyk klar for sin første 

kommunion 

Nadia Bralkowska og Vanessa Matulewicz fra 

gruppe 2 


Mathea Røyset viser frem diplomet hun fikk fra 

p. Sigurd 

Stor dag for Christiana Seljåsen Stabell 

Stilig kar, Atle Raumanni Aanonsen 

Oliwia Laura Sliwka fra gruppe 3 bærer frem 

kalken med hostiene 

Guillermo Beferull-Cervera i fin dress og slips, 

klar for 1.kommunion. 

Jan Furlepa og Amelia Matulewicz fra gruppe 3 

bærer frem offergavene 

Are Fjeldsø fra gruppe 3 mottar sin 

1.kommunion 

Det ble flotte blomstergaver til p. Sigurd, Beata Matych og Torill Raumanni fra taknemelige foreldre 


35

Gruppe 1 samlet 

ved amfiet ute 

Gruppe 2 samlet 

inne i kirken 

1.kommunion 

gruppe 3 

lørdag 28.mai 


Nytt stativ til dåpslys 

til 1. kommunionsmesser! 

Tusen hjertelig takk til Andrzej Domachowski 

og Lunde Smie for et fint og praktisk stativ til 

dåpslys som skal brukes i forbindelse med 1. 

kommunionsmesser. 


37

Kuben tur 

Tekst og foto: Joris Neyens 

På slutten av april ble alle i menigheten over 60 år og følge 

invitert til en tur til Kuben den 19. mai. Påmeldingene 

strømmet på og vi var veldig positivt overasket over hvor 

mange som ville være med. Mange flere en Kuben hadde 

regnet med, ettersom det var et begrenset antall som 

kunne være med på omvisning. Heldigvis var Kuben veldig 

imøtekommende og ordnet med en tilpasset omvisning. 

Marianne Eldorhagen, prosjektleder for Kubens nye utstilling 

”Livstegn” tok oss imot og viste oss rundt. ”Livstegn” 

er en utstilling som tar deg med fra da de første menneskene 

kom til Agder frem til vikingtidens slutt. Utstillingen 

har mange gjenstander funnet i Agder fra steinalder, 

bronsealder, jernalder og vikingtid. Redskapene, mynter 

og våpen viser hvordan folk levde, reiste og handlet. Et 

veldig spennende blikk inn i Norges, og spesielt Agders, 

fortid. 

Etter omvisningen var det tid for lunsj og sosialt samvær. 

Dette var en hyggelig avslutning på en vellykket tur til 

Kuben. 

Vi har allerede fått inn mange nye ideer og forslag til nye 

turer. Alle som var med, og alle som ikke kunne vare med 

denne gange, kan se frem til en invitasjon til en ny tur 

etter sommeren. Og denne gangen skal vi være forberedt 

på en stor gruppe. 


Gøy med 

skoleball 


Tradisjonen tro var det skoleball på Strand Hotell på Fevik. I år var datoen for dette søndag 3.april. Blant lærerne var det 

Gina Weydahl og p. Sigurd som stilte opp for å se til at alt gikk greit for seg. De fleste av elevene fra 8–10 klasse deltok 

på arrangementet. Det var et imponerende syn av flotte jenter i like flotte kjoler og stilige gutter i fine dresser. Det 

var stor stemning og ble en fin opplevelse for dem som var med. Det ble tid til både god mat, dans og mange sosiale 

aktiviteter samt ulike kåringer. 

Mange elever stilte opp til gruppebilder og alle får tilbud om å få disse bildene. Vi viser bare noen få eksempler her. 

Gruppebilder med elever fra ulike klasser på ungdomsskolen. 


39

Katekesehjørnet 

Tekst og foto: Beata Matych 

På katekesen i april hadde p. Sigurd et lite foredrag med omvisning om liturgiske klær det vil si de 

klærne prester har på seg når de feirer messer eller i forbindelse med andre liturgiske seremonier som 

dåp, bryllup, andakter og begravelse. 

Her kommer, steg for steg, Paters klær for feiring av katekesemesse. 

STEG 2 – ALBA 

Hvit, lang kjortel som symboliserer dåpen. 

