Unikum 2 – 2001 (mars)

nummer 2 • årgang 1 • mars 2001
praksis i utlandet
lærer i nepal
fine da’er • siv jensen på besøk • rock og blues

Unikum er utgitt av
Studentorganisasjonen
Serviceboks 422
4604 Kristiansand
Innhold
Besøksadresse
Bygg 26, Gimlemoen
Telefon
38 14 21 90
E-post
redaksjon_unikum@hotmail.com
Ansvarlig redaktør
Torgeir Moen
Sivilarbeider
Tom Arne Skretteberg
4
7
Vel blåst
Sørlandskonferansen 2001
Redaksjon
Petra Wittenburg
Simen Narjord
Ronny Turøy
Jonas Mjaaland
Christian Thorkildsen
Sture Vareide
Frank Asbjørn Hole Nilsen
Grafisk Utforming
Tom Arne Skretteberg
Annonsesalg
Studentorganisasjonen
38 14 20 10
Trykk
Bjorvand & Skarpodde
Opplag
3000
Unikum er studentavisa ved
Høgskolen i Agder. Den er et debattog
informasjonsorgan som blir distribuert
til alle avdelinger ved HiA. Den
har ingen politiske eller religiøse formålsparagrafer,
og blir drevet på frivillig
basis. Alt stoff mottas med
takk, og vil bli vurdert.
Forsidefoto
Inger Lise Stulien
og Lene Beisland
9
14
16
17
19
20
22
Rapport fra Nepal
Bli fadder
Gratulerer Unikum!
Ny giv for studentidretten
Bjørn Berge - String Machine
Sjelfull ekte bluesrock
Gimlemoen, 12.03.2001

MENINGER
Leder
Når studentene tar initiativet
For de aller fleste av oss betyr det å
være student å prøve å tilegne seg så
mye kunnskap som mulig, gjennom
det å lese, å kollokvere, og å følge forelesninger.
Enten man tar profesjonsstudier,
eller mer akademiske, universitetsretta
fag, er det naturlig nok det faglige
som står i fokus i studietida. Likevel bør
vi ikke glemme at det faglige ikke må
stå alene i den daglige tilværelsen vår.
Ingen legger skjul på at de verdiene
man skaffer seg i løpet av åra man tar
høyere utdannelse ikke bare dreier seg
om boklig lærdom. Vel så stor verdi har
den sosiale personlige utviklinga man
opplever i løpet av studiedagene.
Mange har opplevd at de ressursene
man bygger opp ved sida av de formelle,
faglige, har kanskje hatt mest å si for
den videre karriereutviklinga si.
Nettverk
Det å bygge et godt nettverk er et godt
eksempel på slike ”utenomfaglige” ressurser.
I den seinere tida har vi opplevd
at én studentaktivitet nok en gang har
gått foran med et godt eksempel i så
måte. Mercurius, foreninga til siviløkonomstudentene,
har for syvende gang
arrangert Sørlandskonferansen. Dette er
et forum som skal knytte bånd mellom
studenter, fagmiljøet ved Høgskolen, og
næringslivet. På denne måten viser
også studentene hvilket potensiale de
har til å innvirke på samfunnsdebatten
dersom bare engasjementet er til stede.
Nøkternhet et nøkkelord
Et annet verdifullt initiativ har også studentene
ved Høgskolen kunnet nyte
godt av i vinter. Fire helt vanlige studenter
har påtatt seg oppgava med å
sørge for ei egen uke med kulturtilbud
av ymse art for studentene. Etter at den
tradisjonsrike UGA måtte trekke inn
årene, har disse studentene gjort det
meste fra bunnen av. Resultatet blei
Studentda’ane, og vi kan konkludere
med at dette har vært et vellykka arrangement.
Nøkternhet har vært et nøkkelord,
men til gjengjeld har
Studentda’ane vist seg å være et gjennomførbart
og økonomisk trygt konsept.
Unikum ønsker lykke til neste år!
Unikum – en studentavis
for Sørlandet?
Jeg vil med dette gratulere
Høgskolen i Agder, avdeling
Kristiansand med ny studentavis!
Den er sikkert flott, tror alle studentene
i Grimstad (en annen avdeling
under HiA) og Arendal(en tredje avdeling
under HiA), men vi vet det
ikke, fordi den første utgaven ble
ikke distribuert til Grimstad og
Arendal. Vi i Grimstad og Arendal forstår
at det er fryktelig langt til
Kristiansand, men synes kanskje det
er litt trist at vi ikke får lese dette
Unikum av en avis. Vi regner med
det bedrer seg til neste utgave!
Unikum beklager
Pga store tekniske problemer med
datautstyret i Unikum, er dette nummer
dessverre nesten en uke for sinket.
Dessuten har antall sider og
opplag blitt betraktelig redusert.
Unikum ønsker herved å beklage på
det sterkeste overfor sine annonsører
og lesere at dette har inntruffet,
men det er nå en gang så at datamaskiner
svært ofte lever sitt eget liv
og ikke helt er til å stole på.
For de få av oss i Grimstad som har
vært så heldig å få tak i et eksemplar,
for undertegnedes del skjedde
dette den 7.mars (en og en halv uke
etter utgivelse) i Tordenskjoldsgate,
er det mye spennende lesning – om
det som skjer i Kristiansand.
Det nye utskriftssystemet er beskrevet,
det nye idrettsanlegget (i
Kristiansand) er grundig dekket, kritikk
av en musikalkomedie (i
Kristiansand) og ikke minst en fyldig
reportasje om Studentdan’ane (i
Kristiansand). Vi i Grimstad og
Arendal synes det er gøy at det skjer
studentaktiviteter i Kristiansand.
Faktisk synes vi det er så gøy at vi
kunne tenkt oss å være med på dette.
Men det fikk vi altså ikke, da vi
ikke visste at det var Studentda’ane i
Kristiansand 23.februar til 4. mars.
Det er denne avstanden igjen da,
selv om vi har fått bredbånd og full
pakke, er det vanskelig å få informasjon
avgårde, vi skjønner det.
En artikkel litt lengre ut i dette
Unikum omhandler Studentenes
Kulturhus. Ja, altså bare den delen
som ligger i Kristiansand, da selvfølgelig.
Luftslottet i Grimstad ligger jo
så langt unna, og de klarer seg sikkert
fint alene.
Sannelig har det ikke vært arrangert
jobbsøkerkurs av
Studentorganisasjonen også! I
Kristiansand, ja, for det er jo der
Studentorganisasjonens kontorer ligger.
Vi i Grimstad og Arendal hadde
kanskje syntes det hadde vært fint å
få opplyst om dette, men i
Kristiansand tror de kanskje at vi ikke
trenger jobbsøkingskurs så langt borte
fra Kristiansand som vi er. Vi forstår
tankegangen som ligger bak.
Nei, gjett om sørlandet bør være fornøyd
med denne avisen. Ja, den delen
av Sørlandet som ligger i Vest-
Agder, selvfølgelig.
Grete Nilsen
3.års teleteknikk i Grimstad
Neste nummer vil nok en gang være
en utgivelse på 32 sider, og matriellfrist
for dette nummer er 6. april.
Utgivelsesdato er (hvis datamaskiner
og de høyere makter er på vår side)
21. april.
På vegne av redaksjonen
Tom Arne Skretteberg
Denne siden er åpen for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden.
Bidrag kan sendes via post til Unikum, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand,
eller via e-post til redaksjon_unikum@hotmail.com

