Unikum 1 – 2001 (februar)

nummer 1 : årgang 1 : februar 2001 

inn i det 21. århundret: 

om tæring og næring 

utskriftskvoter : nye da’er for studentene : en ”spicher” for alle

Unikum er utgitt av 

Studentorganisasjonen 

Serviceboks 422 

4604 Kristiansand 

Innhold 

Besøksadresse 

Bygg 26, Gimlemoen 

Telefon 

38 14 21 90 

E-post 

redaksjon_unikum@hotmail.com 

Ansvarlig redaktør 

Torgeir Moen 

4 

8 

Tæring etter næring 

Storsatsing på idrett 

Sivilarbeider 

Tom Arne Skretteberg 

Redaksjon 

Petra Wittenburg 

Simen Narjord 

Ronny Turøy 

Jonas Mjaaland 

Christian Thorkildsen 

Sture Vareide 

Frank Asbjørn Hole Nilsen 

Grafisk Utforming 

Simen Narjord 

Sture Vareide 

Tom Arne Skretteberg 

Annonsesalg 

Studentorganisasjonen 

38 14 20 10 

Trykk 

Bjorvand & Skarpodde 

Opplag 

3000 

Unikum er studentavisa ved 

Høgskolen i Agder. Den er et debattog 

informasjonsorgan som blir distribuert 

til alle avdelinger ved HiA. 

Den har ingen politiske eller religiøse 

formålsparagrafer, og blir drevet 

på frivillig basis. Alt stoff mottas 

med takk, og vil bli vurdert. 

Forsidefoto 

Christian Thorkildsen 

11 

12 

16 

18 

22 

27 

28 

31 

Fremragende ”Godspell” 

Klart for Studentda’ane 

Hvor går ferden? 

Blod, svette og tårer 

Norge - et merkelig land 

Vaskeriet - er konsertene tilbake? 

Utarmet konspirasjonsteori 

NM i innebandy

MENINGER 

Leder 

Ny giv! 

Etter prøving og feiling er nå den nye 

studentavisa for Sørlandet i gang. 

Unikum er navnet dere - studentene 

må venne dere til framover. Jeg håper 

at dagens og morgendagens studenter 

vil åpne den med nysgjerrighet, og lukke 

den med visshet om at Høgskolen i 

Agder har fått en ny og verdig arvtaker 

for Sørvisa, som gjorde tjeneste i 13 år. 

Det er også min ambisjon at navnet på 

avisa, Unikum, vil bli holdt i hevd av ivrige 

medarbeidere som kan gi det tyngde 

i tida framover. Bakgrunnen til at leserne 

i dag må venne seg til et nytt navn, 

er lang og innvikla. Det å drive ei studentavis 

er ikke alltid en søndagsskole, 

og det fins fallgruver å gå i, selv for entusiastske 

og oppofrende studenter. 

Beslutninga om å legge ned Sørvisa blei 

likevel fatta i en felles forståelse med 

alle involverte, og prosessen foregikk i 

ordna former. Tidsskriftet som nå ligger 

for dagen er likeledes et resultat av en 

lang og grundig gjenoppbyggingsprosess, 

der et stort arbeid og betydelige 

ressurser har blitt lagt ned med å bygge 

opp et nytt miljø – både faglig og sosialt. 

En sentral skikkelse i dette arbeidet 

har vært Tom Erik Grimslid, som nå tar 

plass som studentavisas nye styreleder. 

Studentene og systemet 

Selvfølgelig håper jeg at dere vil søke til 

Unikum for opplysning og impulser om 

det som skjer på Høgskolen og miljøet 

rundt dere ellers. Men dere får også 

igjen muligheten til å gripe inn i deres 

egen hverdag og de prosessene som 

angår dere. Jeg håper så mange som 

mulig vil se på Unikum som et alternativ 

til å sutre og klage i kantina. Dere har 

muligheten til å bli hørt, overfor både 

Høgskolen, Studentsamskipnaden og 

Studentorganisasjonen. Alle disse gjør i 

dag en svært god jobb for oss, og det vil 

vi i Unikum gjerne få fram. Men av og til 

kan studenter føle seg overkjørt av systemet. 

Da skal vi også være der med et 

kritisk søkelys. Det synes jeg nemlig oppegående 

studenter fortjener - også inn 

i det 21. århundret. 

Torgeir Moen, 

ansvarlig redaktør 

Hverdagsrasist, jeg? 

Sist jeg åpna mailboksen min fikk jeg 

et ”artig” vedlegg: ”Soknad om oppholdstillateelse.doc.” 

Det er sikkert flere enn meg 

som har fått den. Den gjør et poeng ut av 

et fiktivt søknadsskjema utlendinger kan 

bruke for å få opphold i kongeriket. Det 

spørres etter hvordan de fant veien hit 

opp, om hvor mange familiemedlemmer 

de har med i kofferten, narkotikaforbruk 

osv. ”Soknaden” er skrevet på dårlig norsk 

for ytterligere å understreke poenget. 

Men er det egentlig så morsomt? 

De siste ukene har vi sett de mest ekstreme 

utslag av slike tanker. Det er kanskje 

drøyt å trekke parallellen mellom slike vitser 

og rasistisk motiverte drap. Men mye 

av basisen er den samme. Ved stadig å 

gjenta slike vitser, som sjelden er noe annet 

enn nye variasjoner over et eldgammelt 

tema, er vi med på å legitimere slike 

holdninger. Dessuten, har noen tenkt på 

hvor lei de det gjelder må være av å høre 

dette? 

Jeg fikk ”Soknad om 

oppholdstillatelse.doc” i mailboksen min 

tre dager etter Benjamin Hermansens begravelse. 

Jeg kommer ikke til å videresende den. 

Simen Narjord, 

historie grunnfag 

Tirsdag er det bladet... 

Man registrerer at Se og Hør har blitt venner 

med Mette-Marit. Det er jo for så vidt en naturlig 

konsekvens av at opinionen har skifta 

mening, og at folket nå faktisk KAN leve med 

en dronning som heter Mette-Marit. Men 

hva har det å si? Ingen i utlandet skjønner at 

det er et Leif-Per-navn, så så lenge vi ikke 

sier det til noen, kommer ingen til å le av 

oss. 

Men tilbake til saken. Nordmenn generelt 

har blitt venner med Mette-Marit. Ja, de er 

blitt litt glad i denne godjenta fra Sørlandet, 

selv om hun har noen svin på skogen. Hun 

fremstår nå som en stilfull, elegant, ung 

dame. Et virkelig dronningsemne. Se og Hør 

har sluttet med de store avsløringene om vår 

nye motedronning, og presenterer henne 

som folkets neste landsmoder. 

Se og Hør er ikke lengre alene om å skape 

kjendiser og skandaler. De har fått en konkurrent 

i Hjemmets ”Her og Nå”, et blad som 

ser kliss likt ut, og som bare koster femten 

kroner. Før kjempet Se og Hør med VG om å 

avsløre rusk og greier i privatlivet til fremtredende 

nordmenn. Nå kommer det til å bli et 

skandale-race mot høyere salgstall. 

Skandalene og ”hjemme hos”-reportasjene 

kommer til å overgå alt vi har sett til nå. 

Amerikanske tilstander rett inn på tannlegekontorer 

og hos tanter og bestemødre. Her 

skal alt fram, og privatliv et er dødt uttrykk. 

Man registrerer videre at det er slutt mellom 

Märtha og den lille prinsen hun har vært 

sammen med en stund, han hestefyren. Se 

og Hør fokuserer på det litt mer følelsesmessige 

aspektet denne gangen, på at Mette- 

Marit var der for sin kommende svigerinne. 

Hun hjalp Märtha gjennom den vanskelige 

overgangen fra å være i par til å være single. 

Flott. Men med tanke på hvor flinke media 

var til å linke Mette-Marit til Oslos kriminelle 

underverden og alt det dritet som fulgte 

med der, lurer jeg på hva de vil skrive HVIS 

det kommer fram at Märtha dater han fyren 

som skøyt taxisjåføren på Tøyen. 

Marius Dørdal 

Denne siden er åpen for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden. 

Bidrag kan sendes via post til Unikum, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand, 

eller via e-post til redaksjon_unikum@hotmail.com

Nye utskriftskvoter på HiA 

Tæring etter næring 

Et av de heteste samtaleemnene rundt kantinebordene de siste ukene har vært innføringa av utskriftsbegrensninger. 

Studentene skal nå selv ta ansvar for at budsjettene holdes. Alle er imidlertid ikke fornøyd 

med de nye reglene. 

Tekst og foto: Christian Thorkildsen 

Februar 2001 

Høgskolestyret vedtok ved budsjettbehandlingen 

19.12. i fjor å innføre begrensninger 

på utskrifter. IT-tjenesten ble 

da bedt om å innføre systemer for å ta 

betaling for utskrifter, slik som det i dag 

gjøres for kopiering. IT-tjenesten er nå 

pålagt et inntektskrav på 500.000, et anslag 

som er basert på kr 100 per student. 

Hver student får fra 1. februar tildelt 

200 ”virtuelle” kroner. Prisen pr. utskriftsside 

er satt til 80 øre. Man får altså anledning 

til å skrive ut 250 sider. Etterpå må 

det kjøpes en ny kvote, på samme måte 

som kontantkort, kjent fra mobilverdenen. 

Utskriftskortene kan kjøpes på 

SørBok, Tordenskjoldsgate, Konsgård Allé 

og Grimstad, og ekspedisjonen i 

Sykehusveien (Arendal). Kortene registreres 

så hos operatøren og utskriftskontoen 

økes. 

Unødvendige utskrifter 

Restriksjonene er innført fordi mange 

studenter skriver ut unødvendig mye. 

Store bunker med uavhentede og unødvendige 

utskrifter ble liggende ved skriverne. 

Skrivere har ikke virket, det har 

vært lite toner og andre problemer. Nå 

har det blitt slik at ved å klikke på et lite 

dollartegn nederst til høyre på skjermbildet 

sitt, vil den enkelte student få informasjon 

om saldoen på utskriftskontoen. 

- IT-tjenesten har et inntektskrav i 2001- 

budsjettet på kr 500.000. Dette skal hovedsakelig 

dekkes av utskrifter, opplyser 

Egil Eik, sjef for IT-tjenesten ved HiA. 

