St. Franciskus menighetsblad nr 1, 2010

St. Franciskus 

menighetsblad 

nr 1, 2010 • mars – juni 2010 

God påske 

og god pinse 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet 

«Înălţarea» av den rumenske kunstneren 

Georges Dumitresco

2 St. Fr a n c i s k u s 

Sognekontoret er normalt betjent 

fra tirsdag til fredag mellom 

kl. 14.15 og 16.00. I skoleåret 

også mellom kl. 10.00 og 12.00. 

Mandag er prestenes fridag. 

Messetider i kirken: 

Søndag kl. 11.00 Høymesse 

kl. 15.00 Messe på polsk 

Tirsd - lørd kl. 18.30 Messe 

NB! Kirken er åpen tirsdag til søndag 

fra morgen til siste messe. 

For flere detaljer, se kalenderen i 

midten av bladet og på vår hjemmeside 

på internett, 

www.katolsk.no/okb/Arendal/ 

og www.stfx.no 

Menighetens 

telefon: 37 00 06 20 

telefaks: 37 00 06 01 

p. Nikolas Goryczka OFM (sogneprest): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 91 88 50 24 

e-post: nikolas.goryczka@katolsk.no 

p. Grzegorz Gryz OFM (kapellan): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 47 65 58 54 

e-post: grzegorz.gryz@katolsk.no 

Beata Matych (Menighetssekretær): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 47 66 56 35 

e-post: arendal@katolsk.no 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Menighetsrådet 

2007 - 2010 

Lisiecka Bozena Leder (Ordstyrer) 

Matych Beata Sekretær 

Lamson Felly Medlem 

Bygnes Margot Medlem 

Pedersen Pål Koren Medlem 

Øya Kari H. Medlem 

Pastoralrådsrepresentanter: 

Praljak Nebojsa 

Skaalvik Janet Fernandez Varamedlem 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, 

Karen Folgen 

Menighetsbladet: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, 

P. Nikolas OFM 

Layout og trykk: Birkeland Trykkeri AS 

Bidrag til Menighetsbladet 

kan sendes til: jel@stfx.no 

Andakter 

i St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt 

Hver tirsdag i forbindelse 

med messen kl. 18.30 

Korsveiandakt 

Hver fredag i fastetiden i forbindelse 

med messen kl. 18.30 

Rosenkransandakt 

Alle hverdager i oktober kl. 19.00 

Skriftemål hver fredag fra 17.45, 

en halv time før messene søndager 

og etter avtale. 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Me n i g h e t s b l a d 3 

Kjære menighet! 

Om ikke så lenge skal vi feire påske - den største begivenheten 

i vår tro. Men siden denne festen etter hvert er blitt 

så dypt innpreget i vår kultur, skikker og familieliv, står 

vi i fare for at vi fyller disse dagene med et annet innhold, 

at vi gleder oss fordi vi har fri, fordi vi kan samles i våre 

familier, fordi sola skinner og alt begynner å blomstre, eller 

fordi vi kan dra på hytta eller på «påskefjellet». La 

oss derfor i dag tenke litt på hva vi egentlig skal feire på 

denne festen? 

Vi skal feire Jesu Påske, at Gud gjennom sin sønns død 

og oppstandelse trådte inn i menneskehetens historie. 

Apostelen Paulus har opplevd den oppstandnes nærvær 

på en spesiell måte. Han bygger hele troens bygning 

på Jesu oppstandelse som fundament. Han sier: Er ikke 

Kristus oppstanden, da er vår forkynnelse uten innhold, 

og deres tro uten mening. Ja, da har vi til og med vitnet 

falsk om Gud.(...) Intet menneske er mer å beklage enn vi. 

Jesu oppstandelse har en helt grunnleggende betydning 

for vår tro. Hvis Jesus ikke hadde oppstått, da ville Han 

bare forbli en av de store historiske skikkelser som inspirerer 

oss, på lik linje med filosofer, forfattere og religiøse 

profeter. Hans død ville bare ha bekreftet for oss at ingen 

klarer å overvinne ondskapen i denne verden. 

Men Jesus sto opp fra de døde, Han har overvunnet det 

onde, livet har seiret. Og fra nå av har all vårt strev fått en 

mening, for selv om vi ikke lykkes i denne verden, vil vi 

til slutt vinne sammen med Kristus. Og mer enn det, allerede 

nå kan vi ta del i frukten av hans seier: Jesus lever 

og sender oss sin hellige Ånd som lar oss møte Ham hver 

dag, og som gir oss styrke. 

Å tro virkelig på Herrens oppstandelse betyr derfor ikke 

bare å tro på en historisk hendelse som skjedde for 2000 

år siden. Å tro på Herrens oppstandelse betyr å delta i det 

nye liv fra den oppstandne, en levende virkelighet, som vi 

møter i hverdagen. 

Jesu påske trer inn i våre liv for å vekke oss, for å trenge 

gjennom vår kanskje kjedsomlige og håpløse eksistens. 

Jesu påske, som på en måte er lik den jødiske påske, renser 

våre hjem fra all gammel syre - fra synd og mørke og 

gjør oss til et nytt og rent usyret påskebrød. 

Jesu påske har allerede trådt inn i våre liv gjennom vår 

dåp. Vi har alle sammen en gang blitt renset fra det gamle 

mennesket og blitt fylt med livet fra den oppstandne. Men 

vi står stadig i fare for å komme tilbake til den gamle 

surdeigen, det gamle mennesket i oss. Derfor må vi også 

stadig på nytt møte den oppstandne, for å få liv og styrke 

hos Ham. 

I påsketiden leser vi i kirken en tekst fra Lukasevangeliet 

om disiplene på veien til Emmaus. Den oppstandne 

Jesus gikk sammen med dem og forsøkte å trøste 

dem, men de kjente Ham ikke igjen. Først da Han feiret 

nattverden for dem skjønte de at det var Han. 

Hvordan kunne dette være mulig? - kan noen spørre 

- hvorfor kjente de Ham ikke igjen? Men denne fortellingen 

gjenspeiler ganske godt var egen situasjon: Vi er også 

Jesu disipler. Vi er døpt og konfirmert. Lever i sakramentale 

ekteskap og sender barna til katekese. Men i våre 

hjerter råder det ofte uro og tvil, eller det at vi egentlig 

ikke lenger tror på Guds reelle virkning i våre liv. 

Men den oppstandne Jesus går sammen med oss, han er 

med oss hvert øyeblikk, Han venter bare på at det igjen vil 

brenne i våre hjerter, at våre øyne åpnes. Ofte er det så lite 

som skal til: en god bok, eller en samtale; et skriftemål 

eller en messe hvor vi virkelig er med, eller en stille bønnestund. 

Men først må vi anstrenge oss litt, bryte denne 

likegyldigheten som sprer seg i våre dager. Vi må tørre å 

engasjere oss. 

Jesus har aldri gitt avkall på oss, Han kommer stadig på 

nytt til oss i sitt ord, 

i sine sakramenter, gjennom andre mennesker eller 

bønnens stillhet. Slik som Han gjorde for disiplene på 

veien til Emmaus, forklarer han oss tålmodig at veien til 

salighet fører gjennom lidelse og stadig på nytt ofrer sitt 

liv for meg på alteret. Vil vi møte Ham? 

Vi ønsker dere alle sammen et fruktbart møte med den 

oppstandne Kristus. 

p. Nikolas og p. Gregor. 

nr 1, 2010 • mars - juni 2010


Høytidelig velsignelse av 

St. Franciskus Xaverius kirkes nybygg 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Søndag 03.januar 2010 var det endelig tid for den høytidelige innvielsen av nybygget 

til St. Franciskus Xaverius kirke. 

Den opprinnelige kirken ble bygd i 1953-54 og ble 

høytidelig vigslet i januar 1954. 

Kirken som stod ferdig i 1954 hadde 110 sitteplasser, 

og med utvidelsen som var ferdig til 1.søndag i advent 

2009 var kirkens kapasitet økt med 80 plasser til 150 

sitteplasser. 

Plassene kommer godt med, for fra å være en menighet 

med relativt beskjeden vekst i mange år, så har 

medlemsmassen økt fra rundt 300 i år 2000 til 1 180 

medlemmer pr januar 2010. Medlemmene er som i 

alle norske katolske menigheter fordelt på en rekke 

ulike nasjonaliteter. I Arendal er det i skrivende stund 

representanter fra hele 60 ulike land, dog med nordmenn, 

polakker og 

filippinere som de 

største gruppene. 

Biskop Bernt Eidsvig 

på vei inn til messen 

Menighetens 

egen arkitekt 

Det er et av menighetens 

egne medlemmer 

som har 

stått som arkitekt 

bak utvidelsen. 

Arkitekt Kjell 

Jensen ved Kjell 

Jensen Arkitekter 

AS har tegnet den 

nye kirken, og resultatet 

er blitt både 

Mange kjente og kjære gjester kom på besøk. 

