Unikum 2 – 2001 (mars)

nummer 2 • årgang 1 • mars 2001 

praksis i utlandet 

lærer i nepal 

fine da’er • siv jensen på besøk • rock og blues

Unikum er utgitt av 

Studentorganisasjonen 

Serviceboks 422 

4604 Kristiansand 

Innhold 

Besøksadresse 

Bygg 26, Gimlemoen 

Telefon 

38 14 21 90 

E-post 

redaksjon_unikum@hotmail.com 

Ansvarlig redaktør 

Torgeir Moen 

Sivilarbeider 

Tom Arne Skretteberg 

4 

7 

Vel blåst 

Sørlandskonferansen 2001 

Redaksjon 

Petra Wittenburg 

Simen Narjord 

Ronny Turøy 

Jonas Mjaaland 

Christian Thorkildsen 

Sture Vareide 

Frank Asbjørn Hole Nilsen 

Grafisk Utforming 


Annonsesalg 

Studentorganisasjonen 

38 14 20 10 

Trykk 

Bjorvand & Skarpodde 

Opplag 

3000 

Unikum er studentavisa ved 

Høgskolen i Agder. Den er et debattog 

informasjonsorgan som blir distribuert 

til alle avdelinger ved HiA. Den 

har ingen politiske eller religiøse formålsparagrafer, 

og blir drevet på frivillig 

basis. Alt stoff mottas med 

takk, og vil bli vurdert. 

Forsidefoto 

Inger Lise Stulien 

og Lene Beisland 

9 

14 

16 

17 

19 

20 

22 

Rapport fra Nepal 

Bli fadder 

Gratulerer Unikum! 

Ny giv for studentidretten 

Bjørn Berge - String Machine 

Sjelfull ekte bluesrock 

Gimlemoen, 12.03.2001

MENINGER 

Leder 

Når studentene tar initiativet 

For de aller fleste av oss betyr det å 

være student å prøve å tilegne seg så 

mye kunnskap som mulig, gjennom 

det å lese, å kollokvere, og å følge forelesninger. 

Enten man tar profesjonsstudier, 

eller mer akademiske, universitetsretta 

fag, er det naturlig nok det faglige 

som står i fokus i studietida. Likevel bør 

vi ikke glemme at det faglige ikke må 

stå alene i den daglige tilværelsen vår. 

Ingen legger skjul på at de verdiene 

man skaffer seg i løpet av åra man tar 

høyere utdannelse ikke bare dreier seg 

om boklig lærdom. Vel så stor verdi har 

den sosiale personlige utviklinga man 

opplever i løpet av studiedagene. 

Mange har opplevd at de ressursene 

man bygger opp ved sida av de formelle, 

faglige, har kanskje hatt mest å si for 

den videre karriereutviklinga si. 

Nettverk 

Det å bygge et godt nettverk er et godt 

eksempel på slike ”utenomfaglige” ressurser. 

I den seinere tida har vi opplevd 

at én studentaktivitet nok en gang har 

gått foran med et godt eksempel i så 

måte. Mercurius, foreninga til siviløkonomstudentene, 

har for syvende gang 

arrangert Sørlandskonferansen. Dette er 

et forum som skal knytte bånd mellom 

studenter, fagmiljøet ved Høgskolen, og 

næringslivet. På denne måten viser 

også studentene hvilket potensiale de 

har til å innvirke på samfunnsdebatten 

dersom bare engasjementet er til stede. 

Nøkternhet et nøkkelord 

Et annet verdifullt initiativ har også studentene 

ved Høgskolen kunnet nyte 

godt av i vinter. Fire helt vanlige studenter 

har påtatt seg oppgava med å 

sørge for ei egen uke med kulturtilbud 

av ymse art for studentene. Etter at den 

tradisjonsrike UGA måtte trekke inn 

årene, har disse studentene gjort det 

meste fra bunnen av. Resultatet blei 

Studentda’ane, og vi kan konkludere 

med at dette har vært et vellykka arrangement. 

Nøkternhet har vært et nøkkelord, 

men til gjengjeld har 

Studentda’ane vist seg å være et gjennomførbart 

og økonomisk trygt konsept. 

Unikum ønsker lykke til neste år! 

Unikum – en studentavis 

for Sørlandet? 

Jeg vil med dette gratulere 

Høgskolen i Agder, avdeling 

Kristiansand med ny studentavis! 

Den er sikkert flott, tror alle studentene 

i Grimstad (en annen avdeling 

under HiA) og Arendal(en tredje avdeling 

under HiA), men vi vet det 

ikke, fordi den første utgaven ble 

ikke distribuert til Grimstad og 

Arendal. Vi i Grimstad og Arendal forstår 

at det er fryktelig langt til 

Kristiansand, men synes kanskje det 

er litt trist at vi ikke får lese dette 

Unikum av en avis. Vi regner med 

det bedrer seg til neste utgave! 

Unikum beklager 

Pga store tekniske problemer med 

datautstyret i Unikum, er dette nummer 

dessverre nesten en uke for sinket. 

Dessuten har antall sider og 

opplag blitt betraktelig redusert. 

Unikum ønsker herved å beklage på 

det sterkeste overfor sine annonsører 

og lesere at dette har inntruffet, 

men det er nå en gang så at datamaskiner 

svært ofte lever sitt eget liv 

og ikke helt er til å stole på. 

For de få av oss i Grimstad som har 

vært så heldig å få tak i et eksemplar, 

for undertegnedes del skjedde 

dette den 7.mars (en og en halv uke 

etter utgivelse) i Tordenskjoldsgate, 

er det mye spennende lesning – om 

det som skjer i Kristiansand. 

Det nye utskriftssystemet er beskrevet, 

det nye idrettsanlegget (i 

Kristiansand) er grundig dekket, kritikk 

av en musikalkomedie (i 

Kristiansand) og ikke minst en fyldig 

reportasje om Studentdan’ane (i 

Kristiansand). Vi i Grimstad og 

Arendal synes det er gøy at det skjer 

studentaktiviteter i Kristiansand. 

Faktisk synes vi det er så gøy at vi 

kunne tenkt oss å være med på dette. 

Men det fikk vi altså ikke, da vi 

ikke visste at det var Studentda’ane i 

Kristiansand 23.februar til 4. mars. 

Det er denne avstanden igjen da, 

selv om vi har fått bredbånd og full 

pakke, er det vanskelig å få informasjon 

avgårde, vi skjønner det. 

En artikkel litt lengre ut i dette 

Unikum omhandler Studentenes 

Kulturhus. Ja, altså bare den delen 

som ligger i Kristiansand, da selvfølgelig. 

Luftslottet i Grimstad ligger jo 

så langt unna, og de klarer seg sikkert 

fint alene. 

Sannelig har det ikke vært arrangert 

jobbsøkerkurs av 

Studentorganisasjonen også! I 

Kristiansand, ja, for det er jo der 

Studentorganisasjonens kontorer ligger. 