I de siste årene har det som tidligere ble 

kopiert, blitt lagt ut på nett. Dette har ført 

til en betydelig økning i utskrifter som 

frem til nå ikke har blitt betalt for. Den 

bestemmende faktoren har vært kopiprisen. 

Prisen på utskrifter er satt til 80 øre 

for at den skal være høyere enn for kopier. 

Dette er gjort for å tvinge studentene 

til å bruke kopimaskinen isteden for å 

skrive ut. For høgskolen er kopiering 

nemlig billigere. 

- Inne i kopiprisen ligger det en Kopinoravgift, 

dette får virkning for utskriftsprisen, 

opplyser Eik. 

Bruk kopimaskin! 

- Vedlikehold på skriverne er dyrt. Skal 

studentene skrive ut ti eksemplarer av en 

avhandling på 100 sider, blir de nå 

tvunget til å gå til en kopimaskin, da det 

er kostnadsmessig billigere. Det er mer 

tungvint for studentene, men det koster 

mer å vedlikeholde skriverne enn kopimaskinene. 

Derfor skal det koste mer å 

ta en utskrift enn å kopiere. 

4 

Unikum

At studentene skal stimuleres til å bruke kopimaskin framfor å skrive ut på printer, hjelper ikke høyeregradsstudenter som skriver lange oppgaver... 

- Tallet på 250 utskrifter er funnet frem til 

i samsvar med økonomiseksjonen. Det 

hadde blitt for brått å begynne å ta betaling 

direkte etter styrevedtaket. 

Studentene har betalt for kopiering i semesteravgiften 

og etter en kort vurdering 

på hva som var rimelig antall, kom vi 

frem til 250, forteller Eik 

Høgskolen forhørte seg før vedtaket om 

praksis ved andre utdanningsinstitusjoner. 

Ei ringerunde rundt om i vårt langstrakte 

land bekrefter at HiA ikke er de 

første til å innføre skriverrestriksjoner. 

Imidlertid varierer kvotene. Christopher P. 

Glæserud ved IT-Seksjonen ved NTNU i 

Trondheim, opplyser at det eksisterer en 

utskriftskvote på 300 sider i semesteret 

per student. Kvoten rundes av oppover, 

dvs. at hvis en har 3 sider igjen og skal 

skrive ut et dokument på 50 sider, går 

det greit. Det eksisterer også egne datalabber/saler 

hvor det ikke eksisterer utskriftsrestriksjoner. 

Hvis kvoten er brukt 

opp, og det er gode grunner for å utvide 

kvoten, gjøres dette uten ekstra kostnad. 

300 ved HiO 

Også Høgskolen i Oslo (HiO) har innført 

ei kvote på 300 i året, men tar deretter 

80 øre per utskrift. Student Per Worren 

ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) 

forteller om en utskriftsbegrensning på 

bare 150 ark i semesteret. Utskrifter utover 

dette må betales for. Heldigere er 

man ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. 

Student Jon Olav Stadheim forteller at 

det her ikke eksisterer noen restriksjoner 

ved utskrifter, bortsett fra krav om relevans 

til studiet. Også ved Høgskolen i 

Molde inngår alle nødvendige utskrifter, 

såfremt de er i forbindelse med studiet, i 

semesteravgiften på kr 470. 

- Lettere nå 

Operatørene ved Høgskolen har merket 

en markant nedgang i antall utskrifter etter 

at kvotene ble innført. Tirsdag 

30.01.01 ble det skrevet ut i overkant 

19.000 sider, mens det tirsdag 06.02.01 

ble skrevet ut i overkant av 4.000. 

Riktignok viser disse tallene en markant 

nedgang, men i betraktningen bør det tas 

med at mange studentene skrev ut mest 

mulig av pensum de siste dagene før 

innføringsdagen 1. februar. 

- Utskriftsmengden er redusert til en tredjedel. 

Jeg tror at det nå skal bli lettere å 

vedlikeholde skriverne framover. Når det 

Fortsettelse neste side. 


Unikum 

5

Mange får seg en liten overraskelse når de skal ta utskrifter ved HiA. 


Bakgrunn: 

Fra 1. februar i år innførte 

HiA utskriftskvoter for alle 

studenter. Kvoten ble satt 

til 250 utskrifter pr hode. 

Dette har satt sinnene i 

kok hos høyeregradsstudenter 

som trenger flere 

utskrifter. 

Fortsettelse fra forrige. 

blir problemer med skriverne må studentene 

være flinke å si ifra, sier 

Øystein Sæbø, IT-operatør og student 

ved mastergradsstudiet i IT. Sæbø kan 

også berolige med at at spesielt datakyndige 

personer neppe kan klare å 

lure seg unna systemet. 

Høgskoledirektør Tor A. Aagedal påpeker 

at pensum har aldri vært gratis for 

studentene. Det er først nå når internett 

har kommet at man har kunnet 

skrive ut. Dette er et alternativ til å kjøpe 

kompendier eller lærebøker. 

- Utskriftene har sklidd ut, elvene skriver 

ikke bare ut pensumstoff, men alt 

mulig. HiA er dessuten omtrent den 

siste institusjonen som ikke har innført 

noen restriksjoner. På grunn av flyttingen 

har vi ventet litt for lenge. 

Oppgitt 

En av studentene som er oppgitt over 

innføringen av kvote på 250 utskrifter, 

er hovedfagsstudent Elin Broberg. I 

forbindelse med sin hovedfagsoppgave 

skriver hun ut et par tusen sider i løpet 

av et skoleår. Foreløpig er hun ikke 

imponert over den nye ordningen. 

- Ofte sender en dokumenter til utskrift 

som aldri blir skrevet ut. Utskriftene blir 

belastet kontoen, men ikke skrevet ut. 

Det er håpløst å innføre en kvote som 

er lik for alle. Mange studenter skriver 

ut svært lite, mens vi hovedfagsstudenter 

har et stort behov for utskrifter 

og blir påført en betydelig ekstrautgift. 

HiA er en offentlig skole, og vi burde få 

de arbeidsredskapene vi trenger, som 

får vår del er utskrifter, mener Broberg. 

Hun peker også på den vanskelige tilgangen 

på påfyllingskort. For studentene 

som bor og leser på Gimlemoen 

må nemlig ta turen til Tordenskjolds- 

6 


systemet bare virke negativt, men også 

gi nye muligheter: 

- Det nye programmet som registrerer 

utskriftene gir oss mulighet til å sette ut 

fargeskrivere, og ta betalt ekstra for det. 

Programmet sender utskriften til en fargeskriver, 

og trekker f.eks. kr 2 fra kontoen. 

Krav om mulighet til fargeutskrifter er 

økende, og det nye systemet gjør dette 

lettere. 

Høgskoledirektør Aagedal mener studentene 

nå bør revurdere sine arbeidsvaner. 

- Det er nok grunnlag for å se litt på hvordan 

en jobber. Det er for eksempel mulig 

å skrive ut side for side. Det er ikke 

nødvendig å skrive ut hele dokumentet 

hver gang. Hvis det er gratis, er det altfor 

enkelt å bare skrive ut hele dokumentet! 

- Jeg tror virkningen ved innføring vil bli 

økt bruk av sideformatering, altså forhåndsvisning, 

før en skriver ut, for å unngå 

unødvendige utskrifter. Slik unngår vi 

også en del misbruk, istemmer IT-sjef 

Eriksen. 

Dette er imidlertid ikke hovedfagstudent 

Elin Broberg enig i: 

- Det nytter ikke å lese korrektur på skjermen 

når en skal levere inn en feilfri oppgave. 

Å bruke kopimaskin, som høgskolen 

oppfordrer til, er heller ikke mulig. 

Det vi trenger er jo stadig nye utskrifter 

av nye versjoner! 

gate for å kjøpe kort. 

Skuffet er også siviløkonomstudent Tor 

Erik Tjønneland. 

- Innføringen virker lite gjennomtenkt. 

Mange studenter har skrevet ut for 

mye, men kvoten er for liten. På siv.øk. 

Høgskoledirektør Aagedal er åpen for at høyeregradsstudenter 

kan få flere utskrifter. 

er det et mye større tall en 250 i semesteret 

som er "obligatorisk" å skrive 

ut. 

Høgskoledirektør Aagedal er på sin side 

åpen for at høyeregradsstudenter kan 

få flere utskrifter: 

- Jeg ser ikke bort i fra endringer i kvotene. 

I de studiene hvor det er behov for 

et stort antall utskrifter, blir det kanskje 

en mulighet å belaste selve studiet, og 

ikke den enkelte student. 

- Men i utgangspunktet er det viktig å 

ha en mest mulig ensartet ordning, selv 

om den virker litt firkantet. Da er den er 

i det minste lett å administrere. 

- Nye arbeidsmåter 

Knut Ole Eriksen fra IT-tjenesten innrømmer 

imidlertid at det er visse begrensninger 

i skriverprogramvaren. 

Tosidig utskrift har blant annet samme 

pris som enkeltsidig. Men han framhever 

at for studentene skal ikke det nye 

Prisen riktig? 

Et viktig spørmål er om det er riktig at 

studentene skal betale såpass mye som 

80 øre pr. side. 

Siv.øk-student Tjønneland synes også 

det er betenkelig å tjene penger på studentenes 

utskrifter: 

-80-øre utskriften må jo være langt over 

kostprisen. Hva blir det neste? 

Restriksjoner på bruk av dopapir? Én rull 

hver, som utdeles ved semesterstart? 

Eller et system der det registreres antall 

tørk? 

Ifølge høgskoledirektør Aagedal er imidlertid 

utskriftsprisene riktige: 

- I kalkylen på 80-øre ligger det kun rene 

driftskostnader. 

Med andre ord burde driftskostnadene 

være dekket inn. Med en antatt kostpris 

på 8 øre pr papirark, og gjennomsnittlig 

6 øre i toner pr utskriftssside, til sammen 

14 øre, skulle det da være være godt 

med midler igjen til å gå til avskrivinger 

og vedlikehold - for ikke å tenke på administrasjon… 



7

Gimlemoen 

Storsatsing på idrett 

I god tid før starten på neste skoleår står det nye idrettsanlegget ”Spicheren” ved HIA på Gimlemoen 

klar til bruk. Anlegget koster totalt 110 millioner kroner, men flere kritiske røster mener at 

Studentsamskipnaden kan få problemer med å dekke disse kostnadene. 

