Unikum 6 –2002 (desember)

nummer 6 • årgang 2 • Desember 2002
Stor danseforestilling
med idretts- og lærerstudentene
Skjenkebevilling • Valg • Utvekslingsstudent

Unikum
Høgskolen i Agder
Serviceboks 422
4604 Kristiansand
Org.nr. 984 544 677 Mva
Besøk oss: Gimlemoen 24
Innhold
4
Øl på studentersamfunnet
Telefon: 38 14 21 95
Fax: 38 14 21 79
E-post: unikum@stud.hia.no
5
Ryddeaksjon i Kafe Kampus
Ansvarlig redaktør
Mari Helland
Mob. 915 19 123
6
Nytt Studentparlament valt
Redaksjon
Alette Marie Eldøy
Hallfrid Simonsen
Helge J. Stautland
Heidi Andersen
Ingunn H. Olsson
Marit Bjerke
Per Elling Ellingsen
Rune Bernhus
Signhild J. S. Samuelsen
Svein Frøysnes
Terje Nomeland
Øystein Thorsen
Grafisk ansvarlig
Mari Helland
Teknisk ansvarlig
Svein Frøysnes
Annonsesalg
Markedssjef Rune Bernhus
Mob.: 90 10 60 55
7
8
9
10
12
14
Studentparlamentet 2003 – presentasjon
Kvifor vil HiA bli universitet?
Psykiatrisk hjelp å få: studenthelsetjenesten
«Evighetsstudent» Torleiv Håvestøl
HiA-studenter på University of Georgia
Kreativ dans på idrett grunnfag
Økonomiansvarlig
Mette Gilje
Trykk
Bjorvand & Skarpodde
Opplag 3000
17
19
Mat og vin med Per Elling
Pilots spiller på Da’ane
Unikum er studentavisa ved
Høgskolen i Agder. Den er
politisk og religiøst uavhengig,
og blir drevet på frivillig basis.
Alt stoff mottas med takk, og
vil bli vurdert.
Forsidefoto
Øystein Thorsen
20
21
22
Hjertesukk over norsk sjokolade
God jul på mange språk
Meninger

Leiar
Utan demokrati?
Valet til Studentparlamentet er gjennomført.
Men langt ifrå med glans.
Oppslutninga til val på representantar til
studentane sitt øvste organ på HiA var på
12,6 prosent. Det er meir enn i fjor, men likevel
for lite. Ein kan stilla spørsmål ved
om det i det heile eksisterer eit studentdemokrati
når nær 90 prosent av veljarmassen
går forbi valurnene utan å stoppa for å
gi si stemme.
Det tek berre eit par minutt for kvar student
å stemma. Det er deira største sjanse
til å påverka kva som skjer på HiA. Likevel
lèt meir enn 6000 studentar vera.
Studentorganisasjonen og Høgskolen er
samde om at det er for mange, men ingen
tek på seg ansvaret.
Dei ulike avdelingane har ansvar for
gjennomføringa av valet. Dette gjekk føre
seg i ordna former på valdagane. Men
kven som har ansvaret for at studentane
får informasjon på førehand, er ope for tolking.
Denne gongen var det tydelegvis
ingen. Rett nok hang
Studentorganisasjonen opp plakatar med
namn på kandidatane for dei fleste institutta.
Dei fleste, men ikkje alle. Berre det er i
seg sjølv under einkvar kritikk. Korleis kan
ein tru at studentane vil stemma, dersom
dei ikkje veit kven som stiller til val?
Å gøyma seg bak ideen om at studentane
er tilfredse med HiA og studentlivet
slik det er, blir for enkelt. Rett nok bør den
einskilde student ta ansvar for å tileigna
seg informasjon, men det er grenser for
kor mykje arbeid den einskilde skal leggja
ned.
Men det er ikkje nok med ei liste med
namn. Når dei få som faktisk valde å
stemma, fortel at dei stemde anten på dei
med namn som høyrdes ok ut, eller på
den som stod øvst på lista, har valet ingen
ting med demokrati og politikk å gjera. Då
kunne ein like gjerne vore forutan heile valet,
og berre teke inn dei som ville stilla etter
”førstemann til mølla-prinsippet”. Slik
kan det ikkje vera. No må
Studentorganisasjonen og det nyvalde
Studentstyret setja seg ned saman med
avdelingane, og finna ut korleis informasjonen
kan betrast. Ein presentasjon av
kvar kandidat, med bilete, studium og litt
om kvifor dei vil stilla til val bør vera det
minste ein kan venta å sjå ved neste års
val.
Sjølv om studentane har ein organisasjon
som skal ta seg av slike ting, bør det
ikkje bli ei sovepute. Når det er så få kandidatar
til styra som studentar skal sitja i,
at ein må ut på leiting etter folk som vil stilla,
er det på tide at studentane vaknar og
engasjerer seg i kvardagen sin!
Reddet studentenes
reisestipend
Statsbudsjettforhandlingene
mellom regjeringspartiene og FrP
reddet studentenes reisestipend.
– Vi er meget glade for at reisestipendet
opprettholdes.
Reisestipendet sikrer at studenter
fra hele landet kan ta den utdanningen
de ønsker uten at de taper
økonomisk på studievalget, sier
Johannes Fjose Berg, leder for
Studentenes Landsforbund (StL).
Regjeringens opprinnelige forslag
var at norske studenter innen
Norge og Norden ikke lenger skulle
få støtte til reiser mellom bostedsadressen
og studiestedet.
– Videreføringen av reisestipendet
sikrer norske studenter som
studerer i Norden de samme rettighetene
som andre utenlandsstudenter.
Dette er positivt for det nordiske
utdanningssamarbeidet, uttaler
Fjose Berg i en pressemelding.
Har for få kandidatar
Då fristen gjekk ut for å stilla
som kandidat til dei 60 verva i og
rundt HiA som det skal sitja studentar
i, mangla det framleis
mange. I alt 20 studentar har stilt
til val, og dei stiller totalt til 45 kandidatur.
Av desse studentane kjem
13 frå Avdeling for økonomi og
samfunnsfag.
Då Unikum gjekk i trykken, var
det ingen kandidatar til valgstyret
Omorganisering
på HiA
Før Kvalitetsreformen iverksettes
ved starten av neste studieår
vil Høgskolens interne organisasjon
bli omorganisert.
Dette ble vedtatt på møte i
Høgskolestyret onsdag 20. november.
– Omorganiseringen gjøres
for gi studentene et best mulig
tilbud, sier rektor Ernst Håkon
Jahr til Ukenytt.
Instituttene skal fjernes eller
omgjøres til fagnivåer isteden
for dagens styringsnivåer.
Dette gjøres for å rette større
fokus på strategi og strategiske
valg.
Det skal opprettes en ny utdanningsseksjon,
som vil inneholde
alle studieseksjonens tidligere
aktiviteter som er rettet mot
studenter. Flesteparten av
driftstjenestene vil også legges
inn i denne nye seksjonen.
Dette tilsvarer etableringen av
servicebutikker som ellers skjer
i offentlig sektor.
og utvalg for lærerutdanning.
Studentorganisasjonen intervjuer
alle nye kandidatar, og gir si instilling
til Studentparlamentet. Dei
hadde møte 26. november, og
skulle då etter planen velja folk til
alle kandidatura. Dersom det ikkje
går, kan dei gje Studentstyret fullmakt
til å ta ut kandidatar. Dette
kan ikkje gjerast til Høgskolestyret,
SiA-styret og Studentstyret.
Fikk en halv million
HiA har fått en anonym gave på
500.000 kroner. Pengene er satt
inn i et nystartet universitetsfond
kalt ”Universitetsstiftelsen i Agder”.
Formålet med fondet er å medvirke
til rekruttering av høykompetente,
nasjonale og internasjonale forskere,
og for å bidra til at HiA får universitetsstatus.
Ifølge
Fædrelandsvennen vet Høgskolen
hvem giveren er, men vedkomne
ønsker å være anonym.
Styret for stiftelsen består av
rektor Ernst Håkon Jahr, skipsreder
Andreas K.L. Ugland, lærer
Harald Båsland, doktoringeniør
Ove Aanesen og organisasjonsmenneske
Elin Gerrard.
Lettere å låne bøker
Biblioteket på HiA har nå fått utlånsautomat,
som er plassert rett
ved skranken. Den skal gjøre det
lettere å låne bøker.
Utlånsautomaten skal være enkel
å bruke, bare du har gyldig lånekort
og at bøkene har lesbar strekkode.
Det vil fortsatt være mulig å
registrere sine lån på ”gamlemåten”.
Desember 2002
Unikum
3

Øl på studentersamfunnet
Øltørste studenter på HiA
kan slippe jubelen løs.
Etter alt å dømme blir det
gitt skjenkebevilling til
det nye studentersamfunnet
på Gimlemoen.
– Det virker som om det går vår
vei. Jeg kan ikke se hva som kan velte
dette nå, sier en fornøyd Jan Terje
Voilaas i Studentsamskipnaden (SiA).
SiAs første søknad ble negativt
innstilt fra saksbehandler, og søknaden
ble trukket. SiA sendte en ny søknad,
og nå har kommunen gjort helomvending.
Denne snuoperasjonen
har flere årsaker, forklarer Kjellaug
Rolfsen, saksbehandler i Kristiansand
kommune.
Nye argumenter
– Blant annet var ett av hovedargumentene
mot skjenkebevilling at det
ikke ville bli servert mat i det nye studenthuset.
Det ble rett og slett for mye
alkohol i forhold til mat. I den nye søknaden
legges det vekt på at Kafe
Kampus befinner seg i samme etasje
som studentersamfunnet, og de to
kan dermed kobles sammen, forklarer
hun.
Selv om det nå kan bli lov å servere
alkohol i Kafe Kampus, vil ikke dette
skje veldig ofte.
– I kantina vil det kun serveres alkohol
ved spesielle arrangementer,
sier Voilaas.
I vedtektene til Kristiansand kommune
heter det at skjenkebevilling
ikke skal gis i tilknytning til undervisningssentra.
Kommunen har likevel
valgt å la andre argumenter telle tyngre
på vektskålen, slik at det faktisk
kan bli et studentersamfunn på
Gimlemoen.
– En annen grunn til den positive
innstillinga, er at studentersamfunnet
Jan Terje Voilaas inne i det som skal bli det nye studentersamfunnet på Gimlemone.
Snart byttes palmen ut med øl.
ikke skal drives for å tjene penger,
sier Rolfsen.
Formannskapet har siste ord
Helse- og sosialstyret behandlet
saken 14. november. Deres innstilling
var positiv. Neste, og siste instans er
formannskapet, som har møte 27. november.
Unikum gikk i trykken før dette
møtet, og kan derfor ikke si noe helt
sikkert om utfallet.
Men det skal mye til for at ikke
skjenkebevillingen blir innvilget. I oktober-utgaven
av Unikum var nemlig
Kristelig Folkeparti (KrF) er det eneste
partiet som gav uttrykk for at de ville
gå imot at studentersamfunnet får
skjenkebevilling. De andre partiene i
formannskapet ville si ja.
– HiA skal også ha mye av æren
for dette. Direktør Tor A. Aagedal har
gjort en god jobb, skryter Voilaas.
– Vi har hele tiden jobbet som om
vi skulle få skjenkebevilling. Vi håper
å ha klart priser på ombygging snart.
Etter planen skal studentersamfunnet
være klart til bruk under Student
Da’ane i slutten av februar, forhåpentligvis
noen uker før, opplyser Jan
Terje Voilaas i SiA.
Av Terje Nomeland
terjenomeland@hotmail.com
Desember 2002
Alpha-kurs på HiA
Etter nyttår går Ny Generasjon,
Laget og KRIK (Kristen Idrettskontakt)
i gang med et stort samarbeidsprosjekt
på HiA. De tre organisasjonene
skal sammen arrangere Alpha-kurs
på Gimlemoen.
Alpha er et kurs om kristen tro, og
skal være lagt opp slik at man ikke
trenger å være kristen for å delta.
Kursarrangørene håper på nærmere
300 deltakere ved oppstart i slutten
av januar. Kurset skal gå over sju
uker.
SMS-juks i ClassFronter
HiA’s store satsningsprosjekt innen
informasjonsspredning er nettjenesten
ClassFronter. Her skal det legges ut
informasjon til alle studenter, avhengig
av hvilket studium man går på.
I ClassFronter kan man krysse av
for at man ønsker SMS tilsendt når ny
informasjon blir lagt ut. Man oppgir
mobiltelefonnummer og alt ser tilsynelatende
bra ut. Men det er faktisk ikke
mulig å benytte seg av denne tjenesten
uten at du har betalt for mobilposttjeneste
hos din telefonleverandør.
Dette er en reserveløsning, som
ifølge Terje Sagstad i IT-tjenesten
fungerer veldig bra.
Studenter som ikke har mobilpost,
må vente på neste versjon av
ClassFronter. Da skal det muligens gå
an å få direkte SMS. Den nye versjonen
kommer tidligst i mars 2003.
Av Øystein Thorsen
othors99@stud.hia.no
4
Unikum

