St. Franciskus menighetsblad nr 3, 2015

St. Franciskus 

MENIGHETSBLAD 

Nr. 3 • desember 2015 – mars 2016 

Gledelig jul og et riktig velsignet nytt år til alle! 

Nr. 3 – 2015 

Bildet er fra Barbu kirke, Arendal. Foto: Jan-Erik Løken. 

«De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. 

Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra..» Matteus 2,11. 

1

St. Franciskus 

Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Sogneadministrator: 

p. Grzegorz Gryz OFM 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

p. Grzegorz Gryz OFM 

Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Layout og trykk: 

Synkron Media AS 

Kontortider 

fra september: 

Tirsdag: 14.00-16.00 

Onsdag: 10.00-12.00 

Torsdag: 14.00-16.00 

Fredag: 10.00-12.00 

14.00-16.00 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 06 20, Telefaks: 37 00 06 01 

Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM: 

Mobil 476 55 854, epost: grzegorz.gryz@katolsk.no 

Kapellan p. Hallvard Hole OFM: 

Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no 

Diakon Lars Jul hansen: 

Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar Larsen 

Menighetsrådet 

p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator 

p. Hallvard Hole, kapellan 

Lars Jul Hansen, diakon 

Michael Golding, leder 

Belinda B. Pedersen, medlem 

Bozena Lisiecka, medlem 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem 

Roxana Smetan Løken, medlem 

Helga Lid Ball, varamedlem 

Andrzej Domachowski, varamedlem 

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse 

med messe kl. 18.30 

Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med 

messe kl. 18.30 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse 

med messe kl. 18.30 

Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv 

time før søndagsmessene eller etter avtale 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

2 St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Gledelig jul! 

Endelig er julaften kommet. Mange barn og kanskje 

de voksne også har gledet seg til denne 

dagen. Barna mest fordi de får julegaver mens 

de voksne ser frem til all den gode maten i julen. 

Uansett er det fint å få være sammen med foreldre 

og søsken og de nærmeste i julehøytiden. 

Så er folk så snille mot hverandre. Jula får frem 

mye godt i oss. Ja, et barn sa det slik at han ønsket 

at jula skulle vare hele året. Det hadde sannelig 

vært noe. 

Jula er fremfor alt barnas høytid. Å se hvordan 

barna med forventning i øynene lengter etter 

dagen og med glede åpner julepresangene er en 

opplevelse i seg selv. De voksne gleder seg over 

barnas reaksjon og blir unge og barnlige. 

Så er det viktig å holde på tradisjonene. Det ser 

ut som hver familie har sine egne tradisjoner og 

skikker som det er viktig å holde fast på. Det er 

noe trygt og fast noe som gir oss gode minner fra 

alle gangene vi før har feiret jul. 

Men det som kanskje mer enn noe annet skaper 

julestemning er julesangene. Hvor har vi fått tradisjonen 

med å synge julesanger fra. Kanskje det 

har sin bakgrunn i sangeren og lovprisingen som 

englene stemte i ved Betlehemsmarken. Er det 

noe som må være vakkert, så må det være når 

engler synger. 

Hva var det englene sang om julenatten for 2000 

år siden? De sang: »Ære være Gud i det høye! Og 

fred på jorden - blant alle dem Hans nåde hviler 

over!” 

Englene priste og takket Gud. De takket Gud for at 

han kom med sin kjærlighetserklæring, Gud har 

behag i menneskene på jorden. Gud elsker oss 

mennesker, hver og en. Det var en stor nyhet og 

et stort budskap. Englene stemte sikkert godt i da 

de sang disse strofene. 


Men er det en nyhet da, har menneskene ikke 

visst det før? Nei, det er første gangen i historien 

at Gud så konkret viser oss hvem han er. Tidligere 

hadde Gud bare delvis vist seg for menneskene. 

Men ved Jesu fødsel ser vi inn i Guds hjerte og 

hvem han virkelig er. 

Fred på jorden sang englene. Betlehem by er i dag 

omgitt av soldater og opptøyer. Krig og ufred hersker 

i mange land 2000 år etter englenes sang. 

Hvor er det blitt av freden? 

Jesusbarnet er Guds store gave til menneskene. 

Når vi tar imot Jesusbarnet, Guds kjærlighet, i 

våre hjerter så vil det vil bære gode frukter i våre 

personlige liv, i vår familie og lokalsamfunn. 

Guds kjærlighet er noe vi alle trenger. I en verden 

som ofte kan synes kald og hard, er det godt å 

vite at det finnes en Gud som bryr seg om oss. 

Guds kjærlighet kan smelte det kaldeste hjerte og 

forandre det mest umulige menneske til å bli en 

likendes person. 

Når vi nå går inn i julehøytiden skal vi få ta med 

oss dette glade budskapet om at Gud elsker den 

enkelte av oss. Når vi åpner julepresangene, kan 

vi huske på at Jesusbarnet er Guds julegave til 

oss. Ved julebordet og all den gode maten må vi 

huske på å være takknemlige, og kanskje tenke 

på dem som ikke har det så godt som oss. Når vi 

synger julesangene og går rundt juletreet så kan 

vi tenke på englenes sang. 

Da vil vi ønske hver og en, en riktig God og Hellig Jul! 

Og Godt Nytt År. 

p. Gregor Gryz 

p. Hallvard Thomas Hole 

3

Allehelgensdag 

på kirkegården 

Ikke bare gravene blir 

opplyst. Stadig flere norske 

kirker kan bade seg i flombelysning. 

Her Bjorbekk kirke. 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Det er en flott tradisjon å tenne lys på gravene 

til våre avdøde slektninger og venner. Da undertegnede 

var rundt på Arendal kirkegård, Hisøy og 

Bjorbekk, så var det alle steder et flott syn å se 

alle de opplyste gravene i mørket. Det er tydelig 

at det er flere og flere som begynner med dette. 

Fra år til år 

Å tenne lys på gravene er opprinnelig en katolsk 

tradisjon, men også blant nordmenn flest ser dette 

ut til å gi god mening. På denne måten kommer 

også noe av Norges opprinnelige statsreligion – 

katolisismen – litt tilbake til landet. 

Graven til Karl Kjelstrup med nytt krusifiks fra Birgitta-foreningen. 

Britt Rogstad som er journalist i avisen «Vårt 

Land» skrev i 2011 følgende: 

Lystenning på graver er en katolsk skikk som Den 

norske kirke tidligere frarådet, men det folkelige 

fenomenet lot seg ikke stoppe av teologiske argumenter. 

Det bekrefter Eli Landro som er diakon ved 

Institutt for sjelesorg på Modum Bad. 

– Vi ser at folk i dag har behov for ritualer som kan 

forløse de sammensatte følelsene sorgen rommer, 

og kirken har favnet og akseptert slike uttrykk fullt 

ut, sier diakonen. 

– Hva har skjedd med oss før så tilknappa nordmenn? 

– Jeg tror globaliseringen betyr mye. Folk reiser i 

jobb og fritid og får mange impulser utenfra. Vi følger 

med på TV fra andre land og opplever nye skikker 

og ritualer knyttet til begravelser. I tillegg er Norge 

i dag blitt et mer sammensatt samfunn kulturelt, 

og vi har fått en større åpenhet for at det er mange 

måter å utføre ritualer på, konstaterer sosiologen. 

Voldsom død. 

Marie Høeg, religionssosiolog ved Stiftelsen Kirkeforskning, 

mener derfor nordmenn i likhet med 

mange andre land i stor grad markerer sorg og død 

med tente lys utendørs. 

– Du ser det ved trafikkulykker og annen voldsom 

død hvor barn og unge forulykker. Få timer etterpå 

har det vokst opp alter med lys og blomster på stedet 

for tragedien eller utenfor hjemmet til den døde, 

sier Høeg. 


Det er vakkert på Arendal 

kirkegård i kveldsmørket. 

• Og videre: Tradisjonen kom til Norden fra Belgia 

og Frankrike etter første verdenskrig for å 

ære de mange unge soldatene som hadde falt 

i krigen. 

• De første rapporter om tente gravlys i Norge på 

allehelgensdag er fra 1930-årene. 

• På femti- og sekstitallet vokste fenomenet 

fram i byene, siden over hele landet. 

• Julaften er likevel den dagen flest nordmenn 

tenner lys på gravene 

Kilde Wikipedia. 