Tekst: Espen Ødegård • Foto: Christian Thorkildsen 

En finansiell satsing i hundremillionersklassen slik det legges 

opp til, krever at Studentsamskipnaden i Agder (SiA) tar opp 

store lån. Trolig vil lånesummen komme på cirka 80 millioner 

kroner. 15 millioner skal dekkes av egenkapital, og en tilsvarende 

sum gjennom tippemidler. I følge beregninger Unikum har 

fått gjennomført, må SiA regne med å betale rundt seks millioner 

kroner i renteutgifter årlig. Dette tallet bekreftes av avdelingsleder 

for SiA idrett, Per Kåre Selle. 

- Totalt må vi regne med omkring 16 millioner i årlige driftskostnader. 

Dette inkluderer også vedlikehold, som det jo ikke vil bli 

så mye av de første åra, men som likevel må tas med i budsjettet, 

forteller Selle. 

Mange brukere 

Studentsamskipnaden regner med at mange studenter skal benytte 

seg av aktivitetene i ”Spicheren”. Allerede til høsten regner 

de med å få drøyt 1500 studentmedlemmer. I løpet av 

2004 skal dette tallet øke til over 3000. Tidligere leder av 

Kristiansand Student Idrettslag (KSI), Sølve Skogland stiller seg 

skeptisk til disse tallene. 

- Jeg synes dette er et rimelig heftig estimat. En må huske på at 

mange studenter i dag trener på SATS, og at de ved nytegning 

har en bindingstid på 12 måneder. Dermed kan det ta litt tid 

før de begynner å trene på ”Spicheren”. Jeg synes nok også at 

økninga fra 1500 til 3000 er litt i overkant, sier Skogland. 

I dag har KSI rundt 500 medlemmer, i tillegg trener noen studenter 

på SATS eller andre steder. Likevel er det ingen tvil om 

at den totale studenttreningsaktiviteten må øke hvis SiA skal få 

innfridd sine beregninger. 

- Disse tallene er beregna ut fra en markedsundersøkelse som 

ble gjennomført hovedsaklig i Oslo, og med litt lokal tilpassning 

for ca. to-tre år siden. Hadde vi ikke ment at det var dekning for 

disse tallene, hadde vi ikke bygd anlegget, sier Per Kåre Selle, 

og deler overhodet ikke skepsisen til Skogland. 

Åpent for alle 

”Spicheren” vil også være avhengig av at ikke-studenter bruker 

anlegget for å få hjula til å gå rundt. Flere personer i studentmiljøet 

som Unikum har vært i kontakt med, frykter at dette kan 

komme til å gå ut over studentene. Det pekes på at det 


8 


”Spicheren” inneholder blant annet et svømmebasseng med stupetårn. 

for ”Spicheren” vil være nødvendig å legge til rette for ikke-studentene 

hvis hallen skal klare seg økonomisk. SiA har beregna 

å ha rundt 700 brukere utenom studentmiljøet i høst, og at 

dette skal øke til omkring 1900 i 2004. Per Kåre Selle mener 

denne målsetninga er fullt realistisk. 

Usikker kontigent 

Hvor mye hver enkelt student må betale for å trene 

i ”Spicheren” er ikke bestemt, men kontingenten kommer 

sannsynligvis til å ligge på rundt 2000 kroner i året. Det vil også 

bli muligheter for å kjøpe enkeltbilletter. 

- I Oslo koster det 1200 kroner å trene på studentidrettsanlegget 

”Domus Athletica” i året. Hvorfor skal det koste mer i 

Kristiansand? spør tidligere KSI-leder Sølve Skogland. 

- Universitetet i Oslo har gått inn med store midler, og betaler 

blant annet husleia til idrettsanlegget, opplyser lederen for SiA 

idrett. 

Selle vil ikke spekulere i mulige underskudd. 

- Jeg synes det blir for mye preg av synsing å begynne å snakke 

om eventuelle underskudd før hallen er åpna, sier han. Han 

vedgår likevel at en regner med at anlegget går med underskudd 

fram til 2005, men at det er tatt høyde for dette i SiAs 

budsjetter. 

- Frykter for framtida 

Skogland er på sin side opptatt av hva som kommer til å skje 

med KSI i framtida. 

- Jeg frykter for KSIs framtid som studentaktivitet og er redd for 

at de kan bli lagt inn som et underselskap av idrettsanlegget. 

Jeg synes det skal bestå som et studentidrettslag, og det tror 

jeg studentene er enige i, sier Skogland. 

- KSI vil bestå som et studentidrettslag, og det vil ikke være 

noen oppgave for Studentsamskipnaden å drive med dette, 

sier Selle. Likevel ser det ut til at aerobicavdelinga til KSI blir avvikla. 

- Jeg synes det er ulogisk at KSI skal holde på med individuelle, 

generelle aktiviter som vi likevel skal ha på anlegget, sier Selle. 

Hvordan det blir med medlemskontingenten til KSI neste år er 

ikke klart ennå, men dette bestemmes i nærmeste framtid. 

«Spicheren» eller «Spiggeren» som den forhåpentligvis skal 

kalles på folkemunne, er det nye idrettsanlegget døpt. 

Navnet er kjent for de fleste kristiansandere, ikke minst byens 

eldre garde. Mange av byens innflyttede studenter vil allikevel 

kanskje løfte på øyenbryna. Det har seg imidlertid slik 

at navnet ”Spicheren” viser til området mellom det kommende 

idrettseanlegget og ridehuset like ved. Det kommer fra 

tysk, og har militær opprinnelse. Det er nemlig navnet på en 

tysk landsby, hvor det var et stort slag under den tysk-franske 

krigen i 1870. Da Gimlemoen militærleir fortsatt eksisterte, 

ble dette slaget ”gjenoppført” som kamptrening for rekruttene, 

nettopp i dette området. I seinere tider har plassen blitt 

brukt som tur- og rekreasjonsområde. Slik har 

navnet ”Spicheren” og etter hvert ”spiggår’en” kommet på 

folkemunne blant kristiansanderne. 



9

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) skal i tett samarbeid med HiA, vertskommuner 

og studentene selv bidra til at Sørlandet blir kjent som Norges beste 

sted å studere. I dag disponerer SiA over 800 hybler og leiligheter, formidler 

private hybler og andre boligtilbud og driver barnehager, studentkaféer, bokhandel 

og fra sommeren 2001 også et stort, nytt idrettsanlegg. 

Kort sagt, SiA er studentenes velferds- og serviceapparat. 

LEGETJENESTEN FOR STUDENTER - FASTLEGEORDNINGEN 

Fra 1. juni i år innføres fastlegeordningen. Du har sikkert lest om dette i media eller i brev som er sendt ut av offentlige myndigheter. Brevet inneholder 

bl.a. informasjon om ordningen, oversikt over legene i din kommune, legevalgskjema og svarkonvolutt. Brevet er sendt til din hjemstedskommune, 

dvs. der du er registrert i folkeregisteret. 

De studenter som er hjemmehørende i andre kommuner enn studiekommunen må derfor sørge for å få brevet videresendt til studieadressen. Du kan 

også henvende deg på trygdekontoret eller hos kommunen for å få den informasjonen du trenger. 

Svarfrist for å velge fastlege utløper 1. mars! 

NB! 

Dersom du ikke svarer innen fristen vil du bli tildelt en lege i hjemstedskommunen din!! 

Studentsamskipnaden i Agder har i flere år samarbeidet med følgende leger: (Legesenter Lege Legenummer i fastlegeordningen) 

KRISTIANSAND ARENDAL 

Hans Kyllingstad 42838 Pollen Legesenter 

BjŒrn de Lange 41734 

Kvadraturen Legesenter Marie Wilson Jeppesen 41432 

Alf Aasgaard 42811 

Erik Due-TŒnnessen 42803 

Inge JŒrandli 42226 

Elvebredden Legesenter 

Erik Abildsnes 42323 

±ivind Bergh 42307 

Anne Birgitte Holter 42285 

Per O. Rinholm 42277 

Leif Steffensen 42315 

GRIMSTAD 

Rolf Hamran 41211 

Kjell Malde 41343 

Brannstasjonen Legesenter 

Michael J. Golding 41254 

Kulturhuset Legesenter 

Hanne-Kristin Hagtvedt 41297 

Inger-Tori Solberg 41173 

Torgrim NÕverdal 41378 

Knut Tuv 41181 

Kristin Namtvedt Tuv 41203 

Ved å benytte nevnte leger vil mellomlegget for konsultasjonen bli dekket direkte av SiA. Dersom du ønsker 

å bruke andre leger enn disse, vil SiA refundere mellomlegget etter endt semester, mot fremvising av 

dokumentasjon som viser at konsultasjonen(e) er betalt av deg. 

SiAs legeordning gjelder kun for studenter som har betalt semesteravgift og kun for vanlig konsultasjon 

hos allmenpraktiserende leger. 

Mer informasjon om fastlegeordningen: 

http://www.fastlegeordningen.dep.no 

http://www.trygdeetaten.no/aktuelt/2001-01-24a.html 

Oversikt over fastleger: 

http://www.dep.no/archive/shdvedlegg/01/03/kompl018.pdf 

For nÕrmere informasjon: 

http://www.sia.hia.no/fastlege/ 

http://luftslottet.hia.no www.sia.hia.no www.vaskeriet.hia.no

Fremragende ”Godspell” 

Studenter fra drama/teater grunnfag og rytmisk studieretning gjorde en bra og helhjertet innsats da de 

fremførte musikalkomedien ”Godspell” på høgskolens dramaavdeling i slutten av januar. Her fikk publikum 

møte Jesus og vennene hans på en søppelplass anno 2001. 

Det var et interessant og morsomt møte 

publikum fikk med Jesus og vennene 

hans i musikalkomedien ”Godspell” som 

ble fremført av studenter fra drama/teater 

grunnfag og rytmisk studieretning. 

Musikalen er skrevet av Stephen 

Schwartz og John M. Tebelak, og publikum 

fikk se den iscenesatt av Trond 

Birkedal fra Trøndelag Teater som var instruktør. 

Forestillinga bar preg av at studentene 

hadde hatt utbytte av samarbeidet 

med Birkedal. Tekster fra Bibelen 

som ”Lignelsen om såmannen” og ”Den 

barmhjertige samaritan” fikk man også 

møte. Fremføringen av Jesus som blir 

fristet av den onde, innstiftelsen av nattverden, 

Judas som forråder Jesus, og 

Jesus som ble korsfestet var noe som 

skuespillerne fikk frem på en god måte. 