Vel blåst
Studentda´ane 2001 er over.
Det ble en innholdsrik uke for noen og enhver.
Etter en laber åpning ble det etterhvert et riktig så minneverdig arrangement.
Tekst: Simen Narjord • Foto: Sture Vareide
Mars 2001
Etter Da´ane 2001 sitter nok arrangementsgruppa igjen med
endel svar på hva som fenger studentmassen i 2001. Da´ane,
som var en komprimert versjon av den tidligere ”Uga”, favnet
et vidt spekter av aktiviteter fordelt over 9 dager. Uga varte til
sammenlikning 16 dager, og det er mye som tyder på at det
var i meste laget.
Om Da´ane var begrenset i tid, var det større spredning i rom.
Både Vaskeriet og Caledonien ble brukt. Dessuten var danskebåten
arena for konserter og fest. Blant annet opptrådte det
plateaktuelle Kristiansands-bandet NUD for anledningen på
seilasen, sammen med unge, lovende Jigsaw Puzzle.
Varierende besøkstall
Besøkstallene for de ulike arrangementene rommer endel
overraskelser. Gallerikafeen i Renseriet var godt besøkt de fleste
dagene, til tross for at den åpnet midt i den beste ”kantinetida”.
Likeledes var Trivial Pursuit turneringen en ubetinget suksess
med 36 påmeldte lag og en spennende finale som varte
nesten to timer. At Trivial Pursuit er populært hos de vordende
akademikere overrasker ingen. Kanskje dette er noe
Vaskeriet har lenge slitt med lave besøkstall. Kanskje dette
hadde vært noe å gripe fatt i Caledonien var i hvertfall godt
fornøyd med turneringen i Vinkjelleren. Det var fullt hus på en
dag hvor de normalt holder stengt.
Da´ane cruiset med Christian IV var også populært.
Fergeturene lider av og til av høy ”trailer”- og pensjonistfaktor.
Denne gangen var det imidlertid studentenes tur til å sette sitt
preg på seilasen! Da’ane-komiteens tilbakemelding fra bandene
som spilte var også god. Fellesturer som denne kan med
fordel arrangeres igjen, kanskje også utenom Da’ane.
Da´anes største konsert attraksjon var Big Bang som spilte
torsdagskvelden. Stappfullt var det ikke, men nok til at det etter
hvert ble høy stemning. Det kan vokalist Øystein Greni kan
innkassere en stor del av æren for.
Noe publikumssvikt
Alt var imidlertid ikke like vellykket. Den første helgen var nokså
dårlig besøkt. Melodi Grand Prix må kanskje ta noe av skylden
for dette. Likevel er det for tynt med 50 solgte billetter når
det inviteres til førpremiere av ”Amatørene” i storsalen på kinoen.
At de forhåndsannonserte kjendisene fra filmen ikke
dukket opp før sent på kvelden var kanskje like greit.
Det spørs nok om ikke Bierstube – tysk ølfest er i ferd med å
bli et utdatert konsept. Quantum inviterte til tysk temafest
onsdagen, men arrangementet fikk nærmest preg av en internfest
for studentkorene og Blæsen. Få utenom dette eta-
4
Unikum

TP-turneringa viste seg å bli en kjempehit. Her vinnerlaget i dyp konsentrasjon. Fra venstre: Steinar Moberg Bjorøy, Mona Elén Drange og Even
Thunes Jensen.
blerte miljøet var blant de omkring 50 gjestene. Mange var
kanskje slitne etter en lang natt på danskebåten natten i forveien?
Da´ane 2002?
Er det så muligheter for at det kan bli Studentda’ane igjen i
framtida? Steinar Moberg Bjorøy i arrangementskomiteen forteller
at årets gjennomføring har gitt dem en del svar på hva
Pål Sletaunes «Amatørene» kjempet mot Melodi Grand Priz, og tapte.
som slår an og hva som ikke gjør det. Han har tilmed fått tilbakemeldinger
fra enkelte på at programmet var for spedt sammenlignet
med for eksempel Uga. Dette er imidlertid etter
hans mening en noe urettferdig sammenlikning:
- Hvis vi ser på oppmøtet under ett, er nok ikke det et dekkende
syn. Da´ane hadde kanskje fått en bedre felles profilering
hvis alle arrangementene hadde vært samlet på Vaskeriet.
Denne gangen var imidlertid Vaskeriet leid ut lang tid i forveien.
En annen ide er kanskje å satse på at det som de nå vet slår
an, kommer omtrent annenhver dag. Da vil de ivrigste ha mulighet
til å ta seg inn mellom slagene, sier Bjorøy.
At markedsføringa kunne vært mye bedre, er en gjenganger
ved evaluering av arrangementer i studentmiljøet. Det kan sjelden
bli for mye blest rundt et slikt arrangement, og hvis informasjonen
hadde kommet ut tidligere denne gangen, er det
større mulighet for at studentene hadde hatt lettere for å kunne
planlegge.
Spørsmålet om det blir noen nye studentda’ar henger foreløpig
åpent.
- Jeg er gjerne med! Men jeg er glad det er et år til neste gang,
innrømmer Steinar Bjorøy fornøyd.
Mars 2001
Unikum
5

Høgskolen i
Bodø
National - Sørlandets Bilutleie
Vestre Strandgate 13,
4610 Kristiansand S.
Tlf: 38 07 91 91
Fax: 38 07 91 90
e-mail:
sorlandets.bilutleie@sbutleie.no
Leiebil i inn- og utland

