Unikum 2 – 2001 (mars)

Om de sanitære forhold
Når det gjelder sanitære forhold og
hygiene, har dette landet store utfordringer
foran seg. Det finnes ingen
søppelordning der, og alt avfall blir
kastet på gatene eller i elvene. En del
av det som blir kastet blir brent, men
også mye av det blir bare liggende.
Elvene, som av religiøse grunner
egentlig er hellige, er fulle av søppel,
og det kommer en fryktelig lukt fra
de. Det er også mange mennesker
som ikke har toalett hjemme. Da tar
de i bruk gater og grøftekanter, gjerne
om dagen, men helst om natten når
mørket har senket seg.
I Kathmandus gater må man også
være forberedt på å møte ulike frittgående
dyr. Der går et stort antall
hellige kuer rundt, og de har det med
å legge seg ned midt i veien. Da må
bilistene bare være tålmodige, for
man må ikke jage på disse hellige dyrene.
Man møter også mange apekatter
og hunder. Apene flokker seg
rundt de hellige stedene hvor pilegrimer
og turister kommer og gir dem
litt mat.
Sanitærforholdene var mildt sagt annerledes
enn i Norge. Øverst til venstre er toalettet.
Til høyre ser vi dusjen. Bildet nederst
viser kjøkkenet.
Konklusjon
Det er ikke lett å samle våre inntrykk etter et slik arbeid. Vi sitter
igjen med utrolig mye selv, og vi håper at dette har vekket
interesse og følelser hos lesere også. Det er viktig at vi i vesten
klarer å vise engasjement og medfølelse for den tredje verden.
Vi må hjelpe, slik at de også får den muligheten til utvikling
som vi hadde og har. Alle land har en gang vært lite utviklet.
Likevel er det viktig at vi ikke ser det slik at det er vårt system
som er det riktige. Det er ikke slik at alle endringer mot et
vestens samfunn, vil være til det beste for et fattig land som
Nepal.
Nepal som nasjon har store utfordringer foran seg, blant annet
innen helse, miljø og utdanning. Mye er allerede nevnt tidligere
i oppgaven, men en ting som er klart er at Nepal bryter FNs
menneskerettigheter, når de ikke gir skole til alle. I forhold til
kvinnens stilling, er det i alle fall fremskritt at dette temaet er
satt opp på dagsorden.
Våre øvingslærere, Harald og Helen, underviser for disse jentene
til det daglige. På denne måten fortsetter de med å tilføre
jentene noe positivt, samtidig som de bevisst går inn for en
slags lærerundervisning. De nepalesiske klassestyrerne følger
all deres undervisning, og slik får de gradvis inn en bedre pedagogikk.
De jobber bl.a. også aktivt med å utrydde tillatelsen
om å kunne slå elevene. Det er viktig å endre holdningene til
dagens samfunn. Viktig å få folket til å innse kvinnens verdighet,
styrke og identitet.
Ved siden av dette prosjektarbeidet har vi jobbet med et innsamlingsprosjekt
som skal sendes til jentene ved skolens internat.
Dette for å forbedre sanitærforholda, som vi så var elendige.
Dette hjelper både dagens jenter ved skolen og etterkomerne.
Vi er i full gang med dette arbeidet og vi går ut i media
og besøker bedrifter for å spre giverglede. Vi har til nå opplevd
god og positiv respons. Gjennom vårt engasjement og dette
prosjektarbeidet føler vi at vi taler jentenes sak. Det ble en
sterk opplevelse å høre om deres egne tanker om framtiden,
samtidig som vi visste at flere av dem allerede var giftet bort.
Samfunnets tradisjoner og normer taler mot dem, men håpet
kan de i alle fall ikke ta fra dem.
Studentavisa
Mars 2001
13