Unikum 10 - 2016 (Desember)
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Studentavisen for Agder GRATIS | <strong>Desember</strong> <strong>2016</strong><br />
Studentidretten tvinges<br />
til dyre medlemskap<br />
• KSI misfornøyd tross nødpakke på 55.000,-<br />
Studieåret 2017 i Utveksling i stillehavet I Juleøltest I Møt Tegnehanne og typen I <strong>Unikum</strong> digger I Tips til Podcast
Leder<br />
Innhold<br />
Tapergenerasjonen<br />
Da invitasjonen til boligfesten forsvant<br />
i postkassen.<br />
I disse statsbudsjettider, hvor verbale angrep<br />
flyr mellom de politiske fløyene på<br />
Løvebakken, er det en sak (minst) hvor<br />
både de rødgrønne og de blåblå må sies<br />
å ha mislykkes fullstendig da de satt med<br />
makten. Begge på hver sin måte.<br />
Flere økonomiske forskere, slik som<br />
Kim Astrup ved NIBR, har det siste året uttalt<br />
at det store økonomiske klasseskillet i<br />
fremtiden ikke vil defineres av utdanning,<br />
kjønn, religion, eller hudfarge. Skillet vil<br />
bestå mellom de som har kjøpt bolig og<br />
de som de som hadde null på konto mens<br />
boligprisene fløy til himmels.<br />
I 2019, året jeg for øvrig planlegger å<br />
være ferdig med min utdannelse, vil boligprisene<br />
i Kristiansand ha steget med 24<br />
prosent. Det anslår prognoserapporten<br />
Norsk økonomi. Lønnsveksten vil i samme<br />
periode kun bestå av en brøkdel av dette.<br />
Vinduet for å kjøpe sin første bolig blir<br />
smalere for hvert semester som går. Samtidig<br />
kan etablerte boligeiere plusse på<br />
hundre tusener av kroner på formuen sin.<br />
Og hvem er det som ikke har bolig? Det<br />
er oss det. Stort sett. Unge mennesker i<br />
20-årene, uten fast inntekt eller velstående<br />
foreldre. Plettfri vandel, nystartet jobb og<br />
sprengt BSU-konto vil trolig ikke være nok<br />
til å komme seg inn på boligmarkedet for<br />
flere av dagens studenter når de har fått<br />
vitnemålet i hånden. Det varsles om stadig<br />
skjerpede krav til førstegangskjøpere<br />
som ønsker boliglån. Slik skal finansministeren<br />
bremse veksten på boligpriser.<br />
Samtidig vil dagens unge ha enda vanskeligere<br />
for å finne jobb, enn hva situasjonen<br />
var for våre foreldre. Ledighetstallene<br />
har steget. Regjeringen åpner<br />
for flere midlertidig ansettelser i håp om<br />
å gi de unge en fot innenfor døren. Men<br />
ingen småbarnsfar kan forvente mer enn<br />
et klapp på skuldren når han besøker banken,<br />
med kun et vikariat å vise til.<br />
I hovedstaden er boligmarkedet betraktelig<br />
mer dramatisk, hvor prisene vokste<br />
16 prosent på årets ni første måneder. Før<br />
var det utsatte grupper som ikke kunne<br />
kjøpe. Nå kommer ikke folk med god jobb<br />
og lønn inn på markedet. Kampen for å<br />
få bolig beskrives som et rotterace med<br />
mange ulykkelige slutter.<br />
Løsningen er like enkel som den er krevende<br />
og kompleks. Vi trenger flere boliger.<br />
Mange flere. Boliger for unge mennesker<br />
og småbarnsfamilier. De som er billige å<br />
bygge, og billige å kjøpe. Det er stadig leit<br />
at utbyggere finner det mer attraktivt å<br />
bygge få, dyre leiligheter tilpasset de velstående.<br />
Boligmarkedet er nødt til å reguleres<br />
på klokeste vis av våre folkevalgte om<br />
likhetssamfunnet skal overleve.<br />
Og uansett hva, så husk dette: Spar. Fyll<br />
opp BSU-en med alt av vekslepenger og<br />
farmors bursdagsgaver. Kanskje får du en<br />
dag nok til å være på den beste siden av<br />
klasseskillet.<br />
Matias Smørvik<br />
redaktor@unikumnett.no<br />
911 45 962<br />
4 Studentnytt<br />
6 Dyrt med studentidrett<br />
8 Studieåret 2017<br />
9 Studenpresten om small talk café<br />
12 På utveksling i stillehavet perle<br />
16 Four months as an Norwegian student<br />
18 <strong>Unikum</strong>s juleøltest<br />
20 <strong>Unikum</strong> digger Valen Tourettes<br />
21 Kulturkalender<br />
22 Møt Tegnehanne og typen<br />
24 Podcasttipsene til juleferien<br />
26 Har du tenkt?<br />
27 Nobels fredspris<br />
28 How i feel about alcohol<br />
29 Oppskrift: <strong>Unikum</strong>-cookies<br />
30 Tåkehistorien<br />
Redaksjon:<br />
UTGITT AV: Studentavisen <strong>Unikum</strong>, ved Universitetet i Agder<br />
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S<br />
BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S<br />
ORG.NR.: 984 544 677 MVA<br />
TELEFON: 911 45 962<br />
EPOST: red@unikumnett.no<br />
NETTSIDE: www.unikumnett.no<br />
TWITTER: twitter.com/unikumnett<br />
Facebook: facebook.com/studentavisenunikum<br />
Årgang 16<br />
Publisert desember <strong>2016</strong><br />
Utgave nummer <strong>10</strong><br />
<strong>Unikum</strong> er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre<br />
skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk<br />
og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.<br />
<strong>Unikum</strong> følger Vær Varsom-plakaten. Føler du deg urettferdig<br />
behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av <strong>Unikum</strong>, ber vi<br />
deg kontakte redaksjonen.<br />
Ansvarlig redaktør :<br />
Matias Smørvik<br />
Redaktører:<br />
Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger<br />
Grafisk ansvarlig:<br />
Vera Baklanova<br />
Forside:<br />
Tobias Hole Aasgaarden<br />
Journalister/Skribenter:<br />
Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård,<br />
Kristoffer Andersen, Alexander Wathne Matias<br />
Smørvik, Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson,<br />
Emilie Rætta, Asbjørn Oddande Gundersen,<br />
Henrietta Hawkins, Le Nguyen, Ine Rossebø<br />
Knudsen, Ole Håvard Seland, Katrine Tveito, Miriam<br />
Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Jin Seong<br />
Jeong, Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit<br />
GJESTESKRIBENTER:<br />
STA-styret, Hans Jørgen Wennesland<br />
Fotografer:<br />
Monta Birkmane, Tobias Hole Aasgaarden, Mats<br />
Sauro Høimyr, Le Nguyen, Sofie Søndergaard Klit,<br />
Matias Smørvik<br />
Illustratører:<br />
Asbjørn Oddane Gundersen,<br />
DESKEN:<br />
Vera Baklanova, Thea Gvalia, Matias Smørvik, Ine<br />
Rossebø Knudsen, Sofie Søndergaard Klit<br />
KORREKTUR:<br />
Matias Smørvik, Ine Rossebø Knudsen<br />
DAGLIG LEDER:<br />
Kjetil Nyjordet<br />
Trykking:<br />
Bjorvand & Co<br />
Opplag:<br />
1200<br />
desember <strong>2016</strong> unikum nr <strong>10</strong> 3
Lærerstudenter får gratis studielån<br />
Som belønning for at man har fullført studieløpet på normert tid, får masterstudenter<br />
i lærerutdanning omgjort studielån for et år. Det ble klart etter at samarbeidspartiene<br />
omsider kom til enighet omkring statsbudsjettet. Forslaget kom i utgangspunktet fra<br />
Venstre.<br />
Marianne Andenæs<br />
— Det er viktig å bedre rekrutteringen til læreryrket, og det er mange ting vi må<br />
se på for å få til det. Dette forslaget er bare ett av mange tiltak, men vi tror en<br />
slik gulerot kan fungere positivt, og vi er glad for å ha fått gjennomslag for dette i<br />
budsjettforliket, sier Venstres Iselin Nybø til Khrono.<br />
I partiets alternative budsjett står det at:<br />
«Venstre har lenge ivret for å få på plass en femårig lærerutdanning. Når denne<br />
nå er på plass, mener Venstre at en nødvendig kompensasjon for de som har<br />
fått utvidet utdanningsløpet med ett år, er å ettergi siste års studielån gitt at<br />
utdanningsløpet fullføres på normert tid. Det vil være med på å motivere de beste<br />
til å ta lærerutdannelse.»<br />
Norsk studentorganisasjon er derimot ikke fornøyd med at lærerstudentene får<br />
ettergitt studielån.<br />
— Vi er imot økonomisk premiering på individnivå for fullføring på normert tid.<br />
Forslaget som ligger i budsjettforliket gjelder bare de som fullfører på normert tid<br />
på femårig lærerutdanning. NSO mener studiestøtten skal være universell, sier<br />
leder i NSO, Marianne Andenæs til Khrono, og legger til at det er mange grunner til<br />
at man ikke fullfører på normert tid.<br />
Studentrabatt på<br />
musikkstreaming<br />
Apple har tradisjon for å tilby gunstigere priser for<br />
studenter. Men frem til nylig har studenter måtte betale<br />
full pris for å benytte seg av musikkstream-tjenesten Apple<br />
Music. Nå kan du derimot få Apple Music til halv pris, altså<br />
49 kroner i måneden, om du er student.<br />
Tjenesten har til hensikt å ta opp kampen mot selskaper<br />
Spotify og Tidal, som kom Apple i forkjøpet om å tilby<br />
ubegrenset musikk for et månedsabonnement. Men ingen<br />
av disse har hatt studentpriser i Norge.<br />
Åtte av ti får lån omgjort<br />
I november fikk studenter over hele landet brev fra Lånekassen<br />
med beskjed om hvor mye av studielånet som er omgjort til stipend.<br />
Erfaringen viser at åtte av ti studenter får omgjøring.<br />
Det skriver Lånekassen i en pressemelding.<br />
Basisstøtten til studenter gis som lån, men inntil 40 prosent av<br />
beløpet kan bli gjort om til stipend ved fullført utdanning. Det er<br />
bare studenter som ikke bor sammen med foreldrene sine, som kan<br />
få omgjøring til utdanningsstipend. I tillegg kreves bestått eksamen<br />
og inntekt og formue under fastsatte beløpsgrenser.<br />
For kalenderåret 2015 utgjør fullt utdanningsstipend nær 40 000<br />
kroner. Lånekassen tildelte i undervisningsåret 2015–<strong>2016</strong> totalt<br />
26,3 milliarder kroner i støtte, av dette var 3,6 milliarder stipend<br />
og resten lån. Det er ventet at cirka 6 milliarder kroner av dette<br />
lånebeløpet blir gjort om til utdanningsstipend.<br />
4 studentnytt
Hver femte student<br />
tror på en Gud<br />
Nesten 1.000 studenter fikk spørsmålet: “Tror du på Gud?” 22<br />
prosent svarte ja, 61 prosent svarte nei og 17 prosent svarte vet<br />
ikke, i undersøkelsen som Sentio gjorde på vegne av studentavisen<br />
Universitas.<br />
I artikkelen til Universitas er Hallgeir Elstad, professor i kirkehistorie<br />
ved Universitetet i Oslo intervjuet. Han er ikke overrasket over den<br />
lave andelen religiøse studenter.<br />
– Tidligere var kulturen mer gjennomsyret av kristendom og tradisjon,<br />
men i dag får man ikke samme «hjelp» av kulturen, sier han, og<br />
fortsetter:<br />
– Det er klart at det kommer an på fag man studerer, men tradisjonelt<br />
er man kritisk til religion og Gud i vitenskapelige sammenhenger.<br />
De siste årene har disse allmenne tendenser blitt forsterket, og vi<br />
diskuterer religion også i stor grad i akademia. Det er et uttrykk for en<br />
klar allmenn sekulariseringstrend i vår kultur, sier Elstad.<br />
Tekst: Matias Smørvik<br />
Studentnytt<br />
Stadig flere studenter<br />
utvises fra Norge<br />
<strong>10</strong> ganger så mange utenlandske studenter utvises fra Norge nå enn<br />
for bare fem år siden, melder nrk, som har gjennomgått statistikken<br />
de siste årene.<br />
Antallet utvisninger av utenlandske studenter de siste årene vært<br />
jevnt økende. I årene 20<strong>10</strong> og 2011 ble tre studenter utvist av landet.<br />
Så langt i <strong>2016</strong> har 34 studenter fått beskjed om å forlate riket.<br />
UDI avviser at de har begynt å håndheve et sovende regelverk. De<br />
forklarer økningen med bedre arbeidsmetoder<br />
– UDI har siden 20<strong>10</strong> blitt tilført flere ressurser for å kunne følge opp<br />
brudd på regelverk som kan medføre utvisning, sier enhetsleder<br />
Bjørn Risberg i UDI.<br />
– Det kan ikke være slik at vi skal la være å håndtere reglene overfor<br />
enkeltgrupper. Alle som får opphold i Norge må følge reglene. Vi<br />
gjør en konkret forholdsmessighetsvurdering i hver sak i tråd med<br />
bestemmelsene, fortsetter han.<br />
Praksisen har møtt motbør fra flere hold, blant annet hos leder for<br />
Advokatforening, Jens Johan Hjort.<br />
– Vi opplever i dag at Norge har to forskjellige rettsstater, en som<br />
gjelder for oss nordmenn, der rimelighetshensyn spiller inn. Og så<br />
har vi en nådeløs rettsstat som gjelder for dem som kommer til oss,<br />
enten de er asylsøkere eller ei. Den siste av de to er jeg personlig<br />
glad for at jeg ikke er underlagt, sier Hjort til nrk.<br />
Jubler for lab-penger<br />
Det var mye forargelse å spore da statsbudsjettet ikke inneholdt<br />
finansiering til Mechatronics Innovation Lab på UiAs camp i Grimstad.<br />
Til <strong>Unikum</strong> uttalte både STA-leder og UiA-administrasjonen at de skulle<br />
kjempe med nebb og klør for at det endelige budsjettforliket inneholdt<br />
penger til prestisjeprosjektet. Nå får de altså viljen sin, og ytterligere 30<br />