Siv Jensen kunne endelig gjøre en framtreden uten å måtte snakke om overgrep og eksklusjoner.
Sørlandskonferansen 2001
Den 11. Sørlandskonferansen gikk av stabelen den 6 mars. De nesten 250 frammøtte fikk oppleve flere
kjente foredragsholdere. Årets tema hadde så avgjort aktualitet: ”Internasjonalisering - en suksessfaktor
for norsk næringsliv?”
Det årlige arrangementet Sørlandskonferansen blir satt i regi av
siviløkonomistudentene og deres forening Mercurius. I år hadde
de invitert noen av toppene innen norsk næringsliv.
Blant disse var sentralbanksjef Svein Gjedrem; Steinar Fyllin,
direktør i Telenor Fiber og FrPs nestleder Siv Jensen, som foruten
å være politiker også er utdannet Diplomøkonom fra BI.
Politikeren i Jensen kom imidlertid til orde med FrPs syn på
norsk næringslivspolitikk.
Fornøyd
Leder for konferansen Maria Eidbo, selv 4. års siviløkonomistudent,
var storfornøyd med arrangementet.
- Det har gått kjempebra og jeg har fått mange positive reaksjoner.
Særlig hyggelig er det at Einar Lunde sa ja til å være
konferansier for 7. året på rad, sier hun.
Sammensetningen av foredragsholdere var ikke tilfeldig. Et
grundig forarbeid gjøres. Før konferansen setter arrangementskomiteen
opp en ønskeliste over hvem de vil ha som foredragsholdere.
I samarbeid med Agderforskning velger man så
årets tema, og hvem man vil invitere.
- Vi vet at store navn som Svein Gjedrem og Siv Jensen trekker
folk, og var veldig glade når de sa seg villig til å stille opp.
Vi hadde flere besøkende i år enn i fjor, sier Eidbo.
Et stort og omfattende arrangement som Sørlandskonferansen
trenger også økonomisk støtte. Lokale krefter, både private og
offentlige, har vært behjelpelige.
- Vi har sponsorer i tillegg til at vi får støtte fra skolen og kommunen.
Svært positivt er det også at alle foredragsholderne
stilte gratis opp, avslutter konferanseansvarlig Eidbo.
Tekst: Michelle Petitt • Foto: Sture Vareide
Dette er Mercurius:
Foreningen for siviløkonomstudentene ved Høgskolen i
Agder og er en både velorganisert og velprofilert organisasjon.
Mercurius sitt mål er å skape et kreativt engasjement,
godt samhold og felles identitet blant siviløkonomstudentene,
samt å være bindeleddet mellom studenter og næringsliv.
Dette er Sørlandskonferansen:
Et årlig arrangement i regi av Siviløkonomstudentene på
HIA. Med konferansen ønsker de å sette søkelyset på aktuelle
problemstillinger. Konferansen bidrar til å skape kontakter
mellom næringsliv, høgskoleansatte og studenter.
Studentavisa
Mars 2001
7

SørBok

Rapport fra Nepal
To studenter ved allmennlærerstudiet ved Høgskolen i Agder har gått utradisjonelle
veier i utdanninga si. De har hatt deler av praksisen sin i Nepal.
Stort lengre unna den norske skolehverdagen kan man ikke komme.
I denne billedreportasjen gjengir vi utrag fra rapporten de skreiv etter oppholdet.
Dette er lesning som kan sette vår egen virkelighet i perspektiv…

Tekst og foto: Inger Lise Stulien og Lene Beisland
Mars 2001
Skolen vår
Mahendra Bhawan Girls`Higher Secondary Boarding School
(M.B.G.H.S.B.S) ble startet opp av en kvinnelig engelsk misjonær:
Clara Elizabeth Franklin, i 1958. Ideen var veldig god,
hennes visjon var at «jenter skulle få utdanning». Denne skolen
er drevet av en kombinasjon av privat og offentlig.
Myndighetene hjelper altså til med litt økonomisk støtte, samtidig
som elevene må betale ca.2000 Rupees pr. elev pr. år
(ca.200NOK). Dette går bl.a til lærerlønn og diverse. Skolen
skal på en måte drive seg selv. Jentene må også betale egne
bøker og skrivesaker av egen lomme i tillegg.
Skolen hadde opp mot 1200 elever, og det var ca. 60 elever i
hver klasse. Alle elevene gikk i uniformer. Skolen var delt inn i
12 klassetrinn med parallellklasser. 11. og 12. klasse var videregående
trinn. Disse hadde en annen type uniformer.
Alderen var helt ned fra 3-4årsalderen og opp til 20 år. Dette
var en ren nepalesisk jenteskole, hvor jentene tilhørte den lavere
middelklasse. Barn av den høyere klasse gikk ofte på privat
skole, noen fikk t.o.m skole i utlandet, dette da i sær gutter.
Men det var prestisje for disse jentene ved denne skolen å få
kunne gå ved M.B.G.H.S.B.S. Skolegang gir en form for status.
Fysisk fostring sto ikkepå timeplanen, så gleden og forundringen var
stor når de norske lærerstudentene lærte bort Slå på ring.
Aldersspredningen kom bl.a. av at hvis de ikke klarte å bestå
eksamen etter hvert år som gikk, måtte de gå samme klassetrinn
om igjen. Vi møtte bl.a. 8-9 åringer i 1.klasse.
Pedagogikken som ble praktisert av lærerne ved denne skolen,
er utgått på dato for lengst. Det var bl.a. tillatt å slå elevene.
Det var også veldig viktig å få frem «den beste» eleven.
Hadde læreren en «nummer1», var den fornøyd. «Den dårligste»
eleven ble også fremhevet i et negativt og dårlig lys, framfor
alle, gjerne bli dratt opp etter ørene og få et slag i hodet.
Elevene må streve med masse puggstoff. Eksempelvis; pugge
hele det periodiske system, men de lærer ikke å anvende dette
i praksis. Ellers det praktiske ved skolen var veldig ustrukturert
planlagt. Endringer hele veien, f.eks. manuell ringeklokke,
som førte til at skoletimene varierte i varighet; fra 30 min. –
50min.Dette er med på å «urosse» det planlagte undervisningsprogrammet.
Da eksamenstid var kommet, var det satt av
tid til dette. Her igjen var det stadig forandringer. Jentene fikk
greie på kort varsel om eksamen, gjerne samme dag om at
det ble eksamen, eller så kunne de komme til avtalt eksamen
som ble avlyst. Lærerne brukte skoledagen til å rette eksamen,
da måtte elevene sitte på plassene sine og vente i klasserommet
i tilfelle en lærer dukket opp.
Samarbeid mellom skole og hjem er et tema som ikke eksisterer
på samme måte som i Norge. Siden den høye prosentandelen
analfabetisme blant foreldre skjønner man noe av
denne problemstillingen. Utdanningen der er veldig styrt av at
foreldrene investerer penger i noe, og vil gjerne ha noe igjen.
En kan si det slik at foreldrene kommer å henter karakterbøkene,
da har de en mulighet til å snakke med lærerne. Ellers så
er det sjelden at det byr seg en anledning til det. Foreldrene
har liten eller ingen verken kontakt eller sjanse til å påvirke
skolen… Lærerne er redde for foreldrene, og de vet at hvis
foreldrene er misfornøyd med skolen så skifter de bare til en
annen skole, og det å miste elever betyr mindre penger i kassa.
Foreldremøter og konferanser eksisterer ikke hvis det ikke
10
Unikum

