Alle med

Alle med
Håndbok
Inger Kristine Løge
Karina Leidland
Mette Ruby Mellegaard
Aud Harriet Sleveland Olsen
Torill Waldeland

Forord
Denne håndboka er en del av observasjonsmateriellet ALLE MED og er tenkt som en
praktisk hjelp ved utfylling av observasjonsskjemaet (sirkelen). ALLE MED – sirkelen
er tenkt brukt på alle barn i barnehagen. Det er et observasjonsskjema som synliggjør
barnets utvikling på en visuell og lettfattelig måte. Målet er at materiellet skal være
en hjelp til forberedelse og gjennomføring av foreldresamtalene, pedagogisk arbeid i
barnehagen og for et eventuelt samarbeid med andre faggrupper.
ALLE MED-materiellet består av:
• Observasjonsskjema som dekker seks utviklingsområder (språkutvikling, lekeutvikling,
sosioemosjonell utvikling, hverdagsaktiviteter, trivsel og sansemotorisk utvikling
• Håndbok som skal være en hjelp til den praktiske utfyllingen
Materiellet er et resultat av det samarbeidet Eigersund kommune ved barnehagesektoren
og Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) har hatt med Læringsmiljøsenteret (SAF/UIS).
I ferdigstillingen av ALLE MED i 2006 var vi helt avhengige av den hjelp vi fikk fra den
enkelte barnehage i Eigersund i forbindelse med utprøvningene. Tusen takk til alle styrerne
og barnehageansatte for positiv innsats og viktige tilbakemeldinger i skoleringsrunden og
spørreundersøkelsen. Parallelt med skolering og redigering av sirkelens punkter har en
arbeidsgruppe utarbeidet denne håndboka:
6
Følgende personer har deltatt:
Inger Kristine Løge, førsteamanuensis, Læringsmiljøsenteret, UIS
Karina Leidland, barnehagekonsulent Eigersund kommune
Mette Ruby Mellegaard, spesialpedagog Eigersund kommune
Aud Harriet Sleveland Olsen, styrer Husabø barnehage, Eigersund kommune
Torill Waldeland, logoped/spesialpedagog, PPT, Eigersund kommune
ALLE MED ble først utgitt I 2006. Ny revidering av ALLE MED-materiellet er gjennomført
i 2014/15. Flere års erfaring med bruk av ALLE MED, kursvirksomhet, og et ønske om en
tydeligere teoriforankring, har vært utgangspunktet for revideringsarbeidet.
Det er foretatt noen små språklige endringer i observasjonsskjemaet. Innholdet i
utsagnene er uendret. Revideringen omfatter også håndboka, med utvidelse av den
teoretiske forankringen, økt fokus på flerspråklige barn og presentasjon av case.
Egersund/Vigrestad/Stavanger, juni 2015
Forfattergruppen

Innhold
Observasjon av barn ................................................. 8
Bruk av ALLE MED ................................................... 10
De ulike områdene i ALLE MED sirkelen ............... 14
Sosio-emosjonell utvikling ........................................... 16
Lekeutvikling ............................................................... 20
Trivsel ......................................................................... 26
Hverdagsaktiviteter ..................................................... 30
Sansemotorisk utvikling .............................................. 34
Språkutvikling ............................................................. 38
ALLE MED og flerspråklige barn ............................ 42
Case.......................................................................... 44
Case Trine .................................................................. 44
Case Maria ................................................................. 46
Case Sondre ............................................................... 48
Teoretisk forankring ................................................ 50
Innledning ................................................................... 50
Teori om sosio-emosjonell utvikling ............................. 51
Teori om språklig og sosiale forhold i tidlig alder .......... 54
7
Utvikling og kvalitetssikring av ALLE MED ........... 56
Masteroppgaver hvor ALLE MED er blitt brukt ..... 60
Referanser ................................................................ 62