Vi i Grimstad og Arendal hadde 

kanskje syntes det hadde vært fint å 

få opplyst om dette, men i 

Kristiansand tror de kanskje at vi ikke 

trenger jobbsøkingskurs så langt borte 

fra Kristiansand som vi er. Vi forstår 

tankegangen som ligger bak. 

Nei, gjett om sørlandet bør være fornøyd 

med denne avisen. Ja, den delen 

av Sørlandet som ligger i Vest- 

Agder, selvfølgelig. 

Grete Nilsen 

3.års teleteknikk i Grimstad 

Neste nummer vil nok en gang være 

en utgivelse på 32 sider, og matriellfrist 

for dette nummer er 6. april. 

Utgivelsesdato er (hvis datamaskiner 

og de høyere makter er på vår side) 

21. april. 

På vegne av redaksjonen 


Denne siden er åpen for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden. 

Bidrag kan sendes via post til Unikum, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand, 

eller via e-post til redaksjon_unikum@hotmail.com

Vel blåst 

Studentdaáne 2001 er over. 

Det ble en innholdsrik uke for noen og enhver. 

Etter en laber åpning ble det etterhvert et riktig så minneverdig arrangement. 

Tekst: Simen Narjord • Foto: Sture Vareide 

Mars 2001 

Etter Daáne 2001 sitter nok arrangementsgruppa igjen med 

endel svar på hva som fenger studentmassen i 2001. Daáne, 

som var en komprimert versjon av den tidligere ”Uga”, favnet 

et vidt spekter av aktiviteter fordelt over 9 dager. Uga varte til 

sammenlikning 16 dager, og det er mye som tyder på at det 

var i meste laget. 

Om Daáne var begrenset i tid, var det større spredning i rom. 

Både Vaskeriet og Caledonien ble brukt. Dessuten var danskebåten 

arena for konserter og fest. Blant annet opptrådte det 

plateaktuelle Kristiansands-bandet NUD for anledningen på 

seilasen, sammen med unge, lovende Jigsaw Puzzle. 

Varierende besøkstall 

Besøkstallene for de ulike arrangementene rommer endel 

overraskelser. Gallerikafeen i Renseriet var godt besøkt de fleste 

dagene, til tross for at den åpnet midt i den beste ”kantinetida”. 

Likeledes var Trivial Pursuit turneringen en ubetinget suksess 

med 36 påmeldte lag og en spennende finale som varte 

nesten to timer. At Trivial Pursuit er populært hos de vordende 

akademikere overrasker ingen. Kanskje dette er noe 

Vaskeriet har lenge slitt med lave besøkstall. Kanskje dette 

hadde vært noe å gripe fatt i Caledonien var i hvertfall godt 

fornøyd med turneringen i Vinkjelleren. Det var fullt hus på en 

dag hvor de normalt holder stengt. 

Daáne cruiset med Christian IV var også populært. 

Fergeturene lider av og til av høy ”trailer”- og pensjonistfaktor. 

Denne gangen var det imidlertid studentenes tur til å sette sitt 

preg på seilasen! Da’ane-komiteens tilbakemelding fra bandene 

som spilte var også god. Fellesturer som denne kan med 

fordel arrangeres igjen, kanskje også utenom Da’ane. 

Daánes største konsert attraksjon var Big Bang som spilte 

torsdagskvelden. Stappfullt var det ikke, men nok til at det etter 

hvert ble høy stemning. Det kan vokalist Øystein Greni kan 

innkassere en stor del av æren for. 

Noe publikumssvikt 

Alt var imidlertid ikke like vellykket. Den første helgen var nokså 

dårlig besøkt. Melodi Grand Prix må kanskje ta noe av skylden 

for dette. Likevel er det for tynt med 50 solgte billetter når 

det inviteres til førpremiere av ”Amatørene” i storsalen på kinoen. 

At de forhåndsannonserte kjendisene fra filmen ikke 

dukket opp før sent på kvelden var kanskje like greit. 

Det spørs nok om ikke Bierstube – tysk ølfest er i ferd med å 

bli et utdatert konsept. Quantum inviterte til tysk temafest 

onsdagen, men arrangementet fikk nærmest preg av en internfest 

for studentkorene og Blæsen. Få utenom dette eta- 

4 

Unikum

TP-turneringa viste seg å bli en kjempehit. Her vinnerlaget i dyp konsentrasjon. Fra venstre: Steinar Moberg Bjorøy, Mona Elén Drange og Even 

Thunes Jensen. 

blerte miljøet var blant de omkring 50 gjestene. Mange var 

kanskje slitne etter en lang natt på danskebåten natten i forveien? 

Daáne 2002? 

Er det så muligheter for at det kan bli Studentda’ane igjen i 

framtida? Steinar Moberg Bjorøy i arrangementskomiteen forteller 

at årets gjennomføring har gitt dem en del svar på hva 

Pål Sletaunes «Amatørene» kjempet mot Melodi Grand Priz, og tapte. 

som slår an og hva som ikke gjør det. Han har tilmed fått tilbakemeldinger 

fra enkelte på at programmet var for spedt sammenlignet 

med for eksempel Uga. Dette er imidlertid etter 

hans mening en noe urettferdig sammenlikning: 

- Hvis vi ser på oppmøtet under ett, er nok ikke det et dekkende 

syn. Daáne hadde kanskje fått en bedre felles profilering 

hvis alle arrangementene hadde vært samlet på Vaskeriet. 

Denne gangen var imidlertid Vaskeriet leid ut lang tid i forveien. 

En annen ide er kanskje å satse på at det som de nå vet slår 

an, kommer omtrent annenhver dag. Da vil de ivrigste ha mulighet 

til å ta seg inn mellom slagene, sier Bjorøy. 

At markedsføringa kunne vært mye bedre, er en gjenganger 

ved evaluering av arrangementer i studentmiljøet. Det kan sjelden 

bli for mye blest rundt et slikt arrangement, og hvis informasjonen 

hadde kommet ut tidligere denne gangen, er det 

større mulighet for at studentene hadde hatt lettere for å kunne 

planlegge. 

Spørsmålet om det blir noen nye studentda’ar henger foreløpig 

åpent. 

- Jeg er gjerne med! Men jeg er glad det er et år til neste gang, 

innrømmer Steinar Bjorøy fornøyd. 


Unikum 

5

Høgskolen i 

Bodø 

National - Sørlandets Bilutleie 

Vestre Strandgate 13, 

4610 Kristiansand S. 

Tlf: 38 07 91 91 

Fax: 38 07 91 90 

e-mail: 

sorlandets.bilutleie@sbutleie.no 

Leiebil i inn- og utland

Siv Jensen kunne endelig gjøre en framtreden uten å måtte snakke om overgrep og eksklusjoner. 

Sørlandskonferansen 2001 

Den 11. Sørlandskonferansen gikk av stabelen den 6 mars. De nesten 250 frammøtte fikk oppleve flere 

kjente foredragsholdere. Årets tema hadde så avgjort aktualitet: ”Internasjonalisering - en suksessfaktor 

for norsk næringsliv?” 