er en spesiell sak der foreldrene blir innkalt til rektor, eller foreldre
ber rektor om å få et møte. Informasjon til hjemmet
skjer muntlig igjennom elevene.
Det var kvinnedominans blant lærerkollegiet. Kvinnene gikk i
elegante sarier. Vi måtte selv til skredderen for å sy oss våre
egne undervisningsuniformer. I den hinduistiske kultur må
man skjule spesielt skulder og kne. Kroppen skal være tildekket.
Det var en enorm disiplin blant disse skjønne elevene. Hver
morgen var det morgensamling, der de hilste rektor med stor
respekt og sang nasjonalsangen. Der stod de i skikkelig «militær
parade», klasse for klasse. Da vi kom inn i klasserommet
reiste alle 60 elevene seg og ønsket oss velkommen. Takket
for at de fikk sette seg, og takket for all undervisning og lærdommen
når timen var over. Dette «ritualet» ble gjort etter
hver time. De hadde 8 timer teori hver dag, 6 dager i uka (fri
lørdag). Fysisk fostring var nærmest et fremmedord ved skolen,
men videregående hadde en gym time i uka. All undervisning
foregikk på engelsk. Elevene var flinke i dette språket.
Innimellom veksla vi av med innføringer i ulike ballspill, bl.a.
håndball, volleyball og kanonball, i tillegg friska vi opp med litt
sang og musikk. Alt dette falt i god smak hos jentene.
Det var dårlig utstyr ved skolen. To og to delte en pult, og det
var trange omgivelser i forhold til det store antallet elever. Ikke
alle klasserom hadde tavle. Av og til hadde et par rom strøm.
De fleste klasserommene hadde pynt på veggene, men dette
var det lærerne som hadde laget. Elevene får ingen sjanse til
fri utfoldelse. Denne skapende aktivitet var ikke i funksjon her,
derfor fikk ikke elevene sjanse til å utvikle sin egen fantasi og
kreativitet. Skolen hadde fått noen gamle datamaskiner. Disse
var låst inne på et rom som aldri ble brukt, men det var status
Hver morgen var det oppstilling i skolegården med avsynging av nasjonalsang o.l.
å inneha dem. Utstyret generelt var dårlig av det lille som fantes.
Vi fant fram noen punkterte baller, dette var det vi hadde
til disposisjon i ballspill. En gammel, falsk indisk gitar, men her
var det ikke snakk om å være stornøyen. Vi brukte det de hadde.
Skolegården hadde et par klatrestativ, to basketballmål og
volleyballoppmerking. Det er jo framskritt i utviklingen.
Nærmere 300 av de små jentene bodde på skolen. Da flytter
de fra landsbyen og inn til hovedstaden, Kathmandu. Her må
de klare seg selv med klesvask, matstell osv. De lager seg middag
klokken 08.00 på morgenen før morgensamlingen 09.30.
En bestyrerinne hadde ansvaret for alle disse. Barna kommer
hjem en gang i året. Sanitærforholda ved skolen var elendige
og trist å oppleve. Dette har vi tenkt å gjøre noe med. Vi er i
gang med å samle inn penger til jenteskolen for å bedre standen,
både på kjøkken, dusj og toalett. Dette er en hjelp som vi
vet garantert kommer frem, der ekteparet Eikeland vil sørge for
at våre innsamla penger vil gå til dette øremerka formålet.
Dette vil øke komfortabiliteten både for jentene som går der
nå og etterkommerne.
Vi opplevde enormt mye både på godt og vondt. Mye hjerteskjærende.
Samtidig var det mye positivt og verdifullt i deres
kultur som i dag er en mangelvare flere steder i vesten. De er
et hjertevarmt folkeslag, gjestfrie og veldig til å dele med seg.
Disiplinen vil vi ikke kalle sunn respekt, men de hadde innebygd
en flott høflighet som gjorde sterkt inntrykk på oss.
Kontakt mellom kvinne og mann var et mer tabubelagt område.
Derimot var kontakten menn imellom, veldig spesielt å
oppleve. På lærerrommet satt de mannlige lærerne og holdt
hverandre i hendene, klemte hverandre eller strøyk hverandre
på låret. De kunne gjerne finne på å sitte i fanget på hverandre.
Dette var noe uvant for oss å se, men på denne måten
viste de hverandre en form for omsorg.
Skolesystemet
I Nepal er det både private og offentlig skoler. Det er stor forskjell
på hvem som går på de to ulike skolene, og det danner
grunnlaget for et klart klasseskille i samfunnet. Regjeringen
har bestemt at det er obligatorisk skole for alle barn i Nepal.
Likevel skjer det ikke noe om foreldre ikke sender barna til
skolen. Det viser seg faktisk at hele 36 % av barna aldri begynner
på skole.
På private skoler er det 60 % gutter, og på offentlige skoler
er det 80 % jenter. Private skoler er i stor grad bedre enn offentlige.
Barna begynner på skolen når de er rundt fire år
gamle, og det er ti års obligatorisk skolegang. Når barna blir
rundt ti år gamle, er det mange av dem som slutter skolen.
Bare 25 % fortsetter videre.
En viktig årsak til det lite utviklede utdanningssystemet i
Nepal, er det tidligere politiske systemet i landet. Lederene i
landet ønsket ikke at befolkningen skulle få utdannelse, fordi
de fryktet at det da skulle danne seg opposisjoner i forhold til
de som hadde makten i landet. Myndighetene holdt kontrollen
i landet ved å la befolkningen være analfabeter.
Etterhvert løsnet dette opp, og det ble noen få skoler. Disse
var selvfølgelig bare for gutter. Den første skolen for jenter
kom i 1947.
Blant de eldste elevene i grunnskolen, var det i 1990 bare
26 % av elevene som klarte eksamen.
Studentavisa
Mars 2001
11

