St. Franciskus menighetsblad nr 2, 2009

St. Franciskus 

menighetsblad 

nr 2, 2009 • mai – august 

Foto: Jan-Erik Løken 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet 

God sommer!

2 St. Fr a n c i s k u s 

Sognekontoret er normalt betjent 

fra tirsdag til fredag mellom 

kl. 14.15 og 16.00. I skoleåret også 

mellom kl. 10.00 og 12.00. 

Mandag er prestenes fridag. 

Messetider i kirken: 

Søndag kl. 09.00 Messe 

kl. 11.00 Høymesse 

kl. 15.00 Messe på polsk 

Tirsd - lørd kl. 18.30 Messe 

NB! Kirken er åpen tirsdag til søndag 

fra morgen til siste messe. 

For flere detaljer, se kalenderen i 

midten av bladet og på vår hjemmeside 

på internett, 

www.katolsk.no/okb/Arendal/ 

og www.stfx.no 

Menighetens 

telefon: 37 00 06 20 

telefaks: 37 00 06 01 

p. Nikolas Goryczka OFM (sogneprest): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 91 88 50 24 

e-post: nikolas.goryczka@katolsk.no 

p. Grzegorz Gryz OFM (kapellan): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 47 65 58 54 

e-post: grzegorz.gryz@katolsk.no 

Beata Matych (Menighetssekretær): 

telefon: 37 00 06 27 

mobil: 47 66 56 35 

e-post: Arendal@katolsk.no 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Menighetsrådet 

2007 - 2009 

Matych Beata Sekretær 

Lamson Felly Medlem 

Lisiecka Bozena Medlem 

Bygnes Margot Medlem 

Pedersen Pål Koren Medlem 

Øya kari H. Medlem 

Pastoralrådsrepresentanter: 

Praljak Nebojsa 

Skaalvik Janet Fernandez Varamedlem 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, Karen 

Folgen, Lasse Erichsen (Regnskapsfører) 

Menighetsbladet: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, 

P. Nikolas OFM 

Layout og trykk: Birkeland Trykkeri AS 

Bidrag til Menighetsbladet 

kan sendes til: jel@stfx.no 

Andakter 

i St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt 

Hver tirsdag i skoleåret kl. 19.00 

Korsveiandakt 

Hver fredag i fastetiden kl. 18.00 

Rosenkransandakt 

Alle hverdager i oktober kl. 19.00 

Skriftemål hver fredag fra 17.45, 

i skoleåret også en halv time før 

høymessen og messen på polsk på 

søndager eller etter avtale. 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Me n i g h e t s b l a d 3 

Minneord 

om menighetsrådslederen vår som 

døde den 30.mars 2009. 

Randi Elise 

Starheim Svartdal 

Ved requiemmessen 7. april i His Kirke sa 

f. Arne Fjeld blant annet dette: 

«Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på 

meg skal leve om han enn er død. Og enhver 

som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. 

»Tror du dette? ... 

Randi trodde dette. I hennes barndomshjem 

diskuterte man religion og kristendom, og man 

trakk fornuften inn når man skulle leve troen. 

Slik kom Randi til å beskjeftige seg med trosspørsmål 

gjennom hele sitt liv. Hun fant den 

romersk katolske kirke for syv-åtte år siden, 

og ble opptatt der sammen med ektemannen 

Olav, og siden også kusinen Aslaug. I påskens 

Menighetsbrev fra St. Franciskus menighet, står 

hun stadig oppført som leder av menighetsrådet. 

Som troende katolikk fortsatte hun å bruke sin 

forstand, og diskuterte gjerne tros-spørsmål, 

ikke minst i Bibelgruppen, hvor hun kunne 

snakke om tvil og tro med andre teologisk skolerte 

damer. 

Randis barndomshjem var også et sted hvor man 

sang. Jeg fikk selv være med til Lista 1. mai i 

fjor, hvor en gruppe av hennes venner sang « 

Den vesle lerka ho hev det so ...» og «Kom mai 

du skjønne milde ...» Hun var da allerede syk, 

men priste livet. Sanggleden bevarte hun hele sitt 

liv, og satte den i troens tjeneste. 

Da hun kom inn i den katolske menigheten hadde 

den ikke noe kor, og hun var med å starte ett. Og 

så i flere år møttes vi søndag morgen kl. 1015 på 

St. Franciskus skole med utsikt til Kolbjørnsvik 

i vekslende vær, og øvet til høymessen. Det ble 

en hyggelig start på søndagen, og koret ble en 

vennekrets - en av Randis mange vennekretser.. 

Venner blant skolekammerater, kolleger, blandt 

elever, blandt innvandrere. Venner som gjorde 

det mulig for henne å bo hjemme på Vestheia det 

siste året. 

Randi har selv valgt musikken og sangen i denne 

requiemmessen. 

Requiemmessen er bønn om at Randi skal motta 

fylden av frelsen som Kristus vant for oss. Den 

katolske tradisjonen tenker, at alt er ikke ferdig i 

dødsøyeblikket. Frelsen består i at Guds Billede 

i mennesket, gjort utydelig ved syndefallet, skal 

helbredes, slik at Gud blir alt i alle. Vi kan ennå 

nå Randi ved vår bønn. Vi kan be om at Gud må 

gjøre verket ferdig. Som det står: vi skal bli Gud 

lik, for vi skal se Ham som Han er. 

nr 2, 2009 • mai - august 2009


Kjære menighet! 

50 dager etter Påske feirer vi Pinsedagen. Denne 

dagen markerer et vendepunkt i Kirkens historie. 

Den hellige Ånd steg ned over apostlene 

og gjorde dem til modne Kristi vitner som gikk 

ut i verden for å gjøre alle folkeslag til disipler. 

Dette er sannelig Kirkens fødselsdag. Apostlene 

blir på denne dagen gjort om til nye mennesker. 

De er ikke lenger redde for noe, men er fylt med 

kraft. Og selv om det var samlet folk fra alle jordens 

kanter, forstår alle dem! 

Vi kan godt si at dette er noe vi alle sammen 

lengter etter - å få oppleve Guds kraft, som vil 

fornye oss, gjøre oss til ekte Jesu vitner. Men det 

er knapt noen av oss som har opplevd det. Derfor 

oppstår også spørsmålet: hvilken betydning har 

Pinse for oss? Har den for oss bare en historisk 

betydning, eller berører den også oss? Og hvis ja, 

hvorfor har vi da aldri opplevd noe lignende? 

Helt konkret møter vi Den hellige Ånd i sakramentene. 

Det er her vi har fått Ham for første 

gang - i dåpen. Fermingen gir oss Åndens 

fulle gave og gjør oss til Kristi modne 

vitner. Skriftemålet og sykesalvingen 

leger våre sår. 

Det sakramentale oppnår sitt høydepunkt 

hver gang vi feirer Eukaristien - den hellige 

messen. Gud kommer da til oss på 

en helt enestående måte, som vår 

næring. 

Men Ånden virker ikke bare for hver av oss alene, 

den bygger også fellesskapet, Kirken, Kristi 

mystiske legeme. Hos hver enkelt ytrer Ånden 

seg på en måte som tjener til det felles beste - 

forsikrer den hellige Paulus oss om. Dette kaller 

vi nådegaver, eller karismaer. Hver og en av 

oss har fått en spesiell gave som han kan bidra 

med til fellesskapet - ja hvis han ikke gjør det 

- vil Kirken mangle noe. Derfor er det så viktig 

å finne ut hva det er hver enkelt av oss kan bidra 

med, hva er det vi kan best. For at hver av 

oss har noe å gi er det ikke lenger noen tvil om, 

dette gir Den hellige Ånd oss en garanti på. Det 

andre vatikankonsilet minner oss om at kirken 

er et felleskap hvor alle har noen oppgaver, ikke 

bare prester, eller de som har en stilling i menigheten. 

Det snakkes om legfolkets apostolat. Alt i 

samstemming med Kirkens opphav, den hellige 

Ånds gave. 