Det årlige arrangementet Sørlandskonferansen blir satt i regi av 

siviløkonomistudentene og deres forening Mercurius. I år hadde 

de invitert noen av toppene innen norsk næringsliv. 

Blant disse var sentralbanksjef Svein Gjedrem; Steinar Fyllin, 

direktør i Telenor Fiber og FrPs nestleder Siv Jensen, som foruten 

å være politiker også er utdannet Diplomøkonom fra BI. 

Politikeren i Jensen kom imidlertid til orde med FrPs syn på 

norsk næringslivspolitikk. 

Fornøyd 

Leder for konferansen Maria Eidbo, selv 4. års siviløkonomistudent, 

var storfornøyd med arrangementet. 

- Det har gått kjempebra og jeg har fått mange positive reaksjoner. 

Særlig hyggelig er det at Einar Lunde sa ja til å være 

konferansier for 7. året på rad, sier hun. 

Sammensetningen av foredragsholdere var ikke tilfeldig. Et 

grundig forarbeid gjøres. Før konferansen setter arrangementskomiteen 

opp en ønskeliste over hvem de vil ha som foredragsholdere. 

I samarbeid med Agderforskning velger man så 

årets tema, og hvem man vil invitere. 

- Vi vet at store navn som Svein Gjedrem og Siv Jensen trekker 

folk, og var veldig glade når de sa seg villig til å stille opp. 

Vi hadde flere besøkende i år enn i fjor, sier Eidbo. 

Et stort og omfattende arrangement som Sørlandskonferansen 

trenger også økonomisk støtte. Lokale krefter, både private og 

offentlige, har vært behjelpelige. 

- Vi har sponsorer i tillegg til at vi får støtte fra skolen og kommunen. 

Svært positivt er det også at alle foredragsholderne 

stilte gratis opp, avslutter konferanseansvarlig Eidbo. 

Tekst: Michelle Petitt • Foto: Sture Vareide 

Dette er Mercurius: 

Foreningen for siviløkonomstudentene ved Høgskolen i 

Agder og er en både velorganisert og velprofilert organisasjon. 

Mercurius sitt mål er å skape et kreativt engasjement, 

godt samhold og felles identitet blant siviløkonomstudentene, 

samt å være bindeleddet mellom studenter og næringsliv. 

Dette er Sørlandskonferansen: 

Et årlig arrangement i regi av Siviløkonomstudentene på 

HIA. Med konferansen ønsker de å sette søkelyset på aktuelle 

problemstillinger. Konferansen bidrar til å skape kontakter 

mellom næringsliv, høgskoleansatte og studenter. 

Studentavisa 


7

SørBok

Rapport fra Nepal 

To studenter ved allmennlærerstudiet ved Høgskolen i Agder har gått utradisjonelle 

veier i utdanninga si. De har hatt deler av praksisen sin i Nepal. 

Stort lengre unna den norske skolehverdagen kan man ikke komme. 

I denne billedreportasjen gjengir vi utrag fra rapporten de skreiv etter oppholdet. 

Dette er lesning som kan sette vår egen virkelighet i perspektiv…

Tekst og foto: Inger Lise Stulien og Lene Beisland 


Skolen vår 

Mahendra Bhawan Girls`Higher Secondary Boarding School 

(M.B.G.H.S.B.S) ble startet opp av en kvinnelig engelsk misjonær: 

Clara Elizabeth Franklin, i 1958. Ideen var veldig god, 

hennes visjon var at «jenter skulle få utdanning». Denne skolen 

er drevet av en kombinasjon av privat og offentlig. 

Myndighetene hjelper altså til med litt økonomisk støtte, samtidig 

som elevene må betale ca.2000 Rupees pr. elev pr. år 

(ca.200NOK). Dette går bl.a til lærerlønn og diverse. Skolen 

skal på en måte drive seg selv. Jentene må også betale egne 

bøker og skrivesaker av egen lomme i tillegg. 

Skolen hadde opp mot 1200 elever, og det var ca. 60 elever i 

hver klasse. Alle elevene gikk i uniformer. Skolen var delt inn i 

12 klassetrinn med parallellklasser. 11. og 12. klasse var videregående 

trinn. Disse hadde en annen type uniformer. 

Alderen var helt ned fra 3-4årsalderen og opp til 20 år. Dette 

var en ren nepalesisk jenteskole, hvor jentene tilhørte den lavere 

middelklasse. Barn av den høyere klasse gikk ofte på privat 

skole, noen fikk t.o.m skole i utlandet, dette da i sær gutter. 

Men det var prestisje for disse jentene ved denne skolen å få 

kunne gå ved M.B.G.H.S.B.S. Skolegang gir en form for status. 

Fysisk fostring sto ikkepå timeplanen, så gleden og forundringen var 

stor når de norske lærerstudentene lærte bort Slå på ring. 

Aldersspredningen kom bl.a. av at hvis de ikke klarte å bestå 

eksamen etter hvert år som gikk, måtte de gå samme klassetrinn 

om igjen. Vi møtte bl.a. 8-9 åringer i 1.klasse. 

Pedagogikken som ble praktisert av lærerne ved denne skolen, 

er utgått på dato for lengst. Det var bl.a. tillatt å slå elevene. 

Det var også veldig viktig å få frem «den beste» eleven. 

Hadde læreren en «nummer1», var den fornøyd. «Den dårligste» 

eleven ble også fremhevet i et negativt og dårlig lys, framfor 

alle, gjerne bli dratt opp etter ørene og få et slag i hodet. 

Elevene må streve med masse puggstoff. Eksempelvis; pugge 

hele det periodiske system, men de lærer ikke å anvende dette 

i praksis. Ellers det praktiske ved skolen var veldig ustrukturert 

planlagt. Endringer hele veien, f.eks. manuell ringeklokke, 

som førte til at skoletimene varierte i varighet; fra 30 min. – 

50min.Dette er med på å «urosse» det planlagte undervisningsprogrammet. 

Da eksamenstid var kommet, var det satt av 

tid til dette. Her igjen var det stadig forandringer. Jentene fikk 

greie på kort varsel om eksamen, gjerne samme dag om at 

det ble eksamen, eller så kunne de komme til avtalt eksamen 

som ble avlyst. Lærerne brukte skoledagen til å rette eksamen, 

da måtte elevene sitte på plassene sine og vente i klasserommet 

i tilfelle en lærer dukket opp. 

Samarbeid mellom skole og hjem er et tema som ikke eksisterer 

på samme måte som i Norge. Siden den høye prosentandelen 

analfabetisme blant foreldre skjønner man noe av 

denne problemstillingen. Utdanningen der er veldig styrt av at 

foreldrene investerer penger i noe, og vil gjerne ha noe igjen. 

En kan si det slik at foreldrene kommer å henter karakterbøkene, 

da har de en mulighet til å snakke med lærerne. Ellers så 

er det sjelden at det byr seg en anledning til det. Foreldrene 

har liten eller ingen verken kontakt eller sjanse til å påvirke 

skolen… Lærerne er redde for foreldrene, og de vet at hvis 

foreldrene er misfornøyd med skolen så skifter de bare til en 

annen skole, og det å miste elever betyr mindre penger i kassa. 