Faktaboks om Nepal:
• innbyggertall: ca. 23 millioner
• statsreligion: Hinduisme, 85 % er hinduer, 10 % buddhister
og 4 % muslimer
• hovedstad: Kathmandu
• offisielt språk: nepali
• gjennomsnittlig dagslønn pr. person: kr 3,-
• brutto nasjonalprodukt pr. person: kr 1280,-
• 92 % av befolkningen lever eller er helt avhengige av
landbruket
• turisme er nasjonens største inntekstkilde
De fleste innbyggerne i Nepal er fattige bønder.
Kvinner
Det er forskjellsbehandling mellom kvinne og mann fra vugge
til grav. Helt fra fødselen av, når en kvinne føder et barn, må
ikke kjønnet røpes før morkaka er kommet ut. Dersom mora
får greie på at det blir ei jente, blir mor så deprimert at hun
ikke klarer å gjennomføre fødselen.
Foreldrene velger ut jentas framtidige ektemann, og dette skjer
i tidlig alder, gjerne i 9års alderen. Flere av jentene ved vår
praksisskole var allerede gifte. Det er brudens far som gir sin
datter til brudgommens familie, og fra denne dag er faren ikke
lenger ansvarlig for sin datters ve og vel. Hun er heretter i sin
manns varetekt. Selve bryllupsritualene, som varer i flere dager,
er det symbolske uttrykk for den avtalen som er inngått
mellom de to familiene. Siste del av ritualene er en innvielse
av bruden til hennes nye stand. Hun skal vise sin underdanighet
overfor brudgommen og hans familie, mennesker som
hun kanskje aldri har møtt før. Det er vel ikke underlig at kvinnene
selv opplever dette som det tristeste øyeblikk i sitt liv.
Bryllupsfesten slutter med at bruden vasker sin manns føtter
og deretter drikker av fotbadevannet. Dette skal hun gjenta
hver morgen så lenge hun er gift. Hun er sin manns tjener og
undersått. Når kvinnen møter svigerfar skal hun krype ned på
golvet, ta handa si på svigerfars tær, deretter på sin egen panne.
Dette for å vise svigerfar at «jeg er under deg!»
Denne status som den gifte kvinnen har gjennom sin mann,
mister hun ved sin ektemanns død. I følge hinduistisk tradisjon
anses nemlig kvinnens seksualitet å være årsaken til mannens
død. Dette måtte hun før sone ved å kaste seg over sin
manns likbål. Enkebrenning er i dag ulovlig i India og Nepal.
Men i det sosiale liv er det fortsatt slik at enken er så godt
som død. Hun er rituelt uren et helt år etter sin manns død,
og hun må bære sørgedrakt resten av livet.
Salg av kvinner
Hvert år blir mer enn 1000 000 jenter/kvinner solgt eller
sendt til kommersiell sexindustri i Asia, mot hennes vilje.
Ofrene blir enten solgt av hennes egen familie, venner eller
naboer. Noen blir også kidnappet ved hjelp av et løfte om
jobb eller giftermål, eller ført bort med makt. Ofte blir de fraktet
fra et sted til et annet, gjerne til et annet land. 5000-7000
nepalijenter og kvinner blir sendt til India . Aidsen sprer seg
som «ild i tørt gress» på denne måten. Det er en myte om at
hvis en mann som er Hiv-smittet har ubeskyttet sex med en
jomfru, vil han bli frisk. Alderen på ofrene er fra 7-24 år. En
gjennomsnittsalder på 16 år. Sexindustrien bruker 4-20 kunder
daglig.
Religion
Hinduismen er statsreligion i Nepal. Likevel sier man ofte at
landets religion er en blanding av hinduismen og buddhismen,
fordi mange mennesker kombinerer de to religionene.
Landet virker som en religiøs magnet, fordi buddhister
og hinduister valfarter til de mange tusen templene som
finnes i landet.
Mars 2001
Det helligste stedet for hinduister i Nepal, er ved elven som
renner gjennom Kathmandu. Denne elven ender opp i
Ganges i India, og er derfor et helt spesielt sted for nepalesiske
hinduer. Her brennes de som dør, mens de nære
slektningene står og ser på. Asken og restene etter bålet blir
kastet ut i elva. Ut i den samme elva som barn og voksne
leker og vasker seg selv og klær i. Det mest gunstige for en
hindu, er å dø med beina ute i denne elva. Da går sjelen
deres rett til Moksha, der alt liv opphører. Dette stedet har
dermed to sider. Det er her de døde kommer, men også
det stedet som de døende kan oppnå sin frelse. Denne
plassen gjør ofte et sterkt inntrykk på folk fra vesten, og det
gjorde den på oss også. Vi oppfattet dette som en lite respektfull
måte å ta farvel med sine nærmeste på, og et trist
sted å få sitt hvilested...
På bildet til høyre ser vi hinuistenes likbrenningsrituale.
12
Unikum

Om de sanitære forhold
Når det gjelder sanitære forhold og
hygiene, har dette landet store utfordringer
foran seg. Det finnes ingen
søppelordning der, og alt avfall blir
kastet på gatene eller i elvene. En del
av det som blir kastet blir brent, men
også mye av det blir bare liggende.
Elvene, som av religiøse grunner
egentlig er hellige, er fulle av søppel,
og det kommer en fryktelig lukt fra
de. Det er også mange mennesker
som ikke har toalett hjemme. Da tar
de i bruk gater og grøftekanter, gjerne
om dagen, men helst om natten når
mørket har senket seg.
I Kathmandus gater må man også
være forberedt på å møte ulike frittgående
dyr. Der går et stort antall
hellige kuer rundt, og de har det med
å legge seg ned midt i veien. Da må
bilistene bare være tålmodige, for
man må ikke jage på disse hellige dyrene.
Man møter også mange apekatter
og hunder. Apene flokker seg
rundt de hellige stedene hvor pilegrimer
og turister kommer og gir dem
litt mat.
Sanitærforholdene var mildt sagt annerledes
enn i Norge. Øverst til venstre er toalettet.
Til høyre ser vi dusjen. Bildet nederst
viser kjøkkenet.
Konklusjon
Det er ikke lett å samle våre inntrykk etter et slik arbeid. Vi sitter
igjen med utrolig mye selv, og vi håper at dette har vekket
interesse og følelser hos lesere også. Det er viktig at vi i vesten
klarer å vise engasjement og medfølelse for den tredje verden.
Vi må hjelpe, slik at de også får den muligheten til utvikling
som vi hadde og har. Alle land har en gang vært lite utviklet.
Likevel er det viktig at vi ikke ser det slik at det er vårt system
som er det riktige. Det er ikke slik at alle endringer mot et
vestens samfunn, vil være til det beste for et fattig land som
Nepal.
Nepal som nasjon har store utfordringer foran seg, blant annet
innen helse, miljø og utdanning. Mye er allerede nevnt tidligere
i oppgaven, men en ting som er klart er at Nepal bryter FNs
menneskerettigheter, når de ikke gir skole til alle. I forhold til
kvinnens stilling, er det i alle fall fremskritt at dette temaet er
satt opp på dagsorden.
Våre øvingslærere, Harald og Helen, underviser for disse jentene
til det daglige. På denne måten fortsetter de med å tilføre
jentene noe positivt, samtidig som de bevisst går inn for en
slags lærerundervisning. De nepalesiske klassestyrerne følger
all deres undervisning, og slik får de gradvis inn en bedre pedagogikk.
De jobber bl.a. også aktivt med å utrydde tillatelsen
om å kunne slå elevene. Det er viktig å endre holdningene til
dagens samfunn. Viktig å få folket til å innse kvinnens verdighet,
styrke og identitet.
Ved siden av dette prosjektarbeidet har vi jobbet med et innsamlingsprosjekt
som skal sendes til jentene ved skolens internat.
Dette for å forbedre sanitærforholda, som vi så var elendige.
Dette hjelper både dagens jenter ved skolen og etterkomerne.
Vi er i full gang med dette arbeidet og vi går ut i media
og besøker bedrifter for å spre giverglede. Vi har til nå opplevd
god og positiv respons. Gjennom vårt engasjement og dette
prosjektarbeidet føler vi at vi taler jentenes sak. Det ble en
sterk opplevelse å høre om deres egne tanker om framtiden,
samtidig som vi visste at flere av dem allerede var giftet bort.
Samfunnets tradisjoner og normer taler mot dem, men håpet
kan de i alle fall ikke ta fra dem.
Studentavisa
Mars 2001
13