Noen av de mest kjente historiene fra 

Det Nye Testamentet er tatt med. 

- Elsk deres fiender 

- Elsk deres fiender, sier Jesus som ble 

spilt av Kjetil Sørborg. 

Det var tydelig at instruktør Trond 

Birkedal hadde gjort et sterkt inntrykk på 

studentene. At mange av studentene var 

fornøyde var det heller ingen tvil om: 

- Vi øvde med manus i hånda, og Trond 

Birkedal var veldig profesjonell i sine instruksjoner, 

sier Kjetil Sørborg etter premieren 

på forestillingen. Men Kjetil har 

ikke tenkt til å satse på en skuespillerkarriere. 

- Nei. Det er nok lærer jeg har lyst til å bli. 

Intim stemning 

Den lille salen på dramaavdelingen på 

HiA ble under forestillingen fylt opp av 

spente og nysgjerrige publikummere. 

Det ble en intim stemning. Scenen så ut 

som søppelplass med masse avispapir 

som lå strødd rundt. Publikum fikk et 

morsomt møte med Jesus og noen andre 

som vi hører om i Det Nye 

Testamentet i Bibelen. Studentene fra 

drama/teater grunnfag leverte framragende 

skuespill og fremførte vakker 

sang. Med seg hadde de også gode musikere: 

Daniel Hovik, Are Kvamstad, 

Kenneth Kapstad og Torje Fanebust Ås. 

Manuskriptet formidlet Jesu liv på jorda, 

men Jesu oppstandelse, noe av det som 

er det mest fundamentale i kristendommen 

ble ikke tatt med i stykket til 

Stephen Schwartz og John M. Tebelak. 

Dette gjorde etter undertegnedes mening 

at det liksom manglet noe på slutten, 

at avslutningen ble litt for brå. 

Moderne fremstilling 

Etter framføringen ble det mørkt i salen 

og lys fra lommelykter svirret rundt, men 

hva så? Skuespillerne måtte gå fram på 

scenen og ta imot publikums hyllest flere 

ganger. Mange kjente og kjære fortellinger 

fra Det Nye Testamentet, ble på en 

moderne måte fremstilt av dyktige studenter. 

Kanskje får vi se noen av dem i 

aksjon senere, kanskje på større scener? 

Tekst og foto. Frank Asbjørn Hole Nilsen 



11

UGA er død 

Klart for 

Studentda’ane 

Tekst: Simen Narjord • Foto: Sture Vareide 


For to år siden ble ”Uga” arrangert sist gang her i Kristiansand. 

Det var ingen økonomisk suksess. Det gikk faktisk så dårlig at ”Uga” ble nedlagt. 

En gruppe driftige studenter synes likevel det var for galt at 

studentene ikke skal ha et større kulturarrangement. 

Årets kulturuke har fått navnet ”Studentdaáne 2001”. 

Studentda’ane skiller seg på mange måter fra Uga. Et nytt navn 

er valgt, nettopp for å understreke dette. ”Studentda’ane” blir 

en aktivitetsuke der de ulike studentforeningene har ansvaret 

for sine egne arrangement under Daáne-paraplyen. 

Daane koordineres av en arrangementskomite som består av 

Marte Mari Moen, (leder), Siril Ryssevik, Sigrun Staal Pettersen 

og Steinar Moberg Bjorøy. 

- Vi begynte å sysle med ideen om å arrangere en ny Uga allerede 

tidlig i høstsemesteret, forteller Sigrun. Det har vært mye 

frem og tilbake, særlig fordi det forrige Uga-styret hadde endel 

problemer med økonomien. 

Derfor jobber Daánekomiteen med et nullbudsjett, altså ingen 

penger overhodet. De har likevel møtt velvilje fra mange hold. 

Vaskeriet blir hovedbase for de fleste arrangementene. Hotell 

Caledonien og danmarksbåten Christian IV blir også lokaler i løpet 

av uka. 

Begrenset budsjett 

I motsetning til Uga skal Da’ane begrenses både tidsmessig og 

økonomisk. Det var kanskje nettopp dette som gjorde at Uga 

gikk konkurs. Uga varte i hele seksten dager med arrangement/konserter 

som kostet opp mot 150 kroner hver kveld. 

Den jevne student har sjelden økonomi eller kondisjon til å følge 

et slikt løp i over to uker. Studentdaáne er derfor konsentrert 

til én uke. Dessuten legges inngangsprisen på et lavt nivå. 

Variert program 

Det er et variert program komiteen kan tilby. Alt fra rockegudstjeneste 

og jobbsøkerkurs, til Bierstube og et eget Daáne-cruise 

med Color Line. Hver dag fra mandag til fredag er det kafe 

og galleri, der kunststudentene stiller ut arbeidene sine i 

Renseriet. Kaféen åpner til lunsj og holder åpent utover ettermiddagen 

frem til kveldsarrangementene begynner. Klokka 16 

hver dag vil det bli underholdning av ulikt slag i kaféen. For de 

ekstra spreke avsluttes uka med volleyball-, fotball- og innebandy-turnering. 

Studentdaáne vil også inneholde utfordringer for intellektet. 

Mandag 26 februar arrangerer Studentradioen Trivial Pursuitturnering 

i Vinkjelleren på Caledonien. Onsdag 28. februar arrangerer 

Studentorganisasjonen jobbsøkerkurs for dem som 

har tenkt å avslutte studiene sine snart. Studentenes og 

Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) har internasjonal 

dag torsdag 1. mars. 

Komiteeen har et humanitært prosjekt under Daáne. Deler av 

12 


Arrangementskomiteen håper på godt oppmøte. fra venstre: Steinar Moberg Bjorøy, Marte Mari Moen, Sigrun Staal Pettersen og Siril Ryssevik. 

billettintektene vil gå til Stine Sofies Minnestiftelse. Det vil også 

bli innsamlingsaksjon til dette formålet. 

Ingen kulturuke uten musikk! 

Det musikalske aspektet er vel tatt vare på under Daáne. 

Kristenrock-bandet Ripcord er hyret inn av Laget, og skal spille 

ved flere anledninger i løpet av Daáne. De er, ifølge seg 

selv, ”et nytt indierock-band, som kombinerer underholdning 

med røffe gitarer og harmoniske ”hook lines”.” De har turnert 

store deler av Europa og tilbringer altså en uke her i 

Kristiansand. Torsdag 1. mars blir det konsert i Storsalen på 

Vaskeriet. Her får studentene oppleve et band som garantert vil 

gi en av årets største konsertopplevelser, nemlig Bigbang. Du 

husker vel sommer hitén ”Girl in Oslo” sommeren 2000? 

Ryktene sier at dette er et band som virkelig rocker på scenen... 

Hvis årets arrangement blr vellykket håper komiteen at ”Da 

ane” kan bli en fast tradisjon. 

- Vi gjør jo dette fordi vi synes det er morsomt, sier Sigrun, som 

har en oppfordring til studentene i Kristiansand: 

- Møt opp og ha det gøy! 

BigBang gjester Vaskeriet i forbindelse med Da’ane, og arrangørene 

håper folk kommer til å møte opp. 



13

Program for Studentdaáne 

Fredag 23/2 

Åpning av ”Daáne”. 

- Åpningsfest på CDén på Raddison SAS Caledonien Hotel. Dørene åpner klokka 

21.00. 

Lørdag 24/2 

- Førpremière på Fønix Kino. 

Pål Sletaunes nye film; ”Amatørene” vises klokka 19.00. Premièrefest på CDén etter 

visninga. Det blir muligheter for å treffe folkene som har laget filmen. 

Mandag 26/2 

- Galleri og kafé 

Utstilling og underholdning i Renseriet fra klokka 12.00. 

- Trivial Pursuit-turnering. 

Studentradioen arrangerer Trivial-Pursuit turnering i Major von Knarrens vinkjeller på Caledonien. Oppmøte klokka 19.00. Lag på 

2-3 personer. Påmelding til sradio@stud.hia.no, kaféen i Renseriet eller ved oppmøte. Premiering. 

- Konsert på Vaskeriet. Indierock-bandet Ripcord spiller. Dørene åpner klokka 20.00. Inngang kr. 20. 

Tirsdag 27/2 

- Galleri og kafé med utstilling og underholdning i Renseriet fra klokka 12.00. 

- Daáne-Cruise med Color Line. 

Studentdaáne i samarbeid med Color Line arrangerer en Studentnatt utenom det vanlige. Lokale band underholder og spesialtilbud 

i butikkene. Billett kr 105/200,- hos Color Line. Avgang klokka 19.15. Møt opp tidlig. 

Onsdag 28/2 


- ”Bierstube” på Vaskeriet. Tysk temafest. Blæsen spiller, og det blir konkurranser bl.a for beste tyske kostyme (Hansi og Helga). 

Inngang kroner 10,-. Gratis for utkledde. 

Dørene åpner klokka 20.00. 

Torsdag 1/3 


Internasjonal dag. 

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond arrangerer Internasjonal Dag i Renseriet klokka 19.00. 

- Konsert med Bigbang på Vaskeriet. 

Dørene åpner klokka 20. Inngang for studenter kr 120,- , andre kr 150,- 

Fredag 2/3 

- Galleri og kafé 

Utstilling og underholdning i Renseriet fra klokka 12.00. 

- Daáne - JAM på Vaskeriet. 

Ripcord er fremdeles i byen... 

Lørdag 3/3 

- Turnering i innebandy, fotball og volleyball i Odderneshallen. 

Kristiansand Studentidrettslag (KSI) arrangerer. Påmelding til 

ksi@stud.hia.no eller i Daáne Kaféen. 

- Tradisjonell disko 

på Vaskeriet om kvelden. 


Søndag 4/3 

- Turneringene i Odderneshallen fortsetter.. 

- Studentgudstjeneste med mye levende musikk på 

Vaskeriet kl 19. Sosialt samvær etterpå. 

14 


Da’ane 

Cruise 

Sett av tirsdag 27. februar! 

Da spiller og underholder lokale band - NUD og Jiggzaw Puzzle - om bord på 

M/S Christian IV. I tillegg vil konservatoriet stille med Odd Brommeland & Tore Brathen 

(pianist og trompet/vokal) og Heidi Anita Kværner & Arnstein Håkonsen (vokal og 

pianist). Så her blir det livlig! 

