Unikum 2 – 2001 (mars)

unikumnett

nummer 2 • årgang 1 • mars 2001

praksis i utlandet

lærer i nepal

fine da’er • siv jensen på besøk • rock og blues


Unikum er utgitt av

Studentorganisasjonen

Serviceboks 422

4604 Kristiansand

Innhold

Besøksadresse

Bygg 26, Gimlemoen

Telefon

38 14 21 90

E-post

redaksjon_unikum@hotmail.com

Ansvarlig redaktør

Torgeir Moen

Sivilarbeider

Tom Arne Skretteberg

4

7

Vel blåst

Sørlandskonferansen 2001

Redaksjon

Petra Wittenburg

Simen Narjord

Ronny Turøy

Jonas Mjaaland

Christian Thorkildsen

Sture Vareide

Frank Asbjørn Hole Nilsen

Grafisk Utforming

Tom Arne Skretteberg

Annonsesalg

Studentorganisasjonen

38 14 20 10

Trykk

Bjorvand & Skarpodde

Opplag

3000

Unikum er studentavisa ved

Høgskolen i Agder. Den er et debattog

informasjonsorgan som blir distribuert

til alle avdelinger ved HiA. Den

har ingen politiske eller religiøse formålsparagrafer,

og blir drevet på frivillig

basis. Alt stoff mottas med

takk, og vil bli vurdert.

Forsidefoto

Inger Lise Stulien

og Lene Beisland

9

14

16

17

19

20

22

Rapport fra Nepal

Bli fadder

Gratulerer Unikum!

Ny giv for studentidretten

Bjørn Berge - String Machine

Sjelfull ekte bluesrock

Gimlemoen, 12.03.2001


MENINGER

Leder

Når studentene tar initiativet

For de aller fleste av oss betyr det å

være student å prøve å tilegne seg så

mye kunnskap som mulig, gjennom

det å lese, å kollokvere, og å følge forelesninger.

Enten man tar profesjonsstudier,

eller mer akademiske, universitetsretta

fag, er det naturlig nok det faglige

som står i fokus i studietida. Likevel bør

vi ikke glemme at det faglige ikke må

stå alene i den daglige tilværelsen vår.

Ingen legger skjul på at de verdiene

man skaffer seg i løpet av åra man tar

høyere utdannelse ikke bare dreier seg

om boklig lærdom. Vel så stor verdi har

den sosiale personlige utviklinga man

opplever i løpet av studiedagene.

Mange har opplevd at de ressursene

man bygger opp ved sida av de formelle,

faglige, har kanskje hatt mest å si for

den videre karriereutviklinga si.

Nettverk

Det å bygge et godt nettverk er et godt

eksempel på slike ”utenomfaglige” ressurser.

I den seinere tida har vi opplevd

at én studentaktivitet nok en gang har

gått foran med et godt eksempel i så

måte. Mercurius, foreninga til siviløkonomstudentene,

har for syvende gang

arrangert Sørlandskonferansen. Dette er

et forum som skal knytte bånd mellom

studenter, fagmiljøet ved Høgskolen, og

næringslivet. På denne måten viser

også studentene hvilket potensiale de

har til å innvirke på samfunnsdebatten

dersom bare engasjementet er til stede.

Nøkternhet et nøkkelord

Et annet verdifullt initiativ har også studentene

ved Høgskolen kunnet nyte

godt av i vinter. Fire helt vanlige studenter

har påtatt seg oppgava med å

sørge for ei egen uke med kulturtilbud

av ymse art for studentene. Etter at den

tradisjonsrike UGA måtte trekke inn

årene, har disse studentene gjort det

meste fra bunnen av. Resultatet blei

Studentda’ane, og vi kan konkludere

med at dette har vært et vellykka arrangement.

Nøkternhet har vært et nøkkelord,

men til gjengjeld har

Studentda’ane vist seg å være et gjennomførbart

og økonomisk trygt konsept.

Unikum ønsker lykke til neste år!

Unikum en studentavis

for Sørlandet?

Jeg vil med dette gratulere

Høgskolen i Agder, avdeling

Kristiansand med ny studentavis!

Den er sikkert flott, tror alle studentene

i Grimstad (en annen avdeling

under HiA) og Arendal(en tredje avdeling

under HiA), men vi vet det

ikke, fordi den første utgaven ble

ikke distribuert til Grimstad og

Arendal. Vi i Grimstad og Arendal forstår

at det er fryktelig langt til

Kristiansand, men synes kanskje det

er litt trist at vi ikke får lese dette

Unikum av en avis. Vi regner med

det bedrer seg til neste utgave!

Unikum beklager

Pga store tekniske problemer med

datautstyret i Unikum, er dette nummer

dessverre nesten en uke for sinket.

Dessuten har antall sider og

opplag blitt betraktelig redusert.

Unikum ønsker herved å beklage på

det sterkeste overfor sine annonsører

og lesere at dette har inntruffet,

men det er nå en gang så at datamaskiner

svært ofte lever sitt eget liv

og ikke helt er til å stole på.

For de få av oss i Grimstad som har

vært så heldig å få tak i et eksemplar,

for undertegnedes del skjedde

dette den 7.mars (en og en halv uke

etter utgivelse) i Tordenskjoldsgate,

er det mye spennende lesning om

det som skjer i Kristiansand.

Det nye utskriftssystemet er beskrevet,

det nye idrettsanlegget (i

Kristiansand) er grundig dekket, kritikk

av en musikalkomedie (i

Kristiansand) og ikke minst en fyldig

reportasje om Studentdan’ane (i

Kristiansand). Vi i Grimstad og

Arendal synes det er gøy at det skjer

studentaktiviteter i Kristiansand.

Faktisk synes vi det er så gøy at vi

kunne tenkt oss å være med på dette.

Men det fikk vi altså ikke, da vi

ikke visste at det var Studentda’ane i

Kristiansand 23.februar til 4. mars.

Det er denne avstanden igjen da,

selv om vi har fått bredbånd og full

pakke, er det vanskelig å få informasjon

avgårde, vi skjønner det.

En artikkel litt lengre ut i dette

Unikum omhandler Studentenes

Kulturhus. Ja, altså bare den delen

som ligger i Kristiansand, da selvfølgelig.

Luftslottet i Grimstad ligger jo

så langt unna, og de klarer seg sikkert

fint alene.

Sannelig har det ikke vært arrangert

jobbsøkerkurs av

Studentorganisasjonen også! I

Kristiansand, ja, for det er jo der

Studentorganisasjonens kontorer ligger.

Vi i Grimstad og Arendal hadde

kanskje syntes det hadde vært fint å

få opplyst om dette, men i

Kristiansand tror de kanskje at vi ikke

trenger jobbsøkingskurs så langt borte

fra Kristiansand som vi er. Vi forstår

tankegangen som ligger bak.