Bli fadder!
Husker du første skoledag på HiA?
Var du en av dem som ble tatt vel i mot og geleidet rundt
på skolens område av en verdensvant og erfaren globetrotter av en fadder?
Kunne du selv tenke deg å være et forbilde for høstens nye elever?
Nå har du mulighet til å skaffe deg mange nye venner, og i tillegg få masse igjen for det!
Gjennom å bli med på fadderordningen, vil du få en unik mulighet
til å hjelpe nye studenter i gang med studietilværelsen
ved HiA. I tillegg skal fadderordningen være masse moro både
for faddere og nye studenter. Våre mål for fadderordningen er
at den skal være:
• morsom
• innholdsrik
• lærerik både for faddere og nye studenter
• gi faddere og nye studenter en unik mulighet til å knytte varige
vennskapsbånd
- Hva satte du pris på ved fadderordningen?
- Det var morsomt og sosialt, også oss fadderne imellom. Så i
tillegg til å sammensveise de nye elevene, ble også vi fadderne
bedre kjent.
- Hva synes du om arrangementene?
- Arrangementene i begynnelsen var bra. F.eks rebusløpet.
Men det burde kanskje ha vært litt mer opplegg utover de første
dagene.
- Vil du anbefale andre å bli fadder?
- Ja, det var utrolig morsomt. I tillegg fikk vi med oss mange arrangementer
og ble kjent med mange nye folk.
Tekst: Eivind Rønning
Mars 2001
For å klare å nå disse målene er vi avhengige av 200 frivillige
studenters hjelp, som gir av sin tid for å hjelpe de nye studentene
i gang. Det offisielle programmet danner rammeverket
for fadderordningen, og representerer et utvalg av aktiviteter
som er spesielt tilrettelagt for faddere og nye studenter. I tillegg
har vi en rekke goder for faddere som velger å gjøre en
ekstra innsats for sine medstudenter og for HiA, og disse godene
innebærer blant annet:
• attest fra høgskolen som bekreftelse på fullført fadderinnsats
• gratis sekk med HiA-logo
• flere gratisturer med Color Line
• egne overraskelser for de som er faddere for 2. eller 3. gang
• premier for deltakelse på ulike arrangementer, så som rebusløp
o.l.
Intervju med Merethe Haraldsen, som var fadder i fjor
- Hvorfor ble du fadder?
- Grunnen til at jeg ble fadder var at jeg syntes det så morsomt
ut. I tillegg ville jeg være med på å gi de nye elevene en
enda bedre mottagelse enn det jeg fikk. Og en ryggsekk var jo
heller ikke å forakte.
- Hvordan tror du fadderordningen bidrar til å lette de nye studentenes
møte med HiA?
- Du blir fort kjent med de andre i faddergruppa, og du slipper
å gå alene uten å vite hvor de forskjellige tingene på skolen er.
I tillegg så føler man seg mer velkommen når man blir «tatt
hånd om» av andre studenter.
- Er fadderordningen viktig for de nye studentene med tanke
på info og knytting av sosiale nettverk?
- Ja, som jeg nevnte i stad så blir man fort kjent med de andre
i faddergruppa. I tillegg vanker det gjerne en eller flere vorspielinvitasjoner
- Vil du bli fadder til neste år?
- Ja selvfølgelig, jeg har allerede meldt meg på.
- Hva tror du er grunnen til at mange ikke verver seg som fadder?
- Jeg tror at mange tror det er mer arbeid enn det egentlig er.
Det er jo egentlig ikke noe ork å bli kjent med nye folk. Mange
synes nok også at det virker litt skummelt og stå foran en
gjeng ukjente mennesker og prate, men det er ikke noe problem
i og med at fadderne går sammen to og to. Og gjerne
med en du kjenner godt fra før av.
14
Unikum

Det lønner
seg å være
student i
K-Bank
• Ingen årspris på K-Kort
VISA
• Ikke etableringsgebyr på
K-Nett Betaling
• Studiefinansiering
Følg med på
kbank.no!
K-Bank logo!

Gratulerer Unikum
- Studentavisen for hele Sørlandet
HiA-Alumni stiller seg i rekken av gratulanter – og ønsker den nye studentavisen for Sørlandet,
hjertelig velkommen.
Som student knytter du deg til et student-sosialt og miljøfaglig
fellesskap hvor du får utvikle deg, og du påvirker høgskolemiljøet.
Din studietid er med andre ord av meget stor betydning
for deg, og høgskolemiljøet påvirkes av deg. Denne realiteten
er utgangspunktet for enhver alumni-organisasjons liv og funksjon.
Det fellesskapet du var en del av som student ved
Høgskolen i Agder (HiA), eller som ansatt over lengre eller
kortere tid, gir HiA-Alumni deg muligheten til å opprettholde
og videreutvikle.
Svært mange ønsker etter noe tid å møte gamle studievenner
for å gjenoppfriske minner og ikke minst få vite "hvor det ble
av folk"! HiA-Alumni kan hjelpe deg med dette dersom studentene
gir beskjed om mail-adresse, postadresse, fax e.l. når
de forlater sitt Alma Mater "HiA", og holder HiA-Alumni kontoret
oppdatert med evnt. endringer. Skjer oppdatering vil du
også få tilsendt Unikum om du er medlem av HiA-Alumni, og
ellers få nyheter jevnlig sigende inn.
HiAs alumnus/alumna (ent.) alumni/alumnae(fl.t.) er en ressurs
du som student kan bruke: f.eks. når du har studieopphold
i utlandet og har sjekket om der finnes noen HiA-alumni/alumnae
i nærheten, når du skal ut i praksis/kliniske studier/bedriftsbesøk
ol, kanskje der var noen HiA-alumnae/alumni
som "vil deg spesielt vel"? Videreutvikling av kompetanse
ved arbeidserfaring /videre studier kan gjøre deg til en etterlengtet
samprater og mentor. Dette er et konsept HiA og HiA-
Alumni skritt for skritt vil utvikle – i dialog med studenter og
ansatte.
Kunnskapsutvikling/ kompetanse-utvikling er helt sentralt i
HiAs virksomhet, derfor har du meget god nytte av å stå i
kontakt med HiA – og HiA trenger deg i dette arbeidet.
Dersom du ikke er det, så sørg for å bli medlem i HiA-Alumni.
Hilsen fra
HiA-Alumni kontoret
Kin N. Holbek
Slik blir du medlem i HiA-Alumni:
• bruk innmeldingsblanketten i HiA-Alumni brosjyren
• gå til HiA-Alumni webside på HiAs hjemmeside
• e-mail HiA-A kontoret kin.n.holbek@hia.no
• besøk HiA-Alumni kontoret, Bygg 79 Gimlemoen
Mars 2001
HiA-Alumni Visjon:
er bygget på høgskolens grunnleggende verdier og helhetlig syn på studiekvalitet, hvor HiA vurderer mentorvirksomhet og fagsosialt
fellesskap som sentralt i livslang læring og modning og HiA-Alumnis mål er år: tiltrekke de best kvalifiserte studenter og
ansatte til HiA, medvirke til at HiAs studiesosiale-og fagsosi-ale kultur videreutvikles, utvikle et kompetanse- og vennskapsnett
for de enkelte alumnigrupper og HiA.
16
Unikum