Her sees p. Fredrik og p. Frode i første rad 

vakkert og hensiktsmessig. Det har av flere blitt nevnt 

at utvidelsen er så vellykket at man knapt kan merke 

at kirken er utvidet, dvs. at den nye delen glir godt 

inn i den gamle og utvendig er også kirken ”nesten” 

som før. Man har blant annet valgt å bruke de gamle 

vinduene fra kirkerommet også i den nye ytterveggen 

mot skolegården. Det gir et kjent og kjært preg på den 

nye kirken. 

Men en del praktiske forandringer legger man likevel 

rakst merke til. I forbindelse med ombyggingen 

ble det blant annet fra myndighetenes side stilt krav 

om handicapheis. En ny heis i eget heishus er derfor 

blitt bygd. Hovedtrappen opp til kirken er revet, og 

den nye trappen er flyttet flere meter frem og er blitt 

bredere og rettere. På denne måten blir det blant annet 

lettere å få inn og ut bårer i forbindelse med be- 



gravelser. For å lette 

arbeidet med snømåking 

vinterstid er det 

samtidig montert inn 

varmekabler i trappetrinnene. 

På baksiden 

av kirken er det bygd 

en ny rømingsvei med 

dør ut fra kirkerommet. 

Menighetens damegruppe, 

St. Birgitta 

gruppen har i mange 

år samlet inn penger 

til nye benker. Disse 

er nå tegnet i Polen 

Vår alles kjære p.Sigurd 

var på gamle tomter og 

var dagens predikant 

og vil forhåpentligvis komme på plass i løpet av kort 

tid. Den filippinske gruppen arbeider samtidig iherdig 

med å samle inn penger til et nytt alter. Kirken 

i Arendal har nemlig ved siden av høyalteret, bare et 

midlertidig trealter som det er ønskelig å erstatte med 

et nytt permanent alter. 

Kirken manglet fundamentering 

Kostnadene i forbindelse med utvidelsen av kirken 

ble først beregnet til rundt 3 millioner kroner. 

Daværende sogneprest, pater Sigurd Markussen 

satt som mål at menigheten selv måtte klare å samle 

inn halvparten av dette beløpet før 

det kunne bli aktuelt å låne det resterende. 

Det klarte menigheten å 

gjøre i løpet av to år, blant annet 

gjennom en storslagen kunstutstilling 

og med sjenerøse gaver fra 

menighetens medlemmer og venner 

utenfra. 

Etter at Sigurd Markussen ble 

overflyttet til St. Halvard menighet 

i Oslo, skulle det vise seg at utvidelsen 

av kirken skulle bli dyrere 

enn først antatt. Da kirken endelig 

var ferdig var kostnadene steget til 

5 millioner kroner. Deler av årsakene til dette skyldes 

at man oppdaget at den gamle kirken manglet 

skikkelig fundamentering i fjell. Siden 1954 har den 

gamle kirken bare stått på en sleppe (sprekk) i fjellet. 

Arkitekt Kjell Jensen betegner det som et under at kirken 

ikke har rast sammen i løpet av disse årene. Nå er 

kirken i hvertfall skikkelig fundamentert. 

Storslått fest 

I forbindelse med biskop Bernts høytidelige velsignelse 

av den nye delen av kirken var det mange representanter 

fra den katolske kirke og andre menigheter 

til stede. 

Fra Arendals nabomenighet i vest, St. Ansgar i 

Kristiansand kom sogneprest, p. Frode Eikenes. 

Tidligere sogneprest Sigurd Markussen var en selvsagt 

gjest og var også dagens predikant. 

Pater Fredrik Hansen som hadde 1 års praksis i 

Arendal var også til stede, ved siden av menighetens 

egen sogneprest, pater Nikolas Goryczka OFM og 

kapellan Grzegorz Gryz OFM samt fransiskanernes 

prestestudent, broder Hallvard. 

Etter at messen var over velsignet biskopen også de 

nye menighetskontorene som er bygd i kjelleren til 

kirken. På denne måten frigis lokaler i den tidligere 

prestegården som nå fungerer som kloster og hovedsete 

for Fransiskanerne i Norge. 

Biskopen velsignet også de nye kontorlokalene i kirkekjelleren 



I menighetssalen som holder til i lokalene til St. 

Franciskus barneskole var det stor fest med et rikholdig 

utvalg av internasjonal mat. Menighetens medlemmer 

viser til stadighet at de har en rekke gode kokker 

blant seg. Den filippinske gruppen underholdt med 

karismatiske sanger og sogneprest Åsta Leedal fra 

Trefoldighetskirken takket for det nære samarbeidet 

mellom den katolske kirken i Arendal og den norske 

kirke. Hun overrakte samtid en pengegave fra menighetsrådet 

i Trefoldighetskirken som bidrag til å nedbale 

gjelden til St. Franciskus. Pastor Kjell Haltorp 

som er leder for predikantringen i Arendal takket for 

det rike og nære samarbeidet mellom de ulike menighetene 

i Arendal, hvor også fransiskanerne deltar, og 

hvor også tidligere sogneprest Sigurd Markussen var 

svært aktiv. 

Biskopen satt sammen med bla arkitekt Kjell Jensen og hans kone, samt sogneprest Åsta Ledaal, og Pastor 

Kjell Haltorp med kone fra Sørlandskirken 

Den filippinske gruppen underholdt med flotte karismatiske sanger 



Livets seier over døden 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Vi er heldigvis ferdige med utbyggingen 

av kirken, og som poengtert av mange er 

det en meget vellykket utbygging vi har 

foretatt oss. 

Vi må anta at menigheten var minst like fornøyd den 

gang i 1954 når kirken stod ferdig. Opprinnelig var 

kirken enkelt dekorert. Veggen bak høyalteret var 

hvit med et forheng, muligens mørkeblått. Ønsket 

om å dekorere kirken var sikkert sterkt blant sognepresten, 

søstrene og den øvrige menighet. Daværende 

sogneprest Hogenes kom fra Nederland, og fra hans 

hjemland hentet han kunstneren Jan Dijker som allerede 

den gang hadde dekorert flere kirker i så vel 

Nederland som i andre europeiske land. I forbindelse 

med at kunstverket var ferdig stod det en lengre reportasje 

i Agderposten den 26.juni 1957. Vi vil her 

bringe et utdrag av den teksten for å få en forståelse 

av samtidens syn på kunstverket og på vår katolske 

kirke: 

”Det har aldri stått noe større blest om den katolske 

kirken i Arendal. Enhver utenforstående har inntrykk 

av at menigheten lever et stille liv – og når klokkene 

ringer fra det lille tårnet på Tyholmen tenker vel enkelte 

at nå går en enslig søster inn og tenner et lys og 

kneler ned for den Hellige Moder. 

Og sognepresten – på tross av geistlighetskappen og 

en knallende moped legger vi nesten ikke merke til. 

Sogneprest Hogenes er ikke den mann som blåser i 

basuner og slår på stortrommen, den katolske kirke 

lever et stille liv. Bare de spede klemt fra kirkeklokkene 

forteller oss at den lever. 

Lever ja, for en tid tilbake spurte sognepresten oss 

om vi kunne ta et par bilder inne i kirken, koret skulle 

dekoreres og han hadde truffet avtale med en kunstner. 

Mer sa han ikke. Han fikk bildene – og mer hørte 

vi ikke. I går ba han oss komme ned, dekorasjonene 

var ferdige og kunstneren hadde avsluttet sitt arbeid. 

Uten store fakter og ord ledsaget sognepresten oss 

inn i kirken hvor vi fikk oppleve en andaktsstund 

mektigere enn noen prest har gitt oss fra prekestolen. 

Det var den nye ”altertavlen” som talte til oss. Vi 

måtte bøye oss i ærbødighet for kunstens vesen og 

vi måtte bøye oss for den kunstner som var mesteren 

for verket. Det ble altså den beskjedene menighet på 

Tyholmen som skulle gi byen den første store veggdekorasjon 

og mesteren – en av Hollands store kunstnere. 

Jan Dijker har satt sin signatur under mange 

store veggdekorasjoner i Europa, i kirker og andre 

store byggverk. Han har også, bare for å nevne en 

Forts. neste side 



ting, hatt kjempestore dekorasjonsoppgaver for det 

hollandske flyselskap KLM – det forteller litt om 

hans posisjon som utøvende kunstner. Og så har denne 

mannen forvillet seg hit opp, vært her i tre uker – 

og når han fredag forlater byen, etterlater han seg et 

verk, så skjønt at det – hvis det ikke var i en katolsk 

kirke- ville blitt en attraksjon av de sjeldne og en severdighet 

vi snakker høyt og pralende om med stolthet. 

Veggdekorasjonen er meget enkel, men sterk i 

sitt symbolske språk. Farvene er dempet og gir et avstemt 

harmonisk inntrykk. Symbolene ja. Neppe før 

har vi sett de hellige symboler behandlet med mere 

omhu. Den sentrale skikkelsen er den oppstandne 

Kristus, seirende over døden under Faderens hånd. 