Observasjon av barn
8
”Kvaliteten i det daglige samspillet mellom
mennesker i barnehagen er en av de
viktigste forutsetninger for barns utvikling og
læring. Barnegruppen og det enkelte barns
trivsel og utvikling skal derfor observeres og
vurderes fortløpende” (Rammeplanen, 2006,
s. 50).
Observasjon har alltid vært en del av det
pedagogiske arbeidet i barnehagen, og
barnehagepersonalet intensiverer ofte
dette før foreldresamtalene. Den voksnes
evne til å observere både framgang hos
barnet og utfordringer, er grunnleggende
for å tilrettelegge for et godt pedagogisk
opplegg. Det gir grunnlag for refleksjoner og
videre bearbeiding i barnehagehverdagen.
”Observasjon er å legge merke til det
som skjer på en særlig oppmerksom
måte. Vi legger merke til hele eller deler
av virkeligheten ut fra de behovene om
informasjon som er til stede i den aktuelle
situasjonen.” (Gjøsund og Huseby, 2000, s.20).
Det har pågått en diskusjon i forhold til om
vi skal eller ikke skal foreta kartlegging av
barn i barnehagen, da primært i forhold
til språkutvikling. Vi som har utarbeidet
ALLE MED materiellet er fortsatt tydelige
på at systematisk observasjon i det
omfanget som ALLE MED representerer er
en viktig del av det pedagogiske arbeidet
i barnehagene. De siste årene har flere
gjennom sine masteroppgaver pekt på at
systematisk observasjon gir en trygghet og
styrking av kvaliteten i barnehagehverdagen
(Klingsheim, 2009; Lindeland, 2009).
Ønsket om et felles grunnlag og
utgangspunkt for observasjon av barn
i barnehage, nettopp med tanke på
Oforeldresamtalene, var vårt mål i forkant av
at ALLE MED ble laget.
”Det kompetente blikk”, -den voksnes blikk
for det enkelte barn og barnets behov er
grunnleggende i observasjonsarbeidet.
Det kompetente blikk vet hva det skal se
etter, og er åpen for det spontane uttrykket
i barnehagehverdagen. Ulike opplevelser
kan gi ulike tolkninger når vi observerer.
De kan være like sanne, og hører med i en
allsidig beskrivelse av virkeligheten. Den
voksne som observerer, kan få en subjektiv
oppfattelse av det den ser, derfor påpeker
vi viktigheten av å være flere personer som
observerer samme barn.
For å kunne foreta observasjon på en
forsvarlig måte, må en ta høyde både for
subjektiviteten og for mulige feilkilder,
samt ha nødvendig kunnskap om ulike
observasjonsformer. Aktivitetsskjemaer,
minuttobservasjon, løpende protokoll,
anekdoter, dagbok, bruk av audio-visuelt
utstyr, praksisfortelling, barneintervju og
sosiogram, er egnede observasjonsformer
alt etter hva en skal observere
(Rammeplanen, 2006). ”Som observatør må
man også vite hvilken rolle en selv spiller
i observasjonssammenheng og kjenne til
hvordan sansings- og tolkningsprosessene
fungerer hos seg selv som observatør ”
(Gjøsund og Huseby, 2000, s.20).
En annen viktig forutsetning for et godt
observasjonsarbeid er å kjenne til barns
aldersadekvate utvikling. Å ha et ydmykt
forhold til barnet og det vi har observert, vil
være et godt utgangspunkt for konstruktivt

samarbeid med foreldrene. ”I teorien kan
vi finne mye generell kunnskap om barns
utvikling, men gjennom observasjon skaffer vi
oss konkret kunnskap om det enkelte barn eller
barnegruppen”. (Gjøsund og Huseby, 2000, s 20).
Det er viktig at de voksne lærer seg å
observere barnet i dets daglige aktivitet, og
har kjennskap til barnet og barnets nærmeste
utviklingssone (Vygotsky, 1999). Erfaringer og
opplevelser står i sentrum, og ved å leve livet
sammen med barna og være i relasjon og i
kommunikasjon med dem, skal aktuelle tiltak
kunne flettes inn på en naturlig måte. Det er
i samværet i hverdagen de voksne kan fange
opp barnets mestring, og det er dette som må
være i fokus (Bagnato, 2007).
Vi mener det er viktig å begrense den tiden de
voksne observerer barns ferdigheter. Barnet
skal ikke testes. «Et etisk perspektiv må
legges til grunn ved dokumentasjon av barns
lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre
kan reagere dersom for mye av det som barn
sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig
observasjon og vurdering». (Rammeplanen,
2006; 49).
ALLE MED inneholder 18 utsagn på hvert
alderstrinn. Det gir en begrensning av hva
som skal observeres. I tillegg skal dette
gjøres kun i en avgrenset periode, i forkant av
foreldresamtalene vår og høst.
Bruk av ALLE MED forutsetter at flere voksne
samarbeider, samtaler og drøfter. Hva har vi
sett, og hva betyr det vi har sett?
ALLE MED viser ikke den hele og fulle
sannheten om et barn, det viser bare en del
av den kompliserte prosessen barns utvikling
er. Når et barn viser delvis eller manglende
mestring må personalet se på andre og flere
muligheter for å gi barnet anledning til å vise
at det mestrer. Vårt ønske er at ALLE MED
skal være med å gi ny innsikt i forhold til
videre praktisk-pedagogiske tiltak som vil
styrke barnet i dets videre utvikling.
9