KSI-leder Knut Røse håper «Spicheren» vil gi KSI en ny giv.
Ny giv for studentidretten
Leder av Kristiansand Student Idrettslag (KSI), Knut Røse, tror at det nye idrettsanlegget «Spicheren» vil
trekke flere folk til studentidretten. Forhåpentligvis vil økning i aktivitetene også føre til økning i medlemsmassen.
Røse er mektig imponert over anlegget som nå kommer opp
på Gimlemoen. Bortsett fra fotball og telemarkskjøring vil alle
KSIs aktiviteter til høsten foregå innenfor hallens fire vegger.
Flere medlemmer
- Vi tar sikte på å få rundt 1000 medlemmer i KSI i løpet av
kort tid. Vi er klar over at dette er risikabelt, men vi håper at
studentene vil benytte seg av idrettsanlegget, som blir det
beste av sitt slag i landet, opplyser Røse.
- Går det dårlig med «Spicheren», går det dårlig med KSI også.
Vi er nemlig avhengig av inntekter derfra, fortsetter han.
Slik det i øyeblikket ser ut blir det til at de som registrerer seg
som brukere i hallen automatisk blir KSI-medlemmer. Så vil en
viss prosentandel av pengene studentene betaler gå til KSI.
- Vi jobber for å få en størst mulig andel av disse pengene
samtidig som det ikke må bli for dyrt for studentene, sier
Røse. Den endelige fordelingsplanen, og prisen studentene
må betale for å trene der er ikke enda bestemt, men en årspris
på drøyt 2000 kroner er antyda. Det er imidlertid også
mulig at man må betale liten ekstrautgift for å få delta i de organiserte
lagidrettene tilknytta KSI.
- Når det gjelder den endelige finansieringa, er vi ikke blitt enige
enda. Her blir det nok flere møter, opplyser Knut Røse.
Markedsføring
KSI lederen lover at KSI skal drive en aktiv markedsføring for å
rekruttere nye medlemmer.
- Her ligger forholda godt til rette. Et topp anlegg, bra beliggenhet
rett ved campus. Ulempen er selvfølgelig prisen som
mange kan synes er for høy, men i forhold til å trene på SATS
blir jo dette mye billigere.
Røse er stort sett fornøyd med samarbeidet han har hatt med
Studentsamskipnaden i Agder (SiA) som står som byggherre
for anlegget.
- Riktig nok er selve utforminga av hallen gjort før vi kom på
banen, men vi er godt fornøyd med resultatet, sier Røse.
Siden nyttår har det vært jevnlig møtevirksomhet mellom KSI
og SiA.
- Vi får også svar på det vi lurer på, men det er som regel vi
som må ta initiativet til møtene, sier Røse.
En av fordelene med den nye flerbrukshallen blir at KSI nå vil
få en «fast» hjemmebane.
- Forhåpentligvis kan dette føre til at vi får mer publikum på
kampene våre, mener idrettslederen.
En annen fordel er at KSI nå slipper å betale leie for treningslokaler.
I dag går en stor andel av KSIs penger til nettopp dette.
Om studentidrettslaget må betale for kamptid er ennå ikke
bestemt. Røse ønsker også å komme i gang med flere aktiviteter
i KSI-regi, og ser for seg oppstart av både karate- og innefotballgrupper.
Derimot går aerobic- og styrkeavdelinga ut av
KSI´s ordinære program. Dette blir det i framtida selskapet i
hallen som tar seg av.
- Dette er det enighet om. Egentlig mister vi ikke disse medlemmene
heller, de er jo fortsatt KSI-medlemmer. Vi håper
også at mange av våre aerobicinstruktører får fortsette under
det nye konseptet, sier Knut Røse, som lover at alt det praktiske
skal være klart i god tid før neste semesterstart
Tekst: Espen Ødegård • Foto: Arkiv
Mars 2001
Unikum
17

Unikum trenger deg!
Unikum trenger nye medarbeidere av alle slag.
Vi kan tilby god erfaring for alle som går med
en liten sribent, fotograf eller grafiker i magen.
Interessert? Ta kontakt!
Tlf: 38 14 20 10
Mail:
redaksjon_unikum@hotmail.com
Eller besøk våre kontorer
i bygg 26 på Gimlemoen.
Redaksjonsmøter hver
onsdag kl. 18.00.
Høgskolen i Telemark
Studentene trives i Bø - også på den landskjente KROA. Den må bare oppleves!
Studentsamskipnaden tilbyr ca 500 studenthybler med gratis høyhastighets internetttilgang.
PÅBYGGINGSSTUDIER I BØ I TELEMARK
Søk direkte til Høgskolen i Telemark
• Geografiske informasjonssystemer (GIS), 1 år
• Idrettsadministrasjon, 1år og 1 år videreutdanning
• Hovedfag i idrett, 2 år
• Forfatterstudiet, 1 år (spes. opptakskrav)
• Engelsk, norsk og historie mellomfag
• Hovedfag i kulturstudier, 2 år cand.philol
• Tekstvitenskap, semesteremne
• IKT for humanister, semesteremne (grunnstudium)
• Natur-, helse- og miljøvernfag, 2 år naturforvaltning eller 2 år
helse og miljø
• Natur- og miljøvern for helsepersonell (sykepleiere), 1 år
• Limnologi, 1 år
• Hovedfag i miljø- og helsevern, 1 _ år cand.scient
• Reiseliv, 1 år
• Internasjonal markedsføring, 1 år
• Tredje år av revisjonsstudiet
• Studium for utenlandske studenter
Eget søknadsskjema og informasjon - også om de mange grunnstudiene vi har - får du
ved å kontakte oss. Søknadsfristen er 15. april 2001.
Høgskolen i Telemark, Avdeling for allmenne fag, Hallvard Eikas plass, 3800 Bø i
Telemark
Tlf 35 95 25 00 E-post: af@hit.no
www.hit.no/af

