Unikum 6 –2002 (desember)

nummer 6 • årgang 2 • Desember 2002

Stor danseforestilling

med idretts- og lærerstudentene

Skjenkebevilling • Valg • Utvekslingsstudent

Unikum

Høgskolen i Agder

Serviceboks 422

4604 Kristiansand

Org.nr. 984 544 677 Mva

Besøk oss: Gimlemoen 24

Innhold

Øl på studentersamfunnet

Telefon: 38 14 21 95

Fax: 38 14 21 79

E-post: unikum@stud.hia.no

Ryddeaksjon i Kafe Kampus

Ansvarlig redaktør

Mari Helland

Mob. 915 19 123

Nytt Studentparlament valt

Redaksjon

Alette Marie Eldøy

Hallfrid Simonsen

Helge J. Stautland

Heidi Andersen

Ingunn H. Olsson

Marit Bjerke

Per Elling Ellingsen

Rune Bernhus

Signhild J. S. Samuelsen

Svein Frøysnes

Terje Nomeland

Øystein Thorsen

Grafisk ansvarlig

Mari Helland

Teknisk ansvarlig

Svein Frøysnes

Annonsesalg

Markedssjef Rune Bernhus

Mob.: 90 10 60 55

Studentparlamentet 2003 – presentasjon

Kvifor vil HiA bli universitet?

Psykiatrisk hjelp å få: studenthelsetjenesten

«Evighetsstudent» Torleiv Håvestøl

HiA-studenter på University of Georgia

Kreativ dans på idrett grunnfag

Økonomiansvarlig

Mette Gilje

Trykk

Bjorvand & Skarpodde

Opplag 3000

Mat og vin med Per Elling

Pilots spiller på Da’ane

Unikum er studentavisa ved

Høgskolen i Agder. Den er

politisk og religiøst uavhengig,

og blir drevet på frivillig basis.

Alt stoff mottas med takk, og

vil bli vurdert.

Forsidefoto

Øystein Thorsen

Hjertesukk over norsk sjokolade

God jul på mange språk

Meninger

Leiar

Utan demokrati?

Valet til Studentparlamentet er gjennomført.

Men langt ifrå med glans.

Oppslutninga til val på representantar til

studentane sitt øvste organ på HiA var på

12,6 prosent. Det er meir enn i fjor, men likevel

for lite. Ein kan stilla spørsmål ved

om det i det heile eksisterer eit studentdemokrati

når nær 90 prosent av veljarmassen

går forbi valurnene utan å stoppa for å

gi si stemme.

Det tek berre eit par minutt for kvar student

å stemma. Det er deira største sjanse

til å påverka kva som skjer på HiA. Likevel

lèt meir enn 6000 studentar vera.

Studentorganisasjonen og Høgskolen er

samde om at det er for mange, men ingen

tek på seg ansvaret.

Dei ulike avdelingane har ansvar for

gjennomføringa av valet. Dette gjekk føre

seg i ordna former på valdagane. Men

kven som har ansvaret for at studentane

får informasjon på førehand, er ope for tolking.

Denne gongen var det tydelegvis

ingen. Rett nok hang

Studentorganisasjonen opp plakatar med

namn på kandidatane for dei fleste institutta.

Dei fleste, men ikkje alle. Berre det er i

seg sjølv under einkvar kritikk. Korleis kan

ein tru at studentane vil stemma, dersom

dei ikkje veit kven som stiller til val?

Å gøyma seg bak ideen om at studentane

er tilfredse med HiA og studentlivet

slik det er, blir for enkelt. Rett nok bør den

einskilde student ta ansvar for å tileigna

seg informasjon, men det er grenser for

kor mykje arbeid den einskilde skal leggja

ned.

Men det er ikkje nok med ei liste med

namn. Når dei få som faktisk valde å

stemma, fortel at dei stemde anten på dei

med namn som høyrdes ok ut, eller på

den som stod øvst på lista, har valet ingen

ting med demokrati og politikk å gjera. Då

kunne ein like gjerne vore forutan heile valet,

og berre teke inn dei som ville stilla etter

”førstemann til mølla-prinsippet”. Slik

kan det ikkje vera. No må

Studentorganisasjonen og det nyvalde

Studentstyret setja seg ned saman med

avdelingane, og finna ut korleis informasjonen

kan betrast. Ein presentasjon av

kvar kandidat, med bilete, studium og litt

om kvifor dei vil stilla til val bør vera det

minste ein kan venta å sjå ved neste års

val.

Sjølv om studentane har ein organisasjon

som skal ta seg av slike ting, bør det

ikkje bli ei sovepute. Når det er så få kandidatar

til styra som studentar skal sitja i,

at ein må ut på leiting etter folk som vil stilla,

er det på tide at studentane vaknar og

engasjerer seg i kvardagen sin!

Reddet studentenes

reisestipend

Statsbudsjettforhandlingene

mellom regjeringspartiene og FrP

reddet studentenes reisestipend.

– Vi er meget glade for at reisestipendet

opprettholdes.

Reisestipendet sikrer at studenter

fra hele landet kan ta den utdanningen

de ønsker uten at de taper

økonomisk på studievalget, sier

Johannes Fjose Berg, leder for

Studentenes Landsforbund (StL).

Regjeringens opprinnelige forslag

var at norske studenter innen

Norge og Norden ikke lenger skulle

få støtte til reiser mellom bostedsadressen

og studiestedet.

– Videreføringen av reisestipendet

sikrer norske studenter som

studerer i Norden de samme rettighetene

som andre utenlandsstudenter.

Dette er positivt for det nordiske

utdanningssamarbeidet, uttaler

Fjose Berg i en pressemelding.

Har for få kandidatar

Då fristen gjekk ut for å stilla

som kandidat til dei 60 verva i og

rundt HiA som det skal sitja studentar

i, mangla det framleis

mange. I alt 20 studentar har stilt

til val, og dei stiller totalt til 45 kandidatur.

Av desse studentane kjem

13 frå Avdeling for økonomi og

samfunnsfag.

Då Unikum gjekk i trykken, var

det ingen kandidatar til valgstyret

Omorganisering

på HiA

Før Kvalitetsreformen iverksettes

ved starten av neste studieår

vil Høgskolens interne organisasjon

bli omorganisert.

Dette ble vedtatt på møte i

Høgskolestyret onsdag 20. november.

– Omorganiseringen gjøres

for gi studentene et best mulig

tilbud, sier rektor Ernst Håkon

Jahr til Ukenytt.

Instituttene skal fjernes eller

omgjøres til fagnivåer isteden

for dagens styringsnivåer.

Dette gjøres for å rette større

fokus på strategi og strategiske

valg.

Det skal opprettes en ny utdanningsseksjon,

som vil inneholde

alle studieseksjonens tidligere

aktiviteter som er rettet mot

studenter. Flesteparten av

driftstjenestene vil også legges

inn i denne nye seksjonen.

Dette tilsvarer etableringen av

servicebutikker som ellers skjer

i offentlig sektor.

og utvalg for lærerutdanning.

Studentorganisasjonen intervjuer

alle nye kandidatar, og gir si instilling

til Studentparlamentet. Dei

hadde møte 26. november, og

skulle då etter planen velja folk til

alle kandidatura. Dersom det ikkje

går, kan dei gje Studentstyret fullmakt

til å ta ut kandidatar. Dette

kan ikkje gjerast til Høgskolestyret,

SiA-styret og Studentstyret.

Fikk en halv million

HiA har fått en anonym gave på

500.000 kroner. Pengene er satt

inn i et nystartet universitetsfond

kalt ”Universitetsstiftelsen i Agder”.

Formålet med fondet er å medvirke

til rekruttering av høykompetente,

nasjonale og internasjonale forskere,

og for å bidra til at HiA får universitetsstatus.

Ifølge

Fædrelandsvennen vet Høgskolen

hvem giveren er, men vedkomne

ønsker å være anonym.

Styret for stiftelsen består av

rektor Ernst Håkon Jahr, skipsreder

Andreas K.L. Ugland, lærer

Harald Båsland, doktoringeniør

Ove Aanesen og organisasjonsmenneske

Elin Gerrard.

Lettere å låne bøker

Biblioteket på HiA har nå fått utlånsautomat,

som er plassert rett

ved skranken. Den skal gjøre det

lettere å låne bøker.

Utlånsautomaten skal være enkel

å bruke, bare du har gyldig lånekort

og at bøkene har lesbar strekkode.

Det vil fortsatt være mulig å

registrere sine lån på ”gamlemåten”.

Desember 2002

Unikum

Øl på studentersamfunnet

Øltørste studenter på HiA

kan slippe jubelen løs.

Etter alt å dømme blir det

gitt skjenkebevilling til

det nye studentersamfunnet

på Gimlemoen.

– Det virker som om det går vår

vei. Jeg kan ikke se hva som kan velte

dette nå, sier en fornøyd Jan Terje

Voilaas i Studentsamskipnaden (SiA).

SiAs første søknad ble negativt

innstilt fra saksbehandler, og søknaden

ble trukket. SiA sendte en ny søknad,

og nå har kommunen gjort helomvending.

Denne snuoperasjonen

har flere årsaker, forklarer Kjellaug

Rolfsen, saksbehandler i Kristiansand

kommune.

Nye argumenter

– Blant annet var ett av hovedargumentene

mot skjenkebevilling at det

ikke ville bli servert mat i det nye studenthuset.

Det ble rett og slett for mye

alkohol i forhold til mat. I den nye søknaden

legges det vekt på at Kafe

Kampus befinner seg i samme etasje

som studentersamfunnet, og de to

kan dermed kobles sammen, forklarer

hun.

Selv om det nå kan bli lov å servere

alkohol i Kafe Kampus, vil ikke dette

skje veldig ofte.

– I kantina vil det kun serveres alkohol

ved spesielle arrangementer,

sier Voilaas.

I vedtektene til Kristiansand kommune

heter det at skjenkebevilling

ikke skal gis i tilknytning til undervisningssentra.

Kommunen har likevel

valgt å la andre argumenter telle tyngre

på vektskålen, slik at det faktisk

kan bli et studentersamfunn på

Gimlemoen.

– En annen grunn til den positive

innstillinga, er at studentersamfunnet

Jan Terje Voilaas inne i det som skal bli det nye studentersamfunnet på Gimlemone.

Snart byttes palmen ut med øl.

ikke skal drives for å tjene penger,

sier Rolfsen.

Formannskapet har siste ord

Helse- og sosialstyret behandlet

saken 14. november. Deres innstilling

var positiv. Neste, og siste instans er

formannskapet, som har møte 27. november.

Unikum gikk i trykken før dette

møtet, og kan derfor ikke si noe helt

sikkert om utfallet.

Men det skal mye til for at ikke

skjenkebevillingen blir innvilget. I oktober-utgaven

av Unikum var nemlig

Kristelig Folkeparti (KrF) er det eneste

partiet som gav uttrykk for at de ville

gå imot at studentersamfunnet får

skjenkebevilling. De andre partiene i

formannskapet ville si ja.

