St. Franciskus menighetsblad nr 4, 2010

St. Franciskus 

menighetsblad 

nr 4, 2010 • desember 2010 – mars 2011 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet 

God jul 

og 

godt nytt år!

2 St. Fr a n c i s k u s 

Sognekontoret er normalt betjent fra 

tirsdag til fredag mellom kl. 10.00 

og 12.00, samt mellom kl. 14.15 og 

16.00 alle hverdager. 

Mandag er prestenes fridag. 

Messetider i kirken: 

Søndag kl. 11.00 Høymesse 

kl. 15.00 Messe på polsk 

Tirsd - lørd kl. 18.30 Messe 

NB! Kirken er åpen tirsdag til søndag 

fra morgen til siste messe. 

For flere detaljer, se kalenderen i 

midten av bladet og på vår hjemmeside 

på internett, 

www.katolsk.no/okb/Arendal/ 

og www.stfx.no 

Menighetens 

telefon: 37 00 06 20 

telefaks: 37 00 06 01 

p. Nikolas Goryczka OFM (sogneprest): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 91 88 50 24 

e-post: nikolas.goryczka@katolsk.no 

p. Grzegorz Gryz OFM (kapellan): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 47 65 58 54 

e-post: grzegorz.gryz@katolsk.no 

Beata Matych (Menighetssekretær): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 47 66 56 35 

e-post: arendal@katolsk.no 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Menighetsrådet 

2010 - 2012 

Pedersen Pål Koren Leder (Ordstyrer) 

Bjørneseth Ruth Hauge Nestleder 

Grude Tor Livar Medlem 

Skaza-Larsen Katarzyna Medlem 

Nordgård Thon Medlem 

Morales Maria C. Medlem 

Heggtveit Jorån Varamedlem 

Øya Kari Varamedlem 

Pastoralrådsrepresentanter: 

Praljak Nebosja 

Kjersmeier Edel Christine Varamedlem 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, 

Karen Folgen 

Menighetsbladet: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, 

P. Nikolas OFM 

Layout og trykk: Birkeland Trykkeri AS 

Bidrag til Menighetsbladet 

kan sendes til: jel@stfx.no 

Andakter 

i St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt 

Hver tirsdag kl. 19.30 

Korsveiandakt 

Hver fredag i fastetiden kl.18.00 

Rosenkransandakt 

Alle hverdager i oktober kl. 19.00 

Skriftemål hver fredag fra 17.45, en halv time 

før høymessen og messen på polsk på søndager 

eller etter avtale. 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Me n i g h e t s b l a d 3 

Kom til lyset! 

Bryt ut i jubel Jerusalem! Herren viser sin hellige 

arm for alle folkeslags øyne. Hele den vide jord 

får se frelsen fra vår Gud - roper Kirken julenatten 

med profeten Jesajas ord. Julens budskap om Gud 

som kommer til oss skal kunne gi oss glede. Vi kan 

glede oss over det som mange millioner mennesker 

ventet på. Vi skal glede oss over at vi er blitt befridd 

fra mørkets makt og gikk over til lysets rike. 

Men hvorfor er det da så mange, også blant oss 

kristne som ikke opplever denne gleden som 

Kirkens liturgi viser til? Vi blir fristet til å skylde 

på de vanskelige tider vi lever i. Men er det virkelig 

alltid slik? 

Som oftest er det heller vi som er nølende i forhold 

til Gud. Vi er redde for lyset. Ofte frykter vi det mer 

enn mørket som vi er omringet av i hverdagen. For 

Guds lys som kommer fra krybben avdekker hele 

sannheten om oss selv og roper om forandring. 800 

hundre år før Jesu fødsel skrev profeten Jesaja om 

israelittene: Deres hender er flekket av blod, og deres 

fingrer av misgjerning. Deres lepper taler løgn, 

og deres tunge mumler fram svikefulle ord. 

Det er ingen som spør etter rettferdighet, og ingen 

som fører rettssak på ærlig vis. De setter sin lit til 

usannhet og taler løgn. Fredens vei kjenner de ikke, 

og det er ingen rett i deres spor. Sine stier gjør de 

krokete. Hver den som ferdes der, vet ikke av fred. 

Vi må ærlig si at det ikke har forandret seg så veldig 

mye frem til i dag, selv ikke blant oss kristne. 

Det er mange ugjerninger vi har på samvittigheten: 

Vi holder oss ikke borte fra synden og vi gjør ikke 

det gode som vi er forpliktet til. Isteden for å hjelpe 

sårer vi, isteden for å elske lar vi oss ofte drive av hat 

og vold. Hvordan kan vi da vandre i lyset? 

Egentlig så vet vi alt dette veldig godt. Likevel 

går vi i kirken til jul, om det er den eneste gangen 

i hele året. Det er fordi vi, selv om vi lever i mørke, 

savner lyset! Og vi vet at det er å finne i julekryb- 

ben. Vi vet at det alltid er håp, fordi Lyset er født 

for oss! Ikke den brennende busken fra Horeb som 

det ikke var mulig å komme i nærheten av, eller det 

fryktinngytende lynet fra Sinai - fjellet, men Lyset 

fra Betlehem. 

Dette lyset er annerledes. Hjertene det faller på 

begynner å leve. Det blir lyst og varmt i dem og de 

får fred og glede. For selv om dette Lyset er en sann 

Gud fra den sanne Gud, kommer det oss i møte 

ikledd vår menneskelige kropp. Det sterkeste av alle 

lys brente ikke hyrdene, eller de tre vise menn. Og 

det vil heller ikke brenne oss. Men det vil forsøke 

å forvandle oss. Varme og lyse oss opp. Gi oss et 

nytt liv. Alle dem som tok imot ham, gav han evne 

til å bli Guds barn – skriver apostelen Johannes i 

sitt evangelium. 

Derfor har vi alle sammen en grunn til å glede oss 

og til å gå inn i lysets ring. Å finne på nytt meningen 

med livet vårt og håp for fremtiden. Å kunne se 

annerledes på våre medmennesker, ikke som rivaler 

og fiender, men som våre søsken. Og bringe Lyset 

videre til verden. 

Engelen som forkynte en stor glede for alle mennesker 

av god vilje hadde altså rett. Men for å kunne 

smake på den gleden må man tørre å komme nærmere 

og fordype seg i krybbens glans. For det er 

bare her, ved Guds føtter at vi er i stand til å tro at 

natten er omme og dagen er nær. Bare her får vi 

kraft til å forkaste mørkets gjerninger som fengsler 

og ydmyker oss og leve som på en lys dag i kjærlighet, 

rettferdighet og sannhet. 

La oss ikke nøle med å komme til krybben, både 

de som ser lyset og de som bare vil se det, for å finne 

gleden lovet alle som Guds nåde hviler over. 

Vi ønsker dere alle samen en velsignet adventstid 

og riktig God Jul! 

p. Nikolas og p. Gregor 

nr 4, 2010 • desember 2010– mars 2011


Høsttakkefest 

Onsdag 29.september ble årets høsttakkefest markert 

i kirken med skolegudstjeneste. Barna hadde med seg 

frukt, grønnsaker og kornprodukter som ble velsignet av 

p. Nikolas. 

Elevene i 3.klasse fremførte en av de nye sangene som vi har lært 

av broder Hallvard OFM, og denne klassen hadde også ansvaret 

for forbønnene. 4 av 3.klassingene deltok også som ministranter 

for aller første gang. 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Roselyn Fjermeros fra 6.klasse 

kommer frem med grønnsaker som 

skal velsignes av p.Nikolas. 

Elevene i 3.klasse fremførte en flott sang for 

resten av barneskolen. 

Fakta om høsttakkefest: 

Høsttakkefest kalles også Mikkelsmesse og på 

www.dagsdato.no finner vi disse opplysningene: 

29. september feirer man Mikkelsmesse eller 

Mikeli til minne om erkeengelen Mikael (latin 

Michaeli archangeli). Man tror det egentlig var 

en hedensk høstfest som ble gitt et kirkelig 

innhold. Etter hvert mistet dagen sin betydning 

og ble avskaffet i Norge. 

Mikael er en av de tre erkeenglene. De to andre er 

Gabriel og Rafael. De blir nå feiret sammen 29. september 

i den katolske kirke, men opprinnelig hadde 

Mikael dagen for seg selv. 

Mikael er leder (over-engelen) for de av englene som 

er trofaste mot Gud. Han ledet dem i den seier-rike 

kampen mot Satan, som også hadde sine egne engler. 

Djevleutdriving 

Johannes åpenbaring (12, 7-9) 

forteller hvordan Mikael og 

hans engler kastet djevelen i 

form av en ildrød drage med 

syv hoder og ti horn ut av 

himmelen. Av denne grunn 

ble Mikael beskytter av kristne 

i alminnelighet og av soldater 

i særdeleshet. Han førrer 

også sjelene til paradis. 

Erkeengelen 

Mikael. 

