Unikum 6 –2002 (desember)

nummer 6 • årgang 2 • Desember 2002 

Stor danseforestilling 

med idretts- og lærerstudentene 

Skjenkebevilling • Valg • Utvekslingsstudent

Unikum 

Høgskolen i Agder 

Serviceboks 422 

4604 Kristiansand 

Org.nr. 984 544 677 Mva 

Besøk oss: Gimlemoen 24 

Innhold 

4 

Øl på studentersamfunnet 

Telefon: 38 14 21 95 

Fax: 38 14 21 79 

E-post: unikum@stud.hia.no 

5 

Ryddeaksjon i Kafe Kampus 

Ansvarlig redaktør 

Mari Helland 

Mob. 915 19 123 

6 

Nytt Studentparlament valt 

Redaksjon 

Alette Marie Eldøy 

Hallfrid Simonsen 

Helge J. Stautland 

Heidi Andersen 

Ingunn H. Olsson 

Marit Bjerke 

Per Elling Ellingsen 

Rune Bernhus 

Signhild J. S. Samuelsen 

Svein Frøysnes 

Terje Nomeland 

Øystein Thorsen 

Grafisk ansvarlig 

Mari Helland 

Teknisk ansvarlig 

Svein Frøysnes 

Annonsesalg 

Markedssjef Rune Bernhus 

Mob.: 90 10 60 55 

7 

8 

9 

10 

12 

14 

Studentparlamentet 2003 – presentasjon 

Kvifor vil HiA bli universitet? 

Psykiatrisk hjelp å få: studenthelsetjenesten 

«Evighetsstudent» Torleiv Håvestøl 

HiA-studenter på University of Georgia 

Kreativ dans på idrett grunnfag 

Økonomiansvarlig 

Mette Gilje 

Trykk 

Bjorvand & Skarpodde 

Opplag 3000 

17 

19 

Mat og vin med Per Elling 

Pilots spiller på Da’ane 

Unikum er studentavisa ved 

Høgskolen i Agder. Den er 

politisk og religiøst uavhengig, 

og blir drevet på frivillig basis. 

Alt stoff mottas med takk, og 

vil bli vurdert. 

Forsidefoto 


20 

21 

22 

Hjertesukk over norsk sjokolade 

God jul på mange språk 

Meninger

Leiar 

Utan demokrati? 

Valet til Studentparlamentet er gjennomført. 

Men langt ifrå med glans. 

Oppslutninga til val på representantar til 

studentane sitt øvste organ på HiA var på 

12,6 prosent. Det er meir enn i fjor, men likevel 

for lite. Ein kan stilla spørsmål ved 

om det i det heile eksisterer eit studentdemokrati 

når nær 90 prosent av veljarmassen 

går forbi valurnene utan å stoppa for å 

gi si stemme. 

Det tek berre eit par minutt for kvar student 

å stemma. Det er deira største sjanse 

til å påverka kva som skjer på HiA. Likevel 

lèt meir enn 6000 studentar vera. 

Studentorganisasjonen og Høgskolen er 

samde om at det er for mange, men ingen 

tek på seg ansvaret. 

Dei ulike avdelingane har ansvar for 

gjennomføringa av valet. Dette gjekk føre 

seg i ordna former på valdagane. Men 

kven som har ansvaret for at studentane 

får informasjon på førehand, er ope for tolking. 

Denne gongen var det tydelegvis 

ingen. Rett nok hang 

Studentorganisasjonen opp plakatar med 

namn på kandidatane for dei fleste institutta. 

Dei fleste, men ikkje alle. Berre det er i 

seg sjølv under einkvar kritikk. Korleis kan 

ein tru at studentane vil stemma, dersom 

dei ikkje veit kven som stiller til val? 

Å gøyma seg bak ideen om at studentane 

er tilfredse med HiA og studentlivet 

slik det er, blir for enkelt. Rett nok bør den 

einskilde student ta ansvar for å tileigna 

seg informasjon, men det er grenser for 

kor mykje arbeid den einskilde skal leggja 

ned. 

Men det er ikkje nok med ei liste med 

namn. Når dei få som faktisk valde å 

stemma, fortel at dei stemde anten på dei 

med namn som høyrdes ok ut, eller på 

den som stod øvst på lista, har valet ingen 

ting med demokrati og politikk å gjera. Då 

kunne ein like gjerne vore forutan heile valet, 

og berre teke inn dei som ville stilla etter 

”førstemann til mølla-prinsippet”. Slik 

kan det ikkje vera. No må 

Studentorganisasjonen og det nyvalde 

Studentstyret setja seg ned saman med 

avdelingane, og finna ut korleis informasjonen 

kan betrast. Ein presentasjon av 

kvar kandidat, med bilete, studium og litt 

om kvifor dei vil stilla til val bør vera det 

minste ein kan venta å sjå ved neste års 

val. 

Sjølv om studentane har ein organisasjon 

som skal ta seg av slike ting, bør det 

ikkje bli ei sovepute. Når det er så få kandidatar 

til styra som studentar skal sitja i, 

at ein må ut på leiting etter folk som vil stilla, 

er det på tide at studentane vaknar og 

engasjerer seg i kvardagen sin! 

Reddet studentenes 

reisestipend 

Statsbudsjettforhandlingene 

mellom regjeringspartiene og FrP 

reddet studentenes reisestipend. 

– Vi er meget glade for at reisestipendet 

opprettholdes. 

Reisestipendet sikrer at studenter 

fra hele landet kan ta den utdanningen 

de ønsker uten at de taper 

økonomisk på studievalget, sier 

Johannes Fjose Berg, leder for 

Studentenes Landsforbund (StL). 

Regjeringens opprinnelige forslag 

var at norske studenter innen 

Norge og Norden ikke lenger skulle 

få støtte til reiser mellom bostedsadressen 

og studiestedet. 

– Videreføringen av reisestipendet 

sikrer norske studenter som 

studerer i Norden de samme rettighetene 

som andre utenlandsstudenter. 

Dette er positivt for det nordiske 

utdanningssamarbeidet, uttaler 

Fjose Berg i en pressemelding. 

Har for få kandidatar 

Då fristen gjekk ut for å stilla 

som kandidat til dei 60 verva i og 

rundt HiA som det skal sitja studentar 

i, mangla det framleis 

mange. I alt 20 studentar har stilt 

til val, og dei stiller totalt til 45 kandidatur. 

Av desse studentane kjem 

13 frå Avdeling for økonomi og 

samfunnsfag. 

Då Unikum gjekk i trykken, var 

det ingen kandidatar til valgstyret 

Omorganisering 

på HiA 

Før Kvalitetsreformen iverksettes 

ved starten av neste studieår 

vil Høgskolens interne organisasjon 

bli omorganisert. 

Dette ble vedtatt på møte i 

Høgskolestyret onsdag 20. november. 

– Omorganiseringen gjøres 

for gi studentene et best mulig 

tilbud, sier rektor Ernst Håkon 

Jahr til Ukenytt. 

Instituttene skal fjernes eller 

omgjøres til fagnivåer isteden 

for dagens styringsnivåer. 

Dette gjøres for å rette større 

fokus på strategi og strategiske 

valg. 

Det skal opprettes en ny utdanningsseksjon, 

som vil inneholde 

alle studieseksjonens tidligere 

aktiviteter som er rettet mot 

studenter. Flesteparten av 

driftstjenestene vil også legges 

inn i denne nye seksjonen. 

Dette tilsvarer etableringen av 

servicebutikker som ellers skjer 

i offentlig sektor. 

og utvalg for lærerutdanning. 

Studentorganisasjonen intervjuer 

alle nye kandidatar, og gir si instilling 

til Studentparlamentet. Dei 

hadde møte 26. november, og 

skulle då etter planen velja folk til 

alle kandidatura. Dersom det ikkje 

går, kan dei gje Studentstyret fullmakt 

til å ta ut kandidatar. Dette 

kan ikkje gjerast til Høgskolestyret, 

SiA-styret og Studentstyret. 

Fikk en halv million 

HiA har fått en anonym gave på 

500.000 kroner. Pengene er satt 

inn i et nystartet universitetsfond 

kalt ”Universitetsstiftelsen i Agder”. 

Formålet med fondet er å medvirke 

til rekruttering av høykompetente, 

nasjonale og internasjonale forskere, 

og for å bidra til at HiA får universitetsstatus. 

Ifølge 

Fædrelandsvennen vet Høgskolen 

hvem giveren er, men vedkomne 

ønsker å være anonym. 

Styret for stiftelsen består av 

rektor Ernst Håkon Jahr, skipsreder 

Andreas K.L. Ugland, lærer 

Harald Båsland, doktoringeniør 

Ove Aanesen og organisasjonsmenneske 

Elin Gerrard. 

Lettere å låne bøker 

Biblioteket på HiA har nå fått utlånsautomat, 

som er plassert rett 

ved skranken. Den skal gjøre det 

lettere å låne bøker. 

Utlånsautomaten skal være enkel 

å bruke, bare du har gyldig lånekort 

og at bøkene har lesbar strekkode. 

Det vil fortsatt være mulig å 

registrere sine lån på ”gamlemåten”. 

Desember 2002 


3

Øl på studentersamfunnet 

Øltørste studenter på HiA 

kan slippe jubelen løs. 

Etter alt å dømme blir det 

gitt skjenkebevilling til 

det nye studentersamfunnet 

på Gimlemoen. 

– Det virker som om det går vår 

vei. Jeg kan ikke se hva som kan velte 

dette nå, sier en fornøyd Jan Terje 

Voilaas i Studentsamskipnaden (SiA). 

SiAs første søknad ble negativt 

innstilt fra saksbehandler, og søknaden 

ble trukket. SiA sendte en ny søknad, 

og nå har kommunen gjort helomvending. 

Denne snuoperasjonen 

har flere årsaker, forklarer Kjellaug 

Rolfsen, saksbehandler i Kristiansand 

kommune. 

Nye argumenter 

– Blant annet var ett av hovedargumentene 

mot skjenkebevilling at det 

ikke ville bli servert mat i det nye studenthuset. 

Det ble rett og slett for mye 

alkohol i forhold til mat. I den nye søknaden 

legges det vekt på at Kafe 

Kampus befinner seg i samme etasje 

som studentersamfunnet, og de to 

kan dermed kobles sammen, forklarer 

hun. 

Selv om det nå kan bli lov å servere 

alkohol i Kafe Kampus, vil ikke dette 

skje veldig ofte. 

– I kantina vil det kun serveres alkohol 

ved spesielle arrangementer, 

sier Voilaas. 

I vedtektene til Kristiansand kommune 

heter det at skjenkebevilling 

ikke skal gis i tilknytning til undervisningssentra. 

Kommunen har likevel 

valgt å la andre argumenter telle tyngre 

på vektskålen, slik at det faktisk 

kan bli et studentersamfunn på 

Gimlemoen. 

– En annen grunn til den positive 

innstillinga, er at studentersamfunnet 

Jan Terje Voilaas inne i det som skal bli det nye studentersamfunnet på Gimlemone. 

Snart byttes palmen ut med øl. 

ikke skal drives for å tjene penger, 

sier Rolfsen. 

Formannskapet har siste ord 

Helse- og sosialstyret behandlet 

saken 14. november. Deres innstilling 

var positiv. Neste, og siste instans er 

formannskapet, som har møte 27. november. 

Unikum gikk i trykken før dette 

møtet, og kan derfor ikke si noe helt 

sikkert om utfallet. 