Foreldremøter og konferanser eksisterer ikke hvis det ikke 

10 


er en spesiell sak der foreldrene blir innkalt til rektor, eller foreldre 

ber rektor om å få et møte. Informasjon til hjemmet 

skjer muntlig igjennom elevene. 

Det var kvinnedominans blant lærerkollegiet. Kvinnene gikk i 

elegante sarier. Vi måtte selv til skredderen for å sy oss våre 

egne undervisningsuniformer. I den hinduistiske kultur må 

man skjule spesielt skulder og kne. Kroppen skal være tildekket. 

Det var en enorm disiplin blant disse skjønne elevene. Hver 

morgen var det morgensamling, der de hilste rektor med stor 

respekt og sang nasjonalsangen. Der stod de i skikkelig «militær 

parade», klasse for klasse. Da vi kom inn i klasserommet 

reiste alle 60 elevene seg og ønsket oss velkommen. Takket 

for at de fikk sette seg, og takket for all undervisning og lærdommen 

når timen var over. Dette «ritualet» ble gjort etter 

hver time. De hadde 8 timer teori hver dag, 6 dager i uka (fri 

lørdag). Fysisk fostring var nærmest et fremmedord ved skolen, 

men videregående hadde en gym time i uka. All undervisning 

foregikk på engelsk. Elevene var flinke i dette språket. 

Innimellom veksla vi av med innføringer i ulike ballspill, bl.a. 

håndball, volleyball og kanonball, i tillegg friska vi opp med litt 

sang og musikk. Alt dette falt i god smak hos jentene. 

Det var dårlig utstyr ved skolen. To og to delte en pult, og det 

var trange omgivelser i forhold til det store antallet elever. Ikke 

alle klasserom hadde tavle. Av og til hadde et par rom strøm. 

De fleste klasserommene hadde pynt på veggene, men dette 

var det lærerne som hadde laget. Elevene får ingen sjanse til 

fri utfoldelse. Denne skapende aktivitet var ikke i funksjon her, 

derfor fikk ikke elevene sjanse til å utvikle sin egen fantasi og 

kreativitet. Skolen hadde fått noen gamle datamaskiner. Disse 

var låst inne på et rom som aldri ble brukt, men det var status 

Hver morgen var det oppstilling i skolegården med avsynging av nasjonalsang o.l. 

å inneha dem. Utstyret generelt var dårlig av det lille som fantes. 

Vi fant fram noen punkterte baller, dette var det vi hadde 

til disposisjon i ballspill. En gammel, falsk indisk gitar, men her 

var det ikke snakk om å være stornøyen. Vi brukte det de hadde. 

Skolegården hadde et par klatrestativ, to basketballmål og 

volleyballoppmerking. Det er jo framskritt i utviklingen. 

Nærmere 300 av de små jentene bodde på skolen. Da flytter 

de fra landsbyen og inn til hovedstaden, Kathmandu. Her må 

de klare seg selv med klesvask, matstell osv. De lager seg middag 

klokken 08.00 på morgenen før morgensamlingen 09.30. 

En bestyrerinne hadde ansvaret for alle disse. Barna kommer 

hjem en gang i året. Sanitærforholda ved skolen var elendige 

og trist å oppleve. Dette har vi tenkt å gjøre noe med. Vi er i 

gang med å samle inn penger til jenteskolen for å bedre standen, 

både på kjøkken, dusj og toalett. Dette er en hjelp som vi 

vet garantert kommer frem, der ekteparet Eikeland vil sørge for 

at våre innsamla penger vil gå til dette øremerka formålet. 

Dette vil øke komfortabiliteten både for jentene som går der 

nå og etterkommerne. 

Vi opplevde enormt mye både på godt og vondt. Mye hjerteskjærende. 

Samtidig var det mye positivt og verdifullt i deres 

kultur som i dag er en mangelvare flere steder i vesten. De er 

et hjertevarmt folkeslag, gjestfrie og veldig til å dele med seg. 

Disiplinen vil vi ikke kalle sunn respekt, men de hadde innebygd 

en flott høflighet som gjorde sterkt inntrykk på oss. 

Kontakt mellom kvinne og mann var et mer tabubelagt område. 

Derimot var kontakten menn imellom, veldig spesielt å 

oppleve. På lærerrommet satt de mannlige lærerne og holdt 

hverandre i hendene, klemte hverandre eller strøyk hverandre 

på låret. De kunne gjerne finne på å sitte i fanget på hverandre. 

Dette var noe uvant for oss å se, men på denne måten 

viste de hverandre en form for omsorg. 

Skolesystemet 

I Nepal er det både private og offentlig skoler. Det er stor forskjell 

på hvem som går på de to ulike skolene, og det danner 

grunnlaget for et klart klasseskille i samfunnet. Regjeringen 

har bestemt at det er obligatorisk skole for alle barn i Nepal. 

Likevel skjer det ikke noe om foreldre ikke sender barna til 

skolen. Det viser seg faktisk at hele 36 % av barna aldri begynner 

på skole. 

På private skoler er det 60 % gutter, og på offentlige skoler 

er det 80 % jenter. Private skoler er i stor grad bedre enn offentlige. 

Barna begynner på skolen når de er rundt fire år 

gamle, og det er ti års obligatorisk skolegang. Når barna blir 

rundt ti år gamle, er det mange av dem som slutter skolen. 

Bare 25 % fortsetter videre. 

En viktig årsak til det lite utviklede utdanningssystemet i 

Nepal, er det tidligere politiske systemet i landet. Lederene i 

landet ønsket ikke at befolkningen skulle få utdannelse, fordi 

de fryktet at det da skulle danne seg opposisjoner i forhold til 

de som hadde makten i landet. Myndighetene holdt kontrollen 

i landet ved å la befolkningen være analfabeter. 

Etterhvert løsnet dette opp, og det ble noen få skoler. Disse 

var selvfølgelig bare for gutter. Den første skolen for jenter 

kom i 1947. 

Blant de eldste elevene i grunnskolen, var det i 1990 bare 

26 % av elevene som klarte eksamen. 

Studentavisa 


11

Faktaboks om Nepal: 

• innbyggertall: ca. 23 millioner 

• statsreligion: Hinduisme, 85 % er hinduer, 10 % buddhister 

og 4 % muslimer 

• hovedstad: Kathmandu 

• offisielt språk: nepali 

• gjennomsnittlig dagslønn pr. person: kr 3,- 

• brutto nasjonalprodukt pr. person: kr 1280,- 

• 92 % av befolkningen lever eller er helt avhengige av 

landbruket 

• turisme er nasjonens største inntekstkilde 

De fleste innbyggerne i Nepal er fattige bønder. 

Kvinner 

Det er forskjellsbehandling mellom kvinne og mann fra vugge 

til grav. Helt fra fødselen av, når en kvinne føder et barn, må 

ikke kjønnet røpes før morkaka er kommet ut. Dersom mora 

får greie på at det blir ei jente, blir mor så deprimert at hun 

ikke klarer å gjennomføre fødselen. 

