St. Franciskus menighetsblad nr 2, 2010

St. Franciskus 

menighetsblad 

nr 2, 2010 • juni – august 2010 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet 

Fra pinsefesten i Fjære, 2009. 

God sommer!

2 St. Fr a n c i s k u s 

Sognekontoret er normalt betjent 

fra tirsdag til fredag mellom 

kl. 10.00 og 12.00, samt mellom 

kl. 14.15 og 16.00 alle hverdager. 

Mandag er prestenes fridag. 

Messetider i kirken: 

Søndag kl. 11.00 Høymesse 

kl. 15.00 Messe på polsk 

Tirsd - lørd kl. 18.30 Messe 

NB! Kirken er åpen tirsdag til søndag 

fra morgen til siste messe. 

For flere detaljer, se kalenderen i 

midten av bladet og på vår hjemmeside 

på internett, 

www.katolsk.no/okb/Arendal/ 

og www.stfx.no 

Menighetens 

telefon: 37 00 06 20 

telefaks: 37 00 06 01 

p. Nikolas Goryczka OFM (sogneprest): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 91 88 50 24 

e-post: nikolas.goryczka@katolsk.no 

p. Grzegorz Gryz OFM (kapellan): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 47 65 58 54 

e-post: grzegorz.gryz@katolsk.no 

Beata Matych (Menighetssekretær): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 47 66 56 35 

e-post: arendal@katolsk.no 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Menighetsrådet 

2007 - 2010 

Lisiecka Bozena Leder (Ordstyrer) 

Matych Beata Sekretær 

Lamson Felly Medlem 

Bygnes Margot Medlem 

Pedersen Pål Koren Medlem 

Øya Kari H. Medlem 

Pastoralrådsrepresentanter: 

Praljak Nebojsa 

Skaalvik Janet Fernandez Varamedlem 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, 

Karen Folgen 

Menighetsbladet: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, 

P. Nikolas OFM 

Layout og trykk: Birkeland Trykkeri AS 

Bidrag til Menighetsbladet 

kan sendes til: jel@stfx.no 

Andakter 

i St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt 

Hver tirsdag kl. 19.30 

Korsveiandakt 

Hver fredag kl. 18.00 i fastetiden 

Rosenkransandakt 

Alle hverdager i oktober kl. 19.00 

Skriftemål hver fredag fra 17.45, 

en halv time før høymessen og 

messen på polsk på søndager 

eller etter avtale. 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Me n i g h e t s b l a d 3 

Kjære menighet! 

I disse dager feirer vi høytiden for Kristi Legeme og Blod. 

Helt fra den første skjærtorsdagen samlet kristne seg ved 

Jesu bord, for å feire Hans hellige nattverd. Men selv om 

det er gått nesten 2000 år, står vi fortsatt foran et mysterium 

som vi ikke kan fatte, som bare troen gir oss tilgang 

til: at Kristus kommer til oss hver gang vi feirer Hans 

hellige måltid. 

Når vi ser på det lille stykke brød, som vi på Kristi 

Legemsfest bærer i prosesjon rundt på gatene, når vi til 

de dypeste røtter av vår tro og en gang til bekjenner at i 

denne hostien er den levende Gud til stede. 

Vi bekjenner vår tro og samtidig viser vi vår mest kostbare 

skatt til andre. La oss derfor også spørre oss selv 

om vi, Kirken av det tredje årtusen, virkelig lever etter 

det dagens fest forkynner. For hvis eukaristien virkelig 

er, etter 2. vatikankonsil’s ord, kristenlivets utspring og 

høydepunkt, burde dette høydepunktet virkelig lokke og 

utspringet nære oss. Med andre ord: i hvert enkelts liv 

burde dette sakramentets kjennetegn komme til uttrykk. 

Hvilke kjennetegn? De to viktigste er kanskje offer og 

gave. 

Eukaristiens kilde har sprunget ut av Korsets mysterium. 

Helt siden Skjærtorsdag ikke bare symboliserer den, 

men også virkelig er offer. I eukaristien er Jesu korsoffer 

tilstede. For deres skyld vier jeg meg selv som offer – sa 

Han ved den siste nattverd og ga oss brødet som er hans 

legeme gitt for oss og vinen som er det evige pakts blod 

utgydt for oss. Når kirken feirer eukaristien, gjør den dette 

offer tilstedeværende. Derfor synger vi også i akklamasjonen 

etter forvandlingen: Din død forkynner vi Herre 

og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer. 

Det ligger ikke i vår makt å tilføye noe til Kristi offer. 

Men det vi skal gjøre, er å åpne oss for det, la det omfatte 

vårt liv slik at det også blir til offer. Brødre, jeg formaner 

dere, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer 

som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette 

er deres åndelige gudstjeneste – sier apostelen Paulus 

Rom (12, 1). Også Apostelen Peter minner oss i sitt brev 

at vi skal være levende 

steiner til et åndelig hus, 

et hellig presteskap til å 

bære fram åndelige offer, 

slike som er Gud til behag 

(1 P 2, 5) 

Dette er store ord! Hvordan skal vi oversette dem til 

vårt livs daglige tale? Kanskje ved å spørre oss selv om 

hvordan det er når lidelse eller ulykke inntreffer i vårt 

liv; når vi blir såret og forrådt, stilt overfor vår egen og 

andre menneskers ondskap. Hvis den hellige messe, som 

vi så ofte overværer, hvis den hellige kommunion som vi 

mottar, eller tilbedelse av sakramentet gir oss krefter til 

å bære over alt det vanskelige, er vi på den riktige vei. Vi 

må bare fortsette å gå den, og Kristi eget offer vil forvandle 

våre liv, slik at vi stadig mer vil ligne Ham. 

Men eukaristien er ikke bare et offer. Det er også en 

gave. Guds gave til oss. Ved innstiftelsen sa Jesus: Ta og 

et,(…) ta og drikk. Men ikke behold denne gaven bare for 

dere selv. Kristus, som gir seg selv fullt ut til oss, sender 

oss til å gi denne gaven videre til andre. 

Hva skal jeg gi til den evige til gjengjeld for all hans 

nåde – spør salmisten (Ps 116, 12). Det finnes intet i hele 

verden som vi kan gi Gud til gjengjeld for eukaristiens 

gave. Vi kan bare gi ham tilbake hans egne gaver – hans 

sønns legeme og blod som han har ofret for oss. 

Men ved denne gave skal vi ikke glemme å legge oss 

selv. Ikke minst ved å åpne våre hjerter for andre. Slik 

som han har elsket oss skal vi også elske hverandre. Om 

du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer i hu 

at din bror har grunn til å klage på deg, da la ditt offer 

ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med 

din bror - sier Jesus (Matt 5, 23-24). 

Helt fra begynnelsen av var brødsbrytelsen også knyttet 

til agape –kjærlighetsmåltid hvor man delte med dem 

som var i nød. Vi skal også bli som brød som deles ut til 

andre. Da blir vi som en levende monstrans som bærer 

guds kjærlighet videre. 

Vi ønsker dere et velsignet møte med den eukaristiske 

Kristus og god sommer! 

p. Nikolas og p. Gregor. 

nr 2, 2010 • juni – august 2010


Vellykket kulturfest 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Det har i mange år vært en tradisjon med en vårlig kulturkveld for elever og foreldre 

ved St. Franciskus skole i Arendal. I ukene etter jul og frem til midten av mars er elever 

og lærere ved skolen ivrig opptatt av å øve, øve og øve til vårens høydepunkt som er 

kulturkvelden. 

6.klasse fremførte ”Samba do Brasil” 

De siste to årene har denne kulturkvelden foregått i 

de flotte lokalene til Misjonskirken i Myra. Her får 

elevene opptre med et riktig så mangfoldig program. 

Kulturkvelden som trekker flere hundre publikummere 

har de senere årene blitt så god og profesjonell 

at det nesten er synd at ikke et større publikum enn 

foreldre, familie og venner av elevene får gleden av å 

oppleve dette fyrverkeriet av en kulturfest. 

