Jeg fant, jeg fant – hverdagen blir aldri den samme

1
Kom, følg meg!
En bestefar ved navn Ray
Ray er bestefar. På barneskolen i hjembyen Swansea i Wales,
der Ray pleier å hente barnebarnet etter skoletid, har elevene
de siste ukene brukt over hundre timer på å forberede årets
juleforestilling. De øver og øver og øver. Noen dager før jul
skal de framføre forestillingen i den lokale kirken.
Den store dagen kommer. Barna er fra seg av forventning.
Nervene er på høykant, og når det gjelder som mest gjør alle
sitt aller beste; forestillingen sitter som den skal.
Alt stemmer, helt til avslutningen. Alle aktørene strømmer
inn på podiet for å motta publikums hyllest. Barna stiller seg
i en lang rekke og bukker dypt og nesten synkront, slik de
har øvd på. Det er da det skjer. Applausen. Den er spinkel og
spredt, og etterlater et hult ekko i kirkerommet når den etter
kort tid dør ut. Barna bukker foran en nesten tom kirke. Bare
noen få mennesker er møtt fram for å se juleforestillingen.
I skolegården noen dager senere kan ikke Ray unngå å føle
Kom, følg meg! 13