millioner kroner av staskassen skal gå til bygging av laben.<br />
MIL er en del av den nasjonale infrastrukturen for pilot-testing og<br />
eksperimentell utvikling av produkter, systemer og tjenester. Særlig til<br />
offshoreindustrien og til produksjons- og materialprosessindustriene.<br />
Formålet for MIL er å styrke industriens innovasjonsevne ved å tilby en<br />
rekke testtjenester som i dag ikke finnes i Norge. Dette vil redusere tiden<br />
fra innovasjon til markedsintroduksjon for nye produkter og teknologier<br />
og derved styrke kundenes konkurranseevne.<br />
Til uia.no har universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen uttalt at UiA<br />
selv vil skaffe de resterende 30 millionene som mangler før fullfinansiering.<br />
<strong>Desember</strong> <strong>2016</strong> unikum nr <strong>10</strong> 5
Mer penger, men<br />
fortsatt dyrt for KSI<br />
tekst: Christian Aarstaad| foto: Tobias Hole Aasgaarden<br />
Kristiansand har noe av landets dyreste priser for studenter som vil drive med idrett ved siden av pensumlesing. Nå får de en engangspakke<br />
på minst 55.000 kroner for å lette på studentøkonomien til spillerne. – Per dags dato har vi kommet frem til en løsning som vi ikke mener er<br />
en fremtidig bra løsning, svarer KSI.<br />
Nylig tikket det høye engangsbeløpet fra SiA til KSI sine inneidretter sin konto.<br />
Dette skal kompensere for det ellers dyre Spicheren-medlemskapet studentene<br />
er nødt til å kjøpe.<br />
KSI ønsker er at studentene skal slippe å betale medlemskap hos Spicheren og at<br />
KSI i stedet betaler en fast halleie. Per dags dato må KSI-medlemmene betale en<br />
årsavgift på kr 3.450 som gir tilgang til hele anlegget, dette selv om de kun deltar<br />
på KSI-aktiviteter. I tillegg har hver idrett ulike kostnader for å delta i serie og<br />
turneringsspill.<br />
Løsningen KSI og SiA har blitt enige om innebærer at SiA skal dekke noen<br />
utgifter for KSI. Dette er imidlertid en løsning KSI ikke er fornøyd med, og<br />
studentidretten ønsker sågar seg noe bedre når de skal i nye samtaler ved neste<br />
anledning.<br />
- Vi ønsker jo en fast pris. Hvis det hadde vært en fast pris hos Spicheren hadde<br />
det vært mye mer mulig for oss å si at det koster det å være med, punktum. Det<br />
har aldri vært et krav fra oss at vi vil ha medlemskap gratis; vi har full forståelse<br />
for at det koster penger å drifte hall, forteller KSI-nestleder Petter Andersen til<br />
<strong>Unikum</strong>.<br />
- Burde ikke være en sak<br />
Jahn Olav Marum, senterleder for Spicheren, har nettopp vært i samskipnadsmøte<br />
med andre treningssentre da <strong>Unikum</strong> tar kontakt. Disse treningssentrene har<br />
6 Dyrt med idrett<br />
samme rolle som Spicheren i Kristiansand. Han forteller at det som er felles<br />
for de fleste, er at det er kjøp av medlemskap som ligger til grunn for bruk av<br />
anlegget. Da får studentidretten låne hallene uten å betale halleie.<br />
- Når man har kombinerte anlegg med idrettshaller, treningssenter, svømmehall<br />
i et anlegg, så fungerer det ikke slik KSI ønsker med en fast pris på halleie. Det er<br />
heller ikke det som er modellen på de andre kombinerte anleggene som likner<br />
på Spicheren. Da er det medlemskap som ligger til grunn for tilgang til anlegget,<br />
sier Marum.<br />
Han trekker videre frem at det er laget en ordning med klippekort spesielt<br />
for studentidretten med tanke på dem som ikke trener så ofte. Med dette<br />
klippekortet koster det 50 kroner å delta på en trening. Dette er 25 kroner<br />
billigere enn det studenter normalt betaler for klippekort til anlegget. Deltar<br />
man på mer enn fem treninger i måneden, vil det imidlertid lønne seg å tegne<br />
månedlig medlemskap til 290 kroner.<br />
- Spicheren mottar ikke driftstilskudd fra hverken SiA, UiA eller andre for å<br />
subsidiere driften av anlegget. Vi er avhengig av å skape egne inntekter for å<br />
drifte anlegget på en forsvarlig måte. Sett i lys av det, kan vi ikke gi spesialavtaler<br />
til enkelte studentgrupper. Dette vet studentidretten, og de har sittet i møte med<br />
ledelsen i SiA og fått sjanse til å diskutere dette. Modellen er slik den har vært<br />
siden oppstarten av anlegget for 15 år siden, og er som nevnt i samsvar med<br />
praksis i flere av de andre samskipnadene. Jeg håper denne saken snart roer<br />
seg og at studentidretten ser på Spicheren som en ressurs og et supert tilbud til<br />
studentene, sier Marum.
– KSI får prioritering<br />
SiA vil ikke gå med på en løsning som KSI kommer<br />
med. Grunnen er kort og kort at fundamentet for<br />
finansiering og driften av Spicheren er medlemskap<br />
og medlemskontingenter fra studentene.<br />
- Hvis vi skulle slå sprekker i det så ville hele<br />
driftsfinansieringen for Spicheren stå i fare, sier<br />
administrerende direktør i SiA, Steinar Finseth.<br />
- Skal dere ha noen flere samtaler med KSI?<br />
- Nei, nå har vi hatt et møte med dem og det hadde<br />
flere elementer i seg det, men vi skal i hvert fall<br />
medvirke til at vi kan få dempet noe av trøkket<br />
på de idrettene som må betale mye ekstra når<br />
det kommer til lisenser og andre utgifter. Her<br />
har vi hatt Velferdstinget og STA med i dialogen.<br />
Retningen nå er at KSI får prioritering gjennom<br />
de studentsosiale midlene over Velferdstinget. Det<br />
har STA og KSI hatt en dialog på i løpet av den siste<br />
slutten av november.<br />
KSI har aldri vurdert å trekke seg ut av Spicheren,<br />
men sier de ser etter alternativer i tillegg til<br />
Spicheren. Andersen tror prisen på Spicheren<br />
blir skremmende for studenter som vil prøve<br />
basketball, innebandy, håndball eller andre<br />
inneidretter for første gang.<br />
- Vi er et studenttilbud som skal bedre en vanlig<br />
studenthverdag både fysisk og psykisk. Jeg synes<br />
vi har en viktig posisjon på campus. Jeg mener at<br />
vi av den grunn burde fått et bedre tilbud fordi vi<br />
driver en dugnad for studentene, sier Andersen. <br />
Stenger ut idretten under<br />
eksamensmørket<br />
En avtale mellom UiA og SiA gjør at flerbrukshallen igjen blir stengt for fysisk aktivitet i eksamensmånedene.<br />
Dette er en måned mange kan slite med psykiske plager i en ellers hektisk studiehverdag.<br />
- At avtalen er der skjønner jeg, men for studenter som skal sitte å lese til eksamen i syv-tolv timer dagen,<br />
trenger å springe fra seg litt. Når vi mister hallen i desember så mister studenter muligheten til å drive fysiske<br />
konkurrentidrett. Selvfølgelig har de muligheten til å trene i treningssenteret, men det er ikke derfor de<br />
kommer til KSI. For oss er det svært leit at den avtalen er der, sier Petter Andersen til <strong>Unikum</strong>.<br />
– Kommer ikke til å endre avtalen<br />
Noe av grunnen til at universitetet leier Spicheren i eksamensmånedene, er at bygningsmassen er blitt for<br />
lite. Driftsdirektør på UiA, Aanon Bernt Winge Grimnes, forteller at det blir bygget auditorium, klasserom og<br />
undervisningsrom i bygg 46. Han er ikke enig i at det mangler arealer, men at det mer handler om hvordan<br />
man utnytter de.<br />
Til tross for at det blir bedre lokaler på UiA, er det ikke planer om å endre på avtalen.<br />
- Den helheten har vært vurdert når en leide seg inn og skulle bruke den til eksamen. Da ble dette sett på i en<br />
større helhet. Det kan vi se på fremover hvordan det fungerer å ha eksamen i et så stort rom. Det var litt for å<br />
teste ut hvordan eksamen fungerer i et stort rom. Hvis det har sine negative sider må vi eventuelt bare se på<br />
det igjen. Så langt som til nå har det ikke vært noen tegn på at dette kommer til å bli endret på, sier Grimnes.<br />
Misnøye blant aktivitetsledere<br />
Steinar Finseth ser problemene ut fra KSI sitt ståsted, men argumenterer med at KSI-medlemmene da gjerne<br />
er opptatt med eksamen og reiser hjem når den er unnagjort.<br />
- Jeg forstår jo at det er til plunder og heft for KSI, men det er jo en gang slik at det er en del av en leieavtale<br />
som er inngått for veldig mange år siden. Det er ikke optimalt for KSI, men samtidig er vi i en periode hvor<br />
studenter flest er svært opptatt med eksamen. Etter at de er ferdig med eksamen så reiser de hjem, så hvor<br />
mange KSI-medlemmer som aktivt vil bruke flerbrukshallen i den perioden er jeg ikke sikker på.<br />
<strong>Unikum</strong> får opplyst at konsekvensene av avtalen har ført til misnøye blant aktivitetsledere. Dette på grunn av<br />
at de ikke får ordentlig treningsgrunnlag til viktige kamper.<br />
<strong>Desember</strong> <strong>2016</strong> unikum nr <strong>10</strong> 7
Tekst: STA-styret ved UiA<br />
Noen gledestanker<br />
om studentåret 2017<br />
Universitetsstyret hadde tydeligvis studentenes interesser i tankene når de vedtok både budsjett og<br />
handlingsplan for 2017. Aldri før har budsjettet og handlingsplanen vært mer studentvennlig.<br />
Studentorganisasjonen i Agder (STA) arbeider for studentenes faglige, sosiale,<br />
økonomiske og velferdsmessige interesser. Universitetets budsjett bærer tydelig<br />
preg at mange års arbeid, endelig har gitt avkastning og flere gjennomslag.<br />
Studentombud, pedagogisk merittering, praksis inn i utdanninger og studenter<br />
inn i forskning er bare noe av det som er vedtatt som kommer studentene til<br />
gode.<br />
Etterlengtet studentombud<br />
Stadig flere universiteter og høyskoler har etablert studentombud etter anbefalinger<br />
fra studentene. Et studentombud skal ta vare på studentenes rettigheter<br />
i studietiden. Som student kan det oppstå situasjoner som det er vanskelig å vite<br />
hvordan man skal håndtere. Et studentombud er en juridisk uavhengig person<br />
som kan bistå i både fusksaker, praksisproblemer eller andre problemer som<br />
måtte oppstå i studiene.<br />
STA er selvsagt med som en støtte når studenter havner i vanskelige situasjoner,<br />
men det er svært positivt at vi nå får en person som både kan være en slik støtte<br />
og har full kontroll på lovverket rundt studiene, sier leder av Studentorganisasjonen<br />
i Agder.<br />
Studenter inn i forskning<br />
det, også festlokalene får en ansiktsløftning i budsjettet for 2017.<br />
Vi gleder oss til en oppussing av Alibiet. Dette er studentenes hos med den nye<br />
oppusningen vil det bli et mye bedre utnyttet fellesareal for aktivitetene. Flere<br />
studentaktiviteter blir nå samlet på et sted, noe som vil kunne føre til bedre<br />
arbeidsmiljø og bedre samarbeid aktivitetene imellom, sier velferdspolitikk<br />
ansvarlig i STA, Sunniva Fekjær<br />
Studentåret 2017 – en oppsummering<br />
De overnevnte punktene er bare noe av det studentene kan glede seg til i tiden<br />
som kommer. Det skal også satses på pedagogisk merittering, som handler om<br />
at forskere og undervisere skal sidestilles. Målet med dette er at undervisning<br />
skal bli mer attraktivt, og målet er at det skal bli like attraktivt som forskning.<br />
Det skal ved Universitetet i Agder etableres et læringssenter hvor både studenter<br />
og vitenskapelige-og administrativt ansatte kan møtes for å skape og utvikle nye<br />
læringsformer. Dette vil bidra til å øke kvaliteten på våre studier. I tillegg er<br />
det bevilget ekstra midler til fremtidige søknader om sentre for fremragende<br />
utdanning (SFU), som vil være med på å øke status og kvalitet for undervisning<br />
på UiA.<br />
Vi i STA er fornøyde og svært glade for at Universitetet i Agder i så stor grad viser<br />
at de setter kvalitet og studentenes ınteresser på dagsorden.<br />
Å bruke studenter som forskningsassistenter ble i høst en så stor suksess at Universitetet<br />
i Agder ønsker å videreføre ordningen. Ordningen vil gi studenter økt<br />
kunnskap om forskning og motivere studenter til en karriere innen forskning. Å<br />
rekruttere dyktige unge forskere kan bidra til at UiA hevder seg både i nasjonal<br />
og internasjonal konkurranse om de beste forskerne.<br />
Ordningen viste seg å fungere godt i høst, og Universitetet mottok i overkant av<br />
50 søknader. Det er bra at Universitetet ønsker å videreføre og utvikle ordningen<br />
om å involvere studenter i forskningsprosjekter.<br />
I sammenheng med dette skal det etableres et samskapingsverksted som skal<br />
være en kreativ og sosial arena der studenter, forskere og eksterne partnere<br />
møtes på tvers av fag, institutter og fakulteter, for å sammen løse samfunnets<br />
utfordringer.<br />
Praksis i utdanning<br />
I handlingsplanen til UiA for 2017 ble det vedtatt at det skal etableres i<br />