Da’anaCruise med Cross over Kitchen kr 200,- 

Prisen inkluderer båtreisen tur/retur med plass i dobbellugar og Cross 

over Kitchen Buffet som består av kjøtt og fisk i spennende marinader, 

grønnsaker og frukter, samt pasta med eksotiske smaker på utreisen. 

Turkode 8608. 

Da’aneCruise uten mat kr 105,- pr. person tur/retur i dobbellugar. 

Turkode 8607. 

Husk Studentbevis! Aldersgrense 20 år. 

NB! De beste lugarene går først, så vi råder deg til å være 

tidlig ute med bestillingen. Tillegg for enkel lugar kr 150,-. 

Tirsdag 27.02. Fra Kristiansand kl 1915 

Tirsdag 27.02. Til Hirtshals kl 2345 

Onsdag 28.02. Fra Hirtshals kl 0115 

Onsdag 28.02. Til Kristiansand kl 0700 

Melding til deg som studerer i Grimstad: 

Det er satt opp egne busser fra Grimstad direkte 

til Fergeterminalen i Kristiansand. 

Transporten får du gratis under forut setning av 

at du tar den oppsatte bussen. For selve Da’ane 

Cruiset må du betale kr 200,- med mat eller 

kr 105,- uten mat. Prisen er pr. person og gjelder 

tur/retur i dobbellugar. 

Dersom du skal reise fra Grimstad og ønsker 

busstransporten, vennligst oppgi: 

Turkode 8636 for Da’aneCruise m/mat 

Turkode 8635 for Da’eneCruise u/mat. 

Dersom du ikke ønsker transport oppgir du 

turkode 8608 eller 8607. 

Avreise Grooseveien med buss kl 1715 

Avgang fra Kristiansand til Danmark kl 1915 

Ankomst Kristiansand onsdag morgen kl 0700 

Bussen går umiddelbart etter ankomst til Grimstad. 

Vis ditt studentbevis i TaxFree-butikken og få følgende tilbud: 

20% rabatt på alle Ray-Ban solbriller 

20% rabatt på alle STORM ur 

Tilbudet gjelder om bord på M/S Christian IV på seilingen fra Kristiansand 27.02. kl 1915. 

Kontakt Color Line på 810 00 811 - www.colorline.no

Vaskeriet bort fra KISS 

Hvor går ferden? 

Etter et halvt års drift etter KISS-konseptet (Keep It Simple Stupid) er alt tilsynelatende ved det gamle på 

Vaskeriet. Gratiskonserter er historie og studentene svikter Studentenes Kulturhus til fordel for byens 

andre utesteder. 

Tekst og foto: Sture Vareide 

Studentene i Kristiansand har etter alt å dømme fått sin siste 

gratiskonsert på Vaskeriet. Ideen bak KISS var at gratis inngang 

skulle bringe flere besøkende til Vaskeriet. Etter en god start i 

fjor høst har besøket falt kraftig. 

- Det virker ikke som om gratiskonseptet ble spesielt godt mottatt 

blant studentene. Vi hadde godt med besøkende ved semesterstart, 

men utover høsten har besøket gått ned. Januar 

var spesielt dårlig, sier Rolf Stian Imenes, driftsleder ved 

Vaskeriet. 

KISS - en fiasko? 

Det nye driftskonseptet har tydeligvis ikke ført til ønskede resultater. 

Cover er gjeninnført på alle arrangementer og vaktene og 

daghavende har fått tilbake risikotillegget. 

- Det ble nok for stramme tøyler på studentene i forbindelse 

med innføringen av KISS-konseptet. Noe av målet med konseptet 

var å få kontroll over økonomien på huset. Det har vi 

oppnådd nå, og derfor kan vi løsne litt på grepet, forklarer 

Imenes. 

- Men besøket ser jo ikke ut til å bedre seg noe særlig? 

- Nei, dessverre. Vi foretok en evaluering i høst og det virker 

som om en stor del av studentmassen ser på Vaskeriet som et 

vanlig utested. Det er synd, fordi vi ønsker å være noe mer enn 

et av byens utesteder, sier Imenes. 

Selv om man igjen må betale for å komme inn, er det ikke gjort 

noe med ølprisene. En halvliter koster fremdeles 40 kroner. 

- Vi har fortsatt lav pris på drikke sammenlignet med mange andre 

steder i byen, mener Imenes, og legger til at man vurderer 

å ha “billigkvelder” ved enkelte anledninger. 


KISS - Keep It Simple Stupid 

Våren 2000 var Vaskeriet i en dyp økonomisk krise og noe 

måtte gjøres. Studentsamskipnaden i Agder (SiA) overtok 

driften av studenthuset og lanserte KISS-konseptet. Gratis 

entrè, arrangementer, garderobe, og konserter skulle bringe 

studentene tilbake til Vaskeriet. Driftsutgifter og lønnskostnader 

skulle skjæres til beinet, blant annet ble risikotillegget til 

daghavende og vaktene kuttet. Heimen og Sportskjelleren 

ble stengt og arrangementsfrekvensen redusert. I tillegg ble 

ølprisen skrudd opp. Dette skulle få Vaskeriet opp av det 

økonomiske uføret man var kommet i etter flere års drift 

med underskudd. 

16 


Quo vadis, Vaskeriet? Driftsleder Rolf Stian Imenes og Vaskeriet har måttet gå tilbake på KISS-konseptet. 

4 i kantina 

Hvordan synes du Vaskeriet er som studenthus? Hva synes du om at det 

er innført cover igjen? 

Mer sirkus 

For å markere seg mer som et studenthus vil Vaskeriet 

utnytte det faktum at de har Sørlandets beste konsertlokale 

og satse mer på live musikk. 

- Vi vil øke arrangementsfrekvensen og prøve å skape 

mer liv og sirkus på huset. Forhåpentligvis vil det treffe 

bedre, sier Imenes, som medgir at han savner mer engasjement 

fra studentene. 

- Vi har en forslagskasse på nettsidene våre. Der har det 

ikke kommet et eneste forslag siden den ble opprettet i 

oktober. Medarbeiderne og jeg er avhengige av tilbakemeldinger 

på det vi gjør, sier han lettere oppgitt. 

Bedre markedsføring 

Studentenes Kulturhus Vaskeriet skal satse mer på markedsføring 

i håp om at det vil trekke mer folk til arrangementene. 

Det opprettes i skrivende stund en egen markedsføringsgruppe 

på huset. 

- Vi ser helt klart at vi må styrke markedsføringa og er avhengige 

av å selge arrangementene våre, sier Imenes. 

Han håper nye tiltak og tilbud skal øke besøket på 

Vaskeriet, slik at studentene fortsatt kan ha sitt eget kulturhus. 

Kristine Sørensen, 25 år, studerer analytisk kjemi. 

”Det er helt greit, med masse aktiviteter. Jeg er 

der cirka fire, fem ganger i semesteret. Mye 

unge folk der, mest nye studenter. Coveren 

kommer til å bli tap for Vaskeriet. Mange går dit 

fordi det er gratis” 

Staale Bergersen, 23 år, studerer Informatikk 

og matematiske metoder. 

”Jeg er sjelden på Vaskeriet, kun hvis det er bra 

konserter. Jamèn er bra, men discoèn kan jeg 

klare meg uten. Coveren er en grunn til at jeg 

ikke gidder å gå. Jeg går heller andre steder.” 

Torild Skuland, 20 år, studerer økonomi og administrasjon. 

”Vaskeriet er bra. Jeg er der for det meste på 

lørdager. Det er dumt å innføre cover igjen. Da 

går jeg heller et annet sted.” 

Magnus Roaldstveit, 20 år, studerer økonomi 

og administrasjon. 

”Greit nok, men det er dyrt øl. Jeg er der cirka 

seks, sju ganger i semesteret, stort sett lørdager. 

Jeg liker ikke at cover er innført igjen.” 



17

FEATURE 

Yrkesmessa 2001 

Blod, svette og tårer 

Tekst: Jonas Mjaaland • Foto: Christian Thorkildsen 


Mange tror kanskje livet til en journalist i ei studentavis er grått, kjedelig og ufarlig. Dette er feil. 

Journalist Jonas Mjaaland og fotograf Christian Thorkildsen har vært ute ei vinternatt for Unikum. De 

tok på seg et oppdrag fullt av farer, utfordringer, og til dels store smerter. 

De reiste til Gimlehallen for å dekke Yrkesmessa 2001. 

En grå vinterdag i januar våkner jeg opp, 

lenge før vekkerklokka får sjanse til å 

ringe. Alt er lagt til rette for et nytt vellykket 

oppdrag for studentavisa. Likevel er 

det med en litt vond og kanskje litt spent 

følelse jeg tar de første, nølende skritt ut 

av senga. Fotograf Christian Thorkildsen 

venter allerede ved frokostbordet, synlig 

spent. En kort biltur seinere rager 

Gimlehallen opp foran oss i grålysningen. 

Jeg tenker på Colosseum, SlottsQuartalet 

og andre mektige byggverk: Vi er på 

Yrkesmessa. Anno 2001. 

Den yngre garde 

Et vell av ungdomsskoleelever og gymnasiaster 

møter oss. Vi er så absolutt på 

høyde med situasjonen. Fort skjønner vi 

imidlertid at mesteparten av messa er 

retta mot den litt yngre garde. De fleste 

standene dreier seg om videregående 

opplæring. Studentene på HiA har allerede 

kjempet seg gjennom tre år med videregående 

skole. Derfor er det med interesse 

at vi ser at et lite, avgrenset område 

faktisk er viet ungdom med høyere 

ambisjoner. Vi konstaterer at alle landets 

seks universiteter, og en del høyskoler 

har tatt turen til Kristiansand for å fiske etter 

nye rekrutter. 

Forsvaret 

Man kan ikke unngå å legge merke til 

Forsvaret sin stand, der den liksom lyser 

opp i forhold til resten av standene. Kan 

det dreie seg om nye bruksområder for 

utarmet uran? Heftige videoer om flyging 

og kriging skal tydeligvis få sunn, norsk 

ungdom til å ofre noen år for fedrelandet. 