Åpenbaring 

Ifølge legenden viste Mikael seg 29. september år 

590 over Hadrians mausoleum (Castel Sant’ Angelo) 

i Roma under en pest. Fest-dagen ble innført under 

konsilet i Mainz i år 813. 

Innhøsting 

Over hele den katolske verden har Mikkelsmesse 

vært knyttet til innhøstingsfestene. Også i vårt land 



var dette tidligere en viktig fest- og merkedag. Man 

tror at festen for Mikael overtok etter germanernes 

hedenske Odin-kult. 

Opphevet 

Etter hvert mistet høstfesten sin betydning, og i 1771 

ble dagen opphevet som helligdag i Norge. Likevel 

ble den feiret lenge etterpå som halv helligdag i 

mange bygder. 

Merkedag 

Nå skulle all avling være i hus, buskapen hentet 

fra setrene og sauene samlet og ført ned fra fjellet. 

Mange steder kunne den første snøen komme på 

denne tiden. 

Primstaven 

Primstavmerket er lur (trompet eller basun for å oppvekke 

de døde på den ytterste dag) eller vekt (for å 

veie sjelene). Vekten ble også tatt som tegn på at det 

nå var markedstid. 

Thanksgiving i USA 

Tekst: wikipedia.org 

I USA kalles høsttakkefesten for Thanksgiving og er en veldig viktig og stor 

fest for millioner av amerikanere. 

I USA feires Thanksgiving den fjerde torsdagen i november. 

Thankgivingshelgen, Thanksgiving Holiday, varer i fire dager, det vil si 

fra torsdag til søndag. Vanlig markering er å spise thanksgiving-middag 

sammen med familie og slekt, der hovedretten vanligvis er fylt kalkun, yams (søtpotet) og gelé av tranebær, 

samt gresskarpai til dessert. Helgen preges av stor utfart i trafikken, men foregår ellers fredelig. Helgen innleder 

også den omfattende julehandelen. 

Opprinnelsen til den amerikanske feiringen begynte med pilegrimsferdenes første høsttakkefest i 1621. Hele 

46 medlemmer av kolonien omkom den første strenge vinteren, men takket være gode råd fra indianeren 

Squanto, som snakket engelsk etter å ha bodd flere år i London, fikk de en fin maisavling på de 80 målene de 

hadde plantet. De engelske nybyggerne takket Gud for naturens gaver, ifølge tradisjonen sammen med indianerne. 

Menyen den gang var likevel ikke som i dag: Gresskar ble nok spist, men ikke i pai, for man manglet kveg 

og hadde derfor ingen melkeprodukter. Og all villfugl ble kalt turkey av nybyggerne, så det er ikke sikkert at 

det var kalkun de hadde fanget. 

Noen sammenhengende tradisjon fra 1621 er det heller ikke snakk om. Den neste takkefesten ble holdt etter 

tørkesommeren 1623, og da ble det invitert en del vennligsinnede indianere. Så var det ingen takkefest før i 

1676, 53 år senere. Først i 1777 ble det en felles feiring av Thanksgiving i alle tretten koloniene, og den gjaldt 

seieren over britene ved Saratoga. 

Det var imidlertid først da president Abraham Lincoln i 1863 innførte Thanksgiving som nasjonal fridag at 

feiringen fikk det omfanget og posisjonen den har i dagens USA. Franklin D. Roosevelt prøvde å skyve feiringen 

frem en uke i 1941 for å forlenge sesongen for julehandel, men dette vakte et slikt ramaskrik at Kongressen 

erklærte Thanksgiving for nasjonal helligdag fjerde torsdag i november. Feiringen har etterhvert mistet en del 

av sitt religiøse innhold, men er den eneste felles fridagen for hele landet og den viktigste høytidsdagen, større 

enn både julen og den opprinnelig hedenske halloween-festen. Thanksgiving blir likevel fremdeles betraktet 

som et uttrykk for takknemlighet for høstens avlinger og livets gaver. 

Thanksgiving Day / L’action de grâce i Canada 

Den første Thanksgiving i Nord-Amerika var i Canada, og ikke i USA som mange tror. I Canada, hvor avlingen 

vanligvis høstes tidligere på året, feires dagen den andre mandagen i oktober. Martin Frobisher skal ha feiret 

høsttakkefest på Newfoundland (Canada) i 1535 og Samuel de Champlain (The Order of Good Cheer/L’Ordre de 

bons temps) i 1604. Begrunnelsen for feiringen i Canada er takknemlighet for en god avling, og dagen er velsignet 

av kongefamilien, ikke som i USA hvor dagen er ment å markere forholdet mellom indianere og pilgrimer. 



Festkveld for Frans av Assisi 


Det ble en verdig og kulturell ramme rundt 

festkvelden til minne om Frans av Assisi. 

Karen Folgen, Helga Lid Ball, og Ruth 

Hauge Bjørneseth var ansvarlige for planleggingen 

av arrangementet som foregikk 

på St. Franciskus skole om kvelden den 

4.oktober. 

Arrangementskomitéen var på forhånd ganske spente 

på hvor mange som ville dukke opp en mandagskveld 

i høstferien, men det ble et folksomt og relativt godt 

besøkt arrangement. 

Helga Lid Ball hadde gjort en avtale med lærer 

Anne Liv Skoog på St. Franciskus barneskole om at 

hennes elever i 3.klasse skulle lage tegninger med 

temaet “Frans og fuglene”. Disse elevarbeidene var 

hengt opp på veggene til stor glede for alle fremmøtte. 

Det er tydelig at barna har lagt ned mye arbeid 

i dette prosjektet. 

Men barna var ikke de neste kunstnerne som var 

representert. Tromøy-kunstneren og vårt eget medlem, 

Hans Olav Ottersen hadde lånt ut et flott maleri 

av byen Assisi. Åse og Hans Olav Ottersen bodde 

sammen med flere av sine barn i til sammen 9 år i den 

italienske byen Assisi som ligger i regionen Umbria, 

ikke så langt borte fra den større byen Toscana. 

Frans og fuglene 

I menigheten vår er vi så heldige å ha mange medlemmer 

med kunstneriske talenter. Et av våre mest 

skrivekyndige medlemmer er Helga Lid Ball. Hun 

fremførte en nydelig beretning om Frans og fuglene 

som en slags kommentar til elevenes flotte tegninger 

av samme tema. 

Vi trykker Helgas beretning i sin helhet her i menighetsbladet 

til glede for alle som gikk glipp av his- 

Elevene i 3.klasse imponerte med 

mange flotte tegninger av St. Frans av Assisi. 

torien da den ble fremført “live” på festkvelden. 

Det er selvsagt vanskelig å ha en festkveld for Frans 

av Assisi uten at våre egne fransiskanermunker tar 

del i feiringen. Som tidligere nevnt i menighetsbla- 



det og andre steder så har vi i Arendal Norges eneste 

kloster for fransiskanere etter at Fransiskanerne flyttet 

fra Oslo til Arendal. Det var også Arendal som i 

sin tid fikk landets første fransiskanske kommunitet 

etter reformasjonen. 

Under markeringen den 4.oktober holdt p. Gregor 

et interessant foredrag om kunstneren El Greco 

som har malt en rekke malerier av Frans av Assisi. 

Spesielt spennende var det å høre om et maleri av El 

Greco som ble “gjenoppdaget” på en gammel prestegård 

i Polen. Etter nøye granskning ble det erklært 

som et ekte El Greco og er nå høyt verdsatt og i eie av 

et av Polens bispedømmer. 

P. Nikolas holdt et slags innføringskurs i Fransiskanerordenen. 

Dens historie og mange ulike grener 

er relativt komplisert materie, men de som holdt hodet 

noenlunde rolig fikk med seg mange spennende 

og interessante detaljer om denne ordenen som ble 

startet av Frans av Assisi for 801 år siden. 

Til stor glede for alle var vår polske mesterpianist 

til stede for å fremføre to vakre musikalske verk. 

Malgorzata Jaworska hadde valgt to nydelige klaverstykker 

av henholdsvis Edvard Grieg og Fryderik 

Chopin. 

Som seg hør og bør var det også lotteri med mange 

premier. Hovedgevinsten var maleriet “DET SNER I 

VÆRVESSLIA” av Victor Holvik (2008). Dette ble 

vunnet av Pierre van Kaam. 

Tusen takk til alle som bidro til en fin kveld til 

minne om Frans, og takk til alle som bidro økonomisk 

til støtte for utvidelsen av kirken vår. 

Både unge og eldre deltok på festen for Frans av Assisi. 

Malgorzata Jaworska spilte to nydelige klaverstykker. 

Det er godt at flygelet kommer til nytte 

på slike dager. 

Rundt 30 personer deltok på festen. 

Helga Lid Ball deklarerte 

beretningen om “Frans 

og fuglene” som du kan 

lese her i bladet. 



Frans av Assisi og fuglene 

Tekst: Helga Lid Ball 

Det er kveld i skogene ved Porziuncola i landskapet Umbria i Italia. 