Stjålne krusifikser: 

For flere år siden ble det flotte krusifikset på 

gravstøtten til vår første sogneprest, Karl Kjelstrup 

stjålet. Dette har nå blitt erstattet og betalt 

av Birgitta-foreningen. Det er Lise Stabell som 

har tatt seg av det praktiske rundt dette. En stor 

tusen takk for til henne og Birgitta-damene. 

Samtidig viser det seg nå at krusifikset til St. 

Franciskus Xaverius-søstrene er stjålet. Det er 

utrolig trist at slike frekke ting skjer på et gravsted. 

p. Hallvard lover å se etter et nytt passende 

krusifiks på en av hans kommende reiser til Polen. 

Så får vi prøve å feste det såpass godt at det 

blir vanskeligere å fjerne, men vi må også be om 

at det får stå i fred og vi oppfordrer alle til å holde 

litt øye med dem, og gravene for øvrig når dere er 

på Arendal kirkegård. Karin Sissener forteller at 

krusifikser av den typen som er blitt stjålet koster 

rundt 4000 kroner å erstatte. 

Vår tidligere sogneprest, Alan Littlewoods gravsted. 


5 

Stemningsfult rundt graven til disse St. Franciskus Xaverius-søstrene.

Å vokse sammen med Kristus 

Tekst: Alan Littlewood 

Publisert 24.12.1976 i Morgenbladet. 

De forskjellige kristne kirkesamfunn er uenige 

om mange ting, men alle er enige om at Kristus 

ble født i en stall i Betlehem. Alle kristne og mange 

andre mennesker, som ikke bekjenner seg til 

den kristne tro, men som respekterer og setter 

høyt dens moral og dens lære, kan samles rundt 

julekrybben. 

Selv om påsken må betraktes som en større fest 

enn julen, er det julen som i praksis får mest oppmerksomhet. 

Korsfestelsen og oppstandelsen er 

begivenheter av umåtelig betydning for menneskeslekten, 

en betydning som vi aldri kan fatte, 

mens julefesten er noe alle lett kan forstå. 

En barnefødsel er en dagligdags hendelse som vi 

alle kan oppfatte. Men i dette består det en fare 

for at vi skal legge for meget vekt på det uvesentlige 

og det følelsesmessige ved julefesten. Det er 

ikke bare julens kommersialisering jeg henviser 

til her, men til julens sentimentalisering på det 

religiøse plan. Vi kan altfor lett bli opptatt av det 

«søte lille Jesu-barnet» eller et vagt, ubestemt 

ønske om «fred på jorden». Julen betyr mer for 

den kristne en dét. Selv for den som ikke bekjenner 

seg til den kristne tro, men som er velvillig 

innstilt overfor den kristne læren, betyr det mer 

enn dét. Julen feires fordi en stor religiøs leder, 

som forkynte et fremragende moralsk budskap, 

er født. For de kristne er julen enda mer viktig 

enn dét. De feirer den dagen verdens frelser, Jesus 

Kristus, ble født, han som ved sitt kors og sin 

oppstandelse skulle gi det evige liv til dem som 

tror på ham. 

De kristne skjønner at bak julemaset og julestasen 

ligger det et budskap og et krav til ethvert 

menneske «som søker Gud med et oppriktig hjerte», 

nemlig at Kristus må bli født i våre hjerter 

slik at vi kan voksen sammen med ham i alder 

og visdom og finne «stadig større gunst både hos 

Gud og hos mennesker» (Lukas 2,52). Med andre 

ord, våre hjerter, uverdige som de er, må bli åpne 

og villige til å motta Kristus som den uverdige og 

fattige krybben i en stall i Betlehem som tok i mot 

ham. Kristus bestemte seg for å bli født på denne 

måten fordi han ville vise sin solidaritet med oss 

slik at han kunne skjenke oss arme mennesker 

det evige liv, og for at dette evige liv kunne vokse 

i oss dag for dag. 

Foto: p. Alan Littlewood 

No koma Guds englar med helsing i sky, 

Guds fred og velsigning dei bjoda. 

No stig i frå jordi ein helgasong ny 

som skal gjennom himmelen ljoda. 

Guds fred og vel møtt, 

du barn som er født. 

Vår fredsfyrste høgt vere lova 

No ljodar ein lovsong frå alle Guds born, 

på alle folks tungor dei kveda. 

So vida som klokkene kima frå tårn, 

stig tonar av hugnad og gleda. 

Alt kling som i kor: 

Guds fred yver jord! 

Vår fredsfyrste høgt vere lova! 

Tekst av: Elias Blix, 1884 


Frans av Assisi i barnehagen 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Barnehagen 

I oktober var det minnedagen for en av den katolske 

kirkes mest kjente og kjære helgener, selveste 

Frans av Assisi. 

Frans fremstår i vår moderne verden som et viktig 

forbilde for menneskelig adferd. - Vi er glade for 

at våre barn blir kjent med Frans fra de er små, 

forteller styrer Roxana Smetan Løken. 

p. Gregor som jo selv er fransiskaner kom på besøk 

til barnehagen for å vise frem den flotte brune 

drakten sin som er inspirert av klærne som Frans 

selv brukte. Han fortalte også om Frans til barna. 

Selv laget barna flotte tegninger med Frans 

og hørte fortellingen om Frans av Assisi av Ivar 

Skippervold. 

Begynn med det 

nødvendige, 

fortsett med det 

mulige 

– og du vil en 

dag ha oppnådd 

det umulige 


7

Aller første 

katolske messe i 

Barbu lutherske kirke 


Søndag 20.september skjedde det for 

første gang at det var en katolsk messe 

(gudstjeneste) i Barbu lutherske kirke 

Det har vært en tradisjon at St. Franciskus Xaverius 

menighet har fått låne naboen, Trefoldighetskirken 

til større arrangementer som katolsk 

konfirmasjon, 1.kommunion, St. Franciskus skoles 

julegudstjeneste, og ikke minst til den store 

requiemessen for tidligere pastor Alan Littlewood 

i 2001. Men denne søndagen var Trefoldighetskirken 

opptatt. Som en flott erstatning fikk den 

katolske kirken benytte Barbu til konfirmasjonsmessen 

for 30 konfirmanter. Tusen takk for dette! 

Fullsatt kirke 

Under konfirmasjonsmessen var kirken stufull, 

og flere måtte ta til takke med ståplasser og 

bortgjemte plasser på galleriet. Det er normalt 

biskopen i Oslo katolske bispedømme som utfører 

fermingen eller konfirmasjonen, men i år var 

biskop Bernt Eidsvig can.reg, forhindret og sendte 

i stedet en god vikar, pater Arne Marco Kirsebom 

SS.CC., som til daglig hører til i Mariakirken på 

Stabekk. 

Det ble likevel en veldig flott messe med 30 utrolig 

flotte ungdommer som alle har gått til 2 års 

katolsk konfirmantundervisning på St. Franciskus 

skole 1 dag i uken, under god ledelse av kapellan, 

p. Hallvard Hole OFM. 

Konfirmantene gjør seg klare til å gå inn i kirken. 

Det skulle godt gjøres å få flere mennesker inn i Barbu kirke. 


Fakta om Barbu kirke: 

Barbu kirke er en nygotisk langkirke fra 1880 i 

Arendal kommune. Kirken ligger i Barbu sogn, 

som er kommunens største menighet og omfatter 

hele den østlige del av gamle Arendal sentrum. 

Den er plassert ovenfor den gamle bebyggelsen 

i strandstedet Barbu, og fra kirketrappen er det 

utsikt rett ut til Galtesund. Kirken har status som 

«særlig verneverdig» i Riksantikvarens register 

over kulturminner. 

Midt på 1800-tallet hørte Barbu til Tromøy sogn, 

og folk som bodde ganske nær Arendal sentrum, 

men likevel utenfor bygrensen, hadde Tromøy 

kirke som sin sognekirke, og måtte søke dit for 

å få utført kirkelige tjenester som barndåp, begravelse 

etc. Tromøy sogn omfattet på denne tiden 

foruten øya Tromøy også et større område på 

fastlandet langs Tromøysund, fra Neskilen i øst 

til Strømsbu i vest. Det ble arbeidet iherdig for at 

Tromøy sogns fastland skulle få sin egen kirke. 

Men et kirkested som alle kunne enes om var 

umulig å finne. Det endte med at det ble bygd to 

kirker, en for den østlige delen, Stokken kirke på 

Saltrød, og en kirke for forstadsbebyggelsen omkring 

Arendal, Barbu kirke. I 1871 tok man initiativ 

til innsamling av penger, og da Barbu ble egen 

kommune i 1878 ble bygging av Barbu kirke den 

nye kommunens viktigste oppgave. 

