Unikum 10 - 2016 (Desember)

More documents

Recommendations

Info

Har du tenkt? tekst: ole håvard seland | foto: synnøve solberg Det har kommet til meg som i et vindkast at det er noe som ikke stemmer et sted i vår moderne og flotte eksistens. Det er fristende å nevne en lang liste med ting som ikke stemmer, men det dukker nok opp i artikler både forover og bakover i tid, både i mine tekster, men også i andre små filosofers tale, om et individ er våkent nok til å få öye på det. Det er nemlig ikke mangel på informasjon som gjör at mye arvbeid blir lagt ned som ikke utfyller sin intensjon, men menneskets hang til vrangforestillinger for å tilfredstille vårt eget ego. Egoet er som kjent meningen med livet i vesten, og optimal lykke er å bli födt av en orgasme, og leve under en konstant orgasme livet ut. Desverre er kroppen vår ute av stand til å produsere en orgasme som varer 80 år, men det betyr ikke at drömmen om en livslang orgasme behöver å forsvinne, for i vårt samfunn er drömmer noe edelt og ärverdig, og mennesker med fullstendig urealistiske og håplöse drömmer kaller vi for modige og sterke. Fordi de törr å satse höyt, helt uavhengig av intelligens og fornuft. Fornuftig er et skjellsord. Det er mange måter vår livsorgasmedröm forsökes oppfylt, men felles for dem alle er at de innebärer en form for tukling av vår fysiske kropp. Det kan väre å dytte objekter, kjemikalier, verktöy og andres kjönnsorganer inn i kroppen for å stimulere eller lamme den, som mat og öl, eller å forandre den, som tatoveringer og piercinger, eller å ödelegge den, som med rusmidler og lange tv-serier. Slikt som studier og arbeid, som kunne värt oppbyggelig, gjör vi kun fordi vi må, mens drömmen er å en dag slippe å gjöre slike ubehagelige plikter som egentlig kun opererer som en hindring for vår enorme orgasmedröm. I denne ånd har vi redusert alle deler av livet til intet mer enn stigtrinn til vår mening med livet, oss selv og orgasmen. Om vi bare hadde hatt tid kunne drömmen bare realiseres, men det er her ting begynner å gå galt. På dette tidspunktet må lesere forstå at det er nyttig om et menneske har en evne til å studere konsepter og leke med ideer uten å nödvendigvis la seg omdöpe, omskjäre eller melde seg inn i en vitenskapkult og begynne å tilbe svarte hull som universets opprinnelse, men istedet forstå et poeng og bruke det for å åpne opp sinn forståelse for et bredere perspektiv. Desverre er denne evnen skjelden, delvis fordi filosofi er redusert til sagaen om Platon samt kveruleringer om hva ord betyr og ikke betyr, men også fordi store deler av befolkninge tilber tv-programmer og skvalder på sosiale nettverk, noe som har en tendens til å påvirke tankemönstre, stötte drömmen om orgasmedrömmen og drepe kreativ vilje. Dette har foregått så lenge at uansett hvor et menneske ser og hvor det hörer, reflekteres de samme holdninger tilbake fra alle kanter. Det er mulig at det kan gå så langt at i när fremtid kan et menneske läre mer om seg selv ved å lukke öynene snarere enn å åpne dem. For mens verdens vilje flakker med vinden, er det i det minste noe inni et menneske som forblir konstant. Det er det faktum at min erfaring viser at hver morgen våkner vi opp og må på toalettet. Dette opplever vi alle. Om Hawkins skulle våkne i morgen og lage et regnestykke som beviser at jorden egentlig er opp-ned og at solen er fylt med luft som fises ut av små rompehull på solens overflate (solvind), og at jorden ikke er 37649775400 år gammel, men 58330987651234 år istedet, og at munnen til Trump egentlig er et rompehull og talene hans er veldig sofistikert fis, til tross for at alt dette kan stå skrevet i vh i morgen, så må jeg likevel til butikken og kjöpe bröd og ost. Dawkins har lärt oss lite, men han sa noe fornuftig en gang; Du skal ikke tro på noe uten bevis. Det er mulig Dawkins personlig har beskuet bevismateriale for jordens opprinnelse, universets lengde og alle unektelige vitenskapelige fakta, samt hver eneste trosretning og ide som kunne tenkes å väre fornuftige om vi ikke bare var så fordömt bestemt på at alt som sendes på NRK2 og Discovery channel er den höyeste og reneste sannhet. Men for alle oss som er tvungne til å stole på Dawkins ord og stötte hans status som sannhetens forkjemper helt uten baktanker, kunne han i teorien sagt hva som helst så lenge det finnes retorikk som stötter. Det er akkurat på dette punktet det begynner å gå galt. Det er noe som er glemt helt bort. Vi har blitt forhekset med konseptet objektiv sannhet, og objektiv virkelighet, helt uten å legge merke til at objektiv virkelighet er helt og holdent avhengig av en subjektiv verifisering. Mens vårt ego og evig orgasme som livsmål er godtatt av alle, ser det ikke ut til å väre like tydelig at alt annet som eksisterer i vårt univers også filtreres gjennom det samme egoet, og objektiv virkelighet, uansett hvor realistisk, må godkjennes av et ego för det kan betraktes som virkelig og objektiv. Dette er veldig lett å få öye på om man tar seg tid til å studere bökene til fordums storheter som grunnla våre institusjoner. Det viser seg at de store helter var og er dypt uenige om veldig mye, så spörsmålet er hvor mye er feil? Det må legges til at universitets studier er bygget for å trene folk til å passe arbeidslivet, og for å vokse som menneske my du gå utover läreplanen. Om du er villig til å gå langt ut viser det seg at det kan finnes objektiv sannhet et nummer av plasser, men at et menneske alene er for liten til å bestemme rett og galt. Uansett kan det väre nyttig å forstå at konstant orgasme som livsmål er som klokka. Den går og går men kommer aldri til döra. Derfor; kast tver og dataer til gjennvinning og gjenoppdag dere selv. Lykke til. 26 Har du tenkt?