– HiA skal også ha mye av æren

for dette. Direktør Tor A. Aagedal har

gjort en god jobb, skryter Voilaas.

– Vi har hele tiden jobbet som om

vi skulle få skjenkebevilling. Vi håper

å ha klart priser på ombygging snart.

Etter planen skal studentersamfunnet

være klart til bruk under Student

Da’ane i slutten av februar, forhåpentligvis

noen uker før, opplyser Jan

Terje Voilaas i SiA.

Av Terje Nomeland

terjenomeland@hotmail.com

Desember 2002

Alpha-kurs på HiA

Etter nyttår går Ny Generasjon,

Laget og KRIK (Kristen Idrettskontakt)

i gang med et stort samarbeidsprosjekt

på HiA. De tre organisasjonene

skal sammen arrangere Alpha-kurs

på Gimlemoen.

Alpha er et kurs om kristen tro, og

skal være lagt opp slik at man ikke

trenger å være kristen for å delta.

Kursarrangørene håper på nærmere

300 deltakere ved oppstart i slutten

av januar. Kurset skal gå over sju

uker.

SMS-juks i ClassFronter

HiA’s store satsningsprosjekt innen

informasjonsspredning er nettjenesten

ClassFronter. Her skal det legges ut

informasjon til alle studenter, avhengig

av hvilket studium man går på.

I ClassFronter kan man krysse av

for at man ønsker SMS tilsendt når ny

informasjon blir lagt ut. Man oppgir

mobiltelefonnummer og alt ser tilsynelatende

bra ut. Men det er faktisk ikke

mulig å benytte seg av denne tjenesten

uten at du har betalt for mobilposttjeneste

hos din telefonleverandør.

Dette er en reserveløsning, som

ifølge Terje Sagstad i IT-tjenesten

fungerer veldig bra.

Studenter som ikke har mobilpost,

må vente på neste versjon av

ClassFronter. Da skal det muligens gå

an å få direkte SMS. Den nye versjonen

kommer tidligst i mars 2003.

Av Øystein Thorsen

othors99@stud.hia.no

Unikum

Skihelg med KSI

Etter jul arrangerer KSI tur til

Hovden fra 21.-23. februar. Der er det

plass til 45 deltakere, og påmeldingsfristen

er snarest. Reisa går med

buss begge veier, og på Hovden skal

deltakerne bo i en 48-mannshytte på

2-mannsrom. I løpet av helga blir det

hoppkonkurranser, afterski og mange

overraskelser. Turen koster 850 kroner,

med skikort begge dager inkludert

i prisen. Det er plass til 45 skiglade

studenter som har lyst på en kjempefest

på Hovden.

Siv.øk.foreninga Mercurius, med student Håvard Morfjord i spissen, står bak ryddekampanjen

i Kafe Kampus. (Foto: Signhild Stave Samuelsen).

Ryddeaksjon i kantina

Studentforeninga

Mercurius, med Håvard

Morfjord i spissen, er lei av

alt rotet i Kafe Kampus. Nå

oppfordrer han alle til å

rydde etter seg.

– Det ser ikke ut her, sier Morfjord.

Han står midt i kantina og peker på et

bord fullt av søppel.

– Tviler på at folk har det slik hjemme,

fortsetter han.

Mercurius, som er siviløkonomstudentenes

forening i Kristiansand, har i

samarbeid med kantineledelsen fått i

gang en kampanje. På tre steder i

kantina henger det plakater som skal

få folk til å rydde etter seg.

Frykter økte priser

– Hvis ikke folk rydder etter seg,

må det kanskje ansettes egne folk for

å gjøre dette. Det vil igjen føre til økte

priser. Den ytterste konsekvensen

kan bli at det ikke lenger blir kantine,

forklarer Morfjord.

– Vi utfordrer alle studentforeninger

til å gripe fatt i dette, og gjøre studentene

oppmerksomme på at de skal

rydde etter seg, sier han og understreker

at ikke bare han, men hele

Mercurius står bak oppfordringa.

Kantinepersonellet må bruke to timer

om dagen for å rydde.

– Jeg blir litt lei av det. Vi har mye

å gjøre fra før. Å rydde etter seg burde

være enkelt for studentene, sier

Ann-Kristin Kristiansen, som jobber i

kantina.

- Det er ikke så trivelig at det er så

rotete her. Litt for galt at studentene

ikke kan rydde etter seg, sier Kristina

Grundetjern (26), spes.ped-student

fra Vennesla.

Av Terje Nomeland

terjenomeland@hotmail.com

I rockebandet ”hûgo” er tre av fem

medlemmer konsen-studenter ved

HiA. Den 13. desember slipper de sin

første EP, og i romjulen turnerer de på

Sørlandet.

”Hûgo” ble dannet i januar 2002, og

hadde sin konsert-debut på Norwegian

Wood i år. Bandet består av artister

som har gjort seg bemerket både lokalt

og nasjonalt. Vokalist og låtskriver

Tom Hugo skrev blant annet Vest-

Agders tusenårslåt og gitarist og vokalist

Stein Roger Stordal var frontfigur i

bandet ”Tørst”. Keyboardist Daniel

Hovik har bakrunn fra flere Namsosband,

og sammen med bassist Bjarne

Severen og trommis Dag Erik Oksvold

oppholder han seg til vanlig på

Påmelding v ed betaling til Randi eller

Kristin. Du kan også henvende deg til

disse viss du har spørsmål.

Randi: rsvart02@stud.hia.no

Kristin: tingvatn98@yahoo.com

Informasjon om fly

I saken ”Fram og tilbake igjen” som

stod på trykk i forrige nummer av

Unikum, hadde vår journalist gitt opp

å få tak i prisen på flyreiser frå

Kristiansand på grunn av telefonkø og

forvirrende nettsider.

Student Marianne Ulsaker gir tydeligvis

ikke opp så lett. Ho har gitt oss

informasjon om flypriser til Oslo og

Stavanger:

Dersom man velger laveste nettpris,

som innebærer at man bestiller

21 dager i forveien, ikke reiser på en

søndag, og er borte natt til lørdag, eller

natt til søndag, koster billetten følgende:

Kr.sand - Oslo t/r 694,-

Reisetid: 45 min

5 avganger per dag.

Kr.sand - Stavanger t/r 599,-

Reisetid: 40 min

3-4 avganger per dag.

Konsen-dominert rockeband

Musikkonservatoriet på HiA.

Deres nyinnspilte ”Shooting stars

ep” består av fire låter, og slippes i desember

i et begrenset opplag på 2000

beregnet for Agder-fylkene. Nasjonalt

lanseres den i månedskiftet januar/februar.

Musikken ligger i grenselandet

mellom rock og pop og kan sammenlignes

med den fra band som Kent, a-

ha og U2. Deres første singel ”Voices”

ble nylig sluppet for radiospilling.

I romjulen entrer ”hûgo” konsertscener

på Sørlandet. De lover et fyrverkeri

av et live-show, og sikter mot

Norges-suksess.

Marit Bjerke

melisabeth30@hotmail.com

Desember 2002

Unikum

Nytt Studentparlament valt

For ein månad sidan

gjekk valet til avdelingsog

instituttstyre ved HiA

av stabelen. I år gjekk

12,6 prosent av studentane

til stemmeurnene.

Desember 2002

Dette er betre oppslutning enn i

fjor, sjølv om 87,4 prosent av studentane

altså lot vere å røyste. Og hadde

det ikkje vore for ei relativ høg deltaking

på Avdeling for økonomi- og

samfunnsfag, hadde valdeltakinga

vore om lag seks prosent.

Studentorganisasjonen (STA) synest

det er for lågt.

– Studentane har fått for dårleg informasjon

vedrørande valet, og det

bør gjerast noko med, uttalar organisasjonssekretær

i STA, Mona Elèn

Drange, når Unikum spør etter den

viktigaste årsaka til den lave oppslutnaden.

Den lågaste deltakinga hadde

Avdeling for pedagogikk, der berre 15

av 540 heiltidsstudentar røysta. Det

tilsvarer 2,7 prosent. Økonomi- og

samfunnsfag var den avdelinga som

kom best ut – her var oppslutnaden

31 prosent.

Representantane

Ved valet vart 16 studentar utvalde

til avdelingsstyra ved Høgskolen i

Agder. Desse utgjer i tillegg

Studentparlamentet, som er studentane

sitte eige organ. Parlamentet vert

leia av den som er tilsett som STAleiar,

og oppgåva til dei nyvalde studentane

er å ta opp aktuelle saker frå

avdelingane og røysta over dei. I tillegg

vel Studentparlamentet representantar

til ei rekkje styre og organ

ved HiA.

Viktig med studentar

Underdirektør ved Avdeling for humanistiske

fag, Jan Ørmen, meiner

Karoline Slettebø (biletet)

held fram som leiar av

Studentorganisasjonen i

Agder (STA).

Studentparlamentet ville

ha henne, men noko reelt

val i Parlamentet vart det ikkje, då

Slettebø var den einaste kandidaten.

– Leiarstillinga vart lyst ut i sommarnummeret

av Unikum, og éin

person meldte si interesse. Men etter

ei stund trakk han seg som kandidat.

Studentparlamentet vurderte å

Frode Bjørgo

(bak) og

Johan

Forstad

brukte stemmeretten

sin

ved valget.

Held fram som leiar av STA

lysa ut stillinga på ny, men dei let det

vera. Det har vore mykje kluss internt

i STA i tida etter at det førre

styret gjekk av. Eg vart konstituert til

leiar for eit halvt år sidan, og byrjar

no å få eit visst oversyn over organisasjonen.

For å få stabilitet i leiinga,

vart det gjort på denne måten, seier

Slettebø.

I slutten av november valde det

nye Studentparlamentet nytt studentstyre

som skal leia STA saman med

Slettebø.

det er viktig at det blir gjennomført urneval

ved høgskulen når studentrepresentantane

skal veljast.

– Avdelingane meiner det er viktig

at det sit studentar i dei forskjellige

styra ved HiA. Som regel plar ikkje

dette vera eit problem, men det er viktig

at utveljinga går demokratisk føre

seg. Dei som blir valt bør ha flest

mogleg av studentmassen bak seg,

seier Ørmen.

– Kvifor er oppslutnaden til valet så

låg, trur du?

– Truleg er det for dårleg informasjon,

sjølv om eg meiner at me ved

vår avdeling var flinke til å minna dei

tilsette om det føreståande valet. Eg

trur det ville hjelpt dersom studentane

fekk meir informasjon om kven kandidatane

var på førehand, men det meiner

eg er STA sitt ansvar. Avdelinga

si oppgåve er i hovudsak å syte for at

valet blir gjennomført.

– Kan låg oppslutnad skuldast ein

tilfreds studentmasse?

– Eg vonar at studentane er tilfredse.