En liten mann i fattigslig kledning står ubevegelig under et akasietre. 

Sollyset som siles gjennom løvverk, flimrer over et blekt ansikt, preget av faste og savn. 

Småfuglene leker mellom grenene over ham. 

Han vender ansiktet oppover. 

Han løfter en svai gren, stryker den som en bue 

mot en annen, spiller evangeliet ordløst og gripende 

Det blir natt og morgen og mange netter. 

Bønner stiger i stillhet. 

Gjennom mørket. Gjennom forlatthet. 

Gjennom tomhet - til en morgen 

Går over i ordløs ekstase, et utbrudd av takksigelse 

og en besjelet sang om skapningene: Selve Solsangen 

”Lovet være du, min Herre, med hele ditt skaperverk…broder sol” 

”søster vann” ”broder vind” ”søster jord” ”broder ild” 

Grepet av en mystisk-kosmisk følelse av forening 

snakker han til solen og skyene, fuglene og blomstene. 

Gud gjenspeiler seg – overalt 

I denne skogen 

Men ikke bare her. 

På landeveiene der han og brødrene vandrer. 

Han har reddet en mark i veistøvet og reddet et menneske fra å trampe ned en uskyldig mark. 

Han har sagt til keiseren at han skal la strø frø på veien for fuglene på festdagene. 

Menneskene forteller om lerken som ikke ville fjerne seg fra skulderen hans, 

om en fasan som .insisterte på å følge ham. 

En benådet asket under hans åndelige ferd mot det ukjente 

lener den slitne kroppen mot et tre. 

Solen har sunket inn i skogene. 

Det er kveld og øde på landeveiene. 

Kirkeklokkene som hadde kimt da Frans kom inn i landsbyen, lyder ikke lenger. 

Og barna som hadde løpt ham jublende i møte, sover i sengene sine. 



Menneskene i landsbyen snakker lavmælt om denne mannen fra Assisi. 

”Han gleder seg over skapningen i den grad at når han ser og rører ved dyrene, 

synes ånden hans å være i himmelen! ” 

De undrer seg. Også de elsker å møte ham og høre ham. 

De lengter etter å kjenne varmen fra hans magisk utstråling av godhet. 

En morgen gryr over Umbria og Assisi. 

Søster måne i sin lyse hvite kappe ser ned på mannen som sover 

”Broder sol, våkn opp!” 

Og mannen som ikke unner seg en sten til hodepute, derimot fuglene rede og reven sin hule, våkner og hilser 

broder sol med en lovprisning . 

Og han lovpriser fuglene og sier høyt med seg selv: 

”Sannelig, denne velsignede morgen vil jeg preke for disse mine små søsken – det vil jeg!” 

Fuglene satt på marken og i trærne og var stille. 

”Kjære fugler, mine søsken, sa Frans med høy, klar stemme ” dere skylder Gud, deres skaper stor takknemlighet. 

Dere må takke Ham for at han har gitt dere frihet til å fly hvor dere vil 

og for at Han har gitt dere dobbel fjærdrakt. 

Og for at Han har reddet dere i Noas ark så deres slekt ikke skulle dø ut på jorden. 

Dere skylder Gud en takk for luften Han har gitt dere som livsrom. 

Enda dere ikke sår eller høster, sørger Gud for dere. 

Han har gitt dere elvene å drikke av og fjellet og dalene å bo i. 

De høye trærne der dere kan bygge rede. 

Og selv om dere ikke kan spinne og sy, kler Gud dere og deres barn. 

Derfor bør dere elske deres Skaper meget” 

Fuglene som hadde sittet så stille og lyttet, letter forsiktig fra bakken 

og fra grenene, flyr i fire flokker ut i himmelrommet med kvitter og sang. 

De fire flokkene tegner til sammen et kors. 

De flyr over klosterkirken og fjellet Subasio, over det umbriske landskapet. 

En blir dog sittende - en fuglunge– ubevegelig på Frans av Assisi skulder. 

Umerkelig nikker de hodene nærmere hverandre 

den minste i skogen og den største.. 

Men nei - Frans av Assisi, eiendomsløs og fattig, var også den minste. 

Derfor kan han overgi seg til menneskene. 

Og oppfylle det menneskehjertene til alle tider lengter etter: 

Enkelhet, varme og godhet.. 



Vil du lese mer om Frans av Assisi? 

omFransavAssisi. 

Tekst: Jan-Erik Løken 

oharetriktutvalgavreligiøsebøker.Herfinnesogså 

Det finnes mange kilder til mer informasjon om Frans av Assisi. 

gjennominternett.Sesiden:http://stolavforlag.no 

Vår egen katolske bokhandel “St. Olav” i Oslo har et rikt utvalg av religiøse bøker. Her 

finnes også flere om Frans. Det er lett å bestille bøkene gjennom internett. Se siden: 

http://stolavforlag.no 

 

Noen av bøkene du finner her er: 

Christopher Doyle: 

Barnas bok om helgener 

Klara av Assisi: 

Klara av Assisis skrifter 

den 

 

William J. Short OFM: 

Fattigdom og glede – 

den fransiskanske tradisjon 

Ivar Skippervold: 

Frans av Assisi 

rifter 

 

N.G. van Doornik MSC: 

Frans av Assisi – 

en profet for vår tid 

 

Wilhelm Hertmann OFM: 

Frans av Assisis skrifter 

For barn er boken “Frans av Assisi” av Ivar 

Skippervold med tilhørende CD, 

et meget godt valg for barn. Denne boken 

kan fås kjøpt ved henvendelse til Høyer bokhandel 

i Arendal, og f.eks. på internett fra 

bokbutikken til avisen Vårt Land: 

http://vlbutikken.no/ 

Skippervold har laget flere interessante 

bøker om helgener blant annet St. Sunniva, 

St. Ansgar og St. Nikolas foruten St. Frans 

av Assisi. 

 



Varme hilsener fra Romania 

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: Lucia Toc 

Vi har fått bilder fra vennene våre i Romania, sier styrer Roxana Smetan Løken og ber 

oss ta noen av dem med her i menighetsbladet. Det gjør vi selvsagt gjerne. 

I høst har barna i St. Franciskus samlet inn leker og 

annet utstyr som er sendt nedover til Romania. En 

katolsk familie var behjelpelig med å frakte pakkene 

nedover, slik at vi denne gangen også sparte 

portoen. 

Det er også satt i gang en aksjon for å samle inn 

brukt eller ubrukt regntøy og støvler slik at barna 

kan få anledning til å være mer utendørs selv om det 

er regn og ruskevær ute. I Romania har man nemlig 

ikke den samme tradisjonen som vi har i Norge 

med å være ute i all slags vær. Dette er derfor noe 

litt “nytt, men i følge Lucia Toc som er en av førskolelærerne 

ved barnehagen i Satu Mare så har de 

norske regnklærne blitt veldig populære og har så 

langt også bidratt til at barna har vært ute i vær som 

de ellers har pleid å holde seg innendørs i. 

Roxana takker til medlemmer av menigheten og foreldre 

i barnehagen som har bidratt med både penger 

og leker til de rumenske barna. 

Foreløpig blir det tatt en pause i innsamling av leker, 

men det vill antakeligvis bli igangsatt igjen til 

våren. 

Det var mange glade barn å se da gavene fra Norge kom i en stor pappeske. 

Barnehagen i Satu Mare har en egen vegg med bilder 

av og fra St. Franciskus barnehage i Arendal. 

Lucia Toc (til venstre) og hennes førskolelærer-kollega 

var glade for to nye kaffekrus med motiver fra Arendal. 



Katolsk konfirmasjon 


Søndag 12.september var det katolsk konfirmasjon i Trefoldighetskirken og biskop Bernt 

fermet i år 10 konfirmanter på sin egen 57 års dag! 

Det var som vanlig en flott messe og Trefoldighetskirken 

var stort sett fullsatt. 

I år byttelånte vi kirke med våre protestantiske lutheranske 

venner i Trefoldighetskirken. Det betyr at det 

ble feiret luthersk gudstjeneste i vår katolske kirke, 

mens vi hadde katolsk messe i den lutherske kirken. 

Antakelig var det første gang at det skjedde, uten at 

det av den grunn fikk noen omtale i hverken media 

eller andre steder. 

Årets konfirmanter er: 

1. Aleksandra Ciechanowicz 

2. Angelika Janowska 

3. Wiktor Adam Kreft 

4. Martyna Leszka 

5. Nora Alexandra Lie 

6. Paulina Matulewicz 

7. Solveig Terese Ottersen 

8. Kris Erik Bautista Pedersen 

9. Wictoria Maria Przylas 

10. Daniel Sierpiński 

Det blir alltid ekstra høytidelig når 

biskop Bernt deltar i messen. 

Det er mange navn for en biskop å holde styr på, 

så det er greit med litt hjelp fra sognepresten. 



Biskop Bernt Eidsvig konfirmerte 

våre barn på sin egen bursdag. 