Men det skal mye til for at ikke 

skjenkebevillingen blir innvilget. I oktober-utgaven 

av Unikum var nemlig 

Kristelig Folkeparti (KrF) er det eneste 

partiet som gav uttrykk for at de ville 

gå imot at studentersamfunnet får 

skjenkebevilling. De andre partiene i 

formannskapet ville si ja. 

– HiA skal også ha mye av æren 

for dette. Direktør Tor A. Aagedal har 

gjort en god jobb, skryter Voilaas. 

– Vi har hele tiden jobbet som om 

vi skulle få skjenkebevilling. Vi håper 

å ha klart priser på ombygging snart. 

Etter planen skal studentersamfunnet 

være klart til bruk under Student 

Da’ane i slutten av februar, forhåpentligvis 

noen uker før, opplyser Jan 

Terje Voilaas i SiA. 

Av Terje Nomeland 

terjenomeland@hotmail.com 

Desember 2002 

Alpha-kurs på HiA 

Etter nyttår går Ny Generasjon, 

Laget og KRIK (Kristen Idrettskontakt) 

i gang med et stort samarbeidsprosjekt 

på HiA. De tre organisasjonene 

skal sammen arrangere Alpha-kurs 


Alpha er et kurs om kristen tro, og 

skal være lagt opp slik at man ikke 

trenger å være kristen for å delta. 

Kursarrangørene håper på nærmere 

300 deltakere ved oppstart i slutten 

av januar. Kurset skal gå over sju 

uker. 

SMS-juks i ClassFronter 

HiA’s store satsningsprosjekt innen 

informasjonsspredning er nettjenesten 

ClassFronter. Her skal det legges ut 

informasjon til alle studenter, avhengig 

av hvilket studium man går på. 

I ClassFronter kan man krysse av 

for at man ønsker SMS tilsendt når ny 

informasjon blir lagt ut. Man oppgir 

mobiltelefonnummer og alt ser tilsynelatende 

bra ut. Men det er faktisk ikke 

mulig å benytte seg av denne tjenesten 

uten at du har betalt for mobilposttjeneste 

hos din telefonleverandør. 

Dette er en reserveløsning, som 

ifølge Terje Sagstad i IT-tjenesten 

fungerer veldig bra. 

Studenter som ikke har mobilpost, 

må vente på neste versjon av 

ClassFronter. Da skal det muligens gå 

an å få direkte SMS. Den nye versjonen 

kommer tidligst i mars 2003. 

Av Øystein Thorsen 

othors99@stud.hia.no 

4 

Unikum

Skihelg med KSI 

Etter jul arrangerer KSI tur til 

Hovden fra 21.-23. februar. Der er det 

plass til 45 deltakere, og påmeldingsfristen 

er snarest. Reisa går med 

buss begge veier, og på Hovden skal 

deltakerne bo i en 48-mannshytte på 

2-mannsrom. I løpet av helga blir det 

hoppkonkurranser, afterski og mange 

overraskelser. Turen koster 850 kroner, 

med skikort begge dager inkludert 

i prisen. Det er plass til 45 skiglade 

studenter som har lyst på en kjempefest 

på Hovden. 

Siv.øk.foreninga Mercurius, med student Håvard Morfjord i spissen, står bak ryddekampanjen 

i Kafe Kampus. (Foto: Signhild Stave Samuelsen). 

Ryddeaksjon i kantina 

Studentforeninga 

Mercurius, med Håvard 

Morfjord i spissen, er lei av 

alt rotet i Kafe Kampus. Nå 

oppfordrer han alle til å 

rydde etter seg. 

– Det ser ikke ut her, sier Morfjord. 

Han står midt i kantina og peker på et 

bord fullt av søppel. 

– Tviler på at folk har det slik hjemme, 

fortsetter han. 

Mercurius, som er siviløkonomstudentenes 

forening i Kristiansand, har i 

samarbeid med kantineledelsen fått i 

gang en kampanje. På tre steder i 

kantina henger det plakater som skal 

få folk til å rydde etter seg. 

Frykter økte priser 

– Hvis ikke folk rydder etter seg, 

må det kanskje ansettes egne folk for 

å gjøre dette. Det vil igjen føre til økte 

priser. Den ytterste konsekvensen 

kan bli at det ikke lenger blir kantine, 

forklarer Morfjord. 

– Vi utfordrer alle studentforeninger 

til å gripe fatt i dette, og gjøre studentene 

oppmerksomme på at de skal 

rydde etter seg, sier han og understreker 

at ikke bare han, men hele 

Mercurius står bak oppfordringa. 

Kantinepersonellet må bruke to timer 

om dagen for å rydde. 

– Jeg blir litt lei av det. Vi har mye 

å gjøre fra før. Å rydde etter seg burde 

være enkelt for studentene, sier 

Ann-Kristin Kristiansen, som jobber i 

kantina. 

- Det er ikke så trivelig at det er så 

rotete her. Litt for galt at studentene 

ikke kan rydde etter seg, sier Kristina 

Grundetjern (26), spes.ped-student 

fra Vennesla. 



I rockebandet ”hûgo” er tre av fem 

medlemmer konsen-studenter ved 

HiA. Den 13. desember slipper de sin 

første EP, og i romjulen turnerer de på 

Sørlandet. 

”Hûgo” ble dannet i januar 2002, og 

hadde sin konsert-debut på Norwegian 

Wood i år. Bandet består av artister 

som har gjort seg bemerket både lokalt 

og nasjonalt. Vokalist og låtskriver 

Tom Hugo skrev blant annet Vest- 

Agders tusenårslåt og gitarist og vokalist 

Stein Roger Stordal var frontfigur i 

bandet ”Tørst”. Keyboardist Daniel 

Hovik har bakrunn fra flere Namsosband, 

og sammen med bassist Bjarne 

Severen og trommis Dag Erik Oksvold 

oppholder han seg til vanlig på 

Påmelding v ed betaling til Randi eller 

Kristin. Du kan også henvende deg til 

disse viss du har spørsmål. 

Randi: rsvart02@stud.hia.no 

Kristin: tingvatn98@yahoo.com 

Informasjon om fly 

I saken ”Fram og tilbake igjen” som 

stod på trykk i forrige nummer av 

Unikum, hadde vår journalist gitt opp 

å få tak i prisen på flyreiser frå 

Kristiansand på grunn av telefonkø og 

forvirrende nettsider. 

Student Marianne Ulsaker gir tydeligvis 

ikke opp så lett. Ho har gitt oss 

informasjon om flypriser til Oslo og 

Stavanger: 

Dersom man velger laveste nettpris, 

som innebærer at man bestiller 

21 dager i forveien, ikke reiser på en 

søndag, og er borte natt til lørdag, eller 

natt til søndag, koster billetten følgende: 

Kr.sand - Oslo t/r 694,- 

Reisetid: 45 min 

5 avganger per dag. 

Kr.sand - Stavanger t/r 599,- 

Reisetid: 40 min 

3-4 avganger per dag. 

Konsen-dominert rockeband 

Musikkonservatoriet på HiA. 

Deres nyinnspilte ”Shooting stars 

ep” består av fire låter, og slippes i desember 

i et begrenset opplag på 2000 

beregnet for Agder-fylkene. Nasjonalt 

lanseres den i månedskiftet januar/februar. 

Musikken ligger i grenselandet 

mellom rock og pop og kan sammenlignes 

med den fra band som Kent, a- 

ha og U2. Deres første singel ”Voices” 

ble nylig sluppet for radiospilling. 

I romjulen entrer ”hûgo” konsertscener 

på Sørlandet. De lover et fyrverkeri 

av et live-show, og sikter mot 

Norges-suksess. 

Marit Bjerke 

melisabeth30@hotmail.com 

Desember 2002 


5

Nytt Studentparlament valt 

For ein månad sidan 

gjekk valet til avdelingsog 

instituttstyre ved HiA 

av stabelen. I år gjekk 

12,6 prosent av studentane 

til stemmeurnene. 

Desember 2002 

Dette er betre oppslutning enn i 

fjor, sjølv om 87,4 prosent av studentane 

altså lot vere å røyste. Og hadde 

det ikkje vore for ei relativ høg deltaking 

på Avdeling for økonomi- og 

samfunnsfag, hadde valdeltakinga 

vore om lag seks prosent. 

Studentorganisasjonen (STA) synest 

det er for lågt. 

– Studentane har fått for dårleg informasjon 

vedrørande valet, og det 

bør gjerast noko med, uttalar organisasjonssekretær 

i STA, Mona Elèn 

Drange, når Unikum spør etter den 

viktigaste årsaka til den lave oppslutnaden. 

Den lågaste deltakinga hadde 

Avdeling for pedagogikk, der berre 15 

av 540 heiltidsstudentar røysta. Det 

tilsvarer 2,7 prosent. Økonomi- og 

samfunnsfag var den avdelinga som 

kom best ut – her var oppslutnaden 

31 prosent. 

Representantane 

Ved valet vart 16 studentar utvalde 

til avdelingsstyra ved Høgskolen i 

Agder. Desse utgjer i tillegg 

Studentparlamentet, som er studentane 

sitte eige organ. Parlamentet vert 

leia av den som er tilsett som STAleiar, 

og oppgåva til dei nyvalde studentane 

er å ta opp aktuelle saker frå 

avdelingane og røysta over dei. I tillegg 

vel Studentparlamentet representantar 

til ei rekkje styre og organ 

ved HiA. 

Viktig med studentar 

Underdirektør ved Avdeling for humanistiske 

fag, Jan Ørmen, meiner 

Karoline Slettebø (biletet) 

held fram som leiar av 

Studentorganisasjonen i 

Agder (STA). 

Studentparlamentet ville 

ha henne, men noko reelt 

val i Parlamentet vart det ikkje, då 

Slettebø var den einaste kandidaten. 

– Leiarstillinga vart lyst ut i sommarnummeret 

av Unikum, og éin 

person meldte si interesse. Men etter 

ei stund trakk han seg som kandidat. 

Studentparlamentet vurderte å 

Frode Bjørgo 

(bak) og 

Johan 

Forstad 

brukte stemmeretten 

sin 

ved valget. 

Held fram som leiar av STA 

lysa ut stillinga på ny, men dei let det 

vera. Det har vore mykje kluss internt 

i STA i tida etter at det førre 

styret gjekk av. Eg vart konstituert til 

leiar for eit halvt år sidan, og byrjar 

no å få eit visst oversyn over organisasjonen. 

For å få stabilitet i leiinga, 

vart det gjort på denne måten, seier 

Slettebø. 

I slutten av november valde det 

nye Studentparlamentet nytt studentstyre 

som skal leia STA saman med 

Slettebø. 

det er viktig at det blir gjennomført urneval 

ved høgskulen når studentrepresentantane 

skal veljast. 

– Avdelingane meiner det er viktig 

at det sit studentar i dei forskjellige 

styra ved HiA. Som regel plar ikkje 

dette vera eit problem, men det er viktig 

at utveljinga går demokratisk føre 

seg. Dei som blir valt bør ha flest 

mogleg av studentmassen bak seg, 

seier Ørmen. 

– Kvifor er oppslutnaden til valet så 

låg, trur du? 

– Truleg er det for dårleg informasjon, 

sjølv om eg meiner at me ved 

vår avdeling var flinke til å minna dei 

tilsette om det føreståande valet. Eg 

trur det ville hjelpt dersom studentane 

fekk meir informasjon om kven kandidatane 

var på førehand, men det meiner 

eg er STA sitt ansvar. Avdelinga 

si oppgåve er i hovudsak å syte for at 

valet blir gjennomført. 

– Kan låg oppslutnad skuldast ein 

tilfreds studentmasse? 