Grunnsteinen til kirken ble nedlagt i 1879 av amtmann 

Bonnevie. Kirken ble vigslet 17. september 

1880 av biskop Jørgen Moe. 

Kirkens utstyr var fra først av meget enkelt, basert 

på hva en i lokalsamfunnet kunne skaffe til 

veie. 

Alterbildet er malt av Axel Revold i 1950, og har 

som motiv Jesus som de sjøfarendes frelser, et 

naturlig motiv i sjøfartsbyen Arendal. I koret henger 

et spansk maleri fra 1600-tallet med Den tornekronede 

Jesus som motiv. Bildet er trolig malt 

av en av Bartolomé Esteban Murillos elever. 

Barbu kirke var helt fullsatt. 

Den flotte altertavlen i Barbu kirke. 

Flotte konfirmanter. 


Flere bilder fra konfirmasjonen på neste side à 

9

Konfirmanter i nye flotte kjoler. 

Guttene hadde funnet frem sine flotteste dresser til den store dagen. 

10 St. Franciskus Xaverius katolske menighet 

p. Hallvard Hole og p. Arne Marco Kirsebom. 

Ministrantene kommer.

Dagens lektor var Karin Sissener. 

Det var en spesiell opplevelse å være til stede i den aller første katolske messe i denne kirken. 

Organist var Tor Livar Grude og Pål Koren Pedersen spilte gitar. 

Rokas Vinslauskas mottar fermingens sakrament. Fadder er Ruth 

Hauge Bjørneseth. 

Olivia Izabella Rynska mottar fermingens sakrament 

Hervis Nsabimani mottar den Hellige Kommunion. 


Alle samlet. 

11

MARKERING 

AV EPLEDAGEN 

Tekst og foto: Marianne Michalsen, pedagogisk leder i St. Franciskus barnehage 

Den 15.10.15 hadde St. Franciskus 

barnehage markering av epledagen i barnehagen. 

Vi tok i bruk mattesekken, digitale verktøy og andre 

morsomme og lærerike aktiviteter som barna fikk 

gjennomføre og leke seg gjennom denne dagen. 

Barna oppdaget at et eple gir mange muligheter til 

utelek, og skaper bevegelse, lek og nysgjerrighet. 

Vi startet med å veie eplene barna hadde tatt med seg. 

Deretter telte man dem og la dem på en lang linje slik 

at vi kunne måle hvor langt alle eplene kunne nå. Til 

sammen ble det 6,35 meter med epler. Barna veide, 

telte og brukte målestokk og målband. Til slutt la de 

seg ned for å se hvor mange barn man kunne få plass 

til langs hele eplerekken. Det var mange!! 

Epler til å spise og epler til å leke med 

Etterpå sorterte de eplene i «gode til å spise» og 

«gode til å leke med» 

Med «gode til å leke med» eplene hadde vi disse 

aktivitetene: 

«Epleløp» – det samme som eggeløp, bare at egget 

ble byttet ut med eple. 

«Ringspill» – vi prøver å treffe epler på bakken med 

plastringer i ulike farger. 

«Terningspill» – barna trillet store terninger på 

ruteunderlag i plast. Plasserte antall epler i rutene 

som terningenes øyne viste. 

«Balansekunst» – gå mens man balanserer et eple 

på hodet. 

«Bllinkskudd» – kaste epler i oppstilte bøtter. 

«Malekost» – tok eple på pinne og blandet farger på 

papir med eplekosten. 

«Eplestempel» – halvt eple på pinne med flatsiden 

ned ble et perfekt stempel vi kunne stemple de 

blandete fargene med på papir. 

«Forskning» – vi forsket på eplene med 

forstørrelsesglass. Der inne i noen av eplene bodde 

det noen små luringer små mark som hadde flyttet 

inn i eplehuset. 

Barnehagens styrer, Roxana Smetan Løken, og barna 

laget også en eple-skrelle konkurranse for de ansatte. 

Det ble mye leven og latter og heiarop! Det var Claudia 

Arredondo Johansen som klarte å skrelle lengst, hele 

97 cm. 

Vi fikk mange ideer til hvordan eple kan brukes 

til denne dagen og det ble mange gode samtaler 

underveis. 


Amelia kastet terning for å se hvor mange epler hun skulle legge på 

duken. 

Vi gleder oss allerede til neste års epledag!

6,35 meter med epler og barn. 

Trygve hjelper Roxana med å måle. 

De voksne konkurrerte om å få det lengste epleskrellet. 


Her maler barna med egenlaget eplekost. 

13

PÅ KLATRETUR 

MED 

p. Hallvard 

Lørdag 10. oktober var p. Hallvard og 9 ungdommer på tur til klatreparken i Evje. Det var 

en tøff og spennende utfordring for alle sammen, og adrenalinet kokte. Parken består av 

til sammen 5 traseer plassert på to sider av et vann. På det høyeste hang vi 8-9 m over 

bakken. Det ble litt knall og fall også, men med unntak av p. Hallvard kom alle gjennom 

uten alvorlige skader. 


DET GAMLE 

MENIGHETSBLADET Tekst: 


Menighetsbladet slik det fremstår i dag er mer 

solid og forhåpentligvis interessant å lese for de 

fleste av dere. Men også pastor Littlewood gjorde 

en stor innsats med sitt menighetsbrev. Dette 

skrev ham selv og fikk det kopiert og sendt ut til 

menighetens medlemmer (regner med at han 

hadde hjelp til det praktiske rundt kopiering og 

utsendelse?). 

Heldigvis har vi noen av disse gamle arkene fra 

rundt 1990 liggende i arkivet. Trykker en faksimile 

her i dag så dere kan se eller mimre om hvordan 

det så ut den gangen. 


15

Våre glade skolebarn 

Glade 3.klassinger 

På St. Franciskus skole er vi så heldige å ha 

virkelig mange flotte og glade skolebarn. 

Fra 1. til 10. klasse møter man daglig blide 

og lærelystene barn som smiler til deg og 

ønsker deg en god dag. 


Det er virkelig inspirerende å arbeide i et slikt miljø og 

barna ser heldigvis også ut til å trives godt på skolen 

vår. Antall elever stiger jevnt og trutt og det er selvfølgelig 

ekstra hyggelig at flere av dere katolske familier 

velger å sende barna til St. Franciskus skole. 

Keaton som kokk i mat og helse timen 

Husk å søke skoleplass 

Allerede nå i høst har vi begynt å få inn søknader for 

elevplasser til neste års 1.klasse! Men det er enda lenge 

til søknadsfristen går ut. Men har du tanker om å 

søke ditt barn til St. Franciskus skole, så husk at katolske 

barn alltid har fortrinnsrett og det samme gjelder 

barn fra St. Franciskus barnehage. 

Ta gjerne kontakt med skolen etter jul om du tenker på 

å søke skoleplass fra høsten 2016. 

Maria og Maja 


Anna 

Sander 

Hannah 

Mellomtrinnet på tur til Biejordene 

Sofie 

Vår flotte 6.klasse 


17

HØYTIDELIG 

AVSKJED 

I TURNHALLEN 

Det er en tradisjon å feire avskjeden til våre kjære 10.klassinger på høytidelig vis. 

Tidligere har vi brukt den tidligere Frikirken i Iuellsklev, men nå ble for første gang 

turnhallen pyntet og gjort til festsal. 

Tekst og foto: Rune Ellefsen 

150 personer fikk god plass 

rundt de 60 år gamle bordene 

som var pent dekket med 

hvit duk. 

Men først var det katolsk 

messe med vår skoleprest, 

p. Hallvard. 

Etter messen var turen kort 

ned Kirkebakken til turnhallen. 

Opp den røde løperen 

gikk de stolte elevene etter 

hvert som rektor Geir Nyborg 

ropte dem opp for å motta vitnemål. 

Det var mange lovord fra elevene 

og fra voksne til elever. 


BESØK AV DE 

KATOLSKE 

SKOLEPRESTENE 

24. september var skoleprestene ved 

de katolske skolene i OKB på besøk på 

skolen vår. 

Tekst: p. Hallvard Hole 

Dagen bestod av møter og en liten omvisning på 

skolen. Den hellige messe var også en del av programmet 

for dagen, og denne ble feiret sammen 

med elevene fra St. Franciskus ungdomsskole. 

Forandring i 

messetid på 

søndager 

Fra 1. søndag i advent, 29. 

november, blir messen på 

polsk flyttet til kl. 13.30. 