Menighetsrådsleder Pål Koren Pedersen 

overrakte blomster til biskopen i 

forbindelse med hans 57 års dag. 

Nora Alexandra Lie var dagens lektor 

på vegne av konfirmantene. 

Bilder fra konfirmasjonen er tilgjengelige fra 

www.stfx.no eller ved å ta kontakt med Jan-Erik 

Løken på e-post: jel@stfx.no 

Årets 10 konfirmanter ble fermet i Trefoldighetskirken 

12.september. 



Det kom et brev fra Frankrike.... 


En dag i slutten av september dukket det opp et spennende 

brev fra Frankrike. Det viste seg at brevet kom 

fra Marianne Leikanger som nylig ble pensjonert 

som lærer ved St. Franciskus skole. 

Her følger et utdrag fra brevet… 

“ Hallo, kjære Jan-Erik! 

Vi er i Frankrike og noen få km ifra der vi bor oppdaget 

vi – blant hundrevis av andre – et vingods ved 

navn “Domaine St. François Xavier”! Gjett om vi 

gikk innom, spesielt ettersom det var i et område som 

lager Gigondas som regnes på absolutt høyde – om 

ikke bedre – enn Château – Neuf – de- Pape. Eieren 

til Domain St. François Xavier fortalte om den hellige 

som hadde vært i Østen, så det måtte være vår 

St. Franciskus!! Det som han poengterte, og som vi 

aldri har lært på skolen hos oss, er at denne munken 

lærte japanerne å smake VIN! Faktisk ble de så glad 

i denne drikken at de har en årlig vinfest som er lagt 

på samme dag som St. Franciskus dagen!!! Kanskje 

du skal lage en liten rubrikk i menighetsbladet med 

tittelen “Visste du at…..” og da kan jo dette være 

den første lille artikkelen! Sender brosjyre. Vinen er 

kjempegod. 

Med vennlig hilsen Marianne Leikanger. 



Kirkens kulturoppdrag 

Tekst: Tor Livar Grude 

Kirken har i århundrer vært og er fremdeles en betydelig 

kulturformidler. Vi som tilhører St. Franciskus 

har både en unik kirkebygning rent stilhistorisk og 

en menighet som til sammen har en særdeles bred 

kulturell bakgrunn. Det nye menighetsrådet ønsker 

å sette fokus på dette for å holde kirkens kulturoppdrag 

levende. 

To nye utvalg i menigheten 

På menighetsrådsmøte den 3. november besluttet 

vi å opprette to nye utvalg med hvert sitt hovedansvarsområde. 

Medlemmene i de to utvalgene må 

selvsagt være medlemmer av vår lokale menighet. 

Oppnevning skjer hvert andre år. Minst et medlem 

fortsetter ved skifte av medlemmer. Leder velges 

internt. 

Menighetens kirkebyggutvalg 

Kirkebygningen vår har fått en arkitektonisk særdeles 

vellykket utvidelse. Mange har påpekt at de 

synes både kirkens eksteriør og interiør faktisk 

er blitt vakrere, i tillegg til at bygningen framstår 

langt mer funksjonell. Menighetsrådet vil opprette 

et Kirkebyggutvalg som i tillegg til sogneprest består 

av fire medlemmer, hvorav minst en er medlem 

i menighetsrådet. Formålet med Kirkebyggutvalget 

er følgende: 

a) Ha hovedansvar for at 

tilføyelser i kirkerommets utsmykning 

‣ har kunstnerisk høy kvalitet 

‣ korresponderer med bygningens unike arkitektoniske, 

kulturhistoriske og kirkehistoriske stil 

‣ korresponderer helhetlig med eksisterende kunst 

‣ korresponderer med rommets vigslede bruk 

b Ha hovedansvar for at 

utskiftinger og tilføyelser av kirkerommets møbler, 

liturgiske utstyr og annet utstyr 

‣ bidrar til helhetlig estetikk i interiøret 

‣ korresponderer med rommets unike arkitektoniske, 

kulturhistoriske og kirkehistoriske stil 

Menighetens kulturutvalg 

De mange nasjonaliteter i menigheten rommer et 

fantastisk rikt og variert spenn i kulturuttrykk. 

Samtidig står menigheten i en nedarvet tradisjon i 

Norge. I dette flotte spenningsfeltet kan vi sammen 

skape flere arenaer for fellesskap og berikelse. Neste 

år skal St. Franciskus feire menighetens 100-årsjubileum. 

Menighetsrådet vil opprette et Kulturutvalg 

som i tillegg til sogneprest består av fem medlemmer, 

hvorav minst en er medlem i menighetsrådet. 

Formålet med Kulturutvalget er følgende: 

Ha hovedansvar for å planlegge og arrangere f. eks. 

‣ konserter, musikkaftener o. l. 

‣ temakvelder, foredrag o. l. 

‣ kunstutstillinger 

‣ eventuelt ulike kombinasjoner av disse 

Jeg tror St. Franciskus menighet har medlemmer 

som ser verdien i de to utvalgenes arbeid og som har 

lyst til å engasjere seg for en periode. Ta svært gjerne 

kontakt. 



Småbarnstreffet 


Artikkelen stod på trykk i St. Olav kirkeblad nr. 4 2010. 

St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal har siden 

2005 hatt et tilbud til foreldre med småbarn. I utgangspunktet 

var tilbudet ment for barn mellom 0-3 år, men 

enkelte større barn deltar også. Det ordinære katekese 

tilbudet starter opp ved skolealder, men i løpet av det 

siste året har det også blitt utvidet til å gjelde barn mellom 

4-7 år som nå har fått sin egen gruppe. Denne gruppen 

er derfor et mellomstadium mellom småbarnstreffet 

og katekesetilbudet. 

Husk småbarnsgruppa 

hver 2.lørdag i måneden 

Det var Roxana Smetan Løken som i dag er styrer i 

St. Franciskus barnehage som tok initiativ til opprettelsen 

av dette tilbudet. 

Hun kommer selv fra Romania og etter at sønnen 

Fredrik ble født i april 2005 så hun at det kunne 

være behov for et kateketisk tilbud også for de minste 

barna. Som ny innbygger i Norge og som foreldre 

for første gang kan det være vanskelig å orientere seg 

i de mange ”norske” tilbudene i kommunen der du 

bor. I Arendal har blant annet Den norske kirke og 

Misjonskirken lignende tilbud til småbarnsmødre og 

deres barn. Roxana deltok på noen av disse tilbudene, 

men ønsket hele tiden at det måtte kunne organiseres 

et bra tilbud i katolsk regi også. 

En hovedtanke bak tilbudet er at det skal være en møteplass 

eller katolsk forum om du vil for småbarnsmødre 

å utveksle erfaringer og tips med hverandre, 

samt en arena for å komme sammen for å treffe hverandre 

på tvers av ulike nasjonaliteter og bosted. 

Småbarnstreffet i den katolske kirken er derfor en 

kombinasjon mellom program for barna og sosialt 

samvær for foreldrene som kommer med. I og med at 

mange av de nybakte foreldrene kommer fra mange 

forskjellige land, så var også tanken den at småbarnstreffet 

kunne være et sted for disse foreldrene til 

å få praktisk informasjon om hvordan ulike tilbud 

som helestasjon, fastlege, barnehage, osv fungerer i 

Norge. 

På treffene synger barna og foreldrene sanger 

sammen, lederen forteller en historie, og mens barna 

leker sammen kan foreldrene kose seg sammen. De 

som kommer blir oppfordret til å ta med seg nistemat, 

mens kirken byr på litt kaffe, te, saft og kjeks. 

Før jul har det vært tilbud om pepperkakebaking i 

regi av småbarnstreffet og siste samling før sommeren 

er det tradisjon å legge til Hove på Tromøy hvor 

det arrangeres sommerfest med grilling og påfølgende 

tur rundt i det flotte turomårdet. 

Tilbudet i Arendal har tidvis vært godt besøkt og 

tidvis mindre populært. Det er litt avhengig av hvor 

mange som har barn i den aktuelle aldersgruppen. 

Det siste året har dessverre interessen vært noe lavere, 

men forhåpentligvis starter vi opp med mer 

deltakelse etter sommerferien! 



Ministrantens bønner 


Visste du at ministrantene har sine egne bønner? 

Før og etter hver eneste messe som ministrantene deltar i samles ministranter 

og prester seg i sakristiet for å be en kort bønn. 

Før messen ber man denne bønnen: 

Herre Jesus, du har kalt oss til tjeneste ved ditt alter. 

Det er en stor ære for oss å kunne tjene deg. 

Når vi hører ditt ord og sammen feirer gudstjeneste, er du midt i blant Vi har mange dyktige ministranter i 

vår menighet 

oss. 

Hjelp oss å gjøre vår tjeneste med verdighet, slik at vi i ditt nærvær vokser i troen. 

Amen. 

Hellige Franciskus Xaverius, be for oss. 

Etter messen ber ministrantene denne bønnen: 

Herre, vi takker deg for ditt nærvær i ord og sakrament. La oss få bære din fred ut i verden. Hjelp oss å være 

gode. Bevar oss fra synd og skyld. 