Skihelg med KSI
Etter jul arrangerer KSI tur til
Hovden fra 21.-23. februar. Der er det
plass til 45 deltakere, og påmeldingsfristen
er snarest. Reisa går med
buss begge veier, og på Hovden skal
deltakerne bo i en 48-mannshytte på
2-mannsrom. I løpet av helga blir det
hoppkonkurranser, afterski og mange
overraskelser. Turen koster 850 kroner,
med skikort begge dager inkludert
i prisen. Det er plass til 45 skiglade
studenter som har lyst på en kjempefest
på Hovden.
Siv.øk.foreninga Mercurius, med student Håvard Morfjord i spissen, står bak ryddekampanjen
i Kafe Kampus. (Foto: Signhild Stave Samuelsen).
Ryddeaksjon i kantina
Studentforeninga
Mercurius, med Håvard
Morfjord i spissen, er lei av
alt rotet i Kafe Kampus. Nå
oppfordrer han alle til å
rydde etter seg.
– Det ser ikke ut her, sier Morfjord.
Han står midt i kantina og peker på et
bord fullt av søppel.
– Tviler på at folk har det slik hjemme,
fortsetter han.
Mercurius, som er siviløkonomstudentenes
forening i Kristiansand, har i
samarbeid med kantineledelsen fått i
gang en kampanje. På tre steder i
kantina henger det plakater som skal
få folk til å rydde etter seg.
Frykter økte priser
– Hvis ikke folk rydder etter seg,
må det kanskje ansettes egne folk for
å gjøre dette. Det vil igjen føre til økte
priser. Den ytterste konsekvensen
kan bli at det ikke lenger blir kantine,
forklarer Morfjord.
– Vi utfordrer alle studentforeninger
til å gripe fatt i dette, og gjøre studentene
oppmerksomme på at de skal
rydde etter seg, sier han og understreker
at ikke bare han, men hele
Mercurius står bak oppfordringa.
Kantinepersonellet må bruke to timer
om dagen for å rydde.
– Jeg blir litt lei av det. Vi har mye
å gjøre fra før. Å rydde etter seg burde
være enkelt for studentene, sier
Ann-Kristin Kristiansen, som jobber i
kantina.
- Det er ikke så trivelig at det er så
rotete her. Litt for galt at studentene
ikke kan rydde etter seg, sier Kristina
Grundetjern (26), spes.ped-student
fra Vennesla.
Av Terje Nomeland
terjenomeland@hotmail.com
I rockebandet ”hûgo” er tre av fem
medlemmer konsen-studenter ved
HiA. Den 13. desember slipper de sin
første EP, og i romjulen turnerer de på
Sørlandet.
”Hûgo” ble dannet i januar 2002, og
hadde sin konsert-debut på Norwegian
Wood i år. Bandet består av artister
som har gjort seg bemerket både lokalt
og nasjonalt. Vokalist og låtskriver
Tom Hugo skrev blant annet Vest-
Agders tusenårslåt og gitarist og vokalist
Stein Roger Stordal var frontfigur i
bandet ”Tørst”. Keyboardist Daniel
Hovik har bakrunn fra flere Namsosband,
og sammen med bassist Bjarne
Severen og trommis Dag Erik Oksvold
oppholder han seg til vanlig på
Påmelding v ed betaling til Randi eller
Kristin. Du kan også henvende deg til
disse viss du har spørsmål.
Randi: rsvart02@stud.hia.no
Kristin: tingvatn98@yahoo.com
Informasjon om fly
I saken ”Fram og tilbake igjen” som
stod på trykk i forrige nummer av
Unikum, hadde vår journalist gitt opp
å få tak i prisen på flyreiser frå
Kristiansand på grunn av telefonkø og
forvirrende nettsider.
Student Marianne Ulsaker gir tydeligvis
ikke opp så lett. Ho har gitt oss
informasjon om flypriser til Oslo og
Stavanger:
Dersom man velger laveste nettpris,
som innebærer at man bestiller
21 dager i forveien, ikke reiser på en
søndag, og er borte natt til lørdag, eller
natt til søndag, koster billetten følgende:
Kr.sand - Oslo t/r 694,-
Reisetid: 45 min
5 avganger per dag.
Kr.sand - Stavanger t/r 599,-
Reisetid: 40 min
3-4 avganger per dag.
Konsen-dominert rockeband
Musikkonservatoriet på HiA.
Deres nyinnspilte ”Shooting stars
ep” består av fire låter, og slippes i desember
i et begrenset opplag på 2000
beregnet for Agder-fylkene. Nasjonalt
lanseres den i månedskiftet januar/februar.
Musikken ligger i grenselandet
mellom rock og pop og kan sammenlignes
med den fra band som Kent, a-
ha og U2. Deres første singel ”Voices”
ble nylig sluppet for radiospilling.
I romjulen entrer ”hûgo” konsertscener
på Sørlandet. De lover et fyrverkeri
av et live-show, og sikter mot
Norges-suksess.
Marit Bjerke
melisabeth30@hotmail.com
Desember 2002
Unikum
5

Nytt Studentparlament valt
For ein månad sidan
gjekk valet til avdelingsog
instituttstyre ved HiA
av stabelen. I år gjekk
12,6 prosent av studentane
til stemmeurnene.
Desember 2002
Dette er betre oppslutning enn i
fjor, sjølv om 87,4 prosent av studentane
altså lot vere å røyste. Og hadde
det ikkje vore for ei relativ høg deltaking
på Avdeling for økonomi- og
samfunnsfag, hadde valdeltakinga
vore om lag seks prosent.
Studentorganisasjonen (STA) synest
det er for lågt.
– Studentane har fått for dårleg informasjon
vedrørande valet, og det
bør gjerast noko med, uttalar organisasjonssekretær
i STA, Mona Elèn
Drange, når Unikum spør etter den
viktigaste årsaka til den lave oppslutnaden.
Den lågaste deltakinga hadde
Avdeling for pedagogikk, der berre 15
av 540 heiltidsstudentar røysta. Det
tilsvarer 2,7 prosent. Økonomi- og
samfunnsfag var den avdelinga som
kom best ut – her var oppslutnaden
31 prosent.
Representantane
Ved valet vart 16 studentar utvalde
til avdelingsstyra ved Høgskolen i
Agder. Desse utgjer i tillegg
Studentparlamentet, som er studentane
sitte eige organ. Parlamentet vert
leia av den som er tilsett som STAleiar,
og oppgåva til dei nyvalde studentane
er å ta opp aktuelle saker frå
avdelingane og røysta over dei. I tillegg
vel Studentparlamentet representantar
til ei rekkje styre og organ
ved HiA.
Viktig med studentar
Underdirektør ved Avdeling for humanistiske
fag, Jan Ørmen, meiner
Karoline Slettebø (biletet)
held fram som leiar av
Studentorganisasjonen i
Agder (STA).
Studentparlamentet ville
ha henne, men noko reelt
val i Parlamentet vart det ikkje, då
Slettebø var den einaste kandidaten.
– Leiarstillinga vart lyst ut i sommarnummeret
av Unikum, og éin
person meldte si interesse. Men etter
ei stund trakk han seg som kandidat.
Studentparlamentet vurderte å
Frode Bjørgo
(bak) og
Johan
Forstad
brukte stemmeretten
sin
ved valget.
Held fram som leiar av STA
lysa ut stillinga på ny, men dei let det
vera. Det har vore mykje kluss internt
i STA i tida etter at det førre
styret gjekk av. Eg vart konstituert til
leiar for eit halvt år sidan, og byrjar
no å få eit visst oversyn over organisasjonen.
For å få stabilitet i leiinga,
vart det gjort på denne måten, seier
Slettebø.
I slutten av november valde det
nye Studentparlamentet nytt studentstyre
som skal leia STA saman med
Slettebø.
det er viktig at det blir gjennomført urneval
ved høgskulen når studentrepresentantane
skal veljast.
– Avdelingane meiner det er viktig
at det sit studentar i dei forskjellige
styra ved HiA. Som regel plar ikkje
dette vera eit problem, men det er viktig
at utveljinga går demokratisk føre
seg. Dei som blir valt bør ha flest
mogleg av studentmassen bak seg,
seier Ørmen.
– Kvifor er oppslutnaden til valet så
låg, trur du?
– Truleg er det for dårleg informasjon,
sjølv om eg meiner at me ved
vår avdeling var flinke til å minna dei
tilsette om det føreståande valet. Eg
trur det ville hjelpt dersom studentane
fekk meir informasjon om kven kandidatane
var på førehand, men det meiner
eg er STA sitt ansvar. Avdelinga
si oppgåve er i hovudsak å syte for at
valet blir gjennomført.
– Kan låg oppslutnad skuldast ein
tilfreds studentmasse?
– Eg vonar at studentane er tilfredse.
Men det bør ikkje føra til at dei let
vere å røyste, seier Ørmen.
Kan gjera meir
Mona Elèn Drange i STA er samd
med Ørmen i at organisasjonen kan
gjera meir for å få ut informasjon.
– Det største problemet med valet
slik det er i dag, er at studentane ikkje
veit kven det er dei røystar på. Dei
fleste registrerer at det er val, meiner
Drange.
Studentorganisasjonen skal no setja
seg ned og drøfta kva dei skal gjera
med dette problemet.
– Sjølv om både avdelingane og
STA har eit ansvar med å få opp engasjementet,
meiner eg det er på tide
at studentane sjølve får fingeren ut,
seier Drange.
Ho trur noko av forklaringa på at så
få røysta, kan vera at folk er tilfredse
med stoda slik ho er i dag.
– Generelt i samfunnet får me det
jo betre og betre. Det gjeld vel på HiA
og, avsluttar Drange.
Av Helge J. Stautland
helge_stautland@hotmail.com
6
Unikum