Denne endringen forblir en 

fast ordning. 


Zmiana godziny 

Mszy świętej 

w niedzielę 

Od pierwszej niedzieli adwentu, 

29. Listopada, Msza święta po 

polsku będzie odprawiona o 

godzinie 13.30. 

19

KATOLSK FORUM 

«Jorden er gjemt ved Guds hjerter» 

Tekst: Helga Lid Ball 

Kvelden med Nordens betydeligste nålevende 

salmedikter; Svein Ellingsen, er gått over i 

historien. 

Av flere grunner vil kanskje denne kvelden i 

Katolsk Forum bli stående som en av de vakreste. 

For det første kom ikke salmedikteren alene, men 

sammen med sin hustru Ingegjerd. Sammen 

gjennomførte de et program der fellessang 

vekslet med Ingegjerds opplesning av seks av 

Ellingsens salmer: 

«Så mange håp blir brutt på denne jord» «Det 

er Guds englers dag», «En tone skal stige fra 

livsdagens kveld», «Stans oss på vår vei til stupet», 

«Herre, lytt til ropet» «Stjerne lyser fremdeles i 

mørket» 

Fellessangene som var: «Lov Herren», «Noen 

må våke i verdens natt», «Vi rekker våre hender 

frem», «alt som lever, alt som trues» ble flott 

akkompagnert av Hans van der Meijden, vår 

dyktige nederlandske musiker. Programmet 

åpnet med et kort foredrag: «Noen tanker om 

salmen som forløsende og forenende makt» 

Svein Ellingsen avsluttet 

programmet med salmen: 

«Herre, når din time 

kommer» 

Da alle trodde kvelden var 

slutt åpenbarte det seg 

en hyldest i siderommet i 

form av flotte kaker. Takk til våre to fantastiske 

damer: Janet og Wilma! 

Salmetekstene og programmet med ikonbilder 

på framsiden, realisert ved hjelp av Beata, vår 

dyktige menighets- sekretær, ble også verdsatt 

og tatt vare på som et minne fra kvelden med 

Svein Ellingsens salmer. 

23. oktober i Katolsk Forum føyer seg meningsfylt 

inn i det som er vårt overordnete tema for høstens 

og vårens program: «Guds skaperverk, vårt ansvar 

i tro og levende liv», motivert av Pave Frans 

lærerbrev «Laudato Si» (Lovet være Gud) der han 

utfordrer oss til å ta oppgjør og omfavne en ny 

livsstil i lys av Kristi kjærlighet og Evangeliets 

glede. 


David Ottersen ny leder av NUK 

Tekst: Jan-Erik Løken 

David som mange vil huske som et av de mange flotte barna til familien Ottersen fra Tromøy, er nå valgt 

til leder av Norges unge katolikker (NUK). Med dette føyer han seg inn i rekken av familiemedlemmer 

som gjør en ekstra innsats for den katolske kirke. 

Foruten å ha vært en av våre trofaste ministranter gjennom flere år, så var også David en av våre katolske 

elever ved St. Franciskus skole. 

Storebror blir prest 

Storebror Josef Ottersen har valgt å begynne på 

presteseminaret og mottok kandidaturet av biskop 

Bernt Eidsvig 26 januar 2015, i St. Joseph kirke i Oslo. 

Biografi fra katolsk.no 

David Ottersen, født 6. desember 

1991 i Assisi (Italia), oppvokst 

i Arendal. 

Aktiv i St. Franciskus Xaverius 

menighet i Arendal både som 

ministrant og i Norges Unge 

Katolikkers (NUK) lokallag. Erfaring 

som leirleder for konfirmanter og ungdom. 

Deltok på Verdensungdomsdagene i Sydney (2008) 

og Rio de Janeiro (2013). 

Studier fra Høgskolen i Bergen og Griffith University 

i Gold Coast (Australia). Arbeider som prosjektingeniør 

i Trondheim. 

Medlem av NUKs arbeidsutvalg 2013–2014. 

Storesøster blir nonne 

Som om ikke skulle være nok, så har storesøster, 

Christine Ottersen også valgt seg et aktivt liv 

innenfor den katolske kirke. 

Sr. M. Klara (Christine Maria) Ottersen, f. i Norge 

1986, har avlagt timelige løfter som ordenssøster 

hos St. Elisabeth søstrene i Oslo. Dette skjedde 

22.feb.2014. 


Biografi fra katolsk.no 

Josef Ottersen, født 1. november 

1989 i Assisi, Italia. Vokste 

opp på Tromøya utenfor Arendal, 

hvor han var blant annet 

var aktiv som ministrant i St. 

Fransiscus menighet. Padlet 

kajakk en periode (deltok i 

norgescupen én gang) uten at 

det ble til så mye mer enn en 

deltidsjobb hos Padlespesialisten 2007–2011. 

Har hatt et stort engasjement i Norges Unge Katolikker. 

Var lokallagsleder i Katolsk Ungdomslag i 

Arendal 2006–2008, distriktsrepresentant i landsstyret 

2007–2010 (først sør, så midt) og leder av ledertreningsutvalget 

2009–2012. Det siste han rakk 

før han startet i seminaret var å sitte i Arbeidsutvalget 

(2011/2012), være sjef på påskeleir og sjef 

for Olsokfestivalen i Trondheim. 

Studerte filmproduksjon ved NTNU i Trondheim 

2008–2012. Hadde verv som eksternprodusent, 

markedssjef og produksjonsleder i Student-TV 

(2009–2010) og var filmsjef for UKA-11 (2010– 

2012). Har også jobbet i produksjonsselskapet 

News on Request (2012). Fullførte mastergrad i 

film våren 2015, med dokumentarfilmen Fra Sverd 

til Plogskjær. 

Styremedlem i Unges Kristne Råd fra februar 

2013–februar 2015. 

Begynte i St. Eystein presteseminar 7. aug. 2012. 

26. januar 2015 

Mottok kandidatur i St. Joseph kirke, Oslo, av biskop 

Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo. 

22. august 2015 – 1. juli 2017 

Tilknyttet The Venerable English College i Roma, 

med studier ved Det pavelige universitetet San 

Tommaso d’Aquino(»Angelicum«) 

21

Birgitta foreningens 


Man var nok flinkere i 

«gamle dager» til å ta vare 

på det meste. Selv gamle 

kvitteringer ble tatt kyndig 

vare på og i dag kan det 

faktisk være ganske gøy og 

spennende å få ta en titt på 

slike ting. 

En ting er at de forteller noe om 

hva man brukte penger på og hva 

det kostet i samtiden, en annen 

er at man lærer lokalhistorie. De 

fleste av disse butikkene i Arendal 

er for lengst gått i glemmeboken 

og man har vel knapt hørt 

om dem om man ikke er blant de 

aller eldste. Men baker Jørgensen 

er jo fremdeles en institusjon 

i byen og Funderud blomster vil 

jeg tro de aller fleste fremdeles 

kan huske. Navnet «Raaum» 

bør vel også være ganske kjent, 

mens August Nilssen conditori & 

bakeri, kolonialforretning Ingvald 

Jensen, eller broderimagasinet 

«Thora Nielsen» samt Pedersen 

& Furre i Østregate som solgte 

glass, stentøy og kjøkkenutstyr 

har nok ikke så mange kjennskap 

til. Men felles for dem alle, 

er at St. Birgitta-foreningen var 

blant deres faste kunder. 


gamle kvitteringer 


23

Kirkekaffe, Birgitta-foreningen 

og Allehelgensdag 

Søndag 1.november var det Allehelgensdag og en trivelig kirkekaffe i regi av de flinke 

damene i St. Birgitta-foreningen. P. Hallvard formante alle inn på kirkekaffe og sa at 

det nærmest ville være en «dødssynd» å ikke støtte opp. 


Det var samtidig siste store innspurt for årets 

store happening i Birgitta-foreningen, nemlig 

julelotteriet. I følge Karin Sissener ser det ganske 

bra ut i år med tanke på solgte lodd. Men mange 

lodd er også kjøpt av «fremmede» mennesker 

som ønsket å støtte lotteriet da damene satt på 

post på Amfi Arena. Skolens lærere har i stedet 

for det vanlige vinlotteriet kjøpt lodd i boka til 

Birgitta-foreningen. 

Under kirkekaffen var det både lynlotteri og vanlig 

loddsalg, samt ekstra mye godt på menyen. Is, 

vafler og flere ulike kaker, saft og kaffe. 