Til venstre for Kristusskikkelsen har vi de to kvinner 

som møter engelen ved den tomme grav. Den store 

veggen er inndelt i tre felter, midtfeltet illustrerer jorden 

og det øverste felt himmelen. Et mektig lys stråler 

ned over den sterke Kristusskikkelsen. Mens vi 

stod foran dekorasjonen flommet lyset inn gjennom 

veggvinduet og kastet en dempet glans innover temperafarvene. 

Det gav intet gjenskinn, bare et skjønt 

spill av lys i de rolige farvene, et stille lys-under 

der oppe ved alteret. I det lille dåpssakristiet har 

Dijker lagt opp dempede farver og bak døpefonten 

en liten enkel dekorasjon, Noas ark – dåpens symbol. 

Dekorasjonene har forandret hele kirkens interiør. 

Den virker romligere, høyere, lengre og den virker 

lysere. Med tiden vil kirken få enda rikere utsmykning. 

Noe må gjøres med gavi-veggen over galleriet 

bla, og vi håper at Jan Dijker ikke har sagt kirken 

farvel etter dette. ” 

Artikkelen er signert med TRYM. 

Pastor Gijsbert Cornelius Hogenes var sogneprest 

i Arendal i perioden februar 1947 – desember 1957. 

Det var med andre ord Hogenes siste periode i 

Arendal som satt varig preg på kirken vår. Fra og med 

1.desember 1957 overtok en annen stor nederlender 

hyrdeansvaret, nemlig pastor Johannes van der Burg 

som ble værende i Arendal frem til høsten 1973. 



Jan Dijker: 

Oversatt fra nederlandsk til norsk av Dineke Heck Tingstveit 

Jan Dijker ble født 19. november 1913 i Den Helder 

og døde i Moergestel 20. oktober 1993. Han studerte 

fra 1936 til 1941 ved Rijksacademie van Beeldende 

Kunsten i Amsterdam. Etter sitt første år endret han 

sin studieretning fra maling til monumental kunst. 

Han spesialiserte seg i glassmalerier under ledelse av 

Henrik Campendonk. 

Først etter andre verdenskrig begynte det å dukke opp 

oppdrag for monumentalt arbeidende kunstnere. Han 

ble i denne perioden invitert av Willem Sandberg, 

direktør ved Stedelijk Museum i Amsterdam, til 

sammen med andre kunstnere å delta på en sjøreise. 

Inspirasjonen denne 

sjøreisen gav, resulterte 

året etterpå i en flott 

utstilling i Stedelijk 

Museum. 

Jan Dijker foretok regelmessige 

sjøreiser til 

bl.a. Kypros, Bali og de 

Nederlandske Antillene 

for å få inntrykk som 

kunne inspirere ham i 

hans arbeid. I tillegg til 

glassmalerier og malerier 

på murvegg lager han også vanlige malerier. 

Etter 1970 begynner han mer og mer å arbeide med 

akvareller og oljemalerier. Her ser man tydelig 

hans forkjærlighet for skapelsesprosesser i naturen. 

Bruken av stiliserte former bærer preg av inspirasjon 

fra naturen. Samtidig bærer hans fargepalet, som 

noen ganger er meget nøktern, andre ganger meget 

klar, preg av å være inspirert av jordfarger. 

På sin egen unike måte overfører han styrken og 

spenningen i naturen til sine kunstverk, slik at disse 

gjennom sin klarhet utstråler en tidløshet, som gjør et 

stort inntrykk på betrakteren 

.På den tysk/nederlandske nettsiden ”Stiftung 

Forschungstelle Glasmalerei des 20. Jahrhunderts. e.V 

kan man finne bilder av mange flotte glassmalerier som 

”vår” Jan Dijker har malt. Vi tar med noen få eksempler 

her i Menighetsbladet, men viser for øvrig til nettsiden 

som har følgende adresse: 

www.glasmalerei-ev.de/index.html 

På denne siden vil man kunne se Dijkers glassmalerier 

i 5 forskjellige kirker i byene: Belfeld, Meerlo, Ospel, 

Reuver, og Venray 



Glimt fra 

St. Nikolas-festen 


Søndag 06.desember var det tid for å feire St. Nikolas-dagen igjen. 

I den forbindelse arrangerte internasjonalt utvalg 

juleverksted dagen før med påfølgende St. Nikolasfest. 

En rekke barn og deres foreldre stilte opp på 

juleverkstedet og mange flotte juleartikler ble laget. 

På kjøkkenet ble det stekt pepperkaker som barna 

laget selv. Disse ble så servert i forbindelse med St. 

Nikolas-festen. På festen ble det sunget mange flotte 

julesanger, og det som var ekstra fint var at representanter 

fra forskjellige land sanger julesanger på sitt 

eget språk. På denne måten fikk vi høre julesanger på 

engelsk, rumensk, polsk, vietnamesisk og filippinsk 

for å nevne de språk undertegnede husker at det ble 

sunget på. Det er en stor berikelse vi har i vår menighet 

at vi kan fremføre sanger på mange forskjellige 

språk, og dette er noe vi burde benytte oss av langt 

oftere. 

Som en verdig avslutning på festen dukket også vår 

egen Nikolas opp som selveste St. Nikolas med biskop 

mitra og langt hvitt skjegg. Med seg hadde Nikolas en 

sekk med små overraskelser til barna. 

Dette ble en veldig flott dag for alle som var til stede 

– og de som gikk glipp av dagen bør allerede sette 

av neste års Nikolas-dag i avtaleboken sin…. 

Korte fakta om St. Nikolas 

St. Nikolas var biskop og levde i Lilleasia. Han var 

født i 271 e.Kr. og døde i 343 e.Kr. Han var sønn av 

den rike og fromme Eufemius, kjent for sin velgjørenhet. 

Moren Anna var søster av biskopen av Myra, 

som også het Nikolas. Gutten ble født først etter at 

foreldrene hadde gitt opp å få barn. Onkelen viet 

Nikolas til prest, og da foreldrene ble revet bort av 

Godt å smake på pepperkakene 

synes Maria. 

Gøy å lage julepynt på juleverksted. Maria Rødsæteren og barna er 

her i gang 



pesten, delte Nikolas formuen ut til de 

fattige. En fyldigere omtale av tradisjonene 

rundt St. Nikolasdagen kan du 

lese om i Menighetsblad nr 04-2009 

som også finnes på kirkens nettside til 

nedlastning. 

Selveste St. Nikolas 

kom på besøk 

St. Nikolas deler ut gaver til 

alle snille barn, og her er det 

Vanessa som er en heldige. 

Ny Maria-statue Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Som mange av våre reglemessige kirkegjengere vil ha lagt merke til, så har vi fått en ny Maria-statue i vår kirke. 

Dette skyldes at den gamle ”dessverre” gikk i tusen biter da den skulle flyttes i forbindelse med at julekrybben 

skulle opp til jul. 

Det var vår kjære vaktmester som var uheldig med transporten, og som sterkt beklager det som skjedde. 

Foreløpig har vi fått låne en ”ny” statue fra Larvik. Denne er i følge p. Nikolas bare hos oss midlertidig. Han vil 

selv prøve å få kjøpt en ny og passende Maria-skulptur under hans kommende reise til Polen sommeren 2010. 

I anledning bytte av Maria-skulptur trykker vi tre bilder som viser de tre skulpturene av Maria som vi har hatt 

i vår kirke. Det første viser den nå delvis ødelagte skulpturen som tidligere prydet den gamle kirken som ble 

revet i 1953. Det andre viser statuen som har preget vår kirke fra 1954 til 2009 og så endelig den ”nye” Maria 

som vi har på låns fra Larvik. I tillegg til disse finnes det også en Maria-skulptur i tre som hører til i søstrenes 

kapell på St. Franciskus skole. 

nr 1, 2010 • mars – juni 2010


Stemningsfull 

julegudstjeneste 


Julegudstjenestene til St. Franciskus skole er alltid flotte og stemningsfulle 

opplevelser for alle som er til stede. Det var i år som tidligere Marianne Leikanger 

som stod som ansvarlig for programmet. På tross av utvidelsen av kirken, blir store 

arrangement som dette ennå henvist til å foregå i den store og vakre Skagerrak 

katedralen, Trefoldighetskirken. 

Marianne Leikanger er flink til å arrangere musikkstykker 

for barna 

Programmet startet med en prosesjon med ministranter 

og p. Nikolas som sang ”Et barn er født i 

Betlehem” med den opprinnelige tyske melodien fra 

1400-tallet. Denne gir salmen et mer høytidelig preg 

enn den norske versjonen til Ingemann. 

Samtidig var elever fra 1-2 klasse kledd ut som hyrder, 

engler, Maria og Josef slik at disse utgjorde et 

krybbespill. Alt akkompagnert av Bjørn Brørvik fra 

6.klasse som spilte cello. 