Gi oss å vokse i alt som er godt og la oss få være dine vidner i vår hverdag. 

Kall mange ønsker inn i ditt følge, så ditt rike må komme til alle mennesker. 

Amen 

Hellige Franciskus Xaverius, be for oss. 

Det graves igjen..... 


Graving, bygging og riving er noe som det ser ut til 

hører St. Franciskus til. 

Er det ikke kirken, skolen, ja så er det i barnehagen 

at det er noe som skjer. 

Hele lekeplassen til barnehagen er i disse dager overlatt 

til entreprenørene fra Oveland Utemiljø AS. 

Plassen skal planeres ut og så skal det bygges blant 

annet sykkelbane, hageavdeling og så skal det monteres 

nye sandkasser og lekeapparater. 

Mer informasjon om dette kommer i neste nummer 

av Menighetsbladet. 



Ny rektor 

Etter 17 år ved St. Franciskus skole, og snart 9 år 

som rektor går jeg over i ny jobb fra den 1. november 

2010. Skolestyret innvilget meg i styremøte den 

1. september et års permisjon pluss tre måneders 

oppsigelse fra den 1. november. 

I samme møte ble avdelingsleder på ungdomsskolen 

Geir Nyborg konstituert som rektor. 

Jeg ønsker min kollega Geir Nyborg lykke til! 

Med vennlig hilsen 

Reidun Pihlmann 

Rektor 

Dronning Sonjas 

skolepris 

Fylkesmannen i Aust-Agder har for første gang 

nominert en skole til den gjeve Dronning Sonjas 

Skolepris. St. Franciskus Skole er blant annet nominert 

for deres arbeid for inkludering av elever og et 

fullverdig og likeverdig opplæringstilbud. 

Dronning Sonjas Skolepris ble delt ut første gang 

i 2006. Prisen går til en skole som legger vekt på 

at barn og unge skal oppleve et faglig, sosialt og 

kulturelt felleskap på skolen. Samtidig skal elevene 

sikres et fullverdig og likeverdig opplæringstilbud 

som tar hensyn til at elever er ulike. 

Prisen består av et diplom, et kunstverk og 

en pengepremie. Utdanningsdirektoratet 

administrerer arbeidet med prisen. 

Nytt menighetsråd: 

Pål Koren Pedersen er valgt som ny leder for menighetsrådet. Valget ble 

foretatt under menighetsrådets samling onsdag 08.september. 

Øvrige medlemmer er: 

Ruth Bjørneseth 

Tor Livar Grude 

Katarzyna Skaza-Larsen 

Norgår Thon 

Maria Christina Morales. 

Varamedlem: Kari Øya 

Varamedlem: Jorån Heggtveit 

Pastoralrådsmedlem: Nebosja Praljak 

Vara: Edel Kjersmeyer 

Nyvalgt leder av menighetsrådet 

er Pål Koren 

Pedersen fra Arendal. 



Tilbakeblikket! 


I dag er vi tilbake i året 2005. Dette var et meget 

aktivt år i vår menighet. Mange vil minnes med 

glede at Fredrik Hansen hadde sitt praksisår i vår 

menighet og at det var stor festivitas rundt 90 års 

jubileet til St. Franciskus skole. Det var også fortsatt 

en periode med relativt få barn til både konfirmasjon 

og 1. kommunion. 

Pater Sigurd viste tydelig at han var glad i det 

katolske flagget. Her har han hengt ut et katolsk 

banner fra sin balkong. 

Det ble en regnfylt pinsefest i Fjæreparken dette 

året. 

I 2005 hadde vi kun fire barn til 1.kommunion 

og alle var jenter! 

I november 2005 fylte St. Franciskus skole 90 år 

og vi hadde et trivelig besøk fra to av St. Franciskus 

Xaverius søstrene. På bildet sees også p. Sigurd og 

daværende prestestudent Fredrik. 



KALENDER 

Mandag 29.11.2010 

♦ Prestenes fridag 

Onsdag 08.12.2010 

♦ Jomfru Marias uplettede unnfangelse 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

19:30 - 20:30 

Messe 

Birgittaforening 

Taize - bønn 

Tirsdag 30.11.2010 

11:15 - 11:45 

18:30 - 19:15 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Torsdag 02.12.2010 

11:15 - 11:45 

17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Skolegudstjeneste barnetrinn 

Messe med 

sakramentsandakt og vesper 

Messe 


Fredag 03.12.2010 

♦ Den hellige Frans Xavier 

12:00 - 12:30 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Lørdag 04.12.2010 

18:30 - 19:00 Messe 

Søndag 05.12.2010 

♦ 2. søndag i advent 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 



Skolegudstjeneste mellomtrinn 

Konfirmasjonsundervisning 

Katekese for juniorgruppen 

Messe 

Skolegudstjeneste ungdomstrinn 

Skriftemål 

Messe 

Skriftemål 

Høymesse 

Messe på polsk 


♦ Den hellige Ambrosius 

18:30 - 19:15 Messe med sakramentsandakt 

og vesper 


♦ De hellige Kornelius og Kyprian 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 


17:45 - 18:10 

18:30 - 19:00 


09:45 - 14:00 

10:00 - 13:00 

11:00 - 11:45 

18:30 - 19:00 


Messe 

Skriftemål 

Messe 


♦ 3. Søndag i advent 

10:30 - 11.00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Katekese 

Småbarnstreff (0-3 år) i 

barnehagen 

Messe 

Messe 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 



♦ Den hellige Lucia 


♦ Skolens julegudstjeneste i Trefoldighetskirken 


♦ Den hellige Johannes av korset 


og vesper 


18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Messe 





17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 


♦ Siste skoledag før jul 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Konfirmantundervisning 


Messe 

Skriftemål 

Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ 4. Søndag i advent 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 



Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 




og vesper 


18:30 - 19:00 Messe 


18:30 - 19:00 Messe 


♦ Julaften 

16:00 - 17:00 Familiegudstjeneste med julespill 


♦ 1. juledag 

00:00 - 01:00 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 

Midnattsmesse 

Skriftemål 

Høymesse 



♦ Den Hellige Familie 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

18:00 - 19:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 


Messe i Risør 


♦ Den hellige evangelisten Johannes 



♦ De uskyldige barn i Betlehem 


og vesper 


♦ Den hellige Thomas Becket 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 


18:30 - 19:00 Messe 

Messe 



♦ Den hellige Sylvester I 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:15 

Skriftemål 

Messe 

Lørdag 01.01.2011 

♦ Guds Hellige Mor Maria 

11:00 - 11:45 

18:00 - 19:00 

Messe 

Messe 

Søndag 02.01.2011 

♦ 2. Søndag etter jul 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

12.00 - 14:00 

15:00 - 16:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Juletrefest for barn 




Mandag 03.01.2011 

♦ Jesu hellige navn 


♦ Skolestart 

Tirsdag 04.01.2011 

11:15 - 11:45 

18:30 - 19:15 

Onsdag 05.01.2011 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Torsdag 06.01.2011 

♦ Herrens åpenbaring 

11:15 - 11:45 

17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Fredag 07.01.2011 

09:00 - 09:30 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Lørdag 08.01.2011 

09:45 - 14:00 

10:00 - 13:00 

11:00 - 11:45 

18:30 - 19:00 


Messe med sakramentsandakt 

og rosenkrans 

Messe 





Messe med påfølgende rosenkrans 


Skriftemål 

Messe 

Katekese 

Småbarnstreff (0-3 år) i barnehagen 

Messe 

Messe 

Onsdag 12.01.2011 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

19:30 - 20:30 

Torsdag 13.01.2011 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Fredag 14.01.2011 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Messe 


Taize - bønn 


Messe 

Skriftemål 

Messe 

Lørdag 15.01.2011 

18:30 - 19:00 Messe 

Søndag 16.01.2011 

♦ 2. Søndag i det alminnelige kirkeår 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 


Mandag 17.01.2011 

♦ Den hellige Antonius 


Tirsdag 18.01.2011 


og rosenkrans 

Søndag 09.01.2011 

♦ Herrens dåp 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Mandag 10.01.2011 


Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 


Onsdag 19.01.2011 

♦ Den hellige Henrik av Finland 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

19:00 - 21:00 

Torsdag 20.01.2011 

17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Messe 


Menighetsrådsmøte 



Messe 

Tirsdag 11.01.2011 


og rosenkrans 



Fredag 21.01.2011 

♦ Den hellige Agnes 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 

Lørdag 22.01.2011 

18:30 - 19:00 Messe 

Søndag 23.01.2011 


10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

18:00 - 19:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 



Mandag 24.01.2011 

♦ Den hellige Frans av Sales 


Tirsdag 25.01.2011 

♦ Apostelen Paulus’ omvendelse 


og vesper 

Onsdag 26.01.2011 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Torsdag 27.01.2011 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Messe 



Messe 

Fredag 28.01.2011 

♦ Den hellige Thomas Aquinas 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 

