Jeg fant, jeg fant – hverdagen blir aldri den samme

Jeg fant, jeg fant!

Arne G. Skagen

Jeg fant, jeg fant!
Copyright: © 2016 Proklamedia
Omslag: Kristian Kapelrud
Sats: Alex Dragoman
Forsidefoto: iStock.com/ostill, kostins
Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.
Trykk: DH Printing House, Latvia
1. opplag 2016
ISBN 978-82-7199-539-3
Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra oversettelsen
til Det norske bibelselskaps forlag fra 1978/2005.
Proklamedia AS
Grimerudvn. 77, 2312 Ottestad
Tlf: 62 57 43 43
E-post: post@proklamedia.no
www.proklamedia.no

Innhold
Forord ............................................................................................................ 7
Innledning ................................................................................................... 9
Kapittel 1: Kom, følg meg! ........................................................... 13
Kapittel 2: Mesteren og disippelen ......................................... 39
Kapittel 3: Jesus gikk omkring .................................................. 57
Kapittel 4: Snakk høstspråket .................................................... 87
Kapittel 5: Livgivere i hverdagen ............................................ 113
Innhold 5

Forord
Grip øyeblikket!
I denne boken fra Arne Skagen møter vi de mange, enkle
og svært tilgjengelige fortellingene om Jesusetterfølgere. For
det er nettopp det vi møter, Jesusetterfølgere, hvor kallet til
etterfølgelse blir nøkkelen til å bety en forskjell overfor mennesker
og samfunn.
Boka er fri for de mange og (ofte) krevende evangeliseringsmetoder.
Her er ikke bruksanvisninger for et vellykket samtaleopplegg,
men snarere å følge det uforberedte livet slik det
kommer til uttrykk for oss alle. En vandring preget av hvilepuls
(ikke så mye til innvortes bruk – som å være med på det
Jesus gjør i den enkeltes liv). Poenget er ikke så mye hva du
kan, men hvem du er sammen med!
Arne har egentlig bare et fokus. Sørg for å stille inn kanalen
før du går ut om morgenen og så vil Herren gi deg det du
trenger gjennom dagen. Boka er ikke så fryktelig opptatt med
Forord 7

alt det du skal gjøre, bortsett fra en ting. Hold deg til ham
som er i deg!
Befriende og naturlig kan du hanke med deg de enkle nøklene
som han selv anvender (som ikke bare er forbeholdt evangelister)
og du oppdager at det funker!
Arne er bergenser og evangelist… Dobbel dose med andre
ord! Men, hele formidlingen er bejaende, tilgjengelig og modellerende
for alle Jesuetterfølgere!
Martin Cave
Pastor IMI Kirken, Stavanger.
8 Jeg fant, jeg fant!

Innledning
Det startet for noen år siden. Jeg hadde lest om å være etterfølger
av Jesus. I min daglige bibellesning noen dager senere
kom jeg til Matteus 4, hvor Jesus sier til disiplene: «Følg meg,
så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere».
Ordene tok skikkelig tak i meg og jeg sa høyt til meg selv:
«Arne, du er en disippel, Jesus vil gjøre deg til menneskefisker,
hvis du følger ham».
Hvordan kan jeg følge Jesus?» Spørsmålet kvernet rundt i
hodet mitt. Jeg bestemte meg for å følge Jesus ved å lese evangeliene
og se hvordan Jesus levde sitt hverdagsliv. Jo mer jeg
leste, jo mer viste Den hellige ånd områder jeg kunne jobbe
med i mitt liv. Jeg så Jesu bønneliv, måten han tjente på, hvordan
han brukte Guds ord, hvordan han var ledet og drevet
av Ånden. Jeg så hvordan mange av de store miraklene ofte
hadde en liten begynnelse. I alt som Ånden viste meg kunne
jeg høre Jesu stemme: «Arne, følg meg! Gjør det jeg viser deg
fra mitt hverdagsliv».
Med Lukas 19,10 i bakhodet, der Jesus sier han kom for å
oppsøke det som er kommet bort, oppdaget jeg mer og mer
Innledning 9