Kvelden begynte bokstavelig talt fargerikt med at 

de to programlederne, Catherine Vaugelade Berg og 

Kristian Kleivene introduserte elevene på småskoletrinnet, 

dvs. fra 1-4 klasse som hadde ”farver” som 

tema. Barna i 1.og 2.klasse kom strålende frem på 

scenen utkledd som blomster i nærmest alle regnbuens 

farger. Sammen sang de to klassene, to engelske 

sanger; ”I Like Red” og ”Colour In Song”. Etter dette 

sjarmerende nummeret var det tid for 

3.klasse. Denne klassen har hatt stor 

glede av å arbeide med musikk- og 

kunstpedagog Marianne Leikanger. 

Leikanger er kjent for sin solide fagkunnskap 

og unike evne til å motivere 

barna til å fremstå som kunstnere og 

musikere. Leikanger hadde sin siste 

arbeidsdag under kulturkvelden og 

skolens rektor, Reidun Pihlmann benyttet 

kulturkvelden til å bli en verdig 

avskjedsfest for Leikanger som også 

hadde regien over store deler av barneskolens 

program. Selv om Leikanger nå 

er gått over i pensjonistenes rekker, så ble det fra elever 

på scenen ymtet ønsker om hjelp fra den populære 

læreren til fremtidige kulturarrangementer også. 

Vincent van Gogh 

3.klasse kunne stolt vise frem sitt flotte kunstprosjekt 

om maleren Vincent van Gogh. En flott prenstasjon 

med bilder av van Gogh, og bilder av elevenes tolkninger 

av van Goghs bilder ble presentert sammen 

med bilder som viste elevene i gang med å male i timene 

til Leikanger. 

Det hele ble presentert av elevene selv som på rad 

og rekke kom fram og leste hver sin snutt om mesteren 

van Gogh og om hvordan klassen hadde arbeidet. 

Marianne Leikanger kommer opprinnelig fra Sveits 

og blant språkene hun behersker er fransk. Siden 



mye av Van Goghs produksjon foregikk i 

Frankrike, ble det naturlig å legge en del vekt 

på fransk kultur. Midt i presentasjonen til 

3.klasse ble det derfor tid til en liten fransktime 

hvor elevene kunne svare plettfritt på 

fransk til Leikangers mange spørsmål til 

elevene. Det hele ble avsluttet med en ironisk 

kommentar fra Leikanger, som bemerket at 

det faktisk er synd at disse elevene må vente i 

5 år før de kan fortsette å lære fransk! 

Flotte stemmer 

Det er mange musikalske talenter ved skolen, og elevene 

i 5.klasse opptrådte sammen med fadderelevene i 

1.klasse. Med flotte sangstemmer til spenstige rytmer 

fremførte de ”Stopp, ikke mobb”, ”Sang om fremtiden” 

og ”Rekk meg hånden”. 4.klasse hadde øvd en 

ny versjon av klassikeren ”Se min kjole” og fremførte 

denne med fin dans og med bruk av klokkespill, xylofoner, 

triangel og andre instrumenter. 

Det store smellet – fysikk i 9.klasse 

Fra 8.klasse imponerte en jenteduoe med sangen 

”99 times”. Duoen bestod av Julia Elise Haugland 

og Lynette Hellum Karlsen. Begge spilte gitar mens 

Haugland i tillegg var vokalist. Haugland er dessuten 

en dyktig fiolinist og er et stort musikalsk talent. 

Ikke bare musikk og sang stod på kulturprogrammet. 

Her var det også plass til drama og humor. 

En skolefiende – egenprodusert drama 



99-Times med duoen Julia Elise Haugland 

og Lynette Hellum Karlsen fra 8.klasse 

Over: Sunniva 

Petersen Jikiun 

åpnet ulturkvelden 

med sine vakre 

fiolinstemmer 

Under: Barna i 1.og 

2.klasse var fargerike 

og fremførte flotte 

sanger på engelsk 

Herman Mull og 

Karoline Kopec 

deltok med 

”Falling Slowly” 

og ”You`re 

Not Sorry” 



En skolefiende 

En av jentene i 9.klasse hadde på egenhånd skrevet et 

manus kalt ”En skolefiende” basert på Henrik Ibens 

”En folkefiende”. Med solid glimt i øyet fremførte elevene 

fra 9.klasse en morsom parodi på skolens rektor 

og flere lærere, FAU og andre som ble ”avslørt” som 

juksemakere som forandret på resultatene til de nasjonale 

prøvene slik at resultatene skulle bli bedre enn 

virkeligheten. En av de nyansatte lærerne kom over 

denne hemmeligheten og truet med å avsløre denne, 

og ble på denne måten en ”skolefiende”. Dramaet ble 

tatt godt i mot av publikum som nok hadde problemer 

med å holde både smil og latter tilbake. Like morsomt 

var et annet innslag fra 9.klasse. Her var det en gjeng 

muntre gutter som demonstrerte en naturfagstime 

med fysikk i nummeret ” Det store smellet”. 

Skolens avgangselever i 10.klasse viste også frem 

sine talenter. Augustus Clark, Herman Mull, og 

Karolina Kopec sjarmerte med gode stemmer og 

dyktig instrumentering. Sammen fremførte de låta 

”Falling Slowly”, mens Karolina Kopec og Augustus 

Clark også bidro med ”You`re Not Sorry”, men da 

også sammen med Hege Gullestad Dybesland og 

Thea Martine Bringaker Bergby. Før kvelden var 

omme ble det også tid til det fargerike og spektakulære 

latinonummeret ”Samba do Brasil” med elever fra 

6.klasse, utkledd som deltakere som lett hadde glitt 

inn i det fargerike karnevalet i Rio de Janeiro. 

7.klasse kunne vise frem et fint utdrag fra den kjente 

musikalen ”Fame” med sang og dans, og akrobatikk 

til fengende rytmer, kjent fra både film, tv og teater. 

En stor honnør til elevene som har brukt lang tid på å 

øve inn dette nummerert. 

Kulturfesten ble verdig avsluttet med ”Knockin`on 

Heavens Door” fremført av 9.klasses Jostein Sondrup 

Holen, Jacob Handegard, og Mats Tynes Bringsverd. 

Som om ikke dette var nok ble publikum også gledet 

med en selvprodusert animasjonsfilm med legofigurer. 

Filmens navn var ikke ringere enn ”Romeo og 

Julie” og en legoversjon av dette romantiske eventyret 

ble fremført for små og store på engelsk til glede for 

alle. 

Catherine Vaugelade Berg og Kristian Stronberg 

Kleivene fra 8.klasse var kveldens meget dyktige 

programledere. 

Tommy Lindells orkester 

Etter pausen imponerte Daniel Oskar Andersen 

med gitarsolonummeret ”Eruption” før lærerbandet 

Tommy Lindells orkester med all tydelighet viste at 

de mannlige lærerne ved ungdomsskolen har solide 

musikalske talenter de også. Det svingte skikkelig 

fra scenen når vokalist Tommy Lindell fremførte 

”Handle With Care” og ”Mustang Sally” sammen med 

Lars Pedersen, Geir Nyborg, Matthew Jones og Harry 

Haldorsen på trommer, bass og gitar. 

Jenny Maria Gruvström Langemyr fra 1.klasse 

var en av elevene som overrekte roser til 

Marianne Leikanger som gikk av med pensjon. 



Fargerikt karneval 


Like før fastetiden tok til var det flere karneval som ble arrangert. Det største var 

karnevalet til vår menighet, men også St. Franciskus barnehage og noen av de minste 

klassene ved skolen hadde også sine egne karneval. I St. Franciskus Xaverius katolske 

kirke var det stort karneval for barna lørdag 13.februar. 

Klovnen Bobolina ledet karnevalet på en fremragende 

måte og sørget for god stemning for de rundt 50 

barna som var til stede. Barna stilte opp i fargerike 

kostymer, og her var selvsagt figurer som prinsesser, 

Spiderman, sjørøvere, marihøne, sherrif-klovn, babyjente, 

indianer, katt, bier og mye mer representert. For 

de foreldrene som var til stede ble det et fargerikt skue 

å se de mange barna kose seg i aulaen med leker og 

dans. 

Latino 

Til rytmene av latinosanger danset prinsesser, feer, 

klovner og superhelter av ymse slag rundt i aulaen til 

St. Franciskus. 

Men ikke bare dans og musikk hører et karneval til. 