Har du lyst på et spennende, annerledes 

og innholdsrikt år, er dette midt i 

blinken for deg! Unikums utsendte, som 

allerede har avtjent sin verneplikt, kunne 

imidlertid ikke legge merke til noen videoer 

om virkeligheten i kongens klær; om 

frysinga, knappetelta, sengestrekken og 

hatinga. Vi skynder oss videre, liksom lettet 

over vi har vært der… 

Utlandet 

Det er ikke bare de norske studentfabrikkene 

som har møtt opp. En del utenlandske 

universiteter og høyskoler tatt turen 

til Norge. I EU har man nemlig for lengst 

funnet ut at norske studenter er god business. 

Norske studenter betyr nemlig 

adskillig flere Euro i kassa for disse skolene 

enn det studenter fra EU-land gjør. 

Universitetene i Surrey og Birmingham 

var noen av utdanningstilbudene man 

18 


”Varseltrekanten” som skulle til pers. Det gjøres klar til operasjon... Journalisten lures til å tro at hårfjerning er 

godt og behagelig. 

Det var visst ikke så behagelig allikevel... Tårene presses tilbake, enten de vil eller ikke. En noe utmattet og redusert journalist virker 

fornøyd med utfallet. 

kunne få informasjon om på messa. Men 

gode gamle HiA kan også tilby vekttall 

under andre himmelstrøk. Ex. Phil og Ex. 

Fac. på Bali er eksempler på det… 

Journalistisk arbeid i felten 

Som Unikums utsending føler man en 

viss forpliktelse til å testkjøre en del av de 

forlokkende tilbudene som messa byr 

på. Gravmaskinkjøring og snøskutertest 

er noen av aktivitetene som ble utprøvd. 

Men en ting kommer unge journalist 

Mjaaland til å angre bittert på ettertid: På 

utsiden ser standen til Sørlandets hudpleiefagskole 

uskyldig og innbydende ut. 

I første omgang stemmer det også: Jeg 

får først en nydelig massasje av en nydelig 

skjønnhetsstudent. Imidlertid tok seansen 

en brå vending. Før jeg forteller videre, 

må jeg nemlig komme med en 

innrømmelse. Jeg har fra tolvårsalderen 

vært velsignet med en enorm hårvekst. I 

de senere år har denne hårveksten 

spredd seg helt ukontrollert. Jeg har ikke 

tall på hvor mange ganger jeg har fått 

høre om en viss ”varseltrekant” (se bilde) 

som pryder min (en gang) veltrente 

rygg. En av skjønnhetsstudentene kan 

imidlertid fortelle at ved hjelp av litt voks, 

og noe som likner gaffateip, kan slikt hår 

fjernes raskt. Fotograf Thorkildsen gir klar 

beskjed: håret skal vekk! 

Smerte 

De neste tjue minuttene fortoner seg 

som et eneste stort smertehelvete. Jeg 

ligger og kjemper med tårene, mens et 

tredvetalls skuelystne lurer på hva slags 

torturkammer de har kommet til. 

Fotograf Thorkildsen fryder seg, etterhvert 

som varseltrekanten forsvant. Til 

slutt er prosessen over. Det blir nok imidlertid 

siste gang et så stort inngrep blir foretatt, 

uten jeg med sikkerhet vet hva jeg 

går til. 

Hjemreisen 

Etter mye smerte og tårer, finner vi ut det 

er på tide å takke for oss for denne gang. 

Vi har opplevd en anderledes dag i våre 

liv. Denne dagen vil vi ikke glemme så 

lett. Vi har fått staket ut kursen videre i 

våre liv. Vi har lært ting både som journalister 

og mennesker. Ikke minst har en 

herværende skribent lært at journalistyrket 

ikke alltid er like behagelig og ufarlig 

som man en gang hadde trodd... 



19

Mange velger utdanning i utlandet, som disse to, som begge skal ta ex. phil. på Bali. 

Mange på Yrkesmessa 2001 ønsket å studere i utlandet, så her er noen nyttige 

linker for de som vurderer dette: 

• http://www.ansa.no - Studentorganisasjonen for norske utenlandsstudenter. Her finner 

man det meste. 

• http://www.ucas.no - "Samordna opptak" i Storbritannia. 

• http://www.braintrack.com - Et register med over 4700 linker til læresteder i utlandet 

• http://siu.no/heir - Presentasjon og søkeverktøy for læresteder over hele verden. 

• http://www.unesco.org/iau/wad.html - Informasjon om forskjellige utdanningssystemer 

rundt om i verden. 

• http://www.geocities.com/Pipeline/1599/english.html - Et globalt register med over 4800 

læresteder. 

• http://www.elia.ahk.nl - Om kunstfagstipendier i utlandet. 

• http://www.aecinfo.org/ - Musikkhøgskoler i utlandet. 

• http://www.atlas.co.uk/efl/index.html - Språkkurs i Europa. 

• http://www.ciee.org/ - Council on International Educational Exchange. 


• http://www.livin.com/ - Hjelp til å skaffe bolig rundt om i verden. 

• http://www.iagora.com/ - Hjelp og tips om det å befinne seg i utlandet. 

20 


Norge sett fra innsiden 

Norge – et merkelig land 

Når tyskere studerer skandinavistikk i hjemlandet, må de studere i minst ett år i Norden. 

Slik fikk Petra Wittenburg fra Universitetet i Hamburg lære Norge og nordmenn å kjenne. 

Hun skjønte raskt at ikke alt var som hjemme… 

Tekst: Petra Wittenburg • Foto: Christian Thorkildsen 


Da jeg ankom Kristiansand i august 2000, var jeg en av 62 internasjonale 

studenter fra 19 forskjellige land som kom for å 

studere her. Jeg skulle være her i ett år. 

Jeg studerer skandinavistikk og kunsthistorie ved universitetet i 

Hamburg, Tyskland. Skandinavistikk er et svært lite fagområde 

som befinner seg i 14. etasje i et av de høyeste universitetsbygningene 

som finnes i Hamburg. Det er lett å gå seg vill i en by 

med ca. 2 millioner innbyggere og ca. 70.000 studenter som 

studerer ved universitetet. Det er sjeldent at man treffer noen 

som man kjenner. Men hvis det skjer, så er det gøy å nyte studentmiljøet 

sammen! Det finnes ulike koselige og billige cafeer, 

kinoer og butikker med rare ting som preger miljøet omkring 

hovedcampus i selve byen. 

Få studenter 

Full av entusiasme begynte jeg med nordisk mellomfag, men 

hvor var Kristiansands nordiskstudenter? På kursene møtte jeg 

bare 15 stykker! Det minnet meg om studentantallet på skandinavistikkursene 

i Hamburg. Jeg var skuffet. Jeg hadde forventet 

ca. like mange som det er som studerer germanistikk (tysk) 

hjemme i Tyskland. Der er nemlig ganske mange. 

Bare å lese pensum 

I begynnelsen fikk jeg en pensumsliste. Dette var jeg ikke var 

vant til. Leser de bare her? De har jo ikke tid til selvstendig 

forskning! 

Jeg oppdaget raskt at kursene var svært forelesningsmessige, 

dvs. at jeg bare måtte høre på, men ikke GJØRE noe. Jeg måtte 

bare lese - ganske mye. Snart var jeg håpløst etter i ett av kursene. 

Dette var et merkelig system. I Tyskland er det studentene 

selv som må holde forelesningene, etter at de har forsket 

mye på et gitt tema, men de kan bevege seg ganske fritt i temaet. 

Det hele blir avsluttet med en omfangsrik hjemmeoppgave 

om temaet sitt, som man må skrive i løpet av den påfølgende 

ferien. En slik oppgave hadde jeg i bagasjen min, fordi 

det var ferie i Tyskland da jeg kom hit. 

Ikke lov til å kopiere 

Jeg måtte kjøpe kompendier og bøker. Snart oppdaget jeg at 

norske studenter MÅ KJØPE seg bøkene - og de er forferdelig 

dyre! Jeg tenkte meg litt om og husket at jeg ikke hadde lagt 

merke til noen ”copy-shops”. 

I Hamburg vet du når du er kommet til hovedcampus. Alt du 

ser er tusener av 26- 32 årige som er alternativ kledd (man må 

jo se den musikalske og politiske retningen!) – og massevis av 

copy-shops. Man kjøper ikke bøker, de blir kopiert. Det er en 

stor økonomisk virksomhet. Her i Norge er det ikke lov med kopiering 

av hele bøker - for et merkelig land! 

Sosialt liv 

Ved siden av studiene finnes det naturligvis også noe veldig viktig, 

nemlig ”Det sosiale livet”. Når jeg går gjennom Kristiansand, 

har jeg blitt vant til at jeg treffer minst fem personer som hilser 

på meg og tar en liten prat. Dessuten er det helt sikkert at minst 

tre andre vinker til meg fra en av de mange bussene som kjører 

forbi. Ja, jeg befinner meg ikke i en anonym storby, det er hyggelig. 

Dessuten har jeg lagt merke til at man bare feirer på fredag 

og lørdag i Norge. Jeg håper at ingen nordmenn bruker ordene 

Vorspiel og Nachspiel i Tyskland! Den tyske betydningen 

har nemlig ingenting å gjøre med et party. Imidlertid har det 

noe å gjøre med en ting som ikke er tillatt for de under 16…! 

Merkelige tyskere 

Det eneste som er billig i Norge er elektrisitet. TV'en og lyset er 

på dag og natt. Ingen har hørt noe om å spare energi. 

Nordmenn er vel født med ski eller skøyter på beina. Selv fikk 

jeg den æren å lære å gå på skøyter av en ekte nordmann her 

ifra Kristiansand. Hun tenker nemlig at vi er merkelige vi tyskerne, 

fordi vi ikke kan gjørenettopp dette. Så når jeg kommer tilbake 

til Tyskland i juni så skal du se jeg går kledd i rødt, hvitt og 

blått! 

22 


Nordmenn er visst født med ski eller skøyter på beina.

Radisson SAS Caledonien Hotel 

Vestre Strandgate 7 

P.o.Box 339 

N-4663 Kristiansand, Norway 

Telephone: +47 38 11 21 00 

Telefax: +47 38 11 21 01 

www.radissonsas.com 

TELEFAX 

Name: Company: Fax No: 

To: 

Copy to: 

Tom Erik Grimslid Studentorganisasjonen 38 14 20 11 

Høgskolen i Agder 

From: 

Kjell-Ove Klauset 

Radisson SAS Caledonien Hotel 

Subject: 

Nesten GRATIS overnatting Total number of pages including this page: 1 

NOTE: Please call us immediately if you not recieve all pages correctly. 