En pris til å skjemmes av TEKST OG ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN Fredagen 7. oktober i år ble Nobels fredspris for 2016 tildelt Columbias president Juan Manuel Santos ”for hans iherdige innsats for å bringe den mer enn 50 år lange borgerkrigen i landet til opphør, en krig som har kostet minst 220 000 colombianere livet og drevet nær seks millioner innbyggere på flukt”. Beskrivelsen og begrunnelsen fremstår gjerne som overbevisende og idealiserende. Likevel er det denne beskrivelsen som utgjør selve problematikken rundt det moderne, politisk-definerte konseptet ”fred” og ikke minst det som nå er blitt et karakterdrap av Alfred Nobel og hans testament. Med tanke på politikernes kyniske manipulasjon av fredsprisutdelingen som et prestisjeverktøy og sammenligning med de svenske nobelkomitéenes faglige praksis, er resultatet så slående at det er til å skjemmes av. Ifølge Nobels testamente skal “priset för fredsförfäktare” tildeles den “som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser”. Av de fem prestisjefylte prisene som deles ut, så tildeles fredskategorien av Nobels priser i Norge, noe som landet har drevet med siden den første tildelingen i 1901. Gjennom 1900-tallets dystre og verdensomspente fenomener var det flere tilfeller av verdige mottakere og kandidater vis innsats for verdensfreden oppmuntret til å realisere den drømmen om fred. Sågar blir konseptet rundt ”drømmen om fred” mye mer og mer politisk. Om prisvinnerne var verdige eller hederlig fortjent kan ennå diskuteres ettersom vårt syn på historien endres over tid. I enkelte tilfeller der tildelingen av fredsprisen ikke bare har fått noen til å betvile nobelkomitéens anliggender, men den har fremstått som en (overlagt) provokasjon som medfører diplomatiske konsekvenser for vertslandet. Enkelte har håpet at slikt var kun randfenomener, men i er relativt fredfullt verden med anspente forhold, så forekommer slikt oftere - gjerne i strid med testamentet. Dersom man skal kunne forstå situasjonen denne prisen stadig byr oss på, bør man gå i dybden av ordet ”fred”. Ordet ”fred” definerer en tilstand som i stor grad er dominert av et fravær av krig eller andre konfliktfylte spenninger. Dette er åpenbart nok til å motbevise at begrepet omhandler en visjon om grønne blomstereng ispedd med allsang rundt bålet til ”kumbaya my lord”. I stunder der verden har gjennomgått flere krigsepisoder og der en hver løsning på å ende konflikten innfridde kriteriene på fred, så er det ingen som vil motsi dem dersom fred ble et resultat av samtlige bestrebelser. Men i en verden der diverse fredsarbeid og fredsbevarende innsats ennå rår i en relativt fredfullt verden, så blir det heller ikke så lett å vite hvem eller hva som utgjør begrepet ”fred” lenger. Spesielt med tanke på verdens uendelige variasjon av historie og kultur. I en splittet verden finnes det mange som har et annet syn på hva som kjennetegner fred. De europeiske demokratiene har bygget opp sine institusjoner gjennom århundrer basert på de liberale tankegodsene fra opplysningstiden (som f. eks. Montesquieu, Voltaire og Rousseau). Da er det ekstremt uheldig og problematisk dersom en komité skal tildele en fredspris i håp om at vinnerens handlinger skal utgjøre en universell definisjon på fred. Ikke alle land i verden har erfart samme ideologiske vendinger som vesten; det er egentlig et europeisk fenomen. Det bys på flere problemer dersom den er politisk orientert og kulturelt anskueliggjort ut ifra egen norske kultur. Norge har kanskje en fredsdiplomatisk historie verdig for en vertsnasjon for prisen, fra en herjende viking-konglomerat til en fredsarbeidene olje- og velferdsstat med sosialdemokratiske tradisjoner. Kort oppsummert kan man beskrive kongeriket Norge som en nølende globalist, men