Kanskje er det godt å bli minnet på det nå som 

vårt menighetsfellesskap står foran en stor 

oppgave - utvidelse av kirken vår… 

Vi ønsker dere alle sammen en 

riktig god Pinse og en god sommer. 

P. Nikolas og P. Gregor. 



Kirkeutvidelsen – 

Endelig skjer det 

Kjære Kristi venner! 

Historie og status 

Byggekomiteen konstituerte seg 28. mars 2007. 

Tegninger ble godkjent og diverse innsamlinger ble 

satt i gang. Birgittaforeningen har nesten nådd målet 

for innkjøp av nye kirkebenker. St. Jude Chaplaincy 

jobber iherdig og entusiastisk for et nytt alter. 

Menigheten og andre i og utenfor Arendal har støttet 

kunstutstilling og kalendersalg. Gaver er mottatt øremerket 

utvidelsen. Til sammen har vi klart å samle 

inn 2 millioner kroner til selve tilbygget. Finansrådet 

har sikret lån for 3 millioner kroner, og laget likviditetsbudsjetter 

som inkluderer nedbetalingsplanen. 

Behov for bygget 

Bakgrunnen for utvidelsen skyldes den store økningen 

i medlemsmassen som vi har opplevd de siste 

årene. 

Bakgrunnen for utvidelsen skyldes den store økningen 

i medlemsmassen som vi har opplevd de siste 

årene. Hovedsakelig skyldes dette arbeidsinnvandringen 

fra Polen. Men også andre nasjonaliteter, 

samt norske, finner veien til vårt sogn. På tross av 

dårligere tider i arbeidsmarkedet blir de fleste av 

våre nye medlemmer værende. Slik må vi nok beregne 

at det blir i fremtiden også. 

Behovet for utvidelsen er helt klart til stede. En viktig 

faktor er at utvidelsen vil sørge for nye kontorlokaler 

for prestene våre og sekretariatet. Prestegården, 

som er nå Fransiskanernes kloster og sete for komuniteten 

i Norge, er for trangt for to prester som i periodevis 

er flere som når f. eks. Broder Hallvard er 

innom i høytidene, og når foredragsholdere/vikarer 

er gjester. 

I tillegg ønsker vi å tilrettelegge for rullestolbrukere 

og andre bevegelseshemmede. Også behovet for en 

forbedret trappeinngang til kirken (med varmekabler) 

er imøtekommet. 

Banklån 

Under trykkingen av dette menighetsblad, undertegner 

menigheten og OKB lånetilsagnet på kr. 3 millioner. 

OKB har ikke garantert noen spesifikk økonomisk 

støtte, men de stiller som vår garantist for at 

lånet vil bli innfridd. Lånet, som skal tilbakebetales 

over 25 år, blir tatt opp i Sparebanken Pluss som 

gjennom den såkalte KNIF-avtalen er vår og bispedømmets 

hovedbank. KNIF-avtalen er en spesiell 

avtale for alle kristne menigheter og kirker over hele 

Norge. Forkortelsen står for Kristen Norges Innkjøps 

Felleskap. 

D.v.s.: vi har fått et lån på meget gode betingelser 

og vi har OKB i ryggen.- og det er vi, du og jeg, 

som har den gleden og æren de neste 25 årene å 

betale lånet. 

Veien fremover 

Det aller viktigste er at vi kan ha forutsigbare inntekter 

å legge inn i våre budsjetter. Vi ber om at SÅ 



MANGE SOM MULIG av menighetens husstander 

kan tenke seg å gå inn på en autogiro-avtale via bispedømmet 

til menigheten, øremerket kirkens utvidelse. 

Slik kommer et fast beløp fra den enkelte 

husstand hver måned. Dette blir et beløp vi VET 

kommer inn, og kan budsjettere med. Dette er av den 

aller største betydning for at vi skal klare dette. 

Vi vet at den enkelte families og enkelte medlems 

økonomi er sterkt variabel. Men vi er overbevist om 

at et stort flertall av oss kan klare å avse en 50 lapp, 

en 100 lapp eller 200 kr som et fast beløp i måneden. 

Noen vil kanskje klare mer, og det er vi takknemlige 

for. Men vi takker først og fremst for hver eneste 

krone som kommer inn. 

inn alle innbetalinger til skattemyndighetene og som 

dermed sørger for at beløpet kommer som fratrekk 

på den enkeltes selvangivelse. 

For å sitere biskopen: ”Skal dere nå bygge ut en 

gang, så gjør det for all del nå”. 

Det er det vi gjør, og i løpet av mai måned er vi 

i gang! 

På vegne av Finansrådet, 

P. Nikolas, Jan-Erik Løken, Karen Folgen og 

Beata Anna Matych 

Større engangsgaver øremerket kirkeutvidelsen er 

også velkomne. 

OBS! -Vi håper selvsagt at de jevnlige kirkebidrag og 

kirkekollekter fortsetter som før. Disse er viktige for 

kirkens og menighetens daglige liv. 

I dette menighetsblad finner dere en autogiroavtale 

blankett øremerket kirkens utvidelse. Det er fint om 

dere bruker denne. Ellers, i forbindelse med kirkekaffene 

fremover, vil Finansrådet og Menighetsrådet 

være tilgjengelige med autogiroavtaler som dere kan 

signere. De av dere som ikke kommer på kirkekaffe, 

men som vil bidra, ber vi ta kontakt med sogneprestens 

kontor som vil være behjelpelig med å hjelpe 

dere. 

Vi vil nevne at så mye som 12 000 kroner av det dere 

gir til kirken gjennom autogiro kan trekkes fra på 

selvangivelsen, men man må minimum ha betalt inn 

kr 500. Penger som gis på annet vis kan man dessverre 

ikke skrive av på skatten. Hele ordningen blir i 

varetatt av bispedømmet som automatisk rapporterer 



Palmesøndag 

i strålende vårvær 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Det ble en flott innledning på påskehøytiden for 

våre nye prester. Palmesøndag viste været seg 

fra sin aller beste side og sørget for at starten på 

messen som foregikk utenfor kirken ble en varm 

og solrik opplevelse. Det var P. Gregor som ledet 

denne messen og med seg hadde han fire av våre 

dyktige ministranter. 

På sedvanligvis var ”palmegrenene” plukket fra 

buskene foran kirken, men enkelte hadde også 

tatt med seg ”gåsunger” etter tradisjon fra deres 

hjemland. 

Det er ellers viktig å huske at palmegrenene skal 

man oppbevare hjemme, gjerne på et krusifiks 

til neste års askeonsdag. Da skal grenene brennes 

for å bli til aske som brukes under askeonsdagsliturgien. 

Etter at P. Gregor hadde sprutet vievann med 

aspergilen gikk menigheten inn i prosesjon til 

kirken mens den vakre salmen ”Se vi går opp til 

Jerusalem” ble sunget. 



Stemningsfull påskevigilie 


Årets viktigste messe er feiringen av påskenatt. 

Påskevigilien er en stemningsfull og 

viktig messe å delta i. Messen som starter 

kl 23.00 påskeaften er som regel godt besøkt 

og slik var det i år også. 

Tradisjonen tro ble liturgien startet utendørs hvor p. 

Nikolas sammen med p. Gregor, br. Hallvard OFM, 

og seks ministranter kom gående ut i prosesjon fra 

kirken mens menigheten hadde tatt plass utenfor 

kirken. Her ble påskelyset velsignet og tent fra 

påskebålet som i år brant ekstra fint fra toppen av 

trappen. Etter at denne delen av liturgien var ferdig 

gikk menigheten inn i den totalt mørklagte kirken 

Broder Hallvard tente påskelyset som pater Gregor 

holdt. 

Pater Nikolas og ministrantene foran påskebålet. 

og vel inne i kirken ble hver troendes lille hvite 

stearinlys tent, et etter et med flammen fra det store 

påskelyset. På den måten ble det stagig lysere og 

lysere i den ellers mørke kirken. For dem som er til 

stede er det en like stor og stemningsfull begivenhet 

hver gang. 