Nei, gjett om sørlandet bør være fornøyd

med denne avisen. Ja, den delen

av Sørlandet som ligger i Vest-

Agder, selvfølgelig.

Grete Nilsen

3.års teleteknikk i Grimstad

Neste nummer vil nok en gang være

en utgivelse på 32 sider, og matriellfrist

for dette nummer er 6. april.

Utgivelsesdato er (hvis datamaskiner

og de høyere makter er på vår side)

21. april.

På vegne av redaksjonen

Tom Arne Skretteberg

Denne siden er åpen for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden.

Bidrag kan sendes via post til Unikum, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand,

eller via e-post til redaksjon_unikum@hotmail.com


Vel blåst

Studentda´ane 2001 er over.

Det ble en innholdsrik uke for noen og enhver.

Etter en laber åpning ble det etterhvert et riktig så minneverdig arrangement.

Tekst: Simen Narjord • Foto: Sture Vareide

Mars 2001

Etter Da´ane 2001 sitter nok arrangementsgruppa igjen med

endel svar på hva som fenger studentmassen i 2001. Da´ane,

som var en komprimert versjon av den tidligere ”Uga”, favnet

et vidt spekter av aktiviteter fordelt over 9 dager. Uga varte til

sammenlikning 16 dager, og det er mye som tyder på at det

var i meste laget.

Om Da´ane var begrenset i tid, var det større spredning i rom.

Både Vaskeriet og Caledonien ble brukt. Dessuten var danskebåten

arena for konserter og fest. Blant annet opptrådte det

plateaktuelle Kristiansands-bandet NUD for anledningen på

seilasen, sammen med unge, lovende Jigsaw Puzzle.

Varierende besøkstall

Besøkstallene for de ulike arrangementene rommer endel

overraskelser. Gallerikafeen i Renseriet var godt besøkt de fleste

dagene, til tross for at den åpnet midt i den beste ”kantinetida”.

Likeledes var Trivial Pursuit turneringen en ubetinget suksess

med 36 påmeldte lag og en spennende finale som varte

nesten to timer. At Trivial Pursuit er populært hos de vordende

akademikere overrasker ingen. Kanskje dette er noe

Vaskeriet har lenge slitt med lave besøkstall. Kanskje dette

hadde vært noe å gripe fatt i Caledonien var i hvertfall godt

fornøyd med turneringen i Vinkjelleren. Det var fullt hus på en

dag hvor de normalt holder stengt.

Da´ane cruiset med Christian IV var også populært.

Fergeturene lider av og til av høy ”trailer”- og pensjonistfaktor.

Denne gangen var det imidlertid studentenes tur til å sette sitt

preg på seilasen! Da’ane-komiteens tilbakemelding fra bandene

som spilte var også god. Fellesturer som denne kan med

fordel arrangeres igjen, kanskje også utenom Da’ane.

Da´anes største konsert attraksjon var Big Bang som spilte

torsdagskvelden. Stappfullt var det ikke, men nok til at det etter

hvert ble høy stemning. Det kan vokalist Øystein Greni kan

innkassere en stor del av æren for.

Noe publikumssvikt

Alt var imidlertid ikke like vellykket. Den første helgen var nokså

dårlig besøkt. Melodi Grand Prix må kanskje ta noe av skylden

for dette. Likevel er det for tynt med 50 solgte billetter når

det inviteres til førpremiere av ”Amatørene” i storsalen på kinoen.

At de forhåndsannonserte kjendisene fra filmen ikke

dukket opp før sent på kvelden var kanskje like greit.

Det spørs nok om ikke Bierstube tysk ølfest er i ferd med å

bli et utdatert konsept. Quantum inviterte til tysk temafest

onsdagen, men arrangementet fikk nærmest preg av en internfest

for studentkorene og Blæsen. Få utenom dette eta-

4

Unikum


TP-turneringa viste seg å bli en kjempehit. Her vinnerlaget i dyp konsentrasjon. Fra venstre: Steinar Moberg Bjorøy, Mona Elén Drange og Even

Thunes Jensen.

blerte miljøet var blant de omkring 50 gjestene. Mange var

kanskje slitne etter en lang natt på danskebåten natten i forveien?

Da´ane 2002?

Er det så muligheter for at det kan bli Studentda’ane igjen i

framtida? Steinar Moberg Bjorøy i arrangementskomiteen forteller

at årets gjennomføring har gitt dem en del svar på hva

Pål Sletaunes «Amatørene» kjempet mot Melodi Grand Priz, og tapte.

som slår an og hva som ikke gjør det. Han har tilmed fått tilbakemeldinger

fra enkelte på at programmet var for spedt sammenlignet

med for eksempel Uga. Dette er imidlertid etter

hans mening en noe urettferdig sammenlikning:

- Hvis vi ser på oppmøtet under ett, er nok ikke det et dekkende

syn. Da´ane hadde kanskje fått en bedre felles profilering

hvis alle arrangementene hadde vært samlet på Vaskeriet.

Denne gangen var imidlertid Vaskeriet leid ut lang tid i forveien.

En annen ide er kanskje å satse på at det som de nå vet slår

an, kommer omtrent annenhver dag. Da vil de ivrigste ha mulighet

til å ta seg inn mellom slagene, sier Bjorøy.

At markedsføringa kunne vært mye bedre, er en gjenganger

ved evaluering av arrangementer i studentmiljøet. Det kan sjelden

bli for mye blest rundt et slikt arrangement, og hvis informasjonen

hadde kommet ut tidligere denne gangen, er det

større mulighet for at studentene hadde hatt lettere for å kunne

planlegge.

Spørsmålet om det blir noen nye studentda’ar henger foreløpig

åpent.

- Jeg er gjerne med! Men jeg er glad det er et år til neste gang,

innrømmer Steinar Bjorøy fornøyd.

Mars 2001

Unikum

5


Høgskolen i

Bodø

National - Sørlandets Bilutleie

Vestre Strandgate 13,

4610 Kristiansand S.

Tlf: 38 07 91 91

Fax: 38 07 91 90

e-mail:

sorlandets.bilutleie@sbutleie.no

Leiebil i inn- og utland


Siv Jensen kunne endelig gjøre en framtreden uten å måtte snakke om overgrep og eksklusjoner.

Sørlandskonferansen 2001

Den 11. Sørlandskonferansen gikk av stabelen den 6 mars. De nesten 250 frammøtte fikk oppleve flere

kjente foredragsholdere. Årets tema hadde så avgjort aktualitet: ”Internasjonalisering - en suksessfaktor

for norsk næringsliv?”

Det årlige arrangementet Sørlandskonferansen blir satt i regi av

siviløkonomistudentene og deres forening Mercurius. I år hadde

de invitert noen av toppene innen norsk næringsliv.