Studentparlamentet 2003
Eva Jeanette Natalie
Iversen (22)
Kristendom grunnfag
Kampsak: Ingenting
førebels
Yngve Davidsen (23)
gjenvalgt
Siviløkonomstudiet
Kampsak: Feedback
frå studentar
Trine Waalmann
Hagalia (22)
gjenvalgt
Førskulelærar, 2. år
Kampsak:
Studentersamfunnet
Jørn Erik Ahlsen (24)
Rytmisk linje, musikkonservatoriet
Kampsak: At konservatoriet
ikkje blir overkøyrt
av dei andre avdelingane
Line Bolgvåg (21)
Statsvitenskap
Kampsak: Alt som berører
samfunnsfaga
Bente Anita Angstaur
(38)
Sjukepleien, 2. år
Kampsak: Engasjere
studentar i studentpolitisk
arbeid
Kristian Hovde Liland
(23)
Informatikk og matematiske
metoder
Kampsak:
Studentersamfunnet
Tine Lise Larsen (20)
Analytisk kjemi 1. år
Kampsak: Ingen spesiell,
men eg vil gjera
ein innsats der eg
kan.
Arild Hovda (25)
Siviløkonomstudiet
Kampsak: Det beste
for studentane
Ylva Ødegaard
Lindahl (21)
Matematikk
Kampsak: Ingen spesiell
Rolf Kristian
Kofoed (25)
Sivilingeniør
Kampsaker: Auke
kvinneandelen i
Grimstad for å oppretthalde
eit godt studiemiljø.
Få skikkeleg treningssenter
på skulen!
Lågare kantineprisar.
Raskare tilpassing til
internasjonal standard
av studiet, med mappeevaluering
osv.
Auke HiAs medvit på
å inngå samarbeid
med andre skuler for
utveksling.
Tone Lindtveit
Rosseland
(31)
gjenvalgt
Vernepleier
Kampsak: Større studentpolitisk
engasjement.
Studenter må
ta kontakt når det er
noko dei ønskjer å ta
opp, så skal me prøve
å hjelpe.
Linda Stensrud (27)
El-kraft-ingeniør
3. år
Kampsak:
Ingenting spesielt
Harald S. Prestvik
(20)
Historie grunnfag
Kampsak: Ingen hovudkampsak,
men
står til disposisjon for
mi avdeling.
Foto ikkje
tilgjengelig
Marie Strand
Skånland (21)
Musikk grunnfag
Kampsak: Betre informasjon.
(Det var nytt
for meg at eg er med i
Studentparlamentet).
Fakta:
Kristoffer Aamot (22)
Allmennlærer, 2. år
Kampsak: Sikre kvaliteten
på lærarutdanninga
Jobbe for Dømmesmoen
som studiestad
Studentparlamentet hadde sitt første
møte 27. november. Dei skal gi premissane
for arbeidet til Studentorganisasjonen i
Agder (STA).
Mellom møta i Parlamentet er
Studentstyret øverste organ for STA. Der
sit det fem personar inkluder leiar
Karoline Slettebø.
Desember 2002
Unikum
7

Agder universitetet
Høgskolen i Agder skal
søkje om universitetsstatus.
Men kvifor vil ein ha
universitet på Sørlandet?
Og når?
Nedteljingsuret utanfor Sigrid
Undsets hus tel ned til at HiA skal
verta universitet – 1. januar 2005.
Rektor ved HiA, Ernst Håkon Jahr, er
blant dei som arbeider hardast for
universitetsstatusen.
– Kor sikkert er det at HiA vert universitet
i 2005?
– Det er ikkje sikkert i det heile.
Stortinget har sett 12 strenge krav til
kven som kan verta universitet, men
me held på med å få det siste i boks
no. Januar 2005 er eit mål me har
sett sjølv, og me veit ikkje om me vil
klara å nå det. Det tyngste vert at me
skal ha hovudfag/mastergrad på fem
område og høve til å gje ut doktorgradsdiplom
i fire. Mastergraden er
ok, men me manglar to doktorgradsrettar.
No har me doktorgradrett i nordisk
og matematikkdidaktikk. Me har
søknad inne om å få løyve til å utdanna
doktorar også i økonomi og leiing.
Godkjenningsprosessen skal vera avslutta
før nyttår, og me vonar å få positivt
svar. I desember sender me òg
den siste søknaden vår, om doktorgrad
i mobilteknologi. Går begge desse
igjennom, kan me verta universitet.
– Kvifor er det så viktig å verta universitet?
– Universiteta får så uendeleg mykje
meir forskingsmidlar enn høgskulane.
På HiA har 250 godt kvalifiserte
forskarar med kompetanse på doktorgradsnivå,
men dei får ikkje nok forskingstid
slik det er i dag. I Noreg har
me 26 høgskular og fire universitet.
Det minste av universiteta,
– kvifor og når?
Målet er 1. januar 2005.
Universitetet i Tromsø, får like mykje
forskingsmidlar som alle høgskulane
til saman. Og det til tross for at HiA
aleine har fleire studentar enn universitetet
i Tromsø, seier Jahr engsjert.
Han inrømmer at det er meir prestisje
å vera universitet enn høgskule.
– Det vert kanskje lettare å få tilsett
dei folka me vil ha dersom me er universitet.
Dessutan vil kanskje somme
studentar føretrekka å studera ved eit
universitet, seier han.
Ein annan grunn for å bli universitet,
er at utanlandske firma som vurderer
å etablera seg i Noreg ofte vil
vita kor næraste universitet er.
– Det er ikkje det kjekkaste å seia
at «diverre, det ligg i Aalborg». Men
me refererer jo til HiA som «university
college» i dei høva det passer.
framleis ein viss motstand mot å verta
universitet. Folk frykta vel kva det ville
få å seia for dei og fagmiljøet deira,
særleg i profesjonsfaga. I dag trur eg
dei fleste er overtydde om at universitetsstatusen
er det rette – eller, så er
dei overtydde om at det ikkje nytter å
argumentere mot det.
– Kvifor namnet Agder universitet?
– Det heiter altså Agder universitet
med liten u, og universitetet i bunden
form, sjølv om nokon trur det er ubunden
(universitet). Namnet vart bestemt
i juni. Eller, det er ikkje 100 prosent
sikkert enno, for det er Kongen i
statsråd som skal ta den endelege avgjera,
presiserer Jahr.
Medan dei andre universiteta er i
ein by, ligg HiA i ein region.
– Dersom me berre hadde avdeling
i Kristiansand, ville me kanskje valt å
kalla oss Universitetet i Kristiansand
eller liknande, men me er jo også i
Arendal og Grimstad. Universitetet i
Agder var mogleg, men det ville vore
dumt sidan det faktisk heiter på Agder
og ikkje i Agder. No heiter det
Høgskolen i Agder, men det er altså
ikkje rett. Dessutan er det ein annan
fordel; no treng me berre stryka
«College» frå den engelske nemninga,
som altså er Agder University
College.
– Treng Noreg verkeleg fleire universitet?
– Ja. Me har for få, samanlikna
med andre nordiske land. Finland har
20, Sverige mellom 10 og 15. Dei fire
me har i Noreg er altfor få. Også sju,
som ein vil få om Stavanger, Agder og
Bodø får universitetsstatus, vil vera
for få. Eg tykkjer at det beste ville ha
vore om det hadde vore universitet i
Stavanger, Agder, Bodø, eit i innlandet
(kring Mjøsa) og eit på Møre i tillegg
til dei som er i dag. Det morosame
er at eg har høyrt at ein amerikansk
universitetsplanleggjar kom til
same konklusjonen etter å ha studert
kart og folketal. Eg trur det burde vera
mogleg å få til i løpet av 10-15 år.
Rektor Ernst
Håkon Jahr.
(Foto: Mari Helland)
– Er alle tilsette ved høgskulen positive
til at HiA vert universitet?
– Då eg vart vald til rektor, var det
Signhild Stave Samuelsen
signhild@samuelsen.net
sponser Unikum med internserver.
www.nettkroken.no