– Eg vonar at studentane er tilfredse. 

Men det bør ikkje føra til at dei let 

vere å røyste, seier Ørmen. 

Kan gjera meir 

Mona Elèn Drange i STA er samd 

med Ørmen i at organisasjonen kan 

gjera meir for å få ut informasjon. 

– Det største problemet med valet 

slik det er i dag, er at studentane ikkje 

veit kven det er dei røystar på. Dei 

fleste registrerer at det er val, meiner 

Drange. 

Studentorganisasjonen skal no setja 

seg ned og drøfta kva dei skal gjera 

med dette problemet. 

– Sjølv om både avdelingane og 

STA har eit ansvar med å få opp engasjementet, 

meiner eg det er på tide 

at studentane sjølve får fingeren ut, 

seier Drange. 

Ho trur noko av forklaringa på at så 

få røysta, kan vera at folk er tilfredse 

med stoda slik ho er i dag. 

– Generelt i samfunnet får me det 

jo betre og betre. Det gjeld vel på HiA 

og, avsluttar Drange. 

Av Helge J. Stautland 

helge_stautland@hotmail.com 

6 


Studentparlamentet 2003 

Eva Jeanette Natalie 

Iversen (22) 

Kristendom grunnfag 

Kampsak: Ingenting 

førebels 

Yngve Davidsen (23) 

gjenvalgt 

Siviløkonomstudiet 

Kampsak: Feedback 

frå studentar 

Trine Waalmann 

Hagalia (22) 

gjenvalgt 

Førskulelærar, 2. år 

Kampsak: 

Studentersamfunnet 

Jørn Erik Ahlsen (24) 

Rytmisk linje, musikkonservatoriet 

Kampsak: At konservatoriet 

ikkje blir overkøyrt 

av dei andre avdelingane 

Line Bolgvåg (21) 

Statsvitenskap 

Kampsak: Alt som berører 

samfunnsfaga 

Bente Anita Angstaur 

(38) 

Sjukepleien, 2. år 

Kampsak: Engasjere 

studentar i studentpolitisk 

arbeid 

Kristian Hovde Liland 

(23) 

Informatikk og matematiske 

metoder 

Kampsak: 

Studentersamfunnet 

Tine Lise Larsen (20) 

Analytisk kjemi 1. år 

Kampsak: Ingen spesiell, 

men eg vil gjera 

ein innsats der eg 

kan. 

Arild Hovda (25) 

Siviløkonomstudiet 

Kampsak: Det beste 

for studentane 

Ylva Ødegaard 

Lindahl (21) 

Matematikk 

Kampsak: Ingen spesiell 

Rolf Kristian 

Kofoed (25) 

Sivilingeniør 

Kampsaker: Auke 

kvinneandelen i 

Grimstad for å oppretthalde 

eit godt studiemiljø. 

Få skikkeleg treningssenter 

på skulen! 

Lågare kantineprisar. 

Raskare tilpassing til 

internasjonal standard 

av studiet, med mappeevaluering 

osv. 

Auke HiAs medvit på 

å inngå samarbeid 

med andre skuler for 

utveksling. 

Tone Lindtveit 

Rosseland 

(31) 

gjenvalgt 

Vernepleier 

Kampsak: Større studentpolitisk 

engasjement. 

Studenter må 

ta kontakt når det er 

noko dei ønskjer å ta 

opp, så skal me prøve 

å hjelpe. 

Linda Stensrud (27) 

El-kraft-ingeniør 

3. år 

Kampsak: 

Ingenting spesielt 

Harald S. Prestvik 

(20) 

Historie grunnfag 

Kampsak: Ingen hovudkampsak, 

men 

står til disposisjon for 

mi avdeling. 

Foto ikkje 

tilgjengelig 

Marie Strand 

Skånland (21) 

Musikk grunnfag 

Kampsak: Betre informasjon. 

(Det var nytt 

for meg at eg er med i 

Studentparlamentet). 

Fakta: 

Kristoffer Aamot (22) 

Allmennlærer, 2. år 

Kampsak: Sikre kvaliteten 

på lærarutdanninga 

Jobbe for Dømmesmoen 

som studiestad 

Studentparlamentet hadde sitt første 

møte 27. november. Dei skal gi premissane 

for arbeidet til Studentorganisasjonen i 

Agder (STA). 

Mellom møta i Parlamentet er 

Studentstyret øverste organ for STA. Der 

sit det fem personar inkluder leiar 

Karoline Slettebø. 

Desember 2002 


7

Agder universitetet 

Høgskolen i Agder skal 

søkje om universitetsstatus. 

Men kvifor vil ein ha 

universitet på Sørlandet? 

Og når? 

Nedteljingsuret utanfor Sigrid 

Undsets hus tel ned til at HiA skal 

verta universitet – 1. januar 2005. 

Rektor ved HiA, Ernst Håkon Jahr, er 

blant dei som arbeider hardast for 

universitetsstatusen. 

– Kor sikkert er det at HiA vert universitet 

i 2005? 

– Det er ikkje sikkert i det heile. 

Stortinget har sett 12 strenge krav til 

kven som kan verta universitet, men 

me held på med å få det siste i boks 

no. Januar 2005 er eit mål me har 

sett sjølv, og me veit ikkje om me vil 

klara å nå det. Det tyngste vert at me 

skal ha hovudfag/mastergrad på fem 

område og høve til å gje ut doktorgradsdiplom 

i fire. Mastergraden er 

ok, men me manglar to doktorgradsrettar. 

No har me doktorgradrett i nordisk 

og matematikkdidaktikk. Me har 

søknad inne om å få løyve til å utdanna 

doktorar også i økonomi og leiing. 

Godkjenningsprosessen skal vera avslutta 

før nyttår, og me vonar å få positivt 

svar. I desember sender me òg 

den siste søknaden vår, om doktorgrad 

i mobilteknologi. Går begge desse 

igjennom, kan me verta universitet. 

– Kvifor er det så viktig å verta universitet? 

– Universiteta får så uendeleg mykje 

meir forskingsmidlar enn høgskulane. 

På HiA har 250 godt kvalifiserte 

forskarar med kompetanse på doktorgradsnivå, 

men dei får ikkje nok forskingstid 

slik det er i dag. I Noreg har 

me 26 høgskular og fire universitet. 

Det minste av universiteta, 

– kvifor og når? 

Målet er 1. januar 2005. 

Universitetet i Tromsø, får like mykje 

forskingsmidlar som alle høgskulane 

til saman. Og det til tross for at HiA 

aleine har fleire studentar enn universitetet 

i Tromsø, seier Jahr engsjert. 

Han inrømmer at det er meir prestisje 

å vera universitet enn høgskule. 

– Det vert kanskje lettare å få tilsett 

dei folka me vil ha dersom me er universitet. 

Dessutan vil kanskje somme 

studentar føretrekka å studera ved eit 

universitet, seier han. 

Ein annan grunn for å bli universitet, 

er at utanlandske firma som vurderer 

å etablera seg i Noreg ofte vil 

vita kor næraste universitet er. 

– Det er ikkje det kjekkaste å seia 

at «diverre, det ligg i Aalborg». Men 

me refererer jo til HiA som «university 

college» i dei høva det passer. 

framleis ein viss motstand mot å verta 

universitet. Folk frykta vel kva det ville 

få å seia for dei og fagmiljøet deira, 

særleg i profesjonsfaga. I dag trur eg 

dei fleste er overtydde om at universitetsstatusen 

er det rette – eller, så er 

dei overtydde om at det ikkje nytter å 

argumentere mot det. 

– Kvifor namnet Agder universitet? 

– Det heiter altså Agder universitet 

med liten u, og universitetet i bunden 

form, sjølv om nokon trur det er ubunden 

(universitet). Namnet vart bestemt 

i juni. Eller, det er ikkje 100 prosent 

sikkert enno, for det er Kongen i 

statsråd som skal ta den endelege avgjera, 

presiserer Jahr. 

Medan dei andre universiteta er i 

ein by, ligg HiA i ein region. 

– Dersom me berre hadde avdeling 

i Kristiansand, ville me kanskje valt å 

kalla oss Universitetet i Kristiansand 

eller liknande, men me er jo også i 

Arendal og Grimstad. Universitetet i 

Agder var mogleg, men det ville vore 

dumt sidan det faktisk heiter på Agder 

og ikkje i Agder. No heiter det 

Høgskolen i Agder, men det er altså 

ikkje rett. Dessutan er det ein annan 

fordel; no treng me berre stryka 

«College» frå den engelske nemninga, 

som altså er Agder University 

College. 

– Treng Noreg verkeleg fleire universitet? 

– Ja. Me har for få, samanlikna 

med andre nordiske land. Finland har 

20, Sverige mellom 10 og 15. Dei fire 

me har i Noreg er altfor få. Også sju, 

som ein vil få om Stavanger, Agder og 

Bodø får universitetsstatus, vil vera 

for få. Eg tykkjer at det beste ville ha 

vore om det hadde vore universitet i 

Stavanger, Agder, Bodø, eit i innlandet 

(kring Mjøsa) og eit på Møre i tillegg 

til dei som er i dag. Det morosame 

er at eg har høyrt at ein amerikansk 

universitetsplanleggjar kom til 

same konklusjonen etter å ha studert 

kart og folketal. Eg trur det burde vera 

mogleg å få til i løpet av 10-15 år. 

Rektor Ernst 

Håkon Jahr. 

(Foto: Mari Helland) 

– Er alle tilsette ved høgskulen positive 

til at HiA vert universitet? 

– Då eg vart vald til rektor, var det 

Signhild Stave Samuelsen 

signhild@samuelsen.net 

sponser Unikum med internserver. 

www.nettkroken.no

Psykiatrisk hjelp å få 

Studenthelsetenesten ved 

HiA er ukjent for mange. 

Studenter går alene med 

problemene, heller enn å 

søke kvalifisert hjelp. 

Psykiatrisk sykepleier Vigdis 

Aavitsland er en av de tre som utgjør 

studenthelsetjenesten ved Høgskolen 

i Agder. Hun arbeider sammen med 

studentpsykolog Harald V. Knutsen og 

studentprest Hilde M. Nordhagen, og 

de Aavitsland og Knutsen lønnes av 

SiA. 

Studentpresten er kanskje den av 

de tre som flest kjenner til. Henne kan 

man komme til når som helst, mens 

kontakt med psykiatrisk sykepleier eller 

studentpsykolog krever henvisning 

fra lege. 

– For mange er dette en tung vei å 

gå. Man må sette ord på problemene 

for ytterligere en person, noe som nok 

fører til at en del velger å gå alene 

med problemene. Dette er bekymringsfullt, 

fordi det viser seg at mange 

problemer kunne vært løst i en tidligere 

fase, sier Aavitsland. 

Ved akutte hendelser og kriser kan 

man ringe henne direkte på mobil, og 

få henvisning fra lege i ettertid. Et hovedmål 

er kortest mulig ventetid, og i 

løpet av et studieår har Aavitsland 

kontakt med cirka 25 studenter. 

Lite nettverk 

Mange av de studentene psykiatrisk 

sykepleier kommer i kontakt med, 

har gått lenge alene med problemene. 

Det er flest jenter, ofte mellom 21 og 

26 år. 

– Problemene varierer, men generelt 

kan jeg si at det dreier seg mye 

om ensomhet, selvtillit og noe depresjoner. 

Dette har gjerne sammenheng 

med at man flytter til et nytt sted, og 

skal etablere seg i et nytt miljø. Når 

man har et lite sosialt nettverk, er man 

ekstra utsatt. Ellers er det noe spiseproblematikk 

og samlivskonflikter, forteller 

Aavitsland. 