Lørdag 29.01.2011 

18:30 - 19:00 Messe 

Søndag 30.01.2011 


10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 


Mandag 31.01.2011 

♦ Den helllige Johannes Bosco 

♦ Prestenes fri dag 

Tirsdag 01.02.2011 

11:15 - 11:45 

18:30 - 19:15 


Messe sakramentsandakt 

og vesper 

Onsdag 02.02.2011 

♦ Herrens fremstilling i tempelet 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Torsdag 03.02.2011 

♦ Den hellige Ansgar 

11:15 - 11:45 

17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Fredag 04.02.2011 

12:00 - 12:30 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Lørdag 05.02.2011 

♦ Den hellige Agathe 

18:30 - 19:00 Messe 

Messe 





Messe 


Skriftemål 

Messe 

Søndag 06.02.2011 


10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

15:00 - 16:00 

Skriftemål 

Høymesse 




Mandag 07.02.2011 


Tirsdag 08.12.2011 


og vesper 

Onsdag 09.02.2011 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

19:30 - 20:30 

Messe 


Taize - bønn 

Torsdag 10.02.2011 

♦ Den hellige Scholastica 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 


Messe 

Onsdag 16.02.2011 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Messe 


Torsdag 17.02.2011 

♦ Den salige Niels Steensen 

17:00 - 18:15 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Fredag 18.02.2011 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 



Messe 

Skriftemål 

Messe 

Lørdag 19.02.2011 

18:30 - 19:00 Messe 

Fredag 11.02.2011 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Lørdag 12.02.2011 

09:45 - 14:00 

10:00 - 13:00 

11:00 - 11:45 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 

Katekese 

Småbarnstreff (0-3 år) i barnehagen 

Messe 

Messe 

Søndag 13.02.2011 


10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 


Mandag 14.02.2011 

♦ De hellige Kyrillos og Methodios 


Tirsdag 15.02.2011 


og vesper 

Søndag 20.02.2011 


10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Mandag 21.02.2011 


Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 


Tirsdag 22.02.2011 

♦ Apostelen Peters stol 


og vesper 

Onsdag 23.02.2011 

♦ Den hellige Polykarp 

18:30 - 19:00 

19:00 - 20:30 

Torsdag 24.02.2011 

17:00 - 19:00 

18:30 - 19:00 

Messe 



Messe 

Fredag 25.02.2011 

17:45 - 18:20 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Messe 



Lørdag 26.02.2011 

18:30 - 19:00 Messe 

Søndag 27.02.2011 


10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

18:00 - 19:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 



Mandag 28.02.2011 


Advent Tekst: Wikipedia 

Advent er en kristen høytid som markerer 

forberedelse til juletiden. Navnet kommer 

fra latin Adventus (Redemptoris), 

«(Herrens) ankomst». Første søndag i advent 

er første dag i kirkeåret. 

I ortodokse kirker begynner advent 15. november, 

og varer i 40 dager. I andre kirker begynner den på 

søndagen som er nærmest festen for St. Andreas (30. 

november), og varer fram til jul. Fjerde søndag i advent 

kan da falle på julaften. 

Det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. 

Den tidligste referansen man ser til at 

det er noe spesielt med tiden før jul er fra et konsil 

i Saragossa i 380, der det forbys å være fraværende 

fra kirken i de tre ukene mellom 17. desember og 

Herrens åpenbaring (Epifani), 6. januar. Den første 

helt sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i 524. 

Den ble da fastlagt som starten på kirkeåret. 

Den ble tidligere markert som fastetid i alle kirker, 

men dette er ikke lenger universelt. I den katolske 

kirke er den fortsatt en faste- og botstid, men med 

mindre strenge regler enn fastetiden før påske. I 

ortodokse kirker er det strengere, og den kalles der 

ofte vinterfasten. Protestantiske kirker og den anglikanske 

kirke markerer den i liten grad som faste- og 

botstid. 

I kirker som bruker liturgiske farger er adventsfargen 

lilla, som tradisjonelt er en botsfarge. I den katolske 

kirke kalles tredje søndag i advent Domenica 

Gaudéte, «Gled dere-søndagen», og denne dagen 

kan rosa brukes som liturgisk farge. 

Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å 

tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men 

det er usikkert når den ble innført. En myte forteller 

om en tysk dame som ville lage en kalender for 

sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg sånn 

til jul. Hun fant opp adventstaken, og tente lys for å 

telle ned til jul.[1] Adventskransen består av fire lys 

(moderne adventsstaker har ofte fire lys ved siden av 

hverandre), hvor ett tennes første søndag, to andre 

søndag osv. 

Advent er også tid for å bake julekaker. 



Katolske blogger 


Å blogge er noe man hører om nesten daglig. Det er både kjendiser og vanlige ukjente personer 

som blogger og på den måten nærmest publiserer sin egen dagbok eller publikasjon 

på nettet til glede for hvem som helst. 

Det finnes også mange katolske blogger som har fokus 

på kristne og kanskje spesielt alle mulige katolske 

tema. 

INRI 365 

En av de beste bloggene kalles for INRI 165 og finnes 

på adressen: http://lokesvei.blogspot.com/ 

Den er ikke skrevet av undertegnede selv om jeg tilfeldigvis 

bor i nettopp Lokes Vei. 

Den er laget av en mann på 47 fra Vestfossen. Om 

seg selv skriver han: 

CREDO VESTFOSSEN, BUSKERUD, NORGE 

Mann 47 år, søkende og tvilende i flere år. Tar 

sine første skritt inn i en ny «verden». Det ukjente, 

men også kjente begreper. Lærer og holder seg til 

de 7 Sakramenter.- Gråt da han så minne-video 

til Johannes Paul II. Noe skjer i meg, og med meg. 

....»Og jeg er helt overbevist om dette, at Han som 

har begynt den gode gjerning i dere, vil fullføre 

den inntil Jesu Kristi dag»... Fil. 1:6 

Katolsk i hodet 

En annen fin blogg heter “katolsk i hodet” og finnes 

på denne adressen: 

http://katolskihodet.blogspot.com/ 

Bloggen blir skrevet av en mann som heter Jørn 

Roeim. 

Om bloggen sin skriver han: 

Temaet for denne bloggen er min vei til den katolske 

kirke og mitt liv som katolikk. Formålet er 

misjonerende i den forstand at jeg ikke har noe 

imot å bidra til å synliggjøre troen og Kirken, 



men bloggen er først og fremst innsiktet på katolske 

lesere. 

«Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. 

Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, 

da du satt under fikentreet.» 

Johannes 1, 48 

St. Olavs blogg 

St. Olavs menighet i Oslo har også en flott blogg. 

Denne har mange aktuelle tema som bør interessere 

mange flere enn bare medlemmer av domkirkemenigheten 

i Oslo. 

Denne bloggen finner du på adressen: 

http://st-olav.blogspot.com/ 

Kjenner du til andre gode katolske blogger? Send oss gjerne tips! Det kan du gjøre på: jel@stfx.no 



Sanghelten fra Bergen 


At broder Hallvard OFM (Thomas Hole) er en populær gjest ved St. Franciskus skole er 

hevet over en hver tvil. Med sin gitar og sine sangtalenter har bergenseren, som studerer 

til prest i Polen, blitt en ettertraktet gjest. 

Halvard har ved flere anledninger hatt kortere opphold 

ved skolen for å få dekket kravene til pedagogisk 

praksis som skal inngå i hans utdannelse. 

Han har lært både elever og lærere ved skolen en 

rekke nye friske sanger. 

Noen har til og med blitt overrasket at det finnes 

slike livlige sanger med bevegelser til i den katolske 

kirken. Det er fortsatt mye uvitenhet om vårt kirkesamfunn 

i Norge…. 

Både elever og lærere ved skolen gleder seg stort til 

neste besøk av broder Hallvard – en skikkelig sanghelt 

er han blitt. 

Elever fra mellomtrinnet (5.-7.klasse) synger sammen med broder Hallvard. 



Barna liker veldig godt de nye sangene. 

Jentene i 7.klasse. 

Blant sangene som broder Hallvard lærte bort er: 

«Din kjærlighet» 

«Herren kommer» 

«La din barmhjertighet regne som et Bergens regn 

«Abbas Abbas, min far» 

«Hvis din tro er så lite som et sennepsfrø» 

En indianersang lærte barna også...! 

Fakta om Broder Hallvard: 

Informasjonen er hentet fra www.katolsk.no 

HOLE, Hallvard (Thomas) O.F.M., født 15. desember 1984. 

2004 

Sivilarbeider i Oslo katolske bispedømmes kontorer 

4. oktober 2004 - 5. januar 2005: Postulat, St. Hallvard kloster, Oslo. 

6. januar 2005 - 4. august 2005: Postulat, Hl. Maria Gode Råds Mor kloster, Klodzko, Polen. 

5. august 2005 - 5. august 2006: Novisiat, St. Fransiskus kloster, Borki Wielkie, Polen. 