Blant disse var sentralbanksjef Svein Gjedrem; Steinar Fyllin,

direktør i Telenor Fiber og FrPs nestleder Siv Jensen, som foruten

å være politiker også er utdannet Diplomøkonom fra BI.

Politikeren i Jensen kom imidlertid til orde med FrPs syn på

norsk næringslivspolitikk.

Fornøyd

Leder for konferansen Maria Eidbo, selv 4. års siviløkonomistudent,

var storfornøyd med arrangementet.

- Det har gått kjempebra og jeg har fått mange positive reaksjoner.

Særlig hyggelig er det at Einar Lunde sa ja til å være

konferansier for 7. året på rad, sier hun.

Sammensetningen av foredragsholdere var ikke tilfeldig. Et

grundig forarbeid gjøres. Før konferansen setter arrangementskomiteen

opp en ønskeliste over hvem de vil ha som foredragsholdere.

I samarbeid med Agderforskning velger man så

årets tema, og hvem man vil invitere.

- Vi vet at store navn som Svein Gjedrem og Siv Jensen trekker

folk, og var veldig glade når de sa seg villig til å stille opp.

Vi hadde flere besøkende i år enn i fjor, sier Eidbo.

Et stort og omfattende arrangement som Sørlandskonferansen

trenger også økonomisk støtte. Lokale krefter, både private og

offentlige, har vært behjelpelige.

- Vi har sponsorer i tillegg til at vi får støtte fra skolen og kommunen.

Svært positivt er det også at alle foredragsholderne

stilte gratis opp, avslutter konferanseansvarlig Eidbo.

Tekst: Michelle Petitt • Foto: Sture Vareide

Dette er Mercurius:

Foreningen for siviløkonomstudentene ved Høgskolen i

Agder og er en både velorganisert og velprofilert organisasjon.

Mercurius sitt mål er å skape et kreativt engasjement,

godt samhold og felles identitet blant siviløkonomstudentene,

samt å være bindeleddet mellom studenter og næringsliv.

Dette er Sørlandskonferansen:

Et årlig arrangement i regi av Siviløkonomstudentene på

HIA. Med konferansen ønsker de å sette søkelyset på aktuelle

problemstillinger. Konferansen bidrar til å skape kontakter

mellom næringsliv, høgskoleansatte og studenter.

Studentavisa

Mars 2001

7


SørBok


Rapport fra Nepal

To studenter ved allmennlærerstudiet ved Høgskolen i Agder har gått utradisjonelle

veier i utdanninga si. De har hatt deler av praksisen sin i Nepal.

Stort lengre unna den norske skolehverdagen kan man ikke komme.

I denne billedreportasjen gjengir vi utrag fra rapporten de skreiv etter oppholdet.

Dette er lesning som kan sette vår egen virkelighet i perspektiv…


Tekst og foto: Inger Lise Stulien og Lene Beisland

Mars 2001

Skolen vår

Mahendra Bhawan Girls`Higher Secondary Boarding School

(M.B.G.H.S.B.S) ble startet opp av en kvinnelig engelsk misjonær:

Clara Elizabeth Franklin, i 1958. Ideen var veldig god,

hennes visjon var at «jenter skulle få utdanning». Denne skolen

er drevet av en kombinasjon av privat og offentlig.

Myndighetene hjelper altså til med litt økonomisk støtte, samtidig

som elevene må betale ca.2000 Rupees pr. elev pr. år

(ca.200NOK). Dette går bl.a til lærerlønn og diverse. Skolen

skal på en måte drive seg selv. Jentene må også betale egne

bøker og skrivesaker av egen lomme i tillegg.

Skolen hadde opp mot 1200 elever, og det var ca. 60 elever i

hver klasse. Alle elevene gikk i uniformer. Skolen var delt inn i

12 klassetrinn med parallellklasser. 11. og 12. klasse var videregående

trinn. Disse hadde en annen type uniformer.

Alderen var helt ned fra 3-4årsalderen og opp til 20 år. Dette

var en ren nepalesisk jenteskole, hvor jentene tilhørte den lavere

middelklasse. Barn av den høyere klasse gikk ofte på privat

skole, noen fikk t.o.m skole i utlandet, dette da i sær gutter.

Men det var prestisje for disse jentene ved denne skolen å få

kunne gå ved M.B.G.H.S.B.S. Skolegang gir en form for status.

Fysisk fostring sto ikkepå timeplanen, så gleden og forundringen var

stor når de norske lærerstudentene lærte bort Slå på ring.

Aldersspredningen kom bl.a. av at hvis de ikke klarte å bestå

eksamen etter hvert år som gikk, måtte de gå samme klassetrinn

om igjen. Vi møtte bl.a. 8-9 åringer i 1.klasse.

Pedagogikken som ble praktisert av lærerne ved denne skolen,

er utgått på dato for lengst. Det var bl.a. tillatt å slå elevene.

Det var også veldig viktig å få frem «den beste» eleven.

Hadde læreren en «nummer1», var den fornøyd. «Den dårligste»

eleven ble også fremhevet i et negativt og dårlig lys, framfor

alle, gjerne bli dratt opp etter ørene og få et slag i hodet.

Elevene må streve med masse puggstoff. Eksempelvis; pugge

hele det periodiske system, men de lærer ikke å anvende dette

i praksis. Ellers det praktiske ved skolen var veldig ustrukturert

planlagt. Endringer hele veien, f.eks. manuell ringeklokke,

som førte til at skoletimene varierte i varighet; fra 30 min.

50min.Dette er med på å «urosse» det planlagte undervisningsprogrammet.

Da eksamenstid var kommet, var det satt av

tid til dette. Her igjen var det stadig forandringer. Jentene fikk

greie på kort varsel om eksamen, gjerne samme dag om at

det ble eksamen, eller så kunne de komme til avtalt eksamen

som ble avlyst. Lærerne brukte skoledagen til å rette eksamen,

da måtte elevene sitte på plassene sine og vente i klasserommet

i tilfelle en lærer dukket opp.

Samarbeid mellom skole og hjem er et tema som ikke eksisterer

på samme måte som i Norge. Siden den høye prosentandelen

analfabetisme blant foreldre skjønner man noe av

denne problemstillingen. Utdanningen der er veldig styrt av at

foreldrene investerer penger i noe, og vil gjerne ha noe igjen.

En kan si det slik at foreldrene kommer å henter karakterbøkene,

da har de en mulighet til å snakke med lærerne. Ellers så

er det sjelden at det byr seg en anledning til det. Foreldrene

har liten eller ingen verken kontakt eller sjanse til å påvirke

skolen… Lærerne er redde for foreldrene, og de vet at hvis

foreldrene er misfornøyd med skolen så skifter de bare til en

annen skole, og det å miste elever betyr mindre penger i kassa.