Rosemarie Landrø solgte hjemmelaget syltetøy 

av kvede. Dette var så populært at alt ble utsolgt 

før alle som ville ha fikk med seg et glass. Dette 

på tross av at nesten ingen i Norge har hørt om 

kvede før. Dette er en frukt som Rosemarie har 

kjennskap til fra hjemlandet Tyskland og som hun 

har hatt suksess med å la vokse i sin frodige hage 

i Grimstad. 

Kvedesyltetøy og høstpynt fra Rosemarie Landrø 

Karin Sissener opplyser at hun og Birgittafireningen 

er veldige fornøyde i år. Det er solgt lodd for 

over 20 000 kroner og det er i tillegg kommet inn 

en anonym gave på kroner 10 000 fra en person. Vi 

er selvsagt svært takknemlige for dette. I forbindelse 

med kirkekaffen på Allehelgensdag samlet 

vi inn Kr 3700, et veldig bra beløp! 

I alt har Birgittaforeningen nå rundt kroner 66 

000 på konto som skal brukes til blant annet nytt 

lydanlegg i kirken vår. 

Fra venstre - Vedaste Ndolimana, og datteren Benisse Ndolimana til 

høyre for ham. 


Fakta om kvede: 

Kvede er en besynderlig frukt med flere tusen år 

kulturhistorie bak seg. Den hadde sin storhetstid i 

oldtiden og middelalderen, og er i dag heller ukjent 

på våre breddegrader. Frukten er på størrelse med 

en grapefrukt. Skallet er ruglete og frukten kan 

ha form som en pære eller som et eple, avhengig 

av sort. Den modner ikke helt på treet og blir lagt 

på lager for ettermodning. Når den høstes har den 

gulgrønn farge, og går over til å bli helt gul når den 

er moden. Fruktkjøttet er fast og hvitt, med en syrlig og aromatisk smak. I midten har den et 

kjernehus med 8 16 brune kjerner. Kjernene smaker som bitre mandler. Rå kvede har en 

ubehagelig smak og er hard og bitter. Kvede kan derfor ikke spises rå. 

Nye Birgitta-hjelpere, med rød og svart jakke - Turd Risdal og til høyre, 

Anne Birthe Vigeland. 

Karin Sissener og Belinda Paulsen 

Grethe Koren Pedersen med bøtta og Anne 

Birthe Vigeland i bakgrunnen. 

p. Grgeor var glad for denne premien i 

lynlotteriet 


Rosemarie Landrø fortalte om kvede-frukten. 

Bak henne, ektemannen 

John Landrø. 

Tre søte kurver var blant årets premier. 

25

Nye og gamle katolske kristendomsbøker 

Det nye læreverket i kristendomsfaget er på 

vei ut til alle de fire katolske skolene i Norge. 

På noen klassetrinn er bøkene allerede i 

bruk, mens andre må vente enda et år på at 

bøkene skal bli ferdige. 


Det har blitt hevdet at dette er første gang vi får egne 

katolske lærebøker for barna til bruk i skolen, men 

dette er ikke helt riktig. I det gamle «museums» 

biblioteket til St. Franciskus skole har undertegnede 

gjort en større ryddejobb den siste tiden og har der 

funnet flere eksemplarer av bøker som tidligere er 

laget for katolske skolebarn i Norge. 


Bøker fra 1950-tallet 

I 1950 kom boken «En liten bibelhistorie» for 

katolske skoler. Imprimatur ble foretatt av 

apostolisk vikar for Oslo, Jac. Mangers. Boken ble 

utgitt på St. Olav forlag. 

I 1955 kom så boken «Katolsk kristendomskunnskap 

for barn» til bruk i skole og hjem. Denne 

har også imprimatur foretatt av Jac. Mangers, nå 

biskop av Oslo. 

De nye bøkene 

Det nye læreverket er basert på lærebøker fra 

Storbritannia, men som er bearbeidet med tanke 

på å passe best mulig for norske forhold. 

BIRGITTA FORENINGENS LOTTERI 


I oktober satt Birgitta-foreningens ivrige damer på stand i Amfi Arena for 

å selge lodd til inntekt for julelotteriet som har gjort comeback i år. Forhåpentligvis 

er det mange som har valgt å støtte lotteriet av menighetens 

medlemmer. 

Karin Sissener er primus motor i foreningen og sammen med Norma 

Johannesen og medhjelper Åse Ommundsen solgte de lodd to hektiske 

dager i oktober. Tidligere år har de gjerne vært på Hare bakken senter og 

Maxis, men i år falt altså valget på sentrum og Amfi Arena. 

Tusen takk til alle som støtter arbeidet. 

Dette vakre maleriet av Randi 

Schmidt Grude er en av årets 

premier. 

Norma Johannesen med lynlodd 

i bøtta. 


Åse Ommundsen og Karin 

Sissener 

27

Vår venn – St. Nikolas 

St. Nikolas var biskop og levde i Lilleasia. Han var født 

i 271 e.Kr. og døde i 343 e.Kr. Han var sønn av den rike 

og fromme Eufemius, kjent for sin velgjørenhet. Moren 

Anna var søster av biskopen av Myra, som også het 

Nikolas. Gutten ble født først etter at foreldrene hadde 

gitt opp å få barn. Onkelen viet Nikolas til prest, og da 

foreldrene ble revet bort av pesten, delte Nikolas formuen 

ut til de fattige. 


Han var biskop i den gresk ortodokse kirke i Myra, i 

dagens Tyrkia fra år 300. I følge legenden reddet 

han byen fra sult. Han gjenopplivede tre døde barn 

og ga anonymt medgift til fattige piker. Det forfalne 

bispedømmet ble forvandlet med fromhet, energi og 

mirakler. Snart etter begynte her kristenforfølgelsene 

og Nikolas ble fengslet og hardt mishandlet. 

Julenissen blir til 

Den mest kjente historien om St. Nikolas er nok den 

som forteller at han en julekveld kastet en liten pose 

gullpenger inn gjennom et vindu - for at døtrene i 

det fattige huset skulle få medgift. En av jentene 

hadde hengt strømpene sine til tørk på peisen - og 

gullmyntene havnet oppi en av strømpene. Og DET er 

opphavet til skikken med å henge strømpe på peisen, 

slik at julenissen kan legge gaver opp i. St. Nikolas 

bærer en rød biskop - lue (mitra) og en lang, rød 

kappe. Han har også bispestav - og siden han nå er 

blitt veldig gammel (1737 år nå i år 2008) - har han et 

langt, flagrende hvitt skjegg. 

Barnas skytshelgen 

Tre sjømenn sverget på at han hadde stillet en 

forferdelig storm på havet. Slik ble sjøfolkene de første 

som tilba St. Nicholas som helgen. Etter hvert ble han 

også helgen for barn, bakere, fanger og kjøpmenn for 

å nevne noe. 


På Den katolske kirkes nettsted, www.katolsk.no, kan 

du lese mer om St. Nikolas. Her finner du også følgende 

liste over hvem og hva St. Niklas er skytshelgen for: 

Russland, Hellas, Sicilia, Lorraine, Moskva, Fribourg 

i Sveits, Portsmouth og Apulia; bispedømmet Galway; 

Den gresk-katolske Kirke i Amerika; for fattige, 

barn, unge ugifte jenter og bruder, nygifte og gamle 

jomfruer, korgutter og ministranter, pilegrimer, 

reisende, poeter, advokater, dommere, notarer, 

uskyldig dømte, tyver, kjøpmenn, apotekere, verter, 

vinhandlere, parfymefabrikanter og parfymehandlere, 

skopussere, skippere, fiskere, fiskehandlere, matroser, 

bryggearbeidere, sjauere, fløtere, møllere, bakere, 

kornhandlere, slaktere, ølbryggere, spritbrennere, bøkkere, 

bønder, vevere, spinnere, tøyhandlere, steinhoggere, 

fatbindere, knappestøpere, lysestøpere, brannvesenet, 

fanger og pantelånere, studenter og lærde; for et godt 

ekteskap, for å få tilbake stjålne ting, for trygge reiser; mot 

havsnød, tyveri og ran, fengsling og falske anklager. 