STEG 1 – AMIKT 

Firkantet tørkle som legges over skuldrene. 

Dette er en slags beskyttelse mot svette. 

STEG 3 – CINGULUM 

Langt tau/belte med dusker i endene 

som knyttes om livet utenpå albaen. 

STEG 4 – STOLA 

Lang, smal stripe av tøy som henges rundt nakken. 

Dette er et symbol på at Pater ble ordinert til å 

være prest. 

Pater kysser den hver gang før han tar den på. 

STEG 5 – MESSEHAGEL 

Ermeløs kappe, som kan være i forskjellige farger 

avhengig i hvilke deler av kirkeåret befinner vi oss. 

Brukes ved feiring av den hellige messe. 

Nå er Pater klar til å feire katekesemesse 


Innskriving til katekeseundervisning 2022– 2023 er allerede i gang! 

LENKER TIL ELEKTRONISK INNSKRIVING 

finnes i folder KATEKESE på vår hjemmeside www.menigheten.stfx.no 


41

Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for juli 2022 

For de eldre 

Vi ber for de eldre som representerer tilhørigheten og minnene til et folk; deres erfaringer 

og visdom må være til hjelp for unge mennesker i møte med fremtidens håp og ansvar. 

Pavens bønneintensjoner for august 2022 

For små bedrifter 

Vi ber for små og mellomstore bedrifter; at de – midt i en økonomisk og sosial krise – vil 

finne måter å holde virksomheten gående på og slik fortsette å tjene sine lokalmiljø. 

Pavens bønneintensjoner for september 2022 

For avskaffelsen av dødsstraff 

Vi ber om at dødsstraff, som er et angrep på et menneskes verdighet, må avskaffes ved 

lov verden over. 

Pavens bønneintensjoner for oktober 2022 

For en Kirke som er åpen for alle 

Vi ber for Kirken, som alltid trofast og modig sprer Guds ord, at den må være et samfunn 

med solidaritet, brorskap og åpne dører, gjennomsyret av samarbeid og samhandling. 

Pavens bønneintensjoner for november 2022 

For barn som lider 

Vi ber for barn som lider, spesielt de som er hjemløse, foreldreløse og krigsofre; at de må 

sikres tilgang til utdannelse og oppleve å bli elsket av en familie. 

E-post: post@arendalbil.no 

Mobil: 954 43 531 / 902 54 677 

www.arendalbil.no 


Onsdag 7. september 2022 

Sr. Katarina Pajchel OP 

Født i 1974 i Warszawa. Flyttet til Bergen som niåring. Trådte 

inne på Katarinahjemmet hos dominikanersøstrene høsten 

1999. I 2010 tok hun doktorgraden i partikkelfysikk ved universitetet 

i Oslo. Hun er i dag underpriorinne ved Katarinahjemmet 

og arbeider i tillegg ved grunnskolelærerutdannelsen ved Høyskolen 

i Oslo og Akershus (naturfagseksjonen). 

Kveldens foredrag har tittelen: «Hvor vitenskapen slutter og troen begynner» 

Naturvitenskap vokste gjennom århundrene frem til en selvstendig kunnskapsgren, 

med en egen metodisk tilnærming som har vist seg å være uhyre effektiv til å avdekke 

naturens dype sammenhenger. Men betyr det at den er selvtilstrekkelig? Som 

kunnskapssøken og som en menneskelige aktivitet har den bånd til filosofi, estetikk og 

teologi. Å belyse mulige berøringspunkter kan bidra til å vise at tro og naturvitenskap 

ikke nødvendigvis er i konflikt. Tvert imot, kan det være en invitasjon til å diskutere om 

den kan finnes muligheter for en fruktbar dialog. 

Protokoll fra årsmøte i Caritas Arendal 

Dato og tid: Søndag 8. mai 2022 kl. 12.00 

Sted: St. Franciskus skole – personalrommet, 30 personer tilstede 

1. Godkjenning av innkalling og saksliste 

Innkalling og sakslisten ble godkjent. 

2. Valg av møteleder 

Hans Petter Asser ble valgt til å lede møtet. 

3. Valg av referent 

Joris Neyens ble valgt til å være referent. 