Psykiatrisk hjelp å få
Studenthelsetenesten ved
HiA er ukjent for mange.
Studenter går alene med
problemene, heller enn å
søke kvalifisert hjelp.
Psykiatrisk sykepleier Vigdis
Aavitsland er en av de tre som utgjør
studenthelsetjenesten ved Høgskolen
i Agder. Hun arbeider sammen med
studentpsykolog Harald V. Knutsen og
studentprest Hilde M. Nordhagen, og
de Aavitsland og Knutsen lønnes av
SiA.
Studentpresten er kanskje den av
de tre som flest kjenner til. Henne kan
man komme til når som helst, mens
kontakt med psykiatrisk sykepleier eller
studentpsykolog krever henvisning
fra lege.
– For mange er dette en tung vei å
gå. Man må sette ord på problemene
for ytterligere en person, noe som nok
fører til at en del velger å gå alene
med problemene. Dette er bekymringsfullt,
fordi det viser seg at mange
problemer kunne vært løst i en tidligere
fase, sier Aavitsland.
Ved akutte hendelser og kriser kan
man ringe henne direkte på mobil, og
få henvisning fra lege i ettertid. Et hovedmål
er kortest mulig ventetid, og i
løpet av et studieår har Aavitsland
kontakt med cirka 25 studenter.
Lite nettverk
Mange av de studentene psykiatrisk
sykepleier kommer i kontakt med,
har gått lenge alene med problemene.
Det er flest jenter, ofte mellom 21 og
26 år.
– Problemene varierer, men generelt
kan jeg si at det dreier seg mye
om ensomhet, selvtillit og noe depresjoner.
Dette har gjerne sammenheng
med at man flytter til et nytt sted, og
skal etablere seg i et nytt miljø. Når
man har et lite sosialt nettverk, er man
ekstra utsatt. Ellers er det noe spiseproblematikk
og samlivskonflikter, forteller
Aavitsland.
– Må man være veldig syk for å benytte
dette tilbudet?
– Jeg representerer et psykososialt
krisetilbud. Smerte og krise er subjektiv,
og smerteterskelen er individuell.
Det er viktig å bli tatt på alvor, framhever
Aavitsland.
Langt igjen
Høgskolen i Agder er i følge den
psykiatriske sykepleieren en av de få,
om ikke den eneste, høgskolen i
Norge som ikke har
sosialrådgiver/studentenes sosiale
Psykiatrisk sykepleier Vigdis Aavitsland. (Foto: Svein Frøysnes)
rådgivningstjeneste. Dette finner hun
betenkelig.
– Med så mange studenter i en by,
bør man ha et ”lavterskeltilbud” der
man kan stikke innom uten henvisning,
sier hun ivrig.
Hun mener det er viktig med forebyggende
arbeid og et lavterskeltilbud.
– Her har HiA en lang vei å gå.
Men det er viktig at studentene selv
engasjerer seg for at ting skal skje,
sier hun.
Et ikke-tema
– Hvorfor er mental helse så tabubelagt?
– Jeg tror det har sammenheng
med vår kultur, sier Aavitsland.
– Vi skal klare oss selv, og det blir
stadig mer isolering i samfunnet.
Det er ofte svært vanskelig for omgivelsene
å prate om psykisk sykdom.
– Det er fremmed, man vet ikke
hvordan man skal forholde seg til personen
som har det vanskelig. Noe av
det samme kan man oppleve i forhold
til mennesker i sorg, utdyper
Aavitsland.
Den psykiatriske sykepleieren forteller
engasjert at hennes hovedoppgave
ikke er å sykeliggjøre, men ”normalisere”.
– Jeg kan fortelle de som kommer
til meg at deres reaksjon er normal ut i
fra den situasjonen de er i: ”Du er ikke
alene om å slite med dette”. Mange
opplever enorm lettelse over å få høre
akkurat det. De har slitt med sine problemer,
og ikke vært i stand til å se at
det faktisk finnes andre mennesker
som er i en identisk eller lignende situasjon.
Hun mener at det ikke er et nederlag
å oppsøke hjelp.
– Det viser at du har ressurser, og
evne til se at du trenger hjelp. Det er
positivt, sier hun.
– Hva bør man gjøre hvis en venn
får psykiske problemer?
– Du kan ta vare på. Vær den vennen
du alltid har vært, mest mulig normal.
Vis at du er der hvis han/hun
trenger deg, råder Aavitsland.
Av Heidi Andersen
handersen100@hotmail.com
Desember 2002
Unikum
9

FARGEBILDER
24 bilder
3 dager
1 time
24 bilder
Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-
Topp kvalitet fra vanlige
og digitale kameraer
79,-
99,-
Vi fremkaller også APS-film på timen.
Lysbildefilm fremkalles på dagen.
Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15
Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.
Telefon:38 02 64 90
Annonse 1/4
Høyskoleforlaget
Blir un
Ikke alle studerer med henblikk på å
få drømmejobben i framtida. Noen
gjør det kun fordi de vil lære noe
nytt.
Torleiv Håvestøl er kanskje ikke det du vanligvis
forbinder med en student. Han bor ikke i kollektiv
og er heller ikke spesielt opptatt av hvilke utesteder
som har de beste studentprisene. Han funderer
ikke på hvilket studium som gir best utsikter for en
god jobb etter avlagt eksamen. Det er rett og slett
en del år siden 66-åringen fra Åseral var i samme
livssituasjon som brorparten av de andre studentene
ved HiA. Det hindrer ham likevel ikke i å føle
seg hjemme som student på høgskolen på
Gimlemoen.
Har du lagt merke til en gråhåret, godt voksen
herre som kommer tidlig på skolen hver dag, og
som gjerne blir der til langt ut på ettermiddagen?
Da er det kanskje Håvestøl du har sett. Den pensjonerte
bygningsingeniøren og læreren tropper
nemlig gjerne opp klokka sju om morgenen. Når
underviseren og resten av historiestudentene har
innfunnet seg i forelesningssalen, har han for
lengst rukket å ta seg en kopp kaffe i kantina, og å
finne sin plass i salen.
– For meg er det å studere som en jobb. Jeg
møter opp på skolen tidlig hver dag, hilser på de
samme folkene og får dermed følelsen av å ha en
struktur i hverdagen. Det er det mange som ikke
skjønner. De fleste på min alder reker jo bare rundt
uten å ha noe spesielt å gjøre. Da må det da være
bedre å ta noen vekttall på høgskolen, sier
Håvestøl.
Tenker mer som ungdom
Håvestøl påstår at det er vanskelig å slutte å
studere når man først har begynt.
– Jeg savner noe når skolene begynner på igjen
om høsten, hvis jeg ikke studerer, sier han.
Noe bedre bilde på ”den evige student” er vel
vanskelig å finne.
– Det er mange som ikke skjønner dette, men
jeg vil anbefale alle de som bare går og svimer å ta
Fremtiden vil vise
om Thorleiv
Håvestøl er
student når HiA
blir universitet.

av å studere
Student Torleiv Håvestøl (66) har 200 vekttall fordelt på varierte fagområder.
noen vekttall i stedet. Selv trives jeg
veldig godt på skolen. Og det gjør
meg ingenting at de fleste rundt meg
er ungdommer. Faktisk tenker jeg ikke
over det. Man blir kanskje litt ung selv
av å studere, sier han undrende.
– Er du fornøyd med forelesningene?
– Lærerne er dyktige, selv om det
selvfølgelig er forskjeller på dem. Jeg
savner flere kompendier som gir oversikt
og struktur på stoffet. Dessuten
synes jeg det er svært tungt å lese
engelsk pensum. Slik var det også da
jeg gikk på Blindern for tjue år siden,
men innen matematikk og data er det
ikke så vanskelig med engelske bøker.
Å lese historie på et annet språk
enn norsk, er derimot verre, synes
Håvestøl.
– Er det annerledes å være student
i dag enn tidligere?
– For min egen del, ja. Jeg hadde
nok flere forhåpninger før. Nå studerer
jeg bare fordi det er moro. Ellers er
det mange flere som studerer nå. Da
jeg vokste opp, under krigen, var det
bare en av hundre som gikk gymnas.
Fra landmåler til lærer
Han har en sammensatt og variert
bakgrunn, både yrkesmessig og som
student. Da han var tretti år gammel,
tok han det som den gangen het teknisk
skole, som mange gjerne tok i
stedet for gymnas. Senere leste han
offentlig administrasjon ved NKI, og
studerte geologi på Blindern i Oslo. I
tillegg har han ett års studium i kommunal
teknikk fra Grimstad, og har tatt
ped.sem. for yrkeslærere. Han har
jobbet mye med landmåling på
Sørlandet, og vært ansatt som lærer
flere steder i landet.
Nå har Håvestøl vært pensjonist i
10-12 år. I løpet av de årene har han
vært innom flere studier. For ti år siden
begynte han på en årsenhet i naturfag
ved Lærerskolen, videre har
han cirka 50 vekttall innen data og
matematikk, til tross for at han under
matematikkstudiene fikk et slag. Nå
følger han altså historieforelesningene
i Kristiansand.
– Historiestudiet tar jeg kun av
egen interesse. Jeg har jo ingen forhåpninger
om å jobbe igjen. Til nå har
jeg over 200 vekttall, og hvor mange
det kommer til å bli, det vet jeg virkelig
ikke. Jeg tar det semester for semester,
så får vi se, sier Håvestøl.
Ville tatt fagbrev
Den erfarne studenten tror det er
viktig å ta seg tid til å få en skikkelig
utdannelse.
– Det er vanskelig å gi konkrete
råd, men utdannelse er viktig, sier
Håvestøl. Så tenker han seg om, og
sier:
– Jeg tror forresten jeg ville lært
meg et ordentlig yrke, hadde jeg vært
ung. Fagarbeiderne er en mangelvare.
Selv tok jeg ikke fagbrev da jeg
gikk den tekniske skolen, og det har
jeg angret på, forteller han.
Håvestøl synes det er vittig å tenke
på hvor feil han tok, den gang han
trodde at den tekniske skolen ville bli
hans endelige utdannelse. 200 vekttall
og atskillige år senere, er saken en
ganske annen.
Om man regner med alle studiene
han har fulgt forelesningene til, uten
nødvendigvis å få uttelling i vekttall,
som for eksempel jus og psykologi i
Bergen, skjønner man at det er mye
man kan rekke i løpet av et liv som
student. Ensporet kan man i hvert fall
ikke anklage mannen for å være.
– Om sommeren tenker jeg faktisk
ikke på å studere i det hele tatt. Da
driver jeg både med skogs- og gårdsarbeid.
Men på høsten, ved skolestart,
da kommer dette suget etter å lære
noe nytt, forteller Håvestøl ivrig.
Av Hallfrid Simonsen
hallfrids@hotmail.com
Desember 2002
Unikum
11

Georgia on my mind
Fontener, store, gamle trær,
ærverdige bygninger, parker,
en koselig liten stripe med butikker
og deilig vær. Slik er omgivelsene
for noen HiA-studenter
denne høsten. De studerer i
delstaten Georgia i USA.
I Athens, Georgia,
treffer jeg Preben Enger
som er en av fem utvekslingsstudenter
HiA
har sendt til University of
Georgia (UGA) dette semesteret.
De andre
nordmennene er ikke i
byen, de har høstferie.
Preben går siste året på
Siviløkonomstudiet og
tar fordypning i informasjonssystemer.
Han er 24
The Arch
år, og kommer fra Gimlekollen i Kristiansand.
Desember 2002
Vakker campus
Vi møtes under ”The Arch”, som er logoen til
universitetet og et kjennemerke a lá hesten i
Kristiansand. Legenden sier at hvis du
som ”freshman” ved UGA går gjennom the Arch,
kommer du aldri til å ”graduate”. Derfor går alltid
førsteårsstudentene utenom The Arch.
– Det er en utrolig fin campus, med parker og
store gamle bygninger. Det er liksom sånn som
en tenker at en ordentlig amerikansk campus er,
sier Preben.
Han legger ikke skjul på at det blant annet var
campusen her som trakk ham til Georgia.
Athens ligger en time nordøst for Atlanta,
Georgia, og er nesten en ren studentby. Sentrum
av byen er på størrelse med kvadraturen i
Kristiansand, men universitetet kan ikke sammenliknes
med HiA i utstrekning. Parker, gamle
bygninger og store, gamle trær setter rammen for
universitetet som er grunnlagt i 1801 og har
33000 studenter. Det har også et av de mest moderne
treningssentrene i USA, ”the Ramsey
Student Center for Physical Activities”.
Det er gøy å kle seg ut. Preben (t.v.) og to kamerater på Halloween.
Universitetet er svært, veldig
svært, men det går mange bussruter
på campus, så det går greit å
komme seg rundt. Her er det gratis
buss for studenter.
Konkurransefortrinn
Preben valgte å reise som utvekslingsstudent
for å få et avbrekk
fra Kristiansand og studiene ved
HiA.
– Det er bra på HiA, men det å
komme seg vekk litt å oppleve andre
miljø, fag og undervisningsformer
hjelper på motivasjonen.
Muligheten er til stede for å ta begge
de to siste årene i utlandet, men
jeg valgte kun ett semester, fordi
jeg ville benytte meg av den nye
fordypningen i informasjonssystemer
på siviløkonomstudiet ved HiA,
sier Preben. Globaliseringen i samfunnet
generelt
Preben Enger
sitt rom på det
internasjonale
internatet.
var også en viktig
årsak til at han
reiste.
– Bedrifter blir
mer og mer avhengig av spredt
kompetanse, og det å ha studert i
utlandet kan gi et litt annet perspektiv
på ting. Det tror jeg teller positivt
ved jobbsøking, sier han.
Den vordende siviløkonomen er
fornøyd med utvekslingsstudiet sitt.
–Hvis jeg fikk muligheten ville jeg
definitivt gjort det om igjen. Jeg trives
godt i USA, sier han.
Mer arbeid
UGA er ganske ulikt HiA på
mange områder. En blir evaluert på
3-4 eksamener, oppmøte og muntlig
aktivitet på forelesningene, presentasjoner
og mange ulike prosjekter.
– Til gjengjeld er de fleste timene
veldig interessante, i og med at studentene
må bidra for å få toppkarakter
i kurset. Undervisningen er
mer klasserompreget og vi er i gjennomsnitt
40 studenter i hvert fag,
forteller Preben.
– Livet som student ved UGA er
preget av kortere tidsfrister og til ti-
12
Unikum

