Sikkerhet nr. 2 2016

More documents

Recommendations

Info

førstehjelp «Dersom det er snakk om barn, folk som er kvalt eller folk som får hjertestans i forbindelse med narkotika-forgiftning, trenger disse først og fremst luft. Da skal det gis innblåsinger.» Jon Erik Steen-Hansen Uenighet om hjerte-lungeredning Skal man bruke munn-mot-munnmetoden eller ikke? tekst: Karoline K. Åbyholm Da NRK.no publiserte en artikkel med tittelen «Anbefaler ikke lenger munn-mot-munn» 26. januar, begynte diskusjonen på nett og i sosiale medier. I artikkelen til NRK står det: «Da AMK-sentralen sluttet å be folk om å utføre munn-mot-munn-metoden, økte andelen av pasienter som fikk førstehjelp av publikum fra 67 til 75 prosent.» Tallene er fra 2009 til 2014 og hentet fra hjertestansregistret i Vestfold og Telemark. Videre står det: «Årsaken til at munn-mot-munn ikke brukes i like stor grad lenger, er at det blåses inn for mye luft. Luften kan havne i magen til den bevisstløse personen.» NSO la ut en forkortet variant av artikkelen på nso.no. Mange kvier seg Klinikkoverlege for akuttmedisinsk kommunikasjonssentral i Vestfold og Telemark, Jon Erik Steen-Hansen, ble intervjuet i NRK-artikkelen. Han sa da at grunnen til at det ikke lenger blir anbefalt innblåsinger er at de færreste vet hvordan man gjør det riktig. – Mange synes det er vanskelig å gjøre innblåsinger og det er ikke alle som får det til riktig. De gjør det for hardt, for fort og mange kvier seg fra å være så tett innpå et fremmed menneske. Det er komplisert å forklare innblåsing på telefon, og da vet vi heller ikke om det blir gjort riktig og det går verdifull tid. Derfor har vi på AMK Vestfold og Telemark oppfordret folk siden 2009 om kun å gjøre kompresjoner dersom de er usikre på hvordan man gjør innblåsinger riktig, sier Steen- Hansen til Sikkerhet. Han forteller at alle som ringer inn til 1-1-3 får spørsmål om de kan innblåsinger, men dersom de ikke kan eller er usikre på hvordan man gjør dette, får de kun instrukser om å utføre kompresjoner. – Tidligere ga vi instrukser til alle for hvordan de skulle gjøre kompresjoner og innblåsinger, men nå gir vi SIW OSMUNDSEN, leder av Norsk Førstehjelpsråd kun instruksjoner om hvordan man gjør kompresjoner, sier Steen-Hansen. – Begge deler Han legger til at det bortsett fra ved noen unntak fint kan utføres kun brystkompresjoner. – Dersom det er snakk om barn, folk som er kvalt eller folk som får hjertestans i forbindelse med narkotikaforgiftning, trenger disse først og fremst luft. Da skal det gis innblåsinger. Men i de fleste tilfeller kan det fint gis kun kompresjoner. Vi har sett at det holder i opptil en halvtime uten at pasienten har tatt skade av det, sier Steen-Hansen. Han er for at folk lærer både kompresjoner og innblåsinger på kurs, og sier «ja takk, begge deler». – Hvis man ikke har vært på kurs eller det er lenge siden man var der, er vi rimelig sikre på at metoden med kun kompresjoner er bedre. Vi vet med sikkerhet at flere er villige og i stand til å utføre brystkompresjoner alene. I tillegg er overlevelsen i vårt område høyere nå enn tidligere. Ny 40 Sikkerhet nr. 2 • 2016
NRKs NETTARTIKKEL: Siw Osmundsen i Norsk førstehjelpsråd er redd overskriften og artikkelen gir folk feil intrykk av hva som er korrekt hjerte-lunge-redning. Faksimile: nrk.no første hjelpsmetode kan være en av flere forklaringer til den økte overlevelsen, sier Steen-Hansen. Fortsatt anbefalt metode Noen av de som har vært mest kritiske til rådet og NRK-artikkelen har vært Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) og Norsk Førstehjelpsråd (NFR). – Hjerte-lunge-redning (HLR) med kombinasjon av brystkompresjoner og innblåsinger er fortsatt anbefalt metode for gjenoppliving, sier Siw Osmundsen, leder av Norsk Førstehjelpsråd og sykepleier ved Oslo univeristetssykehus. Selv om det står nederst i artikkelen at NRRs standard fortsatt oppfordrer folk til å gi innblåsinger, er hun redd for at folk flest bare vil få med seg overskriften. – Retningslinjene som gjelder med 30 brystkompresjoner og to innblåsinger