Etter en kort velkomsthilsen fremførte 3. og 4.klasse 

de nydelige melodiene ”Gammel Maria vise” og 

”Josef, kjære Josef min”. 

Skolen har flere flinke elever som er musikalskbegavede 

og i år som i fjor stilte Maria Brørvik og Julia 

Elise Haugland fra hhv 9.og 8. klasse opp med hver 

sin fiolin og fremførte en vakker kirkesonate i allegro 

og adagio av A. Corelli (1653-1713), det hele akkompagnert 

av Marianne Leikanger på flygel. 

Etter dette var det tid for allsang av ”Stille natt, 

Hellige natt” med norsk tekst av p. Pollestad o.p, 

etter at Eduard Knap Irgens hadde fremført 1.verset 

solo. 

Lærerne ved St. Franciskus skole hadde brukt flere 

uker i desember på øve inn et sangnummer, og i år var 

det sangen ”En krybbe var vuggen” som ble fremført 

sammen med Harry Haldorsen på klassisk 

gitar. 

Syvende klasse som er de eldste elevene 

på barneskolen fremførte videre den 

vakre latinske salmen ”Ubi Caritas” 

før et kor fra ungdomsskolen glimtet til 

med ”En stjerne skinner i natt” og ”Nå 

tennes tusen julelys”. 

På tross av at elevene hadde mange 

gode nummer denne kvelden, så var 

det etter fleres mening et nummer som 

skilte seg ekstra ut, og det var mellomtrinnet 

som fremførte ”Long Time Ago 



Julia Elise Haugland (8.kl) og Maria Brørvik (9.kl) 

er begge dyktige fiolinister 

1. og 2.klasse var kledd ut som konger, engler, 

gjetere og Josef og Maria 

Julie Marie Bringaker Bergby og Erling 

Christensen fra 5.klasse på blokkfløyte 

5.klasse sjarmerte med Long Time Ago In Betlehem 

In Betlehem” som er en kjent julesang fra Vestindien. 

Det hele ble fremført med klokkespill, xylofoner, 

blokkfløyter og barna kledd i blomsterkranser for å 

illudere en karibisk stemning. Det virker som bare 

det, og lærer Inger-Margrethe Nordby strålte i kapp 

med elevene sine. 

Avslutningsvis sang Lasse Liltvedt Aanonsen førsteverset 

av ”Deilig er jorden” solo før menigheten 

avsluttet med de to siste versene samstemt. 

Kveldens organist var Tom Gamble som i en årrekke 

har stilt opp som organist for skolen både i vår 

egen katolske kirke og i Trefoldighetskirken. 

En stor takk til Marianne Leikanger, som alltid bidrar 

til flotte opplevelser i kirken. 

Kor fra ungdomsskolen 



Trivelig julegudstjeneste 


St. Franciskus barnehage holder sine julegudstjenester i vår egen kirke, og i år ble 

barnehagens gudstjeneste en av de første festene i kirken som nettopp var ferdig 

utvidet. 

Julegudstjenesten var såpass tidlig som 8.desember 

og barna som gående inni prosesjon var et flott skue 

ikledd klær som de hellige tre konger, hyrder, engler 

og selvsagt Maria og Josef. En liten guttedukke spilte 

rollen som selveste Jesusbarnet i krybben. 

Pater Gregor ledet julegudstjenesten som foregikk i 

verdige rammer, men først og fremst var det barna selv 

som satte sitt solide preg på julegudstjenesten. Barna 

imponerte f. eks med å synge flere sanger på engelsk, 

blant annet ”We Wish You A Merry Christmas” som 

barna har lært av barnehagens engelske førskolelærer, 

Roberta Dahl. 

I tillegg var det også mer tradisjonsrike julesalmer 

som ”Et barn er født i Betlehem”, ”Deilig er jorden” 

og ”Deilig er den himmel blå”. 

Her kom også selveste Julenissen på besøk med små 

gaver til barna, og barnehagens ansatte fikk velfortjente 

gaver og ros av foreldrerepresentant Ragnar 

Andresen som på vegne av alle foreldrene takket for 

det flotte arbeidet som personalet i barnehagen gjør 

for alle de 20 barna som er så heldige å ha barnehageplass 

i Norges eneste katolske barnehage. 

Hyrder med sauer 

i hendene 

Etter at gudstjenesten var over ble det servert julegrøt 

og pepperkaker nede i barnehagen i forbindelse 

med barnehagens juleavslutningsfest. 

Sjarmerende barn 

utkledd som konger 

og hyrder 

Krybbespillet er alltid en opplevelse 

Pater Gregor ledet 

gudstjenesten 



Pater Gregor og styrer i barnehagen, 

Roxana Smetan Løken koste seg med 

risgrøt 

Foreldrekontakt Ragnar Andresen takket for godt 

samarbeid og roste de ansatte i St. Franciskus barnehage 

Koselig Lucia-markering 


Tidlig om morgenen fredag 11.desember kom det en rekke 

barn med hvite klær og lys i hendene i en liten prosesjon. 

Det var barna i St. Franciskus barnehage som hadde invitert alle foreldre til 

en trivelig førjuls morgenstund i barnehagen. Tidligere i uken hadde barna 

bakt lussekatter sammen med de voksne, og nå ble disse servert sammen med 

kaffe, te og saft fra kurver som noen av barna bar med seg i prosesjonen. 

Årets Lucia i barnehagen var Caroline Ottersland Andresen – og det var 

tydelig at nettopp det var stor stas for henne. 

Caroline Ottersland Andresen i 

front som selveste St. Lucia 

Mange foreldre kom litt sent på jobb denne dagen - for 

det er nesten obligatorisk å overvære Lucia-opptoget 

i barnehagen 

Spente barn gjør seg klar til prosesjonen 



Glimt fra 

kongebesøk 


Nylig var det Hellig tre kongers dag 

og i den forbindelse var det mange 

juletrefester som ble arrangert. På St. 

Franciskus skole arrangerte vår katolske 

kirke den årlige juletrefesten som i år 

ble lagt til lørdag 09.januar. 

Pater Gregor med julestjernen som viste 

veien for de Hellige tre konger 

Egentlig skulle juletrefesten blitt arrangert søndag 

03.januar, men da kom biskop Bernt Eidsvig på besøk 

for å velsigne den nye delen av kirken vår. Derfor 

ble vi nødt til å utsette juletrefesten til lørdag 09. januar. 

Dette viste seg i grunnen å være et smart trekk, 

for det var ekstra mange barn til stede i år. Festen 

ble nemlig holdt i anledning barnas katekeseundervisning 

og over 30 barn deltok. Vanligvis har selveste 

Julenissen pleid å dukke opp med godteposer til 

barna denne en av julens siste dager, men i år ble det 

noen ganske andre gjester som kom på besøk. Rent 

majestetisk ble det når de tre Hellige konger i form 

av Caspar, Melkior og Baltasar meldte sin ankomst 

fra et land i øst. Denne gangen kom de ikke med 

gull, røkelse og myrra for å ære Jesusbarnet, men 

med små godteposer til de mange barna som gledet 

seg med sang og gang rundt juletreet. 

Dette var en svært så hyggelig og positiv overraskelse 

som alle som var til stede så ut til å sette stor 

pris på. Kanskje blir det derfor kongelig besøk på 

Tyholmen i 2011 også? 

PS: Det er en stor tradisjon i blant annet 

Spania og i sydamerikanske land at de hellige 

tre konger kommer på besøk med gaver 

til barna. 


Barna ventet spent på 

de hellige kongene 

Det er skikkelig 

trang å gå rundt 

juletreet. Det er 

igrunnen behov 

for en utvidelse 

av menighetssalen 

også 

Tre Hellige konger fra øst er på vei


KALENDER 

Mandag 1.3.2010 

♦ Prestenes fridag 

Tirsdag 2.3.2010 

18:30 - 19:15 

Onsdag 3.3.2010 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Torsdag 4.3.2010 

18:30 - 19:00 Messe 

Fredag 5.3.2010 

17:45 - 18:10 

18:30 - 19:15 

Lørdag 6.3.2010 

18:30 - 19:00 Messe 

Søndag 7.3.2010 

♦ 3. søndag i fasten 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 


♦ Prestenes fri dag 

Messe med sakramentsandakt og 

vesper 

Messe 

Birgittaforening 

Skriftemål 

Korsveisandakt med messe 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 

Messe på polsk 


17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:15 


09:45 - 14:00 

10:00 - 13:00 

11:00 - 11:45 

18:30 - 19:00 


♦ 4. Søndag i fasten 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 



Konfirmantundervisning 

Katekese for juniorgruppen 

Messe 

Skriftemål 


Katekese 

Småbarnstreff (0-3 år) 

i barnehagen 

Messe 

Messe 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 



♦ Skolens kulturkveld 

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og 

vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Messe 




vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

19:00 - 20:30 

19:30 - 20:30 

Messe 

Grunnkurs i troen: 