Her var selskapsleker som stolleken, bjørnen sover og 

katta i sekken for å nevne noe. Men å danse ”makarena 

”og andre danser tar på, og da var det godt at varme 

pølser i lompe og brød, saft og frukt stod på menyen. 



Etter matpausen var det klart for natursti rundt i 

gangene til skolen, og ingen har vel karnevalsfest uten 

piñata eller katta i sekken som det kalles på norsk. 

Faste 

Tidspunktet for karneval varierer en del, men absolutt 

siste frist for karnevalsfester er dagen før askeonsdag 

som er fetetirsdag. 

Ordet karneval kommer fra det latinske ”carnem 

leavere” der ”carne” betyr kjøtt og vi kan oversette 

det til ”farvel til kjøttet”. Karnevalet skal markere en 

siste fest med mat og glede før de 40 tunge dagene 

med faste kommer og varer til påsken starter 1.påske 

dag. 

Klovnen Bobolina (Roxana Smetan Løken) 

Pater Gregor assisterte Bobolina under karnevalet 



Jubileumskonsert 

i Arendal gamle rådhus 

– Chopin 200 år 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Foto: Grzegorz Gryz 

I mars kunne vi feire 200 års jubileum for fødselen til en av Europas mest betydningsfulle 

komponister. Hans døpenavn er Fryderyk Franciszek Szopen, men historien ville det 

slik at det var hans franske navn Frédéric François Chopin som ble mest kjent. 

Det var den 01.mars i 1810 at Chopin ble født i 

Zelazowa i hertugdømmet Warszawa. I 1830 fikk han 

som tyveåring et reisestipend, og forlot Polen like 

før Warszawa-opprøret i 1831. Dette opprøret førte 

til at landet ble underkastet Russland. Komponisten 

bosatte seg i Paris, hvor hans spill og komposisjoner 

vakte stor beundring. De landflyktige polakkene ble 

hans åndelige hjem i Paris. I 1836 ble Chopin kjent 

med forfatterinnen George Sand, som i 10 år hadde 

stor betydning i komponistens liv. Chopin skrev blant 

annet nokturner, masurkaer, poloneser, ballader, 

scherzoer, valser, sonater, to klaverkonserter og mye 

mer. De fleste av hans verker er preget av polsk folkemusikk 

med tydelige nasjonale innslag. Chopin døde 

i Paris i 1849. 

studerte under professorene Ludwik Stefanski og Ewa 

Bukojuemska (Master of Arts). Hun har holdt konserter 

i en rekke land og deltatt under internasjonale 

festivaler. Hun har også flere CD-innspillinger bak 

seg. Hennes repertoar spenner fra Bach til samtidsmusikk, 

men hun har høstet særlig rosende omtale for 

sine tolkninger av Frédéric Chopins musikk. Siden 

1984 har Malgorzata Jaworska bodd i Arendal. 

Numrene som publikum fikk nyte under Chopins jubileumskonsert 

var: 

Jubileumskonsert i Arendal Gamle rådhus 

For å feire denne store polske komponisten ble det 

nylig holdt en flott klaverkonsert i Arendal Gamle 

rådhus. Det var den polske musikeren Malgorzata 

Jaworska som holdt konserten for en fullsatt sal og 

til stor glede for alle musikkinteresserte og Chopinkjennere 

som var til stede. 

Den polskfødte pianisten har sin utdannelse fra konservatoriet 

og musikkakademiet i Krakow, hvor hun 

Malgorzata Jaworska 



Før pausen: 

Polonaise ciss-moll, op. 26 nr. 1 

Berceause, op. 57 

Fantaisie – Impromtu ciss-moll, op. 66 nr. 4 

Nocturne Ess-dur, op. 9 nr. 2 

Scherzo h-moll, op. 20 

Etter pausen kunne Jaworska by på 

Nocturne ciss-moll, op. posth. 

Grande Valse Brillante Ess-dur, op. 18 

Etter pausen: 

Mazurka a-moll, op. 67 nr. 4 

Mazurka a-moll, op. 68 nr. 2 

Mazurka C-dur, op. 24 nr. 2 

Andante Spianato og Grande Polonaise 

Brillante Ess-dur, op. 22 

Konserten ble arrangert i samarbeid mellom Arendal 

kommune og St. Franciskus Xaverius kirke. Kirken 

har nylig blitt utvidet med et tilbygg for å huse den 

økende medlemsmassen, som i stor grad stammer 

fra nettopp Chopins hjemland Polen. Konserten var 

gratis for alle, men det ble etter konserten holdt en 

kollekt til inntekt for katolske kirken. Sogneprest, pater 

Nikolas Goryczka takker alle som sjenerøst bidro 

På Chopins klaver i Valdemossa på Mallorca 

ligger det alltid en frisk rose til minne om Polens 

evige romantikker 

med støtte til utvidelsen av kirken, og han retter også 

en stor takk til Malgorzata Jaworska som selv tok 

initiativ til denne konserten. Han retter samtidig også 

takk til Karen Folgen som har stått som ansvarlig for 

koordineringen av konserten. 

Pater Nikolas Goryzcka takket 

for den flotte konserten og 

overrekte blomster til Jaworska 



På besøk hos 

St. Franciskus Xaver 


Det skulle være kjent for alle at vår kirke har fått sitt 

navn etter helgenen Franciskus fra Xaver i Spania. 

Men det er nok ikke alle som vet like mye om denne 

misjonæren som ble helgenkåret. 

I St. Franciskus barnehage arbeider førskolelærer 

Roberta Dahl som ved flere anledninger har vært på 

reiser til India blant annet i forbindelse med studier i 

yoga. Like før påsken 2010 var hun nede i India igjen, 

og denne gangen benyttet hun også anledningen til 

å besøke gravstedet til St. Franciskus Xaverius. 

Graven hans er i gamle Goa der hans legeme ligger 

ubalsamert i en ”åpen” kiste med glassvinduer. Med 

seg fra India har hun med seg noen bilder som hun 

ønsker å dele med leserne av menighetsbladet. Det 

var en interessant opplevelse å avlegge hvilestedet til 

Franciskus Xaverius et besøk forteller Roberta. – Det 

er jo nesten obligatorisk å dra dit når man tross alt er 

ansatt i en katolsk barnehage som bærer denne mannes 

navn, sier Roberta. 

Kroppen er fortsatt i bemerkelsesverdig god stand 

Førskolelærer 

Roberta Dahl 

var nylig på 

besøk i India 

Fra leksikonet Wikipedia har vi klippet denne informasjonen 

om St. Frans Xaver: 

Francisco Xavier eller Javier, født Francisco de 

Jasso y Azpilcueta, norsk: Frans Xavier, baskisk 

San Frantzisko Xabierkoa, kinesisk 聖方濟 

各沙勿略 ) (født 7. april 1506 på borgen Xavier nær 

Sangüesa og Pamplona, i Navarra i Spania, død 3. 

desember 1552 på øya Shangchuan i Guangdong 

i Kina) var en ledende katolsk misjonær i Sør- og 

Øst-Asia, og medgrunnlegger av Jesu Selskap 

(Jesuittordenen). Han virket som misjonær i India, 

Ceylon, Molukkene og Japan, og var på vei til Kina 

da han døde. Han ble helligkåret av den katolske 

kirke i 1622. 

Frans Xavier kom fra en adelsfamilie i Navarra. 

Han ble døpt i kirken Santa María i familieborgen 

Castillo de Javiers indre, den borgen der han vokste 

opp. Han var den yngste av fem barn; hans storesøsken 

var Magdalena, Ana, Miguel og Juan. 

I 1512 ble familiens borg Xavier, likesom mange andre 

borger i området, rasert, og mye av deres land 

konfiskert. Frans’ far døde i 1515. Etter skolegang 

ved ledende spanske skoler dro han som nittenåring 

til universitetet i Paris der han tok lisensiatsgraden i 



de fri kunster i 1530. Han fortsatte med teologistudier 

samme sted, og på Collège de Sainte-Barbe i 

Paris delte han rom med Peter Faber. Under studiet 

ble de begge kjent med Ignatius Loyola. 