er i samsvar med European Resuscitation Council sine retningslinjer. Bakgrunnen for retnings linjene er et bredt forsknings- og fagmiljø, sier Osmundsen. NRR og NFR har i flere år jobbet JON ERIK STEEN- HANSEN, overlege Telemark og Vestfold AMK for å motvirke at munn-til-munn blir undervurdert ved opplæring i hjertelunge-redning. Oppfordrer til å ta kurs Osmundsen i NFR mener påstanden om at munn-til-munn bør droppes ikke er faglig begrunnet. – Medisinsk Index og øvrige AMKsentraler stiller innringer spørsmål om de har lært HLR, og dersom de har det, blir de bedt om å utføre både brystkompresjoner og munn-til-munn-metoden. I visse tilfeller vil det også være direkte feil å ikke gjøre innblåsinger dersom det gjelder barn, drukning, kvelning eller andre hypoksiske årsaker til hjertestansen, sier Osmundsen. Hun oppfordrer alle til å ta første hjelpskurs, slik at man lærer både innblåsinger og kompresjoner. – Norsk Førstehjelpsråd mener det er viktig at det undervises i komplett hjerte-lungeredning på alle førstehjelpskurs, nettopp fordi det er der befolkningen kan lære munn-til-munn, slik at de kan det når operatøren på 1-1-3 spør om de kan gjøre HLR, så unngår man hele problemstillingen, sier Osmundsen. – Kjent problemstilling Seniorrådgiver i NSO, Erik Schjenken, har tidligere jobbet mange år i ambulansetjenesten i Oslo. Han fulgte debatten tidligere i år, og har registrert uenighetene. – Jeg har lest NRK-artikkelen nøye, og det kommer frem at dagens retnings linjer fortsatt gjelder. Artikkelen og funnene til AMK-sentralen er interessante, sier Schjenken, men synes også at overskriften NRK valgte er uheldig. – Men innholdet er basert på funn og registreringer som AMK Vestfold og Telemark har gjort i forbindelse med å veilede på munn-mot-munn som vi mener det er riktig å dele. Som mangeårig AMK-operatør kjenner jeg igjen problemstillingen som blir beskrevet med å veilede munn-motmunn, sier han. Schjenken forteller at NSO har som mål å bidra til en standardisering av førstehjelpsopplæring. – Det at vi deler artikler som peker i en «annen» retning betyr ikke annet enn at vi viser til at ikke alt er hogget i stein, sier han. • Sikkerhet nr. 2 • 2016 41
Page 1 and 2: Sikkerhet Fagblad om industrivern,
Page 3 and 4: temabildet VIKTIG MED FØRSTEHJELP:
Page 5 and 6: tema: førstehjelp og redning Dette
Page 7 and 8: Arbeidsulykke hos Aibel Torsdag 11.
Page 9 and 10: HER BRANT DET: Industrivernleder Mo
Page 11 and 12: - Viktig med gode holdninger Nortur
Page 13 and 14: OVER: Nestleder i industrivernet Eg
Page 15 and 16: OVER: Sanitets-medlemmer Sonja Tjes
Page 17 and 18: det alle voksne må kunne 3Primæru
Page 19 and 20: PUSTER OG BEVISSTLØS: Pasienter so
Page 21 and 22: Brannskade: 20°C i 20 min Begrens
Page 23 and 24: våre beste tips VIKTIGE KORT: Tilt
Page 25 and 26: Livet som ikke kunne reddes Når ul
Page 27 and 28: SKADESTEDET: Platen som veltet over
Page 29 and 30: Norsk folkehjelp sanitet Landsdekke
Page 31 and 32: DEBRIFER ETTER OPPDRAG: Oberstløyt
Page 33 and 34: Stille etter stormen Mennesker som
Page 35 and 36: HUSK RINGENE I VANNET: Det oppfordr
Page 37 and 38: Kursene er åpne for alle - meld de
Page 39: førstehjelpen BØR INN I SKOLEN: -
Page 43 and 44: lufttemperatur vindstyrke m/s 5 0 -
Page 45 and 46: FROSSENT KJØTT: En dypfryst tå ka
Page 47 and 48: LETT Å VISE: Yngve Staal Andersen
Page 49 and 50: NSO mener VIKTIG EGENSIKKERHET: I n
Page 51 and 52: huskeliste: førstehjelp Bedre å g
Page 53 and 54: 846 innsatser i fjor … og 563 av
Page 55 and 56: Din annonse her? Priser og formater
Page 57 and 58: «Jeg opplever at leger blir hørt
Page 59 and 60: DYREHAGE I HAGEN: Stordalen fortell
Page 61 and 62: PRIORITERES IKKE: Det er trist til
Page 63 and 64: Deltakere • Sivilforsvaret: Johan
Page 65 and 66: NSOs hedersdiplom • NSOs hedersdi
Page 67 and 68: Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)
Page 69 and 70: INFORMASJON MÅ BESKYTTES: Vårt n
Page 71 and 72: neste nummer etter min oppfatning e

Sikkerhet nr. 2 2016

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?