Foreldrene velger ut jentas framtidige ektemann, og dette skjer 

i tidlig alder, gjerne i 9års alderen. Flere av jentene ved vår 

praksisskole var allerede gifte. Det er brudens far som gir sin 

datter til brudgommens familie, og fra denne dag er faren ikke 

lenger ansvarlig for sin datters ve og vel. Hun er heretter i sin 

manns varetekt. Selve bryllupsritualene, som varer i flere dager, 

er det symbolske uttrykk for den avtalen som er inngått 

mellom de to familiene. Siste del av ritualene er en innvielse 

av bruden til hennes nye stand. Hun skal vise sin underdanighet 

overfor brudgommen og hans familie, mennesker som 

hun kanskje aldri har møtt før. Det er vel ikke underlig at kvinnene 

selv opplever dette som det tristeste øyeblikk i sitt liv. 

Bryllupsfesten slutter med at bruden vasker sin manns føtter 

og deretter drikker av fotbadevannet. Dette skal hun gjenta 

hver morgen så lenge hun er gift. Hun er sin manns tjener og 

undersått. Når kvinnen møter svigerfar skal hun krype ned på 

golvet, ta handa si på svigerfars tær, deretter på sin egen panne. 

Dette for å vise svigerfar at «jeg er under deg!» 

Denne status som den gifte kvinnen har gjennom sin mann, 

mister hun ved sin ektemanns død. I følge hinduistisk tradisjon 

anses nemlig kvinnens seksualitet å være årsaken til mannens 

død. Dette måtte hun før sone ved å kaste seg over sin 

manns likbål. Enkebrenning er i dag ulovlig i India og Nepal. 

Men i det sosiale liv er det fortsatt slik at enken er så godt 

som død. Hun er rituelt uren et helt år etter sin manns død, 

og hun må bære sørgedrakt resten av livet. 

Salg av kvinner 

Hvert år blir mer enn 1000 000 jenter/kvinner solgt eller 

sendt til kommersiell sexindustri i Asia, mot hennes vilje. 

Ofrene blir enten solgt av hennes egen familie, venner eller 

naboer. Noen blir også kidnappet ved hjelp av et løfte om 

jobb eller giftermål, eller ført bort med makt. Ofte blir de fraktet 

fra et sted til et annet, gjerne til et annet land. 5000-7000 

nepalijenter og kvinner blir sendt til India . Aidsen sprer seg 

som «ild i tørt gress» på denne måten. Det er en myte om at 

hvis en mann som er Hiv-smittet har ubeskyttet sex med en 

jomfru, vil han bli frisk. Alderen på ofrene er fra 7-24 år. En 

gjennomsnittsalder på 16 år. Sexindustrien bruker 4-20 kunder 

daglig. 

Religion 

Hinduismen er statsreligion i Nepal. Likevel sier man ofte at 

landets religion er en blanding av hinduismen og buddhismen, 

fordi mange mennesker kombinerer de to religionene. 

Landet virker som en religiøs magnet, fordi buddhister 

og hinduister valfarter til de mange tusen templene som 

finnes i landet. 


Det helligste stedet for hinduister i Nepal, er ved elven som 

renner gjennom Kathmandu. Denne elven ender opp i 

Ganges i India, og er derfor et helt spesielt sted for nepalesiske 

hinduer. Her brennes de som dør, mens de nære 

slektningene står og ser på. Asken og restene etter bålet blir 

kastet ut i elva. Ut i den samme elva som barn og voksne 

leker og vasker seg selv og klær i. Det mest gunstige for en 

hindu, er å dø med beina ute i denne elva. Da går sjelen 

deres rett til Moksha, der alt liv opphører. Dette stedet har 

dermed to sider. Det er her de døde kommer, men også 

det stedet som de døende kan oppnå sin frelse. Denne 

plassen gjør ofte et sterkt inntrykk på folk fra vesten, og det 

gjorde den på oss også. Vi oppfattet dette som en lite respektfull 

måte å ta farvel med sine nærmeste på, og et trist 

sted å få sitt hvilested... 

På bildet til høyre ser vi hinuistenes likbrenningsrituale. 

12 


Om de sanitære forhold 

Når det gjelder sanitære forhold og 

hygiene, har dette landet store utfordringer 

foran seg. Det finnes ingen 

søppelordning der, og alt avfall blir 

kastet på gatene eller i elvene. En del 

av det som blir kastet blir brent, men 

også mye av det blir bare liggende. 

Elvene, som av religiøse grunner 

egentlig er hellige, er fulle av søppel, 

og det kommer en fryktelig lukt fra 

de. Det er også mange mennesker 

som ikke har toalett hjemme. Da tar 

de i bruk gater og grøftekanter, gjerne 

om dagen, men helst om natten når 

mørket har senket seg. 

I Kathmandus gater må man også 

være forberedt på å møte ulike frittgående 

dyr. Der går et stort antall 

hellige kuer rundt, og de har det med 

å legge seg ned midt i veien. Da må 

bilistene bare være tålmodige, for 

man må ikke jage på disse hellige dyrene. 

Man møter også mange apekatter 

og hunder. Apene flokker seg 

rundt de hellige stedene hvor pilegrimer 

og turister kommer og gir dem 

litt mat. 

Sanitærforholdene var mildt sagt annerledes 

enn i Norge. Øverst til venstre er toalettet. 

Til høyre ser vi dusjen. Bildet nederst 

viser kjøkkenet. 

Konklusjon 

Det er ikke lett å samle våre inntrykk etter et slik arbeid. Vi sitter 

igjen med utrolig mye selv, og vi håper at dette har vekket 

interesse og følelser hos lesere også. Det er viktig at vi i vesten 

klarer å vise engasjement og medfølelse for den tredje verden. 

Vi må hjelpe, slik at de også får den muligheten til utvikling 

som vi hadde og har. Alle land har en gang vært lite utviklet. 

Likevel er det viktig at vi ikke ser det slik at det er vårt system 

som er det riktige. Det er ikke slik at alle endringer mot et 

vestens samfunn, vil være til det beste for et fattig land som 

Nepal. 

Nepal som nasjon har store utfordringer foran seg, blant annet 

innen helse, miljø og utdanning. Mye er allerede nevnt tidligere 

i oppgaven, men en ting som er klart er at Nepal bryter FNs 

menneskerettigheter, når de ikke gir skole til alle. I forhold til 

kvinnens stilling, er det i alle fall fremskritt at dette temaet er 

satt opp på dagsorden. 

Våre øvingslærere, Harald og Helen, underviser for disse jentene 

til det daglige. På denne måten fortsetter de med å tilføre 

jentene noe positivt, samtidig som de bevisst går inn for en 

slags lærerundervisning. De nepalesiske klassestyrerne følger 

all deres undervisning, og slik får de gradvis inn en bedre pedagogikk. 

De jobber bl.a. også aktivt med å utrydde tillatelsen 

om å kunne slå elevene. Det er viktig å endre holdningene til 

dagens samfunn. Viktig å få folket til å innse kvinnens verdighet, 

styrke og identitet. 