De ble etterhvert en gruppe på syv unge menn med 

sterkt ønske om å vie sine liv til å tjene Jesus. Ignatius, 

Frans, Peter Faber, Simon Rodrigues, Diego Laynez, 

Alfonso Salmeron og Nicolas Bobadilla skulle 

sammen bli grunnleggerne av Jesu Selskap. Ignatius 

lærte de andre om sine åndelige øvelser, og de mediterte 

sammen. Den 15. august 1534 feiret den nyordinerte 

Peter Faber messen i kirken på Montmartre, 

og før de mottok nattverden avla de syv private løfter 

om fattigdom og kyskhet. De lovet også å drive 

misjon hos tyrkerne, med sikte på å gjenvinne 

Det hellige land for de kristne. Det siste løftet 

ble avgitt med det forbehold at dersom det 

ikke var mulig å gjennomføre det skulle de 

stille seg til pavens disposisjon. Det var 

på dette tidspunkt ikke deres mening å 

stifte et nytt ordenssamfunn. 

Det lille fellesskapet forlot Paris 

den 15. november 1536, og kom til 

Venezia den 8. januar 1537. Det 

var der Xavier mottok prestevielsens 

sakrament, den 24. juni 1537 

i Venezia. Frans arbeidet så blant 

annet blant de uhelbredelig syke i 

Venezias hospitaler. 

Grunnen til at de hadde reist til 

Venezia, var at de ville finne skipsleilighet 

til Det hellige land. Men 

slik skulle det ikke bli. Til å begynne 

med forble de alle i Italia. 

De oppgav etterhvert sine planer 

om å virke i Det hellige land. De 

fikk forskjellige oppgaver; Frans 

Xavier var i lengre og kortere tid 

innom Monselice, Vicenza, Loreto 

og Bologna. 

I 1539 arbeidet han i Roma sammen 

Vår statue av 

Franciskus Xaverius 

med Ignatius på førsteutkastet til jesuitterordenens 

konstitusjoner. Det såkalte fjerde løftet som utvalgte 

jesuitter kunne avlegge, ble formulert da. Det er et 

løfte om særlig lydighet overfor paven, var spesielt 

innrettet mot å sikre jesuittenes beredvillighet til å 

dra ut i misjonene. 

Jesuittordenen støttet fra begynnelsen av opp om den 

indrekirkelige katolske reformbevegelse. Ordenens 

hovedmål var utbredelsen, befestelsen og forsvaret av 

den katolske tro, blant annet gjennom misjonsarbeid. 

Misjonsarbeid 

Frans Xavier viet det meste av sitt prestelige liv til 

misjonene. Ettersom kong João III av Portugal 

(1521-57) ønsket seg jesuittmisjonærer i portugisisk 

Ostindia, ble Xavier beordret dit i 

1540 av pave Paul III, som utnevnte ham til 

apostolisk nuntius i Østen. Han forlot Roma 

den 16. mars 1540 og kom til Lisboa 

i slutten av juni. Der rakk han å 

knytte et vennskap med kong João 

som skulle bestå helt til hans død. 

Han forlot Lisboa den 7. april 

1541 i en konvoi med den nye 

visekongen i Østen, Martim de 

Sousa. Han dro sammen med to 

andre jesuitter, italieneren pater 

Paulus av Camerino og portugiseren 

Francisco Mansilhas, som 

ennå ikke var presteviet. Frans var på 

flaggskipet Santiago, hans medbrødre 

på andre skip. 

Skipsreisen viste seg å bli lang og 

ytterst besværlig, og blant skipets 

mannskap og passasjerer var det alle 

slags mennesker. Admiralens skip hadde 

mannskap, passasjerer, soldater, slaver 

og straffanger, og Frans betraktet dem 

alle som overgitt til hans omsorg. Han 

måtte bilegge krangler, dempe klager, 

stoppe banning og gambling og ta seg av 



annen uro. Det brøt ut skjørbuk, og det var ingen andre 

enn de tre jesuittene til å pleie de syke. 

Det tok dem fem måneder å runde Kapp Det gode 

Håp og komme til Mosambik, hvor de var i flere måneder. 

De fortsatte å holde seg tett opptil kysten av 

Afrika og stanset i Malindi før de krysset Det indiske 

hav via Socotra, og derfra tok det dem to måneder å 

komme frem til Goa. 

Det anbefales sterkt å lese den meget interessante 

artikkelen om St. Franciskus Xaverius på 

Wikipedia. Vi har kun trykket et lite utdrag her. 

http://no.wikipedia.org/wiki/Frans_Xavier 

Artikkelen er såpass godt skrevet at den har fått et 

grønt kors som betyr anbefalt artikkel. 

Kirken i Gamle Goa hvor Franciskus 

Xaverius er gravlagt 

En meget god artikkel finnes også på 

www.katolsk.no med direkte adressen: 

http://www.katolsk.no/biografi/fxavier.htm 

Sommerfesten – en årlig tradisjon 


I år er sommerfesten lagt til ganske 

sen sommer, søndag 22.august 

møtes vi tradisjonen tro i den deilige 

hagen til familien Jikiun på Hisøy. 

For dem som ikke har vært der 

tidligere, så kan vi opplyse at man 

finner frem til Jikiuns ved å kjøre 

til Plantasjen langs Vesterveien på 

Hisøy. Her er det vanligvis også 

greit å parkere, for så å bringe med 

seg det man har av mat og drikke 

rett over veien hvor familiens hus 

og hage befinner seg, godt skjermet 

fra trafikken på riksveien. Her fra sommerfesten den 21.08.2005. 



STEMMESEDDEL 

for menighetsrådsvalg 

St. Franciskus Xaverius menighet, Arendal 

Valg 30. mai 2010 

Det skal velges fire representanter til menighetsrådet + 2 vararepresen¬tanter og en 

pastoralråds¬representant med vararepresentant. Menighetsrådet konstituerer seg selv. De fire 

som får flest stemmer blir valgt, de to neste blir vararepresen¬tanter. 

For pastoralrådet blir den som får flest stemmer valgt, den andre blir vararepresentant. 

Menighetsrådet 

Kari Øya 

Norgård Thon 

Katarzyna Skaza-Larsen 

Maria Christina Morales 

Jorån Heggtveit 

Tor Livar Grude 

Ruth Bjørneseth 

Sett 1 kryss i ruten for de du ønsker å stemme 

på (maks 4 kryss) 

Pastoralrådsrepresentant 

Nebojsa Praljak 

Edel Kjersmeier 

Stemmeseddelen kan enten legges i stemmeurnen i menighetssalen i forbindelse med messene 

på søndag 30. mai og 6. juni. Om du bor langt unna Arendal og ikke har anledning til å komme i 

kirken denne dagen, men likevel ønsker å avgi din stemme, kan du sende stemmeseddelen i posten 

i en lukket konvolutt. Legg denne konvolutten i en annen, merket med ditt navn på. 

OBS! Sender du stemmeseddelen i posten, må den postlegges senest lørdag 5. juni. 



Kandidater til valget på nytt menighetsråd: 

1. Kari Øya, 49 år. 

Bor i Gjerstad. Jobber som sykepleier. Har 3 barn i 

alderen 12-16 år. Ønsker satsing på ungdomsarbeid i 

menigheten. Stiller opp til gjenvalg. 

2. Norgård S. Thon, 

69 år. Født og oppvokst i 

Oslo. Flyttet til Saltrød i 

1971. Konverterte i 2006. 

Gift og har 3 barn 

6. Tor Livar Grude, 

57 år. Bor i Grimstad, utdannet 

kirkemusiker og musikkpedagog, 

og er musikklærer 

ved Dahlske videregående 

skole. Debuterte i fjor med 

lyrikksamlingen ”Det sterkaste”, 

og har også skrevet 

mye musikk, særlig vokalmusikk. 

Er opptatt av kunst- og 

kulturuttrykk i samfunn og 

kirke. Organist og korleder i 

vår menighet 

3. Katarzyna Skaza- 

Larsen, 59 år. Gift. Kom 

fra Polen i 1991. Bor på 

Tromøy. Jobber som sykepleier 

ved SSA. Har tidligere 

vært medlem av menighetsrådet. 

4. Maria Christina 

Morales, 56 år. Gift med 

2 voksne barn. Født på 

Filippinene. Kom til Norge i 

1983. Jobber som sykepleier 

ved sykehuset i Arendal. 