Men det bør ikkje føra til at dei let

vere å røyste, seier Ørmen.

Kan gjera meir

Mona Elèn Drange i STA er samd

med Ørmen i at organisasjonen kan

gjera meir for å få ut informasjon.

– Det største problemet med valet

slik det er i dag, er at studentane ikkje

veit kven det er dei røystar på. Dei

fleste registrerer at det er val, meiner

Drange.

Studentorganisasjonen skal no setja

seg ned og drøfta kva dei skal gjera

med dette problemet.

– Sjølv om både avdelingane og

STA har eit ansvar med å få opp engasjementet,

meiner eg det er på tide

at studentane sjølve får fingeren ut,

seier Drange.

Ho trur noko av forklaringa på at så

få røysta, kan vera at folk er tilfredse

med stoda slik ho er i dag.

– Generelt i samfunnet får me det

jo betre og betre. Det gjeld vel på HiA

og, avsluttar Drange.

Av Helge J. Stautland

helge_stautland@hotmail.com

Unikum

Studentparlamentet 2003

Eva Jeanette Natalie

Iversen (22)

Kristendom grunnfag

Kampsak: Ingenting

førebels

Yngve Davidsen (23)

gjenvalgt

Siviløkonomstudiet

Kampsak: Feedback

frå studentar

Trine Waalmann

Hagalia (22)

gjenvalgt

Førskulelærar, 2. år

Kampsak:

Studentersamfunnet

Jørn Erik Ahlsen (24)

Rytmisk linje, musikkonservatoriet

Kampsak: At konservatoriet

ikkje blir overkøyrt

av dei andre avdelingane

Line Bolgvåg (21)

Statsvitenskap

Kampsak: Alt som berører

samfunnsfaga

Bente Anita Angstaur

(38)

Sjukepleien, 2. år

Kampsak: Engasjere

studentar i studentpolitisk

arbeid

Kristian Hovde Liland

(23)

Informatikk og matematiske

metoder

Kampsak:

Studentersamfunnet

Tine Lise Larsen (20)

Analytisk kjemi 1. år

Kampsak: Ingen spesiell,

men eg vil gjera

ein innsats der eg

kan.

Arild Hovda (25)

Siviløkonomstudiet

Kampsak: Det beste

for studentane

Ylva Ødegaard

Lindahl (21)

Matematikk

Kampsak: Ingen spesiell

Rolf Kristian

Kofoed (25)

Sivilingeniør

Kampsaker: Auke

kvinneandelen i

Grimstad for å oppretthalde

eit godt studiemiljø.

Få skikkeleg treningssenter

på skulen!

Lågare kantineprisar.

Raskare tilpassing til

internasjonal standard

av studiet, med mappeevaluering

osv.

Auke HiAs medvit på

å inngå samarbeid

med andre skuler for

utveksling.

Tone Lindtveit

Rosseland

(31)

gjenvalgt

Vernepleier

Kampsak: Større studentpolitisk

engasjement.

Studenter må

ta kontakt når det er

noko dei ønskjer å ta

opp, så skal me prøve

å hjelpe.

Linda Stensrud (27)

El-kraft-ingeniør

3. år

Kampsak:

Ingenting spesielt

Harald S. Prestvik

(20)

Historie grunnfag

Kampsak: Ingen hovudkampsak,

men

står til disposisjon for

mi avdeling.

Foto ikkje

tilgjengelig

Marie Strand

Skånland (21)

Musikk grunnfag

Kampsak: Betre informasjon.

(Det var nytt

for meg at eg er med i

Studentparlamentet).

Fakta:

Kristoffer Aamot (22)

Allmennlærer, 2. år

Kampsak: Sikre kvaliteten

på lærarutdanninga

Jobbe for Dømmesmoen

som studiestad

Studentparlamentet hadde sitt første

møte 27. november. Dei skal gi premissane

for arbeidet til Studentorganisasjonen i

Agder (STA).

Mellom møta i Parlamentet er

Studentstyret øverste organ for STA. Der

sit det fem personar inkluder leiar

Karoline Slettebø.

Desember 2002

Unikum

Agder universitetet

Høgskolen i Agder skal

søkje om universitetsstatus.

Men kvifor vil ein ha

universitet på Sørlandet?

Og når?

Nedteljingsuret utanfor Sigrid

Undsets hus tel ned til at HiA skal

verta universitet – 1. januar 2005.

Rektor ved HiA, Ernst Håkon Jahr, er

blant dei som arbeider hardast for

universitetsstatusen.

– Kor sikkert er det at HiA vert universitet

i 2005?

– Det er ikkje sikkert i det heile.

Stortinget har sett 12 strenge krav til

kven som kan verta universitet, men

me held på med å få det siste i boks

no. Januar 2005 er eit mål me har

sett sjølv, og me veit ikkje om me vil

klara å nå det. Det tyngste vert at me

skal ha hovudfag/mastergrad på fem

område og høve til å gje ut doktorgradsdiplom

i fire. Mastergraden er

ok, men me manglar to doktorgradsrettar.

No har me doktorgradrett i nordisk

og matematikkdidaktikk. Me har

søknad inne om å få løyve til å utdanna

doktorar også i økonomi og leiing.

Godkjenningsprosessen skal vera avslutta

før nyttår, og me vonar å få positivt

svar. I desember sender me òg

den siste søknaden vår, om doktorgrad

i mobilteknologi. Går begge desse

igjennom, kan me verta universitet.

– Kvifor er det så viktig å verta universitet?

– Universiteta får så uendeleg mykje

meir forskingsmidlar enn høgskulane.

På HiA har 250 godt kvalifiserte

forskarar med kompetanse på doktorgradsnivå,

men dei får ikkje nok forskingstid

slik det er i dag. I Noreg har

me 26 høgskular og fire universitet.

Det minste av universiteta,

– kvifor og når?

Målet er 1. januar 2005.

Universitetet i Tromsø, får like mykje

forskingsmidlar som alle høgskulane

til saman. Og det til tross for at HiA

aleine har fleire studentar enn universitetet

i Tromsø, seier Jahr engsjert.

Han inrømmer at det er meir prestisje

å vera universitet enn høgskule.

– Det vert kanskje lettare å få tilsett

dei folka me vil ha dersom me er universitet.

Dessutan vil kanskje somme

studentar føretrekka å studera ved eit

universitet, seier han.

Ein annan grunn for å bli universitet,

er at utanlandske firma som vurderer

å etablera seg i Noreg ofte vil

vita kor næraste universitet er.

– Det er ikkje det kjekkaste å seia

at «diverre, det ligg i Aalborg». Men

me refererer jo til HiA som «university

college» i dei høva det passer.

framleis ein viss motstand mot å verta

universitet. Folk frykta vel kva det ville

få å seia for dei og fagmiljøet deira,

særleg i profesjonsfaga. I dag trur eg

dei fleste er overtydde om at universitetsstatusen

er det rette – eller, så er

dei overtydde om at det ikkje nytter å

argumentere mot det.

– Kvifor namnet Agder universitet?

– Det heiter altså Agder universitet

med liten u, og universitetet i bunden

form, sjølv om nokon trur det er ubunden

(universitet). Namnet vart bestemt

i juni. Eller, det er ikkje 100 prosent

sikkert enno, for det er Kongen i

statsråd som skal ta den endelege avgjera,

presiserer Jahr.

Medan dei andre universiteta er i

ein by, ligg HiA i ein region.

– Dersom me berre hadde avdeling

i Kristiansand, ville me kanskje valt å

kalla oss Universitetet i Kristiansand

eller liknande, men me er jo også i

Arendal og Grimstad. Universitetet i

Agder var mogleg, men det ville vore

dumt sidan det faktisk heiter på Agder

og ikkje i Agder. No heiter det

Høgskolen i Agder, men det er altså

ikkje rett. Dessutan er det ein annan

fordel; no treng me berre stryka

«College» frå den engelske nemninga,

som altså er Agder University

College.

– Treng Noreg verkeleg fleire universitet?

– Ja. Me har for få, samanlikna

med andre nordiske land. Finland har

20, Sverige mellom 10 og 15. Dei fire

me har i Noreg er altfor få. Også sju,

som ein vil få om Stavanger, Agder og

Bodø får universitetsstatus, vil vera

for få. Eg tykkjer at det beste ville ha

vore om det hadde vore universitet i

Stavanger, Agder, Bodø, eit i innlandet

(kring Mjøsa) og eit på Møre i tillegg

til dei som er i dag. Det morosame

er at eg har høyrt at ein amerikansk

universitetsplanleggjar kom til

same konklusjonen etter å ha studert

kart og folketal. Eg trur det burde vera

mogleg å få til i løpet av 10-15 år.

Rektor Ernst

Håkon Jahr.

(Foto: Mari Helland)

– Er alle tilsette ved høgskulen positive

til at HiA vert universitet?

– Då eg vart vald til rektor, var det

Signhild Stave Samuelsen

signhild@samuelsen.net

sponser Unikum med internserver.

www.nettkroken.no

Psykiatrisk hjelp å få

Studenthelsetenesten ved

HiA er ukjent for mange.

Studenter går alene med

problemene, heller enn å

søke kvalifisert hjelp.

Psykiatrisk sykepleier Vigdis

Aavitsland er en av de tre som utgjør

studenthelsetjenesten ved Høgskolen

i Agder. Hun arbeider sammen med

studentpsykolog Harald V. Knutsen og

studentprest Hilde M. Nordhagen, og

de Aavitsland og Knutsen lønnes av

SiA.

Studentpresten er kanskje den av

de tre som flest kjenner til. Henne kan

man komme til når som helst, mens

kontakt med psykiatrisk sykepleier eller

studentpsykolog krever henvisning

fra lege.

– For mange er dette en tung vei å

gå. Man må sette ord på problemene

for ytterligere en person, noe som nok

fører til at en del velger å gå alene

med problemene. Dette er bekymringsfullt,

fordi det viser seg at mange

problemer kunne vært løst i en tidligere

fase, sier Aavitsland.

Ved akutte hendelser og kriser kan

man ringe henne direkte på mobil, og

få henvisning fra lege i ettertid. Et hovedmål

er kortest mulig ventetid, og i

løpet av et studieår har Aavitsland

kontakt med cirka 25 studenter.

Lite nettverk

Mange av de studentene psykiatrisk

sykepleier kommer i kontakt med,

har gått lenge alene med problemene.

Det er flest jenter, ofte mellom 21 og

26 år.

– Problemene varierer, men generelt

kan jeg si at det dreier seg mye

om ensomhet, selvtillit og noe depresjoner.

Dette har gjerne sammenheng

med at man flytter til et nytt sted, og

skal etablere seg i et nytt miljø. Når

man har et lite sosialt nettverk, er man

ekstra utsatt. Ellers er det noe spiseproblematikk

og samlivskonflikter, forteller

Aavitsland.

– Må man være veldig syk for å benytte

dette tilbudet?