Ved siden av dette prosjektarbeidet har vi jobbet med et innsamlingsprosjekt 

som skal sendes til jentene ved skolens internat. 

Dette for å forbedre sanitærforholda, som vi så var elendige. 

Dette hjelper både dagens jenter ved skolen og etterkomerne. 

Vi er i full gang med dette arbeidet og vi går ut i media 

og besøker bedrifter for å spre giverglede. Vi har til nå opplevd 

god og positiv respons. Gjennom vårt engasjement og dette 

prosjektarbeidet føler vi at vi taler jentenes sak. Det ble en 

sterk opplevelse å høre om deres egne tanker om framtiden, 

samtidig som vi visste at flere av dem allerede var giftet bort. 

Samfunnets tradisjoner og normer taler mot dem, men håpet 

kan de i alle fall ikke ta fra dem. 

Studentavisa 


13

Bli fadder! 

Husker du første skoledag på HiA? 

Var du en av dem som ble tatt vel i mot og geleidet rundt 

på skolens område av en verdensvant og erfaren globetrotter av en fadder? 

Kunne du selv tenke deg å være et forbilde for høstens nye elever? 

Nå har du mulighet til å skaffe deg mange nye venner, og i tillegg få masse igjen for det! 

Gjennom å bli med på fadderordningen, vil du få en unik mulighet 

til å hjelpe nye studenter i gang med studietilværelsen 

ved HiA. I tillegg skal fadderordningen være masse moro både 

for faddere og nye studenter. Våre mål for fadderordningen er 

at den skal være: 

• morsom 

• innholdsrik 

• lærerik både for faddere og nye studenter 

• gi faddere og nye studenter en unik mulighet til å knytte varige 

vennskapsbånd 

- Hva satte du pris på ved fadderordningen? 

- Det var morsomt og sosialt, også oss fadderne imellom. Så i 

tillegg til å sammensveise de nye elevene, ble også vi fadderne 

bedre kjent. 

- Hva synes du om arrangementene? 

- Arrangementene i begynnelsen var bra. F.eks rebusløpet. 

Men det burde kanskje ha vært litt mer opplegg utover de første 

dagene. 

- Vil du anbefale andre å bli fadder? 

- Ja, det var utrolig morsomt. I tillegg fikk vi med oss mange arrangementer 

og ble kjent med mange nye folk. 

Tekst: Eivind Rønning 


For å klare å nå disse målene er vi avhengige av 200 frivillige 

studenters hjelp, som gir av sin tid for å hjelpe de nye studentene 

i gang. Det offisielle programmet danner rammeverket 

for fadderordningen, og representerer et utvalg av aktiviteter 

som er spesielt tilrettelagt for faddere og nye studenter. I tillegg 

har vi en rekke goder for faddere som velger å gjøre en 

ekstra innsats for sine medstudenter og for HiA, og disse godene 

innebærer blant annet: 

• attest fra høgskolen som bekreftelse på fullført fadderinnsats 

• gratis sekk med HiA-logo 

• flere gratisturer med Color Line 

• egne overraskelser for de som er faddere for 2. eller 3. gang 

• premier for deltakelse på ulike arrangementer, så som rebusløp 

o.l. 

Intervju med Merethe Haraldsen, som var fadder i fjor 

- Hvorfor ble du fadder? 

- Grunnen til at jeg ble fadder var at jeg syntes det så morsomt 

ut. I tillegg ville jeg være med på å gi de nye elevene en 

enda bedre mottagelse enn det jeg fikk. Og en ryggsekk var jo 

heller ikke å forakte. 

- Hvordan tror du fadderordningen bidrar til å lette de nye studentenes 

møte med HiA? 

- Du blir fort kjent med de andre i faddergruppa, og du slipper 

å gå alene uten å vite hvor de forskjellige tingene på skolen er. 

I tillegg så føler man seg mer velkommen når man blir «tatt 

hånd om» av andre studenter. 

- Er fadderordningen viktig for de nye studentene med tanke 

på info og knytting av sosiale nettverk? 

- Ja, som jeg nevnte i stad så blir man fort kjent med de andre 

i faddergruppa. I tillegg vanker det gjerne en eller flere vorspielinvitasjoner 

- Vil du bli fadder til neste år? 

- Ja selvfølgelig, jeg har allerede meldt meg på. 

- Hva tror du er grunnen til at mange ikke verver seg som fadder? 

- Jeg tror at mange tror det er mer arbeid enn det egentlig er. 

Det er jo egentlig ikke noe ork å bli kjent med nye folk. Mange 

synes nok også at det virker litt skummelt og stå foran en 

gjeng ukjente mennesker og prate, men det er ikke noe problem 

i og med at fadderne går sammen to og to. Og gjerne 

med en du kjenner godt fra før av. 

14 


Det lønner 

seg å være 

student i 

K-Bank 

• Ingen årspris på K-Kort 

VISA 

• Ikke etableringsgebyr på 

K-Nett Betaling 

• Studiefinansiering 

Følg med på 

kbank.no! 

K-Bank logo!

Gratulerer Unikum 

- Studentavisen for hele Sørlandet 

HiA-Alumni stiller seg i rekken av gratulanter – og ønsker den nye studentavisen for Sørlandet, 

hjertelig velkommen. 

Som student knytter du deg til et student-sosialt og miljøfaglig 

fellesskap hvor du får utvikle deg, og du påvirker høgskolemiljøet. 

Din studietid er med andre ord av meget stor betydning 

for deg, og høgskolemiljøet påvirkes av deg. Denne realiteten 

er utgangspunktet for enhver alumni-organisasjons liv og funksjon. 

Det fellesskapet du var en del av som student ved 

Høgskolen i Agder (HiA), eller som ansatt over lengre eller 

kortere tid, gir HiA-Alumni deg muligheten til å opprettholde 

og videreutvikle. 

Svært mange ønsker etter noe tid å møte gamle studievenner 

for å gjenoppfriske minner og ikke minst få vite "hvor det ble 

av folk"! HiA-Alumni kan hjelpe deg med dette dersom studentene 

gir beskjed om mail-adresse, postadresse, fax e.l. når 

de forlater sitt Alma Mater "HiA", og holder HiA-Alumni kontoret 

oppdatert med evnt. endringer. Skjer oppdatering vil du 

også få tilsendt Unikum om du er medlem av HiA-Alumni, og 

ellers få nyheter jevnlig sigende inn. 

HiAs alumnus/alumna (ent.) alumni/alumnae(fl.t.) er en ressurs 

du som student kan bruke: f.eks. når du har studieopphold 

i utlandet og har sjekket om der finnes noen HiA-alumni/alumnae 

i nærheten, når du skal ut i praksis/kliniske studier/bedriftsbesøk 

ol, kanskje der var noen HiA-alumnae/alumni 

som "vil deg spesielt vel"? Videreutvikling av kompetanse 

ved arbeidserfaring /videre studier kan gjøre deg til en etterlengtet 

samprater og mentor. Dette er et konsept HiA og HiA- 

Alumni skritt for skritt vil utvikle – i dialog med studenter og 

ansatte. 