Pastoralrådet: 

7. Ruth Bjørneseth, 

41 år. Opprinnelig 

fra Drammen, og vokst opp i 

St. Laurentius menighet der. 

Har tre barn, (6, 9 og 11 år), 

og har bodd i Arendal siden 

1997. Jobber som landskapsarkitekt. 

Har tidligere 

sittet i menighetsrådet her i 

menigheten. 

1. Nebojsa Praljak, 54 år. 

Gift med fire barn. Utdannet 

siviløkonom fra Kroatia. 

Kom til Norge i 1993, og 

ble katolikk i 2006. Jobber 

i Kitron. Har vært menighetens 

pastoralrådsrepresentant 

i to år. 

5. Jorån Heggtveit, 58 

år. Gift og har tre barn. 

Utdannet bioingeniør. Har 

også studert kunsthistorie, 

klassisk arkeologi og museumskunnskap. 

Har arbeidet 

ved mange sykehus og i 

de siste årene mest ved 

Nasjonalgalleriet i Oslo. 

2. Edel Kjersmeier, 

61 år. Bor på Fevik 

i Grimstad kommune. 

Utdannet lærer, jobber i 

Avigo barnehage i Lillesand, 

kombinert med avdelingsleder 

ved Avigo dukkefabrikk. 

Mangeårig kateket i vår 

menighet. 



Tilbakeblikket! 


Foto: St. Franciskus Arkiv 

I dagnes tilbakeblikk er vi tilbake på 1950-tallet. En tid 

da St. Franciskus Xaverius søstrene var en svært aktiv 

del av vår menighet. Vår nye kirke var ferdig i 1954 og 

da kom også kirkeklokkene på plass. Pastor Anton Taxt 

holdt sin første messe i Arendal, som var hans fødeby. 

Nonnene dro ofte med bilen sin på ”søndagstur” til hytta 

Marili i Froland. 

Nonnene hadde en staselig bil til sine turer. 

Marili i Froland var nonnens hytte og rekreasjonssted. 

Pastor Anton Taxt holdt sin første messe i 

fødebyen Arendal i 1950, men var aldri 

sogneprest her. 

I forbindelse med den nye kirken i 1954 kom også våre 

tre kirkeklokker på plass i tårnet. 

Fransiskaner pater Leo van Eekeren OFM, 

var kapellan og sogneprest i Arendal og tjente 

menigheten i perioden 1931-1937. Han døde 

i 1955. 



Norgesmesterskapet i ministrering 

Tekst: Katolsk informasjonskontor 

Foto: p. Grzegorz Gryz 

For tredje år på rad var det Mariakirken menighet på 

Lillehammer som stakk av med seieren. Andreplassen 

gikk til ministrantene fra St. Paul menighet i Bergen, 

mens laget fra St. Laurentius menighet i Drammen 

sikret seg en verdig tredjeplass. 

Arrangementet samlet rundt 85 ministranter og ministrantledere 

fra 9 av landets menigheter. I tillegg 

til de tre lagene på pallen deltok ministranter fra St. 

Franciskus menighet i Arendal, St. Ansgar menighet 

i Kristiansand, St. Svithun menighet i Stavanger, St. 

Olav menigheter i Trondheim og Oslo og St. Josef 

menighet i Haugesund. 

Temaet for den teoretiske delen av NM var i år kirkerom 

og sakristi. Gjennom en skriftlig prøve viste 

ministrantene sin kunnskap på dette området. Til 

– flott helg i Arendal 

den praktiske delen trakk de lagene ulike liturgiske 

handlinger som de måtte planlegge og gjennomføre. 

Finaleoppgavene som de lagene måtte gjennomføre 

var Offertorieprosesjon og den Eukaristiske bønn 

fra skjærtorsdagsliturgien, overføring av alterets sakrament 

fra skjærtorsdagsliturgien, korshyldning og 

kommunionsritus fra langfredagsliturgien eller lysseremonien 

fra påskevigilien. 

Informasjonstjenesten gratulerer alle som deltok! 

Junior-NM avholdes i Moss 30. april-2. mai. 

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); pb/mt 

(21. april 2010) 

Kirken var fullstendig full med ministranter under søndagsmessen 



Det blir lange økter i kirkebenkene 

Det er mye spesialutstyr å holde orden på for 

en ministrant 

Noen av ministrantene fra Arendal sammen med 

pater Pål Bratbak 

Pater Pål Bratbak og Pater Nikolas 

sammen med en ministrant 

Ministrant NM er ikke bare alvor - det er 

også mye tid til humor og sosiale gleder 



Elever samlet inn 30 000 til Haiti 


Foto: Brit Thorbjørnsen 

Det store jordskjelvet på Haiti i januar påvirket en hel verden, og 

også elevrådet ved St. Franciskus skole ønsket å gjøre en innsats. 

Elevrådene ved de øvrige katolske skolene i Norge tok også tidlig 

initiativ til å samle inn penger til ofrene for denne nærmest ufattelige 

tragedien. Pengene er overført til Caritas som vil bruke pengene på 

best mulig måte. 

Leksefri uke 

Elevrådet ble derfor enige om å foreslå en uke med 

leksefri for elevene, mot at de skulle gjøre noe positivt 

på fritiden for å skaffe penger til Haiti-aksjonen. 

Dette ble godt tatt i mot av så vel rektor Reidun 

Pihlmann og lærerne ved St. Franciskus barne og 

ungdomsskole. 

Videre ble det vedtatt av elevrådet at hver elev på 

barneskolen mimumum måtte klare å skaffe 50 kroner 

i løpet av en uke, mens ungdomsskoleelevene tilsvarende 

måtte bidra med 100 kr. 

Langt de fleste elevene kom med langt mer enn 

dette, og iveren etter å skaffe penger har vært stor, og 

påfunnene mange. 

Elevrådet ved St. Franciskus skole. 

Mange har brukt snøvinteren til å skuffe snø for 

foreldre, naboer, bestemor eller andre. Mange har 

gjort husarbeid av ymse slag, alt fra å dekke bord til 

å hente posten, gå ut med søpla til å vaske gulver og 

støvsuge. Flere har solgt vafler, kaker og annet. Noen 

har slanket sine egne sparegriser, gitt avkall på ukepenger 

og ofret deler av bursdagspenger. Flasker har 

blitt pantet, og biler har blitt vasket. Bare fantasien 

har satt grenser for hva elevene har klart å finne på 

av ulike aktiviteter. 

Over all forventning 

Elevrådet ved St. Franciskus skole er svært fornøyd 

med aksjonen som så langt har samlet inn 30 264 kr. 

Det er langt over hva som ble forventet, sier elevrådsleder 

Brage Boman. 

Boman ønsker å takke alle som har stått i herdig på 

for å gi hjelp til dem som trenger det mest, og retter 

også en stor takk til alle foreldre, og andre som har 

hjulpet barna med å hjelpe barn på Haiti. 

Flere foreldre kan fortelle om barn som selv etter 

fotballtrening og andre aktiviteter nektet å gå til 

sengs før de hadde tjent penger til Haiti, og foreldre 

som måtte finne på ekstra husarbeid slik at barna 

kunne gjøre seg fortjent til mer penger. To av klassene 

på barneskolen, hhv 6.og 7.klasse har stått ekstra 

mye på, og har alene klart å samle inn rundt 10 000 

i løpet av en uke. 



En plass er tom 

Antonina Kratki døde 28. april 2010 i Oslo, i 

en alder av 91 år. 

Antonina fylte en plass i kirkebenken hver 

søndag i St. Franciskus menighet fra 1969 

og frem til 2006. Først sammen med sin 

mann, Władysław, inntil han døde i 2002, 

og siden alene. Fra desember 

2006, da Antonina flyttet 

til St. Elisabethhjemmet 

i Oslo, fylte hun en 

plass i kappellets 

benker der, nesten 

helt frem til hun 

døde. 

Antonina ble 

født i Rembielice 

i nærheten av 

Czestochowa i 

Polen, 03. mars 1919. 