– Jeg representerer et psykososialt

krisetilbud. Smerte og krise er subjektiv,

og smerteterskelen er individuell.

Det er viktig å bli tatt på alvor, framhever

Aavitsland.

Langt igjen

Høgskolen i Agder er i følge den

psykiatriske sykepleieren en av de få,

om ikke den eneste, høgskolen i

Norge som ikke har

sosialrådgiver/studentenes sosiale

Psykiatrisk sykepleier Vigdis Aavitsland. (Foto: Svein Frøysnes)

rådgivningstjeneste. Dette finner hun

betenkelig.

– Med så mange studenter i en by,

bør man ha et ”lavterskeltilbud” der

man kan stikke innom uten henvisning,

sier hun ivrig.

Hun mener det er viktig med forebyggende

arbeid og et lavterskeltilbud.

– Her har HiA en lang vei å gå.

Men det er viktig at studentene selv

engasjerer seg for at ting skal skje,

sier hun.

Et ikke-tema

– Hvorfor er mental helse så tabubelagt?

– Jeg tror det har sammenheng

med vår kultur, sier Aavitsland.

– Vi skal klare oss selv, og det blir

stadig mer isolering i samfunnet.

Det er ofte svært vanskelig for omgivelsene

å prate om psykisk sykdom.

– Det er fremmed, man vet ikke

hvordan man skal forholde seg til personen

som har det vanskelig. Noe av

det samme kan man oppleve i forhold

til mennesker i sorg, utdyper

Aavitsland.

Den psykiatriske sykepleieren forteller

engasjert at hennes hovedoppgave

ikke er å sykeliggjøre, men ”normalisere”.

– Jeg kan fortelle de som kommer

til meg at deres reaksjon er normal ut i

fra den situasjonen de er i: ”Du er ikke

alene om å slite med dette”. Mange

opplever enorm lettelse over å få høre

akkurat det. De har slitt med sine problemer,

og ikke vært i stand til å se at

det faktisk finnes andre mennesker

som er i en identisk eller lignende situasjon.

Hun mener at det ikke er et nederlag

å oppsøke hjelp.

– Det viser at du har ressurser, og

evne til se at du trenger hjelp. Det er

positivt, sier hun.

– Hva bør man gjøre hvis en venn

får psykiske problemer?

– Du kan ta vare på. Vær den vennen

du alltid har vært, mest mulig normal.

Vis at du er der hvis han/hun

trenger deg, råder Aavitsland.

Av Heidi Andersen

handersen100@hotmail.com

Desember 2002

Unikum

FARGEBILDER

24 bilder

3 dager

1 time

24 bilder

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-

Topp kvalitet fra vanlige

og digitale kameraer

79,-

99,-

Vi fremkaller også APS-film på timen.

Lysbildefilm fremkalles på dagen.

Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15

Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.

Telefon:38 02 64 90

Annonse 1/4

Høyskoleforlaget

Blir un

Ikke alle studerer med henblikk på å

få drømmejobben i framtida. Noen

gjør det kun fordi de vil lære noe

nytt.

Torleiv Håvestøl er kanskje ikke det du vanligvis

forbinder med en student. Han bor ikke i kollektiv

og er heller ikke spesielt opptatt av hvilke utesteder

som har de beste studentprisene. Han funderer

ikke på hvilket studium som gir best utsikter for en

god jobb etter avlagt eksamen. Det er rett og slett

en del år siden 66-åringen fra Åseral var i samme

livssituasjon som brorparten av de andre studentene

ved HiA. Det hindrer ham likevel ikke i å føle

seg hjemme som student på høgskolen på

Gimlemoen.

Har du lagt merke til en gråhåret, godt voksen

herre som kommer tidlig på skolen hver dag, og

som gjerne blir der til langt ut på ettermiddagen?

Da er det kanskje Håvestøl du har sett. Den pensjonerte

bygningsingeniøren og læreren tropper

nemlig gjerne opp klokka sju om morgenen. Når

underviseren og resten av historiestudentene har

innfunnet seg i forelesningssalen, har han for

lengst rukket å ta seg en kopp kaffe i kantina, og å

finne sin plass i salen.

– For meg er det å studere som en jobb. Jeg

møter opp på skolen tidlig hver dag, hilser på de

samme folkene og får dermed følelsen av å ha en

struktur i hverdagen. Det er det mange som ikke

skjønner. De fleste på min alder reker jo bare rundt

uten å ha noe spesielt å gjøre. Da må det da være

bedre å ta noen vekttall på høgskolen, sier

Håvestøl.

Tenker mer som ungdom

Håvestøl påstår at det er vanskelig å slutte å

studere når man først har begynt.

– Jeg savner noe når skolene begynner på igjen

om høsten, hvis jeg ikke studerer, sier han.

Noe bedre bilde på ”den evige student” er vel

vanskelig å finne.

– Det er mange som ikke skjønner dette, men

jeg vil anbefale alle de som bare går og svimer å ta

Fremtiden vil vise

om Thorleiv

Håvestøl er

student når HiA

blir universitet.

av å studere

Student Torleiv Håvestøl (66) har 200 vekttall fordelt på varierte fagområder.

noen vekttall i stedet. Selv trives jeg

veldig godt på skolen. Og det gjør

meg ingenting at de fleste rundt meg

er ungdommer. Faktisk tenker jeg ikke

over det. Man blir kanskje litt ung selv

av å studere, sier han undrende.

– Er du fornøyd med forelesningene?

– Lærerne er dyktige, selv om det

selvfølgelig er forskjeller på dem. Jeg

savner flere kompendier som gir oversikt

og struktur på stoffet. Dessuten

synes jeg det er svært tungt å lese

engelsk pensum. Slik var det også da

jeg gikk på Blindern for tjue år siden,

men innen matematikk og data er det

ikke så vanskelig med engelske bøker.

Å lese historie på et annet språk

enn norsk, er derimot verre, synes

Håvestøl.

– Er det annerledes å være student

i dag enn tidligere?

– For min egen del, ja. Jeg hadde

nok flere forhåpninger før. Nå studerer

jeg bare fordi det er moro. Ellers er

det mange flere som studerer nå. Da

jeg vokste opp, under krigen, var det

bare en av hundre som gikk gymnas.

Fra landmåler til lærer

Han har en sammensatt og variert

bakgrunn, både yrkesmessig og som

student. Da han var tretti år gammel,

tok han det som den gangen het teknisk

skole, som mange gjerne tok i

stedet for gymnas. Senere leste han

offentlig administrasjon ved NKI, og

studerte geologi på Blindern i Oslo. I

tillegg har han ett års studium i kommunal

teknikk fra Grimstad, og har tatt

ped.sem. for yrkeslærere. Han har

jobbet mye med landmåling på

Sørlandet, og vært ansatt som lærer

flere steder i landet.

Nå har Håvestøl vært pensjonist i

10-12 år. I løpet av de årene har han

vært innom flere studier. For ti år siden

begynte han på en årsenhet i naturfag

ved Lærerskolen, videre har

han cirka 50 vekttall innen data og

matematikk, til tross for at han under

matematikkstudiene fikk et slag. Nå

følger han altså historieforelesningene

i Kristiansand.

– Historiestudiet tar jeg kun av

egen interesse. Jeg har jo ingen forhåpninger

om å jobbe igjen. Til nå har

jeg over 200 vekttall, og hvor mange

det kommer til å bli, det vet jeg virkelig

ikke. Jeg tar det semester for semester,

så får vi se, sier Håvestøl.

Ville tatt fagbrev

Den erfarne studenten tror det er

viktig å ta seg tid til å få en skikkelig

utdannelse.

– Det er vanskelig å gi konkrete

råd, men utdannelse er viktig, sier

Håvestøl. Så tenker han seg om, og

sier:

– Jeg tror forresten jeg ville lært

meg et ordentlig yrke, hadde jeg vært

ung. Fagarbeiderne er en mangelvare.

Selv tok jeg ikke fagbrev da jeg

gikk den tekniske skolen, og det har

jeg angret på, forteller han.

Håvestøl synes det er vittig å tenke

på hvor feil han tok, den gang han

trodde at den tekniske skolen ville bli

hans endelige utdannelse. 200 vekttall

og atskillige år senere, er saken en

ganske annen.

Om man regner med alle studiene

han har fulgt forelesningene til, uten

nødvendigvis å få uttelling i vekttall,

som for eksempel jus og psykologi i

Bergen, skjønner man at det er mye

man kan rekke i løpet av et liv som

student. Ensporet kan man i hvert fall

ikke anklage mannen for å være.

– Om sommeren tenker jeg faktisk

ikke på å studere i det hele tatt. Da

driver jeg både med skogs- og gårdsarbeid.

Men på høsten, ved skolestart,

da kommer dette suget etter å lære

noe nytt, forteller Håvestøl ivrig.

Av Hallfrid Simonsen

hallfrids@hotmail.com

Desember 2002

Unikum

Georgia on my mind

Fontener, store, gamle trær,

ærverdige bygninger, parker,

en koselig liten stripe med butikker

og deilig vær. Slik er omgivelsene

for noen HiA-studenter

denne høsten. De studerer i

delstaten Georgia i USA.

I Athens, Georgia,

treffer jeg Preben Enger

som er en av fem utvekslingsstudenter

HiA

har sendt til University of

Georgia (UGA) dette semesteret.

De andre

nordmennene er ikke i

byen, de har høstferie.

Preben går siste året på

Siviløkonomstudiet og

tar fordypning i informasjonssystemer.

Han er 24

The Arch

år, og kommer fra Gimlekollen i Kristiansand.

Desember 2002

Vakker campus

Vi møtes under ”The Arch”, som er logoen til

universitetet og et kjennemerke a lá hesten i

Kristiansand. Legenden sier at hvis du

som ”freshman” ved UGA går gjennom the Arch,

kommer du aldri til å ”graduate”. Derfor går alltid

førsteårsstudentene utenom The Arch.

– Det er en utrolig fin campus, med parker og

store gamle bygninger. Det er liksom sånn som

en tenker at en ordentlig amerikansk campus er,

sier Preben.

Han legger ikke skjul på at det blant annet var

campusen her som trakk ham til Georgia.

Athens ligger en time nordøst for Atlanta,

Georgia, og er nesten en ren studentby. Sentrum

av byen er på størrelse med kvadraturen i

Kristiansand, men universitetet kan ikke sammenliknes

med HiA i utstrekning. Parker, gamle

bygninger og store, gamle trær setter rammen for

universitetet som er grunnlagt i 1801 og har

33000 studenter. Det har også et av de mest moderne

treningssentrene i USA, ”the Ramsey

Student Center for Physical Activities”.

Det er gøy å kle seg ut. Preben (t.v.) og to kamerater på Halloween.

Universitetet er svært, veldig

svært, men det går mange bussruter

på campus, så det går greit å

komme seg rundt. Her er det gratis

buss for studenter.