Foreldremøter og konferanser eksisterer ikke hvis det ikke

10

Unikum


er en spesiell sak der foreldrene blir innkalt til rektor, eller foreldre

ber rektor om å få et møte. Informasjon til hjemmet

skjer muntlig igjennom elevene.

Det var kvinnedominans blant lærerkollegiet. Kvinnene gikk i

elegante sarier. Vi måtte selv til skredderen for å sy oss våre

egne undervisningsuniformer. I den hinduistiske kultur må

man skjule spesielt skulder og kne. Kroppen skal være tildekket.

Det var en enorm disiplin blant disse skjønne elevene. Hver

morgen var det morgensamling, der de hilste rektor med stor

respekt og sang nasjonalsangen. Der stod de i skikkelig «militær

parade», klasse for klasse. Da vi kom inn i klasserommet

reiste alle 60 elevene seg og ønsket oss velkommen. Takket

for at de fikk sette seg, og takket for all undervisning og lærdommen

når timen var over. Dette «ritualet» ble gjort etter

hver time. De hadde 8 timer teori hver dag, 6 dager i uka (fri

lørdag). Fysisk fostring var nærmest et fremmedord ved skolen,

men videregående hadde en gym time i uka. All undervisning

foregikk på engelsk. Elevene var flinke i dette språket.

Innimellom veksla vi av med innføringer i ulike ballspill, bl.a.

håndball, volleyball og kanonball, i tillegg friska vi opp med litt

sang og musikk. Alt dette falt i god smak hos jentene.

Det var dårlig utstyr ved skolen. To og to delte en pult, og det

var trange omgivelser i forhold til det store antallet elever. Ikke

alle klasserom hadde tavle. Av og til hadde et par rom strøm.

De fleste klasserommene hadde pynt på veggene, men dette

var det lærerne som hadde laget. Elevene får ingen sjanse til

fri utfoldelse. Denne skapende aktivitet var ikke i funksjon her,

derfor fikk ikke elevene sjanse til å utvikle sin egen fantasi og

kreativitet. Skolen hadde fått noen gamle datamaskiner. Disse

var låst inne på et rom som aldri ble brukt, men det var status

Hver morgen var det oppstilling i skolegården med avsynging av nasjonalsang o.l.

å inneha dem. Utstyret generelt var dårlig av det lille som fantes.

Vi fant fram noen punkterte baller, dette var det vi hadde

til disposisjon i ballspill. En gammel, falsk indisk gitar, men her

var det ikke snakk om å være stornøyen. Vi brukte det de hadde.

Skolegården hadde et par klatrestativ, to basketballmål og

volleyballoppmerking. Det er jo framskritt i utviklingen.

Nærmere 300 av de små jentene bodde på skolen. Da flytter

de fra landsbyen og inn til hovedstaden, Kathmandu. Her må

de klare seg selv med klesvask, matstell osv. De lager seg middag

klokken 08.00 på morgenen før morgensamlingen 09.30.

En bestyrerinne hadde ansvaret for alle disse. Barna kommer

hjem en gang i året. Sanitærforholda ved skolen var elendige

og trist å oppleve. Dette har vi tenkt å gjøre noe med. Vi er i

gang med å samle inn penger til jenteskolen for å bedre standen,

både på kjøkken, dusj og toalett. Dette er en hjelp som vi

vet garantert kommer frem, der ekteparet Eikeland vil sørge for

at våre innsamla penger vil gå til dette øremerka formålet.

Dette vil øke komfortabiliteten både for jentene som går der

nå og etterkommerne.

Vi opplevde enormt mye både på godt og vondt. Mye hjerteskjærende.

Samtidig var det mye positivt og verdifullt i deres

kultur som i dag er en mangelvare flere steder i vesten. De er

et hjertevarmt folkeslag, gjestfrie og veldig til å dele med seg.

Disiplinen vil vi ikke kalle sunn respekt, men de hadde innebygd

en flott høflighet som gjorde sterkt inntrykk på oss.

Kontakt mellom kvinne og mann var et mer tabubelagt område.

Derimot var kontakten menn imellom, veldig spesielt å

oppleve. På lærerrommet satt de mannlige lærerne og holdt

hverandre i hendene, klemte hverandre eller strøyk hverandre

på låret. De kunne gjerne finne på å sitte i fanget på hverandre.

Dette var noe uvant for oss å se, men på denne måten

viste de hverandre en form for omsorg.

Skolesystemet

I Nepal er det både private og offentlig skoler. Det er stor forskjell

på hvem som går på de to ulike skolene, og det danner

grunnlaget for et klart klasseskille i samfunnet. Regjeringen

har bestemt at det er obligatorisk skole for alle barn i Nepal.

Likevel skjer det ikke noe om foreldre ikke sender barna til

skolen. Det viser seg faktisk at hele 36 % av barna aldri begynner

på skole.

På private skoler er det 60 % gutter, og på offentlige skoler

er det 80 % jenter. Private skoler er i stor grad bedre enn offentlige.

Barna begynner på skolen når de er rundt fire år

gamle, og det er ti års obligatorisk skolegang. Når barna blir

rundt ti år gamle, er det mange av dem som slutter skolen.

Bare 25 % fortsetter videre.

En viktig årsak til det lite utviklede utdanningssystemet i

Nepal, er det tidligere politiske systemet i landet. Lederene i

landet ønsket ikke at befolkningen skulle få utdannelse, fordi

de fryktet at det da skulle danne seg opposisjoner i forhold til

de som hadde makten i landet. Myndighetene holdt kontrollen

i landet ved å la befolkningen være analfabeter.

Etterhvert løsnet dette opp, og det ble noen få skoler. Disse

var selvfølgelig bare for gutter. Den første skolen for jenter

kom i 1947.

Blant de eldste elevene i grunnskolen, var det i 1990 bare

26 % av elevene som klarte eksamen.

Studentavisa

Mars 2001

11


Faktaboks om Nepal:

• innbyggertall: ca. 23 millioner

• statsreligion: Hinduisme, 85 % er hinduer, 10 % buddhister

og 4 % muslimer

• hovedstad: Kathmandu

• offisielt språk: nepali

• gjennomsnittlig dagslønn pr. person: kr 3,-

• brutto nasjonalprodukt pr. person: kr 1280,-

• 92 % av befolkningen lever eller er helt avhengige av

landbruket

• turisme er nasjonens største inntekstkilde

De fleste innbyggerne i Nepal er fattige bønder.

Kvinner

Det er forskjellsbehandling mellom kvinne og mann fra vugge

til grav. Helt fra fødselen av, når en kvinne føder et barn, må

ikke kjønnet røpes før morkaka er kommet ut. Dersom mora

får greie på at det blir ei jente, blir mor så deprimert at hun

ikke klarer å gjennomføre fødselen.