Stille natt 

Stille natt, hellige natt 

Alt har søvn og mørke tatt 

Trofast våker de hellige to 

Varsomt vugger de barnet til ro 

Jorden tar himlen i favn 

Jorden tar himlen i favn 


Barnet er vår største skatt 

Hyrder vekkes av gåtefull klang 

Natten fylles av englenes sang: 

Kristus vår frelser er født 

Kristus vår frelser er født 


Aldri ble vår jord forlatt 

Himlen smiler fra barnets munn 

kommer nær i en frelsende stund 

vier Guds fremtid til vår 

vier Guds fremtid til vår 

Oversatt av Erik Hillestad, 1991 


29

UNGDOMSHELG 

Det ble mye tid til bibelstudier. 

28.-30. august var ungdommer fra både 

distrikt sør og øst samlet i Arendal. 50 

ungdommer tilbrakte sammen en helg 

fylt med forskjellig innhold. Det viktigste 

var katekesen som p. Hallvard holdt om 

Kirkens fellesskap, og i løpet av helgen 

kunne vi virkelig få oppleve Kirkens 

fellesskap gjennom bønn, messer og 

forskjellige aktiviteter. Takk til Katarina 

Vu, distriktsleder for distrikt sør, som 

hadde hovedansvaret for organiseringen 

av helgen. 

Pax et bonum! 

P. Hallvard Thomas Hole OFM 


Om kveldene var det andakt i klasserommene. 

Aktive ungdommer.

NUK-ungdommene leste dagens tekster og forbønner i søndagsgudstjenesten. 

En av jentene spilte Keyboard 

i kirken. 

Gøy med så mange ungdommer 

i kirkebenkene på en gang. 

NUK-ere er selvsagt også gode ministranter. 

Ungdommene var flinke til å holde orden og skoene ble liggende 

utenfor. 

p. Hallvard svinger røkelseskaret. 

p. Hallvard ledet andakten. Her brukes klasserommene til 1. og 2.klasse som kan åpnes til et 

stort rom. 

Det er flott at skolen kan brukes til aktiviteter for NUK og andre. 


Her øves det på sangene til søndagsmessen. 

31

BESØK FRA 


Siste fredag i oktober fikk skolen vår besøk av 

Alexander Golding fra Caritas Norge. 

I løpet av tre timer hadde han både småskoletrinnet, 

mellomtrinnet og ungdomsskolen 

på besøk i kirken hvor han på en flott og veldig 

pedagogisk måte informerte om det viktige 

arbeidet som Caritas driver med. Vi lærte 

at Caritas er representert i alle land i verden, 

med unntak av Nord-Korea (så langt vi vet da…) 

og Eritrea (men der er Caritas likevel uoffisielt). 

Årets prosjektuke på St. Franciskus skole er 

viet flyktningkrisen som det har vært mye media-fokus 

på denne høsten. Caritas er til stede 

både i Syria og i naboland som Libanon, Irak og 

Tyrkia. Det er dessuten mange Caritas arbeidere 

som hjelper flyktningene som drar mot Europa. 

Det er Caritas baser i land som Bulgaria, 

Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia, Østerrike 

og Ungarn som hjelper flyktninger som er underveis 

mot Tyskland og Skandinavia. 

I prosjektuken vil mellomtrinnet blant annet 

besøke flyktningene som er kommet til asylmottaket 

på Hove, Tromøy. Dette som et lite lokalt 

Caritas-bidrag. Men det største Caritas-bidraget 

vil bli det forhåpentligvis store beløpet 

som blir samlet inn på åpen dag 7.november 

og fra elever som skal gjøre gode gjerninger i 

stedet for lekser denne uken. 

Globale utfordringer - lokale løsninger. 


Fra venstre - , André Jumamoy Bjerkholt, Regine Morland, Andrea 

Serine Strand Hammond, Norah Sofie Pedersen, Adéle Rekacewicz, 

Adrian Ayad Ishak, bak Brit Thorbjørsen og Alexander Golding. 

Oskar Martin Rekacewicz viser på kartet hvor Caritas er... 

Over: Lærer Anne Liv Skoog og 

deler av 1.klasse. 

Lærer Brit Thorbjørnsen og elever fra 

2.klasse på de fremste radene. 


33

Givende besøk hos flyktninger på Hove 

I forbindelse med prosjektuka dro alle 

elevene på mellomtrinnet ut til asylmottaket 

på Hove. 


Foto: Jarle Kavli Jørgensen / Arendals Tidende. 

På Tromøya møtte barna våre jevnaldrende barn 

fra Syria, og på de få timene som var til disposisjon 

ble det tid til å bli litt kjent med hverandre, lære 

noen ord, spille fotball og tegne på asfalten med 

kritt. Fotograf Jarle Kavli Jørgensen var til stede 

for Arendals Tidende, og fra ham har vi fått bruke 

disse flotte bildene. 

Gjengen fra mellomtrinnet og syriske flyktninger. 

Fotball forener alle. 

Johanne Mjøs Bertelsen tegnet. Å tegne går bra selv om språket 

er ukjent. 

Maria Patro Dokka til høyre og to flotte syriske jenter. 


Oliwia Sobaniec og Eowyn Benedicte Zaar Henriksen med to nye 

venner. 

Godt å møte nye venner i et nytt land.

Hyrdebrev fra de nordiske biskoper: 

«Jeg var fremmed og hjemløs … og dere gav meg husly» 

Den nordiske bispekonferanse offentliggjorde den 9. september et hyrdebrev om den 

nåværende flyktningesituasjon. Les det i sin helhet under. 

Hyrdebrevet ble opplest i samtlige katolske kirker i hele Norden søndag den 

13. september. 

«Jeg var fremmed og hjemløs … og dere gav 

meg husly» (Matt. 25, 35) – disse ordene fra 

Jesus er idag mer aktuelle enn noensinne. 

Ikke siden den annen verdenskrig har så 

mange mennesker vært på flukt til Europa 

fra forfølgelse, krig og terror. Mennesker 

fra utlandet – fra Syria og Irak, fra Eritrea 

og Somalia – strømmer til våre land på 

leting etter beskyttelse og fred, og et sted 

hvor de kan leve i sikkerhet. Mange av 

våre politikere forsøker å finne måter å 

hjelpe disse menneskene på, og skape en 

rettferdig fordeling av flyktningestrømmen 

slik at alle land gir sitt bidrag. 

Vi ser på den ene side stor hjelpsomhet 

hos befolkningen i våre land. Mange tusen 

frivillige stiller opp for de nyankomne – 

ikke bare materielt, men fremfor alt ved 

sin veiledning i administrative formaliteter, 

i språkopplæring, ved å organisere 

fritidsaktiviteter, ved samfunnsintegrering. 

For mange er dette en helt bevisst 

troshandling som har grunnlag i en kristen 

livsanskuelse. 

Samtidig må vi konstatere at rasistiske og 

fremmedfiendtlige tendenser i vårt samfunn 


forsterkes – særlig i sosiale medier. Her er 

vi kristne særlig utfordret, til klart og tydelig 

å gå i forsvar for toleranse og respekt, for 

menneskeverd og nestekjærlighet på tvers 

av grenser som religion, språk og rase. 

Vi – de nordiske lands biskoper – ønsker 

derfor å påminne alle våre troende om 

at vi er forpliktet til bevisst å leve etter 

kristne verdier som nestekjærlighet og 

barmhjertighet, og slå ned på enhver 

form for rasisme, fremmedfiendtlighet og 

diskriminering, ikke minst på bakgrunn av 

at mange av våre menighetsmedlemmer 

er kommet til oss som innvandrere eller 

flyktninger. 

På denne måte gir vi på det nåværende 

tidspunkt og i dagens situasjon et sterkt 

vitnesbyrd om vår tro på den Gud som i 

Jesus Kristus er blitt en av oss og har sagt: 

«Hva dere har gjort mot én av disse mine 

minste brødre, det har dere gjort imot meg.» 

Biskopene i Den nordiske bispekonferanse, 

Magelås, den 9. september 2015 

35

KJEMPEFLOTT 

ÅPEN DAG 

Den årlige tradisjonen med »åpen dag« 

på St. Franciskus skole er virkelig et 

høydepunkt og noe vi kan være stolte av. 


I år var det stort fokus på den store flyktningkrisen 

som utspinner seg i Europa, og ikke minst i 

Syria og landene i nærområdet i Midtøsten. 

På denne arenaen er Caritas som den katolske 

kirkes bistandsorganisasjon, en av bærebjelkene. 

Caritas er til stede i alle land og ved hjelp av deres 

lokale grupper når hjelpen ut til den som trenger 

den mest. Alt som ble samlet inn av penger i forbindelse 

med åpen dag går uavkortet til Cartias. 