HiA-student Preben Enger foran undervisningslokalene til økonomistudentene. Terry College of Business, University of Georgia.
der litt mer arbeid enn ved et vanlig semester
hjemme, sier Preben.
Bulldogs
Georgia Bulldogs, universitetets football-lag,
preger hele tilværelsen ved universitetet.
Generelt regnes College
Football som mer interessant enn profesjonell
football, og ”Dawgs”, som de kalles,
har gjort det voldsomt bra denne sesongen,
med fem seire på seks kamper.
– Veldig mye dreier seg om Bulldogs.
Når det er hjemmekamp er hele byen
snudd på hodet og det er fester hele helgen.
Stadion på campus tar 85.600 tilskuere,
og er som regel fylt til randen.
Interessen er enorm og folk kommer fra
hele Georgia. På de store kampene
kommer folk til Campus tidlig om morgenen,
med campingvogner, stoler, telt,
griller – alt i Bulldogsfarger og merker
(rød og svart). Har de ikke billetter til
kampen, ser de på medbrakte store widescreen-TV
med meterhøye eksterne
høytalere for å få et godt inntrykk av
På internatet,
må man bruke
kort og
håndskanning
for å
komme inn.
De fem studentene fra HiA som er på utveksling til UGA i høst.
stemningen inne på stadion, forteller
Preben engasjert.
Sju nordmenn
Livet foregår på engelsk på UGA. De
norske studentene samles av og til på
fritiden, men prøver heller å ”lære den
amerikanske kulturen på ordentlig”.
Totalt er det sju norske studenter ved
UGA, fem av dem fra HiA. Det er tre fra
IT og informasjonssystemer (Karen
Stendal, Hilde Nøkland og Gjermund
Nesland) og to siviløkonomstudenter
(Olav Løge og Preben).
”Der det er hjerterom…”
Preben bor på et internasjonalt internat
på campus, sammen med studenter
fra hele verden.
– Det er gøy å lære mange ulike kulturer
å kjenne. Jeg bor på rom med en
amerikaner, det gjør alle nordmenn.
Rommet hans er ikke akkurat stort, men
han gråter ikke av den grunn. Det brukes
til å sove på, ikke så veldig mye
mer. Lese gjøres på biblioteket, og maten
trenger han ikke å lage selv.
– Det er egne «dininghalls“ på campus.
Man kan lage mat på internatet,
men jeg valgte å betale 7800 kroner i
begynnelsen av semesteret, og så kan
jeg spise så mye jeg vil, når jeg vil, fra
sju om morgenen til ti om kvelden.
Utvalget er veldig bra. En vanlig dag består
gjerne av egg, bacon og pannekaker
til frokost, nachos, burgere eller salat
til lunsj før en går til middag og der kan
det være mildt sagt alt mulig. I tillegg har
en et is- og kakebord som står som en
stor fristelse hver dag. Her er det bare
èn ting en må passe på, og det er kiloene,
forteller Preben.
Ingunn Olsson
ingunnolsson@hotmail.com
Vil du reise?
- Vær frimodig/vis interesse
- Kontakt internasjonalt kontor
- Gå på infomøte i januar
- Søk i februar
- Kontakt Preben (penger@uga.edu)
Desember 2002
Unikum
13

Uunværlige eksamenstips
Det er snart eksamen, men det er (kanskje) ingen
grunn til panikk. Unikum gjer deg tips for korleis
du kan overleve den store dagen.
• Ver utkvild på eksamensdagen.
Sov godt natta før - og hugs at den
beste soveputa er godt samvit.
• Ver sikker på at du kan stoffet. Den
enklaste måten å vera sikker på at
ein kan det på, er sjølvsagt å lesa
jamnt og trutt heile året - og det er
nok for seint for mange av oss.
• Les oppgåva nøye. Ver sikker på
at du forstår ho. Sjekk at du framleis
held deg innanfor oppgåva med
jamne mellomrom.
• Ta pausar så ofte du kan, og spesielt
når du har ei kjensle av å sitja
fast. Det er utruleg kva frisk luft (evt.
«ny luft») gjer med hjernen.
• Hugs at hjerneaktivitet krev energi.
• Om du ikkje klarar å svare på oppgåva,
har du faktisk lov til å gå heim.
• Finn en morsom grunn til å nekte å
svare på hvert eneste spørsmål i
oppgavesettet. For eksempel: «Jeg
nekter å svare på dette spørsmålet
på grunn av min religiøse tro».
• Besvar hele eksamenen på et annet
språk. Dersom du ikke kan noen
andre språk, finn på ditt eget. For
eksempel kan du gjøre alle beregninger
på en matteeksamen med romertall.
• Møt opp til eksamen i et fag du ikke
aner noe som helst om. Når eksamensvakten
ikke finner deg på listen
sin: påstå at det må være en feil.
Kjemp for din rett til å avlegge eksamen!
• Ta med deg en venn til å massere
deg Insister på at dette er nødvendig
fordi du har dårlig blodsirkulasjon.
• Skriv alle ord baklengs.
• Ett kvarter etter at eksamenen har
startet, riv opp alle papirene i små biter,
kast dem opp i været og rop ut:
«GOD JUL!»
• Ta med deg en six-pack med øl.
Alkohol får deg til å glemme hvor
vanskelig oppgaven er. Dessuten
blir man mer kreativ ved å innta alkohol.
Av Signhild Samuelsen
signhild@samuelsen.net
og Terje Nomeland
terjenomeland@hotmail.com
Danseopp
Et fullsatt auditorium var vitne
til profesjonell, morsom og
vågal kreativ dans fra studenter
på idrett grunnfag, mellomfag
og kroppsøving.
Morten Solgaard
avslutter
«Fotballkampen»
med scoring på
straffe.
Kreativ dans er ikke det morsomste faget en
idrettsstudent må igjennom på sin jakt etter
vekttall, men for en forestilling det ble.
Det var en lettere nervøs stemning i Sigrid
Undsets hus da klokken nærmet seg 13.00 fredag,
og det var tid for fremvisning. Men dessverre
stod ikke organiseringen i stil til det kunstneriske
innholdet, musikken ville nemlig ikke
starte. Heldigvis fantes det en boomblaster i reserve
som ble satt i drift til anlegget ble fikset
Dette skjer på Leopold i desember
Hver mandag:
Karaoke med trekning på
reisegavekort
Tirsdag, onsdag, torsdag:
Disco & karaoke
Tirsdag & torsdag:
Studentvennlige priser
www.leopold.no
4. Uttakning til NM i karaoke
5. Landsdelsfinale NM karaoke
7. Konsert med Plumbo
13. Konsert med Ræga Rockers
21. Konsert med B.kompaniet
24. Tradisjonen tro: Julaftenhygge med noen
venner fra kl. 21.00
25. Romjulskaraoke
26. Konsert med Kr.sands band (norske rockehits)
27. Konsert med HUGO BAND
28. Invention
31. Stengt
Vi ønsker alle våre
gjester en god jul
og et godt nytt år!

visning ble festforestilling
«Se torsken, se torsken, torsken kommer nåååå.».
Krig er akkurat erstattet av fred i «Krig
og fred og sånn».
Den dramatiske
finalen
i «Terror».
(og gbrukt på ny da anlegget streiket igjen
en periode midt i showet).
Venting til tross, showet fikk en kjempestart
da en gjeng fra grunnfag skildret
en tur på byen til ovasjoner fra publikum.
Flere glitrende danser ble fremført før
den kanskje beste delen av
showet; ”Terror”. Den akrobatiske dansen
ble introdusert med en advarsel om at dette
ikke fremmet noen folkeslag over andre.
Dansen skildret hendelsen rundt 11. september
og Twin Towers fall.
Det siste dansenummeret var en skikkelig
godbit, dagens eneste solofremføring.
En morsom dans om et barns forhold
til bamsen sin. En forestilling avsluttet til
stående ovasjoner.
Det var selvfølgelig mellomfagsstudentene
som stod for det profesjonelle, mens
grunnfag og kroppsøvingsstudentene valgte
den humoristiske veien.
En god blanding som gjorde ventingen
og nervøsiteten vel verdt det for deltakerne.
Av Øystein Thorsen
othors99@stud.hia.no
HiA-Alumni finner Unikum så innholdsrik og spennende at vi gjerne vil sende
avisen til alle våre medlemmer, som i antall nå nærmer seg 700. Dette gir dem
mulighet til å få vite nytt fra studentlivet ved HiA, og UKEnytt
(www.hia.no/info/ukenytt) anbefales i tillegg.
Lykke til videre i arbeidet med «ei studentavis for Sørlandet».
Hilsen fra
HiA-Alumni Kontoret
Henrik Wergelands Hus A-2
Gimlemoen
www.hia.no/alumni