Konkurransefortrinn

Preben valgte å reise som utvekslingsstudent

for å få et avbrekk

fra Kristiansand og studiene ved

HiA.

– Det er bra på HiA, men det å

komme seg vekk litt å oppleve andre

miljø, fag og undervisningsformer

hjelper på motivasjonen.

Muligheten er til stede for å ta begge

de to siste årene i utlandet, men

jeg valgte kun ett semester, fordi

jeg ville benytte meg av den nye

fordypningen i informasjonssystemer

på siviløkonomstudiet ved HiA,

sier Preben. Globaliseringen i samfunnet

generelt

Preben Enger

sitt rom på det

internasjonale

internatet.

var også en viktig

årsak til at han

reiste.

– Bedrifter blir

mer og mer avhengig av spredt

kompetanse, og det å ha studert i

utlandet kan gi et litt annet perspektiv

på ting. Det tror jeg teller positivt

ved jobbsøking, sier han.

Den vordende siviløkonomen er

fornøyd med utvekslingsstudiet sitt.

–Hvis jeg fikk muligheten ville jeg

definitivt gjort det om igjen. Jeg trives

godt i USA, sier han.

Mer arbeid

UGA er ganske ulikt HiA på

mange områder. En blir evaluert på

3-4 eksamener, oppmøte og muntlig

aktivitet på forelesningene, presentasjoner

og mange ulike prosjekter.

– Til gjengjeld er de fleste timene

veldig interessante, i og med at studentene

må bidra for å få toppkarakter

i kurset. Undervisningen er

mer klasserompreget og vi er i gjennomsnitt

40 studenter i hvert fag,

forteller Preben.

– Livet som student ved UGA er

preget av kortere tidsfrister og til ti-

Unikum

HiA-student Preben Enger foran undervisningslokalene til økonomistudentene. Terry College of Business, University of Georgia.

der litt mer arbeid enn ved et vanlig semester

hjemme, sier Preben.

Bulldogs

Georgia Bulldogs, universitetets football-lag,

preger hele tilværelsen ved universitetet.

Generelt regnes College

Football som mer interessant enn profesjonell

football, og ”Dawgs”, som de kalles,

har gjort det voldsomt bra denne sesongen,

med fem seire på seks kamper.

– Veldig mye dreier seg om Bulldogs.

Når det er hjemmekamp er hele byen

snudd på hodet og det er fester hele helgen.

Stadion på campus tar 85.600 tilskuere,

og er som regel fylt til randen.

Interessen er enorm og folk kommer fra

hele Georgia. På de store kampene

kommer folk til Campus tidlig om morgenen,

med campingvogner, stoler, telt,

griller – alt i Bulldogsfarger og merker

(rød og svart). Har de ikke billetter til

kampen, ser de på medbrakte store widescreen-TV

med meterhøye eksterne

høytalere for å få et godt inntrykk av

På internatet,

må man bruke

kort og

håndskanning

for å

komme inn.

De fem studentene fra HiA som er på utveksling til UGA i høst.

stemningen inne på stadion, forteller

Preben engasjert.

Sju nordmenn

Livet foregår på engelsk på UGA. De

norske studentene samles av og til på

fritiden, men prøver heller å ”lære den

amerikanske kulturen på ordentlig”.

Totalt er det sju norske studenter ved

UGA, fem av dem fra HiA. Det er tre fra

IT og informasjonssystemer (Karen

Stendal, Hilde Nøkland og Gjermund

Nesland) og to siviløkonomstudenter

(Olav Løge og Preben).

”Der det er hjerterom…”

Preben bor på et internasjonalt internat

på campus, sammen med studenter

fra hele verden.

– Det er gøy å lære mange ulike kulturer

å kjenne. Jeg bor på rom med en

amerikaner, det gjør alle nordmenn.

Rommet hans er ikke akkurat stort, men

han gråter ikke av den grunn. Det brukes

til å sove på, ikke så veldig mye

mer. Lese gjøres på biblioteket, og maten

trenger han ikke å lage selv.

– Det er egne «dininghalls“ på campus.

Man kan lage mat på internatet,

men jeg valgte å betale 7800 kroner i

begynnelsen av semesteret, og så kan

jeg spise så mye jeg vil, når jeg vil, fra

sju om morgenen til ti om kvelden.

Utvalget er veldig bra. En vanlig dag består

gjerne av egg, bacon og pannekaker

til frokost, nachos, burgere eller salat

til lunsj før en går til middag og der kan

det være mildt sagt alt mulig. I tillegg har

en et is- og kakebord som står som en

stor fristelse hver dag. Her er det bare

èn ting en må passe på, og det er kiloene,

forteller Preben.

Ingunn Olsson

ingunnolsson@hotmail.com

Vil du reise?

- Vær frimodig/vis interesse

- Kontakt internasjonalt kontor

- Gå på infomøte i januar

- Søk i februar

- Kontakt Preben (penger@uga.edu)

Desember 2002

Unikum

Uunværlige eksamenstips

Det er snart eksamen, men det er (kanskje) ingen

grunn til panikk. Unikum gjer deg tips for korleis

du kan overleve den store dagen.

• Ver utkvild på eksamensdagen.

Sov godt natta før - og hugs at den

beste soveputa er godt samvit.

• Ver sikker på at du kan stoffet. Den

enklaste måten å vera sikker på at

ein kan det på, er sjølvsagt å lesa

jamnt og trutt heile året - og det er

nok for seint for mange av oss.

• Les oppgåva nøye. Ver sikker på

at du forstår ho. Sjekk at du framleis

held deg innanfor oppgåva med

jamne mellomrom.

• Ta pausar så ofte du kan, og spesielt

når du har ei kjensle av å sitja

fast. Det er utruleg kva frisk luft (evt.

«ny luft») gjer med hjernen.

• Hugs at hjerneaktivitet krev energi.

• Om du ikkje klarar å svare på oppgåva,

har du faktisk lov til å gå heim.

• Finn en morsom grunn til å nekte å

svare på hvert eneste spørsmål i

oppgavesettet. For eksempel: «Jeg

nekter å svare på dette spørsmålet

på grunn av min religiøse tro».

• Besvar hele eksamenen på et annet

språk. Dersom du ikke kan noen

andre språk, finn på ditt eget. For

eksempel kan du gjøre alle beregninger

på en matteeksamen med romertall.

• Møt opp til eksamen i et fag du ikke

aner noe som helst om. Når eksamensvakten

ikke finner deg på listen

sin: påstå at det må være en feil.

Kjemp for din rett til å avlegge eksamen!

• Ta med deg en venn til å massere

deg Insister på at dette er nødvendig

fordi du har dårlig blodsirkulasjon.

• Skriv alle ord baklengs.

• Ett kvarter etter at eksamenen har

startet, riv opp alle papirene i små biter,

kast dem opp i været og rop ut:

«GOD JUL!»

• Ta med deg en six-pack med øl.

Alkohol får deg til å glemme hvor

vanskelig oppgaven er. Dessuten

blir man mer kreativ ved å innta alkohol.

Av Signhild Samuelsen

signhild@samuelsen.net

og Terje Nomeland

terjenomeland@hotmail.com

Danseopp

Et fullsatt auditorium var vitne

til profesjonell, morsom og

vågal kreativ dans fra studenter

på idrett grunnfag, mellomfag

og kroppsøving.

Morten Solgaard

avslutter

«Fotballkampen»

med scoring på

straffe.

Kreativ dans er ikke det morsomste faget en

idrettsstudent må igjennom på sin jakt etter

vekttall, men for en forestilling det ble.

Det var en lettere nervøs stemning i Sigrid

Undsets hus da klokken nærmet seg 13.00 fredag,

og det var tid for fremvisning. Men dessverre

stod ikke organiseringen i stil til det kunstneriske

innholdet, musikken ville nemlig ikke

starte. Heldigvis fantes det en boomblaster i reserve

som ble satt i drift til anlegget ble fikset

Dette skjer på Leopold i desember

Hver mandag:

Karaoke med trekning på

reisegavekort

Tirsdag, onsdag, torsdag:

Disco & karaoke

Tirsdag & torsdag:

Studentvennlige priser

www.leopold.no

4. Uttakning til NM i karaoke

5. Landsdelsfinale NM karaoke

7. Konsert med Plumbo

13. Konsert med Ræga Rockers

21. Konsert med B.kompaniet

24. Tradisjonen tro: Julaftenhygge med noen

venner fra kl. 21.00

25. Romjulskaraoke

26. Konsert med Kr.sands band (norske rockehits)

27. Konsert med HUGO BAND

28. Invention

31. Stengt

Vi ønsker alle våre

gjester en god jul

og et godt nytt år!

visning ble festforestilling

«Se torsken, se torsken, torsken kommer nåååå.».

Krig er akkurat erstattet av fred i «Krig

og fred og sånn».

Den dramatiske

finalen

i «Terror».

(og gbrukt på ny da anlegget streiket igjen

en periode midt i showet).

Venting til tross, showet fikk en kjempestart

da en gjeng fra grunnfag skildret

en tur på byen til ovasjoner fra publikum.

Flere glitrende danser ble fremført før

den kanskje beste delen av

showet; ”Terror”. Den akrobatiske dansen

ble introdusert med en advarsel om at dette

ikke fremmet noen folkeslag over andre.

Dansen skildret hendelsen rundt 11. september

og Twin Towers fall.

Det siste dansenummeret var en skikkelig

godbit, dagens eneste solofremføring.

En morsom dans om et barns forhold

til bamsen sin. En forestilling avsluttet til

stående ovasjoner.

Det var selvfølgelig mellomfagsstudentene

som stod for det profesjonelle, mens

grunnfag og kroppsøvingsstudentene valgte

den humoristiske veien.

En god blanding som gjorde ventingen

og nervøsiteten vel verdt det for deltakerne.

Av Øystein Thorsen

othors99@stud.hia.no

HiA-Alumni finner Unikum så innholdsrik og spennende at vi gjerne vil sende

avisen til alle våre medlemmer, som i antall nå nærmer seg 700. Dette gir dem

mulighet til å få vite nytt fra studentlivet ved HiA, og UKEnytt

(www.hia.no/info/ukenytt) anbefales i tillegg.

Lykke til videre i arbeidet med «ei studentavis for Sørlandet».

Hilsen fra

HiA-Alumni Kontoret

Henrik Wergelands Hus A-2

Gimlemoen

www.hia.no/alumni

ANNONSE 1/2 side,

Dolly Dimple’s

ANNONSE 1/2 side,

Color Line

Wok i vei

Vi plukker opp tråden fra forrige utgave

av Unikum, og fortsetter med

fleksibel studentmat med varierte råvarer.

Denne gangen er det Wok som

står på menyen, en asiatisk tilberedningsmetode

som beholder frisk- og

ferskheten i råvarene man bruker.

En betingelse for å ”woke” er å eie

en wok. Du får woker fra kr.200,- og

oppover, men hvis du legger litt penger

i woken holder den mye lengre – et

helt kurant spleiseobjekt på hybelkjøkkenet

eller i bofellesskapet.