utdanninger som ikke har obligatorisk praksis i rammeplanene. STA har<br />
sammen med flere studentdemokratier i Norge vært opptatt på at også studier<br />
uten obligatorisk praksis skal ha dette. Ikke bare vil dette gi studenter mulighet<br />
til å orientere seg i jungelen av muligheter i arbeidsmarkedet, men også i større<br />
grad tilegne seg kunnskap som behøves i arbeidsmarkedet, og knytte studiene<br />
til arbeidslivet.<br />
Oppussing av Alibiet<br />
I <strong>2016</strong> startet oppussingen og utbyggingen av Bluebox. Denne forbedringen<br />
gir studentaktivitetene både bedre lagerplass og et felles aktivitetsrom med<br />
kontorplass til studentaktiviteter. I 2017 skal også Alibiet pusses opp, slik at også<br />
aktivitetene i Kristiansand får tilfredsstillende kontorarealer. Og ikke nok med<br />
8 Studentåret 2017
Small talk café<br />
Akademia er svært og ofte tungt. Det er ikke alltid lett å henge med i svingene, og<br />
det er det heller ikke alle som gjør. Noen strever med å forstå, og ikke minst med å<br />
snakke om det de skulle ha forstått. Da er det lettere å snakke om den siste konserten<br />
på Bluebox eller Østsia eller hvordan det vil gå med Start i 1. divisjon eller hva en skal<br />
gjøre til helga, for å fokusere på noe helt lokalt. Dersom fagstoff var like lett som det,<br />
ville gjennomsnittskarakterene på Uia ha føket i været!<br />
Men så er det faktisk en del i blant oss som har det omvendt. Som tenker at dersom small<br />
talk hadde vært like lett som forskningsmodeller eller teoretisk matematikk, hadde<br />
livet vært enkelt. For dem er det rimelig greit å snakke om krevende fagspørsmål mens<br />
småpraten om løst og fast - fyllmassen mellom de store steinblokkene - den håndterer<br />
de ikke.<br />
Det som gjør det krevende å ha det slik, er at limet i de sosiale relasjonene blir borte.<br />
For uansett hvor viktig forskning og fag er på et universitet, så er det de menneskelige<br />
relasjonene som holder det hele oppe og sammen. Og selv om vi ikke har noe ønske om<br />
å kaste oss ut i et hav av småprat, kan ensomheten bli ganske påtrengende.<br />
På universitetet er vi blitt ganske gode til å støtte dem som sliter med faglige spørsmål,<br />
men vi er ikke flinke til å hjelpe dem som har fått utlevert en altfor liten dose av det<br />
sosiale limet. Skal vi starte med en Small talk cafè der folk som sliter med å få til den<br />
lille praten, kan komme og møte andre som kjenner det likedan?<br />
Er det så lurt, vil noen innvende? Da blir det i alle fall taust. Nei, det gjør ikke det, for<br />
taushet har med høye skuldre å gjøre. Klarer vi å senke dem, kommer ordene lettere.<br />
En gang jeg skulle opp til muntlig eksamen, bommet jeg på de to første spørsmålene. Jeg<br />
kjente at skuldrene gikk opp og stemmebåndene slo krøll på seg. Da så eksaminator på<br />
meg, smilte og slo av en vits. Skuldrene ramlet ned, hjernen ble koplet inn og stemmen<br />
kom tilbake. Jeg vil ikke kalle resten av denne muntlige eksamenen for en Small talk<br />
cafè, men stemningen ble ganske god. Og jeg besto!<br />
Hans Jørgen Wennesland<br />
Studentprest<br />
desember <strong>2016</strong> unikum nr <strong>10</strong> 9
<strong>10</strong> Global oppvarming
oktober <strong>2016</strong> unikum nr 8 11
12 Studentnytt
ALOHA HAWAII<br />
Det sies at alle én gang i livet bør oppleve ferieparadiset Hawaii,<br />
men hvordan er det å pakke kofferten for å studere der?<br />
TEKST: INe Rossebø KNudsen | Foto: Ine Rossebø Knudsen & Mariken Westli<br />
Oktober <strong>2016</strong> unikum nr 8 13
Høsten har omsider truffet Norge. Sterk kuling fra vest, fire grader celsius,<br />
falmede blader og frost på bakken. En mørk og regntung himmel farger humøret<br />
og får en til å lure på om grå stær har inntruffet, eller om det bare er den bitende<br />
vinden som tåker blikket. Eksamenstiden er rett rundt hjørnet, og det er straks<br />
på tide for studentene å bure seg inne på lesesalen for å suge til seg siste rest av<br />
fagstoff.<br />
12 tidssoner unna er sommeren evigvarende. Palmene suser i en svak bris, mens<br />
solen på den skyfrie himmelen speiler seg i det turkisblå havet. Gradestokken<br />
viser alltid over 25 grader, så sanden kan forbli mellom tærne og snapchatene<br />
kan gjøre de hjemme sjalu året rundt.<br />
Hawaii fremstår som paradis, men også her nærmer eksamenstiden seg. På<br />
samme måte som i Norge er det på tide for utvekslingsstudentene å ta fatt på de<br />
siste kapitlene og sidene. En liten bagatell setter den klassiske, norske lesesalen<br />
i skyggen: På andre siden av kloden foregår nemlig dagens leseøkt på stranda.<br />
Studentene må jo ha noe å gjøre mens de soler seg. Waikiki Beach er usedvanlig<br />
folksom og høylytt, til en onsdags ettermiddag utenom høysesong å være. Som<br />
et rungende 17.mai-tog. Det kan umulig være lett å holde lesekonsentrasjonen<br />
oppe.<br />
- Jeg pleier som regel ikke å lese på stranda, altså, men det har vel hendt at jeg<br />
har gjort det. Mariken er litt flinkere enn meg på å utnytte været ved å sole seg<br />
og dra på ”hikes” og sånne ting.<br />
Kristine Kivle (20) bretter ut en sarong, tar opp tre-fire skolebøker fra tøynettet<br />
og setter seg like ved vannkanten. Venninnen og romkameraten Mariken Westli<br />
(21) følger etter. Hun bekrefter nikkende at det hender hun lar skolebøkene bli<br />
med på soleøktene. Greit å slå to fluer i en smekk.<br />
Hawaii valgte henne<br />
Notoddenjenta Kristine ble nærmest ufrivillig kastet inn i paradis. USA var<br />
alltid en del av planen, men Hawai’i Pacific University (HPU) var det eneste<br />
universitetet som hadde den graden hun ville ta på bachelornivå. Hun hadde<br />
egentlig ikke planer om å søke seg inn på HPU. Tanken var at det ble for langt<br />
hjemmefra, men da universitetet tilbød seg å betale for søknadsprosessen,<br />
tenkte Kivle at det ikke skadet å søke.<br />
Med alle amerikanske militærgrener representert på den lille øya Oahu midt<br />
i Stillehavet er det ikke rart at hennes studievalg, ”Diplomacy and Military<br />
Studies”, er en del av tilbudet på hawaiiuniversitetet. Når bachelorgraden er i<br />
boks om to år er Kristines mål å jobbe med diplomati, FN eller utenrikstjenesten<br />
hjemme i Norge.<br />
I det lille og tidvis altfor kalde klasserommet er hun omringet av personer som<br />
er flere år eldre enn henne, og som ifølge Kristine selv har mye mer erfaring. De<br />
aller fleste er amerikanske, få er kvinner.<br />
-Ser du han i hjørnet der borte, han er fallskjermjeger i hæren i tillegg til å være<br />
student her, forklares det med store øyne.<br />
Det er ikke bare medelevene som imponerer. Foreleseren i dag er nemlig<br />
NCIS-agent, og for ikke lenge siden var det en tidligere pentagonarbeider som<br />
sto bak kateteret.<br />
- Det er helt sykt å høre på hva de har opplevd og hvor de har vært. Det er noe<br />
man aldri hadde fått hjemme i Norge, du hadde liksom aldri fått noen som har<br />
jobbet på Pentagon til foreleser. Jeg har også professorer som har jobbet som<br />
etterretningsagenter omtrent hele karrieren sin, og man lærer helt utrolig mye<br />
av dem, forteller Kristine ivrig.<br />
“Prøver du å ringe rørleggeren her<br />
får du beskjed om at han kommer<br />
en gang mellom ni og fem.<br />
Mange Nordmenn<br />
For økonomistudenten Mariken fra Skien ser klasserommet ganske annerledes<br />
ut. Hun befinner seg til daglig midt i en stim av andre nordmenn, slik det er for<br />
mange som har valgt business- og økonomistudier ved HPU.<br />
-Jeg tror nesten man må regne med at det finnes nordmenn uansett hvor man<br />
drar i verden, så lenge studiene foregår på engelsk. Vi er et eventyrlystent<br />
folkeslag, og vår generasjon har kanskje fått øynene ekstra opp for utenlandsstudier,<br />
forklarer Mariken.<br />
Selv dro hun til Hawaii via International Business School, og ble gjennom dem<br />
linket opp med andre landsmenn, som hun også bodde sammen med det første<br />
semesteret på Hawai’i Pacific University.<br />
-Det ligger alltid en trygghet i å ha folk med samme bakgrunn og syn på ting som<br />
deg i nærheten om noe skulle skje, eller hvis en trenger noen å snakke med. Men<br />
man går nok helt klart glipp av mye av kulturaspektet og flere opplevelser ved å<br />
bare henge med nordmenn under tiden i USA.<br />
Westli prøver derfor å omgi seg med både norske, internasjonale og amerikanske<br />
studenter under tiden i Honolulu. Likevel er det nok flest nordmenn Mariken<br />
Dagens leseøkt<br />
foregår på stranda.<br />
HPU-campuset liugger midt i Honolulus kjerne.<br />
Kristine og Mariken viser frem Hawaiis stolthet: Surfebrettene.<br />
14 Utveksling I Stillehavet
Oahu er kjent for sine mange og vakre turløyper.<br />
treffer til daglig. Hun har nemlig siden forrige semester fungert som økonomiansvarlig<br />
for den norske studentorganisasjonen ANSA (Association of<br />
Norwegian Students Abroad) i Honolulu.<br />
ANSA arbeider med å veilede norske studenter som er i og som vil studere<br />
i utlandet, gi trygghet, råd og ikke minst arrangere faglige og sosiale<br />
sammenkomster. På Hawaii har de for eksempel arrangert fadderuke,<br />
quizkvelder og 17. mai-feiring.<br />
-Vi har blitt mer og mer opptatt av at alle skal få bli med på arrangementer<br />
som dette. Både fordi flere er interesserte i norsk kultur, men så vet vi også for<br />
eksempel at svenskene og danskene er ganske misunnelige på at nordmenn har<br />
ANSA, siden de ikke har noe lignende selv. Da er det hyggelig for oss å kunne<br />
tilby arrangementer for alle.<br />
Trøbbel i paradis<br />
Etter at forelesningene er ferdige for dagen tar Kristine og Mariken bussen til<br />
bydelen Waikiki, for å ta en god og varm kopp kaffe i 28 varmegrader hos byens<br />
beste kaffekjede. Bussturen er på om lag 40 minutter, men kan til tider virke<br />
lengre. Trafikkrushet er i gang i Honolulu og bussen fylles opp av et mylder<br />
av fargerike mennesker med et rikt og variert liv, noen med mer innholdsrike<br />
historier enn andre. I det man trer inn i bussen minner den svake duften av urin<br />
deg på at man også i dag må være forsiktig med valg av bussete. Det er kanskje<br />
like greit å stå.<br />
– Som nordmann tror jeg man har et ganske så glorifisert bilde av USA som land,<br />
men når man har blitt en del av systemet her, ser man plutselig alt som kunne<br />
vært langt bedre, forteller Kristine.<br />
Hjemlandet er som kjent veldig influert av amerikansk popkultur, så det er ikke<br />
der det mye omtalte kultursjokket kommer inn for norske studenter på Hawaii.<br />
Det er først når opplevelsen av bevisstløse rusmisbrukere på skoleveien og<br />
slummene på vestsiden av øya slår inn, at man forstår at ikke alle oppnår den<br />
amerikanske drømmen.<br />
Hawaii blir også et spesielt tilfelle når det kommer til tidsbruk og tempo. Med<br />
uttrykkene ”aloha time” og ”hang loose” handler det om å ta livet som det<br />
kommer, noe som til tider går Mariken på nervene.<br />
-Prøver du å ringe rørleggeren her får du beskjed om at han kommer en gang<br />
mellom ni og fem, forklarer hun oppgitt.<br />
Råder nye studenter<br />
Det er likevel noe ved Oahu som får studentene til å strømme til Hawaii. Når<br />
man på en av de kjente turløypene på øya ser utover det mektige landskapet,<br />
og en regnbue gjør sin framkomst på akkurat rett tidspunkt, er det ikke<br />
vanskelig å forstå manges kjærlighet for delstaten. Da kan man også undres i<br />
om Hawaiigudinnen Pele har vært ekstra raus med glitterstøvet på denne lille<br />
flekken i Stillehavet.<br />
For nye studenter som vil være med på magien råder telemarksjentene dem<br />
til å være ute med søknaden i god tid, spare godt med penger, avklare at fag<br />
godkjennes på forhånd og være forberedt på at uforutsette ting kan skje.<br />
-Jeg hadde for eksempel ikke planer om å ta hele graden min her, sånn som<br />
Kristine. Planen var bare å være på Hawaii i to semestre. Men her er jeg jo ennå<br />
da, og det forandres ikke med det første, smiler Mariken.<br />
<strong>Desember</strong> <strong>2016</strong> unikum nr <strong>10</strong> 15
Takk for meg!<br />
Text and photo: Quynh Le Nguyen<br />
My semester abroad in Kristiansand<br />
In Germany I study at a small campus, which is like a village with the same faces<br />
everyday and where everybody seems to know everybody. After four semesters<br />
I had a strong feeling to just break out for a while and see something else.<br />
Since I’m out of school, my English is also very bad, furthermore embarrassing.<br />