Hei Tom Erik! 

Ville bare gi deg en tilbakemelding på annonsene våre på HIA`s nettsider 

Det er mange studenter og ansatte som har oppdaget det gode 

tilbudet på kr. 640,- for enkelt og dobbeltrom. 

Fordelen er at de booker direkte via internet, men det er selvfølgelig mange som 

ringer vår bookingtelefon 38 11 21 10 og treffer en av våre hyggelige medarbeidere 

Jeg vil gjerne gi studenter og ansatte en spesialpris denne Påsken. 

Når studenter og ansatte ved HIA sier "Gul Påske" ved bestilling av rom får de rommet for 

kun kr. 500,- Prisen gjelder både enkle og doble rom, og deilig frokost-buffet er inkludert. 

Tilbudet gjelder fra 11 - 17 april 2001 

Billigere blir det ikke… 

Formidler du 

gla`- nyheten til alle på HIA ? 

Med Vennlig hilsen 

Kjell-Ove Klauset 

Director of Sales 

CALEDONIEN HOTEL

National - Sørlandets Bilutleie 

Vestre Strandgate 13, 

4610 Kristiansand S. 

Tlf: 38 07 91 91 

Fax: 38 07 91 90 

e-mail: 

sorlandets.bilutleie@sbutleie.no 

Leiebil i inn- og utland 

Studentorganisasjonen i samarbeid med K-Bank og Manpower inviterer til: 

Jobbsøkerkurs 

Dato: Onsdag den 28. februar 

Tidsrom: 10.15 - 16.00 

Sted: Aulaen, Bygg 120, Gimlemoen 

Kurset vil vektlegge søknadsprosessen fra A - Å. 

Programmet vil gjøres tilgjengelig på studentorganisasjonens sine nettsider sta.hia.no. 

Kurset er gratis. Det vil bli delt ut eget kursmateriell. 

Det er begrenset med plasser så prisnippet er "Den som kommer først til mølla ..." 

Påmelding skjer til sta@hia.no eller på telefon 38 14 20 10.

Det lønner 

seg å være 

student i 

K-Bank 

• Ingen årspris på K-Kort 

VISA 

• Ikke etableringsgebyr på 

K-Nett Betaling 

• Studiefinansiering 

Følg med på 

kbank.no! 

K-Bank logo!

Vaskeriet: 

Er konsertene tilbake? 

Autopulver besøkte Vaskeriet i november. 

Snart kommer Big Bang og Madrugada til Vaskeriet. Ildsjelene på huset tror at hyppige konserter får studentene 

tilbake til sitt eget kulturhus. 

Vaskeriet feiret sitt åttende jubileum første 

helgen i februar. Driften har vært vanskelig, 

men Vaskeriets konsertansvarlige 

håper nå at gode arrangementer igjen vil 

trekke folk. Bård Kleppe i konsertgruppen 

på Vaskeriet har stor tro på at ting skal 

fungere både musikalsk og økonomisk. 

Det skal nå satses på nye intimkonserter 

i Renseriet, noe han har tro på, og regner 

med vil bli en suksess. 

– Med band som Midnight Choir og Ai 

Phoenix vil vi øke frekvensen av konserter 

på kulturhuset og i Kristiansand. Vi 

satser på kvalitetsgrupper som fenger 

den store massen. 

Men folk skal også kunne se og høre et 

ukjent band, og sitte igjen med en god 

opplevelse, sier Kleppe. 

Renseriet gir en nærhet til bandene som 

mange har savnet i Kristiansand, og musikerne 

slipper å spille for en halvfull storsal. 

Mange var nok skuffet over at Ai 

Phoenix hadde trukket seg fra konserten 

i Renseriet i siste liten, ikke minst konsertansvarlig 

Bård Kleppe. Ilddåpen for intimkonsertene 

er utsatt enda en stund. 

– Ai Phoenix kommer en annen gang, lover 

Kleppe. 

Å prøve og feile 

Å holde konserter med ukjente band i 

Kristiansand har tradisjonelt vært en økonomisk 

risiko. Kleppe infømmer at dette 

er en ”prøv-og-feil”-satsing. 

– Men Kristiansand har et dårlig scenetilbud, 

og den muligheten må Vaskeriet 

benytte seg av. Noen band faller igjennom 

på grunn av scenestørrelsen, og vi 

skulle ønske vi hadde noe i mellom 

Storsalen og Renseriet. 

På disse to scenene skal det alikevel 

komme flere gode band, og konsertgruppen 

har allerede booket band som Big 

Bang, Madrugada og D’Sound utover våren. 

Markedsføring 

Reklame og promotering av arrangementer 

er felt som har vært dårlig organisert 

til nå, men Kleppe tror at det nye campusområdet 

på Gimlemoen vil gjøre det 

enklere å nå ut til studentene. Foreløpig 

har informasjon om Vaskeriet blitt spredt 

litt på måfå rundt om i de forskjellige lokalene. 

I ”gamle dager” kunne man se 

lange køer ned trappene på huset. De 

lange køene har til nå vært fraværende 

bortsett fra gratiskonserten med Briskeby 

i fjor høst. 

– Gjør damene kåte 

Konserten med Midnight Choir gikk over 

all forventning. Godt over 200 betalende 

publikummere fant veien til Vaskeriet.. 

Studentenes kulturhus i Kristiansand har 

grunn til å glede seg over at såpass 

mange av byens befolkning møtte opp 

på en onsdagskveld. For Vaskeriet er det 

avgjørende å skaffe seg en en positiv 

klang blant de innfødte så vel som blant 

studentene. Og konserten? Rolig og melankolsk 

som alltid med skiensbandet. 

Midnight Choir trekker tradisjonelt mye 

folk, og trioen klarte på imponerende vis 

å holde på publikums oppmerksomhet. 

Bandet hadde ikke spesielt lyst til å snakke 

med studentavisen, men en av de 

mannlige tilskuerne oppsummerer treffende: 

– Dette er musikk som gjør damene kåt. 

Det kan være greit å ha i bakhodet…. 

Konsert og arrangementsinfo: 

www.vaskeriet.hia.no 

Tekst: Ronny Turøy • Foto: Arkiv 



27

KOMMENTAR 

Uttrykket »utarmet uran» har lurt seg inn i medievokabulare 

konflikten på nært hold, og har b 

Tekst: Ronny Turøy • Foto: Telemark Company V 


Utarme: 

Bli el. gjøre meget fattig, 

utpine. 

Uran: 

Radioaktivt metall, grunnstoff 

med symbol U. 

Uran er grunnstoffet i så 

og si all kjerneenergi. 

(kilde: Norsk ordbok, J. W. 

Cappelens forlag, Oslo 1996) 

Utarmet konsp 

Fra tid til annen er det enkelte ord som 

plutselig sitter klistret til hjernebarken. 

Som oftest er det grufulle 

monsteret ”media” som har dårlig påvirkning 

på vårt vokabular. Denne gangen er 

det utarmet uran som har slått rot i ordforrådet. 

Som gammel kriger i Sarajevo, 

har jeg selv en ganske avslappet holdning 

til hele uranet, noe jeg deler med 

flere av mine venner fra det som vi med 

litt ironi kaller ”krigshelvetet på Balkan”. 

En kompis av meg i Trondheim mente 

han hadde blitt hardt angrepet av blodkreft 

i venstre kne, men ellers føler han 

seg lite utarmet. Det som plager han 

desto mer er at alle rundt ham skuler diskret 

for å se om han gløder i mørket. 

Selv får jeg stadig henvendelser fra bekymrede 

familiemedlemmer og andre 

som tydeligvis har førstehåndskunnskaper 

om dette stoffet. Hva er det folk har 

fått vite? Ved å søke på ”utarmet uran” 

på norske Kvasir får man 4023 treff, de 

fleste i landets aviser. Dette er virkelig en 

viktig sak i nyhetsbildet. Det er imidlertid 

bare et fåtall som forklarer hva det faktisk 

er. Du skal nå få en glimrende mulighet 

til å finne ut hva som skjuler seg bak uttrykket. 

Samtalene med eks-soldater fra 

Kosovokrigen kommer til å gi litt mer 

mening, og forhåpentligvis kan du gjennomskue 

eventuelle konspirasjonsteorier 

fremsatt av militæret og media. 

Uran er et naturlig forekommende element 

i bergarter. Den mest kjente bruken 

av uran er i kjernevåpen og som 

brensel i kjernereaktorer. For å kunne utnyttes 

til slike formål, må uranen gjennom 

en prosess som kalles anrikning. 

Etter anrikningen står man igjen med et 

restprodukt som kalles utarmet uran 

(engelsk depleted uranium – forkortet 

28 


t i den siste tida. Artikkelforfatteren har opplevd Balkanåde 

fakta og teorier om emnet. 

Konspirasjonsteori var det ordet alle visste 

hva innebar etter å ha sett på TV, i 

hvertfall i min vennekrets. Etter hvert gikk 

paranoiaen over, men vi hadde i hvertfall 

en formening av hvilken rolle konspirasjonene 

spilte i samfunnet. 

irasjonsteori 

DU. Utarmet uran er langt mindre radioaktivt 

enn naturlig uran. Men det finnes 

mye av det. 

Utarmet uran har blant annet meget 

høy tetthet, noe som gir økt tyngde og 

gjennomslagskraft. Det gjør utarmet 

uran svært godt egnet til panserbrytende 

ammunisjon. Utarmet uran ble først 

anvendt av amerikanerne under 

Gulfkrigen, senere også i Bosnia og 

Kosovo. 

Ved detonasjon omdannes mye av 

uranet til støv som i den ekstreme heten 

tar fyr, og mannskaper om bord i fiendtlig 

panser drepes av splint- og forbrenningsskader. 

Utarmet uran er kjemisk 

giftig, og kan føre til alvorlige skader 

på nyrer og andre vitale organer. 

Radioaktiviteten i uran er også kreftfremkallende. 

Den kan tas opp i blodet 

gjennom huden, innånding eller gjennom 

drikkevann og matvarer. 

Alt snakket om den utarmede uranen 

har fått meg til å tenke et tiår tilbake. 