Bruk av Alle Med
10
Barnehagens innhold skal bygge på et
helhetlig læringssyn, hvor arbeidet med
omsorg og lek, læring og danning er
sentrale deler (Rammeplanen, 2011).
Vi ønsker at observasjonssirkelen ALLE
MED skal bidra til en helhetstenkning som
er omfattende nok til å vise et relevant
bilde av det enkelte barnets fungering i
barnehagen. Materiellet er også slik laget
at det er overkommelig i arbeidsmengde.
Før man tar i bruk skjemaet er det en
forutsetning at man har satt seg inn i
håndboka. Man begynner å fylle ut et
skjema når barnet starter i barnehagen,
og fortsetter med samme skjema gjennom
hele barnehagetiden.
Sirkelen forutsettes brukt to perioder i året
i forbindelse med foreldresamtalene, høst
og vår.
Når man bruker sirkelen, tar man
utgangspunkt i barnets alder. I
observasjonsarbeid er det vesentlig å se
etter barnets mestring, og ha fokus på
hva det kan. Det er derfor viktig å bruke
naturlige situasjoner der barnet får vise
sine ferdigheter.
Vi anbefaler at en kun fyller ut utsagnene
som gjelder for den alderen barnet har.
Barnet kan være i flytsonen i forhold til
neste utviklingstrinn, og skal ikke utsettes
for press og sammenligning med andre
barn. Vi ser dette som et viktig poeng i
utfylling av sirkelen. Samtidig er utfyllingen
også et utgangspunkt for tilrettelegging
av det praktisk-pedagogiske arbeidet for
å hjelpe barnet videre i barnets nærmeste
utviklingssone.
Personalet som skal bruke sirkelen må
ha grunnleggende kunnskaper om det å
observere, om barns lek og utvikling, samt
bruken av dette verktøyet.
Håndboka er en hjelp i dette arbeidet.
ALLE MED kan brukes av alle som jobber
i barnehage, men en forutsetter at det
pedagogiske personalet har oversikt
og hovedansvaret før sirkelen tas med i
foreldresamtalene.
Det har verdi å observere systematisk
over tid, for eksempel 4-6 uker før
foreldresamtalene. En kan da legge vekt
på å se barnet flere ganger i tilsvarende
situasjoner. Det kan forhindre at
foreldresamtalene preges av synsing og
subjektiv vurdering
Observasjonene skal behandles
konfidensielt. Barnehagene må finne
gode løsninger for praktisk bruk og
sikre oppbevaringsrutiner. Bruk av
skjemaet må skje i samsvar med
Personopplysningslovens § 8 og § 9
(2000). Et viktig prinsipp i denne loven er at
personopplysninger som innhentes skal ha
klart definerte formål. Opplysningene som
kommer fram i ALLE MED har flere formål:
• Dokumentasjon av barnets utvikling
innenfor seks utviklingsområder, er tenkt
brukt og vist i foreldresamtaler høst og
vår.
• Resultat av observasjonene skal danne
grunnlag for refleksjon og diskusjon
rundt egen pedagogisk praksis i
barnehagen.
• I forbindelse med eventuell oppmelding
til PPT vil ALLE MED være nyttig
dokumentasjon om barnets fungering på
de nevnte utviklingsområder.