hvordan dette henger sammen; ved å følge Jesus begynner
han å søke gjennom oss – for å finne de menneskene som er
kommet bort.
«Jeg fant, jeg fant!» roper Askeladden flere ganger, mens
han er på vei til slottet for å målbinde prinsessen. Han fant
ting han kunne bruke for å fullføre oppdraget sitt.
Vi som har vunnet hele kongeriket kan virkelig bryte ut
i et «Jeg fant, jeg fant!» når Jesus får søke gjennom oss i vår
hverdagsvandring. Slik finner han de som er kommet bort.
På denne måten kommer mennesker tilbake til Jesus og blir
borgere av hans kongerike.
Takk til Erlend Evenstad som med sin skrivegave har vært til
stor hjelp i arbeidet med boken. Takk også til Andreas Nordli
for god innsats med «språkvask» og redigering.
Størst takk til alle dere hverdagshelter der ute som lever
ut Jesuslivet og lar ham få søke gjennom dere. Min bønn og
mitt ønske med boken er at den skal hjelpe og inspirere oss til
å følge Jesus i hverdagen, til å bli kjent med menneskefiskeren
i oss, og i tro og forventning gjenoppdage hverdagen vår i lys
av evangeliene.
Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn
være med oss alle i hverdagsvandringen med Jesus.
Bergen, juni 2016
Arne G. Skagen
10 Jeg fant, jeg fant!

1
Kom, følg meg!
En bestefar ved navn Ray
Ray er bestefar. På barneskolen i hjembyen Swansea i Wales,
der Ray pleier å hente barnebarnet etter skoletid, har elevene
de siste ukene brukt over hundre timer på å forberede årets
juleforestilling. De øver og øver og øver. Noen dager før jul
skal de framføre forestillingen i den lokale kirken.
Den store dagen kommer. Barna er fra seg av forventning.
Nervene er på høykant, og når det gjelder som mest gjør alle
sitt aller beste; forestillingen sitter som den skal.
Alt stemmer, helt til avslutningen. Alle aktørene strømmer
inn på podiet for å motta publikums hyllest. Barna stiller seg
i en lang rekke og bukker dypt og nesten synkront, slik de
har øvd på. Det er da det skjer. Applausen. Den er spinkel og
spredt, og etterlater et hult ekko i kirkerommet når den etter
kort tid dør ut. Barna bukker foran en nesten tom kirke. Bare
noen få mennesker er møtt fram for å se juleforestillingen.
I skolegården noen dager senere kan ikke Ray unngå å føle
Kom, følg meg! 13

skuffelsen blant barna. Den sitter i. Så mye øving. Så lite applaus.
Så stor en skuffelse. Følelsen ligger som et ekstra plagg
utenpå skoleuniformene, som en usynlig, grå ytterjakke.
Ray føler med skolebarna. Han lider med dem. En flik av
Guds kjærlighet for barna på Swansea Primary School griper
hjertet hans. Ray bestemmer seg for å gjøre noe.
Morgenkaffe med elektrikeren
Det er en ny dag på et lite tettsted i Nordland. Solen har
ikke stått opp, men det har elektrikeren Svein. Han har spist
tre brødskiver med pølse, kaviar og brunost (i nevnte rekkefølge),
og drukket morgenkaffen mens han med et halvt
øre har lyttet til nyhetene fra radioen på kjøkkenbenken. I
entreen på vei ut av huset, kysser han sin kone hastig på kinnet,
før han krysser gårdsplassen til garasjen der firmabilen
står parkert.
Mandag morgen. Svein er på vei til ukens første oppdrag.
Med bilradioen lavt i bakgrunnen, småprater han med Gud,
slik han pleier. Ingen store ting, ingen fromme bønner. Bare
et «god morgen, Gud!», etterfulgt av noen høytenkte tanker
om dagen som ligger foran, jobbene som venter og kundene
han skal møte. «Er det noe på gang i dag?», spør han Gud
med et snev av forventning, idet han svinger inn på gårdsplassen
til den første kunden. «Si fra hvis du har noe på
gang. Jeg er klar.
Dagens første kunde er en kvinne som har problemer med
sikringsskapet. Svein ringer på døra, hilser med hånda som
ikke holder verktøykassen og blir vist inn på kjøkkenet. Han
åler seg på plass i det smale rommet og begynner å jobbe.
Dagens første oppdrag er ren rutine, unnagjort på under
et kvarter. Elektrikeren går ut av rommet, samler sammen
14 Jeg fant, jeg fant!