Påskelovsangen, Exsultet, ble vakkert fremført av 

fransiskanernes prestestudent, broder Hallvard 

(Thomas) Hole som var ”hjemme” på påskeferie 

i Arendal. Han studerer til vanlig teologi i polske 

Wroclaw (Breslau) som for øvrig også er hjembyen til 

våre to polske prester. 

Tilstrømmingen av troende til kirken i løpet av den 

stille uke og påsken viser at behovet for den planlagte 

utbyggingen av kirken absolutt er til stede. Ved flere 

av messene var det svært trangt og mange måtte nøye 

seg med ståplasser i våpenhuset og delvis på trappen 

utenfor. 

Se for øvrig en egen sak om dette i denne utgaven av 

Menighetsbladet. 



Ny påskemat rekord! 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Foto: Jozef Paluska 

I år var det broder Hallvard OFM som fikk 

æren av å lede denne symbolske og viktige 

seremonien. Hovedsakelig var det medlemmer 

fra Polen og andre land i Sentral 

og Øst-Europa som var til stede. 

Kirken var nærmest fult til randen påskeaften 

formiddag da påskematen skulle velsignes. 

Byggeprosjekt i barnehagen 


Det har siden påske vært stor byggeaktivitet i St. 

Franciskus barnehage. De gamle bodene som nonnene 

blant annet brukte som grisebinge under 2.verdenskrig 

er blitt revet. Her sørget nonnene for at pasientene 

ved St. Franciskus hospital fikk ferskt flesk 

i en ellers vanskelig tid. Beklageligvis, sier noen da 

de hører om rivingen, men bodene var blitt av en så 

dårlig befatning at de utgjorde en sikkerhetsrisiko for 

barn og voksne. De var dessuten svært uestetiske og 

upraktiske med hensyn til barnehagens behov. Som 

erstatning for de gamle blir det bygget nye, og disse 

skal bli tatt aktivt i bruk av barnehagen. Blant annet 

kan vi nevne at det kommer en plass med utegrill 

hvor barna kan spise mat og kose seg. 

Senere er det også planlagt å lage en sykkelbane rundt 

uteplassen til barnehagen, men noen endelig oppstart 

er ikke bestemt for dette prosjektet, forteller styrer 

Roxana Smetan Løken til mengihetsbladet. 



Katolsk familieleir 

på Tromøy 

Norges Unge katolikker arranger i år familieleir 

på Hove. Leiren starter fredag 31. juli 

og varer til mandag 3. august 2009. Leiren 

åpnes med messe i Tromøy kirke fredag kl 

15.00 og avslutter i leirtunet kl 14.00 mandag. 

Anne Odland fra NUK skriver: 

Bli med på familieleir på naturskjønne Tromøy, og 

gi familien gode fellesskapsopplevelser. I en herlig 

ramme av sommer, saltvann, felles måltider, messer 

og åndelige impulser, kan den gode samtale om tro 

og liv vokse fram. 

Vi kan innby til et program med messer og vesper i 

middelalderkirken Tromøy, som ligger idyllisk til i 

gangavstand fra leirstedet. Det blir bl.a. natursti og 

pilegrimsvandring til kirken langs rullesteinsstranden 

med himmel og hav i horisont, dessuten måltider 

i leirtunet, som i en landsbyfest, middager servert 

i Hovestua på leirsenteret, ellers samtaler, lek, ballspill, 

båtutflukt og masse bading. Leirprest p. Arne 

Kirsebom og prestestudent Ole Martin Stamnestrø 

vil gi oss verdifulle impulser. 

Da Helga Lid Ball var 17 år dro hun på reise til India, og den spennende reisen vil i 

høre mer om i neste nummer av menighetsbladet. Men på oppfordring fra flere trykker 

vi i denne utgaven diktet som ble lest av Helga under indisk aften i januar. 

Til den brennende sol 

av Helga Lid Ball 

Til den brennende sola som synker i havet lik et smykke 

Til kanalene som snor seg mellom hyttene, 

bananplantene og palmene og barn som sover 

Til de bare føttene som glir gjennom rød sand 

Til Kerala på Indias sydvestkyst 

Til nonnen i klosteret - reiser tankene. 



Programskisse 

Fredag 

15.00 Leiren åpnes med messe i Tromøy kirke 

Frukt og informasjon, blant annet om inn 

kvartering. 

En åndelig innledning for de voksne, relatert 

til tema, opplegg for barna 

ca 18.00-18.30 Middag i Hovestua 

ca 19.00 Fritid, bading, ballspill, samvær på tunet 

ca 21.30 Voksensamling med kveldskos. Personlig 

beretning om kallshistorie, relatert til 

Hellige Josef. 

Lørdag 

08.00 Frokost i tunet/på internat 

09.00 Felles avgang til kirken, med natursti på 

veien 

10.00 Messe i Tromøy kirke 

Frukt etter messen, tilbake til leirsted 

12.30 Båtutflukt til Merdø med lunsj, bading og 

vesper 

ca 18.00 Middag i Hovestua 

19.00 Fritid, bading, ballspill, samvær 

ca 21.30 Voksensamling med kveldskos. 

Søndag 


09.00 Felles avgang til kirken med pilegrimsvandring, 

knyttet til leirtema 


Frukt etter messen 

11.00-12.00 Åndelige impulser til kvinnene, medi 

tasjon og samtale 

Opplegg for barna i grupper der fedrene 

og andre bidrar 

12.00 Fritid med lunsj, bading og/eller ballspill 

ca 17.00 Vesper i Tromøy kirke (kjører eller sykler 

til kirken) 

ca 18.00 Middag i Hovestua 

19.00 Fritid, bading, ballspill og samvær 

21.30 Fest i tunet med visesang 

Mandag 


Evnt pakke ut av rommet 


Frukt etter messen 

11.00-12.00 Åndelige impulser til mennene, 

meditasjon og samtale 

Opplegg for barna i grupper der mødrene 

og andre bidrar 

13.00 Middag i Hovestua 

14.00 Avslutning av leiren i tunet 

Hun kom inn i livet mitt da jeg var 17, den indiske 

nonnen Hyasinth. 

På forunderlig vis er hun stadig til stede. 

Over et hav av tid følger hun meg. 

Jeg hører suset fra havet på andre siden av 

klostermuren og stemmen hennes: 

“Helga, my angelic child” 

Helga Lid Ball som 

17-åring i India. 

Søster Hyasinth. 



Kommunion i Trefoldighetskirken 


I år blir det første kommunion på 

selveste Kristi Himmelfartsdag. 

Det er i år torsdag 21.mai. Pga 

plassmangel i vår egen kirke 

blir denne viktige messen feiret 

i vår ærverdige nabokirke, 

Trefoldighetskirken. 

Vår menighet er glade for den 

gode velvilje vi møter i Trefoldighet 

når det gjelder bruk 

av denne kirken til våre formål, 

det enten være seg begravelser, 

konfirmasjoner, 1. Kommunion 

eller skolegudstjenester. Det er 

igjen rekordmange 1. kommunikanter, 

i alt 24 barn er påmeldt 

i år. Mange av disse er polske, 

men også fra land som Rwanda, 

Norge og Malaysia har vi barn i 

år. 

1. Baniak Oliwia Angelina (Arendal) 

2. Bernal Bolatti Andrea Micaela (Arendal) 

3. Bernal Bolatti Victor Leonardo (Arendal) 

4. Bjørneseth Pernille (Arendal) 

5. Cudakiewicz Aleksandra (Grimstad) 

6. Fraczkowska Paula (Sundebru) 

7. Greksa Vid Karsrud (Arendal) 

8. Jikiun Felix David Benjamin Petersen (Hisøy) 

9. Kak Wiktor Szymon (Grimstad) 

10. Kapczuk Julia (Fevik) 

11. Kuskowski Adam (Kolbjørnsvik) 

12. Kuzio Patrycja Magdalena (Grimstad) 

To av 1. komunikantene i 2008. 