Om kirken i Norge 


Taizebønn 


11:15 - 11:45 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Skolegudstjeneste Mellomtrinn 


Messe 


♦ Den Hellige Josef, Jomfru Marias Brudgom 

09:00 - 09:30 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skolegudstjeneste ungdomstrinn 

Skriftemål 

Messe 




18:30 - 19:00 Messe 




♦ 5. Søndag i fasten 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 



Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 




vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

19:00 - 20:30 


♦ Herrens bebudelse 

17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:15 


♦ 1. Juledag 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:15 


18:30 - 19:00 Messe 

Messe 


Grunnkurs i troen: Påskeliturgien 

og opptagelsesritualet 

Konfirmasjonsundervisning 


Messe 

Skriftemål 




vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Messe 


Skjærtorsdag 1.4.2010 

18:30 - 19:30 Skjærtorsdagsesse 

Langfredag 2.4.2010 

14:00 - 14:45 

14:15 - 14:45 

15:00 - 16:00 


♦ Påskeaften 

12:00 - 12:30 

12:30 - 13:00 

23:00 - 00:30 


♦ 1. Påskedag 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 


♦ 2. Påskedag 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

Skriftemål 

Korsveisandakt 

Langfredagsliturgi 

Velsignelse av påskemat på polsk 

Velsignelse av påskemat på norsk 

Påskenattsliturgi 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 


Skriftemål 

Messe 

Palmesøndag 28.3.2010 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

18:00 - 19:00 

Skriftemål 

Høymesse med palmevigsel 

Skriftemål 


Messe i Risør 


11:15 - 11:45 

18:30 - 19:15 

Skolegudstjeneste barnetrinn 


vesper 




18:30 - 19:15 

19:00 - 20:30 

19:30 - 20:30 


11:15 - 11:45 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 


09:00 - 09:30 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 


09:45 - 14:00 

10:00 - 13:00 

11:00 - 11:45 

18:30 - 19:00 

Messe 


Taizebønn 


♦ 2. søndag i påsketiden 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 





Messe 

Skolegudstjeneste Ungdomstrinn 

Skriftemål 

Messe 

Katekese 

Småbarnstreff (0-3 år) i b.hagen 

Messe 

Messe 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 




vesper 

19:15 - 21:30 Mat- og vinklubb 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 


17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Messe 


Konfirmantundervisning 


Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 



10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 


♦ Prestens fri dag 

Skriftemål 

Familiemesse 

Skriftemål 




vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 


17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Messe 



Messe 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 



10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

18:00 - 19:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 









vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Messe 



♦ Den Hellige Katarina Av Siena 

11:15 - 11:45 

17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 




Messe 

Skriftemål 

Messe 


♦ Den Hellige Josef håndverkeren 

18:30 - 19:00 Messe 



10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 



♦ De Hellige Apostler Filip og Jakob 




vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Messe 



17:00 - 19.00 

18:30 - 19:00 


17:45 - 18:10 

18:30 - 19:00 


09:45 - 14:00 

10:00 - 13:00 

11:00 - 11:45 

18:30 - 19:00 


Messe 

Skriftemål 

Messe 



11:00 - 12:15 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 



Katekese 

Småbarnstreff (0-3 år) i b.hagen 

Messe 

Messe 

1. Kommunionsmesse 

Skriftemål 




vesper 

19:15 - 21:30 Mat- og vinklubb 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

19:30 - 20:30 


♦ Kristi Himmelfart 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16.00 


♦ Apostelen Mattias 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Messe 


Taizebønn 

Høymesse 


Skriftemål 

Messe 




18:30 - 19:00 Messe 



10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 



♦ 2. Pinsedag 

11:15 - 13:00 Økumenisk pilegrimsvandring fra 

Fjære kirke til Olavskilden 


11:15 - 11:45 

18:30 - 19:15 

Skolegudstjeneste barnetrinn 


vesper 




♦ Den Hellige Erik 


vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Messe 



♦ Den Hellige Bernardin av Siena 

17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 



Messe 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ 1. Pinsedag 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

18:00 - 19:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 




♦ Den Hellige Filip Neri 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 


17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 


09:00 - 09:30 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 


18:30 - 19:00 Messe 

Messe 



♦ Den Hellige Treenighet 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 


Messe 

Skolegudstjeneste ungdomstrinn 

Skriftemål 

Messe 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 



♦ Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth 



M22ENIGHETSBLAD St. Fr a n c i s k17 

u s 


nr 4, 2009 • desember 2009 - mars 2010


Tilbakeblikket! 


Vi starter i denne utgaven av menighetsbladet med en tilbakeblikk spalte. 

Denne gangen går tilbakeblikket til 2001 og 

innsettelsen av p. Arne Fjell o.p som sogneprest 

i Arendal. På hans første offisielle 

messe var det flere representanter for andre 

menigheter til stede. Både Den norske 

kirke, Metodistkirken, Sørlandskirken og 

Frikirken var representert med henholdsvis 

sogneprest, prost og pastorer. 

Året 2001 var ellers preget av at mange prester 

var innom menigheten vår som vikarer 

etter at pastor Littlewood døde. Men sommeren 

2001 var relativt stabil med to faste 

prester, nemlig pater Frank Bullivant og 

pater Henk Heimeriks OFM som delte på 

sommeren i Arendal. 

Mange økumeniske gjester tilstede da pater Arne ble innsatt 

som sogneprest 

En av pater Fjells første barnedåper var for familien 

Rødsæteren som vi kan se på et av bildene. 

Pater Frank Bullivant og pater Henk 

Heimeriks OFM 

Familien Rødsæteren. 

Pater Arne sammen med pastor Hallvard 

Myhren fra Frikirken under sommerfesten 

hos familien Jikiun på Hisøy 



Nytt om kirkebenkene 


MMS-foto: p. Nikolas 

Våre ivrige damer i Birgittaforeningen har i en årrekke 

samlet inn penger til nye benker i kirken. Også 

i år arrangerte de julelotteri og i år som i fjor valgte 

de i tillegg til å sende ut loddbøker til menighetens 

medlemmer, også å sitte ute på et kjøpesenter. Maxis 

ble i år valgt bort til fordel for bare Harebakken 

senter. Salget gikk godt her alle de dagene som 

Birgittaforeningens medlemmer satt der. Vinnere av 

julelotteriet er blitt kontaktet og en liste over årets 

vinnere henger på innsiden av kirkedøren. 

Nye benker er nå tegnet hos en produsent i Polen, 

og pater Nikolas regner med at benkene skal være 

på plass i vår kirke i løpet av våren eller sommeren 

2010. 

St. Franciskus på Wikipedia 


Verdens viktigste og største internettleksikon heter 

utvilsomt Wikipedia, og den norske versjonen er kjent 

for å være meget god og seriøs. Her kan du finne interessante 

og spennende artikler om det meste. I løpet av 

januar 2010 har det også blitt skrevet og opprettet flere 

artikler med interesse for vår menighet. 

Søker du på ordet St. Franciskus vil du nå finne egne 

artikler om St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, 

St. Franciskus Xaverius kirke, St. Franciskus 

Xaveriussøstrene og St. Frans Xaver. Wikipedia fungerer 

på den måten at alle som registrerer seg kan 

redigere på leksikonets 

artikler, men flere voktere 

passer på om det 

som skrives er feilaktig, 

og prøver å slette 

sabotasje. Det viser seg heldigvis at det er fint lite som 

saboteres. I enkelte tilfeller blir noen sider stengt for 

endringer. 

Ta gjerne en titt på sidene ”våre” og kom gjerne med 

tilleggsinformasjon som mangler. 

Undertegnede har levert flere bilder til sidene og har 

skrevet deler av tekstene der. Men det er bare positivt 

om flere vil komme med bidrag. 



Taizébønn 

Onsdag 13. januar starter vi opp med månedlige Taizébønner 

i den katolske kirken i Arendal, Kirkebakken 15. 

Bønnen blir den andre onsdagen i måneden fra kl 19.30. 

(Dette halvåret: 13. januar, 10. februar, 10. mars, 7. april, 12. mai, 9. juni) 

Taizé (www.taize.fr) er en liten landsby i Frankrike. Her ligger det 

et økumenisk kloster som hvert år tar i mot mange tusen mennesker 

fra hele verden. De følger klosterets rytme i bønn, måltider og 

arbeid. Enda flere kjenner Taizé fra sin egen menighet, gjennom 

lokale Taizébønner. 

En Taizébønn består av sanger, høytlesning av bibeltekster og 

stillhet. Sangene er gjerne bibelsitater, få ord som synges 

igjen og igjen, og på ulike språk. 

Bønnene varer vanligvis 30-40 minutter, men ofte blir noen 

værende i kirken og synge, eller bare i stillhet. 

Velkommen! 

Påskemorgen slukker sorgen 

Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid; 

Den har oss givet lyset og livet, 

lyset og livet i dagning blid. 

Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid. 

Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry! 

Helvede vredes, himmelen gledes, 

himmelen gledes med lovsang ny. 

Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry! 