verktøyet og er mentalt allerede på vei til neste oppdrag da
kunden – en kvinne i femtiårene – spør ham om noe.
«Kan jeg by deg på en kopp kaffe?»
Det er ikke lenge siden han drakk morgenkaffen. Dagen
er så vidt i gang; kundelisten er lang. Dessuten er han blitt
skitten på fingrene.
«Ja, takk!» svarer likevel Svein.
Kvinnen lyser opp. Kaffen kommer på bordet og praten
begynner å gå om løst og fast. Først løst. Så fast.
«Jeg har fått kreft», sier kvinnen.
Praten stilner i noen sekunder. Svein spør seg selv hvorfor
hun forteller dette til ham, en ukjent elektriker.
«Har du det? Det var trist å høre. Veldig trist.»
De drikker morgenkaffen sammen. Elektrikeren tar seg
tid til å lytte, mens kvinnen deler det hun har på hjertet og
tankene som kverner i hodet.
Ute i entréen gir hun elektrikeren en varm klem. «Det var
så godt å prate med deg. Takk for at du tok deg tid til å sitte
ned og lytte.»
«Jeg fikk forresten en tanke», sier han på vei ut av døra. «Jeg
er med i en menighet. Hvis du vil, kan jeg godt ta med noen
venner og stikke innom deg en kveld. Vi kan ta med kaffe og
noen kaker hvis det er greit», fortsetter Svein.
«Vil dere det?» spør kvinnen.
«Klart vi vil.»
«Da er dere hjertelig velkommen.»
Passbilder på sykehuset
I Bergen er jeg på vei til sykehuset. Jeg skal røntgenfotograferes.
I resepsjonen på røntgenavdelinga sitter en dame som
har lagt igjen smilet på hattehyllen hjemme.
Kom, følg meg! 15

Jeg går bort til resepsjonen, stikker hodet inn i glassburet
og presenterer meg og ærendet mitt: «Arne Skagen. Jeg skulle
tatt noen passbilder.»
Hun titter opp fra pulten, og sier kort og surt: «Kan du si
det en gang til?»
«Jeg skulle tatt noen passbilder.»
Med ett snur stemningen i glassburet. Damen begynner
å le. Snart ler hun så hun rister. Jeg blir litt forlegen. Var den
så morsom?
«Å, så deilig å starte dagen med en god latter», sier hun når
hun får pusten tilbake.
Jeg går til røntgenavdelingen og får tatt bildene. På vei ut,
idet jeg passerer glassburet, titter damen opp og roper til meg
gjennom sprekken.
«Jeg sitter her og humrer ennå. Passbilder, du liksom. Ha,
ha, ha. Der reddet du dagen min.»
«Hyggelig å høre,» sier jeg. «Ha en velsignet dag.»
Små nøkler kan åpne store dører
Hva var det for noe? Bare en humoristisk replikk som falt i
god jord? Eller var det noe mer?
Jeg tror det var noe mer. Jeg velger å tro at jeg ledet resepsjonsdamen
ved sykehuset til Jesus den morgenen.
Nå kan jeg nærmest høre hva du tenker: «Ledet du henne
til Jesus? Det kan du da ikke mene. Du prøvde jo bare å være
morsom. Nå må du forklare deg, herr Skagen.»
La meg forsøke.
Jeg mener ikke at resepsjonisten tok imot Jesus som Herre
og frelser i samme øyeblikk. Det betyr ikke at hun kneler
ned på gulvet, mens jeg tar sats og gjør et elegant svev over
skranken for å hjelpe henne med en frelsesbønn.
16 Jeg fant, jeg fant!