I’ve heard that Scandinavian people speak English very well, so I could surely<br />
practice it in Norway. What I didn’t know was, that I would learn and gain so<br />
much more here than just improving my language skills...<br />
I didn’t think much about it, when I signed up for an Erasmus place in<br />
Kristiansand. The main thing was to get out. I had no idea what would await<br />
me. All I knew about Scandinavia was that it’s wealthy and cold. I was not even<br />
much excited when I got accepted here. It was when I was standing at the airport<br />
in Hamburg waving my father goodbye that I realized I was making a big step<br />
now. After four and a half hours, I finally landed. With my suitcase packed with<br />
pullovers, big socks and boots, I found myself in sunny Kristiansand. Mistake<br />
number one: Not all of Norway is cold like a block of ice.<br />
The bus to Kristiansand was full of Erasmus students. I could feel the excitement.<br />
Everything was new: the environment, the people, the language, the first time<br />
I payed with my new credit card in a foreign currency. When we arrived at<br />
the bus station, the Erasmus buddies were already waiting for us and drove<br />
us to our student accommodations. Admittedly, the bus station is not the most<br />
beautiful thing in Kristiansand. Also my room was not comparable with my<br />
room at home. But it was different and something new, so I was totally happy.<br />
Also I was worried, how would my new roommate be? Luckily, she’s a nice<br />
Norwegian girl, who also just arrived.<br />
The first weeks were probably the most exciting ones, where we explored our<br />
new home. The buddies did a great job. They divided the Erasmus students into<br />
small groups and guided us through the campus and the city of Kristiansand. We<br />
had a barbecue at the beach at Bertesbukta on a sunny day. We had a “Vorspiel”<br />
with little and expensive alcohol. We went to parties at Kick and Harvey’s. We<br />
had lunch together at the cafeteria. We got to know fronter, SiA, the photo booth<br />
for the student card and the principle Frank with his strong German accent. I<br />
have never been together with so many people from so many different countries.<br />
I also met people from countries I’ve never met before like Lithuania, Zimbabwe<br />
and Pakistan. Some could speak better; some were less good in English. But they<br />
all were very friendly and open.<br />
Of course, I was also very curious about my courses. In Germany, I study<br />
cultural sciences with media as my main subject and music as my second<br />
subject. Here, I took two courses from Arts and Crafts: visual culture and<br />
site-related art. Both topics are interesting, but the discussion of the contents<br />
is very different from what I am used to in Germany. The main differences are<br />
that the level in Germany is higher and the students deal with the topics with<br />
a more critical gaze. In Germany we cultivate a culture of long and profound<br />
discussions. We have to read and prepare a lot for each day. In the courses I<br />
took here, I had the impression that we didn’t take enough time on the theory,<br />
but were more focused on doing one practical task after another. From what<br />
I’ve read and experienced, you cultivate more a culture of equality in Norway.<br />
The level should be so, that every student can keep up with the course. To speak<br />
for myself, I am not very satisfied with the study here. That made me miss my<br />
“village”-university in Germany.<br />
16 four months in norway
wished, there would be more cultural offers. All in all, Kristiansand is a calm city. I was sometimes<br />
so surprised how calm and empty the streets were in the night or in the morning. I feel like,<br />
Norway is more a country to explore the nature in, and go for a hike like in Odderøya. Sometimes,<br />
the calmness made me feel a bit depressed in combination with the early darkness at four o’clock<br />
in the afternoon in November.<br />
Also, I struggled a lot with the high prices. That certainly affected me in my everyday-life here.<br />
In Germany, it’s normal for me to go out and have a drink in a bar or eat in a restaurant. Here, I<br />
am hardly able to afford it. While you pay almost <strong>10</strong>0 kroner for a beer and over 70 kroner for a<br />
kebab in Norway, you pay maybe 20 kroner for a beer and 30 kroner for a kebab in Germany. So<br />
when I ate out with friends here in Norway, I did that mostly at McDonald’s or Subway where the<br />
prices are similar to Germany. Also the prices in the supermarkets are very high, especially when<br />
it comes to meat, sweets and alcohol. For me, the meat here often stinks and the sweets are often<br />
too sweet anyway. In addition, the selection is smaller than in Germany. Regarding food, I think<br />
my home country suits me better.<br />
The cultural differences between different countries were a big topic during my semester in<br />
Kristiansand. Living in another country, you become aware of your own culture. So this was often<br />
a topic during my conversations. One example: Norwegians never get angry in public. In Germany<br />
I often experience how bus drivers get upset with passengers. Connected to cultures are of course<br />
also the different languages. In a Norwegian crash course, I learned basic Norwegian. I noticed,<br />
that many words sound similar to German (god morgen/guten morgen). I also thought that it’s<br />
very difficult to learn Norwegian, although there are many similarities to German. So I realized,<br />
how difficult it must be to learn German. I’m also not sure if I like or hate the Norwegian language.<br />
Often, it sounds annoying to me as if you would have hiccups. Hence, I realized how awful German<br />
also must sound...<br />
I focused on enjoying my free time even more. The<br />
buddies organized different trips for the Erasmus<br />
students. The first trip for me was the hike to<br />
Trolltunga in September. Unfortunately, we had bad<br />
luck with the weather. It was cold and rainy. The<br />
path was accordingly slippery and muddy. After<br />
six hours I finally arrived at the top with a friend. I<br />
have never done such a tough hike in my life before.<br />
It felt dangerous when I stood on the rock with no<br />
safeguard, but the view was breathtaking. When my<br />
family visited me in October, we went on another<br />
hike to Preikestolen. The hike was less tough and<br />
the weather was sunny. My brother and me took as<br />
many pictures as we could from every angle to catch<br />
this amazing moment (and to make our friends in<br />
Germany jealous). This was one of the experiences<br />
that made me realize how little I have seen of the<br />
world and how much more beauty there is to explore.<br />
Besides Kristiansand, I also visited Stavanger, which<br />
is a beautiful city. I fell in love with the street “Øvre<br />
Holmegate” with the colorful houses from purple to<br />
mint green. With a friend from Germany, I spent a<br />
weekend in Oslo, which is not typical Norwegian at all<br />
to me. Instead of cute wood houses, high-rise buildings<br />
dominate. It’s an exciting city with many people on<br />
the streets and more multi-cultural. Oslo has lots<br />
of activities to offer in comparison to Kristiansand.<br />
There are many shops, many museums, bars, clubs<br />
and parks. I loved the district “Grünerlokka” with<br />
the vintage shops. Also, I enjoyed the Vigeland park<br />
with the sculptures which seem to be alive. Close to<br />
Kristiansand, I visited Mandal, a sweet city with a<br />
beautiful beach.<br />
Norway has a small population with small cities. It<br />
takes a long time to move from one place to another,<br />
if you don’t fly. This is something I had to get used<br />
to. Most of the time, I stayed in Kristiansand. I had<br />
school almost every day, usually in the morning. The<br />
buddies organized activities like parties, for example<br />
the halloween party at Alibiet. Every tuesday we had<br />
the coffee hour at three o’clock, where you could sit<br />
together and eat waffles for free. Every other week<br />
we had the international pub at Østsia, where people<br />
from different countries could present their country<br />
to the others in a funny way. In my free time, I also<br />
went to the cinema, to concerts or went for a walk<br />
at Baneheia or in the city and took pictures. But I<br />
Nevertheless, I wished my Norwegian would be better. The only thing that is needed to make<br />
me feel completely at home in this country was to have mastered it’s language. Before I came to<br />
Norway, I planned to not to be only with Erasmus students, but also to get to know Norwegians<br />
to get a complete image of Norway. Not just be a distant tourist. I decided to write for the <strong>Unikum</strong><br />
magazine, when I saw their stand during the first week of the new semester. Most of the <strong>Unikum</strong><br />
people are Norwegians. They are very friendly, welcoming and open people. Furthermore, they<br />
share the same passion like me: writing and taking pictures. I learned a lot at <strong>Unikum</strong>: how to<br />
design a magazine, how I can write and take pictures in a better way. I’m also happy that we<br />
sometimes went out together in bars to celebrate our new magazine.<br />
Each week we have a meeting. I appreciate a lot that we talk most of the time in English, although<br />
this only concerns a minority. And the same is true for my courses at school. When I think of<br />
myself, I would not like to talk in English at my school in Germany, when there would be an<br />
Erasmus student. Now, after my semester here, I think differently about it. I thought I would come<br />
to Norway to improve my English. That also happened, but in fact I came to realize that the whole<br />
time I was just too scared to speak English. I didn’t believe in my own language skills. Being in an<br />
environment where only a few peopleunderstand German, you were forced to speak English to<br />
make headway in your everyday life. Also none of the Erasmus students, (unless they come from<br />
England or the USA), speaks perfect English, so it was ok to make mistakes and to think for a long<br />
time until you find the correct expression. On the other side, I could copy nice sentences and look<br />
up words I didn’t understand. For me, it was a very good environment to improve my English.<br />
Five months in a foreign country are of course not very long. Not long enough to learn the<br />
Norwegian language in a good way. It’s a limited time, and you were aware of that from the<br />
beginning. That’s why you want to make the most out of your semester here and experience as<br />
much as you can of course.<br />
When I talk with Norwegians about where they have been so far in Norway, they often tell me<br />
that they haven’t seen much yet. First, I was surprised to hear that. How can they miss something<br />
amazing like Preikestolen? But when I look at myself, I have to admit that I also haven’t seen much<br />
of Germany. For example, I have never been to Munich before at the Oktoberfest. Growing up in<br />
Germany, everything seems familiar to me and not so adventurous like Norway. And also, living in<br />
my home country gives me the possibility to go to Munich tomorrow or in twenty years. Although,<br />
there is not such a short limit being in our home country, I think it would do us good if we would<br />
have a more adventurous gaze towards our country and appreciate the beauty of our home.<br />
Five months in a foreign country are not long, but long enough for me to get the feeling of<br />
belonging here in a way. It was not just a vacation, but I was part of this country, waking up and<br />
going to bed here everyday. While in the beginning, everything was very exciting, at the end, the<br />
daily routine dominated. But that isn’t necessarily something bad, but it shows that I got used to<br />
this country and feel comfortable here. I am also happy about the encounters I made, sometimes<br />
shorter sometimes longer. I don’t know how much of the connections will stay when I come back<br />
to Germany, probably only a few. We live in the here and now. That’s just how it is. On one hand I<br />
am happy to go back to Germany, and on the other hand I am scared to separate from the life here.<br />
I already know that I will miss all that. From walking to the university, to hiking Preikestolen. From<br />