Sangen toner. vår Forsoner, vår Forsoner til evig pris; 

Han ville bløde for oss å møte, 

for oss å møte i Paradis. 

Sangen toner. vår Forsoner, vår Forsoner til evig pris. 

Tekst: Grundtvig 1843 

Melodi: Lindeman 



Den stille uke 

Tekst: Wikipedia 

Den stille uke er tiden mellom palmesøndag og 

påskedag. Den kalles også den hellige uke (latin 

Hebdomas sancta) eller Den store uke (Hebdomas 

maior). Uken omtales også ofte feilaktig som påskeuken, 

som egentlig er betegnelsen på uken mellom påskedag 

og 2. søndag i påsketiden. 

I den tidligste kristne liturgi ble påsken antagelig feiret 

kun på påskedag. Etter hvert begynte man å feire 

den over flere dager, for å følge Jesu lidelseshistorie. 

Dette skjedde særlig i forbindelse med at pilegrimer 

begynte å valfarte til Jerusalem. På slutten av 300-tallet 

var langfredag og påskeaften regnet som dagene 

for Jesu lidelse, og det utviklet seg en egen liturgi for 

disse dagene. 

Pave Leo den store bestemte på 400-tallet at man i 

Roma skulle lese de fire evangelistenes lidelseshistorier 

på palmesøndag, onsdag og fredag i den stille uke 

og påskenatt. Dette ble etter hvert endret, men ordningen 

ble i Den katolske kirke gjeninnført av Pius XII i 

1955. Mange protestantiske kirker følger en lignende 

modell. 

Navnet kommer av at man tradisjonelt ikke ringer 

med kirkeklokker denne uken. Andre navn er dimmeluken, 

dømmel-uken eller dymbill-uken, som refererer 

til en dymbill, en treklubbe som kunne brukes til å slå 

på klokkene med dersom det var behov for å ringe med 

dem, slik at de fikk en dempet klang. Denne tradisjonen 

er beholdt i Den katolske kirke, hvor man ringer 

under Ære være Gud i det høyeste på skjærtorsdag for 

så å la klokkene stilne inntil påskevigilien. Dette er et 

symbol på sorg og tomhet i de dagene som minner om 

Jesu lidelse og tiden han lå i graven. 

Det er også vanlig i mange kirker, og foreskrevet i 

Den katolske kirke, at statuer og andre bilder i kirkene 

dekkes til, helst med fiolette kleder. 



Pater Gregor velsigner palmegrener Palmesøndag 2009 

Palmesøndag: 

På 500-tallet samlet kristne i Jerusalem seg på 

Oljeberget på palmesøndag. Etter lesning av evangeliet 

gikk de i prosesjon inn til byen. Tradisjonen spredde 

seg nokså raskt til hele østkirken. 

I 7. og 8. århundre begynte man i vest med skikken 

å ta med palmegrener til kirken, og i det 9. århundre 

ble dette innført som en fast del av liturgien, og festen 

kan regnes som fullt innført også i vest 

fra denne tid. 

I øst begynte man tidlig med store 

prosesjoner under feiringen av 

Palmesøndag. Festen kalles der ofte 

Inngangen i Jerusalem. 

I vest tok det lenger tid, og helt fram 

til pave Pius XIIs reform i 1955 var 

festen nokså avdempet i den katolske 

kirke. Dette har også preget liturgien 

i de protestantiske kirker, som er inspirert 

av katolsk tradisjon. I senere år 

har også mange protestantiske menigheter 

begynt å innføre prosesjoner, og 

mange steder møtes flere menigheter for felles evangelielesning, 

etterfulgt av prosesjon tilbake til de enkelte 

kirker. 

Den liturgiske fargen er rød, fordi Palmesøndag er 

den første festen for Kristi lidelse. (Men i den lutherske 

kirken i Norge er fargen fiolett, slik også for skjærtorsdag 

og langfredag) 

I den katolske kirke er det foreskrevet at de troende 

skal ta vare på palmegrenene som brukes denne dagen. 

De blir så brent rett før Askeonsdag året etter, og asken 

brukes til utdelingen av askekors den dagen. 

I land hvor palmegrener ikke er lett tilgjengelige 

brukes oftest grener fra vintergrønne trær; i Norge er 

tujagrener spesielt vanlig 

Ikon fra Ukraina viser Palmesøndag 

Skjærtorsdag: 

Festen er godt dokumentert fra 300-tallet, og var da 

allerede en gammel tradisjon. I Jerusalem feiret man 

denne dagen to messer, en i kirkene for å markere slutten 

på fastetiden, og en på Golgata. I Roma ble den 

fram til 600-tallet feiret som markering av slutten på 

fastetiden, men i løpet av det århundret ble den omtolket 

til å hovedsakelig være en fest for innstiftelsen av 

nattverden. 

Feiringen av to messer på denne dagen spredte seg 

ut over hele kristenheten. Den første av de to messene 

tjente til å forsone de botferdige syndere som var blitt 



ilagt kirkestraffer, den annen var mer direkte knyttet 

til innstiftelsen av nattverden. Den første messen er 

senere falt bort, men var lenge inkorporert som et element 

i den konsoliderte nattverdsmessen. Det er dette 

(bortfalte) elementet som har gitt dagen dens norske 

navn. 

Kirker som regner nattverden som spesielt viktig feires 

den først og fremst som festen for innstiftelsen av 

nattverden. Nattverdsfeiringen får dermed en spesielt 

framtredende plass i tekster og bønner. I liturgien er 

det vanlig å ha med fotvask, til minne om at Jesus vasket 

disiplenes føtter før måltidet. 

Den liturgiske fargen for skjærtorsdag er rød i katolsk 

og protestantisk liturgi, fiolett i luthersk og hvit 

i ortodoks liturgi. 

I den katolske kirke feires også normalt oljevigselsmessen 

på skjærtorsdag. I denne messen, som ble utskilt 

som en særskilt messe i 1955, velsigner biskopen 

de hellige oljer som brukes i kirkelige handlinger i løpet 

av det kommende år. Dette skjer i bispedømmets 

domkirke, med bispedømmets prester tilstede. Ved 

samme anledning fornyer presteskapet sine presteløfter. 

I katolsk liturgi tjener også fotvasken til å feire Kristi 

innsettelse av disiplene som apostler i hans prestedømme. 

I noen land er man ikke bare nøye med å avgrense 

antallet til dem som fotvaskes til tolv (det var 

tolv disipler), men passer på at det er menn (slik de 

katolske liturgiske bøker foreskriver). I noen katolske 

kulturer utstyres de gjerne med bandolærer med hvert 

sitt apostelnavn. 

Dagen innleder påskens hellige triduum, til minne 

om de tre siste dagene frem til Kristi oppstandelse. 

Strengt tatt viser dette «triduum» til de tre dager Jesus 

lå i graven, men ettersom skjærtorsdag da blir én dag 

for tidlig, er det skjedd en betydningsforskyvning. 

Langfredag; 

På slutten av 300-tallet ble det i Jerusalem feiret en 

lang gudstjeneste som begynte på kvelden skjærtorsdag. 

Den inkluderte en vandring langs Via Dolorosa 

som endte opp på Golgata. I Roma er langfredagsfeiringen 

dokumentert fra 600-tallet. Feiringen besto da 

av bibellesning og bønn, og de troende fikk nattverd 

som var konsekrert dagen før (se nedenfor). 

Langfredag ble tidlig en dag knyttet til bot og faste. 

I katolsk og ortodoks tradisjon er det en abstinensdag, 

hvilket betyr at de troende ikke skal spise kjøtt, og at 

de bare skal spise maksimalt et fullt måltid og to små. 

Unge, gamle og syke er unntatt fra regelen om mengden 

mat som kan inntas, men ikke fra forbudet mot 

kjøtt 

I den katolske kirke er langfredag en aliturgisk dag, 

det vil si en dag hvor man ikke feirer messe. Selv om 

navnet antyder at det ikke er noen liturgi, stemmer ikke 

det. Man konsekrerer dobbelt så mange nattverdsbrød 

på skjærtorsdag, og oppbevarer disse i et repositorium 

for utdeling i langfredagsliturgien. Liturgien består 

av bibellesninger med lidelseshistorien, høytidelige 

forbønner, hyllest av korset og utdeling av nattverden. 

Langfredag er andre dag i påskens hellige triduum. 

Den liturgiske fargen er fiolett. Tidligere brukte 

man i den katolske kirke også svarte messeklær denne 

dagen. I den lutherske kirke i Norge er det forskjellige 

tradisjoner når det gjelder den liturgiske farge. 

Majoriteten av prester og menigheter bruker fiolett, 

slik som for fastetiden, palmesøndag og skjærtorsdag. 

Det er dog noen som velger å bruke svart som liturgisk 

farge på langfredag. 

Påskeaften: 

Påskeaften (latin Sabbatum Sanctum, «Hellige lørdag») 

er dagen før påskedag. Den har tradisjonelt blitt 

markert på en stille måte, gjerne med faste og meditasjon. 