• Dersom ALLE MED skal følge over i
skolen, kreves eget samtykke.
• Det må innhentes skriftlig, informert
samtykke fra foreldrene før skjemaet tas
i bruk.
Foreldre kan på ethvert tidspunkt inndra
dette samtykket. Foreldrene har rett til å se
dokumentasjon om egne barn.
Det er barnehageeiers ansvar å sikre at
barnehagens bruk av ALLE MED skjer i
henhold til Personopplysningsloven.
Utfylling av sirkelen
Når man bruker sirkelen, fargelegger man
i det aktuelle alderstrinnet som barnet
befinner seg i. På baksiden av ALLE
MED skjemaet er det et kommentarfelt,
som forutsettes brukt ved hver
observasjonsperiode.
Man bruker ny farge for hver
observasjonsperiode.
Det kan være lurt å velge kontrastfarger
slik at det er lett å danne seg et bilde av
barnets utvikling. Da blir barnets utfylte
sirkel lett visuelt tilgjengelig for foreldrene i
samtalen.
En fargelegger feltene ut fra hva barnet
nå viser at det mestrer. En observerer
også de åpne og halvt utfylte feltene
fra forrige periode, men bruker denne
observasjonsperiodens farge. På denne
måten kommer tempoet i barnets utvikling
fram.
• Ved hel mestring fargelegges feltet
helt. Barnet mestrer dette i de fleste
situasjoner. Mestringen er ikke
situasjonsbetinget.
• Ved delvis mestring fargelegges
halve feltet. Barnet viser tegn på
en begynnende, situasjonsbetinget
mestring.
• Ved manglende ferdigheter står feltet
åpent. Barnet har i liten eller ingen grad
tegn på mestring.
Når en har hatt to observasjonsperioder
i samme alderstrinn (høst og vår) og
det fremdeles står åpne felt, skal en gå
systematisk innover i sirkelen og observere
utsagnene som gjelder årstrinnet, eventuelt
årstrinnene under barnets alder.
Foreldresamarbeid
Samarbeidet mellom barnehagen og
hjemmet er av stor viktighet, og personalet
må være seg bevisst at det er foreldrene
som kjenner barnet sitt best. Informasjonen
fra ALLE MED-sirkelen forteller om barnet i
barnehagen.
Samtidig er vi sammen med barnet store
deler av dagen, og lærer å kjenne det
godt i løpet av barnehagetiden. Det kan
tenkes at barnet har ferdigheter hjemme
som det ikke får vist i barnehagen. Da
er det personalets oppgaver å reflektere
over årsaken til at barnet ikke viser denne
mestringen, det kan for eksempel være
manglende trygghet.
Før foreldresamtalen bør foreldrene få
en generell informasjon om ALLE MED –
sirkelen. I foreldresamtalen går en gjennom
punktene i sirkelen og ser på hva de
ansatte har observert og fylt ut om barnet.
Utfylling av sirkelen skal ta utgangspunkt
i barnets mestring i barnehagen, men det
er også viktig å notere ned det barnet
mestrer hjemme. Ved ulike opplevelser
av barnets mestring, er det viktig å bruke
kommentarfeltet bak på skjemaet. Et
åpent felt i barnehagens utfylling er et
utgangspunkt for drøfting med foreldrene.
Det betyr nødvendigvis ikke at barnet har
et problem.
Internt pedagogisk arbeid
Hva kan vi så lese ut av sirkelen?
11