getting upset about the high prices, to getting overwhelmed by the beautiful nature. From the time<br />
with people I already know, to new people I met. The wood houses, the endless nature, speaking<br />
English, trying to speak Norwegian, eating at McDonald’s because I can’t afford something else.<br />
Every small, every big, every bad and every good experience – I will miss it. I could never have<br />
imagine how it would be to take a semester abroad, but now I can say: It was the best and most<br />
special experience I could make during my studies. I feel like doing one more semester abroad,<br />
maybe in France. But before that I have time to think about all this. I want to travel in the northern<br />
part of Norway and see the Northern lights. I have to make the most out of my time here.<br />
<strong>Desember</strong> <strong>2016</strong> unikum nr <strong>10</strong> 17
<strong>Unikum</strong>s juleoltest<br />
Tekst: Sofie Klit, Roar Frivold Skotte, Mats Sauro Høimyr, Asbjørn Oddane Gundersen<br />
Ringnes julebukk 9%<br />
Roar: Lyst øl, sterk krydret forsmak, men dør fort hen og blir kjedelig. Lav<br />
WOW!-faktor.<br />
Sofie: Første øl og jeg tænker “måske bliver jeg fuld i aften”. Øllet er ikke så godt,<br />
med sin korte sødme og længere bitterhed. Den er lidt snerpende. Til gengæld<br />
kan jeg lide flaskens design.<br />
Terningkast 2<br />
Borg Juleøl 6,5%<br />
Roar: Fruktig og lyst, veldig rund og søt. Mangler sjel, men er allikevel søt.<br />
Kveldens Britney Spears av juleøl.<br />
Mats: Svak lukt, myk og klar øl, men ikke la deg lure, for den har en «slagkraftig»<br />
og søt smak.<br />
Asbjørn - En nesten luktfri øl med en klar balanse mellom lys og søt smak –<br />
likevel en stor skuffelse at ølen generelt ikke levde opp til tittelen ”juleøl”.<br />
Terningkast 3<br />
Nøgne Ø Special holiday ale 8,5%<br />
Roar: Resultatet av gode mikrobryggeri-tradisjoner henger fortsatt igjen hos<br />
Nøgne. Masse gode kryddersmaker i denne!<br />
Mats: Veldig søt øl med mye bunnsegmenter. Tykk, veldig tykk faktisk, søt<br />
sirup-aktig lukt og smak. Ikke hundre prosent sikker på at dette ikke bare er<br />
sirup.<br />
Asbjørn - Førsteinntrykk: mørk, tykk og lite gjennomsiktig. Seig smak med litt<br />
søt ettersmak – noe som gjør ølen mer lik en form for sirup. Vanskelig å tro at<br />
det er en øl; kun i navnet. Ville nok vært bedre med tittelen ”Julemjød”.<br />
Terningkast 4<br />
CB juleøl 6,5%<br />
Roar: CB gjør det igjen! Akkurat det samme som alltid med andre ord. Smaker<br />
som pilsneren, dersom noen drysset litt kanel over.<br />
Mats: Smaker akkurat som CB gjør til vanlig, samme konsistensen av såpeskum<br />
i ølen men med kanskje bittelitt i bruspulver. Noe som ikke nødvendigvis er en<br />
dårlig ting.<br />
Terningkast 3<br />
EGO Juleøl 7%<br />
Roar: Burn baby, burned. Kaffeporter lå med juleølen og ut dukket dette romjulsmirakelet.<br />
Men kanskje litt vel overvekt på brent malt delen?<br />
Sofie: Smager af kaffe og af porter. Roar siger det er en kaffeporter, han har nok<br />
ret. Jeg har lyst til at sige at den smager af nystrøgne tændstikker? Men jeg har<br />
aldrig smagt en nystrøgen tændstik.<br />
Terningkast 4<br />
Balder Julebukk 7%<br />
Mats: Veldig, veldig grumsete øl som ved første øyekast ser ut til å være 70%<br />
bunnsegmenter. Smaker passende nok som oppvaskvann som noen mistet en<br />
håndfull krydder oppi.<br />
Asbjørn: Krydret, sterk smak med en spesiell konsistens som gjør det litt vanskelig<br />
å merke alkoholen. Lever opp til navnet ”Balder” av den norrøne guden, og kan<br />
til en viss grad betraktes som en original juleøl.<br />
Terningkast 2<br />
Christiansand Brygghus’ juleøl 6,5%<br />
Roar: Bitter hipster-jul, god smak av nøtter og jule-krydderier. På flasken sier de<br />
karamell og sjokolade, se bort fra det.<br />
Sofie: Cool flaske. Jeg føler mig lidt mere sofistikeret når jeg drikker en øl som<br />
denne eller EGO.<br />
Terningkast 4<br />
Dahls juleøl 6%<br />
Mats: God og avslappende, smaker ingen sterke smaker på noen måte. Får høy<br />
karakter mest fordi den er det trygge valget om du bare vil ha en øl for å ha en<br />
øl. Juleølens vanilje om du vil.<br />
18 UNIKUM DIGGER
Det er den tiden på året hvor folk dekker ytterveggene i lys og tar med seg et grantre inn<br />
i huset. Som for den typiske unikumleser betyr en snarlig slutt på eksamenspanikken,<br />
og muligheter for å ta seg en juleøl (eller to) i godt lag.<br />
Drikk med måte, husk at noen er glad i deg.<br />
Asbjørn: Til tross for mørk fyll og farge, så smaker ølen søt og glir lett på tungen.<br />
Denne kan nytes og sippes på over en munter passiar.<br />
Terningkast 5<br />
Aass Premium Juleøl 6,5%<br />
Roar: Aass fatøl har rullet seg i litt mørkere farge og karamell-essens. Kjedelig.<br />
Men jeg er sikker på at fatter’n kjøper deg i år også.<br />
Mats: Søt, men kjedelig smak som verken er opp eller ned den bare eksisterer<br />
for seg selv. Om du må kjøpe Aass, så pass på å kjøp julebrusen deres istedenfor.<br />
Terningkast 4<br />
Bad Santa juleøl 5,5%<br />
Roar: Høy WOW-faktor! Likner mye mer på Bad Santa 1 enn oppfølgeren! Mye<br />
gode kryddersmaker som blir etterfulgt av en søt ettersmak. Denne kan til og<br />
med jeg bruke penger på!<br />
Sofie: Det er som om den skifter personlighed. Først er den vældig sød, men<br />
lige pludselig bliver den mørk og bitter. I modsætning til hos mennesker, er det<br />
egentlig en vældig fin forandring der sker her.<br />
Terningkast 5<br />
Færder mikrobryggeri JUL 8,5%<br />
Roar - Testens søteste øl, fra det søteste bryggeriet i Vestfold. Logoen er stygg,<br />
men ølen er veldig god. Nesten litt for søt. Men dessert-ølen for høytiden, uten<br />
tvil.<br />
Mats - Så søtt jeg var nødt til å sjekke etiketten på flaska for å se om vi hadde<br />
kjøpt med en julebrus ved en feil. Vi hadde ikke og god julebrus er visst også<br />
god juleøl.<br />
Terningkast 5<br />
Fredrikstad Juleøl 6,5%<br />
Mats: Minner om Aass i at den har en veldig kjedelig smak, Fredrikstad ølen<br />
smaker litt som om de glemte å tilsette noen ingredienser.<br />
Asbjørn: En klar sirup-smak kommer tydelig til uttrykk – noe som forklarer den<br />
mørke fargen, seige smaken og tykke konsistent.<br />
Terningkast 3<br />
Hansa Juleøl 6,5%<br />
Roar: Ikke for krydret, ikke for søt. Ganske god øl, men berer preg av å være<br />
brygget i regnet, mye vann og lite smak. Selger sikkert mye, men jeg er ikke<br />
solgt.<br />
Mats: Bittersøt og ganske god egentlig, kan minne litt om rødvin.<br />
Terningkast 4<br />
Ladegaards Brygghus Juleøl 6,5%<br />
Sofie: Den smager af kakao! WHAT!!!
Tekst: Matis Sauro Høimyr<br />
<strong>Unikum</strong> digger<br />
Om du alt har begynt å gå lei av julebråk og har lyst til å komme<br />
deg vekk fra radioens julelåter for en kveld, er det godt at<br />
Valentourrets kommer til Kick rett etter eksamen er levert.<br />
16desember<br />
20 UNIKUM DIGGER<br />
Bandet består av en guttegjeng i sin beste alder. I 2003 gikk de<br />
sammen under punkrock festivalen i Stavanger for danne<br />
et backing band, men bestemte seg for å beholde bandet<br />
i etterkant. De spiller nå som et tributeband til rockeren<br />
Joachim «Jokke» Nielsen som bandets medlemmer har<br />
jobbet med tidligere i deres karriere når de spilte i Jokke<br />
&Valentinerne og Jokke Med Tourettes sammen med<br />
Jokke selv.<br />
Valentouretts<br />
Bandet hadde til å begynne med problemer med å<br />
finne en fast vokalist, frem til kjernekar og blodfan<br />
Vidar Rugset ble hyret inn for spille i en enkelt<br />
konsert. Noe som naturligvis betydde at han<br />
fortsatte i bandet i tre år til før han faktisk trakk<br />
seg og bandets kjære venn den erfarne rockevokalist<br />
Tarjei Foshaug steppet opp for å fronte bandet. Foshaug<br />
bidrag har vært med å gi Jokkes folkekjære låter en<br />
utrolig tilstedeværelse og innlevelse.<br />
Når musikalen Verdiløse Menn av Jokkes egen bror<br />
Christopher Nielsen skulle settes opp på Torshovteatreti 2008<br />
ble Valentourrets hyret inn for å være teaterorkester. Siden den<br />
gang har stykket gått videre til å ha satt opp til 70 forestilinger,<br />
og det tok ikke lenge før stykket ble flytt til hovedscenen på<br />
nasjonalteatret etter stormsuksessen på Torshovteatret.<br />
Valentourrets har spilt over 200 konserter rundt omkring i Norge<br />
til utsolgte konsertlokaler og har introdusert en ny generasjon til<br />
Joachim Nielsens musikk. De kommer på Kick 16. desember.
desember<br />
K<br />
ulturkalender<br />
Kristiansand:<br />
DD-21/12: Snødrinningen // Kilden<br />
09/12: Natten er lang – 20 år med Gaasehud og venner // Kilden<br />
<strong>10</strong>/12: SoulTrain spiller jula inn // Christian holms festning<br />
<strong>10</strong>/12: MGP jr juleturne <strong>2016</strong> // Kilden<br />
13/11: Atle Pettersen // Slottet<br />
13/12: Luciadagen – Mellom julebakst og englesang // Kilden<br />
14/12: Sissels Jul – Sissel Kyrkjebø // Kilden<br />
15/12: Hanne & Tenor – Julekonsert // Kristiansand Domkirke<br />
16/12: Tømtanken // Østsia<br />
16/12: Valentourettes // KICK<br />
17/12: Niklas Demitri &his favourites // Hos naboen<br />
21/12: PREMIERE! Juleevangeliet // Kilden<br />
25/12: Skammens Diskotek // Vaktbua<br />
26/12: 40 Riffs.. Marquee band // Caledonien Hall<br />
27/12: A soulful Christmas // Hos naboen<br />
29/12: Jul med Kalas // KICK<br />
11/01: PREMIERE! The golden age of Hollywood – Nyttårskonserten 2017 // Kilden<br />
17/01: Mitt Nabolag // Kilden<br />
21/01: What the fuzz – The Flaming Youth 2017 // Østsia<br />
Band som opptrer på årets What the fuzz er blant andre: Kindred fever,<br />
Forgetaboutit,Tiebreaker, Maraton, ONDT BLOD og flere<br />
27/01: Stand-up showet ”Av Familiære Årsaker” med Erlend Osnes // Østsia<br />
27/01: ARY // KICK<br />
Grimstad:<br />
02/12: Ekte Jul // Fjærne Kirke<br />
11/01: Allegro balletten presanterer: Anastasia //Grimstad Kulturhus<br />
17/12: Lysfest med DJ DUNISCO // Café Galleri<br />
17/12: Teskjekjerringas Juleindustri // Grimstad Kulturhus<br />
25/12; Klassisk julefest med DJ Dust og Almass // Café Galleriet<br />
26/12: Jill Jul // Cafè Galleri<br />
28/12: Julejam // Cafe Galleri<br />
31/12-01/01: Nyttårsfest // cafe Galleri<br />
06/01: Nyttårskonsert // Grimstad kulturhus<br />
<strong>Desember</strong> <strong>2016</strong> unikum nr <strong>10</strong> 21
Én linje med Tegnehanne<br />
Tekst og foto: Mats S. Høimyr<br />
Hanne «Tegnehanne» Sigbjørnsen er et av blogg-Norges darlinger og i november tok hun turen<br />
til Kristiansand for å være med på tegneseriefestivalen Stribefeber som hedersgjest. Med<br />
morsomme observasjoner, meninger og generelle ideer om alt under solen har den lille jenta<br />
i den røde kjolen glidd inn i hjerter og avisspalter Norge rundt.<br />
– Jeg har alltid likt å tegne, jeg pleide å tegne mye når jeg gikk på skolen. Jeg<br />
pleide å tegne lærerne mine ganske ofte i løpet av skoletimene og jeg prøvde<br />
meg faktisk på å lage stripeserie i ungdomsskoletiden, men fant tidlig ut at det<br />
ikke helt var min greie. Jeg likte ikke helt formatet. Lysten til å skrive og lysten<br />
til å tegne begynte å mikses litt som er hvorfor jeg nå blogger på den måten jeg<br />
nå gjør, sier Tegnehanne til <strong>Unikum</strong>.<br />
Driter seg ut<br />
For de der ute som enda ikke har sett bloggen Tegnehanne, så består et vanlig<br />
innlegg av en tekst, ofte en historie og tegninger for å illustrere hva teksten<br />
forteller. Tegningen bidrar, i tillegg til visuell humor, også til å gi teksten det lille<br />
ekstra. Bloggen som ble startet til pangsuksess i 20<strong>10</strong> og har, til stor overraskelse<br />
for seg selv, siden gått videre til å vinne Vixenawards, årets blogg 2012 og blitt<br />
stemt frem som Norges mest elskede blogg. Hun ser nå tilbake med et smil om<br />
munnen når hun snakker om hvor kleint det var å måtte gå forbi gruppene med<br />
sjokkerte rosabloggere for å motta tittelen årets blogger og en premiediamant<br />
til verdi av 80.000 kroner.<br />
– Jeg startet faktisk opprinnelig blogg så jeg kunne blogge om sykepleierstudiene<br />
da jeg begynte på det i 20<strong>10</strong>. Men studietiden min var for meg i alle fall, veldig<br />
skuffende. For meg besto det mest av lesing og kvelder inne på rommet.<br />
Etter hvert har bloggen utviklet seg til å være Hanne tanker både løst og fast<br />
rundt hva enn som måtte skje i verden rundt henne. Bloggen er på mange måter<br />
hennes biografi, noe som betyr at kjæreste, venner, familie, kollegier og vilt<br />