13. Milcarz Dawid Hubert(Arendal) 

14. Mrozik Lukasz Filip (Grimstad) 

15. Nguyen Anne Lucia 

16. Nsabimana Hervis Romain Twembi(Arendal) 

17. Nsabimana Reine Opportunee Irakoze (Arendal) 

18. Pedersen Bendik Berås (Arendal) 

19. Rorat Aleks Kacper (Arendal) 

20. Sandvik Jesper (Kongshavn) 

21. Skaalvik Carlos Martinus Fernandez ( Arendal) 

22. Vu Trong Huy (Arendal) 

23. Walderhaug Christoffer Scott (Arendal) 

24. Wencel Bartlomiej Adam (Eydehavn) 



Pinse og pinsefest 


Pinsen kalles mange ganger for den 

ukjente høytiden, og det er mye sant i det. 

En av årsakene til dette er trolig mangel på verdslige 

eller folkelige tradisjoner og elementer i tilknytning til 

pinsen. Der vi i julen har fokus på nisser, gaver, mat 

og familieselskaper, og påsken har påskeegg, harer og 

kyllinger, så er det fint lite som symboliserer pinsen for 

folk flest. Det er en høytid som først og fremst markeres 

i kirken og da bare blant de mest aktive troende. Det 

er sørgelig, men slik er det blitt. Pinsen er for de fleste 

en ekstra fridag på linje med Kristi Himmelfartsdag og 

1.mai. Den brukes til hagearbeid, langweekend i Praha 

eller Krakow, båtpuss, biltur til Nissedal eller til å rett 

og slett slappe av hjemme i stua eller på hytta. 

Hadde pinsen hatt en folkelig dimensjon ville det nok 

vært en mer markert bevissthet blant menigmann om 

hva pinsen er, selv om man kanskje ikke hadde tatt det 

religiøse aspektet særlig mer alvorlig enn hva det blir 

gjort med påsken. 

Noen har av og til kommet med ideer om at pinsen 

burde være ideell for en folkelig vårfest. 

Men mange steder i landet har det blitt tradisjon for 

økumeniske samlinger i forbindelse med pinsefesten. 

I Arendal og Grimstad deltar mange kirker, inkludert 

den norske kirke, den katolske kirke og Misjonskirken 

P. Sigurd ledet prosesjonen ned til Olavskilen i fjor. 

i Grimstad i den felles 

økumeniske pinsefesten 

på Fjære. 

Den feires 2.pinsedag 

(1.juni) og starter i den 

gamle middelalderkirken 

Fjære. Her vil i år 

som tidligere kantor 

Andrea Maini lede det 

musikalske sammen To jenter fra Misjonskirken 

sang og evangeliserte 

med representanter 

under pinsefesten i 2008. 

fra Fjære kirkekor. P. 

Gregor OFM vil fortelle om St. Frans av Assisi. 

Etter samlingen i kirken blir det felles pilegrimsvandring 

til Olavskilden hvor man blant annet synger noen 

kjente sanger fra Taize og noen norske samler. 

Etter pilegrimsvandringen er det felles gudstjeneste i 

Fjæreparken. 

Dette markerer samtidig et ganske stort stemningsskifte 

i programmet. 

Den første delen av programmet blir nok ansett som 

relativ høykirkelig av mange og det er flest oppmøtte 

fra den norske kirke og den katolske kirke. 

I Fjæreparken strømmer det gjerne på med mange frikirkelige 

personer som setter stor pris på den lavkirkelige 

formen denne delen av programmet har. 

Her er det lovsang, forbønner, allsang og taler. 

Forbønnene vil bli lest av representanter fra 

Misjonskirken, Den norske kirke og den katolske 

kirke. 

P. Gregor og ministrantene deltar også i den delen av 

festen som foregår i Fjæreparken. 

Vi vil oppfordre så mange som mulig fra vår menighet 

å delta i pinsefesten på Fjære og takker alle dere som 

fant veien dit i fjor og tidligere år! 



KALENDER 

Mandag 1.06.2009 

♦ 2. pinsedag 

11:00 - 13:00 

Økumenisk pilegrimsvandring fra 

Fjære kirke til Olavskilden, etterfulgt 

av økumenisk gudstjeneste. 

Tirsdag 9.06.2009 

18:30 - 19:00 

19:00 - 19:30 

19:30 - 21:00 

19:30 - 21:30 

Messe 

Sakramentsandakt med vesper 

Menighetsrådsmøte 

Mat og vinklubb 


18:30 - 19:00 

19:00 - 19:30 

Messe 


Onsdag 3.06.2009 

♦ Hl. Karl Lwanga og ledsagere 

08:45 - 09:15 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Torsdag 4.06.2009 

18:30 - 19:00 Messe 

Fredag 5.06.2009 

♦ Hl. Bonifatius 

12:00 - 12:30 

12.30 - 13:00 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Lørdag 6.06.2009 

18:30 - 19:00 Messe 

Søndag 7.06.2009 

♦ Den hellige Treenighet 

09:00 - 09:45 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 


♦ Prestenes fri dag 

Skolegudstjeneste barnetrinnet 

Messe 

Birgittaforening 

Skolegudstjeneste ungdomstr. 

Skolegudstjeneste mellomtrinn 

Skriftemål 

Messe 

Fromesse 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 

Messe på polsk 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 


♦ Apostelen Barnaba 

16:30 - 19:00 

18:30 - 19:00 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Messe 


Konfirmantundervisning 

Messe 

Skriftemål 

Messe 


♦ Hl. Antonius av Padova 

09:45 - 14:00 

10:00 - 13:00 

11:00 - 11:45 

18:30 - 19:00 


♦ Kristi Legeme og Blod 

09:00 - 09:45 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 




18:30 - 19:00 Messe 

Katekese 

Småbarnstreff (0-3 år) 

i barnehagen for menighetens 

småbarnsmødre 

Messe 

Messe 

Fromesse 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 




Onsdag 17. 06.2009 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ Jesu Hjertefest 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Messe 


Skriftemål 

Messe 


♦ Jomfru Marias rene hjerte 

18:30 - 19:00 Messe 


♦ 13. Søndag i det alminnelige kirkeår 

09:00 - 09:45 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 

Fromesse 

Høymesse 



♦ De Hellige Apostler Peter og Paulus 

18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 



09:00 - 09:45 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 



tirsdag 23.06.2009 

18:30 - 19:00 Messe 

Fromesse 

Høymesse 



♦ Johannes døperens fødsel 

18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ Apostelen Thomas 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 



09:00 - 09:45 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 




18:30 - 19:00 Messe 

Fromesse 

Høymesse 

Messe på pols 


18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 




18:30 - 19:00 Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


♦ Den Hellige Benedikt 

18:30 - 19:00 Messe 



09:00 - 09:45 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 




18:30 - 19:00 

19:00 - 21:00 

Fromesse 

Familiemesse 


Messe 

Mat og vinklubb 


♦ Den hellige Bonaventura 

18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 



09:00 - 09:45 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 



Fromesse 

Høymesse 



♦ Den hellige Laurentius av Brindisi 

18:30 - 19:00 Messe 


♦ Den hellige Maria Magdalena 

18:30 - 19:00 Messe 


♦ Den hellige Birgitta 

18:30 - 19:00 Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


♦ Apostelen Jakob 

18:30 - 19:00 Messe 



09:00 - 09:45 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 

Fromesse 

Høymesse 



18:30 - 19:00 Messe 


♦ Prestens fri dag 


18:30 - 19:00 Messe 




♦ Olav den Hellige 

18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ Den hellige Ignatius av Loyola 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


♦ Den hellige Alfonso Maria de' Liguori 

18:30 - 19:00 Messe 



09:00 - 09:45 

11:00 - 12:00 

12:30 - 16:30 

15:00 - 16:00 

Fromesse 

Høymesse 

Menighetens sommerfest. 

Ta med grillmat og egen stol. 