Foreldrene velger ut jentas framtidige ektemann, og dette skjer

i tidlig alder, gjerne i 9års alderen. Flere av jentene ved vår

praksisskole var allerede gifte. Det er brudens far som gir sin

datter til brudgommens familie, og fra denne dag er faren ikke

lenger ansvarlig for sin datters ve og vel. Hun er heretter i sin

manns varetekt. Selve bryllupsritualene, som varer i flere dager,

er det symbolske uttrykk for den avtalen som er inngått

mellom de to familiene. Siste del av ritualene er en innvielse

av bruden til hennes nye stand. Hun skal vise sin underdanighet

overfor brudgommen og hans familie, mennesker som

hun kanskje aldri har møtt før. Det er vel ikke underlig at kvinnene

selv opplever dette som det tristeste øyeblikk i sitt liv.

Bryllupsfesten slutter med at bruden vasker sin manns føtter

og deretter drikker av fotbadevannet. Dette skal hun gjenta

hver morgen så lenge hun er gift. Hun er sin manns tjener og

undersått. Når kvinnen møter svigerfar skal hun krype ned på

golvet, ta handa si på svigerfars tær, deretter på sin egen panne.

Dette for å vise svigerfar at «jeg er under deg!»

Denne status som den gifte kvinnen har gjennom sin mann,

mister hun ved sin ektemanns død. I følge hinduistisk tradisjon

anses nemlig kvinnens seksualitet å være årsaken til mannens

død. Dette måtte hun før sone ved å kaste seg over sin

manns likbål. Enkebrenning er i dag ulovlig i India og Nepal.

Men i det sosiale liv er det fortsatt slik at enken er så godt

som død. Hun er rituelt uren et helt år etter sin manns død,

og hun må bære sørgedrakt resten av livet.

Salg av kvinner

Hvert år blir mer enn 1000 000 jenter/kvinner solgt eller

sendt til kommersiell sexindustri i Asia, mot hennes vilje.

Ofrene blir enten solgt av hennes egen familie, venner eller

naboer. Noen blir også kidnappet ved hjelp av et løfte om

jobb eller giftermål, eller ført bort med makt. Ofte blir de fraktet

fra et sted til et annet, gjerne til et annet land. 5000-7000

nepalijenter og kvinner blir sendt til India . Aidsen sprer seg

som «ild i tørt gress» på denne måten. Det er en myte om at

hvis en mann som er Hiv-smittet har ubeskyttet sex med en

jomfru, vil han bli frisk. Alderen på ofrene er fra 7-24 år. En

gjennomsnittsalder på 16 år. Sexindustrien bruker 4-20 kunder

daglig.

Religion

Hinduismen er statsreligion i Nepal. Likevel sier man ofte at

landets religion er en blanding av hinduismen og buddhismen,

fordi mange mennesker kombinerer de to religionene.

Landet virker som en religiøs magnet, fordi buddhister

og hinduister valfarter til de mange tusen templene som

finnes i landet.

Mars 2001

Det helligste stedet for hinduister i Nepal, er ved elven som

renner gjennom Kathmandu. Denne elven ender opp i

Ganges i India, og er derfor et helt spesielt sted for nepalesiske

hinduer. Her brennes de som dør, mens de nære

slektningene står og ser på. Asken og restene etter bålet blir

kastet ut i elva. Ut i den samme elva som barn og voksne

leker og vasker seg selv og klær i. Det mest gunstige for en

hindu, er å dø med beina ute i denne elva. Da går sjelen

deres rett til Moksha, der alt liv opphører. Dette stedet har

dermed to sider. Det er her de døde kommer, men også

det stedet som de døende kan oppnå sin frelse. Denne

plassen gjør ofte et sterkt inntrykk på folk fra vesten, og det

gjorde den på oss også. Vi oppfattet dette som en lite respektfull

måte å ta farvel med sine nærmeste på, og et trist

sted å få sitt hvilested...

På bildet til høyre ser vi hinuistenes likbrenningsrituale.

12

Unikum


Om de sanitære forhold

Når det gjelder sanitære forhold og

hygiene, har dette landet store utfordringer

foran seg. Det finnes ingen

søppelordning der, og alt avfall blir

kastet på gatene eller i elvene. En del

av det som blir kastet blir brent, men

også mye av det blir bare liggende.

Elvene, som av religiøse grunner

egentlig er hellige, er fulle av søppel,

og det kommer en fryktelig lukt fra

de. Det er også mange mennesker

som ikke har toalett hjemme. Da tar

de i bruk gater og grøftekanter, gjerne

om dagen, men helst om natten når

mørket har senket seg.

I Kathmandus gater må man også

være forberedt på å møte ulike frittgående

dyr. Der går et stort antall

hellige kuer rundt, og de har det med

å legge seg ned midt i veien. Da må

bilistene bare være tålmodige, for

man må ikke jage på disse hellige dyrene.

Man møter også mange apekatter

og hunder. Apene flokker seg

rundt de hellige stedene hvor pilegrimer

og turister kommer og gir dem

litt mat.

Sanitærforholdene var mildt sagt annerledes

enn i Norge. Øverst til venstre er toalettet.

Til høyre ser vi dusjen. Bildet nederst

viser kjøkkenet.

Konklusjon

Det er ikke lett å samle våre inntrykk etter et slik arbeid. Vi sitter

igjen med utrolig mye selv, og vi håper at dette har vekket

interesse og følelser hos lesere også. Det er viktig at vi i vesten

klarer å vise engasjement og medfølelse for den tredje verden.

Vi må hjelpe, slik at de også får den muligheten til utvikling

som vi hadde og har. Alle land har en gang vært lite utviklet.

Likevel er det viktig at vi ikke ser det slik at det er vårt system

som er det riktige. Det er ikke slik at alle endringer mot et

vestens samfunn, vil være til det beste for et fattig land som

Nepal.

Nepal som nasjon har store utfordringer foran seg, blant annet

innen helse, miljø og utdanning. Mye er allerede nevnt tidligere

i oppgaven, men en ting som er klart er at Nepal bryter FNs

menneskerettigheter, når de ikke gir skole til alle. I forhold til

kvinnens stilling, er det i alle fall fremskritt at dette temaet er

satt opp på dagsorden.

Våre øvingslærere, Harald og Helen, underviser for disse jentene

til det daglige. På denne måten fortsetter de med å tilføre

jentene noe positivt, samtidig som de bevisst går inn for en

slags lærerundervisning. De nepalesiske klassestyrerne følger

all deres undervisning, og slik får de gradvis inn en bedre pedagogikk.

De jobber bl.a. også aktivt med å utrydde tillatelsen

om å kunne slå elevene. Det er viktig å endre holdningene til

dagens samfunn. Viktig å få folket til å innse kvinnens verdighet,

styrke og identitet.