Kunnskapsutvikling/ kompetanse-utvikling er helt sentralt i 

HiAs virksomhet, derfor har du meget god nytte av å stå i 

kontakt med HiA – og HiA trenger deg i dette arbeidet. 

Dersom du ikke er det, så sørg for å bli medlem i HiA-Alumni. 

Hilsen fra 

HiA-Alumni kontoret 

Kin N. Holbek 

Slik blir du medlem i HiA-Alumni: 

• bruk innmeldingsblanketten i HiA-Alumni brosjyren 

• gå til HiA-Alumni webside på HiAs hjemmeside 

• e-mail HiA-A kontoret kin.n.holbek@hia.no 

• besøk HiA-Alumni kontoret, Bygg 79 Gimlemoen 


HiA-Alumni Visjon: 

er bygget på høgskolens grunnleggende verdier og helhetlig syn på studiekvalitet, hvor HiA vurderer mentorvirksomhet og fagsosialt 

fellesskap som sentralt i livslang læring og modning og HiA-Alumnis mål er år: tiltrekke de best kvalifiserte studenter og 

ansatte til HiA, medvirke til at HiAs studiesosiale-og fagsosi-ale kultur videreutvikles, utvikle et kompetanse- og vennskapsnett 

for de enkelte alumnigrupper og HiA. 

16 


KSI-leder Knut Røse håper «Spicheren» vil gi KSI en ny giv. 

Ny giv for studentidretten 

Leder av Kristiansand Student Idrettslag (KSI), Knut Røse, tror at det nye idrettsanlegget «Spicheren» vil 

trekke flere folk til studentidretten. Forhåpentligvis vil økning i aktivitetene også føre til økning i medlemsmassen. 

Røse er mektig imponert over anlegget som nå kommer opp 

på Gimlemoen. Bortsett fra fotball og telemarkskjøring vil alle 

KSIs aktiviteter til høsten foregå innenfor hallens fire vegger. 

Flere medlemmer 

- Vi tar sikte på å få rundt 1000 medlemmer i KSI i løpet av 

kort tid. Vi er klar over at dette er risikabelt, men vi håper at 

studentene vil benytte seg av idrettsanlegget, som blir det 

beste av sitt slag i landet, opplyser Røse. 

- Går det dårlig med «Spicheren», går det dårlig med KSI også. 

Vi er nemlig avhengig av inntekter derfra, fortsetter han. 

Slik det i øyeblikket ser ut blir det til at de som registrerer seg 

som brukere i hallen automatisk blir KSI-medlemmer. Så vil en 

viss prosentandel av pengene studentene betaler gå til KSI. 

- Vi jobber for å få en størst mulig andel av disse pengene 

samtidig som det ikke må bli for dyrt for studentene, sier 

Røse. Den endelige fordelingsplanen, og prisen studentene 

må betale for å trene der er ikke enda bestemt, men en årspris 

på drøyt 2000 kroner er antyda. Det er imidlertid også 

mulig at man må betale liten ekstrautgift for å få delta i de organiserte 

lagidrettene tilknytta KSI. 

- Når det gjelder den endelige finansieringa, er vi ikke blitt enige 

enda. Her blir det nok flere møter, opplyser Knut Røse. 

Markedsføring 

KSI lederen lover at KSI skal drive en aktiv markedsføring for å 

rekruttere nye medlemmer. 

- Her ligger forholda godt til rette. Et topp anlegg, bra beliggenhet 

rett ved campus. Ulempen er selvfølgelig prisen som 

mange kan synes er for høy, men i forhold til å trene på SATS 

blir jo dette mye billigere. 

Røse er stort sett fornøyd med samarbeidet han har hatt med 

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) som står som byggherre 

for anlegget. 

- Riktig nok er selve utforminga av hallen gjort før vi kom på 

banen, men vi er godt fornøyd med resultatet, sier Røse. 

Siden nyttår har det vært jevnlig møtevirksomhet mellom KSI 

og SiA. 

- Vi får også svar på det vi lurer på, men det er som regel vi 

som må ta initiativet til møtene, sier Røse. 

En av fordelene med den nye flerbrukshallen blir at KSI nå vil 

få en «fast» hjemmebane. 

- Forhåpentligvis kan dette føre til at vi får mer publikum på 

kampene våre, mener idrettslederen. 

En annen fordel er at KSI nå slipper å betale leie for treningslokaler. 

I dag går en stor andel av KSIs penger til nettopp dette. 

Om studentidrettslaget må betale for kamptid er ennå ikke 

bestemt. Røse ønsker også å komme i gang med flere aktiviteter 

i KSI-regi, og ser for seg oppstart av både karate- og innefotballgrupper. 

Derimot går aerobic- og styrkeavdelinga ut av 

KSI´s ordinære program. Dette blir det i framtida selskapet i 

hallen som tar seg av. 

- Dette er det enighet om. Egentlig mister vi ikke disse medlemmene 

heller, de er jo fortsatt KSI-medlemmer. Vi håper 

også at mange av våre aerobicinstruktører får fortsette under 

det nye konseptet, sier Knut Røse, som lover at alt det praktiske 

skal være klart i god tid før neste semesterstart 

Tekst: Espen Ødegård • Foto: Arkiv 



17

Unikum trenger deg! 

Unikum trenger nye medarbeidere av alle slag. 

Vi kan tilby god erfaring for alle som går med 

en liten sribent, fotograf eller grafiker i magen. 

Interessert? Ta kontakt! 

Tlf: 38 14 20 10 

Mail: 

redaksjon_unikum@hotmail.com 

Eller besøk våre kontorer 

i bygg 26 på Gimlemoen. 

Redaksjonsmøter hver 

onsdag kl. 18.00. 

Høgskolen i Telemark 

Studentene trives i Bø - også på den landskjente KROA. Den må bare oppleves! 

Studentsamskipnaden tilbyr ca 500 studenthybler med gratis høyhastighets internetttilgang. 

PÅBYGGINGSSTUDIER I BØ I TELEMARK 

Søk direkte til Høgskolen i Telemark 

• Geografiske informasjonssystemer (GIS), 1 år 

• Idrettsadministrasjon, 1år og 1 år videreutdanning 

• Hovedfag i idrett, 2 år 

• Forfatterstudiet, 1 år (spes. opptakskrav) 

• Engelsk, norsk og historie mellomfag 

• Hovedfag i kulturstudier, 2 år cand.philol 

• Tekstvitenskap, semesteremne 

• IKT for humanister, semesteremne (grunnstudium) 

• Natur-, helse- og miljøvernfag, 2 år naturforvaltning eller 2 år 

helse og miljø 

• Natur- og miljøvern for helsepersonell (sykepleiere), 1 år 

• Limnologi, 1 år 

• Hovedfag i miljø- og helsevern, 1 _ år cand.scient 

• Reiseliv, 1 år 

• Internasjonal markedsføring, 1 år 

• Tredje år av revisjonsstudiet 

• Studium for utenlandske studenter 

Eget søknadsskjema og informasjon - også om de mange grunnstudiene vi har - får du 

ved å kontakte oss. Søknadsfristen er 15. april 2001. 