For å samle inn penger, så var det en rekke ulike 

aktiviteter på skolen. Café og loddsalg er alltid en 

god inntektskilde, men også inngangspenger for 

å se barna opptre med skuespill, sang og dans er 

viktige bidrag. 

I år hadde mellomtrinnet laget til et ekstra flott 

skuespill med tema : flyktninger fra Syria. Alt var 

skrevet og funnet på av elevene selv. 

Barneskoleelvene åpnet dagen med flott sang. 

Elevene fra ungdomsskolen stilte ut meget flotte 

kunstverk laget i blant annet valgfaget «design og 

redesign». Flere kommenterte at dette var fullt på 

høyde med mye av kunsten som blant annet er å 

se i «Bomuldsfabriken» kunsthall. 

Inntektene av salget ble også gitt til Caritas, og 

det samme med pengene som kom inn fra billettsalget 

til opptredenen til elevene i «sal og 

scene». 

Tusen takk til alle som bidro til en flott åpen dag 

og et godt beløp til Caritas. Til sammen kom det 

inn over 65 000 kroner. Endelig beløp kan bli enda 

noe høyere når FAU får finregnet på deres del av 

beløpet. Av disse pengene er ca. 40 000 samlet 

inn av elever på barne og ungdomsskolen, mens 

resten kommer fra cafe og loddsalg på åpen dag. 

Småskoletrinnet valgte å rette fokus mot Norges 

urbefolkning - samene, og hadde laget til flotte 

utstillinger med samerelatert kunst, tradisjoner 

og aktuell informasjon. 

At barna har lært mye om samer er sikkert, og 

forhåpentligvis var det også mange foreldre som 

lærte noe nytt fra den flotte utstillingen. 

Rektor Geir Nyborg holdt en engasjerende åpningstale med fokus på 

Caritas og den aktuelle flyktningekrisen i Europa. 

Glade 6.klassinger. Alan Dominik Tarczynski, Sofia Arredondo Johansen 

og Ask Lunde Brekka. 

Lena Somdalen Witzøe i 

6.klasse imponerte med 

flott pianospill. 

Gina Weydalh og Jan-Erik Løken 

stod på stand for Caritas. 


Maria Patro Dokka fikk masse penger 

i bøtta. 

Hundrevis av mennesker var innom skolen på åpen dag. 

Barna spiller syrkiske flyktninger på vei gjennom Bulgaria og 

Romania til Ungarn. 

Fra den flotte fremføringen til 4.klasse. 

Utstilling av samekunst i 4.klasse 

Flotte fargerike samedukker laget av småskoletrinnet. 

Flott kunst fra design og redisign 

elevene på ungdomsskolen. 


Gammel musikk i form av 

LP-plater kan resirkuleres til 

nye bruksområder. 

Lykkehjul er gøy. 

37

Nyoppusset gang og vaskerom 

I juni ble det foretatt en oppussing av gangen mellom 

presteboligen og kirken. Først og fremst var det Maciej 

Podobas som stod for arbeidet. Hans bror Sebastian og 

Jozef Tanski hjalp til noen dager, mens Henryk Krzyształ 

hjalp til med reparasjoner på taket. Vi vil gjerne takke 

dem for dette flotte arbeidet for menigheten og prestene, 

som de gjorde frivillig på ettermiddager og kvelder over 

en periode på tre uker frem til 26. juni. 

Vi vil også rette en stor takk til vår gode nabo, Finn Kaino 

som hjalp til med å finne en løsning på taket som har 

lekket. Dette var helt tett i september og oktober, men 

dessverre kom det igjen inn en del vann i løpet av de 

første regnfulle dagene i oktober. 

Sebastian Podobas 

Maciej Podobas 

SMÅNYTT 

Det gamle gode bokskapet 

som har vært 

borte en stund har 

nå kommet tilbake 

og er fylt med nytt 

innhold. Det er nå 

plassert i våpenhuset 

på vei inn i 

kirken. Her er det 

bare å kjøpe det som 

måtte friste og legge 

pengene på rett sted 

eller direkte til en av 

våre prester. 

Indiske Ivan Martis 

og kona har donert 

noen plakater/bilder 

av Jesus med 

teksten «Jesus, I 

trust in you». Disse 

kan man fritt hente 

fra kirkens sakristi, 

så langt beholdningen 

rekker. Ta kontakt 

med p. Gregor eller p. Hallvard om 

du er interessert. 


Menighetens ukeplan 

KALENDER 

Spesielle hendelser 

Søndag 

Mandag 

Tirsdag 

Onsdag 

Torsdag 

Fredag 

Lørdag 

10:30 – 11:00: Skriftemål 

11:00 – 12:00: Høymesse 

13:00 – 13:30: Skriftemål 

13:30 – 14:30: Messe på polsk 

15:00 – 16:00: Messe på 

engelsk 2. søndag i måneden 

Prestenes fridag 

18:30 – 19:15: Messe og 

sakramentsandakt med 

vesper 

18:30 – 19:00: Messe 

18:30 – 19:00: Messe 

17:45 – 18:15: Skriftemål 

18:30 – 19:00: Messe 

11:00 – 11:45: Katekesemesse 

2. lørdag i måneden 

18:00 – 18:25: Maria-andakt 

18:30 – 19:15: Søndagsmesse 

Desember 2015 

Torsdag 3. desember 

– Hellige Franciskus Xaverius 

Høymesse kl. 18.30 

Tirsdag 8. desember – Jomfru Marias 

uplettede unnfangelse 


Søndag 13. desember – Offisiell 

åpning av Barmhjertighetens år 

Messer i julen 

Torsdag 24. desember – Julaften 

Familiemesse kl. 16.00 

Midnattsmesse kl. 24.00 

Fredag 25. desember – Høytiden for 

vår Frelsers fødsel 


Messe på polsk kl. 13.30 

Lørdag 26. desember 

Søndagsmesse kl. 18.30 

Søndag 27. desember 

– Den hellige familie 



Torsdag 31. desember 

Takksigelsesmess for året som 

har gått kl. 18.30 


Januar 2016 

Fredag 1. januar – Guds Hellige Mor 

Maria 


Onsdag 6. januar 

– Herrens Åpenbaring 


Søndag 10. januar – Herrens dåp 

Etter høymessen er det juletrefest for 

barn og voksne 

Februar 2016 

Onsdag 10. februar – Askeonsdag 

Denne dagen er vi forpliktet til å overholde 

faste og abstinens 

Messe kl. 18.30 

Mars 2016 

Lørdag 19. mars – Den hellige Josef, 

Marias Brudgom 


Søndagsmesse kl. 18.30 

Søndag 20. mars – Palmesøndag 

Høymesse 

m/palmeprosesjon kl. 11.00 


Torsdag 24. mars – Skjærtorsdag 

Skjærtorsdagsmesse kl. 18.30 

Fredag 25. mars – Langfredag 

Skriftemål kl. 1400 

Korsveiandakt kl. 14.15 

Langfredagsliturgi kl. 15.00 

Lørdag 26. mars 

Velsignelse av påskemat på polsk 

kl. 12.00 

Velsignelse av påskemat på norsk 

kl. 12.30 

Påskenattsliturgi kl. 22.30 

Søndag 27.. mars – Herrens 

oppstandelse 



Mandag 28. mars – 2. påskedag 

Messe kl. 11.00 

April 2016 

Mandag 4. april 

– Herrens bebudelse 


39

Tilbakeblikket 

Tekst: Jan-Erik Løken, Foto: Arkiv 

I dagens tilbakeblikk hopper vi først tilbake til julaften 

2010. Da var det familiemesse med p. Nikolas 

og en rekke barn fra menigheten deltok med 

ulike roller i julespillet. Vi ser blant annet Helene 

Bjørnson som Maria. 

Fra 2010 reiser vi enda lengre tilbake og stopper i 

ca. 1978. Da var det juletrefest med St. Franciskus 

Xaverius-søstre til stede. Stemningen ser ut til å 

være god og undertegnende kjenner blant annet 

igjen Rosemarie og John Landrø. På denne tiden, 

forteller John, pleide familien Landrø å stille opp 

sterkt musikalsk. Rosemarie tok gjerne med seg 

sin tyske zither og sønnen Markus spilte ivrig på 

fiolinen. En zither er et strengeinstrument som 

blir mye brukt til folkemusikken i alpelandene. 

På piano ser vi en ung utgave av Audun Heggtveit. 

Juletrefesten foregikk i kjelleren til den gamle St. 

Franciskus skole som nå er revet. 