Ved siden av dette prosjektarbeidet har vi jobbet med et innsamlingsprosjekt

som skal sendes til jentene ved skolens internat.

Dette for å forbedre sanitærforholda, som vi så var elendige.

Dette hjelper både dagens jenter ved skolen og etterkomerne.

Vi er i full gang med dette arbeidet og vi går ut i media

og besøker bedrifter for å spre giverglede. Vi har til nå opplevd

god og positiv respons. Gjennom vårt engasjement og dette

prosjektarbeidet føler vi at vi taler jentenes sak. Det ble en

sterk opplevelse å høre om deres egne tanker om framtiden,

samtidig som vi visste at flere av dem allerede var giftet bort.

Samfunnets tradisjoner og normer taler mot dem, men håpet

kan de i alle fall ikke ta fra dem.

Studentavisa

Mars 2001

13


Bli fadder!

Husker du første skoledag på HiA?

Var du en av dem som ble tatt vel i mot og geleidet rundt

på skolens område av en verdensvant og erfaren globetrotter av en fadder?

Kunne du selv tenke deg å være et forbilde for høstens nye elever?

Nå har du mulighet til å skaffe deg mange nye venner, og i tillegg få masse igjen for det!

Gjennom å bli med på fadderordningen, vil du få en unik mulighet

til å hjelpe nye studenter i gang med studietilværelsen

ved HiA. I tillegg skal fadderordningen være masse moro både

for faddere og nye studenter. Våre mål for fadderordningen er

at den skal være:

• morsom

• innholdsrik

• lærerik både for faddere og nye studenter

• gi faddere og nye studenter en unik mulighet til å knytte varige

vennskapsbånd

- Hva satte du pris på ved fadderordningen?

- Det var morsomt og sosialt, også oss fadderne imellom. Så i

tillegg til å sammensveise de nye elevene, ble også vi fadderne

bedre kjent.

- Hva synes du om arrangementene?

- Arrangementene i begynnelsen var bra. F.eks rebusløpet.

Men det burde kanskje ha vært litt mer opplegg utover de første

dagene.

- Vil du anbefale andre å bli fadder?

- Ja, det var utrolig morsomt. I tillegg fikk vi med oss mange arrangementer

og ble kjent med mange nye folk.

Tekst: Eivind Rønning

Mars 2001

For å klare å nå disse målene er vi avhengige av 200 frivillige

studenters hjelp, som gir av sin tid for å hjelpe de nye studentene

i gang. Det offisielle programmet danner rammeverket

for fadderordningen, og representerer et utvalg av aktiviteter

som er spesielt tilrettelagt for faddere og nye studenter. I tillegg

har vi en rekke goder for faddere som velger å gjøre en

ekstra innsats for sine medstudenter og for HiA, og disse godene

innebærer blant annet:

• attest fra høgskolen som bekreftelse på fullført fadderinnsats

• gratis sekk med HiA-logo

• flere gratisturer med Color Line

• egne overraskelser for de som er faddere for 2. eller 3. gang

• premier for deltakelse på ulike arrangementer, så som rebusløp

o.l.

Intervju med Merethe Haraldsen, som var fadder i fjor

- Hvorfor ble du fadder?

- Grunnen til at jeg ble fadder var at jeg syntes det så morsomt

ut. I tillegg ville jeg være med på å gi de nye elevene en

enda bedre mottagelse enn det jeg fikk. Og en ryggsekk var jo

heller ikke å forakte.

- Hvordan tror du fadderordningen bidrar til å lette de nye studentenes

møte med HiA?

- Du blir fort kjent med de andre i faddergruppa, og du slipper

å gå alene uten å vite hvor de forskjellige tingene på skolen er.

I tillegg så føler man seg mer velkommen når man blir «tatt

hånd om» av andre studenter.

- Er fadderordningen viktig for de nye studentene med tanke

på info og knytting av sosiale nettverk?

- Ja, som jeg nevnte i stad så blir man fort kjent med de andre

i faddergruppa. I tillegg vanker det gjerne en eller flere vorspielinvitasjoner

- Vil du bli fadder til neste år?

- Ja selvfølgelig, jeg har allerede meldt meg på.

- Hva tror du er grunnen til at mange ikke verver seg som fadder?

- Jeg tror at mange tror det er mer arbeid enn det egentlig er.

Det er jo egentlig ikke noe ork å bli kjent med nye folk. Mange

synes nok også at det virker litt skummelt og stå foran en

gjeng ukjente mennesker og prate, men det er ikke noe problem

i og med at fadderne går sammen to og to. Og gjerne

med en du kjenner godt fra før av.

14

Unikum


Det lønner

seg å være

student i

K-Bank

• Ingen årspris på K-Kort

VISA

• Ikke etableringsgebyr på

K-Nett Betaling

• Studiefinansiering

Følg med på

kbank.no!

K-Bank logo!


Gratulerer Unikum

- Studentavisen for hele Sørlandet

HiA-Alumni stiller seg i rekken av gratulanter og ønsker den nye studentavisen for Sørlandet,

hjertelig velkommen.

Som student knytter du deg til et student-sosialt og miljøfaglig

fellesskap hvor du får utvikle deg, og du påvirker høgskolemiljøet.

Din studietid er med andre ord av meget stor betydning

for deg, og høgskolemiljøet påvirkes av deg. Denne realiteten

er utgangspunktet for enhver alumni-organisasjons liv og funksjon.

Det fellesskapet du var en del av som student ved

Høgskolen i Agder (HiA), eller som ansatt over lengre eller

kortere tid, gir HiA-Alumni deg muligheten til å opprettholde

og videreutvikle.

Svært mange ønsker etter noe tid å møte gamle studievenner

for å gjenoppfriske minner og ikke minst få vite "hvor det ble

av folk"! HiA-Alumni kan hjelpe deg med dette dersom studentene

gir beskjed om mail-adresse, postadresse, fax e.l. når

de forlater sitt Alma Mater "HiA", og holder HiA-Alumni kontoret

oppdatert med evnt. endringer. Skjer oppdatering vil du

også få tilsendt Unikum om du er medlem av HiA-Alumni, og

ellers få nyheter jevnlig sigende inn.

HiAs alumnus/alumna (ent.) alumni/alumnae(fl.t.) er en ressurs

du som student kan bruke: f.eks. når du har studieopphold

i utlandet og har sjekket om der finnes noen HiA-alumni/alumnae

i nærheten, når du skal ut i praksis/kliniske studier/bedriftsbesøk

ol, kanskje der var noen HiA-alumnae/alumni

som "vil deg spesielt vel"? Videreutvikling av kompetanse

ved arbeidserfaring /videre studier kan gjøre deg til en etterlengtet

samprater og mentor. Dette er et konsept HiA og HiA-

Alumni skritt for skritt vil utvikle i dialog med studenter og

ansatte.