– Må man være veldig syk for å benytte 

dette tilbudet? 

– Jeg representerer et psykososialt 

krisetilbud. Smerte og krise er subjektiv, 

og smerteterskelen er individuell. 

Det er viktig å bli tatt på alvor, framhever 

Aavitsland. 

Langt igjen 

Høgskolen i Agder er i følge den 

psykiatriske sykepleieren en av de få, 

om ikke den eneste, høgskolen i 

Norge som ikke har 

sosialrådgiver/studentenes sosiale 

Psykiatrisk sykepleier Vigdis Aavitsland. (Foto: Svein Frøysnes) 

rådgivningstjeneste. Dette finner hun 

betenkelig. 

– Med så mange studenter i en by, 

bør man ha et ”lavterskeltilbud” der 

man kan stikke innom uten henvisning, 

sier hun ivrig. 

Hun mener det er viktig med forebyggende 

arbeid og et lavterskeltilbud. 

– Her har HiA en lang vei å gå. 

Men det er viktig at studentene selv 

engasjerer seg for at ting skal skje, 

sier hun. 

Et ikke-tema 

– Hvorfor er mental helse så tabubelagt? 

– Jeg tror det har sammenheng 

med vår kultur, sier Aavitsland. 

– Vi skal klare oss selv, og det blir 

stadig mer isolering i samfunnet. 

Det er ofte svært vanskelig for omgivelsene 

å prate om psykisk sykdom. 

– Det er fremmed, man vet ikke 

hvordan man skal forholde seg til personen 

som har det vanskelig. Noe av 

det samme kan man oppleve i forhold 

til mennesker i sorg, utdyper 

Aavitsland. 

Den psykiatriske sykepleieren forteller 

engasjert at hennes hovedoppgave 

ikke er å sykeliggjøre, men ”normalisere”. 

– Jeg kan fortelle de som kommer 

til meg at deres reaksjon er normal ut i 

fra den situasjonen de er i: ”Du er ikke 

alene om å slite med dette”. Mange 

opplever enorm lettelse over å få høre 

akkurat det. De har slitt med sine problemer, 

og ikke vært i stand til å se at 

det faktisk finnes andre mennesker 

som er i en identisk eller lignende situasjon. 

Hun mener at det ikke er et nederlag 

å oppsøke hjelp. 

– Det viser at du har ressurser, og 

evne til se at du trenger hjelp. Det er 

positivt, sier hun. 

– Hva bør man gjøre hvis en venn 

får psykiske problemer? 

– Du kan ta vare på. Vær den vennen 

du alltid har vært, mest mulig normal. 

Vis at du er der hvis han/hun 

trenger deg, råder Aavitsland. 

Av Heidi Andersen 

handersen100@hotmail.com 

Desember 2002 


9

FARGEBILDER 

24 bilder 

3 dager 

1 time 

24 bilder 

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,- 

Topp kvalitet fra vanlige 

og digitale kameraer 

79,- 

99,- 

Vi fremkaller også APS-film på timen. 

Lysbildefilm fremkalles på dagen. 

Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. 

Telefon:38 02 64 90 

Annonse 1/4 

Høyskoleforlaget 

Blir un 

Ikke alle studerer med henblikk på å 

få drømmejobben i framtida. Noen 

gjør det kun fordi de vil lære noe 

nytt. 

Torleiv Håvestøl er kanskje ikke det du vanligvis 

forbinder med en student. Han bor ikke i kollektiv 

og er heller ikke spesielt opptatt av hvilke utesteder 

som har de beste studentprisene. Han funderer 

ikke på hvilket studium som gir best utsikter for en 

god jobb etter avlagt eksamen. Det er rett og slett 

en del år siden 66-åringen fra Åseral var i samme 

livssituasjon som brorparten av de andre studentene 

ved HiA. Det hindrer ham likevel ikke i å føle 

seg hjemme som student på høgskolen på 

Gimlemoen. 

Har du lagt merke til en gråhåret, godt voksen 

herre som kommer tidlig på skolen hver dag, og 

som gjerne blir der til langt ut på ettermiddagen? 

Da er det kanskje Håvestøl du har sett. Den pensjonerte 

bygningsingeniøren og læreren tropper 

nemlig gjerne opp klokka sju om morgenen. Når 

underviseren og resten av historiestudentene har 

innfunnet seg i forelesningssalen, har han for 

lengst rukket å ta seg en kopp kaffe i kantina, og å 

finne sin plass i salen. 

– For meg er det å studere som en jobb. Jeg 

møter opp på skolen tidlig hver dag, hilser på de 

samme folkene og får dermed følelsen av å ha en 

struktur i hverdagen. Det er det mange som ikke 

skjønner. De fleste på min alder reker jo bare rundt 

uten å ha noe spesielt å gjøre. Da må det da være 

bedre å ta noen vekttall på høgskolen, sier 

Håvestøl. 

Tenker mer som ungdom 

Håvestøl påstår at det er vanskelig å slutte å 

studere når man først har begynt. 

– Jeg savner noe når skolene begynner på igjen 

om høsten, hvis jeg ikke studerer, sier han. 

Noe bedre bilde på ”den evige student” er vel 

vanskelig å finne. 

– Det er mange som ikke skjønner dette, men 

jeg vil anbefale alle de som bare går og svimer å ta 

Fremtiden vil vise 

om Thorleiv 

Håvestøl er 

student når HiA 

blir universitet.

av å studere 

Student Torleiv Håvestøl (66) har 200 vekttall fordelt på varierte fagområder. 

noen vekttall i stedet. Selv trives jeg 

veldig godt på skolen. Og det gjør 

meg ingenting at de fleste rundt meg 

er ungdommer. Faktisk tenker jeg ikke 

over det. Man blir kanskje litt ung selv 

av å studere, sier han undrende. 

– Er du fornøyd med forelesningene? 

– Lærerne er dyktige, selv om det 

selvfølgelig er forskjeller på dem. Jeg 

savner flere kompendier som gir oversikt 

og struktur på stoffet. Dessuten 

synes jeg det er svært tungt å lese 

engelsk pensum. Slik var det også da 

jeg gikk på Blindern for tjue år siden, 

men innen matematikk og data er det 

ikke så vanskelig med engelske bøker. 

Å lese historie på et annet språk 

enn norsk, er derimot verre, synes 

Håvestøl. 

– Er det annerledes å være student 

i dag enn tidligere? 

– For min egen del, ja. Jeg hadde 

nok flere forhåpninger før. Nå studerer 

jeg bare fordi det er moro. Ellers er 

det mange flere som studerer nå. Da 

jeg vokste opp, under krigen, var det 

bare en av hundre som gikk gymnas. 

Fra landmåler til lærer 

Han har en sammensatt og variert 

bakgrunn, både yrkesmessig og som 

student. Da han var tretti år gammel, 

tok han det som den gangen het teknisk 

skole, som mange gjerne tok i 

stedet for gymnas. Senere leste han 

offentlig administrasjon ved NKI, og 

studerte geologi på Blindern i Oslo. I 

tillegg har han ett års studium i kommunal 

teknikk fra Grimstad, og har tatt 

ped.sem. for yrkeslærere. Han har 

jobbet mye med landmåling på 

Sørlandet, og vært ansatt som lærer 

flere steder i landet. 

Nå har Håvestøl vært pensjonist i 

10-12 år. I løpet av de årene har han 

vært innom flere studier. For ti år siden 

begynte han på en årsenhet i naturfag 

ved Lærerskolen, videre har 

han cirka 50 vekttall innen data og 

matematikk, til tross for at han under 

matematikkstudiene fikk et slag. Nå 

følger han altså historieforelesningene 

i Kristiansand. 

– Historiestudiet tar jeg kun av 

egen interesse. Jeg har jo ingen forhåpninger 

om å jobbe igjen. Til nå har 

jeg over 200 vekttall, og hvor mange 

det kommer til å bli, det vet jeg virkelig 

ikke. Jeg tar det semester for semester, 

så får vi se, sier Håvestøl. 

Ville tatt fagbrev 

Den erfarne studenten tror det er 

viktig å ta seg tid til å få en skikkelig 

utdannelse. 

– Det er vanskelig å gi konkrete 

råd, men utdannelse er viktig, sier 

Håvestøl. Så tenker han seg om, og 

sier: 

– Jeg tror forresten jeg ville lært 

meg et ordentlig yrke, hadde jeg vært 

ung. Fagarbeiderne er en mangelvare. 

Selv tok jeg ikke fagbrev da jeg 

gikk den tekniske skolen, og det har 

jeg angret på, forteller han. 

Håvestøl synes det er vittig å tenke 

på hvor feil han tok, den gang han 

trodde at den tekniske skolen ville bli 

hans endelige utdannelse. 200 vekttall 

og atskillige år senere, er saken en 

ganske annen. 

Om man regner med alle studiene 

han har fulgt forelesningene til, uten 

nødvendigvis å få uttelling i vekttall, 

som for eksempel jus og psykologi i 

Bergen, skjønner man at det er mye 

man kan rekke i løpet av et liv som 

student. Ensporet kan man i hvert fall 

ikke anklage mannen for å være. 

– Om sommeren tenker jeg faktisk 

ikke på å studere i det hele tatt. Da 

driver jeg både med skogs- og gårdsarbeid. 

Men på høsten, ved skolestart, 

da kommer dette suget etter å lære 

noe nytt, forteller Håvestøl ivrig. 

Av Hallfrid Simonsen 

hallfrids@hotmail.com 

Desember 2002 


11

Georgia on my mind 

Fontener, store, gamle trær, 

ærverdige bygninger, parker, 

en koselig liten stripe med butikker 

og deilig vær. Slik er omgivelsene 

for noen HiA-studenter 

denne høsten. De studerer i 

delstaten Georgia i USA. 

I Athens, Georgia, 

treffer jeg Preben Enger 

som er en av fem utvekslingsstudenter 

HiA 

har sendt til University of 

Georgia (UGA) dette semesteret. 

De andre 

nordmennene er ikke i 

byen, de har høstferie. 

Preben går siste året på 

Siviløkonomstudiet og 

tar fordypning i informasjonssystemer. 

Han er 24 

The Arch 

år, og kommer fra Gimlekollen i Kristiansand. 

Desember 2002 

Vakker campus 

Vi møtes under ”The Arch”, som er logoen til 

universitetet og et kjennemerke a lá hesten i 

Kristiansand. Legenden sier at hvis du 

som ”freshman” ved UGA går gjennom the Arch, 

kommer du aldri til å ”graduate”. Derfor går alltid 

førsteårsstudentene utenom The Arch. 

– Det er en utrolig fin campus, med parker og 

store gamle bygninger. Det er liksom sånn som 

en tenker at en ordentlig amerikansk campus er, 

sier Preben. 

Han legger ikke skjul på at det blant annet var 

campusen her som trakk ham til Georgia. 

Athens ligger en time nordøst for Atlanta, 

Georgia, og er nesten en ren studentby. Sentrum 

av byen er på størrelse med kvadraturen i 

Kristiansand, men universitetet kan ikke sammenliknes 

med HiA i utstrekning. Parker, gamle 

bygninger og store, gamle trær setter rammen for 

universitetet som er grunnlagt i 1801 og har 

33000 studenter. Det har også et av de mest moderne 

treningssentrene i USA, ”the Ramsey 

Student Center for Physical Activities”. 

Det er gøy å kle seg ut. Preben (t.v.) og to kamerater på Halloween. 