Sted: hagen til familien Jikiun, 

vis a vis Plantasjen på Hisøy 



17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


♦ Den hellige Dominikus 

18:30 - 19:00 Messe 



09:00 - 09:45 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 

Fromesse 

Høymesse 




♦ Den hellige Laurentius - diakon og martyr 


♦ Den hellige Klara av Assisi 

18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 




18:30 - 19:00 Messe 


♦ Den hellige Johannes Maria Vianney 

18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ Herrens forklarelse 

18:30 - 19:00 Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


♦ Jomfru Marias opptagelse i himmelen 

18:30 - 19:00 Messe 



09:00 - 09:45 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 

Fromesse 

Høymesse 






♦ Første skoledag 


18:30 - 19:00 

19:00 - 19:30 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Messe 


Messe 



♦ Den hellige Bernhard av Clairvaux 

18:30 - 19:00 Messe 


♦ Den hellige Pius X 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


♦ Jomfru Marias dronningverdighet 

18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ Den hellige Monika 

18:30 - 19:00 Messe 


♦ Den hellige Augustin 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


♦ Johannes Døperens martyrdød 

18:30 - 19:00 Messe 



09:00 - 09:45 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Fromesse 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 




09:00 - 09:45 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

18:00 - 19:00 

Fromesse 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 


Messe i Risør 




♦ Den hellige Ludvig av Frankrike 

18:30 - 19:00 

19:00 - 19:30 

Messe 




St. Franciskus mat og vinklubb 

Salami er bare én type 

spekemat som blir servert. 

9. juni: norsk aften 

14. juli: spekemat 

Indisk aften 

Den 13. januar hadde vi indisk aften i Mat og vinklubbens 

regi. 

Indiske Lisa Kakkassery og Juju Poulose tilberedte 

mange spennende retter bl.a. kylling på indisk vis. 

(Denne oppskriften finner du på neste side). 


Foto: Beata Matych 

– en herlig opplevelse 

Gjestene gledet seg veldig over å smake indiske spesialiteter. 

Denne kvelden kunne man finne noe godt for magen 

og for sjelen. 

Lisa og Juju overrasket gjestene med et fantastisk 

måltid, men også vertskapet ble overrasket. Helga Lid 

Juju Poulose og Lisa Kakkassery 

Ball holdt foredrag om hennes «eventyr i India»samt 

at hun resiterte et par indiske dikter og så hadde hun 

laget en liten utstilling av minner fra India. Det var 

fantastisk atmosfære! Synd for alle dere som gikk 

glipp av det. 



Kylling på indisk vis 

1. Kylling i store biter - 1 kg 

2. Gurkemeie - 2 skje 

3. Chili ( pulver) - 1 skje 

4. Koriander (pulver) - 2 skje 

5. Salt 

A . Sort pepper - 1 – 2 skje 

B. Kryddenellik - 4 

C. Cinamon - 2 stk 

D. Kardemomme - 2 

E. Fennikel - 1 – 1,5 skje 

F. Rød chili - 5 

7. Ingefær (hakket) - 3 skje 

8. Hvitløk (hakket) - 3 skje 

9. Tomater - 2 stk. 

10. Løk - 3 stk 

11. Olje 

12. Kokos melk - 200 ml. 

Tilberedelse: 

1. Mariner kylling med salt, gurkemeie pulver, 1 skje chili pulver 

og hold den i marinaden i ca halv time. 

2. Pulver sammen alle ingredienser fra pkt.6 

3. Kutt løk i tine skiver. 

4. Varm opp olje i stekepanna. Tilsett løk skiver, hakket ingefær 

og hvitløk. 

Når løken blir brun, tilsett ingredienser fra pkt. 6 , koriander 

pulver og 1skje med gurkemeie pulver. Bland i ca 2 minutter. 

Tilsett tomater og bland til oljen skiller seg. Nå kan du tilsette 

marinerte kylling biter ok koke dem på mellom- sterk varme 

med ¼ kopp vann( brukes for å unngå at den setter seg fast til 

stekepanne). 

Når kylling blir ca halvveis kokt, tilsett kokos melk og kok videre 

til sausen blir tykk og da blir kyllingretten ferdig. 



Vi har en stjerne 

blant kunstnere i menigheten vår! 

Maria Matych er stadig aktiv med pensler og lerret. 

I dag er det den naturligste ting i verden å 

reise både til og fra Polen, men slik har det 

ikke alltid vært. 

Maria Elisabeth Matych ble født i 1934 og 

levde frem til 1985 i Polen, 3 år etter at ektemannen 

hoppet av en båt i Arendal, kom 

hun etter. 

På 1980-tallet var Polen fremdeles en 

kommunistisk folkerepublikk og bare ytterst 

få betrodde personer kunne få reise 

utenlands, i hvert fall til de vestlige delene 

av Europa og andre steder utenfor 

Warszawapaktlandene. 


Styrmannen som hoppet i land 

Jerzy Matych som kommer fra badebyen Sopot utenfor 

Gdansk var en av disse ”begunstigede”. Han var 

kaptein på polske skip og var mye i utenriksfart. – 

Jeg reiste mye omkring i verden, forteller Jerzy, enten 

det nå var til ”sosialistiske” havner som i Costanta i 

Romania, eller til ”fiendtlige” havner som Arendal 

i Norge. - Jeg var uansett blant de få heldige, men 

i 1982 fikk Jerzy mer enn nok av det såkalte kommunistiske 

paradiset Polen. Han hadde fått føle seg 

stadig mer overvåket av myndighetene. Han hadde 

arbeidet et par år på Malta og i Algerie og merket 

at overvåkingspolitiet i Polen var på skuldrene hans 

til enhver tid. Da lasteskipet ”Rabaka Zdroj” kom til 

Tollbodkaia i Arendal en vinterdag i 1982 bestemte 

han seg for å gå i land uten å noen gang komme tilbake. 

Med en liten reiseradio i hånda og en liten koffert 

trappet han opp på Arendal politikammer for å søke 

om asyl. Det var selvsagt ikke et lett valg for Jerzy å 

ta for hjemme i Polen satt familien å ventet på at han 

skulle komme hjem igjen. Men han var kommet til et 

punkt der det ikke var noen vei tilbake for ham. Fra 

første stund begynte han så å arbeide for at familien 

igjen skulle bli samlet, denne gang på norsk jord. 

Det gikk heldigvis greit for Jerzy å finne seg til rette 

i Arendal, og snille nordmenn lot han bo hjemme hos 

seg den første perioden. 

Etter kort tid fikk han ansettelse i et norsk rederi og 

Jerzy var ute på havet igjen. 

Sjokk for Maria 

Hjemme i Polen satt kona Maria Elisabeth sammen 

med sønnen Pawel og datteren Marlena. Ingen ting 

visste de tre om planene som plutselig hadde dukket 

opp i hodet til ektemannen og faren. Da det gikk opp 

for polske myndigheter hva som hadde skjedd, ble det 

ennå vanskeligere å være Maria Elisabeth. Fra før av 

var hun vant med vareknapphet i butikkene og liten 

frihet til å gjøre det man ønsket. Men nå var hun plutselig 

blitt ektefellen til en fiende av den polske staten. 



Hennes mann var en forræder i deres øyne, og hun ble 

fratatt passet sitt og nektet all utreise fra Polen. Hun 

mistet dessuten alle sine sosiale rettigheter, som f. eks 

sykeforsikring og rett til sykepenger. 

Musiker 

Sønnen Pawel var i mellomtiden blitt en kjent musiker 

i Polen, og som kjendisartist fikk han i 1984 

utreisevisum for å delta på en konsert i Sverige. Fra 

Sverige dro Pawel direkte til sin far i Arendal og håpet 

om at familien Matych igjen kunne bli samlet var 

blitt sterkere. 

Etter utallige søknader, mas og press fra Marias far, 

som var en høyt dekorert krigsveteran fra andre verdenskrig, 

så bestemte de polske myndighetene å gi 

Maria Elisabeth tillatelse til å ”besøke” sin mann i 

Norge i 1985.- De trodde nok ikke at jeg kom tilbake, 

men det var vel lettere å gjøre det slik, sier Maria. 

I Norge sendte Jerzy stadig brev til den polske ambassaden 

og han og en landsmann truet med å sultestreike 

foran ambassaden om de ikke fikk sine koner 

til Norge. 