Kunnskapsutvikling/ kompetanse-utvikling er helt sentralt i

HiAs virksomhet, derfor har du meget god nytte av å stå i

kontakt med HiA og HiA trenger deg i dette arbeidet.

Dersom du ikke er det, så sørg for å bli medlem i HiA-Alumni.

Hilsen fra

HiA-Alumni kontoret

Kin N. Holbek

Slik blir du medlem i HiA-Alumni:

• bruk innmeldingsblanketten i HiA-Alumni brosjyren

• gå til HiA-Alumni webside på HiAs hjemmeside

• e-mail HiA-A kontoret kin.n.holbek@hia.no

• besøk HiA-Alumni kontoret, Bygg 79 Gimlemoen

Mars 2001

HiA-Alumni Visjon:

er bygget på høgskolens grunnleggende verdier og helhetlig syn på studiekvalitet, hvor HiA vurderer mentorvirksomhet og fagsosialt

fellesskap som sentralt i livslang læring og modning og HiA-Alumnis mål er år: tiltrekke de best kvalifiserte studenter og

ansatte til HiA, medvirke til at HiAs studiesosiale-og fagsosi-ale kultur videreutvikles, utvikle et kompetanse- og vennskapsnett

for de enkelte alumnigrupper og HiA.

16

Unikum


KSI-leder Knut Røse håper «Spicheren» vil gi KSI en ny giv.

Ny giv for studentidretten

Leder av Kristiansand Student Idrettslag (KSI), Knut Røse, tror at det nye idrettsanlegget «Spicheren» vil

trekke flere folk til studentidretten. Forhåpentligvis vil økning i aktivitetene også føre til økning i medlemsmassen.

Røse er mektig imponert over anlegget som nå kommer opp

på Gimlemoen. Bortsett fra fotball og telemarkskjøring vil alle

KSIs aktiviteter til høsten foregå innenfor hallens fire vegger.

Flere medlemmer

- Vi tar sikte på å få rundt 1000 medlemmer i KSI i løpet av

kort tid. Vi er klar over at dette er risikabelt, men vi håper at

studentene vil benytte seg av idrettsanlegget, som blir det

beste av sitt slag i landet, opplyser Røse.

- Går det dårlig med «Spicheren», går det dårlig med KSI også.

Vi er nemlig avhengig av inntekter derfra, fortsetter han.

Slik det i øyeblikket ser ut blir det til at de som registrerer seg

som brukere i hallen automatisk blir KSI-medlemmer. Så vil en

viss prosentandel av pengene studentene betaler gå til KSI.

- Vi jobber for å få en størst mulig andel av disse pengene

samtidig som det ikke må bli for dyrt for studentene, sier

Røse. Den endelige fordelingsplanen, og prisen studentene

må betale for å trene der er ikke enda bestemt, men en årspris

på drøyt 2000 kroner er antyda. Det er imidlertid også

mulig at man må betale liten ekstrautgift for å få delta i de organiserte

lagidrettene tilknytta KSI.

- Når det gjelder den endelige finansieringa, er vi ikke blitt enige

enda. Her blir det nok flere møter, opplyser Knut Røse.

Markedsføring

KSI lederen lover at KSI skal drive en aktiv markedsføring for å

rekruttere nye medlemmer.

- Her ligger forholda godt til rette. Et topp anlegg, bra beliggenhet

rett ved campus. Ulempen er selvfølgelig prisen som

mange kan synes er for høy, men i forhold til å trene på SATS

blir jo dette mye billigere.

Røse er stort sett fornøyd med samarbeidet han har hatt med

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) som står som byggherre

for anlegget.

- Riktig nok er selve utforminga av hallen gjort før vi kom på

banen, men vi er godt fornøyd med resultatet, sier Røse.

Siden nyttår har det vært jevnlig møtevirksomhet mellom KSI

og SiA.

- Vi får også svar på det vi lurer på, men det er som regel vi

som må ta initiativet til møtene, sier Røse.

En av fordelene med den nye flerbrukshallen blir at KSI nå vil

få en «fast» hjemmebane.

- Forhåpentligvis kan dette føre til at vi får mer publikum på

kampene våre, mener idrettslederen.

En annen fordel er at KSI nå slipper å betale leie for treningslokaler.

I dag går en stor andel av KSIs penger til nettopp dette.

Om studentidrettslaget må betale for kamptid er ennå ikke

bestemt. Røse ønsker også å komme i gang med flere aktiviteter

i KSI-regi, og ser for seg oppstart av både karate- og innefotballgrupper.

Derimot går aerobic- og styrkeavdelinga ut av

KSI´s ordinære program. Dette blir det i framtida selskapet i

hallen som tar seg av.

- Dette er det enighet om. Egentlig mister vi ikke disse medlemmene

heller, de er jo fortsatt KSI-medlemmer. Vi håper

også at mange av våre aerobicinstruktører får fortsette under

det nye konseptet, sier Knut Røse, som lover at alt det praktiske

skal være klart i god tid før neste semesterstart

Tekst: Espen Ødegård • Foto: Arkiv

Mars 2001

Unikum

17


Unikum trenger deg!

Unikum trenger nye medarbeidere av alle slag.

Vi kan tilby god erfaring for alle som går med

en liten sribent, fotograf eller grafiker i magen.

Interessert? Ta kontakt!

Tlf: 38 14 20 10

Mail:

redaksjon_unikum@hotmail.com

Eller besøk våre kontorer

i bygg 26 på Gimlemoen.

Redaksjonsmøter hver

onsdag kl. 18.00.

Høgskolen i Telemark

Studentene trives i Bø - også på den landskjente KROA. Den må bare oppleves!

Studentsamskipnaden tilbyr ca 500 studenthybler med gratis høyhastighets internetttilgang.

PÅBYGGINGSSTUDIER I BØ I TELEMARK

Søk direkte til Høgskolen i Telemark

• Geografiske informasjonssystemer (GIS), 1 år

• Idrettsadministrasjon, 1år og 1 år videreutdanning

• Hovedfag i idrett, 2 år

• Forfatterstudiet, 1 år (spes. opptakskrav)

• Engelsk, norsk og historie mellomfag

• Hovedfag i kulturstudier, 2 år cand.philol

• Tekstvitenskap, semesteremne

• IKT for humanister, semesteremne (grunnstudium)

• Natur-, helse- og miljøvernfag, 2 år naturforvaltning eller 2 år

helse og miljø

• Natur- og miljøvern for helsepersonell (sykepleiere), 1 år

• Limnologi, 1 år

• Hovedfag i miljø- og helsevern, 1 _ år cand.scient

• Reiseliv, 1 år

• Internasjonal markedsføring, 1 år

• Tredje år av revisjonsstudiet

• Studium for utenlandske studenter

Eget søknadsskjema og informasjon - også om de mange grunnstudiene vi har - får du

ved å kontakte oss. Søknadsfristen er 15. april 2001.