Universitetet er svært, veldig 

svært, men det går mange bussruter 

på campus, så det går greit å 

komme seg rundt. Her er det gratis 

buss for studenter. 

Konkurransefortrinn 

Preben valgte å reise som utvekslingsstudent 

for å få et avbrekk 

fra Kristiansand og studiene ved 

HiA. 

– Det er bra på HiA, men det å 

komme seg vekk litt å oppleve andre 

miljø, fag og undervisningsformer 

hjelper på motivasjonen. 

Muligheten er til stede for å ta begge 

de to siste årene i utlandet, men 

jeg valgte kun ett semester, fordi 

jeg ville benytte meg av den nye 

fordypningen i informasjonssystemer 

på siviløkonomstudiet ved HiA, 

sier Preben. Globaliseringen i samfunnet 

generelt 

Preben Enger 

sitt rom på det 

internasjonale 

internatet. 

var også en viktig 

årsak til at han 

reiste. 

– Bedrifter blir 

mer og mer avhengig av spredt 

kompetanse, og det å ha studert i 

utlandet kan gi et litt annet perspektiv 

på ting. Det tror jeg teller positivt 

ved jobbsøking, sier han. 

Den vordende siviløkonomen er 

fornøyd med utvekslingsstudiet sitt. 

–Hvis jeg fikk muligheten ville jeg 

definitivt gjort det om igjen. Jeg trives 

godt i USA, sier han. 

Mer arbeid 

UGA er ganske ulikt HiA på 

mange områder. En blir evaluert på 

3-4 eksamener, oppmøte og muntlig 

aktivitet på forelesningene, presentasjoner 

og mange ulike prosjekter. 

– Til gjengjeld er de fleste timene 

veldig interessante, i og med at studentene 

må bidra for å få toppkarakter 

i kurset. Undervisningen er 

mer klasserompreget og vi er i gjennomsnitt 

40 studenter i hvert fag, 

forteller Preben. 

– Livet som student ved UGA er 

preget av kortere tidsfrister og til ti- 

12 


HiA-student Preben Enger foran undervisningslokalene til økonomistudentene. Terry College of Business, University of Georgia. 

der litt mer arbeid enn ved et vanlig semester 

hjemme, sier Preben. 

Bulldogs 

Georgia Bulldogs, universitetets football-lag, 

preger hele tilværelsen ved universitetet. 

Generelt regnes College 

Football som mer interessant enn profesjonell 

football, og ”Dawgs”, som de kalles, 

har gjort det voldsomt bra denne sesongen, 

med fem seire på seks kamper. 

– Veldig mye dreier seg om Bulldogs. 

Når det er hjemmekamp er hele byen 

snudd på hodet og det er fester hele helgen. 

Stadion på campus tar 85.600 tilskuere, 

og er som regel fylt til randen. 

Interessen er enorm og folk kommer fra 

hele Georgia. På de store kampene 

kommer folk til Campus tidlig om morgenen, 

med campingvogner, stoler, telt, 

griller – alt i Bulldogsfarger og merker 

(rød og svart). Har de ikke billetter til 

kampen, ser de på medbrakte store widescreen-TV 

med meterhøye eksterne 

høytalere for å få et godt inntrykk av 

På internatet, 

må man bruke 

kort og 

håndskanning 

for å 

komme inn. 

De fem studentene fra HiA som er på utveksling til UGA i høst. 

stemningen inne på stadion, forteller 

Preben engasjert. 

Sju nordmenn 

Livet foregår på engelsk på UGA. De 

norske studentene samles av og til på 

fritiden, men prøver heller å ”lære den 

amerikanske kulturen på ordentlig”. 

Totalt er det sju norske studenter ved 

UGA, fem av dem fra HiA. Det er tre fra 

IT og informasjonssystemer (Karen 

Stendal, Hilde Nøkland og Gjermund 

Nesland) og to siviløkonomstudenter 

(Olav Løge og Preben). 

”Der det er hjerterom…” 

Preben bor på et internasjonalt internat 

på campus, sammen med studenter 

fra hele verden. 

– Det er gøy å lære mange ulike kulturer 

å kjenne. Jeg bor på rom med en 

amerikaner, det gjør alle nordmenn. 

Rommet hans er ikke akkurat stort, men 

han gråter ikke av den grunn. Det brukes 

til å sove på, ikke så veldig mye 

mer. Lese gjøres på biblioteket, og maten 

trenger han ikke å lage selv. 

– Det er egne «dininghalls“ på campus. 

Man kan lage mat på internatet, 

men jeg valgte å betale 7800 kroner i 

begynnelsen av semesteret, og så kan 

jeg spise så mye jeg vil, når jeg vil, fra 

sju om morgenen til ti om kvelden. 

Utvalget er veldig bra. En vanlig dag består 

gjerne av egg, bacon og pannekaker 

til frokost, nachos, burgere eller salat 

til lunsj før en går til middag og der kan 

det være mildt sagt alt mulig. I tillegg har 

en et is- og kakebord som står som en 

stor fristelse hver dag. Her er det bare 

èn ting en må passe på, og det er kiloene, 

forteller Preben. 

Ingunn Olsson 

ingunnolsson@hotmail.com 

Vil du reise? 

- Vær frimodig/vis interesse 

- Kontakt internasjonalt kontor 

- Gå på infomøte i januar 

- Søk i februar 

- Kontakt Preben (penger@uga.edu) 

Desember 2002 


13

Uunværlige eksamenstips 

Det er snart eksamen, men det er (kanskje) ingen 

grunn til panikk. Unikum gjer deg tips for korleis 

du kan overleve den store dagen. 

• Ver utkvild på eksamensdagen. 

Sov godt natta før - og hugs at den 

beste soveputa er godt samvit. 

• Ver sikker på at du kan stoffet. Den 

enklaste måten å vera sikker på at 

ein kan det på, er sjølvsagt å lesa 

jamnt og trutt heile året - og det er 

nok for seint for mange av oss. 

• Les oppgåva nøye. Ver sikker på 

at du forstår ho. Sjekk at du framleis 

held deg innanfor oppgåva med 

jamne mellomrom. 

• Ta pausar så ofte du kan, og spesielt 

når du har ei kjensle av å sitja 

fast. Det er utruleg kva frisk luft (evt. 

«ny luft») gjer med hjernen. 

• Hugs at hjerneaktivitet krev energi. 

• Om du ikkje klarar å svare på oppgåva, 

har du faktisk lov til å gå heim. 

• Finn en morsom grunn til å nekte å 

svare på hvert eneste spørsmål i 

oppgavesettet. For eksempel: «Jeg 

nekter å svare på dette spørsmålet 

på grunn av min religiøse tro». 

• Besvar hele eksamenen på et annet 

språk. Dersom du ikke kan noen 

andre språk, finn på ditt eget. For 

eksempel kan du gjøre alle beregninger 

på en matteeksamen med romertall. 

• Møt opp til eksamen i et fag du ikke 

aner noe som helst om. Når eksamensvakten 

ikke finner deg på listen 

sin: påstå at det må være en feil. 

Kjemp for din rett til å avlegge eksamen! 

• Ta med deg en venn til å massere 

deg Insister på at dette er nødvendig 

fordi du har dårlig blodsirkulasjon. 

• Skriv alle ord baklengs. 

• Ett kvarter etter at eksamenen har 

startet, riv opp alle papirene i små biter, 

kast dem opp i været og rop ut: 

«GOD JUL!» 

• Ta med deg en six-pack med øl. 

Alkohol får deg til å glemme hvor 

vanskelig oppgaven er. Dessuten 

blir man mer kreativ ved å innta alkohol. 

Av Signhild Samuelsen 


og Terje Nomeland 


Danseopp 

Et fullsatt auditorium var vitne 

til profesjonell, morsom og 

vågal kreativ dans fra studenter 

på idrett grunnfag, mellomfag 

og kroppsøving. 

Morten Solgaard 

avslutter 

«Fotballkampen» 

med scoring på 

straffe. 

Kreativ dans er ikke det morsomste faget en 

idrettsstudent må igjennom på sin jakt etter 

vekttall, men for en forestilling det ble. 

Det var en lettere nervøs stemning i Sigrid 

Undsets hus da klokken nærmet seg 13.00 fredag, 

og det var tid for fremvisning. Men dessverre 

stod ikke organiseringen i stil til det kunstneriske 

innholdet, musikken ville nemlig ikke 

starte. Heldigvis fantes det en boomblaster i reserve 

som ble satt i drift til anlegget ble fikset 

Dette skjer på Leopold i desember 

Hver mandag: 

Karaoke med trekning på 

reisegavekort 

Tirsdag, onsdag, torsdag: 

Disco & karaoke 

Tirsdag & torsdag: 

Studentvennlige priser 

www.leopold.no 

4. Uttakning til NM i karaoke 

5. Landsdelsfinale NM karaoke 

7. Konsert med Plumbo 

13. Konsert med Ræga Rockers 

21. Konsert med B.kompaniet 

24. Tradisjonen tro: Julaftenhygge med noen 

venner fra kl. 21.00 

25. Romjulskaraoke 

26. Konsert med Kr.sands band (norske rockehits) 

27. Konsert med HUGO BAND 

28. Invention 

31. Stengt 

Vi ønsker alle våre 

gjester en god jul 

og et godt nytt år!

visning ble festforestilling 

«Se torsken, se torsken, torsken kommer nåååå.». 

Krig er akkurat erstattet av fred i «Krig 

og fred og sånn». 

Den dramatiske 

finalen 

i «Terror». 

(og gbrukt på ny da anlegget streiket igjen 

en periode midt i showet). 

Venting til tross, showet fikk en kjempestart 

da en gjeng fra grunnfag skildret 

en tur på byen til ovasjoner fra publikum. 

Flere glitrende danser ble fremført før 

den kanskje beste delen av 

showet; ”Terror”. Den akrobatiske dansen 

ble introdusert med en advarsel om at dette 

ikke fremmet noen folkeslag over andre. 

Dansen skildret hendelsen rundt 11. september 

og Twin Towers fall. 

Det siste dansenummeret var en skikkelig 

godbit, dagens eneste solofremføring. 

En morsom dans om et barns forhold 

til bamsen sin. En forestilling avsluttet til 

stående ovasjoner. 

Det var selvfølgelig mellomfagsstudentene 

som stod for det profesjonelle, mens 

grunnfag og kroppsøvingsstudentene valgte 

den humoristiske veien. 

En god blanding som gjorde ventingen 

og nervøsiteten vel verdt det for deltakerne. 

Av Øystein Thorsen 

othors99@stud.hia.no 

HiA-Alumni finner Unikum så innholdsrik og spennende at vi gjerne vil sende 

avisen til alle våre medlemmer, som i antall nå nærmer seg 700. Dette gir dem 

mulighet til å få vite nytt fra studentlivet ved HiA, og UKEnytt 

(www.hia.no/info/ukenytt) anbefales i tillegg. 

Lykke til videre i arbeidet med «ei studentavis for Sørlandet». 

Hilsen fra 

HiA-Alumni Kontoret 

Henrik Wergelands Hus A-2 

Gimlemoen 

www.hia.no/alumni

ANNONSE 1/2 side, 

Dolly Dimple’s 

ANNONSE 1/2 side, 

Color Line

Wok i vei 

Vi plukker opp tråden fra forrige utgave 

av Unikum, og fortsetter med 

fleksibel studentmat med varierte råvarer. 

Denne gangen er det Wok som 

står på menyen, en asiatisk tilberedningsmetode 

som beholder frisk- og 

ferskheten i råvarene man bruker. 