Svinbra Wok (4 porsjoner)

600 g svinekjøtt i strimler

Olivenolje

1 løk

1 paprika

1 frisk chili

1⁄2 boks bønnespirer

1 boks bambusskudd

1 gulrot

1 bunt brokkoli

1 1⁄2 dl grønnsakskraft

(el. grønnsaksbuljong)

2 ss soyasaus

2 ss maisenna

1 ts frisk ingefær

Skjær paprika, gulrot og brokkoli i

strimler/biter. Grovhakk løk og chili,

åpne boksene med bønnespirer og

bambusskudd. Varm ca. 2-3 ss. olivenolje

i wokpannen på sterk varme

Månedens Vin

Domaine d’Andèzon – Les Vign.

d’Estezargues

Côtes du Rhône - Frankrike

#31337 – kr. 119,90,-

Rødlilla på farge, utpreget duft av søte

bjørnebær og pepper. Munnfølelsen er

solid og smaksrik – bra konsentrasjon

med fruktighet gjennom hele smakskurven.

En del garvestoff mot slutten, men

balanseres fint av frukten. God lengde,

som er veldig typisk for druesorten (90

% Syrah).

og brun kjøttet i små porsjoner. Legg

kjøttet til side etter hvert. Fres alle

grønnsakene og ha kjøttet tilbake i

wokpannen. Bland sammen kraft,

soyasaus, maisenna og ingefær, og

hell over grønnsakene og kjøttet. Kok

opp og smak til med salt og pepper.

Serveres med kokt ris (Jasminris anbefales).

Det er viktig at wokpannen er veldig

varm, så sett på full effekt på komfyren.

Hvis det blir tørt i wokpannen,

bruk mer olivenolje. Du kan bruke

hvilke grønnsaker, kjøtt, fisk og krydder

du selv ønsker. Her er det bare å

prøve seg fram.

Av Per Elling Ellingsen

perelling@netcom.no

Tips for innkjøp

av julegavevin

Å gi bort en vinflaske til jul er

både populært og enkelt, men som

ved kjøp av andre forbruksvarer er

det lett å trå feil og gjøre dårlige

kjøp. Unikum gir deg gode tips for

ikke å falle i vinfella.

1) Skygg unna alt som er formet

som noe annet enn en vinflaske.

Dyr emballasje er kun til for å

skjule dårlig innhold, som for eksempel

katter, snømenn og flasker

med skjeve halser o.l.

2) Hvis den du skal gi gaven til

ikke er spesielt interessert i vin,

kan du regne med at en vinflaske

til kr.250,- ikke imponerer mer enn

en til kr.80,-. Kast ikke perler for

vin (sic).

3) Ikke spør Vinmonopolets

personale om råd. De fleste som

jobber der i november/desember er

ekstrahjelper som vet like mye om

vin som det ansatte på Rema vet

om mat.

4) Ikke hør på anmelderne i de

store riksmediene. Ingen av dem

har virelatert utdanning eller integritet,

og jobber ut i fra tabloide interesser,

ikke dine interesser.

Milk Wood før jul

Teaterstykket Milk Wood blir satt

opp på HiA 13,14. og 15. desember.

Studenter på drama grunnfag og faglærerutdanning

med hovedvekt på

drama setter opp stykket.

Milk Wood handler om hverdagen i

en landsby i Wales på 1920-tallet, og

skal ifølge dramastudenter være ganske

grotesk og tragisk. Forestillingene

finner sted i teatersalen i underetasjen

på bygg G.

Fadderfest for alle studenter på HiA

Fadderordningen ved HiA inviterer

alle studenter til gratis fest torsdag 30.

januar 2003. Festen skulle egentlig

funnet sted i november, men ble forskjøvet

på grunn av eksamener.

Festen blir i Kafe Kampus, hvor det

serveres varmrett og drikke. Det blir

underholdning av ymse slag, premieutdeling

og verving av faddere til

Fadderordningen 2003.

Planleggingen av fadderopplegget

for neste høst er i startfasen, og som

festdeltaker får du rik anledning til å

komme med gode ideer.

Oppslag om tidspunkt og hvordan

du kan melde deg på vil du finne på

oppslagstavlene fra midten av januar

2003.

Styringsgruppen for Fadder-ordningen

ved HiA ønsker alle velkommen.

Desember 2002

Unikum

ANNONSE 1/2 SIDE

SØRBOK

ANNONSE

1/4 SIDE

NETTBUSS

SØR

Myke menn med hard musikk

Pilots er et av bandene

som skal spille under

Da’ane i februar. De fem

medlemmene påstår at de

er HiA`s beste rockeband.

– Vi er fem øldrikkende garasjerockere,

bortsett fra at vi ikke øver i en

garasje da, sier DC Tailgunner.

– Ja, si øl, rødvin hørtes liksom så

teit ut, sier Buck Airborne, mens vokalisten

Alan Always lar en lommelerke

gå runden rundt bordet.

De fem studentene arbeider mye

med imaget, og insisterer på kun å

bruke kunstnernavn.

Turnélivet

Guttene forteller at de møttes på

en lovetalk linje, og startet sitt samarbeid

i høst.

– Hvis Hellacopters og Skid Row

hadde forelsket seg, er vi deres love

band, mener Danny Zuko.

Noen av bandmedlemmene påstår

at de lager alle sangene sine selv,

mens andre forteller at de spiller et

par coverlåter. Inspirasjonskildene deres

er AC/DC og Turboneger, og låtene

handler om deres ”harde” oppvekst.

– Låtene er mest filosofisk oppgulp

om våre tunge stunder, spøker DC

Tailgunner.

Tre av bandmedlemmene har nylig

kommet hjem fra en studietur til

Mexico, der de var sammen med andre

lærerstudenter. Der hentet de inspirasjon

til nye tekster. Fra før bruker

de kubjelle i en av låtene sine.

– I India er kua hellig, opplyser

Buck Airborne.

Gruppa, som hevder at de allerede

har en horde med groupies de må slå

vekk med gitaren, drømmer om å turnere

i nær fremtid.

Danny Zuko forteller at de snart

skal på turné til Estland og Polen.

– Hæ? Det har ikke jeg hørt noe

om, sier Buck Airborne.

– Vi får prøve å dra på en

Sørlandsturné da, foreslår Walter

Raleigh diplomatisk.

Danset med Carola

– Vi har fått rocken inn med morsmelken,

sier Danny Zuko.

– Og mammaen min hadde veldig

store pupper, utbryter Alan Always.

Men det var nok ikke bare rock han

fikk inn med morsmelken, ettersom

han har hatt en karriere innen boyband,

danset med Carola og vært korgutt

i Grand Prix. Han går for å være

gruppas mest feminine, og de andre

gutta er litt bekymret for hans fløtepusaktige

image ettersom han er

gruppas frontfigur. Alan Always tar

dette med knusende ro, og hevder at

han bruker mindre tid på sminke og

hår enn Danny Zuko, mens han viser

Nytt studentkor i Kristiansand

Damekoret Voce di Vita (italiensk

for Livets Stemme) består av 16 jenter

og en dirigent som alle studerer ved

musikkonservatoriet. Koret ble startet i

oktober 2002.

Allerede etter en måned hadde koret

sin debutkonsert med norske folketoner

i, og høstet strålende kritikker

både fra skolens studenter, ansatte,

og andre musikkpersonligheter i

Kristiansand. Dette inspirerte dem til å

satse videre, og håper nå å få kvalifisere

seg til Landskonkurransen for kor

i Trondheim neste år. Dirigenten heter

Marit Tøndel Bodsberg, og går 2.

klasse klassisk utøvende med fløyte

Gutta i bandet Pilots lover forrykende show under Da’ane, og drømmer om at det komer

mange hylende damer på konserten. (Foto: Rune Bernhus).

frem sine stripete lilla og mintgrønne

stilongs.

Da’ane

Når Pilots skal holde konsert under

Da’ane lover de et spektakulært sceneshow

og leking med trommehinnene.

– Vi spiller mye på sex og instrumenter,

sier Buck Airborne.

– Ja, det blir mye nakne kropper,

lover DC Tailgunner.

– Drømmen er at det kommer

mange hylende damer, og at de kaster

BH’en sin på scenen, forteller Alan

Always.

– Hvis folk ikke liker musikken, må

de komme for showets skyld.

Dessuten vekker musikken vår lysten

på øl. Det sa Geir i Da’ane, opplyser

Walter Raleigh.

Av Alette Marie Eldøy

ameldoy@hotmail.com

Deler av Voce di Vita: Hege Katinka

Carlsen (f.v.), Katrine Kjønnerød og

Trude Stray Bjerkeseth.

som hovedinstrument. Hun har lang

erfaring som korsanger, og var en av

initiativtakerne til Voce di Vita.

Koret synger alt fra folketoner til

jazz, men hovedsakelig klassiske

verk. Til jul har de satt sammen et

spennende program med tradisjonelle

julesanger, men også nye arrangementer

gjort av kormedlemmene selv.

Solistene hentes fra egne rekker,

både instrumentalt og vokalt.

Voce di Vita skal ha førjulskonsert i

Grim kirke søndag 8. desember kl.

20.00, så møt opp og få en koselig

pause fra eksamenslesing og julestri.

Koret stiller gjerne opp på arrangementer.

Kontakt formann Ragnhild E.

Bye Lütken på rebl@hotmail.com eller

tlf 959 46 896.

Ragnhild E. Bye

Desember 2002

Unikum

Et mindre stykke Norge

Nå har det skjedd igjen.

Alt var bedre før. En

stakkars utenlandsstudents

mest kjære symbol

på fedrelandet har dramatisk

forandret seg.

xxxxx 200x

Symbolet og ikonet som er omtalt

som «et lite stykke Norge» - Freias

herlige melkesjokolade er ikke lenger

den samme. «Hva har skjedd?» Sier

kanskje du som ikke har et slikt kjærlig

forhold til sjokolade. Det skal jeg

fortelle.

Slik jeg ser det har det skjedd en

gradvis kvalitetsforverring av melkesjokoladen.

Dette gjelder også flere av

Freias mest solgte sjokolader.

Papir og gullfolie er forsvunnet på

Smil, og erstattet med en langt fra like

tiltrekkende plastlignende emballasje.

Ikke bare det, storken, Freias symbol,

blir ikke lenger trykket på hver eneste

bit av Melkerull eller Smil. I tilegg er

det villedende markedsføring å hevde

at Smil er «skapt for å deles» når en

pakke inneholder tretten biter. Skapt

for å deles i en forsamling på tretten

personer er vel det de mener.

I min siste forsendelse fra mor mottok

jeg en stk 200 g melkesjokolade

og noen ord om at det skulle bli en

glede å se meg igjen til jul. På sjokoladen

så jeg med forskrekkelse at det

magiske papiret og folien var borte.