fremmede som Hanne møter i løpet av dagen risikerer å bli en del av den.<br />
– Jeg prøver hovedsakelig å skrive slik at det er jeg er den som driter meg ut.<br />
I manns minne er eneste ordentlige negative feedbacken fra noen som har vært<br />
med i Tegnehanne var fra en kollega som under en julefest prøvde å overtale<br />
Hanne til å være mer åpen, ironisk nok med tanke på at hun blogger om og<br />
med det som skjer i livet hennes. Hannes ekser skal også spyttet inn med et par<br />
meldinger med Hanne om å «vær så snill å slutt å referere til oss». Men stjernene<br />
i serien er Hanne, eller mer riktig «Tegnehanne», som er skaperens egen lille<br />
personlighets karikatur av seg selv. Tegnehanne er en distré, overfølsomt og<br />
overivrig skapning i motsetning til den virkelig Hanne, som kunne forsikre oss<br />
om at hun faktisk er et fornuftig og balansert menneske.<br />
– Jeg slipper heldigvis å gå med alle følelsene mine på utsiden sånn som<br />
Tegnehanne gjør.<br />
Tegnehanne ble student når Hanne ble student, hun fikk seg kjæreste når<br />
Hanne fant kjærligheten, hun begynte å jobbe som sykepleier når Hanne fikk<br />
jobb og hun gjorde óg det samme når Hanne nå sa opp sykepleierstillingen sin<br />
for å jobbe med Tegnehanne på fulltid. Med spalter i Lunch, Aftenposten og<br />
egen blogg, er det mye materiale som skal lages og selv om Hannes tid som<br />
sykepleier nå er omme betyr ikke det at hun har mindre å tegne om. Hanne<br />
drar inspirasjon fra andre serier og komedier for å forme humoren i serien<br />
sin i tillegg til all inspirasjonen fra sitt eget liv. Hun håper leserne finner det<br />
betryggende at hun enda har en mobiltelefon full av notater om alt mulig rart.<br />
– Hva er greia med Tegnehanne sitt haifinne hår?<br />
– Haifinnen ble til mest fordi jeg ville ha som var spesielt og lett gjenkjennelig, litt<br />
som Nemi som har det lange kveilende håret bak seg så ville jeg at Tegnehanne<br />
skulle ha noe unikt, og haifinnen som du kalte den, var bare noe jeg tegnet som<br />
virket tøft.<br />
tvil, ehm. Når du får en tilværelse på nettet og begynner å stikke deg ut så følger<br />
det jo med en del «haters» da. Er vanligvis ikke så ille men kjenner det tærer<br />
litt på selvtilliten når jeg leser at noen ikke syntes jeg er morsom. En spesiell<br />
en var Flu Hartbert, han som lager fagprat som kom rett ut og sa i et intervju<br />
med Natt&Dag at han mislikte alt ved Tegnehanne og til og med navnet. Man<br />
blir litt satt ut. Men han mistet jo det intervjuet som han egentlig skulle ha til å<br />
promotere sin egen serie til å snakke om meg da, smiler hun.<br />
– Om du måtte velge én, hva ville du sagt er favorittinnlegget?<br />
– For øyeblikket så er det det om kroppspress, men det endrer seg stadig siden<br />
jeg produserer nytt og liker egentlig ikke å se tilbake på gamle ting jeg har laget.<br />
Kjærleiken<br />
Historien bak Hanne og Josteins forhold kan minne om den typen romantiske,<br />
renessansefortellinger som man dessverre ikke hører om lenger nå i vår tid.<br />
Det startet med at lillehammergutten Jostein Lasers oppdaget Tegnehanne og<br />
ble betatt. Han bestemte seg for å erklære dette til verden ved å skrive et dikt til<br />
Hanne og lese det opp for alle som kunne høre på sin podcast.<br />
Internett gjorde deretter det Internett gjør best, og det tok ikke lang tid før Hanne<br />
fikk høre diktet. Hva som fulgte var en periode med, noe de to beskriver som<br />
«flørting, prating og mer dikt», før karakteren Jostein tredde inn i Tegnehanne<br />
som straigthman til Tegnehannes påfunn. Karakteren ble introdusert for å<br />
representere Jostein, som rundt den samme tiden tredde inn som kjæreste og til<br />
tider den som skapte påfunn i Hannes liv.<br />
– I serien er jeg på en måte mer en rekvisitt for å være den seriøse til Hannes<br />
galskap, sier Jostein, som har tatt plass ved siden av sin talentfulle kjæreste.<br />
Ny bok<br />
Både Jostein og Hanne er begge kreative sjeler som nå har slått sammen sine<br />
krefter for å bringe en ny bok til verden.<br />
Den skal være en komisk instruksjons bok som skal lære deg om alle tingene<br />
Opp og nedtur<br />
– Det beste med å jobbe slik er at jeg får muligheten til å møte folk som liker det<br />
jeg har laget når jeg blant annet reiser rundt på signeringer. Det verste er uten<br />
22 Møt tegnehanne og typen
Hanne og Jostein med Tegnehannes aller første julehefte<br />
du må igjennom for å vokse opp. De to tar utgangspunkt i sitt eget liv med mer<br />
og mindre stolte øyeblikk fra hver sin oppvekst. De kunne ikke fortelle mer om<br />
boken enn at den kommer ut nærmere sommeren 2017, men Jostein ønsket å<br />
peke ut at den gode tingen med å ha to forfattere er at ingen vet hvem av som<br />
gjorde hva, så de kan bare peke på den andre når noen spør.<br />
Kloke råd<br />
– Ikke sats på å komme i avisene, det er vanskelig å komme inn der siden de har<br />
så etablerte striper der alt. Pondus er i alle aviser og kommer ikke til å gå noe<br />
sted. Sats på Internett slik jeg gjorde. Om du står i det og får en følgerskare så<br />
kan det hende du får tilbud fra avisene. Å ha en bra Facebook-side er særlig bra,<br />
fordi da kan folk dele og like, slik at andre ser.<br />
– Om du skulle ha gått tilbake, ville du gjort noe annerledes?<br />
– Jeg utrolig glad for hvordan ting har gått men når jeg ser tilbake på de første<br />
tingene jeg lagde, så merker jeg at jeg ofte hater det jeg har laget. For jeg er enten<br />
ikke enig i det jeg sier eller så har jeg kommet på bedre måter å skrive det på.<br />
Men det har kommet veldig mye fint ut av det og det gikk jo fint til slutt. Det tok<br />
meg jo hit jeg er i dag, så jeg ville ikke endret noe. Kunne ikke vært mer fornøyd<br />
med hvordan det gikk med Tegnehanne enn jeg er.<br />
Månedens ord<br />
av Roar<br />
Det er ikke utrolig om du ikke har hørt dette ordet før. For å være ærlig har jeg aldri hørt det bli brukt i en samtale noen<br />
sinne. En ultracrepidarianer er en person som godt kan være veldig kvalifisert til visse ting, men som gir råd på ting<br />
vedkommende ikke har noe greie på.<br />
Bakgrunnen for ordet kommer fra en fortelling om en skomaker som kommenterte på en malers portrett av Alexander<br />
den store, sandalene hans så ikke riktige ut. Maleren rettet på dette, men så sa skomakeren at kjortelen heller ikke så<br />
riktig ut.<br />
Da svarte maleren på latin “Sutor, ne ultra crepidam”. Som betyr: Skomaker, ikke over sandalen.<br />
Fenomenet er blitt særlig aktuelt i det post-faktuelle samfunnet det virker som om vi lever i nå, hvor en hver med en viss<br />
stilling kan skrive sine tanker om et tema de vet lite om. Det gjelder for alle fra bloggere som skriver om (bærekraftig)<br />
palmeolje, skuespillere som skriver om pengedonasjoner til politikere som skriver om farene ved hasj. Selv om disse<br />
menneskene er flinke på sine felt betyr ikke det at de burde gå over alle støvelskaft.<br />
Ei heller burde forsåvidt en økonomistudent skrive om ord. Ultracrepidarianismen altså...<br />
Ultracrepidarianisme<br />
<strong>Desember</strong> <strong>2016</strong> unikum nr <strong>10</strong> 23
Podcast:<br />
Podcast: Gi deg selv en<br />
lyttbar ferie<br />
Papirnyheter er utrolig<br />
utdatert, og nyheter på nett<br />
drukner i enorme bilder og<br />
click-bait, artikler som hvor<br />
mye sex du burde ha. Men<br />
med podcasts slipper man<br />
unna Facebook-algoritmer og<br />
kjas. Vi hjelper deg med<br />
å plukke fra øverste<br />
podcast-hylle.<br />
Tekst: Roar Frivold Skotte | Foto: Monta Birkmane<br />
”Video killed the radio star” sang de på MTV i 1981. Vel, man kan snart slå fast at ‘podcast also<br />
killed the radio content’. NRK-programmet Lønsj legger ned etter ett tusen live-episoder og<br />
programlederen Torfinn Borkhus sier han heller vil gå over til Podcasts, RadioResepsjonen og<br />
Misjonen er gått over til DAB radio, heldigvis er alt tilgjengelig på podcast. Hele døgnet.<br />
Uten krav til internett-tilkobling<br />
Her kommer en liste med podcaster du burde høre litt på dersom du er lei av reklame på P4, kjipe<br />
sendetider på FM-nettet, eller at du allerede har hørt ferdig ukens ‘Discover Weekly’ fra Spotify<br />
Nyheter og norsk aktualitet<br />
Bortimot alle store aviser med respekt for seg selv har nå en<br />
podcast. Her er tre av de ‘beste’.<br />
Aftenpodden<br />
Mer eller mindre hver fredag tar to av Aftenposten redaktører<br />
og en politisk journalist, for seg ukas viktigste saker, samt ukas<br />
festeligste saker. Her diskuteres den dype seriøsiteten som iblant<br />
kan prege nyhetene i samme åndedrag som Skam og ukens<br />
fornærmende utspill fra Sylvi Listhaug.<br />
Morgenbladets Podcast<br />
Podcasten vier mye tid til avisens hovedartikkel, både avisen og<br />
podcasten er ukentlig. Det legges gjerne ut lydklipp fra intervjuene<br />
som er tatt i saken, samt en samtale med journalisten bak saken.<br />
Hver uke er det også kulturtips fra staben i form av spalten<br />
Kulturell Kapital.<br />
VG - Giæver og Joffen<br />
To av VGs kommentatorer kommenterer ukens hendelser, og det<br />
de ikke får tid til samler de opp i tematiske ‘spesialer’. Anders<br />
Giæver og Frithjof Jacobsen har som regel også med seg gjestene<br />
Hanne Skartveit og Astrid Meland. Hver episode har også med seg<br />
en gjest som uttaler seg om temaet for uken.<br />
24 Tips om podcast
Sterkt anbefalt, eller særs populære<br />
Noen podcaster skaper sin egen sjanger, for når man har muligheten til<br />
å være så uredigert og fri som podcast-produsentene er, får man mye<br />
som aldri hadde sluppet gjennom den seriøse flaskehalsen NRK P1.<br />
Home of the Brave<br />
Gonzojournalist Scott Carrier lager radiohistorier om temaer vanlige<br />
medier ikke tør å røre ved. Han reiser alltid til stedene han rapporterer<br />
om og snakker med lokale mennesker. Iblant vil ikke talspersonene<br />
snakke med han. Han har blitt truet av alle, politi i Dakota og Trump<br />
supportere i Nevada. Men det er ikke bare nyheter som tas opp, det er<br />
også historier om åndelig kontakt med naturen, og vidunderlige<br />
historier fra vanlige mennesker langt ute i det ‘sanne<br />
amerika’.<br />
Big 5 med Nils og Harald<br />
Harald Eia og Nils Brenna psykoanalyserer norske kjendiser og journalister<br />
med den veldig omfattende testen Big5. Som tar for seg den mennesklige<br />
personligheten ved hjelp av de fem faktorene: Åpenhet for erfaringene,<br />
planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet og nevrotisisme.<br />
Dersom du noensinne var nysgjerrig på om Tore Sagen noen gang sier ”jeg<br />
elsker deg” til noen, eller om Erlend Loe har noe ambisjonsnivå så er dette<br />
podcasten å lytte til.<br />
All songs considered<br />
Dersom du er som meg – lei av alt du hører på for tiden – er denne podcasten<br />
noe å høre på. Bob Boilen, produsenten bak NPRs Tiny Desk sine konserter,<br />
har også en podcast, der han sammen med Robert Hilton intervjuer, spiller<br />
og hører på all bra musikk du går glipp av på<br />
Historie<br />
Utrolig nok er det en enorm mengde med historie-podcaster ute på nett. Her kommer noen av de mest interessante, som<br />
ikke bare leser rett opp fra historieboken.<br />
Dan Carlin’s Hardcore history<br />
Den mangeårige journalisten Dan Carlin tar for seg enorme historiske begivenheter som første verdenskrig, mongol<br />
invasjon og Amerikas imperialistiske politikk fra 1898. Carlin går i dybden med sin kildegranskning, har flere<br />
innfallsvinkler og blåser liv i dramatikken. Noe som gjør det til ekstremt spennende lytting. Det gjør også at temaene<br />
kan strekke seg over flere episoder. Første verdenskrig er fordelt på seks episoder, med 23 timer materiale til sammen.<br />
Heldigvis kommer episodene sporadisk og sjeldent ut, så man rekker å hente seg inn.<br />
BBC In Our Time: History<br />
Melvin Bragg, mangeårig radiokorrespondent i BBC inviterer ukentlig et panel av gjester som i hver episode forteller om<br />
forskjellige historiske hendelser. Gjestene er alltid eksperter på temaet, og Melvin selv setter seg grundig inn i temaet.<br />
Her er det ikke rom for noe unødvendig drama. Episodene er 45 minutter proppet full med ekstremt mye relevant<br />
informasjon.<br />
ANNONSE:<br />
<strong>Desember</strong> <strong>2016</strong> unikum nr <strong>10</strong> 25
Har du tenkt?<br />
tekst: ole håvard seland | foto: synnøve solberg<br />
Det har kommet til meg som i et vindkast at det er noe som ikke stemmer et sted i vår<br />
moderne og flotte eksistens. Det er fristende å nevne en lang liste med ting som ikke<br />