ANNONSE 1/2 side,
Dolly Dimple’s
ANNONSE 1/2 side,
Color Line

Wok i vei
Vi plukker opp tråden fra forrige utgave
av Unikum, og fortsetter med
fleksibel studentmat med varierte råvarer.
Denne gangen er det Wok som
står på menyen, en asiatisk tilberedningsmetode
som beholder frisk- og
ferskheten i råvarene man bruker.
En betingelse for å ”woke” er å eie
en wok. Du får woker fra kr.200,- og
oppover, men hvis du legger litt penger
i woken holder den mye lengre – et
helt kurant spleiseobjekt på hybelkjøkkenet
eller i bofellesskapet.
Svinbra Wok (4 porsjoner)
600 g svinekjøtt i strimler
Olivenolje
1 løk
1 paprika
1 frisk chili
1⁄2 boks bønnespirer
1 boks bambusskudd
1 gulrot
1 bunt brokkoli
1 1⁄2 dl grønnsakskraft
(el. grønnsaksbuljong)
2 ss soyasaus
2 ss maisenna
1 ts frisk ingefær
Skjær paprika, gulrot og brokkoli i
strimler/biter. Grovhakk løk og chili,
åpne boksene med bønnespirer og
bambusskudd. Varm ca. 2-3 ss. olivenolje
i wokpannen på sterk varme
Månedens Vin
Domaine d’Andèzon – Les Vign.
d’Estezargues
Côtes du Rhône - Frankrike
#31337 – kr. 119,90,-
Rødlilla på farge, utpreget duft av søte
bjørnebær og pepper. Munnfølelsen er
solid og smaksrik – bra konsentrasjon
med fruktighet gjennom hele smakskurven.
En del garvestoff mot slutten, men
balanseres fint av frukten. God lengde,
som er veldig typisk for druesorten (90
% Syrah).
og brun kjøttet i små porsjoner. Legg
kjøttet til side etter hvert. Fres alle
grønnsakene og ha kjøttet tilbake i
wokpannen. Bland sammen kraft,
soyasaus, maisenna og ingefær, og
hell over grønnsakene og kjøttet. Kok
opp og smak til med salt og pepper.
Serveres med kokt ris (Jasminris anbefales).
Det er viktig at wokpannen er veldig
varm, så sett på full effekt på komfyren.
Hvis det blir tørt i wokpannen,
bruk mer olivenolje. Du kan bruke
hvilke grønnsaker, kjøtt, fisk og krydder
du selv ønsker. Her er det bare å
prøve seg fram.
Av Per Elling Ellingsen
perelling@netcom.no
Tips for innkjøp
av julegavevin
Å gi bort en vinflaske til jul er
både populært og enkelt, men som
ved kjøp av andre forbruksvarer er
det lett å trå feil og gjøre dårlige
kjøp. Unikum gir deg gode tips for
ikke å falle i vinfella.
1) Skygg unna alt som er formet
som noe annet enn en vinflaske.
Dyr emballasje er kun til for å
skjule dårlig innhold, som for eksempel
katter, snømenn og flasker
med skjeve halser o.l.
2) Hvis den du skal gi gaven til
ikke er spesielt interessert i vin,
kan du regne med at en vinflaske
til kr.250,- ikke imponerer mer enn
en til kr.80,-. Kast ikke perler for
vin (sic).
3) Ikke spør Vinmonopolets
personale om råd. De fleste som
jobber der i november/desember er
ekstrahjelper som vet like mye om
vin som det ansatte på Rema vet
om mat.
4) Ikke hør på anmelderne i de
store riksmediene. Ingen av dem
har virelatert utdanning eller integritet,
og jobber ut i fra tabloide interesser,
ikke dine interesser.
Milk Wood før jul
Teaterstykket Milk Wood blir satt
opp på HiA 13,14. og 15. desember.
Studenter på drama grunnfag og faglærerutdanning
med hovedvekt på
drama setter opp stykket.
Milk Wood handler om hverdagen i
en landsby i Wales på 1920-tallet, og
skal ifølge dramastudenter være ganske
grotesk og tragisk. Forestillingene
finner sted i teatersalen i underetasjen
på bygg G.
Fadderfest for alle studenter på HiA
Fadderordningen ved HiA inviterer
alle studenter til gratis fest torsdag 30.
januar 2003. Festen skulle egentlig
funnet sted i november, men ble forskjøvet
på grunn av eksamener.
Festen blir i Kafe Kampus, hvor det
serveres varmrett og drikke. Det blir
underholdning av ymse slag, premieutdeling
og verving av faddere til
Fadderordningen 2003.
Planleggingen av fadderopplegget
for neste høst er i startfasen, og som
festdeltaker får du rik anledning til å
komme med gode ideer.
Oppslag om tidspunkt og hvordan
du kan melde deg på vil du finne på
oppslagstavlene fra midten av januar
2003.
Styringsgruppen for Fadder-ordningen
ved HiA ønsker alle velkommen.
Desember 2002
Unikum
17

ANNONSE 1/2 SIDE
SØRBOK
ANNONSE
1/4 SIDE
NETTBUSS
SØR

Myke menn med hard musikk
Pilots er et av bandene
som skal spille under
Da’ane i februar. De fem
medlemmene påstår at de
er HiA`s beste rockeband.
– Vi er fem øldrikkende garasjerockere,
bortsett fra at vi ikke øver i en
garasje da, sier DC Tailgunner.
– Ja, si øl, rødvin hørtes liksom så
teit ut, sier Buck Airborne, mens vokalisten
Alan Always lar en lommelerke
gå runden rundt bordet.
De fem studentene arbeider mye
med imaget, og insisterer på kun å
bruke kunstnernavn.
Turnélivet
Guttene forteller at de møttes på
en lovetalk linje, og startet sitt samarbeid
i høst.
– Hvis Hellacopters og Skid Row
hadde forelsket seg, er vi deres love
band, mener Danny Zuko.
Noen av bandmedlemmene påstår
at de lager alle sangene sine selv,
mens andre forteller at de spiller et
par coverlåter. Inspirasjonskildene deres
er AC/DC og Turboneger, og låtene
handler om deres ”harde” oppvekst.
– Låtene er mest filosofisk oppgulp
om våre tunge stunder, spøker DC
Tailgunner.
Tre av bandmedlemmene har nylig
kommet hjem fra en studietur til
Mexico, der de var sammen med andre
lærerstudenter. Der hentet de inspirasjon
til nye tekster. Fra før bruker
de kubjelle i en av låtene sine.
– I India er kua hellig, opplyser
Buck Airborne.
Gruppa, som hevder at de allerede
har en horde med groupies de må slå
vekk med gitaren, drømmer om å turnere
i nær fremtid.
Danny Zuko forteller at de snart
skal på turné til Estland og Polen.
– Hæ? Det har ikke jeg hørt noe
om, sier Buck Airborne.
– Vi får prøve å dra på en
Sørlandsturné da, foreslår Walter
Raleigh diplomatisk.
Danset med Carola
– Vi har fått rocken inn med morsmelken,
sier Danny Zuko.
– Og mammaen min hadde veldig
store pupper, utbryter Alan Always.
Men det var nok ikke bare rock han
fikk inn med morsmelken, ettersom
han har hatt en karriere innen boyband,
danset med Carola og vært korgutt
i Grand Prix. Han går for å være
gruppas mest feminine, og de andre
gutta er litt bekymret for hans fløtepusaktige
image ettersom han er
gruppas frontfigur. Alan Always tar
dette med knusende ro, og hevder at
han bruker mindre tid på sminke og
hår enn Danny Zuko, mens han viser
Nytt studentkor i Kristiansand
Damekoret Voce di Vita (italiensk
for Livets Stemme) består av 16 jenter
og en dirigent som alle studerer ved
musikkonservatoriet. Koret ble startet i
oktober 2002.
Allerede etter en måned hadde koret
sin debutkonsert med norske folketoner
i, og høstet strålende kritikker
både fra skolens studenter, ansatte,
og andre musikkpersonligheter i
Kristiansand. Dette inspirerte dem til å
satse videre, og håper nå å få kvalifisere
seg til Landskonkurransen for kor
i Trondheim neste år. Dirigenten heter
Marit Tøndel Bodsberg, og går 2.
klasse klassisk utøvende med fløyte
Gutta i bandet Pilots lover forrykende show under Da’ane, og drømmer om at det komer
mange hylende damer på konserten. (Foto: Rune Bernhus).
frem sine stripete lilla og mintgrønne
stilongs.
Da’ane
Når Pilots skal holde konsert under
Da’ane lover de et spektakulært sceneshow
og leking med trommehinnene.
– Vi spiller mye på sex og instrumenter,
sier Buck Airborne.
– Ja, det blir mye nakne kropper,
lover DC Tailgunner.
– Drømmen er at det kommer
mange hylende damer, og at de kaster
BH’en sin på scenen, forteller Alan
Always.
– Hvis folk ikke liker musikken, må
de komme for showets skyld.
Dessuten vekker musikken vår lysten
på øl. Det sa Geir i Da’ane, opplyser
Walter Raleigh.
Av Alette Marie Eldøy
ameldoy@hotmail.com
Deler av Voce di Vita: Hege Katinka
Carlsen (f.v.), Katrine Kjønnerød og
Trude Stray Bjerkeseth.
som hovedinstrument. Hun har lang
erfaring som korsanger, og var en av
initiativtakerne til Voce di Vita.
Koret synger alt fra folketoner til
jazz, men hovedsakelig klassiske
verk. Til jul har de satt sammen et
spennende program med tradisjonelle
julesanger, men også nye arrangementer
gjort av kormedlemmene selv.
Solistene hentes fra egne rekker,
både instrumentalt og vokalt.
Voce di Vita skal ha førjulskonsert i
Grim kirke søndag 8. desember kl.
20.00, så møt opp og få en koselig
pause fra eksamenslesing og julestri.
Koret stiller gjerne opp på arrangementer.
Kontakt formann Ragnhild E.
Bye Lütken på rebl@hotmail.com eller
tlf 959 46 896.
Ragnhild E. Bye
Desember 2002
Unikum
19