Hun kom til Norge med 

sin mann Władysław i 

1951. Først jobbet de 

på en klippfiskfabrikk 

i Måløy, og så reiste de til Trondheim hvor 

Władysław jobbet som elektriker assistent 

og hvor Antonina jobbet på en hermetikkfabrikk. 

De flyttet til Saltrød og St. Franciskus 

menighet i 1969. Kirken og Polens Venner 

opptok dem begge to i denne tiden og fremover. 

Władysław og Antonina Kratki i 1991 

Foto: Iwona Flaten 

sparte for andre, og ikke minst for kirken. 

Kroppen var liten, men hjertet var stort. Hun 

hadde mye omsorg for mange. Da kroppen 

ble skrøpelig, ble bønnelivet enda mer aktivt, 

og rikt. Hun var en menneskekjenner, og 

hun gav kloke råd, helt til det siste. 

Antoninas siste 4 år på St. 

Elisabethhjemmet var 

gode år for henne. Hun 

følte seg trygg i den 

åndelige rammen 

der, og ikke minst 

i fellesskap med 

søstrene, mange 

av dem polske. 

’Jeg ville aldri 

ha drømt om at 

jeg skulle få det 

så fint på mine gamle 

dager, slik som jeg 

har fått det her på St. 

Elisabethhjemmet. Jeg er 

meget takknemlig og jeg 

føler meg velsignet.’ Disse var ord Antonina 

uttalte til menighetsbladet i september 

2008. 

Vi takker for Antonina Kratkis liv, og for at 

vi fikk lov å møte henne på vår vei. 

Vi lyser fred over hennes minne. 

Antonina Kratki var en raus kvinne. Hun 

sparte ikke penger for seg selv, men hun 

Karen Folgen 

mai 2010 



KALENDER 

Tirsdag 1.6.2010 

♦ Den hellige Justin 

18:30 - 19:15 

Onsdag 2.6.2010 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Messe med sakramentsandakt og 

vesper 

Messe 

Birgittaforening 

Torsdag 3.6.2010 

♦ Den hellige Karl Lwanga og hans ledsagere 

17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Fredag 4.6.2010 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Konfirmantundervisning 

Katekese for juniorgruppen 

Messe 

Skriftemål 

Messe 

Lørdag 5.6.2010 

♦ Den hellige Bonifatius 

18:30 - 19:00 Messe 

Søndag 6.6.2010 

♦ Festen for Kristi Legeme og Blod 

♦ Menighetsrådsvalget 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:30 

15:00 - 16:00 

Mandag 7.6.2010 

♦ Prestenes fri dag 

Skriftemål 

Høymesse med prosesjon 

Messe på polsk 


18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt og 

vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

19:30 - 20:30 

Messe 


Taizebønn 


17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 


♦ Jesu Hjertefest 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 


Messe 

Skriftemål 

Messe 


♦ Jomfru Marias rene hjerte 

09:45 - 14:00 

10:00 - 13:00 

11:00 - 11:45 

18:30 - 19:00 

Katekese 

Småbarnstreff (0-3 år) 

i barnehagen 

Messe 

Messe 


♦ 11. Søndag i det alminnelige kirkeår 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 




11:15 - 11:45 

18:30 - 19:15 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 


11:15 - 11:45 

17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:15 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 


Skolegudstjeneste (barnetrinn) 

Messe med sakramentsandakt og 

vesper 

Messe 


Skolegudstjeneste (mellomtrinn) 



Messe 

Avslutningsfest for 10. klassetrinn 




17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 



11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 

Høymesse 



♦ Den hellige Aloysius Gonzaga 



♦ Siste skoledag 

18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ De hellige Apostler Peter og Paulus 

18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


♦ Apostelen Thomas 

18:30 - 19:00 Messe 



11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 

Høymesse 



♦ Johannes Døperens Fødsel 

18:30 - 19:15 Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 



11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 

Høymesse 





18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


♦ Den hellige Ireneus 





♦ Den hellige Knut 

18:30 - 19:00 Messe 



11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 



Høymesse 



18:30 - 19:00 Messe 


♦ Den hellige Maria Magdalena 

18:30 - 19:00 Messe 


♦ Den Hellige Birgitta 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ Den hellige Bonaventura 

18:30 - 19:00 Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 



11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 

Familiemesse 




11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 

Høymesse 



♦ De hellige Joakim og Anna 



18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ Olav den hellige - Olsok 

18:30 - 19:00 Messe 


♦ Prestens fri dag 


♦ Den hellige Thorlákr 

18:30 - 19:0 Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


♦ Den hellige Ignatius av Loyola 

18:30 - 19:00 Messe 





11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 




18:30 - 19:00 Messe 

Høymesse 



♦ Den hellige Klara av Assisi 

18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19.00 Messe 


17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


♦ Den hellige Johannes Maria Vianney 

18:30 - 19:00 Messe 


♦ Den hellige Maximillian Kolbe 

18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ Herrens Forklarelse 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 



11:00 - 12:15 

15:00 - 16:00 

Høymesse 



♦ Den hellige Teresa Benedicta av Korset 



♦ Den hellige Laurentius 

18:30 - 19:00 Messe 


♦ Jomfru Marias opptagelse i himmelen 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 


♦ Første skoledag 


Høymesse 




vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 


17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Messe 



Messe 


♦ Den hellige Bernhard av Clairvaux 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 




♦ Den hellige Pius X 

18:30 - 19:00 Messe 



10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

12:30 - 16:30 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

18:00 - 19:00 



Skriftemål 

Høymesse 

Menighetens sommerfest. 

Ta med grillmat og egen stol. 

Sted: Hagen til familien Jikiun, 

vis a vis plantasjen på Hisøy 

Skriftemål 


Messe i Risør 


♦ Den hellige Bartolomeus 


vesper 


♦ Den hellige Ludvig av Frankrike 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 


17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 


♦ Den hellige Monika 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Messe 



Messe 

Skriftemål 

Messe 



10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 



Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 




vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 


17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19.00 

Messe 




Messe 


♦ Den hellige Gregor den Store 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 



11:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 



♦ Den hellige Augustin 

18:30 - 19:00 Messe 







vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 


17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Messe 



Messe 


09:45 - 14:00 

10:00 - 13:00 

11:00 - 11:45 

18:30 - 19:00 

Katekese 

Småbarnstreff (0-3 år) i 

barnehagen 

Messe 

Messe 



11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Konfirmasjon 

Skriftemål 



17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 

Solidaritetsgudstjeneste 25. april 

Tekst: Beata Matych 

Foto: p. Grzegorz Gryz 

Søndag den 25. april fikk vi i høymessen besøk av representanter fra Predikantringen i Arendal. 6 pastorer fra både 

Den norske kirke og andre frikirker deltok i messen som ble ledet av p. Nikolas. Kjell Haltorp fra Sørlandskirken 

hold preken og hver av pastorene hadde et innslag i forbønnene. I felles bønn ville de vise sin støtte til Den katolske 

kirke som i det siste er blitt såret av overgrepssaker og har fått mye fokus i media. De ville også vise sin solidaritet 

med polakkene i vår menighet og vise 

sin medfølelse med dem i forbindelse 

med den tragiske flytkatastrofen ved 

Smolensk i Russland hvor blant annet 

Polens president og hans kone var blant 

de døde. 

Deltakelsen i messen og kirkekaffen 

etterpå gav en god følelse av styrkede 

bånd med andre kristne samfunn. 

Spesielt etter den massive kritikken mot 

Den katolske kirke her i landet i den 

siste tiden. 

Predikantringen ved pastor Haltorp kom med gode hilsener til vår menighet 



Søstrenes kapell 


Foto: p. Grzegorz Gryz / Faksimile: Agderposten 

Neste år fyller vår menighet 100 år, og vi vil fremover fokusere på dette med å 

presentere biter av vår historie. I dag med et utdrag fra en artikkel i Agderposten og 

bilder fra et mindre kjent kapell. 

Ikke så mange av våre medlemmer har fått muligheten 

til å besøke det gamle kapellet til St. Franciskus 

Xaverius søstrene. Dette befinner seg i underetasjen 

på barneskolen. Her er det i disse dager ganske tomt 

nå. Alle benkene er båret ut og blir benyttet som en 

foreløpig løsning i den nye delen av kirken. Når de 

nye benkene kommer, vil forhåpentligvis de gamle 

benkene til kapellet finne veien tilbake. Kapellet ble 

noe brukt høsten 2009 i forbindelse med hverdagsmessene 

når kirken var stengt pga utvidelsen. 