stemmer, men det dukker nok opp i artikler både forover og bakover i tid, både i mine<br />
tekster, men også i andre små filosofers tale, om et individ er våkent nok til å få öye på det.<br />
Det er nemlig ikke mangel på informasjon som gjör at mye arvbeid blir lagt ned som ikke<br />
utfyller sin intensjon, men menneskets hang til vrangforestillinger for å tilfredstille vårt<br />
eget ego. Egoet er som kjent meningen med livet i vesten, og optimal lykke er å bli födt av en<br />
orgasme, og leve under en konstant orgasme livet ut. Desverre er kroppen vår ute av stand<br />
til å produsere en orgasme som varer 80 år, men det betyr ikke at drömmen om en livslang<br />
orgasme behöver å forsvinne, for i vårt samfunn er drömmer noe edelt og ärverdig, og<br />
mennesker med fullstendig urealistiske og håplöse drömmer kaller vi for modige og sterke.<br />
Fordi de törr å satse höyt, helt uavhengig av intelligens og fornuft. Fornuftig er et skjellsord.<br />
Det er mange måter vår livsorgasmedröm forsökes oppfylt, men felles for dem alle er at de<br />
innebärer en form for tukling av vår fysiske kropp. Det kan väre å dytte objekter, kjemikalier,<br />
verktöy og andres kjönnsorganer inn i kroppen for å stimulere eller lamme den, som mat<br />
og öl, eller å forandre den, som tatoveringer og piercinger, eller å ödelegge den, som med<br />
rusmidler og lange tv-serier. Slikt som studier og arbeid, som kunne värt oppbyggelig, gjör<br />
vi kun fordi vi må, mens drömmen er å en dag slippe å gjöre slike ubehagelige plikter som<br />
egentlig kun opererer som en hindring for vår enorme orgasmedröm. I denne ånd har vi<br />
redusert alle deler av livet til intet mer enn stigtrinn til vår mening med livet, oss selv og<br />
orgasmen.<br />
Om vi bare hadde hatt tid kunne drömmen bare realiseres, men det er her ting begynner å<br />
gå galt. På dette tidspunktet må lesere forstå at det er nyttig om et menneske har en evne til<br />
å studere konsepter og leke med ideer uten å nödvendigvis la seg omdöpe, omskjäre eller<br />
melde seg inn i en vitenskapkult og begynne å tilbe svarte hull som universets opprinnelse,<br />
men istedet forstå et poeng og bruke det for å åpne opp sinn forståelse for et bredere<br />
perspektiv. Desverre er denne evnen skjelden, delvis fordi filosofi er redusert til sagaen<br />
om Platon samt kveruleringer om hva ord betyr og ikke betyr, men også fordi store deler av<br />
befolkninge tilber tv-programmer og skvalder på sosiale nettverk, noe som har en tendens<br />
til å påvirke tankemönstre, stötte drömmen om orgasmedrömmen og drepe kreativ vilje.<br />
Dette har foregått så lenge at uansett hvor et menneske ser og hvor det hörer, reflekteres de<br />
samme holdninger tilbake fra alle kanter.<br />
Det er mulig at det kan gå så langt at i när fremtid kan et menneske läre mer om seg selv ved<br />
å lukke öynene snarere enn å åpne dem. For mens verdens vilje flakker med vinden, er det<br />
i det minste noe inni et menneske som forblir konstant. Det er det faktum at min erfaring<br />
viser at hver morgen våkner vi opp og må på toalettet. Dette opplever vi alle. Om Hawkins<br />
skulle våkne i morgen og lage et regnestykke som beviser at jorden egentlig er opp-ned<br />
og at solen er fylt med luft som fises ut av små rompehull på solens overflate (solvind), og<br />
at jorden ikke er 37649775400 år gammel, men 58330987651234 år istedet, og at munnen<br />
til Trump egentlig er et rompehull og talene hans er veldig sofistikert fis, til tross for at<br />
alt dette kan stå skrevet i vh i morgen, så må jeg likevel til butikken og kjöpe bröd og ost.<br />
Dawkins har lärt oss lite, men han sa noe fornuftig en gang; Du skal ikke tro på noe uten<br />
bevis. Det er mulig Dawkins personlig har beskuet bevismateriale for jordens opprinnelse,<br />
universets lengde og alle unektelige vitenskapelige fakta, samt hver eneste trosretning og<br />
ide som kunne tenkes å väre fornuftige om vi ikke bare var så fordömt bestemt på at alt som<br />
sendes på NRK2 og Discovery channel er den höyeste og reneste sannhet. Men for alle oss<br />
som er tvungne til å stole på Dawkins ord og stötte hans status som sannhetens forkjemper<br />
helt uten baktanker, kunne han i teorien sagt hva som helst så lenge det finnes retorikk<br />
som stötter. Det er akkurat på dette punktet det begynner å gå galt. Det er noe som er glemt<br />
helt bort.<br />
Vi har blitt forhekset med konseptet objektiv sannhet, og objektiv virkelighet, helt uten<br />
å legge merke til at objektiv virkelighet er helt og holdent avhengig av en subjektiv<br />
verifisering. Mens vårt ego og evig orgasme som livsmål er godtatt av alle, ser det ikke ut<br />
til å väre like tydelig at alt annet som eksisterer i vårt univers også filtreres gjennom det<br />
samme egoet, og objektiv virkelighet, uansett hvor realistisk, må godkjennes av et ego för<br />
det kan betraktes som virkelig og objektiv. Dette er veldig lett å få öye på om man tar seg<br />
tid til å studere bökene til fordums storheter som grunnla våre institusjoner. Det viser seg<br />
at de store helter var og er dypt uenige om veldig mye, så spörsmålet er hvor mye er feil?<br />
Det må legges til at universitets studier er bygget for å trene folk til å passe arbeidslivet,<br />
og for å vokse som menneske my du gå utover läreplanen. Om du er villig til å gå langt ut<br />
viser det seg at det kan finnes objektiv sannhet et nummer av plasser, men at et menneske<br />
alene er for liten til å bestemme rett og galt. Uansett kan det väre nyttig å forstå at konstant<br />
orgasme som livsmål er som klokka. Den går og går men kommer aldri til döra. Derfor; kast<br />
tver og dataer til gjennvinning og gjenoppdag dere selv. Lykke til.<br />
26 Har du tenkt?
En pris til å skjemmes av<br />
TEKST OG ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN<br />
Fredagen 7. oktober i år ble Nobels fredspris for <strong>2016</strong> tildelt Columbias<br />
president Juan Manuel Santos ”for hans iherdige innsats for å bringe den<br />
mer enn 50 år lange borgerkrigen i landet til opphør, en krig som har kostet<br />
minst 220 000 colombianere livet og drevet nær seks millioner innbyggere på<br />
flukt”. Beskrivelsen og begrunnelsen fremstår gjerne som overbevisende<br />
og idealiserende. Likevel er det denne beskrivelsen som utgjør selve<br />
problematikken rundt det moderne, politisk-definerte konseptet ”fred” og ikke<br />
minst det som nå er blitt et karakterdrap av Alfred Nobel og hans testament.<br />
Med tanke på politikernes kyniske manipulasjon av fredsprisutdelingen<br />
som et prestisjeverktøy og sammenligning med de svenske nobelkomitéenes<br />
faglige praksis, er resultatet så slående at det er til å skjemmes av.<br />
Ifølge Nobels testamente skal “priset för fredsförfäktare” tildeles den “som har<br />
verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning<br />
af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser”. Av de fem<br />
prestisjefylte prisene som deles ut, så tildeles fredskategorien av Nobels priser<br />
i Norge, noe som landet har drevet med siden den første tildelingen i 1901.<br />
Gjennom 1900-tallets dystre og verdensomspente fenomener var det flere<br />
tilfeller av verdige mottakere og kandidater vis innsats for verdensfreden<br />
oppmuntret til å realisere den drømmen om fred. Sågar blir konseptet rundt<br />
”drømmen om fred” mye mer og mer politisk.<br />
Om prisvinnerne var verdige eller hederlig fortjent kan ennå diskuteres<br />
ettersom vårt syn på historien endres over tid. I enkelte tilfeller der tildelingen<br />
av fredsprisen ikke bare har fått noen til å betvile nobelkomitéens anliggender,<br />
men den har fremstått som en (overlagt) provokasjon som medfører<br />
diplomatiske konsekvenser for vertslandet. Enkelte har håpet at slikt var kun<br />
randfenomener, men i er relativt fredfullt verden med anspente forhold, så<br />
forekommer slikt oftere - gjerne i strid med testamentet.<br />
Dersom man skal kunne forstå situasjonen denne prisen stadig byr oss på, bør<br />
man gå i dybden av ordet ”fred”. Ordet ”fred” definerer en tilstand som i stor<br />
grad er dominert av et fravær av krig eller andre konfliktfylte spenninger.<br />
Dette er åpenbart nok til å motbevise at begrepet omhandler en visjon om<br />
grønne blomstereng ispedd med allsang rundt bålet til ”kumbaya my lord”. I<br />
stunder der verden har gjennomgått flere krigsepisoder og der en hver løsning<br />
på å ende konflikten innfridde kriteriene på fred, så er det ingen som vil motsi<br />
dem dersom fred ble et resultat av samtlige bestrebelser. Men i en verden der<br />
diverse fredsarbeid og fredsbevarende innsats ennå rår i en relativt fredfullt<br />
verden, så blir det heller ikke så lett å vite hvem eller hva som utgjør begrepet<br />
”fred” lenger. Spesielt med tanke på verdens uendelige variasjon av historie<br />
og kultur.<br />
I en splittet verden finnes det mange som har et annet syn på hva som<br />
kjennetegner fred. De europeiske demokratiene har bygget opp sine<br />
institusjoner gjennom århundrer basert på de liberale tankegodsene fra opplysningstiden<br />
(som f. eks. Montesquieu, Voltaire og Rousseau). Da er det<br />
ekstremt uheldig og problematisk dersom en komité skal tildele en fredspris i<br />
håp om at vinnerens handlinger skal utgjøre en universell definisjon på fred.<br />
Ikke alle land i verden har erfart samme ideologiske vendinger som vesten;<br />
det er egentlig et europeisk fenomen. Det bys på flere problemer dersom den<br />
er politisk orientert og kulturelt anskueliggjort ut ifra egen norske kultur.<br />
Norge har kanskje en fredsdiplomatisk historie verdig for en vertsnasjon<br />
for prisen, fra en herjende viking-konglomerat til en fredsarbeidene olje- og<br />
velferdsstat med sosialdemokratiske tradisjoner. Kort oppsummert kan man<br />
beskrive kongeriket Norge som en nølende globalist, men en ihuga arbeidsyter<br />
på egne premisser. Likevel er dette bare én kulturell bakgrunnsoppfatning<br />
blant mange andre som former en nasjons ideologiske fasit. Dersom en nasjon<br />
påpeker at teppebombing og handelsblokader er veien til fred da er det helt<br />
forståelig at det vil vekke furore blant de som har en annen oppfatning. Men<br />
dersom dette var omvendt blir resultatet det samme. Når så nobelkomitéen<br />
benytter prisen ikke bare for å sette Norge på verdenskartet - men for å<br />
gjøre ett lands fasit på fred gjeldende og rådende, da er det ikke en gang<br />
overraskende at reaksjoner følger.<br />
Enkelte har vært tildelt i fredens ånd i en ellers anspent tid. Da Carl von<br />
Ossietzky (1935) vant prisen reagerte Hitler med et raserianfall. Det samme ble<br />
Sovjetunionens ledere med Andrej Sakharov (1975), militærjuntaen i Burma<br />
med Aung San Suu Kyi (1991) og Kina med Dalai Lama (1989) og Liu Xiaobo<br />
(20<strong>10</strong>). Fredsprisen hedret deres arbeid, men oppmuntret også til solidaritet<br />
til vedrørende samt bringe vendens oppmerksomhet de undertryktes røster<br />
knapt kan høres. Ellers har det vært tilfeller der prisen har vekket kontroverser<br />
samt reaksjoner over begrunnelsen - Henry Kissinger, Yasser Arafat, Barack<br />
Obama, Al Gore, Cordell Hull, Menachem Begin og mange flere.<br />
Mye av tildelingene kan antas av å ha skjedd i håp om å idealisere i fredens<br />
ånd. Dersom man tar i betraktning årets fredsprisvinner så kan det også<br />
antas at tidligere hendelser uheldigvis kan gjenta seg ettersom forholdene<br />
er skremmende like. Juan Manuel Santos blir hedret for sitt fredsforsøk<br />
med FARC-bevegelsen, uten av den andre motparten blir like mye hedret.<br />
Når det er ensidig tildelt så står ikke bare fredsforhandlingene i fare, men<br />
nobelkomitéen utgjør en inntrengende tredjepart som forstyrrer alt som det<br />
har vært investert mye tid og arbeid i å oppnå. Vi husker da Kim Dae-Jung<br />
fikk fredsprisen for solskinnspolitikken (2000), Yasser Arafat og Yitzhak Rabin<br />
for Oslo-avtalen (1994) , Henry Kissinger og Lec Duc Tho for fredsarbeidet<br />
under Vietnamkrigen(1973) – uten at noe var oppnådd på forhånd da prisen<br />
ble tildelt! Fredsprisen kan uheldigvis ende opp med å motarbeide og skade<br />
fredsarbeid…<br />
Denne symbiosen av politikk og fredsprisutdeling medfører ikke et<br />
diplomatiske bolverk for Norge, men også for prestisjen og henseender<br />
som oser rundt fredsprisen verdenover. Mange har allerede begynt å miste<br />
respekt for prisen og reagerer med stadig mindre entusiasme hver gang en ny<br />