Et mindre stykke Norge
Nå har det skjedd igjen.
Alt var bedre før. En
stakkars utenlandsstudents
mest kjære symbol
på fedrelandet har dramatisk
forandret seg.
xxxxx 200x
Symbolet og ikonet som er omtalt
som «et lite stykke Norge» - Freias
herlige melkesjokolade er ikke lenger
den samme. «Hva har skjedd?» Sier
kanskje du som ikke har et slikt kjærlig
forhold til sjokolade. Det skal jeg
fortelle.
Slik jeg ser det har det skjedd en
gradvis kvalitetsforverring av melkesjokoladen.
Dette gjelder også flere av
Freias mest solgte sjokolader.
Papir og gullfolie er forsvunnet på
Smil, og erstattet med en langt fra like
tiltrekkende plastlignende emballasje.
Ikke bare det, storken, Freias symbol,
blir ikke lenger trykket på hver eneste
bit av Melkerull eller Smil. I tilegg er
det villedende markedsføring å hevde
at Smil er «skapt for å deles» når en
pakke inneholder tretten biter. Skapt
for å deles i en forsamling på tretten
personer er vel det de mener.
I min siste forsendelse fra mor mottok
jeg en stk 200 g melkesjokolade
og noen ord om at det skulle bli en
glede å se meg igjen til jul. På sjokoladen
så jeg med forskrekkelse at det
magiske papiret og folien var borte.
Emballasjen som til stadighet gjorde
meg nostalgisk, til barndommens fortellinger
om Willy Wonka og sjokoladefabrikken.
Heldigvis hadde jeg
mammas brev å trøste meg med. På
den nye emballasjen stod det «Ny
emballasje – forseglet for kvalitet». I
Freias pressemelding hevdes det den
nye pakningen sikrer kvalitet fra fabrikk
til forbruker. Den magiske opplevelsen
av å spise en Freia sjokolade
har forsvunnet. Papiret, gullfolien og
storken hadde noe magisk over seg.
Nå er det borte.
Så hva skal dette bety? Ser vi enda
et eksempel på internasjonelle selskaper
som tar over fabrikker, kutter kostnader,
snakker utrettelig om effektivisering,
og sørger for at det blir solgt
mer, men av lavere kvalitet?
Min dristige påstand er: «ja.» Etter
at Kraft Foods, datterselskap av Philip
Morris, tok over Freia i 1992, har det
vært en merkbar nedgang på kvaliteten
av Freias sjokoladeprodukter.
Dette vet jeg. Jeg kan min sjokolade.
Freia, av mange beskrevet som en del
av det norske arvesølvet, ble solgt for
rundt ni milliarder kroner. Nå er gullpapiret
borte, og hva blir det neste?
Sølvpapiret på Kvikklunsjen?
Men hva kan jeg gjøre? Jeg burde
kanskje vurdere å bli medlem av
Attac, slik at jeg kan kaste sten og velte
benker mens jeg skriker mot verdensbanken
og internasjonell handel.
Tanken er fristende. Jeg har nemlig
en god kastarm, men det er kanskje
litt langt å gå bare fordi emballasjen
på melkesjokoladen blir forandret.
En artikkel i Teknisk Ukeblad opplyser
at det har aldri gått så raskt å
åpne Freias sjokolade. Dette argumentet
holder ikke. Når jeg ikke rekker
bussen, er det ikke på grunn av
treg åpning av sjokolade. Jeg tror det
er best å konkludere med at alt var
bedre før. Likevel er det vel bedre at
Freia kutter kostnader og øker profitten,
enn at de bruker kreativ bokføring,
slik trenden tydligvis er i
Amerika. Men jeg blir litt sinna når
noen tuller med et av våre nasjonale
symboler.
Så hvilken utvikling kan vi vente
oss? Plastsjokolade, hvor E-stoffer erstatter
naturlige råvarer? «Noen tror
visst at vi kan leve av plast og syntetisk
mat,» synger Lillebjørn Nilsen, så
nydelig, så nydelig, i sin sang som inkluderer
både barn og regnbuer. «Et
lite stykke Norge,» er nå pakket i
plast, og fortsetter denne utviklingen
tør jeg ikke tenke på hva som kan
skje.
Emballasjesjefen på Freia har kanskje
tatt kveldskurs i bedrifts økonomi
siden den gang, og innsett at den
gamle emballasjen ikke holdt amerikanerenes
effektivitetskrav. Jeg kom
meg såvidt gjennom bedriftsøkonomi
og matematikk på høgskolenivå, så
dessverre kan jeg ikke stille kritiske
spørsmål ved vurderinger av bedriftsøkonomisk
natur. I 1999 sier nåværende
emballasjesjef på Freia i et intervju,
at de gamle løsningene med
papir og folie fungerer bra, spesielt
med tanke på brukervennlighet, og
trenger ingen endringer. I 1999 trodde
mange at på nyttårsaften, skulle heiser
stoppe, fly ramle ned, og verden
slik vi ser den i dag opphøre. Kun tre
år senere, ser vi at det bare var tull. Vi
tar både heis og fly som ingenting har
hendt, og vi spiser sjokolade pakket
inn i plastikk.
Jeg savner gamledager jeg.
Dagene da slekta samles for å se på
Casino på
TVNorge. Den gangen alle trodde
Halvard Flatland hadde rent mel i posen,
og Haugen holdt seg i bua. Den
gangen kongefamilien var noe uoppnåelig
for oss fra Kristiansand. Return
sang «Bye Bye Johnny», og til slutt,
men ikke minst: Den gangen sjokoladen
var pakket inn i papir og folie.
Christian Thorkildsen
cthorkildsen@hotmail.com
20
Unikum

Ei språklig jul
Jula nærmer seg med
stormskritt. I den anledning
vil Unikum gi deg
muligheten til å lære å si
«God Jul» på andre språk.
Du kan for eksempel ringe til Hans
Wilhelm Steinfeld og skrike alt du orker:
«Pozdrevlyayu s prazdnikom
Rozhdesteva is», som betyr god jul på
russisk. Har du glemt tysken du lærte på
videregående, kan vi minne deg på at
god jul på tysk er: «Fröhliche
Weihnachten». Det er for øvrig en glimrende
anledning til å ønske din gamle
tysk-lærer god jul. Skulle du treffe på en
belgier kan du fort få problemer. I Belgia
er de nemlig så nøye på det at de har to
språk. I nord sier de: «Vrolijk
Kerstfeest», mens de i sør sier «Joyeux
Noel». Så vet du det.
Norge har etter hvert fått mange innvandrere,
til glede for noen og til forargelse
for andre. Du kan jo ønske dem
god jul. Tyrkerne sier: «Noeliniz Ve Yeni
Yiliniz Kutlu Olsun». Enkelt og greit. På
serbisk heter det «Hristos se rodi».
Skulle det mot formodning være jordbærplukkende
polakker igjen i landet,
kan fortelle dem at det ikke er så veldig
lenge til jordbærene igjen er røde og
fine, og samtidig si: ”Wesolych Swiat
Bozego Narodzenia”
Unikum
ønsker alle sine
lesere en God
Jul!
Og til slutt kan du jo ta en telefon til
Det hvite hus, ønske Bush «Merry
Christmas».
Vil du lære ”God Jul” på flere språk?
Her er i alle fall noen til.. Lykke til!
Arabisk: I’d Miilad Said Oua Sana Saida
Dansk: Glædelig Jul
Estisk: Häid jõule!
Finsk: Hyvaa joulua
Gresk: Kala Christouyenna
Hindu: Shub Naya Baras
Islandsk: Gledileg Jol
Indonesisk: Selamat Hari Natal
Irsk: Nollaig Shona Dhuit
Hebraisk: Mo’adim Lesimkha
Italiensk: Buone Feste Natalizie
Tsjekkisk: Prejeme Vam Vesele Vanoce
Vietnamesisk: Chung Mung Giang Sinh
Ungarsk: Kellemes Karacsonyi
unnepeket
Walisisk: Nadolig Llawengus
Ziemsve’tkus
Lithausk: Linksmu Kaledu
Nederlandsk: Vrolijk Kerstfeest
Portugisisk: Boas Festas
Rumensk: Sarbatori vesele
Spansk: Feliz Navidad
Svensk: God Jul
Tsjekkisk: Prejeme Vam Vesele Vanoce
Vietnamesisk: Chung Mung Giang Sinh
Walisisk: Nadolig Llawen
Av Terje Nomeland
terjenomeland@hotmail.com
Ølbarometer
Mange har nok i
disse dager så
smått innsett at
eksamen er en
del av studenttilværelsen.
Lørdagskveldene tilbringes heller panisk over
bøkene, enn over pilsen ved Kristiansands
mange vannhull. Greit nok, men ikke glem inntak
av næringsstoffer utover den daglige
Grandiosa.
Det er her ølen kommer inn i bildet. Øl inneholder
som kjent humle, vann, gjær og helt sikkert
andre godsaker. Vitaminer, mineraler og
proteiner som dette skal være bra for håret,
hjelpe på evnen til logisk tenkning, bidra til raskere
derivasjonsutførelse og helt sikkert forbedre
retningssansen (for de som måtte trenge
det).
Konklusjonen må da bli: Øl bør drikkes før,
eventuelt under, og etter eksamenslesingen.
Har hørt rykter om at det hjelper på humøret
også. Lykke til på eksamen folkens, og nyt juleølet.
For enkelt å kunne sammenlikne, er prisene
i barometeret omregnet til en halvliter. I tillegg
gjelder de lørdag kveld etter klokken 20.
Studentprisene er merket med stjerne.
Wok 41,50,-*
Javel 42,-*
Megleren 42,-
Charlies 45,-*
SixPence 46,-
Midnight 47,50,-
59,- (kl.23)
Markens 49,-*
Leopold 50,-*
Paddy`s 52,-
Kick 52,50,-*
Vaskeriet 60,-
Frk. Larsen 61,50,-
Herlig Land 65,-
Harveys 65,-
Inkognito 65,-
Av Marit Elisabeth Bjerke
melisabeth30@hotmail.com
Desember 2002
Unikum
21