En betingelse for å ”woke” er å eie 

en wok. Du får woker fra kr.200,- og 

oppover, men hvis du legger litt penger 

i woken holder den mye lengre – et 

helt kurant spleiseobjekt på hybelkjøkkenet 

eller i bofellesskapet. 

Svinbra Wok (4 porsjoner) 

600 g svinekjøtt i strimler 

Olivenolje 

1 løk 

1 paprika 

1 frisk chili 

1⁄2 boks bønnespirer 

1 boks bambusskudd 

1 gulrot 

1 bunt brokkoli 

1 1⁄2 dl grønnsakskraft 

(el. grønnsaksbuljong) 

2 ss soyasaus 

2 ss maisenna 

1 ts frisk ingefær 

Skjær paprika, gulrot og brokkoli i 

strimler/biter. Grovhakk løk og chili, 

åpne boksene med bønnespirer og 

bambusskudd. Varm ca. 2-3 ss. olivenolje 

i wokpannen på sterk varme 

Månedens Vin 

Domaine d’Andèzon – Les Vign. 

d’Estezargues 

Côtes du Rhône - Frankrike 

#31337 – kr. 119,90,- 

Rødlilla på farge, utpreget duft av søte 

bjørnebær og pepper. Munnfølelsen er 

solid og smaksrik – bra konsentrasjon 

med fruktighet gjennom hele smakskurven. 

En del garvestoff mot slutten, men 

balanseres fint av frukten. God lengde, 

som er veldig typisk for druesorten (90 

% Syrah). 

og brun kjøttet i små porsjoner. Legg 

kjøttet til side etter hvert. Fres alle 

grønnsakene og ha kjøttet tilbake i 

wokpannen. Bland sammen kraft, 

soyasaus, maisenna og ingefær, og 

hell over grønnsakene og kjøttet. Kok 

opp og smak til med salt og pepper. 

Serveres med kokt ris (Jasminris anbefales). 

Det er viktig at wokpannen er veldig 

varm, så sett på full effekt på komfyren. 

Hvis det blir tørt i wokpannen, 

bruk mer olivenolje. Du kan bruke 

hvilke grønnsaker, kjøtt, fisk og krydder 

du selv ønsker. Her er det bare å 

prøve seg fram. 

Av Per Elling Ellingsen 

perelling@netcom.no 

Tips for innkjøp 

av julegavevin 

Å gi bort en vinflaske til jul er 

både populært og enkelt, men som 

ved kjøp av andre forbruksvarer er 

det lett å trå feil og gjøre dårlige 

kjøp. Unikum gir deg gode tips for 

ikke å falle i vinfella. 

1) Skygg unna alt som er formet 

som noe annet enn en vinflaske. 

Dyr emballasje er kun til for å 

skjule dårlig innhold, som for eksempel 

katter, snømenn og flasker 

med skjeve halser o.l. 

2) Hvis den du skal gi gaven til 

ikke er spesielt interessert i vin, 

kan du regne med at en vinflaske 

til kr.250,- ikke imponerer mer enn 

en til kr.80,-. Kast ikke perler for 

vin (sic). 

3) Ikke spør Vinmonopolets 

personale om råd. De fleste som 

jobber der i november/desember er 

ekstrahjelper som vet like mye om 

vin som det ansatte på Rema vet 

om mat. 

4) Ikke hør på anmelderne i de 

store riksmediene. Ingen av dem 

har virelatert utdanning eller integritet, 

og jobber ut i fra tabloide interesser, 

ikke dine interesser. 

Milk Wood før jul 

Teaterstykket Milk Wood blir satt 

opp på HiA 13,14. og 15. desember. 

Studenter på drama grunnfag og faglærerutdanning 

med hovedvekt på 

drama setter opp stykket. 

Milk Wood handler om hverdagen i 

en landsby i Wales på 1920-tallet, og 

skal ifølge dramastudenter være ganske 

grotesk og tragisk. Forestillingene 

finner sted i teatersalen i underetasjen 

på bygg G. 

Fadderfest for alle studenter på HiA 

Fadderordningen ved HiA inviterer 

alle studenter til gratis fest torsdag 30. 

januar 2003. Festen skulle egentlig 

funnet sted i november, men ble forskjøvet 

på grunn av eksamener. 

Festen blir i Kafe Kampus, hvor det 

serveres varmrett og drikke. Det blir 

underholdning av ymse slag, premieutdeling 

og verving av faddere til 

Fadderordningen 2003. 

Planleggingen av fadderopplegget 

for neste høst er i startfasen, og som 

festdeltaker får du rik anledning til å 

komme med gode ideer. 

Oppslag om tidspunkt og hvordan 

du kan melde deg på vil du finne på 

oppslagstavlene fra midten av januar 

2003. 

Styringsgruppen for Fadder-ordningen 

ved HiA ønsker alle velkommen. 

Desember 2002 


17

ANNONSE 1/2 SIDE 

SØRBOK 

ANNONSE 

1/4 SIDE 

NETTBUSS 

SØR

Myke menn med hard musikk 

Pilots er et av bandene 

som skal spille under 

Da’ane i februar. De fem 

medlemmene påstår at de 

er HiA`s beste rockeband. 

– Vi er fem øldrikkende garasjerockere, 

bortsett fra at vi ikke øver i en 

garasje da, sier DC Tailgunner. 

– Ja, si øl, rødvin hørtes liksom så 

teit ut, sier Buck Airborne, mens vokalisten 

Alan Always lar en lommelerke 

gå runden rundt bordet. 

De fem studentene arbeider mye 

med imaget, og insisterer på kun å 

bruke kunstnernavn. 

Turnélivet 

Guttene forteller at de møttes på 

en lovetalk linje, og startet sitt samarbeid 

i høst. 

– Hvis Hellacopters og Skid Row 

hadde forelsket seg, er vi deres love 

band, mener Danny Zuko. 

Noen av bandmedlemmene påstår 

at de lager alle sangene sine selv, 

mens andre forteller at de spiller et 

par coverlåter. Inspirasjonskildene deres 

er AC/DC og Turboneger, og låtene 

handler om deres ”harde” oppvekst. 

– Låtene er mest filosofisk oppgulp 

om våre tunge stunder, spøker DC 

Tailgunner. 

Tre av bandmedlemmene har nylig 

kommet hjem fra en studietur til 

Mexico, der de var sammen med andre 

lærerstudenter. Der hentet de inspirasjon 

til nye tekster. Fra før bruker 

de kubjelle i en av låtene sine. 

– I India er kua hellig, opplyser 

Buck Airborne. 

Gruppa, som hevder at de allerede 

har en horde med groupies de må slå 

vekk med gitaren, drømmer om å turnere 

i nær fremtid. 

Danny Zuko forteller at de snart 

skal på turné til Estland og Polen. 

– Hæ? Det har ikke jeg hørt noe 

om, sier Buck Airborne. 

– Vi får prøve å dra på en 

Sørlandsturné da, foreslår Walter 

Raleigh diplomatisk. 

Danset med Carola 

– Vi har fått rocken inn med morsmelken, 

sier Danny Zuko. 

– Og mammaen min hadde veldig 

store pupper, utbryter Alan Always. 

Men det var nok ikke bare rock han 

fikk inn med morsmelken, ettersom 

han har hatt en karriere innen boyband, 

danset med Carola og vært korgutt 

i Grand Prix. Han går for å være 

gruppas mest feminine, og de andre 

gutta er litt bekymret for hans fløtepusaktige 

image ettersom han er 

gruppas frontfigur. Alan Always tar 

dette med knusende ro, og hevder at 

han bruker mindre tid på sminke og 

hår enn Danny Zuko, mens han viser 

Nytt studentkor i Kristiansand 

Damekoret Voce di Vita (italiensk 

for Livets Stemme) består av 16 jenter 

og en dirigent som alle studerer ved 

musikkonservatoriet. Koret ble startet i 

oktober 2002. 

Allerede etter en måned hadde koret 

sin debutkonsert med norske folketoner 

i, og høstet strålende kritikker 

både fra skolens studenter, ansatte, 

og andre musikkpersonligheter i 

Kristiansand. Dette inspirerte dem til å 

satse videre, og håper nå å få kvalifisere 

seg til Landskonkurransen for kor 

i Trondheim neste år. Dirigenten heter 

Marit Tøndel Bodsberg, og går 2. 

klasse klassisk utøvende med fløyte 

Gutta i bandet Pilots lover forrykende show under Da’ane, og drømmer om at det komer 

mange hylende damer på konserten. (Foto: Rune Bernhus). 

frem sine stripete lilla og mintgrønne 

stilongs. 

Da’ane 

Når Pilots skal holde konsert under 

Da’ane lover de et spektakulært sceneshow 

og leking med trommehinnene. 

– Vi spiller mye på sex og instrumenter, 

sier Buck Airborne. 

– Ja, det blir mye nakne kropper, 

lover DC Tailgunner. 

– Drømmen er at det kommer 

mange hylende damer, og at de kaster 

BH’en sin på scenen, forteller Alan 

Always. 

– Hvis folk ikke liker musikken, må 

de komme for showets skyld. 

Dessuten vekker musikken vår lysten 

på øl. Det sa Geir i Da’ane, opplyser 

Walter Raleigh. 

Av Alette Marie Eldøy 

ameldoy@hotmail.com 

Deler av Voce di Vita: Hege Katinka 

Carlsen (f.v.), Katrine Kjønnerød og 

Trude Stray Bjerkeseth. 

som hovedinstrument. Hun har lang 

erfaring som korsanger, og var en av 

initiativtakerne til Voce di Vita. 

Koret synger alt fra folketoner til 

jazz, men hovedsakelig klassiske 

verk. Til jul har de satt sammen et 

spennende program med tradisjonelle 

julesanger, men også nye arrangementer 

gjort av kormedlemmene selv. 

Solistene hentes fra egne rekker, 

både instrumentalt og vokalt. 

Voce di Vita skal ha førjulskonsert i 

Grim kirke søndag 8. desember kl. 

20.00, så møt opp og få en koselig 

pause fra eksamenslesing og julestri. 

Koret stiller gjerne opp på arrangementer. 

Kontakt formann Ragnhild E. 

Bye Lütken på rebl@hotmail.com eller 

tlf 959 46 896. 

Ragnhild E. Bye 

Desember 2002 


19

Et mindre stykke Norge 

Nå har det skjedd igjen. 

Alt var bedre før. En 

stakkars utenlandsstudents 

mest kjære symbol 

på fedrelandet har dramatisk 

forandret seg. 

xxxxx 200x 

Symbolet og ikonet som er omtalt 

som «et lite stykke Norge» - Freias 

herlige melkesjokolade er ikke lenger 

den samme. «Hva har skjedd?» Sier 

kanskje du som ikke har et slikt kjærlig 

forhold til sjokolade. Det skal jeg 

fortelle. 

Slik jeg ser det har det skjedd en 

gradvis kvalitetsforverring av melkesjokoladen. 

Dette gjelder også flere av 

Freias mest solgte sjokolader. 

Papir og gullfolie er forsvunnet på 

Smil, og erstattet med en langt fra like 

tiltrekkende plastlignende emballasje. 

Ikke bare det, storken, Freias symbol, 

blir ikke lenger trykket på hver eneste 

bit av Melkerull eller Smil. I tilegg er 

det villedende markedsføring å hevde 

at Smil er «skapt for å deles» når en 

pakke inneholder tretten biter. Skapt 

for å deles i en forsamling på tretten 

personer er vel det de mener. 