Da flyet med Maria landet på Kjevik var det bare sønnen 

Pawel som ventet på henne. Jerzy var ute på havet 

og kom ikke i land før etter 9 uker. – Det var de 9 

lengste ukene i mitt liv, forteller han. 

Maria Matych maler ofte kristne motiver 

som f.eks. kirker og den Sorte Madonna. 

Tilbake til Polen 

Etter at kommunist regimet falt i Polen og resten av 

Øst-Europa i 1989 har de begge reist flere ganger til 

hjemlandet og til datteren Marlene som hele tiden har 

bodd i Gdansk med sin familie. 

Men det er i Norge, på Vestre Nedenes de har valgt 

å bo resten av sine liv.. .. - Her trives vi godt, understreker 

de begge to. 

Ble kjent over hele Norge 

I 1986 fikk store deler av Norge stifte bekjentskap 

med Maria og Jerzy. Ukebladet Hjemmet hadde fått 

nyss om den spesielle historien og den dyktige kunstneren 

som hadde kommet til landet vårt. Over to sider 



ble de to presentert til et stort publikum. Maria viser 

frem bladet fra november 86 sammen med en perm 

som inneholder en stor mengde reportasjer om henne 

og Jerzy og omtaler av hennes utstillinger. – Det er 

gode minner å ta vare på, sier Maria og serverer kake 

og te til svigerdatteren Beata som er kommet innom 

med ektemannen Pawel. 

Harlekiner og ballettdansere er også 

populære motiv for Matych. 

Kirken med tre krusifiks er fra en 

landsby i de polske Karpatene. 

Elsker norsk natur 

Sønnen Pawel Matych har nemlig også slått seg til 

ro i Arendal, men på begynnelsen av 2000-tallet dro 

han hjem til Polen og fant sin vakre Beata som ble 

med ham til Norge. Som musiker har Pawel gjort en 

fin innsats som keyboarddist i Arendalsbandet ”Back 

to the Future” og er i dag i godt voksen alder student 

ved UIA i Grimstad hvor han studerer datafag. Som 

sønn av sin mor har han også arvet et kunstnerisk 

talent. Han maler for seg selv og liker best å bruke 

akrylmaling. Hjemme på Gullsmedhaven kan han 

vise frem noen flotte motiver av Tromøybroa som 

han er stolt av. 

Det var først etter at Maria Elisabeth kom til Norge 

at hun satset fult og helt på interessen for kunst. - Jeg 

elsker den norske naturen, den gir meg mye inspirasjon. 

Da jeg kom flygende til Norge for første gang så 

jeg naturen fra vinduet i flyet og da ble jeg forelsket 

i Norge. Hjemme i Polen hadde hun studert ved en 

kunsthøgskole i to år, men så bestemte hun seg for å 

satse på dans. 

Hun ble profesjonell ballerina og danset i anerkjente 

Opera Baltycha i Gdansk. Med operaen dro hun på 

turnerer blant annet til Sovjetunionen og til DDR. 

I Arendal var det ikke noen Operaballet, og arbeidsmulighetene 

for Maria var ikke så mange. Men male 

kunne hun, og selv om det var i det lille hun hadde 

malt i Polen, så visste hun at hun hadde talent. 

Populær kunstner 

I Norge ble hun raskt oppdaget og ble en populær 

kunstner i lokalmiljøet på Sørlandet. Hun har holdt 

en rekke utstillinger, og selger de fleste av sine vakre 



malerier gjennom Høyer bokhandel i Arendal og Det 

lille galleri i Kristiansand. 

Hun bruker ulike teknikker. Det er både olje og akrylmalerier 

i hennes atelier hjemme på Nedenes, ved siden 

av dette viser hun også frem fargerike kunstverk i 

pastell og akvareller. Tidligere arbeidet hun også med 

cernitbilder og lagde også brosjer av cernit. 

Det er mange hjem i våre trakter som har de vakre 

maleriene til Matych hengende på veggene sine, og 

hun forteller i all beskjedenhet at hun er glad hun har 

klart å selge såpass mye. 

De siste årene har det likevel vært noe mindre salg, 

og hun funderer nå på om det er tid for en ny utstilling 

igjen. 

Varme og friske farger 

Bildene hennes er som regel preget av varme og friske 

farger, men enkelte er også mer drømmeaktige og 

rolige. Hun maler alt fra vakre blomstermotiver, til 

Arendalsbilder fra nåtid og fortid til portretter, skutemalerier 

og landskaper fra så vel skogen til havet, 

fjell og hei. 

Jeg maler mest fordi det gleder meg, men det er klart 

at det har hjulpet meg til en selvstendig inntekt også, 

og det har vært viktig for meg, forteller Maria til 

Xtra. 

Maria er kjent for å selge bildene sine relativt rimelig. 

Jeg er glad når utgiftene til utstyret er dekket, og så 

litt for selve arbeidet. - Som sagt, malingen er først og 

fremst en lystbetont glede for meg. 

Her er selvportrett av kunstnerinnen 

som ung ballettdanserinne. 

Blomstermotiv i vakre farger kanskje 

det Matych maler mest av. 

Mange utstillinger 

Hun har gjennom årene hatt utstillinger i blant annet, 

Lille Galleri i Arendal, Cafe 13 i Grimstad, Arendal 

rammefabrikk og kunsthandel, Arendal kunstforening, 

Brors Galleri, Arvika i Sverige, Hillestad 

Galleri, Buene Galleri i Risør, Staubø kultursenter, 

Løddesøl gård, og Risør kunstgalleri for å nevne 

noen få av stedene hun har fått æren av å vise frem 

kunsten sin. 

Artikkelen stod på trykk i Xtra 15.04.2009 



Grønn omsorg 

– barnehagebarn inn på tunet 


Sola strålte, himmelen var blå og 

våren var endelig kommet. 

Da barna i St. Franciskus barnehage 

dro til bøndene Roy Vidar og Kirsti 

Svendsen på Nedenes var alt bare 

perfekt. 

Ut fra fjøset kom bonde Roy Vidar bærende på søte 

små lam som fikk gå rundt i det grønne gresset rundt 

våningshuset. Barna stod nærmest i kø for å få lov til 

å klappe og bære de små søte ulldottene som bare var 

noen få dager gamle. 

På tross av at bonden hadde vært ute med mange av 

lammene og sauene sine til Jerken var det heldigvis 

mange igjen også for å glede de rundt 20 barna fra 

St. Franciskus barnehage. 

Ute på gresset samlet barna seg også i en sirkel med 

lammene inni. Der startet de så med å synge den 

gamle gode barnesangen ”Bæ-bæ lille lam”, samt 

noen ”rampe vers” til samme melodi. 

Viktig med kontakt 

Barnehagens ansatte forteller til Xtra at det er viktig 

at dagens barn som ofte ikke er i daglig kontakt med 

husdyr noen ganger får mulighet til å besøke en virkelig 

gård og se hvordan dyr lever der. 

– Når vi spør dagens barn om hvor melka kommer 

fra, så svarer jo de fleste fra butikken. Det er vel 

og bra, men det er også greit å vite at den kommer 

fra en ku og at kjøttdeigen som spises på pizzaen 

kommer fra en gris eller en okse, forteller styrer 

Roxana Smetan Løken. 

Solveig Evensen koste seg med det søte lille lammet. 

Grønn omsorg – inn på tunet 

Dette er noe også bonden Roy Vidar Svendsen tar 

konsekvensen av. De siste årene har han hatt en del 

besøk fra forskjellige barnehager, og nå ønsker han å 

gå videre med dette gjennom prosjektet ”Grønn omsorg 

– inn på tunet”. 

Tilrettelagte tilbud på gårdsbruk omfatter tilbud 

til alle aldersgrupper. Dette er i hovedsak tjenestetilbud 

som foregår i nært samarbeid med oppvekst/ 

skole-, helse- og sosialsektor i kommunen. 