Emballasjen som til stadighet gjorde

meg nostalgisk, til barndommens fortellinger

om Willy Wonka og sjokoladefabrikken.

Heldigvis hadde jeg

mammas brev å trøste meg med. På

den nye emballasjen stod det «Ny

emballasje – forseglet for kvalitet». I

Freias pressemelding hevdes det den

nye pakningen sikrer kvalitet fra fabrikk

til forbruker. Den magiske opplevelsen

av å spise en Freia sjokolade

har forsvunnet. Papiret, gullfolien og

storken hadde noe magisk over seg.

Nå er det borte.

Så hva skal dette bety? Ser vi enda

et eksempel på internasjonelle selskaper

som tar over fabrikker, kutter kostnader,

snakker utrettelig om effektivisering,

og sørger for at det blir solgt

mer, men av lavere kvalitet?

Min dristige påstand er: «ja.» Etter

at Kraft Foods, datterselskap av Philip

Morris, tok over Freia i 1992, har det

vært en merkbar nedgang på kvaliteten

av Freias sjokoladeprodukter.

Dette vet jeg. Jeg kan min sjokolade.

Freia, av mange beskrevet som en del

av det norske arvesølvet, ble solgt for

rundt ni milliarder kroner. Nå er gullpapiret

borte, og hva blir det neste?

Sølvpapiret på Kvikklunsjen?

Men hva kan jeg gjøre? Jeg burde

kanskje vurdere å bli medlem av

Attac, slik at jeg kan kaste sten og velte

benker mens jeg skriker mot verdensbanken

og internasjonell handel.

Tanken er fristende. Jeg har nemlig

en god kastarm, men det er kanskje

litt langt å gå bare fordi emballasjen

på melkesjokoladen blir forandret.

En artikkel i Teknisk Ukeblad opplyser

at det har aldri gått så raskt å

åpne Freias sjokolade. Dette argumentet

holder ikke. Når jeg ikke rekker

bussen, er det ikke på grunn av

treg åpning av sjokolade. Jeg tror det

er best å konkludere med at alt var

bedre før. Likevel er det vel bedre at

Freia kutter kostnader og øker profitten,

enn at de bruker kreativ bokføring,

slik trenden tydligvis er i

Amerika. Men jeg blir litt sinna når

noen tuller med et av våre nasjonale

symboler.

Så hvilken utvikling kan vi vente

oss? Plastsjokolade, hvor E-stoffer erstatter

naturlige råvarer? «Noen tror

visst at vi kan leve av plast og syntetisk

mat,» synger Lillebjørn Nilsen, så

nydelig, så nydelig, i sin sang som inkluderer

både barn og regnbuer. «Et

lite stykke Norge,» er nå pakket i

plast, og fortsetter denne utviklingen

tør jeg ikke tenke på hva som kan

skje.

Emballasjesjefen på Freia har kanskje

tatt kveldskurs i bedrifts økonomi

siden den gang, og innsett at den

gamle emballasjen ikke holdt amerikanerenes

effektivitetskrav. Jeg kom

meg såvidt gjennom bedriftsøkonomi

og matematikk på høgskolenivå, så

dessverre kan jeg ikke stille kritiske

spørsmål ved vurderinger av bedriftsøkonomisk

natur. I 1999 sier nåværende

emballasjesjef på Freia i et intervju,

at de gamle løsningene med

papir og folie fungerer bra, spesielt

med tanke på brukervennlighet, og

trenger ingen endringer. I 1999 trodde

mange at på nyttårsaften, skulle heiser

stoppe, fly ramle ned, og verden

slik vi ser den i dag opphøre. Kun tre

år senere, ser vi at det bare var tull. Vi

tar både heis og fly som ingenting har

hendt, og vi spiser sjokolade pakket

inn i plastikk.

Jeg savner gamledager jeg.

Dagene da slekta samles for å se på

Casino på

TVNorge. Den gangen alle trodde

Halvard Flatland hadde rent mel i posen,

og Haugen holdt seg i bua. Den

gangen kongefamilien var noe uoppnåelig

for oss fra Kristiansand. Return

sang «Bye Bye Johnny», og til slutt,

men ikke minst: Den gangen sjokoladen

var pakket inn i papir og folie.

Christian Thorkildsen

cthorkildsen@hotmail.com

Unikum

Ei språklig jul

Jula nærmer seg med

stormskritt. I den anledning

vil Unikum gi deg

muligheten til å lære å si

«God Jul» på andre språk.

Du kan for eksempel ringe til Hans

Wilhelm Steinfeld og skrike alt du orker:

«Pozdrevlyayu s prazdnikom

Rozhdesteva is», som betyr god jul på

russisk. Har du glemt tysken du lærte på

videregående, kan vi minne deg på at

god jul på tysk er: «Fröhliche

Weihnachten». Det er for øvrig en glimrende

anledning til å ønske din gamle

tysk-lærer god jul. Skulle du treffe på en

belgier kan du fort få problemer. I Belgia

er de nemlig så nøye på det at de har to

språk. I nord sier de: «Vrolijk

Kerstfeest», mens de i sør sier «Joyeux

Noel». Så vet du det.

Norge har etter hvert fått mange innvandrere,

til glede for noen og til forargelse

for andre. Du kan jo ønske dem

god jul. Tyrkerne sier: «Noeliniz Ve Yeni

Yiliniz Kutlu Olsun». Enkelt og greit. På

serbisk heter det «Hristos se rodi».

Skulle det mot formodning være jordbærplukkende

polakker igjen i landet,

kan fortelle dem at det ikke er så veldig

lenge til jordbærene igjen er røde og

fine, og samtidig si: ”Wesolych Swiat

Bozego Narodzenia”

Unikum

ønsker alle sine

lesere en God

Jul!

Og til slutt kan du jo ta en telefon til

Det hvite hus, ønske Bush «Merry

Christmas».

Vil du lære ”God Jul” på flere språk?

Her er i alle fall noen til.. Lykke til!

Arabisk: I’d Miilad Said Oua Sana Saida

Dansk: Glædelig Jul

Estisk: Häid jõule!

Finsk: Hyvaa joulua

Gresk: Kala Christouyenna

Hindu: Shub Naya Baras

Islandsk: Gledileg Jol

Indonesisk: Selamat Hari Natal

Irsk: Nollaig Shona Dhuit

Hebraisk: Mo’adim Lesimkha

Italiensk: Buone Feste Natalizie

Tsjekkisk: Prejeme Vam Vesele Vanoce

Vietnamesisk: Chung Mung Giang Sinh

Ungarsk: Kellemes Karacsonyi

unnepeket

Walisisk: Nadolig Llawengus

Ziemsve’tkus

Lithausk: Linksmu Kaledu

Nederlandsk: Vrolijk Kerstfeest

Portugisisk: Boas Festas

Rumensk: Sarbatori vesele

Spansk: Feliz Navidad

Svensk: God Jul

Tsjekkisk: Prejeme Vam Vesele Vanoce

Vietnamesisk: Chung Mung Giang Sinh

Walisisk: Nadolig Llawen

Av Terje Nomeland

terjenomeland@hotmail.com

Ølbarometer

Mange har nok i

disse dager så

smått innsett at

eksamen er en

del av studenttilværelsen.

Lørdagskveldene tilbringes heller panisk over

bøkene, enn over pilsen ved Kristiansands

mange vannhull. Greit nok, men ikke glem inntak

av næringsstoffer utover den daglige

Grandiosa.

Det er her ølen kommer inn i bildet. Øl inneholder

som kjent humle, vann, gjær og helt sikkert

andre godsaker. Vitaminer, mineraler og

proteiner som dette skal være bra for håret,

hjelpe på evnen til logisk tenkning, bidra til raskere

derivasjonsutførelse og helt sikkert forbedre

retningssansen (for de som måtte trenge

det).

Konklusjonen må da bli: Øl bør drikkes før,

eventuelt under, og etter eksamenslesingen.

Har hørt rykter om at det hjelper på humøret

også. Lykke til på eksamen folkens, og nyt juleølet.

For enkelt å kunne sammenlikne, er prisene

i barometeret omregnet til en halvliter. I tillegg

gjelder de lørdag kveld etter klokken 20.

Studentprisene er merket med stjerne.

Wok 41,50,-*

Javel 42,-*

Megleren 42,-

Charlies 45,-*

SixPence 46,-

Midnight 47,50,-

59,- (kl.23)

Markens 49,-*

Leopold 50,-*

Paddy`s 52,-

Kick 52,50,-*

Vaskeriet 60,-

Frk. Larsen 61,50,-

Herlig Land 65,-

Harveys 65,-

Inkognito 65,-

Av Marit Elisabeth Bjerke

melisabeth30@hotmail.com

Desember 2002

Unikum

MENINGER

Er Grimstad i ferd med å miste det?

Jeg søkte meg inn på HiA, avd.

Grimstad i vår, og så for meg alt jeg

forbinder med det glade Sørlandet,

«...det er

nærmere

fem gutter

per jente...»

overbevist om at alle positive

assosiasjoner skulle veie opp

for en ellers litt liten by. Ved

godt mot gikk jeg inn på internettsidene

til mitt tilkommende

studiested og lurte på hvilken

ende jeg skulle ta fatt i

min studenttilværelse. Okei,

de har viktigere ting å gjøre enn å

vase foran pc`en, tenkte jeg. Siden

hadde allikevel en skrytespalte som

fortalte om en energipark, og store internasjonale

selskaper som holdt til i

lille Grimstad. Supert, tenkte jeg og

lette videre, for å få bekreftet mitt kanskje

beste argument for å velge et studiested

på Sørlandet, at det finnes

jenter bak en hver sving og et hvert

hjørne. Med et lurt smil om munnen

registrerte jeg til min store tilfredsstillelse

at det i nærmest samtlige studiepresentasjoner

var med jenter på bildene,

og de to linkene til studieaktiviteter

som lå på hovedsiden, var to jenteklubber.

Et lite sekund ble jeg nesten

bekymret for at det kom til å

mangle på studiekamerater.

Etter sommeren reiste

jeg munter til sinns avgårde,

og så fram til den tiden alle

omtaler som den beste de

har hatt i livet. Første dag

var innholdsrik, og vi hørte

dem skryte over det rike

studietilbudet og

hvor viktig det var å sosialisere

seg utenom studiet.

Jon Lilletun stod på podiet

der foran oss og bad oss ta

vare på studetiden, at vi

var Norges framtid og at vi

her la grunnlaget for resten

av livene våre. Ja, noen av

dere kommer til og med kanskje til å

finne sin bedre halvdel her! Slapp av

Jon, jeg skal ikke skuffe deg.

Jeg har latt meg rive med tidligere,

for så å bli skuffet. Det kan se ut som

om jeg har blitt det igjen. Min opplevelse

er at forelesere gjør et grepa

stykke arbeid, og studentoppfølgingen

«...de ”store

internasjonale

selskapene”

sparker sine

ansatte...»

er svært tilfredsstillende. Jeg har til og

med fått mange gode kamerater i studiet.