I min siste forsendelse fra mor mottok 

jeg en stk 200 g melkesjokolade 

og noen ord om at det skulle bli en 

glede å se meg igjen til jul. På sjokoladen 

så jeg med forskrekkelse at det 

magiske papiret og folien var borte. 

Emballasjen som til stadighet gjorde 

meg nostalgisk, til barndommens fortellinger 

om Willy Wonka og sjokoladefabrikken. 

Heldigvis hadde jeg 

mammas brev å trøste meg med. På 

den nye emballasjen stod det «Ny 

emballasje – forseglet for kvalitet». I 

Freias pressemelding hevdes det den 

nye pakningen sikrer kvalitet fra fabrikk 

til forbruker. Den magiske opplevelsen 

av å spise en Freia sjokolade 

har forsvunnet. Papiret, gullfolien og 

storken hadde noe magisk over seg. 

Nå er det borte. 

Så hva skal dette bety? Ser vi enda 

et eksempel på internasjonelle selskaper 

som tar over fabrikker, kutter kostnader, 

snakker utrettelig om effektivisering, 

og sørger for at det blir solgt 

mer, men av lavere kvalitet? 

Min dristige påstand er: «ja.» Etter 

at Kraft Foods, datterselskap av Philip 

Morris, tok over Freia i 1992, har det 

vært en merkbar nedgang på kvaliteten 

av Freias sjokoladeprodukter. 

Dette vet jeg. Jeg kan min sjokolade. 

Freia, av mange beskrevet som en del 

av det norske arvesølvet, ble solgt for 

rundt ni milliarder kroner. Nå er gullpapiret 

borte, og hva blir det neste? 

Sølvpapiret på Kvikklunsjen? 

Men hva kan jeg gjøre? Jeg burde 

kanskje vurdere å bli medlem av 

Attac, slik at jeg kan kaste sten og velte 

benker mens jeg skriker mot verdensbanken 

og internasjonell handel. 

Tanken er fristende. Jeg har nemlig 

en god kastarm, men det er kanskje 

litt langt å gå bare fordi emballasjen 

på melkesjokoladen blir forandret. 

En artikkel i Teknisk Ukeblad opplyser 

at det har aldri gått så raskt å 

åpne Freias sjokolade. Dette argumentet 

holder ikke. Når jeg ikke rekker 

bussen, er det ikke på grunn av 

treg åpning av sjokolade. Jeg tror det 

er best å konkludere med at alt var 

bedre før. Likevel er det vel bedre at 

Freia kutter kostnader og øker profitten, 

enn at de bruker kreativ bokføring, 

slik trenden tydligvis er i 

Amerika. Men jeg blir litt sinna når 

noen tuller med et av våre nasjonale 

symboler. 

Så hvilken utvikling kan vi vente 

oss? Plastsjokolade, hvor E-stoffer erstatter 

naturlige råvarer? «Noen tror 

visst at vi kan leve av plast og syntetisk 

mat,» synger Lillebjørn Nilsen, så 

nydelig, så nydelig, i sin sang som inkluderer 

både barn og regnbuer. «Et 

lite stykke Norge,» er nå pakket i 

plast, og fortsetter denne utviklingen 

tør jeg ikke tenke på hva som kan 

skje. 

Emballasjesjefen på Freia har kanskje 

tatt kveldskurs i bedrifts økonomi 

siden den gang, og innsett at den 

gamle emballasjen ikke holdt amerikanerenes 

effektivitetskrav. Jeg kom 

meg såvidt gjennom bedriftsøkonomi 

og matematikk på høgskolenivå, så 

dessverre kan jeg ikke stille kritiske 

spørsmål ved vurderinger av bedriftsøkonomisk 

natur. I 1999 sier nåværende 

emballasjesjef på Freia i et intervju, 

at de gamle løsningene med 

papir og folie fungerer bra, spesielt 

med tanke på brukervennlighet, og 

trenger ingen endringer. I 1999 trodde 

mange at på nyttårsaften, skulle heiser 

stoppe, fly ramle ned, og verden 

slik vi ser den i dag opphøre. Kun tre 

år senere, ser vi at det bare var tull. Vi 

tar både heis og fly som ingenting har 

hendt, og vi spiser sjokolade pakket 

inn i plastikk. 

Jeg savner gamledager jeg. 

Dagene da slekta samles for å se på 

Casino på 

TVNorge. Den gangen alle trodde 

Halvard Flatland hadde rent mel i posen, 

og Haugen holdt seg i bua. Den 

gangen kongefamilien var noe uoppnåelig 

for oss fra Kristiansand. Return 

sang «Bye Bye Johnny», og til slutt, 

men ikke minst: Den gangen sjokoladen 

var pakket inn i papir og folie. 

Christian Thorkildsen 

cthorkildsen@hotmail.com 

20 


Ei språklig jul 

Jula nærmer seg med 

stormskritt. I den anledning 

vil Unikum gi deg 

muligheten til å lære å si 

«God Jul» på andre språk. 

Du kan for eksempel ringe til Hans 

Wilhelm Steinfeld og skrike alt du orker: 

«Pozdrevlyayu s prazdnikom 

Rozhdesteva is», som betyr god jul på 

russisk. Har du glemt tysken du lærte på 

videregående, kan vi minne deg på at 

god jul på tysk er: «Fröhliche 

Weihnachten». Det er for øvrig en glimrende 

anledning til å ønske din gamle 

tysk-lærer god jul. Skulle du treffe på en 

belgier kan du fort få problemer. I Belgia 

er de nemlig så nøye på det at de har to 

språk. I nord sier de: «Vrolijk 

Kerstfeest», mens de i sør sier «Joyeux 

Noel». Så vet du det. 

Norge har etter hvert fått mange innvandrere, 

til glede for noen og til forargelse 

for andre. Du kan jo ønske dem 

god jul. Tyrkerne sier: «Noeliniz Ve Yeni 

Yiliniz Kutlu Olsun». Enkelt og greit. På 

serbisk heter det «Hristos se rodi». 

Skulle det mot formodning være jordbærplukkende 

polakker igjen i landet, 

kan fortelle dem at det ikke er så veldig 

lenge til jordbærene igjen er røde og 

fine, og samtidig si: ”Wesolych Swiat 

Bozego Narodzenia” 


ønsker alle sine 

lesere en God 

Jul! 

Og til slutt kan du jo ta en telefon til 

Det hvite hus, ønske Bush «Merry 

Christmas». 

Vil du lære ”God Jul” på flere språk? 

Her er i alle fall noen til.. Lykke til! 

Arabisk: I’d Miilad Said Oua Sana Saida 

Dansk: Glædelig Jul 

Estisk: Häid jõule! 

Finsk: Hyvaa joulua 

Gresk: Kala Christouyenna 

Hindu: Shub Naya Baras 

Islandsk: Gledileg Jol 

Indonesisk: Selamat Hari Natal 

Irsk: Nollaig Shona Dhuit 

Hebraisk: Mo’adim Lesimkha 

Italiensk: Buone Feste Natalizie 

Tsjekkisk: Prejeme Vam Vesele Vanoce 

Vietnamesisk: Chung Mung Giang Sinh 

Ungarsk: Kellemes Karacsonyi 

unnepeket 

Walisisk: Nadolig Llawengus 

Ziemsve’tkus 

Lithausk: Linksmu Kaledu 

Nederlandsk: Vrolijk Kerstfeest 

Portugisisk: Boas Festas 

Rumensk: Sarbatori vesele 

Spansk: Feliz Navidad 

Svensk: God Jul 

Tsjekkisk: Prejeme Vam Vesele Vanoce 

Vietnamesisk: Chung Mung Giang Sinh 

Walisisk: Nadolig Llawen 



Ølbarometer 

Mange har nok i 

disse dager så 

smått innsett at 

eksamen er en 

del av studenttilværelsen. 

Lørdagskveldene tilbringes heller panisk over 

bøkene, enn over pilsen ved Kristiansands 

mange vannhull. Greit nok, men ikke glem inntak 

av næringsstoffer utover den daglige 

Grandiosa. 

Det er her ølen kommer inn i bildet. Øl inneholder 

som kjent humle, vann, gjær og helt sikkert 

andre godsaker. Vitaminer, mineraler og 

proteiner som dette skal være bra for håret, 

hjelpe på evnen til logisk tenkning, bidra til raskere 

derivasjonsutførelse og helt sikkert forbedre 

retningssansen (for de som måtte trenge 

det). 

Konklusjonen må da bli: Øl bør drikkes før, 

eventuelt under, og etter eksamenslesingen. 

Har hørt rykter om at det hjelper på humøret 

også. Lykke til på eksamen folkens, og nyt juleølet. 

For enkelt å kunne sammenlikne, er prisene 

i barometeret omregnet til en halvliter. I tillegg 

gjelder de lørdag kveld etter klokken 20. 

Studentprisene er merket med stjerne. 

Wok 41,50,-* 

Javel 42,-* 

Megleren 42,- 

Charlies 45,-* 

SixPence 46,- 

Midnight 47,50,- 

59,- (kl.23) 

Markens 49,-* 

Leopold 50,-* 

Paddy`s 52,- 

Kick 52,50,-* 

Vaskeriet 60,- 

Frk. Larsen 61,50,- 

Herlig Land 65,- 

Harveys 65,- 

Inkognito 65,- 

Av Marit Elisabeth Bjerke 

melisabeth30@hotmail.com 

Desember 2002 


21

MENINGER 

Er Grimstad i ferd med å miste det? 

Jeg søkte meg inn på HiA, avd. 

Grimstad i vår, og så for meg alt jeg 

forbinder med det glade Sørlandet, 

«...det er 

nærmere 

fem gutter 

per jente...» 

overbevist om at alle positive 

assosiasjoner skulle veie opp 

for en ellers litt liten by. Ved 

godt mot gikk jeg inn på internettsidene 

til mitt tilkommende 

studiested og lurte på hvilken 

ende jeg skulle ta fatt i 

min studenttilværelse. Okei, 

de har viktigere ting å gjøre enn å 

vase foran pc`en, tenkte jeg. Siden 

hadde allikevel en skrytespalte som 

fortalte om en energipark, og store internasjonale 

selskaper som holdt til i 

lille Grimstad. Supert, tenkte jeg og 

lette videre, for å få bekreftet mitt kanskje 

beste argument for å velge et studiested 

på Sørlandet, at det finnes 

jenter bak en hver sving og et hvert 

hjørne. Med et lurt smil om munnen 

registrerte jeg til min store tilfredsstillelse 

at det i nærmest samtlige studiepresentasjoner 

var med jenter på bildene, 

og de to linkene til studieaktiviteter 

som lå på hovedsiden, var to jenteklubber. 

Et lite sekund ble jeg nesten 

bekymret for at det kom til å 

mangle på studiekamerater. 

Etter sommeren reiste 

jeg munter til sinns avgårde, 

og så fram til den tiden alle 

omtaler som den beste de 

har hatt i livet. Første dag 

var innholdsrik, og vi hørte 

dem skryte over det rike 

studietilbudet og 

hvor viktig det var å sosialisere 

seg utenom studiet. 

Jon Lilletun stod på podiet 

der foran oss og bad oss ta 

vare på studetiden, at vi 

var Norges framtid og at vi 

her la grunnlaget for resten 

av livene våre. Ja, noen av 

dere kommer til og med kanskje til å 

finne sin bedre halvdel her! Slapp av 

Jon, jeg skal ikke skuffe deg. 

Jeg har latt meg rive med tidligere, 

for så å bli skuffet. Det kan se ut som 

om jeg har blitt det igjen. Min opplevelse 

er at forelesere gjør et grepa 

stykke arbeid, og studentoppfølgingen 

«...de ”store 

internasjonale 

selskapene” 

sparker sine 

ansatte...» 

er svært tilfredsstillende. Jeg har til og 

med fått mange gode kamerater i studiet. 