Mange steder i landet har de kommet langt med dette 

tilbudet. Roy Vidar har allerede vært i kontakt med 

lokale myndigheter som stiller seg positive til et slikt 

tilbud på Nedenes også. 



rundt 01.mai og positiv til barn som han er inviterer 

han like godt barna til å bli med ut med båten 

til Jerken for å se sauene der også, samtidig som de 

kan kose seg med grillmat. St. Franciskus barnehage 

har egen båt og er ofte ute i den, men har aldri besøkt 

Jerken, så det er et populært tilbud Roy Vidar 

Svendsen kommer med. 

Selv får han god hjelp av Arendal kommune ved 

Skjærgårdstjenesten når han skal flytte alle sauene 

mellom fastlandet og de to holmene i Skjærgården, 

og er veldig takknemmelig for det. 

Han forteller at ved siden av å ta i mot barnehagegrupper 

som denne fra St. Franciskus, så kan også 

skoleklasser komme, grupper med psykiatriske pasienter, 

eller f. eks eldre demente fra et alders eller 

sykehjem. 

Nærkontakt med dyr og natur kan være viktig for 

mennesker i alle aldre, men for enkelte grupper kan 

det også være god terapi og en del av et behandlingsopplegg. 

Skolelei 

Svendsen forteller også at han gjerne kan ta i mot 

en elev som er skoletrøtt og som gjennom praktisk 

arbeid på gården kan få muligheten til å kjenne på 

den viktige mestringsfølelsen som alle mennesker 

har behov for å kjenne. 

Mens barna koser seg med lammene forteller han at 

resten av dyra skal ut på Jerken og Bryllupsholmen 

Kalven Klara 

Etter at barna har tatt farvel til de søte ulldottene bærer 

det inn i fjøset hvor store kuer og stuter av rasen 

Charolais står på bås, noen er også ute på beite. 

Der i sin egen lille bås finner barna også den lille 

kalven Klara som for fem uker siden ble født 5 uker 

for tidlig. Den må derfor beskyttes fra de andre dyra 

og blir matet med flaske. 

Når Kirsti sier at de kan komme inn i båsen og klappe 

Klara så er det ikke fritt for at det blir godt tatt i 

mot av de mange barna. De store dyra må de nemlig 

nøye seg med å se litt på avstand for de er godt i gang 

med formiddagsmaten sin og ville kanskje bli litt irritable 

om barna tråkket rett i haugene med høy. 

Det er forresten bare Klara som er så heldig at hun 

har fått sitt eget navn. De fleste har bare et kjedelig 

nummer i øret. - ”0345” er kanskje ikke et fint navn, 

sier Roy Vidar, men vi har såpass mange dyr at vi 

ikke gir dem individuelle navn. Unntaket er når det 

kommer kalver av typen Klara som vi må ta oss ekstra 

godt av, da hender det at vi gir dem navn. 

Traktorturen 

En tur på bondegård er liksom ikke en riktig tur om 

man ikke kjører med traktor. 

Roy Vidar har alt forberedt seg på at barna skal på 

traktortur og kommer kjørende med den store nye 

traktoren med tilhenger. En etter en blir barna løftet 

opp i tilhengeren mens de voksne må ty til gardin- 



trapp for å komme seg opp. Fra gårdstunet går turen 

til et jorde med hester. Der møter vi den store islandshesten 

”Kraftur ”og en liten Shetlandsponni som 

først ble kalt for ”Ludwig”, men så viste det seg at 

”Ludwig” hadde flyttet og at det var lille ”Solstorm” 

som barna får anledning til å bli nærmere kjent med. 

”Solstorm” er for øvrig boren til omtalte ”Ludwig”. 

Etter kjøreturen som foregikk på de små stiene rundt 

gården og bort til noen av naboene bar det tilbake til 

Svendsens flotte gårdstun. Her fikk barna spise lunchen 

sin som var varme pølser på termos med brød 

eller lompe. Kirsti og Roy Vidar var også sultne og 

satte stor pris på å spise ut i hagen sammen med de 

glade barna. Da barna skulle reise med bussen tilbake 

til Arendal, så vinket de to snille bøndene fint 

til barna og ønsket dem velkommen tilbake så snart 

de ville. 

Artikkelen stod på trykk i Xtra 29.04.2009 



Pater Gregor takket for Caritas penger 

Tekst og foto: Roxana Løken 

Nylig var p.Gregor i 

barnehagen for å ta i 

mot pengene som barna 

hadde spart til Caritas. 

P. Gregor var veldig glad for alle pengene som ble samlet 

inn og takket alle på vegne av Caritas. Barna har spart penger 

ved å hjelpe foreldrene med små oppgaver hjemme. 

Pater fortalte at pengene vil bli brukt for å hjelpe barn i 

andre land som ikke har det like bra som oss. 

Etter dette deltok p. Gregor i lunchen til barna og koste seg 

med kylling med sesamfrø og makaroni. 

Sommerfesten er på gang 


Den gode tradisjonen med en 

sommerfest i hagen til familien 

Jikiun fortsetter. 

Vi inviterer alle, store som små 

til å ta med stol, grillmat, salat, 

kaker og drikke. 

Menigheten stiller med bord, duker 

og kaffe. 

STED: 

Hagen til familien Jikiun (vis a vis Plantasjen på Hisøy). 

TID: 

Søndag 2. august, etter høymessen (Vi begynner 12.30) 



Kirken får fem nye helgener 

Tekst: Informasjonstjenesten i OKB 

Pave Benedikt XVI helligkåret søndag den 26. april 2009 

fem nye helgener på Petersplassen i Vatikanstaten. Kirkens 

nye hellige er: 

• Den hellige Archangelus Tadini (1846-1912), italiensk 

sekularprest og grunnlegger av kongregasjonen Suore 

operaie della Santa Casa di Nazareth, «Arbeidersøstre 

av Det hellige hus i Nasaret» (Congregatio Sororum 

Operariarum a S. Domo Nazaretana - OpSDN), saligkåret 

den 3. oktober 1999. 

• Den hellige Bernhard Tolomei (1272-1348), italiensk 

grunnlegger av den olivetanske benediktinske kongregasjonen 

eller olivetanerne (Ordo Sancti Benedicti 

Montis Oliveti; Congregatio S. Mariae Montis Oliveti 

OSB - OSBOliv). Han ble saligkåret den 24. november 

1644 ved at hans kult ble stadfestet av pave Innocent X 

(1644-55). 

Den Hellige Nonius Alvares 

de Pereira fra Portugal. 

• Den hellige Nonius Álvares de Pereira (1360-1431), portugisisk legbror hos karmelittene (Ordo 

Fratrum Beatae Mariae Virginis de Monte Carmelo - OCarm). Han ble saligkåret den 23. januar 

1918 ved at hans kult ble stadfestet for Portugal og karmelittordenen av pave Benedikt XV (1914- 

22). 

• Den hellige Gjertrud Comensoli (født Katarina) (1847-1903), italiensk ordenssøster og grunnlegger 

av kongregasjonen «sakramentinerne» (Suore Sacramentine di Bergamo). Hun ble saligkåret den 1. 

oktober 1989. 

• Den hellige Katarina Volpicelli (1839-1894), italiensk grunnlegger av instituttet «Tjenerinner av 

Jesu hellige Hjerte», Ancelle del Sacro Cuore de Gesù, saligkåret den 29. april 2001. 

Pave Benedikt har til nå foretatt 23 helligkåringer i seks seremonier. Paven vil helligkåre enda fem 

helgener i en seremoni som er planlagt til den 11. oktober på Petersplassen. I hans pontifikat er det til 

nå foretatt hele 766 saligkåringer i 55 seremonier - de fleste av dem tilhører imidlertid to store martyrgrupper, 

498 martyrer fra Den spanske borgerkrig (28. oktober 2007) og 188 martyrer fra Japan (24. 

november 2008). Pave Benedikt har gjenopplivet tradisjonen med å la en pavelig delegat presidere ved 

saligkåringsseremoniene i stedet for paven selv. Denne tradisjonen ble avbrutt i 1971 av pave Paul VI 

(1963-78) ved saligkåringen av den hellige Maximilian Kolbe. 