Til slutt et lite minne fra Sr. Philomenè og Sr. Ingeborg 

som vi fant laminert i en bok på St. Franciskus 

skole. Trolig er dette noe som stammer fra 

St. Franciskus hospital. 

Jul 2010. p. Hallvard med det som dengang var en ny vri på julekrybben. 

Jul 2010. Fra venstre ser vi Olivia Izabella Rynska, Helene Bjørnson, 

Stella Bjørnson,Tanita Alicja Katarina Pawlak, Magnus Rodvelt 

Asser, Sverre Rodvelt Asser og Bendik Pedersen. 

Jul 2010. p. Hallvard med p. Nikolas og barna som spilte julespillet. 

Se navn under forrige bilde. 


Juletrefest anno 1978. 

I front ser vi Markus Landrø sammen med blant annet to St. Francikus 

Xaveriussøstre rundt juletreet. 

Audun Heggtveit spilte piano. 

Markus Landrø spiller fiolin sammen med sin 

mor, Rosemarie som spiller på sin zitter. 

John Landrø. 


Minne fra sr. Ingeborg og sr. Philomène. 

41

LEKTORLISTE 

Søn- og helligdager i kirkeåret år C 

6. desember 2. søndag i advent. Messeboken side 66 Karen Folgen 

13. desember 3. søndag i advent. Messeboken side 73 Jan-Erik Løken 

20. desember 4. søndag i advent. Messeboken side 79 Per Stabell 

24. desember Familiemessen: Messeboken side 81 Toril Raumanni 

24. desember Julaften: Midnattsmessen 

Messeboken side 84 

Helga Lid Ball 

25. desember 1. juledag. Messeboken side: 89 Jan-Erik Løken 

26. desember 2. juledag: Minnedagen til St. Stefanus Fransiskanerne 

27. desember Den hellige Familie: Messeboken side 97 Per Stabell 

3. januar 2. søndag etter jul. Herrens åpenbaring 


10. januar Herrens dåp 


17. januar 2. søndag i det alminnelige kirkeår 


24. januar 3. søndag i det alminnelige kirkeår 


7. februar 5. søndag i det alminnelige kirkeår 


10. februar Askeonsdag: Faste og abstinensdag 


Vigdis Maria Salvesen 

Torstein Kvale jr. 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

Toril Raumanni 

Helga Lid Ball 


14. februar 1. søndag i fasten. Messeboken side 122 Karen Folgen 

21. februar 2. søndag i fasten. Messeboken side 129 Per Stabell 

28. februar 3. søndag i fasten. Messeboken side 138 Vigdis Maria Salvesen 

6. mars 4. søndag i fasten. Messeboken side 148 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

13. mars 5. søndag i fasten. Messeboken side 157 Karin Sissener 

20. mars Palmesøndag: Messeboken side 168 Jan-Erik Løken (Per Stabell og 

Pål Koren Pedersen hjelper til 

med evangeliet) 

24. mars Skjærtorsdag. Messeboken side 192 Helga Lid Ball 


Ferming 

20.09.15: 

Ma Jasmin Ruth Base ASLAKSEN 

Magnus Rodvelt ASSER 

Oliwia Angelina BANIAK 

Pernille BJØRNESETH 

Aleksandra CUDAKIEWICZ 

Mateusz Krzysztof DOMARADZKI 

Paula FRACZKOWSKA 

Glenn GIERSTAE 

Kacper GORCZEWSKI 

Vid Karsrud GREKSA 

Thanh Ngan Nghia Thanh, HUA 

Felix Benjamin Petersen JIKIUN 

Julia KAPCZUK 

Tycjan Tomasz KARCZ 

Weronika Monika KLOSOWICZ 

LIVETS GANG 

Hanna KSEN 

Marta MACIEJEWSKA 

Anne Lucia NGUYEN 

Hervis Romain Twembi NSABIMANA 

Bendik Berås PEDERSEN 

Karol PULIT 

Mariusz Robert REDLICH 

Alliah Abbey RICANA 

Kacper RUTKA 

Olivia Izabella RYNSKA 

Carlos Martinus Fernandez SKAALVIK 

Rokas Antanas VINSLAUSKAS 

Christoffer Scott WALDERHAUG 

Kamila WROBLEWSKA 

Kamil Krzysztof ZASTROZNY 

Dåp 

16.08.15: Gabriel PODOBAS 

22.08.15: Thea Dolinog SKAALI 

Finn Gabriel Matillano KLEMMETSEN 

23.08.15: Fabian FRACZKOWSKI 

05.09.15: Sofie WAMKA 

Olivier MARCINIAK 

06.09.15: Lana CHRISTY 

R.I.P. 

18.09.15: Marie KVEIM 

Født 30. august 1927 

25. mars Langfredag. Messeboken side 199 Karen Folgen 

Jan-Erik Løken (hjelper med 

evangelieteksten) 

26. mars Påskenattsvigilie (Mindattsmessen) 


1.lesning: Jan-Erik Løken 

3. lesning Torstein Kvale jr. 

6: lesning Toril Raumanni 

Epistel lesning: Helga Lid Ball 

Om hovedcelebranten ønsker 

flere lesninger, så leser hver 

lektor 2 tekster hver. 

p. Hallvard OFM synger Påskelovsangen 

- Exsultet 

27. mars Påskedagen. Messeboken side 253 Per Stabell 


43

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Pavens bønneintensjoner for des. 2015 

Generell intensjon: 

At alle må oppleve Guds barmhjertighet, 

han som aldri blir lei av å tilgi. 

Misjonsintensjon: 

At familier, særlig de som lider, vil oppleve 

Jesu fødsel som et tegn på et sikkert håp. 

Pavens bønneintensjoner for jan. 2016 

Generell intensjon: Interreligiøs dialog 

At en oppriktig dialog mellom mennesker 

med forskjellige trosretninger må 

frembringe fredens og rettferdighetens 

frukter. 

Misjonsintensjon: Kristen enhet 

At kristne må overvinne skiller ved hjelp 

av dialog, søskenkjærlighet og Den Hellige 

Ånds nåde 

Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for febr. 2016 

Generell intensjon: Omsorg for skaperverket 

At vi må ta godt vare på skaperverket – en 

gave som er gitt oss gratis – og fremme og 

beskytte det for fremtidige generasjoner. 

Misjonsintensjon: Asia: 

At det må bli flere anledninger til dialog og 

møte mellom den kristne tro og Asias folk. 

Pavens bønneintensjoner for mars 2016 

Generell intensjon: Familier i vanskeligheter 

At familier i nød må motta den nødvendige 

støtte, og at barn må vokse opp i sunne og 

fredelige omgivelser. 

Misjonsintensjon: Forfulgte kristne 

At kristne som opplever diskriminering og 

forfølgelse på grunn av sin tro, må forbli 

sterke og trofaste mot evangeliet, takket 

være Kirkens uopphørlige bønn. 

Barmhjertighetens år: 

Petersplassen blir gigantisk utendørs skriftestol for en dag 

Botens sakrament står sentralt under det kommende Barmhjertighetens år. Den 23. april neste år forvandles 

endog Petersplassen til en gigantisk utendørs skriftestol. Dette skjer under et arrangement for 

unge i forbindelse med jubileumsåret, som starter den 8. desember 2015. Mottoet for året er «Vær barmhjertige, 

slik deres Far er barmhjertig» (Luk 6,36). 

– I dette arrangementet for unge i jubileumsåret forvandles Petersplassen til en stor utendørs skriftestol. Vi bestemte 

oss for dette for å kunne vise hvor sterkt paven fremhever viktigheten av skriftemålet, tilgivelse og nåde, sier mgr. Rino 

Fisichella, president i Det pavelige råd for nyevangelisering, og organisator for jubileumsåret. 

Det var i bullen Misericordiae vultus at pave Frans kunngjorde Barmhjertighetens år. Her oppfordrer paven blant annet 

alle biskoper i Verdenskirken om å åpne en «Barmhjertighetens dør» i egen katedral eller i en annen kirke etter 

modell av Peterskirken. Flere millioner pilegrimer ventes til Roma for blant annet å gå igjennom Den hellige port i 

Peterskirken, og delta på ulike arrangementer. 

– Dette er en valfart som viser ens dedikasjon til fornyelse av troen, og til å bli et barmhjertighetens vitne, sier 

Fisichella. 

Jubileumsåret avsluttes på Kristi kongefest den 20. november 2016 

Tekst: Katolsk.no/OKB

St. Franciskus menighetsblad nr 3, 2015

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?