«Men du nevnte ikke Jesus for damen. Du siterte ikke et
eneste bibelvers.» Slapp av da, dette var vårt første møte. Når
jeg skal ta nye passbilder om en stund, treffer jeg henne kanskje
igjen. Da har vi allerede en relasjon, og kan lett plukke
opp tråden. I mellomtida har hun kanskje truffet andre kristne
som har velsignet henne på andre måter. Gud har kontrollen
og regien, og han bruker sjelden bare ett menneske når
han leder noen til tro. Ofte bruker han et kjede av mennesker,
uten at menneskene i kjeden vet om hverandre.
«Jeg trodde boken skulle handle om evangelisering. Ingen
av historiene du har fortalt til nå, handler om noe jeg forbinder
med evangelisering.»
«Vær deg selv – alle andre er opptatt!»
La meg først si at jeg tror at vi trenger å gjøre mange forskjellige
ting for å vinne mange forskjellige mennesker og
miljøer. Jeg blir begeistret over å høre om alle initiativ som
tas både av menigheter og enkeltpersoner for å nå ut med
de gode nyhetene, og som gjør dette med tro og forventning,
men hvis du leste min forrige bok, Endelig mandag,
vet du at jeg har et litt anstrengt forhold til e-ordet, og alt
vi har fylt det med; aktiviteter som kan føles unaturlige
for mange kristne. Til dere som dette gjelder; etter å ha
prøvd alle slags evangeli- seringsmetoder (fem steg til ditt,
sju nøkler til datt), spør jeg meg hvorfor vi ikke bare kan
være oss selv – i hverdagen der Gud har plassert oss? Hva
er egentlig alternativet? Jeg mener, vær deg selv – alle andre
er opptatt!
«Okay, jeg skjønner hvor du vil. Men jeg skjønner fortsatt
Kom, følg meg! 17

ikke hva historien om resepsjonsdamen har å gjøre i en bok
om evangelisering?»
Det var en liten hverdagshendelse, egentlig ingenting å
skrive hjem om. Men som jeg vil prøve å vise i denne boken,
har de fleste historier om mennesker som tar imot Jesus, små
og hverdagslige begynnelser. Det starter ofte med en udramatisk
hendelse. Poenget er at det som i starten ser smått ut, kan
vokse og bli større. Små nøkler kan nemlig åpne store dører.
Det har jeg sett gang etter gang. Derfor velger jeg å takke Gud
for alle små skritt jeg får lov til å ta. Jeg vil ikke legge listen
så høyt at hvis ikke folk faller på kne og tar imot Jesus der og
da, er det ingenting å snakke om.
Hvert skritt som bringer et menneske nærmere Jesus, er en
stor seier. Når vi lærer oss å verdsette de små skrittene, blir vi
takknemlige til Gud. Da møter vi dagen i dag med forventning,
og mister ikke så lett motet.
«Dagen i dag – er det en av hovedpersonene i boken?»
Sånn kan det også sies. Mitt ønske med boken er å hjelpe
hverandre til å senke skuldrene, gjenoppdage hverdagen og
forstå hva det betyr å følge Jesus i lys av det han sier i Matteus
4,19: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»
Evangeliene er ikke bare en historie om Jesu liv, men også våre
liv – det livet vi er kalt til å leve.
Legg allerede nå merke til hvor tett koblingen mellom disippel
og menneskefisker er. Jesus nevner det i ett og samme
åndedrag i Matteus 4: Følg meg – bli en menneskefisker! Jeg
skrev litt om denne koblingen i Endelig mandag. I denne
boken skal vi snakke mer om dette, hvor jeg vil vise hvordan
Jesus former oss til menneskefiskere. Og før vi fortsetter, la
meg understreke en viktig ting. Jesus sa at han vil gjøre oss
til menneskefiskere, altså flertall. Sammen i høstarbeidet,
sammen i nå ut. Dette er teamarbeid.
18 Jeg fant, jeg fant!