vinner kunngjøres. Mye av gemyttene utfoldes i takt med vår politikerforakt,<br />
især de tidligere politikerne som sitter den norske nobelkomitéen. Det er<br />
på dette punktet den norske komitéen skiller seg fra de svenske: de svenske<br />
nobelkomitéene vektlegger enhver avgjørelsene faglig og sakkyndig som<br />
mulig. Nobelkomitéen for litteraturprisen består av litteraturforskere,<br />
kjemiprisen av kjemikere, fysikkprisen av fysikere, økonomiprisen av<br />
økonomer og medisinprisen av leger. Om den norske nobelkomitéen hadde<br />
et snev av respekt for fredsprisens prestisje og Alfred Nobels testamente, så<br />
kunne de ha byttet ut<br />
komitémedlemmene med diplomater, statsvitere eller tidligere fredsprisvinnere<br />
for den saks skyld og gjøre praksisen lignende de svenske motpartene.<br />
Når Juan Manuel Santos kommer til Norge i desember for å motta prisen så<br />
er det ennå med et snev kuriositet at jeg undrer over hvordan tradisjonen<br />
eller kutymen overholdes – seremonien er blitt enda mer selebrert i<br />
Hollywood-stil. Dersom han benytter anledningen til å hedre colombiansk<br />
arbeid fremfor å takke FARC-bevegelsens innsats attpåtil, så er det sannsynlig<br />
at nok et fredsforsøk går i glemmeboka og fredsprisens historie gjentar seg<br />
på nytt. Santos skal uansett ha all ære for sitt initiativ og uselviske gjerning<br />
ved å donere prisens pengepremie til ofrenes familie og pårørende. Likevel<br />
bør enhver ord og handling velges med omhu; en slik delikat fredsprosess har<br />
ennå ikke nådd mål. Slik det sies på allmenn tungemål: Time will show!<br />
<strong>Desember</strong> <strong>2016</strong> unikum nr <strong>10</strong> 27
How I Feel About Alcohol<br />
Tekst og foto: INe Rossebø KNudsen<br />
I am one of those people who can come off as having a really intricate relationship<br />
towards alcohol. It really isn’t all that complicated, but the conversation often<br />
comes with a lot of explaining and excuses as to why I am not having a drink.<br />
What it all boils down to: I drink when I want to, and don’t drink when I don’t<br />
feel like it. Simple as that! I just wish it was that easy explaining to new people<br />
why I don’t feel like having a alcoholic beverage. Cause you do feel kind of<br />
strange when you are the only person at a party not drinking. The loser. The<br />
really conservative one. The odd man out. I’ve even been asked if I’m pregnant!<br />
“I drink when I want to, and don’t drink<br />
when I don’t feel like it. Simple as that!<br />
So there I find myself again. At a party with my glass of water having a 30<br />
minute conversation with a new acquaintance trying to explain why I won’t be<br />
drinking that night. I could’ve just said “I don’t want to” or “I don’t feel like it”.<br />
That should have been more than an okay answer, but in our society that is just<br />
not how it works. Especially in this season. The festive one. We are surrounded<br />
by alcohol at this time of year, and as a 21 year old girl you are expected to<br />
participate in the fun and get really, really, really drunk at least seven times<br />
before January 2017 smacks you right on the nose with it’s “new start”. That<br />
doesn’t work for me.<br />
I drink when I want to, and don’t drink when don’t feel like it. Simple as that!<br />
If you don’t know me that well you must be extremely curious as to why I don’t<br />
drink too much. So once again let me explain: I get awfully sick when I drink<br />
alcohol. It’s to the point where I wonder if life has ever been that bad. It’s like<br />
getting the flu, like the really bad ones where you need help with getting to the<br />
bathroom. I know what you’re thinking. “We all get hangovers!”, but gurl, you<br />
don’t know the least of what you’re talking about. Call me when you get the flu,<br />
and we’ll talk about you feeling that bad every weekend. Nah, didn’t think so.<br />
Don’t get me wrong. I don’t mind alcohol in itself. I don’t mind people around<br />
me drinking AT ALL. I’ll dance with you and act all crazy the whole night too. I’ll<br />
be the driver, I don’t mind. It’s just the combo of me + alcohol that doesn’t work,<br />
not me + fun. Sure, I can handle a drink or maybe even two, but at that point it<br />
seems unnecessary. I’ll save that money (and not that I’m counting, but I’ll save<br />
those calories too) for something that does me better. I do wish it will someday<br />
magically change, cause like I said earlier an “allergy” like this is kind of frowned<br />
upon in our society. But right now I’m honestly just better off without alcohol.<br />
So when you see me having a sip of my water at this year’s Christmas party,<br />
you’ll know why. I just don’t feel like it. I’ll enjoy the holiday season – with or<br />
without alcohol!<br />
*) Studentrabatt<br />
28 MADS gjelder VESLELIA ikke ved premierer som faller på en onsdag. Husk gyldig semesterkort/studentbevis!
<strong>Unikum</strong>kjeks<br />
Midt i eksamens- og førjulstid kan det være godt med en liten pause. Hva med en bakepause? Da får hjernen slappe av, samtidig som man får krysset av på<br />
en av gjøremålene før jul. Eller kanskje to? Disse kjeksene kan nemlig både fungere som julebakst og julegave. Dekoreringsmulighetene er uendelige, men<br />
selvfølgelig gikk vi for en <strong>Unikum</strong>variant.<br />
TIPS!<br />
Dekorer en tom<br />
Pringlesboks med julepapir<br />
og ha kjeksene i denne for<br />
en fin julegave.<br />
Vaniljekjeks (ca 40-45 stk)<br />
200 g melis<br />
400 g hvetemel<br />
2 ts vaniljesukker eller frø fra 1<br />
vaniljestang<br />
200 g mykt smør<br />
1 egg<br />
Royal Icing<br />
2 eggehviter<br />
Saft av ½ sitron<br />
500 g melis<br />
Konditorfarge<br />
Fremgangsmåte<br />
1. Ha mel, sukker, vanilje og smør i en bolle . Visp til smøret smuldrer seg i det tørre.<br />
Tilsett egget og visp videre til deigen samler seg. Avkjøl deigen innpakket i plast i 30<br />
minutter. Kjevle ut deigen og stikk ut kjeks i de fasongene du ønsker.<br />
2. Stek kakene midt i ovnen ved 180°C i 6–8 minutter, til de er gjennomstekte, men<br />
fortsatt helt lyse i fargen. Avkjøl kakene på rist til de er helt kalde.<br />
3. Det er vanlig å lage to typer glasur: En fast og en mer flytende. Den faste bruker<br />
man til å dekorere kanter og lignende, mens den flytende brukes til å fylle ut kakene.<br />
På våre kjeks er den hvite glasuren fast og den blå flytende.<br />
4. Til den faste glasuren piskes først eggehvitene stive. Bland i sitronsaft og melis litt<br />
etter litt mens du pisker videre på lav hastighet. Øk hastigheten, og pisk glasuren<br />
luftig i 2–3 minutter. For flytende glasur tilsetter du bare litt vann i blandingen. Tilsett<br />
konditorfarge om du ønsker farge på glasuren.<br />
5. Pynt kjeksene slik du ønsker!<br />
Tekst november og Foto: <strong>2016</strong> Ine unikum Rossebø nr 9 Knudsen 29
Tidligere i Tåkehistorien:<br />
Jeg må må jeg spørre deg noe. Svaret ditt vil utløse konsekvensene<br />
for alt som følger; ditt svar vil være utgangspunktet, frøet, the<br />
first cause, for din skjebne. Så tenk deg godt om. Spørsmålet lyder<br />
som følger: Vil du våkne?<br />
«Ja!»<br />
La meg vise deg noe …<br />
Og stemmen talte:<br />
Se rundt deg, se på tåken. Den kaster svake skygger på seg selv,<br />
skygger som gir tåken sin vage, grålige, ubestemmelige form.<br />
Men ellers er tåken hvit. Forestill deg i stedet at den er svart.<br />
Alt som gjenstår av skyggene er nå hvitt støv som virvler rundt i<br />
mørket. Du reiser deg i båten og blåser på støvet, flytter det, du<br />
styrer og former omgivelsene dine med viljen.<br />
Du ser ned på båten, hvor svart og hvitt igjen har byttet plass,<br />
men gråtonene i treverket er like kompakte og båten like solid<br />
som før. Det som slår deg mest er at båten eser ut og inn; den<br />
virker komfortabel og innbydende, og du legger deg ned i den.<br />
Du ligger i den pustende båten og ser opp mot mørket, blåser<br />
videre i de hvite skyggene, former dem på måfå. Båten begynner<br />
å vugge fra side til side, du får øye på havet, hvite vanndråper<br />
hopper oppi båten og spruter deg i ansiktet. Båten hopper og<br />
vender baugen opp og deg ned. Båten smeller nedi vannet, du<br />
drukner, vannet fyller strupen, og det føles som om kroppen din<br />
skal sprekke. Du er redd, du er livredd, du er redd for at selve<br />
konseptet «liv» og alle andre konsepter skal opphøre. Det svarte<br />
omrisset til båten gir deg fornemmelsen av å ligge i en kiste.<br />
Men brått og uforklarlig truer ikke havet lenger. Det er fullstendig<br />
hvitt og lyst, og du innser at ingenting kan skjule seg der som du<br />
ikke styrer. Du slipper båten og driver langsomt ut av båten; det<br />
hvite oppsluker deg. Bevegelsene dine bestemmer seg selv, alt<br />
går slik det var ment, du tenker ikke på å styre kroppen. Du<br />
svever rundt – opp, ned, det spiller ingen rolle. Brått kjenner<br />
du en kribling i korsryggen, den varme følelsen bruser oppover<br />
ryggraden og eksploderer i hodet som et fyrverkeri. Du sperrer<br />
opp øynene og ser mer enn noensinne. Lyset er levende, men<br />
har ikke noen form bortsett fra bølger som slår i hverandre og<br />
multipliserer seg, brer seg utover og blir stadig vanskeligere å<br />
skille fra hverandre. Ut fra lysets bølger og vibrasjoner kommer<br />
plutselig en mandala av farger, alle fargene du kjenner til pluss<br />
noen du ikke har sett før og aldri trodde du kunne forestille deg.<br />
Fargene blir skarpere og varmere og det er for mye å ta inn og<br />
øyene brenner av inntrykkene og fargene forsvinner.<br />
Et vakuum. Ingenting. Intet.<br />
Tåkehistorien - del 4<br />
tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen<br />
34 har du tenkt?
Tanken er fri. Du flyr ikke lenger, du har ingen kropp å fly<br />
med. Du er én tanke; så to; fire; åtte; seksten; trettito; sekstifire;<br />
hundreogtjueåtte; tohundreogfemtiseks; femhundreogtolv; etttusenogtjuefire;<br />
totusenogfemtiåtte; femtusenogseksten; titusen<br />
også videre til akselerasjon, utvidelse og entropi – til Evigheten.<br />
Akkurat like mye rom til alle sider av hver akse, hvert punkt og i<br />
hver retning. Akkurat like mye tid før og etter nå, like mye fortid<br />
som fremtid – alt som eksisterer er NÅ, som rommer både alt og<br />
ingenting.<br />
Du glemmer alt, glemmer lys. Men så, et mylder av noe som<br />
blinker svakt og usikkert, som glir over deg som et slør. Du<br />
trekker inn pusten – du har pust! – og drar lyset til deg, får et<br />
bedre blikk på stjernene, og passer på å puste forsiktig ut for<br />
ikke å dytte dem altfor langt vekk. Du stirrer på stjernene, og<br />
resten av universet åpenbarer seg. I tyngdekraftens spor føler<br />
du fortiden, men blikket ligger på Nå, dette alltid forbigående Nå<br />
som suser gjennom årtusenene som en elv gjennom et Nåløye,<br />
og tankene trekkes mot fremtiden mens du flyr forbi planeter<br />
og mot et fjell av stjernetåke.<br />
selvforståelse. Veien til høyre vil få deg til å våkne. Du lurer på<br />
om det er noe mer du ønsker å vite. Hva har du i det hele tatt<br />
funnet ut? Du føler deg fortsatt forvirret. Men hvorfor var du<br />
forvirret i utgangspunktet? Hvorfor har du vært så lenge i en<br />
drøm?<br />
Men du vil ikke vite mer. Du overbeviser i hvert fall deg selv<br />
om det. Men kanskje du kan vite mer senere. Hvem vet. Du går<br />
uansett til høyre. Og et mørke senker seg. Kroppen føles lett,<br />
svevende som om den når som helst skal oppløses i røyk. Til<br />
slutt føler du ikke kroppen lenger.<br />
Og du våkner opp.<br />
Følg med i neste nummer for avslutningen!<br />
Tåke. Det kjenner du til. Det husker du godt. Det har alltid<br />
ligget tåke rundt deg – igjen skal den ligge over deg og sette<br />
tøyler på ditt mikrokosmos. Men hvorfor? Hvorfor kan du ikke<br />
leve uten tåken? Hvorfor ikke se alt dette hele tiden? Husk, du<br />
kan forandre tåken. Til en grønn eng, for eksempel, med gress<br />
opptil knærne dine, solnedgangen i øynene; strålene ligger som<br />
krystaller i blikket ditt. Du vandrer rundt i engen, men føler deg<br />
like fortapt og forvirret som alltid. Så du lager en sti og går langs<br />
denne, og undrer deg over alt, over livet ditt, framtiden, over<br />
deg selv, hva deg selv er, om det er verdt å undre seg over slike<br />
ting, om du burde vende tilbake der du kom fra.<br />
Stien deler seg i to, og intuitivt vet du hvor hver vei fører hen.<br />
Veien til venstre vil fortsette vandringen som vil føre til større<br />
august <strong>2016</strong> unikum nr 6 35