Høgskolen i Telemark, Avdeling for allmenne fag, Hallvard Eikas plass, 3800 Bø i 

Telemark 

Tlf 35 95 25 00 E-post: af@hit.no 

www.hit.no/af

Kong Bjørn av gitarene gjestet Rederiet 22. februar i år. 

Bjørn Berge – 

String Machine! 

Bjørn Berges enmannsband gjestet Rederiet onsdag 22. februar. 

Det var det ikke mange studenter som fikk med seg. Men de få som møtte opp, fikk en lekse de sent vil 

glemme. 

- Eg står jo bare her og øve, sa Bjørn en god time ut i konserten. 

Det var det ingen som merket. Da hadde vi fått ørene fulle 

av lyder vi knapt trodde var mulig å få ut av én enkel kassegitar 

og én fot til holde rytmen. Bjørn er helt konge på gitaren, 

og han vet det selv. Derfor vil han helst stå alene på scenen, 

slik at han ikke er avhengig av andres sure toner eller ujevne 

takter. 

selv, men har ingen planer om å ”redde verden” med tekstene 

sine. 

Bjørn Berge spilte i fjor på Vaskeriet. Denne konserten var forholdsvis 

godt besøkt, og hvorfor han ikke fikk spille der i år vet 

han ikke. -Det er jo den beste scenen i byen, og passer ypperlig 

til min musikk. 

Konserten, som varte nesten to timer, dreide seg i hovedsak 

om låter fra hans siste album ”String Machine”. Denne plata 

er også et soloprosjekt, og innspillingen var gjort unna på en 

kveld. 

–Platene mine har solgt i overkant av 9000 eksemplarer hver. 

Det er ikke så verst, for en såvidt smal musikksjanger. Det er 

musikken som er hovedpoenget. Han skriver låtene stort sett 

Så får det være en oppfordring til Vaskeriet; huk tak i Bjørn 

neste gang han turnerer! Han har slått an blant studenter før, 

og det er ingen grunn til at han ikke vil gjøre det igjen, særlig 

ikke etter hva vi så på Rederiet. Musikmiljøet i Kristiansand 

burde kjenne sin besøkelsestid. 



19

Big Bang var i sprudlende humør da de gjestet Vaskeriet 1. mars. 

Sjelfull ekte bluesrock 

De vel 300 fremmøtte fikk oppleve ekte levende musikk 

med et av Norges beste live band, Big Bang. 

Tekst: Michelle Petitt • Foto: Sture Vareide 

Vokalist og bassist Øystein Greni fikk med seg publikum etter 

første gitarnote, og stemningen var på topp denne torsdagskvelden. 

Fengende gitarsoloer eller orgier, disse gutta kan spille! 

De velkledde medlemmene i Big Bang ser ut som de nettopp 

er kommet ut av videregående men spiller bluesrock 

som om de har gjort dette i 20 år. Med låter som ”To the 

Mountains” og ”Better than before” fra plata Clouds rolling by 

fikk man alvorlig fart i rockefoten. 

Frontfigur 

Sjef Øystein Greni er en dyktig vokalist og gitarist. Han synger 

mørkt, mandig og autoritært. 

Nicolai Eilertsen på bass og Karim Sayed på trommer er noe i 

bakgrunnen under hele konserten her er det Greni som fører 

an showet og er helt klart bandets frontfigur. Han lever seg inn 

i musikken og flørter med publikum. 

Men glemmer seg vekk med spilleorgier og til tider kan sceneshowet 

bli noe monotont , men trioen gir alt og bidrar til 

bandets rykte som et av landets beste liveband. 

Big Bang veksler mellom melankolske kjærlighetsviser til ekte 

rock n roll på en meget vellykket måte. 

Girl in Oslo 

Etter den melankolske ”Chocolate Factory” og kjærlighetsballaden 

”Summer rain” avsluttes konserten men den utrolige rocka 

låten ”Wrong number” og hiten ”Girl in Oslo”. 

Sistnevnte fremført i en groovy stil som for alvor pisket opp 

stemningen. Publikum ville ha mer og først etter to ekstra låter 

avsluttet de det hele. 

Big Bang er definitivt et band å regne med i fremtiden, dette 

beviste de for alvor denne kvelden. 


Diskografi 

Waxed (Grandsport records) 1995 

How do you Do? 7” (Grandsport records) 1999 

Electric Psalmbook (Grandsport records) 1999 

Girl in Oslo EP (Warner music) 2000 

New Glow EP (Warner music) 2000 

Clouds rolling by (Warner music) 2000 

Big Bang 

Vaskeriet 1 mars 2001 

Publikum: ca. 300 

Varighet: 1t og 30 min 

20 


Folkeuniversitetet 

Studere videre i Kristiansand til høsten? 

Fullverdige universitets- og høgskolestudier med lånekassegodkjenning 

• Psykologi grunnfag og mellomfag 

• Jus-studier 

- privatrett grunnfag 

- offentlig rett grunnfag 

• Sosiologi grunnfag og mellomfag 

• Sosialantropologi grunnfag 

• Kunsthistorie grunnfag 

• Spesialpedagogikk grunnfag og mellomfag 

• Personalutvikling og ledelse 

• Prosjektledelse 

• Markedsføring 

• Bedriftsøkonomi 

• Lønns- og personalarbeid 

• Næringslivsrettet IT-fag 

• Nettverkssertifikatet 

• IT- og internettdrift 

• Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 

Alle studiene arrangeres i samarbeid med norske universiteter og høgskoler 

Søknadsfrist: 15, juni 

Lånekassegodkjenning 

Folkeuniversitetet 

Markensgt. 2, Kristiansand 

Telefon 38 12 21 00 

http://www.fu.no 

E-post: post@agder.fu.no 

Ta kontakt så sender vi høstens katalog! 

- med deg i fremtiden 

FARGEBILDER 

Med klippekort 

24/36 Bilder på 3 dager 

24 timer 

24 Bilder 

1 time 

24 Bilder 

Dobbeltsett- tillegg kr. 20,- 

59,- 

79,- 

99,- 

Vi fremkaller også APS-film på timen. 

Lysbildefilm fremkalles på dagen. 

Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. 

Telefon:38 02 64 90

Gimlem 

Unikum ønsker å gi sine les 

Derfor sendte vi vår fotogra 

noen av de viktigste stedene 

Trappa ned til vrimlehallen i hovedbygget. 

Lesesalen i tredje etasje i auditoriebygget. 


Trappa fra kantina og opp til vrimlehallen. 

Andre etasje av biblioteket. 

22 


oen, 12.03.2001 

ere et inntrykk av byggeprosessen på Gimlemoen. 

f Christian Thorkildsen ut for å dokumentere utviklinga på 

på den nye campusen. 

Lesesalen i tredje etasje i auditoriebygget. 


Taket over vrimlehallen 


23

Unikum 2 – 2001 (mars)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?