Jim Elliot - Kristne helter - Proklamedia
Inspirerende, sanne historier om menn og kvinner som fulgte Guds kall. JIM ELLIOT (1927–1956) «Den som gir det han ikke kan beholde for å få det han ikke kan miste, er ingen dåre.» Jim og Pete snudde seg og så mennene fra auca-stammen løpe mot Nate, Ed og Roger med spydene hevet. Jim befant seg ute i elva med hånden på pistolen. Skulle han forsvare seg? Han visste allerede svaret. Misjonærene hadde lovet hverandre at de ikke ville prøve å redde seg selv ved å drepe dem de hadde oppsøkt i Jesu navn. Jim Elliott og hans kolleger var villige til å ofre alt for aucaindianerne i Ecuadors jungel, i et håp om at deres off er ikke ville være forgjeves. Flere tiår senere har denne dramatiske hendelsen utfordret utallige kristne til å gå med evangeliet til mennesker som aldri har hørt det.
Inspirerende, sanne historier om menn og kvinner som fulgte Guds kall.
JIM ELLIOT (1927–1956)
«Den som gir det han ikke kan beholde for å få det han ikke kan miste, er ingen dåre.»
Jim og Pete snudde seg og så mennene fra auca-stammen løpe mot Nate, Ed og Roger med spydene hevet. Jim befant seg ute i elva med hånden på pistolen. Skulle han forsvare seg? Han visste allerede svaret. Misjonærene hadde lovet hverandre at de ikke ville prøve å redde seg selv ved å drepe dem de hadde oppsøkt i Jesu navn.
Jim Elliott og hans kolleger var villige til å ofre alt for aucaindianerne i Ecuadors jungel, i et håp om at deres off er ikke ville være forgjeves. Flere tiår senere har denne dramatiske hendelsen utfordret utallige kristne til å gå med evangeliet til mennesker som aldri har hørt det.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Jim</strong> beveget seg akter på «Santa Juana». Propellen malte<br />
vannet til skum på sin vei ut i Stillehavet. <strong>Jim</strong>s foreldre var<br />
nå bare små prikker i horisonten, der de fortsatt sto på kaia.<br />
<strong>Jim</strong> vinket til dem for siste gang. Neste gang han skulle treffe<br />
dem var det han som var misjonæren på besøk i Portland.<br />
Da skulle han svare på spørsmålene til en nysgjerrig småtass.<br />
Da San Pedro forsvant ut av syne, la <strong>Jim</strong> kameraet forsiktig<br />
tilbake i skinnetuiet som hang rundt nakken hans. Han så på<br />
vennen og misjonærkollegaen Pete Fleming. «Vel, da er vi på<br />
vei», sa han entusiastisk.<br />
Pete rettet på brillene og gliste. «Jepp, nå er vi på vei,<br />
partner!»<br />
<strong>Jim</strong> likte ordet partner. Det hadde faktisk ikke vært lett<br />
å finne en partner som ville bli med til Ecuador. Han hadde<br />
trodd han hadde funnet den rette partneren to ganger før,<br />
men begge ganger hadde det falt i fisk. Først hadde det vært<br />
Bill Cathers, som <strong>Jim</strong> traff på Wheaton College. <strong>Jim</strong> og Bill<br />
hadde tatt opp igjen vennskapet på en leir for bibeloversettere<br />
i regi av Wycliffe i Oklahoma sommeren 1950. Det var på<br />
denne leiren <strong>Jim</strong> hadde bestemt seg for å reise til Ecuador og<br />
invitert Bill Cathers. Bill hadde takket ja, og de hadde blitt<br />
igjen i Oklahoma i flere uker etter leiren for å se hvordan de<br />
fungerte sammen. <strong>Jim</strong> og Bill ledet bibelgrupper i en liten<br />
forsamling i Oklahoma som tilhørte Plymouth-brødrene. De<br />
tok diverse strøjobber for å dekke utgiftene, som å male hus<br />
og reparere gjerder. <strong>Jim</strong> og Bill gikk fint sammen, og etter<br />
seks uker var de klare til å dra hjem, skaffe støttespillerne de<br />
trengte for å klare seg økonomisk på misjonsmarken og ta<br />
farvel med familie og venner.<br />
<strong>Jim</strong> hadde hele tiden håpet og bedt om at han ville få to<br />
andre menn å dra ut sammen med seg. Da han sto på farten<br />
til å dra hjem til Portland, virket det som han hadde fått<br />
Full fart forover 11
Change language