MENINGER
Er Grimstad i ferd med å miste det?
Jeg søkte meg inn på HiA, avd.
Grimstad i vår, og så for meg alt jeg
forbinder med det glade Sørlandet,
«...det er
nærmere
fem gutter
per jente...»
overbevist om at alle positive
assosiasjoner skulle veie opp
for en ellers litt liten by. Ved
godt mot gikk jeg inn på internettsidene
til mitt tilkommende
studiested og lurte på hvilken
ende jeg skulle ta fatt i
min studenttilværelse. Okei,
de har viktigere ting å gjøre enn å
vase foran pc`en, tenkte jeg. Siden
hadde allikevel en skrytespalte som
fortalte om en energipark, og store internasjonale
selskaper som holdt til i
lille Grimstad. Supert, tenkte jeg og
lette videre, for å få bekreftet mitt kanskje
beste argument for å velge et studiested
på Sørlandet, at det finnes
jenter bak en hver sving og et hvert
hjørne. Med et lurt smil om munnen
registrerte jeg til min store tilfredsstillelse
at det i nærmest samtlige studiepresentasjoner
var med jenter på bildene,
og de to linkene til studieaktiviteter
som lå på hovedsiden, var to jenteklubber.
Et lite sekund ble jeg nesten
bekymret for at det kom til å
mangle på studiekamerater.
Etter sommeren reiste
jeg munter til sinns avgårde,
og så fram til den tiden alle
omtaler som den beste de
har hatt i livet. Første dag
var innholdsrik, og vi hørte
dem skryte over det rike
studietilbudet og
hvor viktig det var å sosialisere
seg utenom studiet.
Jon Lilletun stod på podiet
der foran oss og bad oss ta
vare på studetiden, at vi
var Norges framtid og at vi
her la grunnlaget for resten
av livene våre. Ja, noen av
dere kommer til og med kanskje til å
finne sin bedre halvdel her! Slapp av
Jon, jeg skal ikke skuffe deg.
Jeg har latt meg rive med tidligere,
for så å bli skuffet. Det kan se ut som
om jeg har blitt det igjen. Min opplevelse
er at forelesere gjør et grepa
stykke arbeid, og studentoppfølgingen
«...de ”store
internasjonale
selskapene”
sparker sine
ansatte...»
er svært tilfredsstillende. Jeg har til og
med fått mange gode kamerater i studiet.
Ellers står jeg og ser på at det er
nærmere fem gutter per jente, at
de ”store internasjonale selskapene”
sparker sine ansatte og flytter virksomheten
til andre byer. Vi har et studentersamfunn
som ikke klarer å stille
mer enn tyve-tredve stykker på Tre
små kinesere-konsert. Folk reiser
hjem til mor og far i helgene.
Og de som er igjen
gjemmer seg foran pc’en
på sine studenthjem. Det
snakkes til og med om å
flytte øk.ad-studiet til
Kristiansand, så der forsvinner
siste rest av jenter
vi har. Så står jeg her, i
det som angivelig skal være”den beste
tiden” jeg har i livet, og ser på at
nesten alt det som omgir meg forfaller
og dør ut.
Audun S. Kristoffersen
Student, HiA avd. Grimstad
VIL DU VÆRE
MED I UNIKUM?
Vi tar imot nye
medarbeidere etter nyttår.
SKRIVING
KORREKTURLESING
OPPSETT AV SIDER
FOTOGRAFERING
ILLUSTRERING
ANNONSESALG
MARKEDSFØRING
Sosialt og gøy!
Opplæring blir gitt.
Ta kontakt:
Ring Mari på 915 19 123,
eller skriv til
unikum@stud.hia.no
Første redaksjonsmøte etter
nyttår er tirsdag 7. januar
kl. 18.00 i Gimlemoen 24.
(Det grønne huset der
STA holder til.)
Nye studentboliger bråker
Studentbyen på Gimlemoen blir utvidet
med ca 150 nye boenheter til
glede for mange. Men for oss som bor
her betyr det halvannet år med byggebråk
rett inn vinduet.
Sannsynligheten for å få studentbolig
i Kristiansand er forsvinnende liten
og det var på høy tid det ble bygget
flere. Valget om å bygge disse på
Gimlemoen var vel
egentlig ikke noe valg,
men veldig naturlig.
Dette gjør Gimlemoen til
en virkelig studentby
med muligheter for et
meget godt studentmiljø.
Men nå holder jeg
ikke ut dette bråket lenger!
Det begynt med et smell, bokstavelig
talt, mandagen etter jeg flyttet
inn. Fire uker med sprengning hele
dagen er ikke akkurat beroligende
bakgrunnsstøy når det soves eller leses.
Min hybel ligger så ”fint” til at den
siste sprengladningen faktisk gikk av
3 meter fra vinduet mitt. Faktisk så
måtte hele Majoren evakueres hver
gang det skulle sprenges den siste
uken.
Det var selvfølgelig en befrielse å
høre det siste smellet for snart 14 dager
siden, men det er ikke akkurat
støyfritt å ha anleggsmaskiner kjørende
forbi vinduet hele dagen fra 8 om
morgenen til 4 på ettermiddagen. Og
«Det ble lovet en
opprydding rundt
hybelhusene, men
hvem bryr seg?»
dette skal holdes gående helt fram til
jula 2003! neste år. Det er liten tvil
hva som blir den julens beste julegave.
Det er ikke bare meg som har
reagert på bråket og ulempene byggingen
fører med seg, det kom faktisk
til det steget at det ble
arrangert ”smørefest” (gratis pizza og
øl) for alle SiAs beboere
på Gimlemoen. Dette
fungerte selvfølgelig og
reaksjonene stilnet noe
ned, men nå ulmer det
igjen.
Det ble lovet en opprydding
rundt hybelhusene,
men hvem bryr
seg? Ikke har det skjedd noe nevneverdig
heller. Stein, grus og gjørme er
dratt utover alle store arealer.
Anleggsmaskiner og byggebrakker er
ikke så fine de heller.
Dette er SiAs ansvar, og det burde
de ta. Samskipnaden kan umulig
være tjent med at studentene mistrives
i Gimlemoen studentby på grunn
av støy og anleggstrafikk et helt år
fram i tid. En kompensasjon i form av
det vi studenter har minst av, nemlig
penger, er på sin plass!
Øystein Thorsen
Student bosatt på Majoren

MENINGER
Studentene i våre dager
Studentene er ikke slik de var før i
tiden. Før i tiden var de radikale. Før i
tiden måtte man være langt ute på
venstresiden i politikken for å kunne
være ekte student. Før
i tiden var det de store
sakene i utenrikspolitikken
som forårsaket
studentopprør.
Vietnamkrigen. Nato.
Invasjoner. Før i tiden
var studentene samlet
til kamp.
Studentene i våre
dager derimot, de er ikke som i gamle
dager. Nå er til og med enkelte forelesere
mer radikale enn studentene.
De står på barrikadene, mens studentene
sitter i kaffebaren og drikker kaffe
med melk og kaller det Café latte
eller enda bedre Café ole´. Nå må jeg
si at jeg er student i 2002, ikke i 1968.
Men jeg har hørt om den tiden. De romantiske
historiene fra den tiden
Universitetet i Bergen ble kalt for
Leninhøyden.
Men 2002 kan jeg observere og ta
pulsen på. I halvsøvne på en forelesning
riktignok.
Men med et håp om at det viktigste
av pensum skal sige inn i hjernens
underbevissthet.
«Studentene er
nemlig late. Og
ser helst ikke
lengre enn til sin
egen navle.»
Studentene er
nemlig late. Og ser
helst ikke lengre enn
til sin egen navle.
Det som forårsaker
studentopptøyer i
disse tider, er studiefinansiering,
studentboliger
og kaffepriser.
For å ikke snakke om datamaskiner
eller mangel på det.
Studentene treffes helst i kantina, hvis
de ikke er i sengen og leser Dagens
Næringsliv. Eller ser på TV. Friends
og Hotell Cæsar er viktige samtaleemner
i kantinen.
Studentavisene handler mest om
utvalget og prisene i kantinene. At
kaffen er bloddyr og koster ti kroner
for en kopp, er ille. Men ingen forteller
at det er rettferdig kaffe som selges i
kantinen, eller at få klager på prisen
på espresso, café latte eller cappucino
som koster det dobbelte i kaffebaren.
Videre skrives det om utvalget i
kantinen, som er altfor dårlig. Bare 10
typer smurte baguetter, osteflutes eller
horn. Bare 4 forskjellige boller.
Mens det i de gode gamle dagene
var utenrikspolitikken, er det nå
Lånekassen som samler studentene.
«Studentenes kamp
står mot det generelle
spise og drikkeforbudet
i auditorier, datarom
og leserom.»
Ikke bare ved semesterstart, der studentene
står i kø for å gjøre seg til
gjeldsslaver. Men også til demonstrasjoner
når man vil tape penger på å
stryke til eksamen og når
lånet blir betalt ut månedlig
og ikke alt på en gang.
Heldigvis har Høgskolen
i Agder i Kristiansand sett
seg sitt ansvar bevisst. De
har studert franske universiteter
og sørget for at det
blir skjenkebevilling på HiA.
Med den ene hånden tilbyr
de alkoholholdige drikkevarer på campus,
med den andre innfører de et
barbarisk forbud. Et forbud med sterk
støtte fra fagorganiserte renholdsarbeidere
på venstresiden.
Men det samler studentene til
kamp. Til kamp mot noe som angår
dem, noe som griper inn i deres hverdag,
noe som nedsetter studiekvaliteten.
Studentenes kamp står mot det
generelle spise og drikkeforbudet i auditorier,
datarom og leserom. Vi kan
forstå ledelsen når det gjelder datarom,
og vi kan etter uhell forstå dem
på punktet om lesesaler, men auditorier?
På den ene siden lages et forbud,
på den andre siden
organiseres kjedelige
forelesninger.
Hva er en fysikkforelesning
uten en god
kopp sitron-te? Hva
er pedagogikk uten
kaffe? Og energiøkonomi
uten Litago?
Her har HiA laget
et forbud som garantert blir trosset.
Faktisk av enkelte av HiAs egne forelesere,
som jeg taktfullt skal la være å
navngi. Her kommer studentene til å
engasjere seg og endelig stå på barikadene?
Etterpå kommer HiA til å gå et skritt
videre. På grunn av sterk kritikk, vil
bare medbrakt drikke blir forbudt.
Dermed åpnes det for salg av øl ved
inngangen til Henrik Ibsens auditorium.
Eller mjød før historieforelesningene.
Eller servering av teknisk sprit i
pausene mellom realfagene. En ekstra
finanseringskilde for en allerede
anstrengt høgskoleøkonomi. Det skulle
komme godt med i disse tider.
Og hvor er det neste stedet hvor
mat og drikke blir forbudt?
Skolekjøkkenet og kantinen?
Sigurd Schaathun
Si din mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden.
Skriv til Unikum: unikum@stud.hia.no
Visste du at..
– tunnelen mellom rundkøyringa ved
Bjørndalssletta og rundkøyringa ved
Spicheren snart opnar?
– om du har ein diktar i magen finst
det no ei løysing for korleis du kan få
spreidd dikta og framleis vera anonym?
I Mandal er metoden å pakka
dikta inn i Kinderegg, medan romanfiguren
Elling pakker dei inn i surkålspakker
i butikken. Metoden er å anbefale
for dei som også vil ha litt
blest...
– lånekassa skal sjekka alle studentar
som har lån og stipend hjå dei?
Om du har tent meir enn 40.000
denne hausten, kjem det til å slå attende
på deg!
– om du er ein av dei som utset
både innleveringar og eksamenar,
kan det vera at du er ein «utsetjar»?
Det er eit fenomen du kan få behandling
for...
– datoen for studiestart hausten
2003 er vedteken av
Høgskolestyret?
Førsteårsstudentane skal møta på
opprop måndag 18. august, og første
undervisningsdag er tysdag 19.
august.
– juleferien berre varer til og med 5.
januar. Den 6. byrjar undervisninga
att. Sukk!
– du kan foreslå logo til Da’ane
2003? Konkurransebidrag kan leggjast
i den kvite postkassa i kantina
på Gimlemoen.
– det er stor rasfare utanfor kantina
på Gimlemoen. Snøen samlar seg til
ein enorm snøskavl på taket av D-
bygget (Jacob Aalls hus, campingvogna).
– minibanken ved Sigrid Undsets
hus vart fjerna sist tysdag? Det var
for få som nytta seg av den. No er
det berre ein minibank på HiA
Gimlemoen. Den er i vrimlehallen
(Vilhelm Kraghs hall).
– det ved Høgskolen i Østfold erforbode
å ha med seg mandariner og
appelsiner på eksamen av omsyn til
allergikerar?
Av Signhild Stave Samuelsen
signhild@samuelsen.net
og Mari Helland
marih80@frisurf.no
Desember 2002
Unikum
23

ANNONSE
NSB
HEILSIDE