På 300-tallet innførte man en tradisjon for at konvertitter 

fremsa sin offentlige trosbekjennelse denne 

dagen, før de ble tatt opp i kirken under påskevigilien. 

Men på 500-tallet hadde påskefeiringen forskjøvet seg 

slik at vigilien startet lørdag kveld, og man sluttet dermed 

med denne skikken. 

På 800-tallet var det vanlig at vigilien startet alle- 



rede ved middagstid, og fra 1300-tallet var det vanlig 

at den ble feiret på forskudd på påskeaftens morgen. 

Senere har påskefeiringen blitt flyttet mot kvelden 

igjen. Blant protestantiske kirker er det mange som 

ikke feirer vigilien, og som dermed ikke har noen liturgi 

på påskeaften. 

Påskedag 

På påskedagen, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen 

av Kristi oppstandelse på morgenen, og dagen 

innleder tradisjonelt en oktav, det vil si en åtte dagers 

periode der alle dager regnes som festdager på linje 

med søndager. 

Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. 

Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før 

på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene 

som tvilte aller mest, trodde ikke engang på sine venner 

da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Men han 

fikk også møte ham, lys levende, i kjøtt og blod, ikke 

som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se 

Jesus levende, var kvinnene. De forskjellige evangeliene 

forteller historien litt ulikt, men de er samstemte i 

at det var kvinnene som gikk til graven først, og Maria 

(Magdalena) møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene 

fikk møte Jesus senere. 

Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er 

første mandag etter første påskedag. 

Ordningen med vigiliemesse på morgenen ble i 

Missale Romanum fra 1570 slått fast som eneste tillatte 

ordning i Den katolske kirke. 

I 1951 flyttet Pius XII vigilien tilbake til kvelden. 

Den skal ikke feires før mørkets frembrudd, og helst 

nær midnatt. Dermed er det på selve lørdagen, i kirkelig 

sammenheng regnet fra solnedgang langfredag til 

solnedgang lørdag ingen liturgi; en slik dag kalles aliturgisk. 

Dette er den eneste dagen katolikker ikke kan 

motta nattverd, bortsett fra de som er i dødsfare. 

Påskeuken 

Påskedagen innleder den egentlige påskeuken, det vil 

si uken etter fastetiden, altså fram til første søndag etter 

påske, og ikke, som flere feilaktig tror, uken mellom 

palmesøndag og første påskedag. 



Kristne symboler del 4 


Illustrasjoner: Wikipedia 

Vi fortsetter serien om kristne symboler på å fokusere på ulike typer kors. I del 3 var vi innom taukors, 

Andreaskors, gresk kors og latinsk kors. 

Ortodokskors 

Ortodoks kors 

Lothringenkors eller 

patriarkkors 

Maria-korset 

Det ortodokse korset er særpreget pga de to tydelige 

tverrbjelkene. («skiltet» med innskriften INRI øverst 

- jf Mk 15, 26 med paralleller - og tverrbjelken til føttene 

nederst).Det sies også flere steder at den nederste 

tverrbjelken også symboliserer St. Andreas som 

innførte kristendommen i Russland. 

Lothringenkors 

Lothringenkors eller Lorainekors er så å si identisk 

med Patriarkkorset. Lothringenkorset er et heraldisk 

kors med to tverrstolper der den øverste stolpen gjerne 

er markant kortere enn den nederste. Korset forbindes 

mye med Frankrike der det var symbolet til de 

frie franske troppene under den andre verdenskrig. 

Men opprinnelig ble korset sett på som et symbol på 

selveste Jean d’Arc og hennes motstand mot fremmed 

herredømme i Frankrike. Derfor er dette korset også 

et symbol på fransk patriotisme. 

Også i Slovakia brukes patriarkkorset som et symbol 

på nasjonal selvstendighet og frihet fra andre nasjoners 

undertrykkelse. Man finner korset i landets våpenskjold, 

nasjonalflagget, med mer. Det pryder også 

landets Euro-mynter. 

Maria-kors 

Maria-korset er et katolsk symbol som består at et 

latinsk kors knyttet sammen med bokstaven M for 

Maria. Symbolet er særlig kjent for å ha blitt brukt 

av pave Johannes Paul II som hadde Maria-korset i 

våpenskjoldet sitt. 

Ortodokse kors finnes 

ofte i rikt utsmykkede 

varianter 

Flagget til de frie 

franske styrker under 

2.verdenskrig 

Slovakias nasjonalsymbol 

er et patriarkkors som 

her i landets riksvåpen. 

Vår kjære pave, Johannes 

Paul II brukte Mariakorset 

i sitt private 

våpenskjold fordi han 

vært svært knyttet til 

Guds mor. 


Pavekorset 

Salemkors eller pavekors (Pontifikalkors). Dette korset 

bæres ofte foran paven. Korset ligner mye på 

både patriarkkorset (Lohtringenkors) og det ortodoksekorset. 

Pavekorset 

eller Salemkorset 

Pave Sylvester 1 med 

pavekorset. 

Jerusalemskors 

Jerusalemskors 

Jersusalemskorset var symbolet til kongeriket 

Jerusalem som korsfarerne opprettet, og som eksisterte 

i nærmere 200 år fra 1099 – 1291. I dag brukes 

korset også av republikken Georgia som regnes 

som verdens første kristne land. Flagget kom i bruk i 

Georgia i 2004 etter en ca 500 års pause. Tidligere 

ble det brukt av det georgiske kongeriket som eksisterte 

i middelalderen. 

Våpenskjoldet til 

Kongeriket Jerusalem 

Republikken 

Georgias flagg 

Tid for sommerleir! 

Pris for leirene (bortsett fra familieleir) er kr 1900,- for NUK-medlemmer og 2300 for ikkemedlemmer. 

Nuk medlemsskap koster 100 kr. Informasjon om innmelding på www.nuk.no 

Barneleir SØR 

For barn fra Sørlandet 

Tid: 3. til 10.juli 

Sted: Vegårtun 

Barneleir MIDT 

Familieleir 

For småbarnsfamilier fra hele landet 

Tid: 20. til 24.juli 

Sted: Hove leirsenter med liturgi i Tromøy Kirke 

Pris: Ikke avklart, 

informasjon kommer på www.nuk.no 

Fra sommerleiren 

på Stella Maris 2001. 

Ungdomsleir 

For ungdommer 

15-18 år fra hele landet 

Tid: 3. til 10. juli 

Sted: Mariaholm 

Alt godt i Kristus! 

Kristine Maria Almås 

Organisasjonskonsulent 

Norges Unge katolikker 

tlf: 23219541 

nr 1, 2010 • mars – juni 2010


Kongelig medalje til Helga Lid Ball 

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Scanpix 

Helga Lid Ball ble tatt i mot av HM kong Harald V sammen med ektemannen, Robert Thomas Ball 

Da Helga fikk sin velfortjente medalje i 2009 holdt ordfører Torill Rolstad Larsen 

en flott tale for prisvinneren i Eydehavn bibliotek filial som har betydd mye for 

Eydehavns-patrioten Helga. 

Her følger et lite utdrag fra ordførerens tale: 

Tildeling av HM Kongens fortjenstmedalje er ingen daglig 

foreteelse. Når HM Kongen beslutter at noen skal 

tildeles HM Kongens heder, er det fordi Kongen ønsker 

å hedre personer som over tid har gjort en helt ekstraordinær 

innsats. Helga Lid Ball er en slik person, som 

har gjort seg fortjent til Kongens heder. 

I statuttene for HM Kongens fortjenstmedalje heter det 

at den kan gis for langvarig og ekstraordinær innsats i 

yrkeslivet, i politikk, kultur, vitenskap, næringslivet eller 

i frivillig organisasjonsarbeid. I dette tilfelle er hovedkriteriet 

en ualminnelig kraftfull og langvarig innsats i 

frivillig organisasjonsarbeid vanligvis over minst 20 år. 

Helga Lid Ball skal i kveld få overrakt HM Kongens fortjenstmedalje 

i sølv. Det unike med Helga Lid Ball er at 

hun har utført særdeles fortjenstfullt arbeid ikke bare 

i én organisasjon i mer enn 20 år, men i flere organisasjoner 

og innen kulturområdet. Jeg nevner Eydehavn 

museet, Agder litteraturlag, Nei til atomvåpen og 8. 

mars-komiteen. På mange måter kan en si at Helga Lid 



Ball har gjort seg fortjent til utmerkelsen flere ganger. 

Utover det har hun et langvarig politisk engasjement i 

SV, og har også de siste årene lagt ned arbeid i Stokken 

historielags bokkomité. 

Kjære Helga Lid Ball: 

Det hører med til en ordførers kjæreste plikter å få lov 

til å være med og hedre enkeltpersoner for en uvanlig 

livs- og samfunnsinnsats med en usedvanlig samfunnsgagnlig 

virksomhet over lang tid. 