Ellers står jeg og ser på at det er 

nærmere fem gutter per jente, at 

de ”store internasjonale selskapene” 

sparker sine ansatte og flytter virksomheten 

til andre byer. Vi har et studentersamfunn 

som ikke klarer å stille 

mer enn tyve-tredve stykker på Tre 

små kinesere-konsert. Folk reiser 

hjem til mor og far i helgene. 

Og de som er igjen 

gjemmer seg foran pc’en 

på sine studenthjem. Det 

snakkes til og med om å 

flytte øk.ad-studiet til 

Kristiansand, så der forsvinner 

siste rest av jenter 

vi har. Så står jeg her, i 

det som angivelig skal være”den beste 

tiden” jeg har i livet, og ser på at 

nesten alt det som omgir meg forfaller 

og dør ut. 

Audun S. Kristoffersen 

Student, HiA avd. Grimstad 

VIL DU VÆRE 

MED I UNIKUM? 

Vi tar imot nye 

medarbeidere etter nyttår. 

SKRIVING 

KORREKTURLESING 

OPPSETT AV SIDER 

FOTOGRAFERING 

ILLUSTRERING 

ANNONSESALG 

MARKEDSFØRING 

Sosialt og gøy! 

Opplæring blir gitt. 

Ta kontakt: 

Ring Mari på 915 19 123, 

eller skriv til 

unikum@stud.hia.no 

Første redaksjonsmøte etter 

nyttår er tirsdag 7. januar 

kl. 18.00 i Gimlemoen 24. 

(Det grønne huset der 

STA holder til.) 

Nye studentboliger bråker 

Studentbyen på Gimlemoen blir utvidet 

med ca 150 nye boenheter til 

glede for mange. Men for oss som bor 

her betyr det halvannet år med byggebråk 

rett inn vinduet. 

Sannsynligheten for å få studentbolig 

i Kristiansand er forsvinnende liten 

og det var på høy tid det ble bygget 

flere. Valget om å bygge disse på 

Gimlemoen var vel 

egentlig ikke noe valg, 

men veldig naturlig. 

Dette gjør Gimlemoen til 

en virkelig studentby 

med muligheter for et 

meget godt studentmiljø. 

Men nå holder jeg 

ikke ut dette bråket lenger! 

Det begynt med et smell, bokstavelig 

talt, mandagen etter jeg flyttet 

inn. Fire uker med sprengning hele 

dagen er ikke akkurat beroligende 

bakgrunnsstøy når det soves eller leses. 

Min hybel ligger så ”fint” til at den 

siste sprengladningen faktisk gikk av 

3 meter fra vinduet mitt. Faktisk så 

måtte hele Majoren evakueres hver 

gang det skulle sprenges den siste 

uken. 

Det var selvfølgelig en befrielse å 

høre det siste smellet for snart 14 dager 

siden, men det er ikke akkurat 

støyfritt å ha anleggsmaskiner kjørende 

forbi vinduet hele dagen fra 8 om 

morgenen til 4 på ettermiddagen. Og 

«Det ble lovet en 

opprydding rundt 

hybelhusene, men 

hvem bryr seg?» 

dette skal holdes gående helt fram til 

jula 2003! neste år. Det er liten tvil 

hva som blir den julens beste julegave. 

Det er ikke bare meg som har 

reagert på bråket og ulempene byggingen 

fører med seg, det kom faktisk 

til det steget at det ble 

arrangert ”smørefest” (gratis pizza og 

øl) for alle SiAs beboere 

på Gimlemoen. Dette 

fungerte selvfølgelig og 

reaksjonene stilnet noe 

ned, men nå ulmer det 

igjen. 

Det ble lovet en opprydding 

rundt hybelhusene, 

men hvem bryr 

seg? Ikke har det skjedd noe nevneverdig 

heller. Stein, grus og gjørme er 

dratt utover alle store arealer. 

Anleggsmaskiner og byggebrakker er 

ikke så fine de heller. 

Dette er SiAs ansvar, og det burde 

de ta. Samskipnaden kan umulig 

være tjent med at studentene mistrives 

i Gimlemoen studentby på grunn 

av støy og anleggstrafikk et helt år 

fram i tid. En kompensasjon i form av 

det vi studenter har minst av, nemlig 

penger, er på sin plass! 


Student bosatt på Majoren

MENINGER 

Studentene i våre dager 

Studentene er ikke slik de var før i 

tiden. Før i tiden var de radikale. Før i 

tiden måtte man være langt ute på 

venstresiden i politikken for å kunne 

være ekte student. Før 

i tiden var det de store 

sakene i utenrikspolitikken 

som forårsaket 

studentopprør. 

Vietnamkrigen. Nato. 

Invasjoner. Før i tiden 

var studentene samlet 

til kamp. 

Studentene i våre 

dager derimot, de er ikke som i gamle 

dager. Nå er til og med enkelte forelesere 

mer radikale enn studentene. 

De står på barrikadene, mens studentene 

sitter i kaffebaren og drikker kaffe 

med melk og kaller det Café latte 

eller enda bedre Café ole´. Nå må jeg 

si at jeg er student i 2002, ikke i 1968. 

Men jeg har hørt om den tiden. De romantiske 

historiene fra den tiden 

Universitetet i Bergen ble kalt for 

Leninhøyden. 

Men 2002 kan jeg observere og ta 

pulsen på. I halvsøvne på en forelesning 

riktignok. 

Men med et håp om at det viktigste 

av pensum skal sige inn i hjernens 

underbevissthet. 

«Studentene er 

nemlig late. Og 

ser helst ikke 

lengre enn til sin 

egen navle.» 

Studentene er 

nemlig late. Og ser 

helst ikke lengre enn 

til sin egen navle. 

Det som forårsaker 

studentopptøyer i 

disse tider, er studiefinansiering, 

studentboliger 

og kaffepriser. 

For å ikke snakke om datamaskiner 

eller mangel på det. 

Studentene treffes helst i kantina, hvis 

de ikke er i sengen og leser Dagens 

Næringsliv. Eller ser på TV. Friends 

og Hotell Cæsar er viktige samtaleemner 

i kantinen. 

Studentavisene handler mest om 

utvalget og prisene i kantinene. At 

kaffen er bloddyr og koster ti kroner 

for en kopp, er ille. Men ingen forteller 

at det er rettferdig kaffe som selges i 

kantinen, eller at få klager på prisen 

på espresso, café latte eller cappucino 

som koster det dobbelte i kaffebaren. 

Videre skrives det om utvalget i 

kantinen, som er altfor dårlig. Bare 10 

typer smurte baguetter, osteflutes eller 

horn. Bare 4 forskjellige boller. 

Mens det i de gode gamle dagene 

var utenrikspolitikken, er det nå 

Lånekassen som samler studentene. 

«Studentenes kamp 

står mot det generelle 

spise og drikkeforbudet 

i auditorier, datarom 

og leserom.» 

Ikke bare ved semesterstart, der studentene 

står i kø for å gjøre seg til 

gjeldsslaver. Men også til demonstrasjoner 

når man vil tape penger på å 

stryke til eksamen og når 

lånet blir betalt ut månedlig 

og ikke alt på en gang. 

Heldigvis har Høgskolen 

i Agder i Kristiansand sett 

seg sitt ansvar bevisst. De 

har studert franske universiteter 

og sørget for at det 

blir skjenkebevilling på HiA. 

Med den ene hånden tilbyr 

de alkoholholdige drikkevarer på campus, 

med den andre innfører de et 

barbarisk forbud. Et forbud med sterk 

støtte fra fagorganiserte renholdsarbeidere 

på venstresiden. 

Men det samler studentene til 

kamp. Til kamp mot noe som angår 

dem, noe som griper inn i deres hverdag, 

noe som nedsetter studiekvaliteten. 

Studentenes kamp står mot det 

generelle spise og drikkeforbudet i auditorier, 

datarom og leserom. Vi kan 

forstå ledelsen når det gjelder datarom, 

og vi kan etter uhell forstå dem 

på punktet om lesesaler, men auditorier? 

På den ene siden lages et forbud, 

på den andre siden 

organiseres kjedelige 

forelesninger. 

Hva er en fysikkforelesning 

uten en god 

kopp sitron-te? Hva 

er pedagogikk uten 

kaffe? Og energiøkonomi 

uten Litago? 

Her har HiA laget 

et forbud som garantert blir trosset. 

Faktisk av enkelte av HiAs egne forelesere, 

som jeg taktfullt skal la være å 

navngi. Her kommer studentene til å 

engasjere seg og endelig stå på barikadene? 

Etterpå kommer HiA til å gå et skritt 

videre. På grunn av sterk kritikk, vil 

bare medbrakt drikke blir forbudt. 

Dermed åpnes det for salg av øl ved 

inngangen til Henrik Ibsens auditorium. 

Eller mjød før historieforelesningene. 

Eller servering av teknisk sprit i 

pausene mellom realfagene. En ekstra 

finanseringskilde for en allerede 

anstrengt høgskoleøkonomi. Det skulle 

komme godt med i disse tider. 

Og hvor er det neste stedet hvor 

mat og drikke blir forbudt? 

Skolekjøkkenet og kantinen? 

Sigurd Schaathun 

Si din mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden. 

Skriv til Unikum: unikum@stud.hia.no 

Visste du at.. 

– tunnelen mellom rundkøyringa ved 

Bjørndalssletta og rundkøyringa ved 

Spicheren snart opnar? 

– om du har ein diktar i magen finst 

det no ei løysing for korleis du kan få 

spreidd dikta og framleis vera anonym? 

I Mandal er metoden å pakka 

dikta inn i Kinderegg, medan romanfiguren 

Elling pakker dei inn i surkålspakker 

i butikken. Metoden er å anbefale 

for dei som også vil ha litt 

blest... 

– lånekassa skal sjekka alle studentar 

som har lån og stipend hjå dei? 

Om du har tent meir enn 40.000 

denne hausten, kjem det til å slå attende 

på deg! 

– om du er ein av dei som utset 

både innleveringar og eksamenar, 

kan det vera at du er ein «utsetjar»? 

Det er eit fenomen du kan få behandling 

for... 

– datoen for studiestart hausten 

2003 er vedteken av 

Høgskolestyret? 

Førsteårsstudentane skal møta på 

opprop måndag 18. august, og første 

undervisningsdag er tysdag 19. 

august. 

– juleferien berre varer til og med 5. 

januar. Den 6. byrjar undervisninga 

att. Sukk! 

– du kan foreslå logo til Da’ane 

2003? Konkurransebidrag kan leggjast 

i den kvite postkassa i kantina 


– det er stor rasfare utanfor kantina 

på Gimlemoen. Snøen samlar seg til 

ein enorm snøskavl på taket av D- 

bygget (Jacob Aalls hus, campingvogna). 

– minibanken ved Sigrid Undsets 

hus vart fjerna sist tysdag? Det var 

for få som nytta seg av den. No er 

det berre ein minibank på HiA 

Gimlemoen. Den er i vrimlehallen 

(Vilhelm Kraghs hall). 

– det ved Høgskolen i Østfold erforbode 

å ha med seg mandariner og 

appelsiner på eksamen av omsyn til 

allergikerar? 

Av Signhild Stave Samuelsen 


og Mari Helland 

marih80@frisurf.no 

Desember 2002 


23

ANNONSE 

NSB 

HEILSIDE

Unikum 6 –2002 (desember)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?