4. Valg av 2 personer til å undertegne protokollen 

Jan-Erik Løken og Pål Koren Pedersen ble valgt til å 

undertegne protokollen. 

5. Årsberetning for 2021 

Årsberetningen ble godkjent og tatt til etterretning. 

6. Årsregnskap for 2021 

Årsregnskapet ble godkjent og tatt til etterretning. 

7. Budsjett 2022 

Budsjettet ble godkjent og tatt til etterretning. 

8. Utdeling av frivillighetsprisen 2021 

Frivillighetsprisen 2022 ble i år tildelt Helga Lid Ball. 

Helga har i mange år gjort en viktig og god jobb som 

både lektor, kirkevert, medlem av menighetsrådet, 

viktig bidragsyter til katolsk forum og mye annet. 

Ikke minst har hun vært en av menighetens faste 

bidragsytere innen sektoren dikt og poesi. Helga er 

også kjent for sitt sterke engasjement for natur og 

miljø og har til å med skrevet en bok inspirert av og 

oppkalt etter Laudato Si’. 


43

Informasjon om kirkens forskjellige 

grupper samt kontaktdetaljer til lederne 

Staben (ansatte) 

(arendal@katolsk.no) 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2) 

Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1) 

Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider 

– Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Vaktmester – Claus Westphal Rasmussen 

Renholder – Raquel Olandria 

Caritas Arendal Infosenter 

Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5) 

Menighetsråd 

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) 

Nestleder – Jakob Michael Voigt (473 99 030) 

Finansrådet 

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet 

Skaalvik 

Caritas Arendal 

Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617) 

Ministranter 

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Lektorer 

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) 

Kor 

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) 

Polsk Kor 

Leder – Marta Tryzna (998 76 756) 

Blomster i kirken 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Kirkerydding og vask 

Ansvarlig – Raquel Olandria 

Konfirmasjonsundervisning 


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) 

Katekese 


Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) 

Kirkekaffe grupper 

Caritas Styre – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Kirkeverter 

Caritas Styre – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Katolsk Forum 

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) 

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424) 

Birgitta Forening 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

St. Jude Chaplaincy 

Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472) 

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01). 


Lektorliste år C 

Lektorliste ÅR C. Fra 1.søndag i advent er det år A. 

3. juli 14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 546 Helga Lid Ball 

10. juli 15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 555 Dineke Heck Tingstveit 

17. juli 16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 564 Per Stabell 

24. juli 17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 573 Torill Raumanni 

31. juli 18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 582 Pawel Matych 

7. august 19. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 590 Hans Christian Lunder 

14. august 20.s øndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 599 Tadeusz Lisiecki 

21. august 21. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 607 Karen Folgen 

28. august 22. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 615 Karin Sissener 

4. september 

23. søndag i det alminnelige kirkeår. 

Konfirmasjonsmesse i Trefoldighetskirken. 

Messeboken side 623 

Ingrid Fløistad 

11. september 24. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 631 Jan-Erik Løken 

18. september 25.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 641 Helga Lid Ball 

25. september 26.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 650 Dineke Heck Tingstveit 

2. oktober 27.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 659 Per Stabell 

9. oktober 28. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 668 Torill Raumanni 

16. oktober 29. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 676 Pawel Matych 

23. oktober 30. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 684 Hans Christian Lunder 

30. oktober 31. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 693 Tadeusz Lisiecki 

6. november 32. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 701 Karen Folgen 

13. november 33. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 710 Kurt Moritz Homme 