Høgskolen i Telemark, Avdeling for allmenne fag, Hallvard Eikas plass, 3800 Bø i

Telemark

Tlf 35 95 25 00 E-post: af@hit.no

www.hit.no/af


Kong Bjørn av gitarene gjestet Rederiet 22. februar i år.

Bjørn Berge

String Machine!

Bjørn Berges enmannsband gjestet Rederiet onsdag 22. februar.

Det var det ikke mange studenter som fikk med seg. Men de få som møtte opp, fikk en lekse de sent vil

glemme.

- Eg står jo bare her og øve, sa Bjørn en god time ut i konserten.

Det var det ingen som merket. Da hadde vi fått ørene fulle

av lyder vi knapt trodde var mulig å få ut av én enkel kassegitar

og én fot til holde rytmen. Bjørn er helt konge på gitaren,

og han vet det selv. Derfor vil han helst stå alene på scenen,

slik at han ikke er avhengig av andres sure toner eller ujevne

takter.

selv, men har ingen planer om å ”redde verden” med tekstene

sine.

Bjørn Berge spilte i fjor på Vaskeriet. Denne konserten var forholdsvis

godt besøkt, og hvorfor han ikke fikk spille der i år vet

han ikke. -Det er jo den beste scenen i byen, og passer ypperlig

til min musikk.

Konserten, som varte nesten to timer, dreide seg i hovedsak

om låter fra hans siste album ”String Machine”. Denne plata

er også et soloprosjekt, og innspillingen var gjort unna på en

kveld.

Platene mine har solgt i overkant av 9000 eksemplarer hver.

Det er ikke så verst, for en såvidt smal musikksjanger. Det er

musikken som er hovedpoenget. Han skriver låtene stort sett

Så får det være en oppfordring til Vaskeriet; huk tak i Bjørn

neste gang han turnerer! Han har slått an blant studenter før,

og det er ingen grunn til at han ikke vil gjøre det igjen, særlig

ikke etter hva vi så på Rederiet. Musikmiljøet i Kristiansand

burde kjenne sin besøkelsestid.

Mars 2001

Unikum

19


Big Bang var i sprudlende humør da de gjestet Vaskeriet 1. mars.

Sjelfull ekte bluesrock

De vel 300 fremmøtte fikk oppleve ekte levende musikk

med et av Norges beste live band, Big Bang.

Tekst: Michelle Petitt • Foto: Sture Vareide

Vokalist og bassist Øystein Greni fikk med seg publikum etter

første gitarnote, og stemningen var på topp denne torsdagskvelden.

Fengende gitarsoloer eller orgier, disse gutta kan spille!

De velkledde medlemmene i Big Bang ser ut som de nettopp

er kommet ut av videregående men spiller bluesrock

som om de har gjort dette i 20 år. Med låter som ”To the

Mountains” og ”Better than before” fra plata Clouds rolling by

fikk man alvorlig fart i rockefoten.

Frontfigur

Sjef Øystein Greni er en dyktig vokalist og gitarist. Han synger

mørkt, mandig og autoritært.

Nicolai Eilertsen på bass og Karim Sayed på trommer er noe i

bakgrunnen under hele konserten her er det Greni som fører

an showet og er helt klart bandets frontfigur. Han lever seg inn

i musikken og flørter med publikum.

Men glemmer seg vekk med spilleorgier og til tider kan sceneshowet

bli noe monotont , men trioen gir alt og bidrar til

bandets rykte som et av landets beste liveband.

Big Bang veksler mellom melankolske kjærlighetsviser til ekte

rock n roll på en meget vellykket måte.

Girl in Oslo

Etter den melankolske ”Chocolate Factory” og kjærlighetsballaden

”Summer rain” avsluttes konserten men den utrolige rocka

låten ”Wrong number” og hiten ”Girl in Oslo”.

Sistnevnte fremført i en groovy stil som for alvor pisket opp

stemningen. Publikum ville ha mer og først etter to ekstra låter

avsluttet de det hele.

Big Bang er definitivt et band å regne med i fremtiden, dette

beviste de for alvor denne kvelden.

Mars 2001

Diskografi

Waxed (Grandsport records) 1995

How do you Do? 7” (Grandsport records) 1999

Electric Psalmbook (Grandsport records) 1999

Girl in Oslo EP (Warner music) 2000

New Glow EP (Warner music) 2000

Clouds rolling by (Warner music) 2000

Big Bang

Vaskeriet 1 mars 2001

Publikum: ca. 300

Varighet: 1t og 30 min

20

Unikum


Folkeuniversitetet

Studere videre i Kristiansand til høsten?

Fullverdige universitets- og høgskolestudier med lånekassegodkjenning

• Psykologi grunnfag og mellomfag

• Jus-studier

- privatrett grunnfag

- offentlig rett grunnfag

• Sosiologi grunnfag og mellomfag

• Sosialantropologi grunnfag

• Kunsthistorie grunnfag

• Spesialpedagogikk grunnfag og mellomfag

• Personalutvikling og ledelse

• Prosjektledelse

• Markedsføring

• Bedriftsøkonomi

• Lønns- og personalarbeid

• Næringslivsrettet IT-fag

• Nettverkssertifikatet

• IT- og internettdrift

• Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet

Alle studiene arrangeres i samarbeid med norske universiteter og høgskoler

Søknadsfrist: 15, juni

Lånekassegodkjenning

Folkeuniversitetet

Markensgt. 2, Kristiansand

Telefon 38 12 21 00

http://www.fu.no

E-post: post@agder.fu.no

Ta kontakt så sender vi høstens katalog!

- med deg i fremtiden

FARGEBILDER

Med klippekort

24/36 Bilder på 3 dager

24 timer

24 Bilder

1 time

24 Bilder

Dobbeltsett- tillegg kr. 20,-

59,-

79,-

99,-

Vi fremkaller også APS-film på timen.

Lysbildefilm fremkalles på dagen.

Åpningstider: 917 • 919 • 915

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.

Telefon:38 02 64 90


Gimlem

Unikum ønsker å gi sine les

Derfor sendte vi vår fotogra

noen av de viktigste stedene

Trappa ned til vrimlehallen i hovedbygget.

Lesesalen i tredje etasje i auditoriebygget.

Mars 2001

Trappa fra kantina og opp til vrimlehallen.

Andre etasje av biblioteket.

22

Unikum


oen, 12.03.2001

ere et inntrykk av byggeprosessen på Gimlemoen.

f Christian Thorkildsen ut for å dokumentere utviklinga på

på den nye campusen.

Lesesalen i tredje etasje i auditoriebygget.

Mars 2001

Taket over vrimlehallen

Unikum

23

More magazines by this user
Similar magazines