Ser vi på det enkelte barnet, vil vi
kunne danne oss et bilde av barnets
utvikling. Dersom utfylt sirkel ikke viser
aldersadekvat mestring, anbefaler vi først
å vurdere hvilke aktiviteter barnehagen
har tilbudt barnet innen aktuelt område.
Kanskje viser et åpent felt i sirkelen en
svakhet ved det pedagogiske tilbudet vi gir.
Barnehagen må legge til rette for å gi hvert
enkelt barn nye opplevelser og erfaringer.
Dersom foreldrene ser at barnet mestrer
ferdigheter hjemme som det ikke mestrer
i barnehagen, er det særlig viktig at
barnehagen ser på sin tilrettelegging for
barnets trygghet og mestring.
Eksternt samarbeid
I tillegg til å være et korrektiv til pedagogisk
praksis, vil sirkelen også kunne være med
på å fange opp tidlig bekymring for et
barn. Det vil da være nødvendig å bruke
utfyllende observasjonsmateriell innen
ulike områder for å gi en mer detaljert
kartlegging av barnets ferdigheter. Når
barnehagen henvender seg videre til andre
hjelpeinstanser som PPT, helsesøster, BUP,
(barne- og ungdomspsykiatrien) er det
nyttig at man allerede i utgangspunktet har
systematiske observasjoner å vise til. Det
vil lette arbeidet å ha et felles utgangspunkt
for samarbeidet.
12
Vi kan også se på hvordan skjemaene
samlet ser ut. De kan vise områder som
barnehagen bør jobbe mer med. Er det
for eksempel flere barn som har åpne
felt innen motorisk utvikling, er det noe
barnehagen bør ta med i sin planlegging
og omsette til pedagogisk handling.
Barnehagen som lærende organisasjon
skal foreta systematisk vurderingsarbeid.
Vi mener at bruken av ALLE MED kan
inngå som en del av dette. På den måten
kan systematisk bruk av ALLE MED også
være en hjelp for å planlegge barnehagens
kompetanseheving. Satsingsområder og
områder der personalet opplever at de
trenger faglig påfyll, vil komme klarere
fram.
Vi tror at selve prosessen med utfylling
av sirkelen vil gi alle en økt kunnskap om
det enkelte barn og en bevisstgjøring om
de ulike sidene ved barns utvikling. Slik
vil det bli lettere å arbeide med videre
tilrettelegging og mer tiltaksrettet arbeid på
avdelingen. Vi tror at økt kompetanse hos
personalet gir bedre kvalitet i arbeidet med
barnet (St.m. nr. 16, (2006-2007.
Vi har erfart at ALLE MED har fungert som
et nyttig redskap i eksternt arbeid, bl.a.
mellom barnehage og PPT.
Sirkelen vil også kunne være et redskap
ved overgangen mellom barnehage
og skole. Hvordan den skal brukes i
denne sammenhengen, må avklares på
kommunalt nivå. I Eigersund kommune
har vi valgt å bruke ALLE MED som
utgangspunkt for informasjon mellom
barnehage og skole.
Dette krever eget samtykke fra
foreldrene, som skal ha innsyn i og
innflytelse på informasjonsutvekslingen,
slik rammeplanen påpeker
(Personopplysningsloven 2000, § 11;
Rammeplanen, 2011).

13

De ulike områdene i sirkelen
Oppbygging av kapitlene.
Hvert av de seks områdene i
observasjonssirkelen har fått sitt eget
kapittel.
Kapitlene inneholder en generell innledning
om området og noen kommentarer til
hvert alderstrinn. Under hvert alderstrinn
kommer utsagnene i sirkelen. Til hvert
utsagn er det noen forklaringer eller
eksempler som skal være til støtte og
hjelp i utfyllingen. Forklaringen peker på
hva dette utsagnet representerer i barns
utvikling. Denne delen av håndboka er
tenkt å kunne fungere slik at man lett kan
slå opp og finne en utdypning hvis det er
utsagn i sirkelen man er usikker på.
14
Språk
3
2
1
1
3
3
2
2
2
2
Sosio / emosjonell
1
1
3
1
3
3
2
3 1
1 2
1
2 3 1
3 1
3
2
2 1
3
1
2 1 3
2
3 1
2
1
3
1
3
1
3
3
2
1
2
1
5-6 år 4-5 år 3-4 år 2-3 år 1-2 år
Sansing / motorikk
1
2
2
3
3
2
3
2
3
2
1
3
2
2
1
2
2
2
3
3
1
3
2
3
3
1
2 1
3
1
2
1
3
2
3
3
Lek
1
1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 5-6 år
Hverdagsaktiviteter
2
1
1
Trivsel