Ellers står jeg og ser på at det er

nærmere fem gutter per jente, at

de ”store internasjonale selskapene”

sparker sine ansatte og flytter virksomheten

til andre byer. Vi har et studentersamfunn

som ikke klarer å stille

mer enn tyve-tredve stykker på Tre

små kinesere-konsert. Folk reiser

hjem til mor og far i helgene.

Og de som er igjen

gjemmer seg foran pc’en

på sine studenthjem. Det

snakkes til og med om å

flytte øk.ad-studiet til

Kristiansand, så der forsvinner

siste rest av jenter

vi har. Så står jeg her, i

det som angivelig skal være”den beste

tiden” jeg har i livet, og ser på at

nesten alt det som omgir meg forfaller

og dør ut.

Audun S. Kristoffersen

Student, HiA avd. Grimstad

VIL DU VÆRE

MED I UNIKUM?

Vi tar imot nye

medarbeidere etter nyttår.

SKRIVING

KORREKTURLESING

OPPSETT AV SIDER

FOTOGRAFERING

ILLUSTRERING

ANNONSESALG

MARKEDSFØRING

Sosialt og gøy!

Opplæring blir gitt.

Ta kontakt:

Ring Mari på 915 19 123,

eller skriv til

unikum@stud.hia.no

Første redaksjonsmøte etter

nyttår er tirsdag 7. januar

kl. 18.00 i Gimlemoen 24.

(Det grønne huset der

STA holder til.)

Nye studentboliger bråker

Studentbyen på Gimlemoen blir utvidet

med ca 150 nye boenheter til

glede for mange. Men for oss som bor

her betyr det halvannet år med byggebråk

rett inn vinduet.

Sannsynligheten for å få studentbolig

i Kristiansand er forsvinnende liten

og det var på høy tid det ble bygget

flere. Valget om å bygge disse på

Gimlemoen var vel

egentlig ikke noe valg,

men veldig naturlig.

Dette gjør Gimlemoen til

en virkelig studentby

med muligheter for et

meget godt studentmiljø.

Men nå holder jeg

ikke ut dette bråket lenger!

Det begynt med et smell, bokstavelig

talt, mandagen etter jeg flyttet

inn. Fire uker med sprengning hele

dagen er ikke akkurat beroligende

bakgrunnsstøy når det soves eller leses.

Min hybel ligger så ”fint” til at den

siste sprengladningen faktisk gikk av

3 meter fra vinduet mitt. Faktisk så

måtte hele Majoren evakueres hver

gang det skulle sprenges den siste

uken.

Det var selvfølgelig en befrielse å

høre det siste smellet for snart 14 dager

siden, men det er ikke akkurat

støyfritt å ha anleggsmaskiner kjørende

forbi vinduet hele dagen fra 8 om

morgenen til 4 på ettermiddagen. Og

«Det ble lovet en

opprydding rundt

hybelhusene, men

hvem bryr seg?»

dette skal holdes gående helt fram til

jula 2003! neste år. Det er liten tvil

hva som blir den julens beste julegave.

Det er ikke bare meg som har

reagert på bråket og ulempene byggingen

fører med seg, det kom faktisk

til det steget at det ble

arrangert ”smørefest” (gratis pizza og

øl) for alle SiAs beboere

på Gimlemoen. Dette

fungerte selvfølgelig og

reaksjonene stilnet noe

ned, men nå ulmer det

igjen.

Det ble lovet en opprydding

rundt hybelhusene,

men hvem bryr

seg? Ikke har det skjedd noe nevneverdig

heller. Stein, grus og gjørme er

dratt utover alle store arealer.

Anleggsmaskiner og byggebrakker er

ikke så fine de heller.

Dette er SiAs ansvar, og det burde

de ta. Samskipnaden kan umulig

være tjent med at studentene mistrives

i Gimlemoen studentby på grunn

av støy og anleggstrafikk et helt år

fram i tid. En kompensasjon i form av

det vi studenter har minst av, nemlig

penger, er på sin plass!

Øystein Thorsen

Student bosatt på Majoren

MENINGER

Studentene i våre dager

Studentene er ikke slik de var før i

tiden. Før i tiden var de radikale. Før i

tiden måtte man være langt ute på

venstresiden i politikken for å kunne

være ekte student. Før

i tiden var det de store

sakene i utenrikspolitikken

som forårsaket

studentopprør.

Vietnamkrigen. Nato.

Invasjoner. Før i tiden

var studentene samlet

til kamp.

Studentene i våre

dager derimot, de er ikke som i gamle

dager. Nå er til og med enkelte forelesere

mer radikale enn studentene.

De står på barrikadene, mens studentene

sitter i kaffebaren og drikker kaffe

med melk og kaller det Café latte

eller enda bedre Café ole´. Nå må jeg

si at jeg er student i 2002, ikke i 1968.

Men jeg har hørt om den tiden. De romantiske

historiene fra den tiden

Universitetet i Bergen ble kalt for

Leninhøyden.

Men 2002 kan jeg observere og ta

pulsen på. I halvsøvne på en forelesning

riktignok.

Men med et håp om at det viktigste

av pensum skal sige inn i hjernens

underbevissthet.

«Studentene er

nemlig late. Og

ser helst ikke

lengre enn til sin

egen navle.»

Studentene er

nemlig late. Og ser

helst ikke lengre enn

til sin egen navle.

Det som forårsaker

studentopptøyer i

disse tider, er studiefinansiering,

studentboliger

og kaffepriser.

For å ikke snakke om datamaskiner

eller mangel på det.

Studentene treffes helst i kantina, hvis

de ikke er i sengen og leser Dagens

Næringsliv. Eller ser på TV. Friends

og Hotell Cæsar er viktige samtaleemner

i kantinen.

Studentavisene handler mest om

utvalget og prisene i kantinene. At

kaffen er bloddyr og koster ti kroner

for en kopp, er ille. Men ingen forteller

at det er rettferdig kaffe som selges i

kantinen, eller at få klager på prisen

på espresso, café latte eller cappucino

som koster det dobbelte i kaffebaren.

Videre skrives det om utvalget i

kantinen, som er altfor dårlig. Bare 10

typer smurte baguetter, osteflutes eller

horn. Bare 4 forskjellige boller.

Mens det i de gode gamle dagene

var utenrikspolitikken, er det nå

Lånekassen som samler studentene.

«Studentenes kamp

står mot det generelle

spise og drikkeforbudet

i auditorier, datarom

og leserom.»

Ikke bare ved semesterstart, der studentene

står i kø for å gjøre seg til

gjeldsslaver. Men også til demonstrasjoner

når man vil tape penger på å

stryke til eksamen og når

lånet blir betalt ut månedlig

og ikke alt på en gang.

Heldigvis har Høgskolen

i Agder i Kristiansand sett

seg sitt ansvar bevisst. De

har studert franske universiteter

og sørget for at det

blir skjenkebevilling på HiA.

Med den ene hånden tilbyr

de alkoholholdige drikkevarer på campus,

med den andre innfører de et

barbarisk forbud. Et forbud med sterk

støtte fra fagorganiserte renholdsarbeidere

på venstresiden.

Men det samler studentene til

kamp. Til kamp mot noe som angår

dem, noe som griper inn i deres hverdag,

noe som nedsetter studiekvaliteten.

Studentenes kamp står mot det

generelle spise og drikkeforbudet i auditorier,

datarom og leserom. Vi kan

forstå ledelsen når det gjelder datarom,

og vi kan etter uhell forstå dem

på punktet om lesesaler, men auditorier?

På den ene siden lages et forbud,

på den andre siden

organiseres kjedelige

forelesninger.

Hva er en fysikkforelesning

uten en god

kopp sitron-te? Hva

er pedagogikk uten

kaffe? Og energiøkonomi

uten Litago?

Her har HiA laget

et forbud som garantert blir trosset.

Faktisk av enkelte av HiAs egne forelesere,

som jeg taktfullt skal la være å

navngi. Her kommer studentene til å

engasjere seg og endelig stå på barikadene?

Etterpå kommer HiA til å gå et skritt

videre. På grunn av sterk kritikk, vil

bare medbrakt drikke blir forbudt.

Dermed åpnes det for salg av øl ved

inngangen til Henrik Ibsens auditorium.

Eller mjød før historieforelesningene.

Eller servering av teknisk sprit i

pausene mellom realfagene. En ekstra

finanseringskilde for en allerede

anstrengt høgskoleøkonomi. Det skulle

komme godt med i disse tider.

Og hvor er det neste stedet hvor

mat og drikke blir forbudt?

Skolekjøkkenet og kantinen?

Sigurd Schaathun

Si din mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden.

Skriv til Unikum: unikum@stud.hia.no

Visste du at..

– tunnelen mellom rundkøyringa ved

Bjørndalssletta og rundkøyringa ved

Spicheren snart opnar?

– om du har ein diktar i magen finst

det no ei løysing for korleis du kan få

spreidd dikta og framleis vera anonym?

I Mandal er metoden å pakka

dikta inn i Kinderegg, medan romanfiguren

Elling pakker dei inn i surkålspakker

i butikken. Metoden er å anbefale

for dei som også vil ha litt

blest...

– lånekassa skal sjekka alle studentar

som har lån og stipend hjå dei?

Om du har tent meir enn 40.000

denne hausten, kjem det til å slå attende

på deg!

– om du er ein av dei som utset

både innleveringar og eksamenar,

kan det vera at du er ein «utsetjar»?

Det er eit fenomen du kan få behandling

for...

– datoen for studiestart hausten

2003 er vedteken av

Høgskolestyret?

Førsteårsstudentane skal møta på

opprop måndag 18. august, og første

undervisningsdag er tysdag 19.

august.

– juleferien berre varer til og med 5.

januar. Den 6. byrjar undervisninga

att. Sukk!

– du kan foreslå logo til Da’ane

2003? Konkurransebidrag kan leggjast

i den kvite postkassa i kantina

på Gimlemoen.

– det er stor rasfare utanfor kantina

på Gimlemoen. Snøen samlar seg til

ein enorm snøskavl på taket av D-

bygget (Jacob Aalls hus, campingvogna).

– minibanken ved Sigrid Undsets

hus vart fjerna sist tysdag? Det var

for få som nytta seg av den. No er

det berre ein minibank på HiA

Gimlemoen. Den er i vrimlehallen

(Vilhelm Kraghs hall).

– det ved Høgskolen i Østfold erforbode

å ha med seg mandariner og

appelsiner på eksamen av omsyn til

allergikerar?

Av Signhild Stave Samuelsen

signhild@samuelsen.net

og Mari Helland

marih80@frisurf.no

Desember 2002

Unikum

ANNONSE

NSB

HEILSIDE

Unikum 6 –2002 (desember)

products

Resources

Company

Unikum 6 –2002 (desember)

Delete template?

Save as template?

products

Resources

Company