5. august 2006: Avleggelse av første ordensløfter, Borki Wielkie. 

7. oktober 2006 - 2008: Klerikat, filosofistudier ved presteseminaret WSD Franciszkanów 

Antonianum, St. Antonius kloster, Wroclaw, Polen. 

16. oktober 2007: Fornyelse av timelige løfter, Wroclaw. 

2008 - 

Teologistudier 

26. februar 2009: Innsatt som lektor av provinsial p. dr. Waclaw Chomik 

21. juni 2010: Innsatt som akolytt av provinsial p. dr. Waclaw Chomik 

8. august 2010: Formann i PSP (Pro Scandiæ Populis) 

Privat: Klasztor Braci Mniejszych, Al. J. Kasprowicza 26, 51-161 Wroclaw, Polen 



Åpen dag i strålende høstvær 


Det var i år åpen dag for 11.gang på St. 

Franciskus skole. 

Rektor Geir Nyborg åpnet dagen sammen 

med elever fra 1-4 klasse som sang 

«Arendalssangen» og en shanty på kirketrappa. 

Det var som alltid masse mennesker innom skolen og 

mye flott å se på. 

Elevene i 1-4 hadde jobbet med temaet “Arendal og 

seilskutetiden”. Mange flotte utstillinger var det å se 

i klasserommene. Elevene hadde arbeidet veldig bra 

med dette temaet og gjort mye forarbeid og studier. 

Blant annet var de på besøk hos seilskutemaleren 

Rektor Geir Nyborg 

Ants Lepson på Hisøy, hadde besøk av flaskeskutemakeren 

Kjell Birkeland, og så var de på tur til 

Klöckers hus museum og Aust-Agder kulturhistoriske 

senters sjøfartsutstilling. Mellomtrinnet jobbet 

med 3 ulike tema, Frans av Assisi - middelalderen, 

gresk mytologi, og renessansen. 

7.klasse hadde blant annet laget en film hvor en journalist 

fikk besøk av kjente personer som Dante og 

6.klasse fremførte fortellingen om St. Frans av Assisi 



Johan Gutenberg. Dette skjedde gjennom en magisk 

kiste som fungerte som tidsmaskin. 

i 6.klasse viste elevene frem en flott oppsetning om 

livet til Frans av Assisi og i 5.klasse fikk de oppmøtte 

med seg en flott presentasjon av de ulike greske 

gudene. 

De tre klassene samarbeidet også om et moteshow 

med klær fra antikken, middelalderen og renessansen. 

Det er ikke dagligdags med slike klær på catwalken 

så dette ble veldig gøy. 

Ungdomsskolen hadde «gjenbruk» som tema, og 

klarte å vise dette på en fin og morsom måte. Her var 

det omsydde klær, bruk av restemat og flotte stoler 

laget av gamle materialer. 

Catwalk med nye moteklær av gammelt tøy var det 

også med høy VOGUE-faktor 

Flere bilder fra Åpen dag på neste side... 

Barna i 5.klasse var greske guder 

Se enda flere bilder fra åpen dag her: 

http://www.flickr.com/photos/23815201@ 

N03/sets/72157625205267957/show/ 

Gøy med catwalk 

Dronning fra renesanssen på catwalken 



Nye moteklær av gamle materialer laget av elever 

i ungdomsskolen 

Middelaldersk mote 

En av de mange flotte seilskutene som ble laget 

Ungdomsskoleelevene solgte mat laget av forskjellig rester fra kjøkkenet 



Stoler laget av gjenbrukte materialer 

Mange flotte utstillinger i klasserommene 

Elevene fra 1-4-klasse sang i kirketrappa 



Kristne symboler del 7 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Illustrasjoner: Wikipedia 

Denne gangen skal vi fokusere på symboler som brukes som attributter eller tegn til helgener. 

Symbolet til apostelen Andreas er det diagonale 

Andreaskorset. Andreas ble korsfestet på et X-kors. 

Dette symbolet finner vi f.eks. brukt i det skotske nasjonalflagget 

og i marineflaggene til Russland. 

Skottland 

St. Andreas 

Russisk orlogsflagg 

St. Katarina 

av Alexandria 

Hennes helgensymbol er spikerhjulet, også kjent som 

«Katarinahjulet», eller at sverd og hjul er hennes 

attributt, iblant også en seierspalme. Hjulet var det 

torturredskap som Katarina led under. I den kristne 

kunsthistorien spiller legenden om Katarina en stor 

rolle. 

Katarinahjulet finnes f.eks i våpenskjoldet til den 

tyske byen Erfurt i delstaten Thüringen. 

Byvåpen for Erfurt 

i Thüringen 

Frans av Assisi valgte selv T-korset som sitt eget 

symbol. Han brukte T-korset som sin underskrift. 

St. Frans av Assisi 



St. Hallvard 

Den hellige Hallvard Vebjørnsson ble født ca år 1020. Den 

lyse unggutten var eneste barn av storbonden Vebjørn 

på Husaby i Lier og hans kone Torny, som var datter av 

søsteren til Åsta, Olav den Helliges mor, og dermed kusine 

av helgenkongen. Gutten var kristen fra barnsben av og 

hadde vært med sin far på handelsreiser i utlandet, særlig 

i Østersjøen. En maidag i 1043 skulle unggutten ut i båten 

for å krysse Drammensfjorden. Da kom en kvinne, antakelig 

en trell, løpende og ba om å bli rodd over fjorden. Tre 

menn var etter henne og beskyldte henne for tyveri, og hun 

fryktet for sitt liv. 

Hallvard trodde på hennes uskyld, tok henne med og rodde 

ut. Forfølgerne tok dem igjen med en annen båt og beskyldte 

Hallvard for å hjelpe det tyvaktige kvinnfolket. Men 

edelmodig forsvarte han henne. De tre hisset seg opp overfor 

storbondens sønn, og til slutt tok en av karene buen og 

skjøt Hallvard i halsen. Så slo de i hjel den stakkars kvinnen 

og rodde til lands med likene. Kvinnen gravla de i fjæra. 

Dette var etter tradisjonen den 15. mai 1043. De bandt en 

kvernstein rundt halsen på liket av Hallvard og senket det 

i fjorden. Men det fløt opp igjen, og Hallvard ble gravlagt 

med stor prakt i hjembygden. 

Symbolene til 

St. Hallvard er tre 

piler og en kvernstein. 

Symbolene er mest kjent 

fra byvåpenet til Oslo. 

Symbolet til St. Olav er en øks. Øksen skal symbolisere kampen som Olav førte for å kristne 

Norge og om slaget på Stiklestad i 1030. Man antar at det var en øks som drepte St. 

Olav. 

St. Olavs øks finner vi blant annet i det norske riksvåpenet og i våpenet til den norske kirke 

og i det katolske våpen for Oslo katolske bispedømme. 

Norges riksvåpen 

anno 1814 

Våpenet til den norske kirke viser to Olavs økser 

og et kløverkors. 

St. Olav 

Kronprinsflagget med 

den norske løven som 

holder en Olavs øks i 

sølv. 

Biskop Bernt Eidsvigs 

våpenskjold viser to 

St. Olavs økser i to felter. 



Julen – vår kjæreste høytid 

Tekst: Wikipedia 

Plasseringen av Jesu fødsel 

Den tidlige kristendommen var en påskeorientert 

religion og det var ingen interesse for Kristi fødsel. 

Origenes skrev at feiring av fødselsdager var en 

hedensk skikk. Han viste til at Bibelen skilderer to 

fødselsdagsfeiringer og begge feiringene inneholdt 

henrettelser. I første Mosebok lar farao sjefskokken 

sin henges [5]. I det nye testamentet blir Johannes 

døperen halshugget på kong Herodes fødselsdag [6]. 

Origenes minner også om at helgenene blir feiret på 

sin himmelske fødselsdag altså dødsdagen, og ikke 

på den dagen de begynner sitt liv på jorda. På slutten 

av det andre århundret var likevel Jesusbarnet blitt 

en del av den kristne tradisjon og etter hvert oppsto 

det en interesse for å regne ut når dette kunne ha 

skjedd. Alle var enige om at både fødselen og døden 

må ha skjedd på spesielle datoer. I romerriket var 

25. mars regnet som vårjevndøgn og derfor også den 

egentlige nyttårsdagen. Denne dagen kom også til å 

symbolisere selve skapelsen, den dagen da Gud sa La 

det bli lys! Ut fra denne tankegangen argumenterte 

Sextus Julius Africanus for at dette var dagen for 

selve inkarnasjonen da guddommen ble menneske, 

og det var ikke ved fødselen, men ved unnfangelsen. 

25. mars ble altså Maria budskapsdag da engelen 

Gabriel kom til henne. Enkel hoderegning kunne 

da plassere fødselen ni måneder senere, altså 25. 

desember. Sextus var ingen innflytelsesrik skribent, 

men argumentasjonen hans vakte interesse og i år 

336 ble 25. desember fastlagt som Kristi fødselsdag. 