Som ivrig gymnasiast på en av Bergens 

bydelsskoler gikk samtalen ofte om en 

av seriene til TV2: X-FILES. Her ble vi introdusert 

med et ord som skulle komme 

med i alle sammenhenger; konspirasjonsteori. 

Alt i fra tvilsomme dommeravgjørelser 

i lokaloppgjørene mellom 

Lyngbø og Loddefjord til dårlig 

sensur på eksamen ble sett på som 

ledd i en stor konspirasjonsteori. Med 

litt velvilje kunne også skolebygningen 

vår ligne litt på J. Edgar Hoover Building 

i statene, og alle rykende sneiper uten 

en tilsynelatende eier gav grobunn for 

at den lokale Cancer-man var på sporet 

av oss. Dette gjorde en hel subkultur 

nervøs for fremtiden! 

Det er derfor med frykt jeg ser på medieoppslagene 

om fenomenet som syklubber 

og taxisjåfører elsker å benytte i 

enhver sammenheng: Deplated uranium, 

eller på godt norsk utarmet uran. 

Introen til X-Files kommer med stor tyngde 

inn i hodet: ”Government Denies 

Knowledge”. Bare vent, snart kommer 

det skandaler og krav om at hoder må 

rulle både i Norge og verden for øvrig. 

Dette er en gigantisk operasjon for å luke 

unna uønskede elementer i de militære 

systemer til fordel for andre. Det er ingen 

tilfeldighet at dette kommer samtidig 

med at George W. Bush overtar sjefsstolen 

i statene. Bush-administrasjonen har 

tydeligvis alt å tjene på at utarmet uran 

fremdeles blir brukt i våpenindustrien. 

Jeg kaller bare Bush Tåkefyrsten, han 

trenger å tåkelegge alt han sier og gjør. 

Om han sprer litt uranstøv i tillegg så får 

han nok også royalties fra våpenindustrien. 

Og Norge? Joda, kjøpt og betalt av 

amerikansk etteretning. Jeg fikk et brev 

fra Forsvarssjef Frisvold for litt siden, og i 

vage vendinger sier han blant annet at 

det er svært viktig for Forsvaret at alt som 

kan gjøres nå blir gjort for å bringe klarhet 

i dette. Mon det, de lurer ikke meg! 

Hører dere! Hoder skal rulle! 

Konspirasjonsteori… 

Hvem sin sneip er dette? 



29

NM i inn 

KSIs herrelag i innebandy kvalifiserte seg i fjor høst seg til 

Ryktene sier at det ikke gikk så verst. Lagets egen Ole-A. Pihl 

Tekst: Ole A. Pihlstrøm • Foto: Arkiv 


Spillere som var med (mål i parentes): 

Oddbjørn Fiskå (7) 

Bård Andersen (5) 

Per Christian Gundersen (1) 

Peter Lindstrøm (1) 

Kim Pettersen (1) 

Knut Røse 

Johnny Trefall 

Ole-A. Pihlstrøm 

Henning Bakken 

Det hele startet i høst da KSI sitt herrelag 

i innebandy kvalifiserte seg for sluttspillet 

i Exel Cup. De satset på en god sportslig 

innsats under NM-sluttspillet i 

Kristiansund fra den 19. - 21. januar. Det 

hele startet i hvert fall bra med glimrende 

vær og en fin flytur. Flere spillere hadde 

også vært plaget med sykdom, men nå 

var alle friske og klare til kamp. 

Sluttspillet startet med puljespill med 3 

kamper og 2 av disse skulle spilles allerede 

fredag ettermiddag og kveld. I den 

første kampen skulle KSI møte BIL 

Telesport fra Harstad. Dette var et av lagene 

KSI ikke visste noe om, så det var 

litt spenning blant KSI sine spillere før 

kampen. Men det viste seg raskt at det 

ikke fantes grunn til bekymring. KSI fikk 

raskt opparbeidet seg en ledelse og stoppet 

ikke før det stod 6-0. Målene ble scoret 

av Bård Andersen (2), Oddbjørn Fiskå 

(3) og ett selvmål. Bård Andersen var for 

øvrig på ”utlån” fra KSI mix i forbindelse 

med denne turneringen. Knut Røse pådro 

seg også en 2 minutters utvisning i 

denne kampen. 

I den andre kampen skulle KSI møte 

Gjensidige fra Trondheim, men de stilte 

ikke. Dermed fikk KSI seieren på walkover 

og var dermed klare for videre spill 

etter puljespillet. Sammendraget fra første 

dag, er at KSI hadde en rekke som 

spilte bra, mens den andre rekka ikke fikk 

spillet til å sitte. Uansett vant KSI og Bodø 

Breeze (i tett samarbeid) kampen om 

byen på natta! 

Tidlig lørdag ettermiddag var det klart for 

et møte med et av de lokale lagene, 

Storm IBK. KSI hadde fått litt »sykdomsproblemer» 

denne lørdagen. Om dette 

skyldtes noe heftig festing på fredagen, 

vites ikke. Uansett var alle oppegående 

og klare til kamp. Til tross for at KSI og 

dommerne var langt under pari denne 

kampen, ble det til slutt 4-0 seier til KSIgutta. 

Målscorere denne gang var Bård 

Andersen, Peter Lars Michael von 

Lindstrøm og utrolig nok Oddbjørn Fiskå. 

Oddbjørn hadde definitivt ikke dagen, 

men han klarte nå å få ballen i mål. 

Ole-A. Pihlstrøm fikk en 2 minutters ut- 

30 


NM-sluttspillet i innebandy i Kristiansund i januar. 

strøm rapporterer her om resultata på og utafor banen… 

spilt veldig bra tidligere i turneringen, 

men det begynte å bli slitsomt for disse 

to å stå på banen hele tiden. Denne 

forandringen hadde umiddelbar effekt. 

KSI spilte mye bedre og fikk en tidlig 

scoring ved P.C. Gundersen. Dessverre 

for KSI fikk Team Pepsi en utlikning og 

kampen gikk til sudden death. Denne 

var resultatløs, så det måtte bli straffekonkurranse. 

Denne ble gjennomført 

ved at lagene skulle skyte tre straffer 

hver. En straffe i innebandy blir tatt ved 

at en utespiller starter på midtbanen 

og går alene inn mot keeper. Ole-A. 

Pihlstrøm tok den første straffen for 

KSI. Han scorte, men målet ble annullert 

pg.a. feil utført straffeslag. Keeper 

Henning Bakken var tent foran straffekonkurransen 

og reddet den første 

straffen til Team Pepsi. Oddbjørn Fiskå 

var nå tilbake til sitt gamle jeg og satte 

sikkert sin straffe. Nevnte keeper 

Bakken var igjen på pletten ved Team 

Pepsi sin andre straffe. Et forsøk på en 

lobb ble fistet over av Bakken. P.C. 

Gundersen skulle ta KSI sin siste straffe. 

Hvis han satte denne ville KSI gå videre 

til kvartfinalen. PC startet rolig satte 

blikket i gulvet og ballen i målet. KSI var 

nå klare for spill på søndag. 

Kvartfinalen skulle spilles mot Sandella 

fra Sunnmøre. Dette var en gjeng svensker 

som hadde samlet et lag. KSI satset 

bra og fikk til slutt seieren etter at 

Kim ”Rebrov” hadde puttet ballen i mål. 

Kampen var preget av mye unødvendig 

stygt spill fra Sandella, men dommerne 

hadde begynt å komme ut av dvalen, så 

de var med. 

ebandy 

visning for noe som kun kan karakteriseres 

som en vedhogst av en hevnaksjon. 

Som overlegen vinner av puljen og totalt 

sett det beste laget fra puljespillet 

var KSI klare for 1/8-finale. En skulle 

vente at det beste laget fikk møtte den 

letteste motstanden, men systemet i 

Kristiansund var fastsatt på forhånd og 

dermed møtte KSI en hard motstander, 

nemlig Team Pepsi Ringnes. Dette 

laget skulle vise seg å bli en tøff fysisk 

motstander. 

Ofte er det slik at lag kompenserer for 

manglende ferdigheter med hardt fysisk 

spill. Team Pepsi var et av disse lagene. 

Siden KSI hovedsakelig består av 

ganske lette spillere, ble dette en tøff 

kamp. I forbindelse med at den ene 

rekka til KSI fortsatt slet med å få spillet 

til å sitte, så hadde KSI gjort en liten 

forandring. Ole-A. Pihlstrøm ble flyttet 

ned på backplass slik at KSI rullerte på 

3 backer og 5 løpere. Backparet 

Johnny Trefall og Knut Røse hadde 

I semifinalen skulle KSI møte en av favorittene, 

Brannkorpset. Disse var brannmenn, 

så de var fysisk sterke. I tillegg 

kunne de faktisk spille innebandy. Det 

ble en spennende kamp der lagene fulgte 

hverandre tett KSI tok ledelsen to 

ganger, men begge gangene utliknet 

Brannkorpset. Det ble en tøff kamp der 

dommerne igjen var med og tok tak i det 

som var ulovlig. KSI hadde nå også fått 

spillet til å sitte og etter en iskald avslutning 

av Oddbjørn Fiskå, vant KSI kampen 

3-2. Målscorere i denne kampen var 

Bård Andersen og Oddbjørn Fiskå (2). 

Finalen skulle spilles mot Ringnes Oslo. 

KSI var fornøyde med å ha kommet så 

langt, men var svært lystne på å ta hjem 

seier i denne kampen også. Det startet 

imidlertid dårlig. Ringnes fikk et tidlig mål 

på uheldig forsvarsspill og KSI var i trøbbel. 

De har for vane å tape kamper der 

de slipper inn mål først. Det tok likevel 

ikke lang tid før KSI utlignet. Oddbjørn 

Fiskå scorte på en fin pasning av Peter 

Lindstrøm. Nå var lagene like langt igjen, 

og spillet bølget fram og tilbake. 

Forsvaret til KSI glemte imidlertid å passe 

på, og brått stod det 2-1 til Ringnes. 

Dette ble også sluttresultatet. For til tross 

for flere gode sjanser til KSI, ble det ikke 

nettkjenning, noe som i stor grad skyldes 

Ringnes sin meget gode keeper. 

Turen var veldig bra både sportslig og sosialt 

og alle var nesten fornøyde ved ankomst 

i Kristiansand. Hadde vi bare vunnet 

den siste kampen… 



31

Unikum 1 – 2001 (februar)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?