20. november Kristi Kongefest Messeboken side 749 Ingrid Fløistad 

27. november 1. søndag i advent Messeboken side 82 Jan-Erik Løken 

4. desember 2. søndag i advent Messeboken side 91 Helga Lid Ball 

11. desember 3. søndag i advent Messeboken side 100 Dineke Heck Tingstveit 

18. desember 4. søndag i advent Messeboken side 108 Jan-Erik Løken 


45

Livets gang 

1. kommunion Dåp 

21. mai 2022 

Atle Raumanni AANONSEN 

Guillermo BEFERULL-CERVERA 

Julia BLASZCZYK 

Nadia Kari BRALKOWSKA 

Emilia Elena GORALSKA 

Erik GORALSKI 

Hubert JABLONSKI 

Jagoda JASIACZEK 

Francheska Joleigh Lawas JOHANSEN 

David KUBAI 

Antonina MACHOWSKA 

Michalina Julia MARGLARCZYK 

Vanessa MATULEWICZ 

Victoria MIKOSZ 

Mathea RØYSET 

Lena SOBANIEC 

Nadia SOSIN 

Christiane Seljåsen STABELL 

28. mai 2022 

Alicja BORKOWSKA 

Helena Ida CEYNOWA-WERNER 

Are FJELDSØ 

Eira FJELDSØ 

Jan FURLEPA 

Sara KLAKULAK 

Amelia LAKOMA 

Amelia MATULEWICZ 

Marcel MIODUSZEWSKI 

Oliver OLISZEWSKI 

Gabriel RACZKOWSKI 

Oliwia Laura SLIWKA 

24. april 2022 Nathan Hany YEMANE 

Døpt i St. Ansgar kirke 

i Kristiansand. 

05. juni 2022 Kaia KRUPA 

R.I.P. 

04. mai 2022 Tore BOYE 

født 06. juli 1939 

I utlandet 

Nikola AKACKA 

Andreas Serna GRØNLUND 

Natalia MAJCZAK 


Returadresse: 

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Kristen heraldikk og vexiologi 

fra Hviterussland og Litauen 


Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com 

Minsk eller Mensk 

(Менск) – er Hviterusslands (Belarus) sin hovedstad. Byvåpenet viser 

Jomfru Maria omkranset av 4 engler. Motivet skal være til minne om 

Marias himmelfart. 

Våpenskjold 

Flagg 

Mogilev fylke 

Våpenskjoldet til fylket Mogilev i Hviterussland er et gullskjold med et 

broderi-ikon som viser Guds mor Maria på en oval asurblå bakgrunn. I 

den nederste delen av skjoldet er det tre grønne åser. På de tre åsene 

er det en plante som kalles røde ører med gullstilker. Skjoldet er omgitt 

av en krans av gull eikeblader og gylne laurbærblader. Disse er bundet 

sammen av et asurblått St. Andreas ordensbånd. 

Våpenskjold 

Flagg 

. 

Marijampole er hovedbyen i det litauiske fylket med samme navn. 

Fylket grenser til Polen og den russiske enklaven Kaliningrad. 

Motivet er St. Georg som dreper dragen. Et mye brukt heraldisk motiv. 

Flere litauiske byer har lignende våpen med St. Georg. I forrige utgave 

av menighetsbladet så vi at dette også var i bruk i Kyiv-fylke i Ukraina. 

Byen er for øvrig oppkalt etter den hellige Jomfru Maria og navnet 

betyr Mariasby. 

Våpenskjold 

Flagg 

Vilnius er Litauens hovedstad. 

Motivet er St. Kristoffer. Hans mest kjente legende forteller at han bar 

et barn, som var ukjent for ham, over en elv før barnet åpenbarte seg 

som Kristus. Derfor er han skytshelgen for reisende, og små bilder av 

ham bæres ofte rundt halsen, på et armbånd, bæres i lommen eller 

plasseres i kjøretøy av kristne. 

Våpenskjold 

Flagg 

Hrodna eller Grodno er en hviterussisk by ganske nærme grensen 

til Polen. Byen har en stor polsk befolkningsgruppe og er den byen i 

Hviterussland med flest romerske katolikker. 

Byvåpenet viser et bilde av en hjort som hopper over en sølvfarget 

port mot blå bakgrunn. Dyrets hode mellom hornet er dekorert med et 

gyllent kors. Hjortedyret er assosiert til St. Hubert. Hubert er en katolsk 

helgen, var biskop av Liège i Belgia og er skytshelgen for alle jegere. 

. 

Plunge distriktskommune er en kommune i det litauiske fylket 

Telšiai. Våpenskjoldet viser Guds altseende øye ovenfor gylne 

hvetekorn. Symbolet er at Gud passer på markens grøde. 

Våpenskjold 

Flagg 

Våpenskjold 

Flagg

St.Franciskus menighetsblad nr 2 2022

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?