Når HM Kongen har besluttet at du i dag er verdig til å 

motta HM Kongens fortjenstmedalje i sølv, er det fordi 

du har fortjent den, en heder som er blant det aller høyeste 

noen kan få i Norge. 

Toril Rolstad Larsen (AP) ordfører i Arendal 

Tirsdag 03.november var det tid for den høytidelige 

audiensen hos HM kongen på slottet. 

Helga Lid Ball og ektemannen Robert Thomas Ball 

ble tatt i mot personlig av kong Harald og det ble en 

minnerik og spesiell opplevelse for Lid Ball og de andre 

fra Aust-Agder som var på audiens samme dag. 

St. Franciskus Xaverius menighet er stolt over å ha 

Helga som en av våre og gratulerer henne hjerteligst 

med denne store æren. 

Helga Lid Balls vita: 

• Født 12.05.36, Lødingen 

Utdanning: 

• Stavanger lærerskole 1959-1961 

• Sagene lærerskole, Oslo, videreutdanning i 

estetisk tverrfaglige fag, 1975-76 

• Notodden lærerskole, videreutdanning i norsk 

og samfunnsfag, 1976-1977 

Yrkesliv: 

• Lærer Hafrsfjord skole, Madla kommune, 1961-65 

• Lærer Eydehavn skole, Moland kommune 

1965-1968 

• Notodden 1968, hjemmeværende, 

• Lærer i Lødingen kommune, 1969-1971, 

• Leder for barnepark, Eydehavn, 1971-72 

• Lærer ved Fjellbygda barne- og ungdomsskole, 

Kvikne kommune, Østerdalen, 1972-75 

• Lærer, Ryfylke folkehøgskole, Suldal kommune i 

Ryfylke,1977-1983 

• Lærer, Stokken og Eydehavn barneskoler, i 

Moland kommune, 1983-2003 

• Museumsbestyrer og leder/medlem i styret for 

Eydehavn museet, Moland kommune/Arendal 

kommune 1986-2006 

• Pensjonist fra 2003 

Tillitsverv: 

• Opprettet og ledet en lokalforening av Nei til 

atomvåpen, Suldal kommune, 1977-1983, deretter 

aktiv i lokalforeningen i Arendal inntil 2005 

• Agder litteraturlag, leder og styremedlem, 

1980-2003 

• Foreningen Norden, Eydehavn, styremedlem og 

instruktør for barneteater 1954-1959, 

1965-1968 og 1983-1987 

• Nei til atomvåpen, aktiv leder og styremedlem 

fra 1977 til dags dato i Suldal og Arendal 

• 8. mars-komitéen i Arendal, leder/styremedlem 

fra 1986 til dags dato 

• SV, aktiv som organisasjonstillitsvalgt og/eller 

kommunestyremedlem/varamedlem sammenhengende 

fra 1961-til 2007(SF fra 1961-1973, 

deretter SV), i dag partiets medlem i Arendal 

kommunes kontrollutvalg 

• Stokken historielag, medlem av bokkomite for 

utgivelse av årsskrift fra 2002 til dags dato 



Lektorliste 

Dato Søn og helligdager i kirkeåret år C Lektor 

07. mars 3. søndag i fasten. Messeboken s. 138 Jan-Erik Løken 

14. mars 4. søndag i fasten. Messeboken s. 148 Dineke Heck Tingstveit 

21. mars 5. søndag i fasten. Messeboken s. 157 Lars Jul Hansen 

28. mars Palmesøndag. Messeboken s. 164 Torill Raumanni 

(Per Stabell og Pål Koren Pedersen 

hjelper til med evangeliet) 

01. april Skjærtorsdag. Messeboken s. 192 Per Stabell 

02. april Langfredag. Messeboken s. 199 Karen Folgen 

03./04. april Påskevigilien (Midtnattsmessen). 

Messebokens s. 229-243 

1. lesning: Wilhelm Mikkelsen 

3. lesning: Dineke Heck 

Tingstveit 

6. lesning: Lars Jul Hansen 

Epistel lesning: Jan-Erik Løken 

04. april 

Påskedag – Høytiden for Herrens 

oppstandelse. Messeboken s. 253 

Broder Hallvard OFM synger 

Påskelovsangen – Exsultet 

Helga Lid Ball 

05. april 2. Påskedag Broder Hallvard 

11. april 2. søndag i påsketiden. 

Messeboken s. 261 

18. april 3. søndag i påsketiden 


25. april 4. søndag i påsketiden. 


02. mai 5. søndag i påsketiden 


09. mai 6. søndag i påsketiden 

(1. kommunion i Trefoldighetskirken) 


13. mai Kristi Himmelfartsdag. 


16. mai 7. søndag i påsketiden. 


Jan-Erik Løken 

Lars Jul Hansen 

Torill Raumanni 

Dineke Heck Tingstveit 

Helga Lid Ball 

Wilhelm Mikkelsen 

Per Stabell 

22. mai Pinsevigilien (Pinseaften). Messeboken s. 305 Karen Folgen 

23. mai Pinsedag. Messeboken s. 315 Helga Lid Ball 

30. mai Festen for den Hellige Treenighet. 


Jan-Erik Løken 



Kirkekaffeansvar 

Mars 2010 

07. Malgorzata Simonsen 

14. Fam. Praljak 

21. Helga Karsrud Greksa 

28. St. Jude Chaplaincy 

April 2010 

04. Ruth Hauge Bjørneseth 


18. Grete Koren Pedersen m.fl 


Mai 2010 

02. Helga Karsud Greksa 

09. 1. Kommunion i Trefoldighetskirken 

(ingen kirkekaffe) 

16. Fam. Praljak 

23. Beata Matych og Maria Rødsæteren 


Juni 2010 

06. Ruth Hauge Bjørneseth 

13. Tadeusz Lisiecki 

20. Karen Folgen og Helga Lid Ball 


Sommerferie 

Velsignelse av påskemat: 

Påskeaften 

kl 12.00 - 12.30 

på polsk 

og 

kl 12.30 - 13.00 

på norsk 

Livets gang 

i St. Franciskus Xaverius menighet 

Dåp: 

• 21. nov. 2009: Erling Adrian 

OLSEN-SARMIENTO 

• 17. jan. 2010: Mia OLENKOWICZ 

R. I. P. 

• 26. nov. 2009: Marianne HAUGEN 

født 22. juli 1939 

• 06. des. 2009: Grezegorz Wieslaw 

BIELECKI 

født 05. mars 1972 

• 15. jan. 2010: Peter STRAI 

født 07. februar 1957 

Adventaksjonen 


Ungdommene i KULA har i år som tidligere stått i herdig 

på for å samle inn penger til adventsaksjonen. 

De har blant annet gått rundt med bøssene i sentrum av 

Arendal og arrangert kirkekaffe med foredrag om årets 

tema ved David Ottersen. 

I tilegg har det vært kollekt i forbindelse med skolens julegudstjeneste 

i Trefoldighetskirken og i forbindelse med 

barnehagens julearrangementer. 

Årets tema var ”Helse i Vietnam”. Norges Unge katolikker 

opplyser at det i alt har kommet inn 

395 632,30 pr 27. januar 2010. Av dette er 

15 800 samlet inn i Arendal. 

Tusen takk til alle som har bidratt med 

kroner og øre til de som trenger det mest. 


B 

- blad 

B 

P. P. 

POSTEN NORGE 

P O R T O 

B E T A LT 

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 15, 4836 Arendal 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, 

men sendes tilbake til avsender med opplysning om den nye adressen. 

Bønnens apostolat 2010 

Pavens intensjoner i mars 

• At verdensøkonomien må styres av rettferdighet og rimelighet og at hensyn til menneskenes 

virkelige behov, især de fattigstes. 

• At Kirken i Afrika må være et tegn på og et middel til forsoning og rettferdighet over hele dette 

kontinentet. 

Pavens intensjoner i april 

• At alle tendenser til fundamentalisme og ekstremisme må bli imøtegått med respekt, toleranse 

og dialog mellom alle troende. 

• At kristne som forfølges for evangeliets skyld ved den Hellige Ånds hjelp må holde ut og trofast 

vitne om Guds kjærlighet til hele mennskeheten. 

Pavens intensjoner i mai 

• At det må blir slutt på den skammelige og skjendige menneskehandelen som rammer millioner 

av kvinner og barn. 

• At prester og diakoner, ordensfolk og legfolk som er med i apostolisk arbeid, må makte å 

formidle misjonsiver til de fellesskap de er knyttet til. 

St. Olav bokhandel 

Akersvn. 14, 0177 Oslo 

Tlf. 23 21 95 55 

www.katolsk.no/bokhandel/ 

Alt du trenger av bøker, CD-plater, røkelse, kors, 

ikoner, rosenkranser, religiøse lys m.m. finner du 

hos oss. 

Menigheten selger noen utvalgte ting 

fra bokhandelen under kirkekaffen.

St. Franciskus menighetsblad nr 1, 2010

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?