15

Case
CASE Trine 4 år og 4 mnd.
44
Bakgrunn:
Trine er ei glad og aktiv jente som har gått
i barnehagen fra hun var 1 ½ år. Utfyllingen
viser aldersadekvat utvikling. Personligheten
hennes kommer godt fram. Hun er ei jente
med sterk vilje, temperament og med stor
fantasi. De feltene som er åpne er drøftet
med foreldrene og sammen opplever
barnehage og foreldre at det ikke er noe
man bekymrer seg for ved Trines utvikling.
Blå er for alderen 1-2 år.
Grønn og rosa for alderen 2-3 år.
Fiolett og gul for alderen 3-4 år.
Den siste utfyllingen, oransje er første
utfylling etter at Trine fylte 4 år. Det er ennå
8 måneder til hun fyller fem, så hun har god
tid til å nå de fleste milepælene /utsagnene
for denne alderen. Nedenfor presenteres
eksempler på observasjoner som er typiske
for Trine. Det er viktig å understreke at
personalet har flere lignende observasjoner
av jenta. Vi viser hvordan sirkelen blir fylt ut
på grunnlag av dem.
HVERDAGSAKTIVITETER, 2-3 ÅR.
1. Er samarbeidsvillig i
hverdagsaktiviteter
Observasjon:
Trine og de andre barna står ved vasken
og vasker hendene før frokost. Den voksne
er sammen med dem. Da de andre barna
begynner å bli ferdig følger den voksne dem
inn til bordet. Etter litt går hun tilbake for å
se om ikke Trine er ferdig. Trine har begge
hendene i vasken, hun lager såpeskum og
bølger og synger fornøyd for seg selv. Hun
vil ikke komme til frokostbordet. Den voksne
må gi konkret hjelp med å avslutte vaske
og vannlek, for å få henne med seg. På vei
inn til bordet springer Trine i forveien og
raskt smetter hun inn i familiekroken, tar fatt
i en dokkevogn, legger en dokke oppi og
snur seg med ryggen mot den voksne. Hun
kikker og smiler og ler og igjen svarer hun
bestemt at hun ikke vil komme til bordet.
Den voksne må ta henne i hånden og leie
henne på plass.
Utfylling:
Feltet var halvt utfylt ved alder 2 og 1/2
år. dette er fortsatt Trines vanlige atferd i
overgangssituasjoner nå når hun er 4 år og
4 mnd. Derfor er feltet fremdeles kun halvt
utfylt. Hun klarer det likevel når den voksne
hjelper og støtter henne og holder fast på
kravene.
LEK, 4-5 år.
1. Deltar i konstruksjonslek
2. Aktiv i rolle-lek
Observasjon:
Trine har funnet fram to ulike typer
byggeklosser fra kassene og puttet dem
oppi flere vesker og sekker fra familiekroken.
Hun har også koppestellet med seg. Hun
ville gjerne ha med seg en av lekekassene
også, men blir stoppet av en voksen. Hun
argumenterer med at hun skal på picnic, men
den voksen holder fast på at alle veskene
får være nok. Trine gir seg og invitere med
et annet barn. De forsvinner innunder et
bord og der dekker de opp på picnic-duken.
Byggeklossene er ulik type mat og de to
barna lekespiser og snakker om den gode
maten. Etter en liten stund har de ryddet
picnicen sammen og fylt veskene igjen. De
er på vei gjennom fellesrommet og ber om å
få med seg en koffert. En voksen tar den ned
fra hylla. De drar av sted og forteller at de

skal til Syden. Et leketeppe ute i garderoben
blir fly og litt senere ligger barna på de
store strandhåndklærne, med all den gode
byggekloss-maten og solkremflaskene som
kommer fra butikk-lek-kassen. Nå er det
picnic på stranden i Syden.
Utfylling:
Felt nr. 1 om konstruksjonslek er åpent.
Trine er ikke observert i lek der hun
bygger og konstruerer, derimot finner hun
mange andre formål for dette materialet.
For at Trine skulle få vise at hun mestrer
konstruksjonslek ville hun gjerne trenge
mer motivasjon og deltakelse i leken sin fra
voksne. De voksne kunne tilrettelagt bedre
for hennes mestring. På den annen side,
ble det drøftet med foreldrene og hverken
de eller personalet er bekymret over at Trine
ennå har åpent dette feltet. Barn bør få lov
til å ha ulike interesser og preferanser i lek
Felt nr. 2 om rolle-lek er fullt utfylt.
Observasjonen over er typisk for Trines lek.
Hun leker store deler av dagen og sammen
med ulike barn. Rolle-leken hennes er
sosial, variert og fantasifull og hun har god
konsentrasjon og blir værende lenge i leken.
45

Denne håndboka er en del av observasjonsmateriellet ALLE MED og er tenkt som en praktisk
hjelp ved utfylling av observasjonsskjemaet (sirkelen). ALLE MED – sirkelen er tenkt brukt på alle
barn i barnehagen. Det er et observasjonsskjema som synliggjør barnets utvikling på en visuell
og lettfattelig måte. Målet er at materiellet skal være en hjelp til forberedelse og gjennomføring
av foreldresamtalene, og for et eventuelt samarbeid med andre faggrupper.
9 788290 910872
ISBN 978-82-90910-87-2