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (24. april 2009) 



Kristne symboler 


Det mest kjente kristne symbol er utvilsomt korset, men bare innenfor kategorien 

kors er det en egen verden av forskjellige typer kors. 

Vi skal i Menighetsbladet fremover lære litt mer om de forskjellige korstyper og ikke 

minst andre kjente og ukjente kristne symboler. 

Ave Mariamonogram er en sammensetning av bokstavene A og M. Monogrammet 

er en grafisk figur som er mye benyttet i kirkekunst og religiøse symboler. Det kan 

også brukes i heraldikken som figuren her et eksempel på. Dette er kommunevåpenet 

til Västerås i Sverige 

Guds lam er et kjent symbol som også kjennes under 

navnet Agnus Dei. 

Figuren blir som regel avbildet med et lam, et kors 

eller en flaggstang. Noen ganger kan vi se at lammet 

har en glorie rundt hodet. Dette symbolet blir 

også brukt i heraldikken. Et av de mest kjente i 

Skandinavia er våpenskjoldet til den svenske øya 

Gotland og i byvåpenet til Visby som stammer fra 

1280. 

Gotland 

Visby 

IHS-Monogrammet er et gammelt symbol, kjent tilbake til 

middelalderen. IHS er et monogram for Jesus basert på gresk 

der IHS står for Jesus Kristus, gresk IH∑. Noen ganger kan 

symbolet bli sett omkranset av en sol, slik som Jesuittene 

bruker det. 

Pelikanen er også et kristent symbol. Pelikanen blir som 

regel fremstil som en svane med ørnehode. Den hakker 

seg på brystet og på brystet er det da en bloddråpe eller 

et sår. Ofte er Pelikanen omringet av en til fem barn som 

den beskytter med vingene. Opphavet til symbolet er et 

sagn fra antikken som fortalte at pelikanen hakker seg 

til blods for å mate sine sulte unger, om den ikke kunne 

skaffe mat på annet vis. Pelikanen risikerer derfor å dø 

for å redde barna. På denne måten blir den et symbol på Kristus. I vår kirke 

har vi f. eks Pelikanen avbildet på en av de vakre sakramentsfanene våre som 

vi benytter i forbindelse med feiringen av Corpus Christi. 

Flere symboler blir presentert i neste utgave av Menighetsbladet. 



Kunstutstilling i 3. klasse 


Foto: Rune Ellefsen 

Vi har sett det før, og nå har vi sett det igjen. 

Kunstpedagog Marianne Leikanger kan ”trylle” 

med elevene. Fra nærmest en hver barnehånd får hun 

de små og større barna til å fremstå som dyktige barnekunstnere. 

Denne gangen har 3.klasse hatt sin egen separatutstilling 

og det var mange vakre verk å hvile øynene 

på. Her var det en rekke med fargerike og vakre 

påskeegg. Her var det også en serie med bilder av 

naturalistiske frukter, og noen fabelaktige slott og en 

mengde med stilige damer med hatter. 

Takk til alle elever i 3.klasse og til Marianne 

Leikanger for en flott kunstopplevelse. 



Lovprisningsuke i august 

Tekst: P. Nikolas 

JEG SIER DEG: STÅ OPP! (Matt 5,41) 

Den hellige families felleskap fra 

Sentinelles – Frankrike, Felleskapet 

Abramo fra Italia og Fransiskanerne av 

st. Hedvig provins inviterer alle over 

16 år til en Internasjonal uke med lovprisning 

på St. Faranciskus skole i Arendal fra 9. 

til 15. august 2009 

På programmet: tilbedelse, workshops, 

sommergleder, evangelisering og vigilien 

for Jomfru Marias Opptagelse i 

Himmelen. 

Blant inviterte gjestene er biskop Bernt 

Eidsvig fra Oslo og biskop Cesare 

Nosiglia fra Vincenza i Italia, 

Pris: 1200 NOK 

Påmelding innen 30. juni sendes 

til: 

p. Irek Zielinski irek@katolsk.no 



Livets gang 

i St. Franciskus Xaverius menighet 

Kirkekaffeansvar 

Juni 

07. Tadeusz Lisiecki 

14. Ruth Bjørneseth 

21. St. Jude Chaplaincy 

Juli 

Sommerferie 

Dåp: 

• 12. april.: Hanna Patro DOKKA 

Michael ODZIOM 

Julia CIECHANOWICZ 

• 18. april.: Krystian BORKOWSKI 

• 25. april.: Mats Louis CHABRIERE 

August 

02. Menighetens sommerfest i hagen 

hos familien Jikiun (vis a vis Plantasjen) 

09. Karen Folgen 

16. St. Jude Chaplaincy 

23. Jana Adamkowa og Zofia Wozniewicz 

30. Fam. Praljak 

R. I. P. 

• 10. mars: Sverre Jarle ANDERSEN, 

født 29. mai 1943 

• 30. mars: Randi Elise 

Starheim SVARTDAL, 

født 28. april 1945 

• 30. mars: Marie Jose DANIELSEN, 

født 16. juli 1928 

Dersom flere ønsker å bidra til kirkekaffen er 

det fint om dere enten kontakter Ruth 

Hauge Bjørneseth: tlf. 37025029, 

e-post: ruth.bjorneseth@gronnstrek.no eller 

p. Nikolas. 

Alle er hjertelig velkommen til litt sosialt 

samvær etter søndagsmessene på skolens 

lærerværelse! 



Lektorliste 

Dato Søn og helligdager i kirkeåret år B Lektor 

07. juni Den Hellige Treenighet. Messeboken s. 321 Wilhelm Mikkelsen 

14. juni Kristi Legeme og Blods fest (Corpus Christi) 

Messeboken s. 328 

21. juni 12. søndag i det alminnelige kirkeår. 


28. juni 13. søndag i det alminnelige kirkeår. 


05. juli 14. søndag i det alminnelige kirkeår. 







Messebokens s. 523 

02. august 18. søndag i det alminnelige kirkeår. 








Jan-Erik Løken 

Dineke Heck Tingstveit 

Toril Raumanni 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

Per Stabell 

Helga Lid Ball 

Wilhelm Mikkelsen 

Jan-Erik Løken 

Dineke Heck Tingstveit 

Per Stabell 

Torill Raumanni 

30. august 

06. september 

22. søndag i det alminnelige kirkeår. 


23. søndag i det alminnelige kirkeår. 


Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

Helga Lid Ball 


B 

P. P. 

POSTEN NORGE 

P O R T O 

B E T A LT 

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 15, 4836 Arendal 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, 

men sendes tilbake til avsender med opplysning om den nye adressen. 

Bønnens apostolat 2009 

Pavens intensjoner i juni 

• At internasjonale hjelpetiltak for fattige land må gi raske resultater og befri dem fra utenlands 

gjeldens tunge byrde. 

• At de lokale kirker i områder preget av vold må finne styrke ved den kjærlighet og de tegn på 

nærhet de får fra katolikker rundt om i hele verden 

Pavens intensjoner i juli 

• At de kristne i Midt-Østen får leve sin tro i full frihet og bli redskaper for forsoning og fred. 

• At Kirken – ved de troendes vitnesbyrd verden over – må bli såkorn og grobunn for en forsonet 

og forenet menneskehet, en Guds éne og sanne familie. 

Pavens intensjoner i august 

• At offentligheten må bli mer opptatt av problemene til de mange millioner fordrevne og 

flyktninger, og finne konkrete løsninger på deres tragiske situasjon. 

• At kristne som lever i land der de blir forfulgt og diskriminert for sin tro på Kristus, må bli 

sikret menneskerettigheter, likeverd og religionsfrihet så de fritt kan leve og bekjenne sin tro. 

St. Olav bokhandel 

Akersvn. 14, 0177 Oslo 

Tlf. 23 21 95 55 

www.katolsk.no/bokhandel/ 

Alt du trenger av bøker, CD-plater, røkelse, kors, 

ikoner, rosenkranser, religiøse lys m.m. finner du 

hos oss. 

Menigheten selger noen utvalgte ting 

fra bokhandelen under kirkekaffen.

St. Franciskus menighetsblad nr 2, 2009

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?