Kong Bjørn av gitarene gjestet Rederiet 22. februar i år.
Bjørn Berge –
String Machine!
Bjørn Berges enmannsband gjestet Rederiet onsdag 22. februar.
Det var det ikke mange studenter som fikk med seg. Men de få som møtte opp, fikk en lekse de sent vil
glemme.
- Eg står jo bare her og øve, sa Bjørn en god time ut i konserten.
Det var det ingen som merket. Da hadde vi fått ørene fulle
av lyder vi knapt trodde var mulig å få ut av én enkel kassegitar
og én fot til holde rytmen. Bjørn er helt konge på gitaren,
og han vet det selv. Derfor vil han helst stå alene på scenen,
slik at han ikke er avhengig av andres sure toner eller ujevne
takter.
selv, men har ingen planer om å ”redde verden” med tekstene
sine.
Bjørn Berge spilte i fjor på Vaskeriet. Denne konserten var forholdsvis
godt besøkt, og hvorfor han ikke fikk spille der i år vet
han ikke. -Det er jo den beste scenen i byen, og passer ypperlig
til min musikk.
Konserten, som varte nesten to timer, dreide seg i hovedsak
om låter fra hans siste album ”String Machine”. Denne plata
er også et soloprosjekt, og innspillingen var gjort unna på en
kveld.
–Platene mine har solgt i overkant av 9000 eksemplarer hver.
Det er ikke så verst, for en såvidt smal musikksjanger. Det er
musikken som er hovedpoenget. Han skriver låtene stort sett
Så får det være en oppfordring til Vaskeriet; huk tak i Bjørn
neste gang han turnerer! Han har slått an blant studenter før,
og det er ingen grunn til at han ikke vil gjøre det igjen, særlig
ikke etter hva vi så på Rederiet. Musikmiljøet i Kristiansand
burde kjenne sin besøkelsestid.
Mars 2001
Unikum
19

Big Bang var i sprudlende humør da de gjestet Vaskeriet 1. mars.
Sjelfull ekte bluesrock
De vel 300 fremmøtte fikk oppleve ekte levende musikk
med et av Norges beste live band, Big Bang.
Tekst: Michelle Petitt • Foto: Sture Vareide
Vokalist og bassist Øystein Greni fikk med seg publikum etter
første gitarnote, og stemningen var på topp denne torsdagskvelden.
Fengende gitarsoloer eller orgier, disse gutta kan spille!
De velkledde medlemmene i Big Bang ser ut som de nettopp
er kommet ut av videregående men spiller bluesrock
som om de har gjort dette i 20 år. Med låter som ”To the
Mountains” og ”Better than before” fra plata Clouds rolling by
fikk man alvorlig fart i rockefoten.
Frontfigur
Sjef Øystein Greni er en dyktig vokalist og gitarist. Han synger
mørkt, mandig og autoritært.
Nicolai Eilertsen på bass og Karim Sayed på trommer er noe i
bakgrunnen under hele konserten her er det Greni som fører
an showet og er helt klart bandets frontfigur. Han lever seg inn
i musikken og flørter med publikum.
Men glemmer seg vekk med spilleorgier og til tider kan sceneshowet
bli noe monotont , men trioen gir alt og bidrar til
bandets rykte som et av landets beste liveband.
Big Bang veksler mellom melankolske kjærlighetsviser til ekte
rock n roll på en meget vellykket måte.
Girl in Oslo
Etter den melankolske ”Chocolate Factory” og kjærlighetsballaden
”Summer rain” avsluttes konserten men den utrolige rocka
låten ”Wrong number” og hiten ”Girl in Oslo”.
Sistnevnte fremført i en groovy stil som for alvor pisket opp
stemningen. Publikum ville ha mer og først etter to ekstra låter
avsluttet de det hele.
Big Bang er definitivt et band å regne med i fremtiden, dette
beviste de for alvor denne kvelden.
Mars 2001
Diskografi
Waxed (Grandsport records) 1995
How do you Do? 7” (Grandsport records) 1999
Electric Psalmbook (Grandsport records) 1999
Girl in Oslo EP (Warner music) 2000
New Glow EP (Warner music) 2000
Clouds rolling by (Warner music) 2000
Big Bang
Vaskeriet 1 mars 2001
Publikum: ca. 300
Varighet: 1t og 30 min
20
Unikum

Folkeuniversitetet
Studere videre i Kristiansand til høsten?
Fullverdige universitets- og høgskolestudier med lånekassegodkjenning
• Psykologi grunnfag og mellomfag
• Jus-studier
- privatrett grunnfag
- offentlig rett grunnfag
• Sosiologi grunnfag og mellomfag
• Sosialantropologi grunnfag
• Kunsthistorie grunnfag
• Spesialpedagogikk grunnfag og mellomfag
• Personalutvikling og ledelse
• Prosjektledelse
• Markedsføring
• Bedriftsøkonomi
• Lønns- og personalarbeid
• Næringslivsrettet IT-fag
• Nettverkssertifikatet
• IT- og internettdrift
• Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet
Alle studiene arrangeres i samarbeid med norske universiteter og høgskoler
Søknadsfrist: 15, juni
Lånekassegodkjenning
Folkeuniversitetet
Markensgt. 2, Kristiansand
Telefon 38 12 21 00
http://www.fu.no
E-post: post@agder.fu.no
Ta kontakt så sender vi høstens katalog!
- med deg i fremtiden
FARGEBILDER
Med klippekort
24/36 Bilder på 3 dager
24 timer
24 Bilder
1 time
24 Bilder
Dobbeltsett- tillegg kr. 20,-
59,-
79,-
99,-
Vi fremkaller også APS-film på timen.
Lysbildefilm fremkalles på dagen.
Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15
Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.
Telefon:38 02 64 90

Gimlem
Unikum ønsker å gi sine les
Derfor sendte vi vår fotogra
noen av de viktigste stedene
Trappa ned til vrimlehallen i hovedbygget.
Lesesalen i tredje etasje i auditoriebygget.
Mars 2001
Trappa fra kantina og opp til vrimlehallen.
Andre etasje av biblioteket.
22
Unikum

oen, 12.03.2001
ere et inntrykk av byggeprosessen på Gimlemoen.
f Christian Thorkildsen ut for å dokumentere utviklinga på
på den nye campusen.
Lesesalen i tredje etasje i auditoriebygget.
Mars 2001
Taket over vrimlehallen
Unikum
23