Han gjør det ved det han sier og underviser oss– men
like mye gjennom hverdagslivet sitt. Deretter kan vi velge å
samarbeide aktivt med ham i denne prosessen. Det er ganske
enkelt og bygger på tre steg: «Hør det jeg sier, se hvordan jeg
gjør det og gjør det samme som jeg gjør».
Hei, ny dag
«Hei, ny dag. Fint du kom.» synger Knutsen og Ludvigsen i
en av sangene sine.
Jeg liker holdningen. En ny dag er på vei, og du hilser den
velkommen med en blanding av takknemlighet, forventning
og glede. Jeg hører et ekko av profeten Jeremia i Det gamle
testamentet: Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans
barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. (Klag
3,22-23).
Har du tenkt på det? Dagen i dag er den eneste dagen du
kan følge Jesus. I går fulgte du Jesus. I morgen har du planer
om å følge ham. Men det er bare i dag du faktisk kan gjøre det.
«Livet er det som skjer mens du er travelt opptatt med å
legge andre planer.» Jeg skulle ønske det var jeg som hadde sagt
det, for det er glimrende observert og formulert. Men sitatet
tilhører John Lennon. I dag har Gud på forhånd lagt ferdig
noen gode gjerninger for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2,10)
Hver dag legger han klar noen sånne gjerninger, og stempler
dem med dagens dato. Men vi kristne er så travelt opptatt
med å legge planer for det som skal skje i morgen, i neste uke,
eller en gang i framtida, at vi overser det Gud hadde tenkt for
dagen i dag. Husk at livet er dagen i dag og din verden er der
du er. Å tenke slik hjelper meg til å holde rett fokus og gjøre
det jeg hører og ser.
Hvis det kan være noen trøst: Jesu disipler strevde også
Kom, følg meg! 19

Boken finnes
også på engelsk.
ENDELIG MANDAG
Arne G. Skagen
Hverdags evangelisering for alle
Dette er en befriende bok om det livet Gud kaller alle
kristne til å leve. Gjennom praktiske eksempler og humor
blir vi inspirert og oppmuntret. Arne G. Skagen åpenbarer
muligheter for oss som gjør at ordet «evangelisering» får en
ny mening og innhold. Han motbeviser at evangelisering er
en aktivitet for spesielt interesserte.
Tilgjengelig fra www.proklamedia.no
Endelig mandag Arne G. Skagen 135

Hvordan kan du leve et liv
som gjør at Jesus blir synlig?
På en praktisk, humoristisk og hverdagsnær måte viser Arne G.
Skagen med boken Jeg fant, jeg fant hvordan Jesus gjør oss til
menneskefiskere på et hav av muligheter, og hvordan han kan få
«søke» igjennom oss for å finne dem som er kommet bort.
«Den kristne troen utbrer seg gjennom at vanlige mennesker,
fylt av Den hellige ånd, deler evangeliet med andre. Arne G.
Skagen skriver med utrustning av troende som formål, og boken
treffer. På en trosstyrkende og livsnær måte gjør han trosformidling
overkommelig og attraktivt. Anbefales!»
Øystein Gjerme
Hovedpastor Salt Bergenskirken
«Boka er fri for de mange og (ofte) krevende evangeliseringsmetoder.
Her er ikke bruksanvisningen på et vellykket samtaleopplegg,
men snarere å følge det uforberedte livet slik det
kommer til uttrykk for oss alle.»
Martin Cave
Pastor IMI Kirken, Stavanger