Vi trykker også en faksimile fra Agderposten 

24.04.1993 med tittelen ”Misjonærer i Arendal”. 

Bildene til reportasjen ble tatt i søstrenes kapell og 

er de eneste som vi i dag har av søstrene nettopp i 

dette lille kirkerommet. 

Reportasjen er skrevet av Anna Krakstad og handlet 

bl.a. om det daværende 150 års jubileumet til den 

katolske kirke i Norge. Nonnene hadde på denne tiden 

overlatt både sykehus, førskole og skolen til andre 

og dette var like før også søstrene forlot Arendal 

for godt. 

Her følger et lite utdrag fra denne flotte artikkelen. 

”Den tunge arbeidsdagen er slutt for Sr. Tarcisia; 

Sr. Agnes og Sr. Olava som alle tre har jobbet på 

katolske sykehus både her i Arendal og i andre norske 

byer. Likeledes for Sr. Vinfrifa som har hatt 

mange arbeidsår på skolen rett utenfor klosterdøren. 

Sr. Auxilia har aldri virket her. Hun kom først til 

Arendal som pensjonist. Klosteret på Tyholmen er 

blitt St.Franciskus-søstrenes aldershjem og den sjette 

beboeren, Sr. Margerthe Maria, er de gamle nonnenes 

hjelpende hånd i alderdommen. Hun er bare 

54 år og ser det som sin oppgave å hjelpe de eldre 

søstrene. – Selvfølgelig føles det på en måte tomt at 

ingen lenger følger etter oss. Men det er nå slik at 

unge kvinner ikke lenger behøver å gå i kloster for å 

drive sykepleie eller dra omsorg for lidende sier Sr. 

Agnes. – Men uten kallet hadde ikke vi heller klart 

vår oppgave, legger hun ettertenksomt til. Bønn er 

blitt den aller viktigste oppgaven for de før så travelt 

opptatte nonnene. Men bønn er heller ingen liten oppgave 

i verden.” 





Påsken 2010 


Kirken var fullstendig stappfull under den populære påskematsvelsignelsen. 

Det ble en storartet påskefeiring i vår ”nye” kirke. 

Det var godt med besøk i kirken så vel Palmesøndag, 

som de andre dagene i den stille uke. 

Selv om det var godt med troende i kirken både 

Skjærtorsdag, Langfredag og i påskenattsvigilien, så 

var det ingen ”tilbud” som kunne konkurrere med velsignelsen 

av påskematen. 

I år var det satt opp hele to klokkeslett for velsignelsen. 

En seremoni på polsk, og en på norsk. 

Til den polske kl 12.00 på Påskeaften var det fullstendig 

fullt i kirken, og mange kom ikke inn i kirken, 

men måtte nøye seg med å stå i trappen ute. 

Til den norske seremonien var det langt færre, men 

også har kom det et tosifret anfall personer, faktisk var 

flere av disse også polske. 

Den polske delen ble ledet av broder Wiktor som er 

en av fransiskanernes prestestudenter i Polen. Broder 

Wiktor var på påskeopphold i Arendal sammen med 

sin studiekamerat, broder Hallvard. Den norske seremonien 

ble ledet av nettopp br. Hallvard. 

Påskenattsvigilien ble som alltid storartet. I år var 

det ingen dåp i forbindelse med messen, men Michael 

John Golding ble tatt opp som medlem av kirken, og 

fikk like etterpå fermingens sakrament slik det er tradisjon 

for når man blir tatt opp i kirken som voksen. 

I denne utgaven av Menighetsbladet viser vi noen 

bilder fra fotvaskingen som foregikk på Skjærtorsdag, 

og av forflytningen av sakramentet samme dag. Videre 

er det flere bilder fra påskenattsvigilien. 

Tünde Farkas og Csaba Pap deltok for første gang med 

påskekurv under påskematsvelsignelsen. 



Michael John Golding ble tatt opp som medlem av kirken under påskenattsvigilien. 

Han har konvertert fra den Anglikanske kirke. 

Hagos Kidane Bahtha som kommer fra Eritrea 

var en av dem som fikk føttene vasket under 

messen Skjærtorsdag. 

Under påskenattsvigilien ble det nye påskelyset tatt i 

bruk og velsignet 

Pater Gregor flyttet sakramentet fra tabernakelet til et 

sidealter under Skjærtorsdagsmessen. 

Broder Wiktor OFM – ledet den 

polske påskematsvelsignelsen 

Påskekurvene blir flere og flere 

for hvert år 

Broder Hallvard ledet den norske påskematsvelsignelsen. 



Kristne symboler del 5 


Illustrasjoner: Wikipedia 

Vi har nå kommet til del 5 i vår serie om kristne symboler. Symbolene vi presenter i dag er ikke de mest 

sentrale i den kristne kirke, men symboler som ofte stammer fra førkristen tid, og som er tatt i bruk av den 

kristne kirke etter at den kom til Norden på 1000-tallet. 

Solkorset 

Solkorset 

Ibestad kommune 

Partilogoen til 

Nasjonal Samling (NS) 

Solkors eller korshjul, et kors på innsiden 

av en sirkel og hvor endene på korsets armer 

berører sirkelen, er et av de eldste og 

mest utbredte symboler i verden. Denne 

gamle grafiske figuren kjennes fra alle 

store kulturer rundt i verden. 

Det finnes i helleristninger i Norge, som 

innvielseskors på norske kirkevegger, på 

gravmonumenter, samt som kjennetegn i 

segl og bumerker. I Norge og i Norden har 

solkorset i moderne tid tapt mye av sin 

opprinnelige betydning grunnet Quislings 

parti Nasjonal Samlings misbruk av symbolet. 

Navnet solkors ble tatt i bruk på 1800-tallet, 

under påvirkning av tysk historietolkning 

under romantikken. Et mer nøytralt 

og treffende navn er hjulkors. Figuren 

minner mer om et hjul med eiker enn en 

solfigur med stråler fra et midtpunkt og/ 

eller i en sirkel. 

På den svenske øya Gotland i Østersjøen 

var det en gammel tradisjon å ha såkalte 

gårdskors på gårdstunet. Disse korsene 

er solkors eller hjulkors. Flere steder står 

det slike gårdskors fremdeles. Dette er 

imidlertid fra frilufts-museumet i Bunge 

på det nordlige Gotland. 

st. hanskorset 

St. Hans korset 

Lødingen kommune 

St. Hanskorset kalles også for Valknuten 

eller Johanneskors - firkløver og evighetsknute. 

Knutelignende figurer som er dannet av 

tre eller flere firkanter finnes i mønstre 

fra mange steder i verden gjennom lang 

tid. Varianten med tre ovaler eller tre trekanter, 

trikvetraen, er spesielt gammel, 

og finnes i funnene fra Oseberggraven, 

på tekstiler og som utskåret dekorasjon 

i bunnen av en treskål derfra, på en mynt 

fra Harald Hardrådes tid og i flere personlige 

segl fra middelalderen. 

Valknute med fire eller fem løkker blir 

brukt i bumerker og i våpenskjold, så som 

i Lødingens kommunevåpen med gull valknute 

av fem løkker på rød bunn, et symbol 

på fjordenes plassering. 

Døpefont fra Remmerlöv i Skåne med et 

tydelig St. Hanskors. Døpefonten stammer 

fra 1200-tallet 



Her er St. Hanskorset 

kombinert med 

St.Olavskorset. 

Dette er et symbol 

som brukes av 

pilegrimsleden til Nidaros 

(Trondhjem) 

I moderne tid er figuren tatt i bruk på et 

blått eller brunt trafikkskilt som viser en hvit 

knute med fire løkker. Skiltet angir at en befinner 

seg i nærheten av en severdighet, og 

knuten har vært benevnt som en valknute. 

olavskorset 

Olavskorset viser 

pilegrimsleden. 