Juletre pyntet som på 1800-tallet på Norsk 

folkemuseum på Bygdøy i Oslo 

Julenisse med gaver 

Julekort ble raskt en populær skikk i 

Norge 



Mangelen på belegg i Bibelen har gjort at flere grupper 

har forkastet julefeiringen som ubibelsk. Jehovas 

vitner feirer ikke jul og blant engelske puritanere 

var julefeiring sett på som hedensk. På tidlig 1800- 

tall var juledag fremdeles en vanlig arbeidsdag i Ny 

Englandsstatene i USA 

Jul i middelalderen 

Jul, egentlig navnet på en måned i den gamle kalenderen, 

er også betegnelsen på en midtvintersfest som 

ble feiret omkring solverv. Ordet, som har en uklar 

etymologi, men kan muligens være et ord for «feiring», 

finnes i de nordiske språkene og i andre germanske 

språk. Dette kan indikere at det dreier seg 

om svært gammel høytid. 

Kildeopplysninger når det gjelder den førkristne 

julefeiringen, er svært sparsommelige. Den eldste 

sikre opplysning har vi i en strofe av Haraldskvedet 

som ble diktet av skalden Torbjørn Hornklove til 

Harald Hårfagre. Det er vanlig å regne at kvadet er 

fra omkring 900. 

Úti vill jól drekka, 

Ef skal einn ráða, 

Fylkir enn framlyndi 

Ok Freys leik heyja; 

(Ute (på sjøen) vil (kongen) drikke jul 

om han får råde selv 

den framlynte fyrsten 

og leike Frøys leik (kamp) 

En sentral del av feiringen var juleølet, som ble brygget 

for god årsvekst, framgang og hell. Etter at kristendommen 

ble innført, fikk også julefeiringen et 

kristnet preg, men i motsetning til mange andre europeiske 

land, beholdt festen beholde sitt gamle navn 

og øldrikkingen var fremdeles et sentralt element. I 

den eldste Gulatingslova I, 6 er det sågar et påbud om 

å brygge øl og signe det til Krist og jomfru Maria til 

godt år og fred. Tidligere forskere ville gjerne sette 

en klar merkelapp på den gamle julefeiringen. Den 

rituelle øldrikkingen for godt år og fred tyder på at 

det kan ha vært en fruktbarhetsfest. Den danske forskeren 

Feilberg så julen som en minnefest for de døde 

forfedrene. Mange juleskikker har blitt forklart med 

at de døde skulle komme tilbake julenatta. Skikken 

med at julematen skulle stå på bordet julenatta og 

huslyden skulle ligge i julehalmen på golvet, ble 

begrunnet med at de døde skulle ligge i sengene og 

spise av maten om natten [3]. Den mørke juletida var 

også en tid for spøkelser og gjengangere. Oskoreia, 

en skare av gjengangere og overnaturlige vesen var 

også spesielt kyttet til julenatta [4]. Dessuten har jula 

også blitt oppfattet som en lysfest ved solvervstid. 

Jul på 1800-tallet 

De sentrale juleskikkene, juletre, julenissen og julegavene 

fikk sin form på 1800-tallet. Julegaver kjenner 

vi også fra tidligere tider, men da var det husbonden 

som gav mat til husmenn og fattige, og klær til 

tjenestefolkene. Alle skulle ha et nytt plagg til jul. 

Den moderne gaveskikken utviklet seg sammen med 

juletreet og julenissen i det vi kaller den borgerlige 

familie, hvor far er den som skaffer inntektene, mor 

skaper et hyggelig hjem og barna går på skole, men 

er ikke del av et arbeidsfellesskap som i det gamle 

bondesamfunnet. 

Julemåltidet er den skikken som har forandret seg 

minst. Fremdeles spiser de fleste feit mat og drikker 

juleøl som i førkristen tid. Lutefisken som julekveldsmåltid 

går tilbake til katolsk tid da man fastet 

før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller 

smør før på første juledag. 

Julegodt anno 1800-tallet 



Lektorliste 

Dato Søn- og helligdager i kirkeåret år A Lektor 

05. desember 2. søndag i advent. Messeboken s. 62 Vigdis Maria Salvesen 

12. desember 3. søndag i advent. Messeboken s. 69 Lars Jul Hansen 

19. desember 4. søndag i advent. Messeboken s. 75 Toril Raumanni 

24. desember Familiemessen (Vigilien). Messeboken s. 81 Wilhelm Mikkelsen 

24. desember Midnattsmessen (Første julemesse) 

Messeboken s. 85 

25. desember Juledagen (Tredje julemesse) 


26. desember 2. juledag (Den hellige familie Jesus, Maria, 

Josef). Messebokens s. 92 

02. januar 2. søndag i juletiden (Herrens åpenbaring). 


Helga Lid Ball 

Lars Jul Hansen 

Per Stabell 

Vigdis Maria Salvesen 

09. januar Herres dåp. Messeboken s. 105 Dineke Heck Tingstveit 

16. januar 2. søndag i det alminnelige kirkeår. 






06. februar 5. søndag i det alminnelige kirkeår. 








06. mars 9. søndag i det alminnelige kirkeår. 


Karen Folgen 

Lars Jul Hansen 

Toril Raumanni 

Wilhelm Mikkelsen 

Jan-Erik Løken 

Helga Lid Ball 

Per Stabell 

Vigdis Maria Salvesen 

13. mars 1. søndag i fasten. Messeboken s. 118 Dineke Heck Tingstveit 

20. mars 2. søndag i fasten. Messeboken s. 125 Karen Folgen 

27. mars 3. søndag i fasten. Messeboken s. 133 Lars Jul Hansen 

NB: Det er alle lektorers plikt å finne en annen lektor å bytte lesning med om datoen du er satt opp på ikke passer. 

Dette skal også varsles til sognepresten. Det kan gjerne gjøres pr e-post til: ng@stfx.no 



Kirkekaffeansvar 

Livets gang 

i St. Franciskus Xaverius menighet 

Dåp: 

Desember 

05. Adventsaksjon, KULA 

12. Grete Pedersen m.fl. 

19. St. Jude Chaplaincy 

26. Menighetens juletrefest 

Januar 


09. Familien Praljak 

16. Karen Folgen og Helga Lid Ball 


30. Grete Pedersen m.fl. 

Februar 

06. Ruth H. Bjørneseth 


20. Beata Matych og Maria Rødsæteren 

27. Jana Adamkowa og Roxana Løken 

Skolens 

julegudstjeneste 

Det blir flott julekonsert og gudstjeneste 

i Trefoldighetskirken for alle 

venner av St. Franciskus skole mandag 

13.desember kl 18.00. 

• 11. sept: Adrian HANSEN 

• 16. okt: Jørgen Mendiola AKER 

Roksana Naomi EICHSTADT 

• 23. okt: Sander Christopher 

Subito BRÅTEN 

• 24. okt: Thomas OLENKOWICZ 

Konfirmasjon 

12. september 2010 

• Ciechanowicz Aleksandra 

• Janowska Angelika 

• Kreft Wiktor Adam 

• Leszka Martyna 

• Lie Nora Alexandra 

• Matulewicz Paulina 

• Ottersen Solveig Terese 

• Pedersen Kris Erik Bautista 

• Przylas Wictoria Maria 

• Sierpiński Daniel 

Ansvarlig for regi og program: 

Marianne Leikanger. 


B 

- blad 

P. P. 

POSTEN NORGE 

P O R T O 

B E T A LT 

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 15, 4836 Arendal 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, 

men sendes tilbake til avsender med opplysning om den nye adressen. 

Bønnens apostolat 

Pavens intensjoner i desember 2010 

• At våre egne erfaringer med lidelse må hjelpe oss til å forstå den nød og smerte som blir 

mange ensomme, syke og eldre til del. 

• At alle jordens folkeslag må åpne dørene for Kristus og hans budskap om fred, brorskap og 

rettferdighet. 

Pavens intensjoner i januar 2011 

• At den skapte verdens rikdommer må bli bevart, verdsatt og gjort tilgjengelige for alle, som 

Guds dyrebare gave til menneskene. 

• At de kristne må oppnå full enhet og vitne for alle om Gud som den Far som favner hele 

verden. 

Pavens intensjoner i februar 2011 

• At alle må respektere familien som institusjon og anerkjenne dens uerstattelige bidrag til 

beste for hele samfunnet. 

• At kristne fellesskap må vitne om Kristi nærvær ved å tjene dem som lider i de misjonsområder 

der det er størst behov for kamp mot sykdommer.. 

St. Olav bokhandel 

Akersvn. 14, 0177 Oslo 

Tlf. 23 21 95 55 

www.katolsk.no/bokhandel/ 

Alt du trenger av bøker, CD-plater, røkelse, kors, 

ikoner, rosenkranser, religiøse lys m.m. finner du 

hos oss. 

Menigheten selger noen utvalgte ting 

fra bokhandelen under kirkekaffen.

St. Franciskus menighetsblad nr 4, 2010

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?