Olavskors er betegnelsen på kors som forbindes 

med Olav den hellige. Flere ulike korsformer 

går under betegnelsen Olavskors og 

forbindelsen til tradisjonen om helgenkongen 

varierer. Det er kløverbladkorset, slik 

det forekommer i Olavsmerket, som oftest 

omtales som Olavskorset. I Olavsmerket 

er korset, symbolet for kristendommen, 

sammenstilt med to økser, nasjonalhelgenen 

Olav den helliges martyrredskap. Med 

bakgrunn i Olavsmerket som nasjonalt 

symbol betegnes i enkelte sammenhenger 

kløverbladkorset alene som «Olavskorset». 

Dette innebærer likevel ikke at kløverbladkorset 

i alle sammenhenger må forstås som 

Olavskors. Kløverbladkorset er et alminnelig 

forekommende kors i heraldikken, og vil i 

mange sammenhenger ikke ha noen forbindelse 

med Olav den hellige eller tradisjonen 

om ham. Olavsmerket er i dag Den norske 

kirkes offisielle våpen: Rødt med kløverbladkors 

i gull over to økser med gullskaft 

og økseblader i sølv som er vendt utover. 

Olavskorset brukes i 

den militære medaljen 

”Krigskorset”. 

Verdal kommune har et 

Olavskors i sitt våpen 

Den norske kirkes 

våpenskjold prydes av 

Olavskorset 

nr 1, 2010 • mars – juni 2010


Litt om økonomi 

Slik det ble kunngjort i kirken søndagene etter påsken 

står vår menighet overfor en økonomisk utfordring. 

Fjorårets regnskap ser bra ut på papiret, men i 

år får vi en anstrengt økonomi: for det første beholder 

bispedømme fra og med dette året 60 % av det kommunale 

bidraget vårt, og selv om de samtidig overtar 

lønning av prester taper vi flere titals tusen kroner på 

dette. For det andre har vi fått en ny fast post på regnskapet 

de neste 20 år – hvert år må vi betale over 200 

tusen for betjeningen av banklån til kirkeutvidelse. 

I Tillegg fikk vi i fjor et sprekk i byggebudsjettet på 

300 000, som vi klarte å betale, men med det resultatet 

at vår fondskonto ble nesten helt tømt. 

Første utkast for 2010 - budsjettet viste et underskudd 

på 100 000. På møte i finanskomiteen klarte vi å redusere 

underskuddet til 20 tusen ved å skjære kraftig 

ned på kostnadene – bl. a. har vi sett oss nødt til å 

legge ned renholdsassistentens stilling og gå over til 

vask av kirken på frivillig basis. Samtidig gjenopptar 

vi innsamlingen til kirkeutvidelsen, slik at vi kan få 

igjen det vi måtte legge ut fra fondene. 

Den generelle utviklingen viser at i årene fremover 

vil menigheten i stadig større grad være avhengig av 

menighetsmedlemmenes bidrag. Fjorårets regnskap 

viser en liten oppgang både når det gjelder kollekter 

og kirkebidrag. Vi håper at denne trenden fortsetter – 

spesielt at enda flere bruker det vedlagte skjemeta og 

tegner en autogiro avtale. Samtidig er vi takknemlige 

for alle forslag til inntektsgivende arrangementer og 

for all frivillig innsats – både når det gjelder kirkevask 

og andre områder. Kanskje noen kunne tenke 

seg å bidra som regnskapsfører, eller revisor? 

Tusen takk til alle dere som allerede er kirkebidragsytere, 

dette er helt avgjørende for menighetens drift! 

p. Nikolas 









Lektorliste 

Dato Søn og helligdager i kirkeåret år C Lektor 

30. mai 

06. juni 

13. juni 

20. juni 

27. juni 

04. juli 

11. juli 

18. juli 

25. juli 

01. august 

08. august 

15. august 

22. august 

29. august 

05. september 

12. september 

Festen for den Hellige Treenighet 

Messeboken s. 323 

Corpus Christi-festen for Kristi legeme og blod 


11. Søndag i det alminnelige kirkeår 


















Jomfru Marias opptagelse i Himmelen 








7. søndag i påsketiden. 


Jan-Erik Løken 

Dineke Heck Tingstveit 

Lars Jul Hansen 

Torill Raumanni 

Per Stabell 

Karen Folgen 

Wilhelm Mikkelsen 

Jan-Erik Løken 

Helga Lid Ball 

Karen Folgen 

Lars Jul Hansen 

Torill Raumanni 

Dineke Heck Tingstveit 

Helga Lid Ball 

Wilhelm Mikkelsen 

Per Stabell 



Kirkekaffeansvar 

Juni 2010 

06. Marie Strøm-Olsen 

13. Tadeusz Lisiecki 

20. Karen Folgen og Helga Lid Ball 

27. St. Jude Chaplaincy 

Sommerferie 

August 2010 

01. Fam. Praljak 


15. Helga Karsrud Greksa 

22. Menighetens sommerfest 


September 2010 

05. Ruth Hauge Bjørneseth 

12. Grete Koren Pedersen m.fl. 


26. Beata Matych og Maria Rødsæteren 

Festen for Kristi legeme og blod 

– Corpus Christi 


Søndag 06.juni er det igjen tid for den årlige Corpus 

Christi-festen. Dette er en stor dag i vår menighet og 

forhåpentligvis blir det også i år pent vær så vi slipper 

å bruke paraply i prosesjonen. 

Bilder fra årets feiring kommer vi tilbake til i menighetsblad 

nr 3 – 2010. 

Livets gang 

i St. Franciskus Xaverius menighet 

1. kommunion 

9. mai 2010 

1. Lambert STOCKI 

2. Ngoc Truc Linh Maria VU 

3. Marta Elzbieta GATALSKA 

4. Mikolaj Robert SLIWA 

5. Helene BJØRNSON 

6. Magdalena RØDSSÆTEREN 

7. Emilia Katarzyna KOLAS 

8. Jakub RAFALSKI 

9. Szymon Aleksy BORKOWSKI 

10. Artur Andrzej LOBOCKI 

11. Lukasz Bogdan DOMACHOWSKI 

12. Kamila Weronika FRACZKOWSKA 

13. Jakub Krzysztof SPADLO 

14. Kamil Mikolaj LOSIEWICZ 

15. Vetle GRUT-JOHNSEN 

16. Hanne HEGGTVEIT 

17. Princia INGABIRE 

18. Pawel Zywiec 

Opptakelse i kirkens 

fulle fellesskap 

• 3. april: Michael John GOLDING 

R.I.P. 

• 14. februar: Lydia Elsa ACOSTA 

født 23. april 1926 

• 28. april: Antonina KRATKI 

født 3. mars 1919 


B 

- blad 

B 

P. P. 

POSTEN NORGE 

P O R T O 

B E T A LT 

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 15, 4836 Arendal 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, 

men sendes tilbake til avsender med opplysning om den nye adressen. 

Bønnens apostolat 2010 

Pavens intensjoner i juni 

• At enhver nasjonal og internasjonal institusjon må strebe etter å garantere respekt for 

menneskelivet fra unnfangelse til naturlig død. 

• At lokalkirkene i Asia – en liten flokk blant ikke-kristne befolkninger – forkynner evangeliet 

og med glede vitner om sin troskap mot Kristus. 

Pavens intensjoner i juli 

• At alle valg av tjenestemenn og representanter må skje på rettferdig og ærlig vis i alle verdens 

land og med respekt for borgernes frie beslutninger. 

• At kristne over alt og især i storbyene må fremme kultur og rettferdighet, solidaritet og fred. 

Pavens intensjoner i august 

• At mennesker som hverken har arbeid eller bolig eller på annet vis lider alvorlig nød, må bli 

møtt med forståelse og få konkret hjelp til å komme over vanskelighetene. 

• At Kirken må åpne døren for dem som tvinges til å emigrere på grunn av forskjellsbehandling, 

sult eller krig. 

St. Olav bokhandel 

Akersvn. 14, 0177 Oslo 

Tlf. 23 21 95 55 

www.katolsk.no/bokhandel/ 

Alt du trenger av bøker, CD-plater, røkelse, kors, 

ikoner, rosenkranser, religiøse lys m.m. finner du 

hos oss. 

Menigheten selger noen utvalgte ting 

fra bokhandelen under kirkekaffen.

St. Franciskus menighetsblad nr 2, 2010

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?