en ihuga arbeidsyter på egne premisser. Likevel er dette bare én kulturell bakgrunnsoppfatning blant mange andre som former en nasjons ideologiske fasit. Dersom en nasjon påpeker at teppebombing og handelsblokader er veien til fred da er det helt forståelig at det vil vekke furore blant de som har en annen oppfatning. Men dersom dette var omvendt blir resultatet det samme. Når så nobelkomitéen benytter prisen ikke bare for å sette Norge på verdenskartet - men for å gjøre ett lands fasit på fred gjeldende og rådende, da er det ikke en gang overraskende at reaksjoner følger. Enkelte har vært tildelt i fredens ånd i en ellers anspent tid. Da Carl von Ossietzky (1935) vant prisen reagerte Hitler med et raserianfall. Det samme ble Sovjetunionens ledere med Andrej Sakharov (1975), militærjuntaen i Burma med Aung San Suu Kyi (1991) og Kina med Dalai Lama (1989) og Liu Xiaobo (2010). Fredsprisen hedret deres arbeid, men oppmuntret også til solidaritet til vedrørende samt bringe vendens oppmerksomhet de undertryktes røster knapt kan høres. Ellers har det vært tilfeller der prisen har vekket kontroverser samt reaksjoner over begrunnelsen - Henry Kissinger, Yasser Arafat, Barack Obama, Al Gore, Cordell Hull, Menachem Begin og mange flere. Mye av tildelingene kan antas av å ha skjedd i håp om å idealisere i fredens ånd. Dersom man tar i betraktning årets fredsprisvinner så kan det også antas at tidligere hendelser uheldigvis kan gjenta seg ettersom forholdene er skremmende like. Juan Manuel Santos blir hedret for sitt fredsforsøk med FARC-bevegelsen, uten av den andre motparten blir like mye hedret. Når det er ensidig tildelt så står ikke bare fredsforhandlingene i fare, men nobelkomitéen utgjør en inntrengende tredjepart som forstyrrer alt som det har vært investert mye tid og arbeid i å oppnå. Vi husker da Kim Dae-Jung fikk fredsprisen for solskinnspolitikken (2000), Yasser Arafat og Yitzhak Rabin for Oslo-avtalen (1994) , Henry Kissinger og Lec Duc Tho for fredsarbeidet under Vietnamkrigen(1973) – uten at noe var oppnådd på forhånd da prisen ble tildelt! Fredsprisen kan uheldigvis ende opp med å motarbeide og skade fredsarbeid… Denne symbiosen av politikk og fredsprisutdeling medfører ikke et diplomatiske bolverk for Norge, men også for prestisjen og henseender som oser rundt fredsprisen verdenover. Mange har allerede begynt å miste respekt for prisen og reagerer med stadig mindre entusiasme hver gang en ny vinner kunngjøres. Mye av gemyttene utfoldes i takt med vår politikerforakt, især de tidligere politikerne som sitter den norske nobelkomitéen. Det er på dette punktet den norske komitéen skiller seg fra de svenske: de svenske nobelkomitéene vektlegger enhver avgjørelsene faglig og sakkyndig som mulig. Nobelkomitéen for litteraturprisen består av litteraturforskere, kjemiprisen av kjemikere, fysikkprisen av fysikere, økonomiprisen av økonomer og medisinprisen av leger. Om den norske nobelkomitéen hadde et snev av respekt for fredsprisens prestisje og Alfred Nobels testamente, så kunne de ha byttet ut komitémedlemmene med diplomater, statsvitere eller tidligere fredsprisvinnere for den saks skyld og gjøre praksisen lignende de svenske motpartene. Når Juan Manuel Santos kommer til Norge i desember for å motta prisen så er det ennå med et snev kuriositet at jeg undrer over hvordan tradisjonen eller kutymen overholdes – seremonien er blitt enda mer selebrert i Hollywood-stil. Dersom han benytter anledningen til å hedre colombiansk arbeid fremfor å takke FARC-bevegelsens innsats attpåtil, så er det sannsynlig at nok et fredsforsøk går i glemmeboka og fredsprisens historie gjentar seg på nytt. Santos skal uansett ha all ære for sitt initiativ og uselviske gjerning ved å donere prisens pengepremie til ofrenes familie og pårørende. Likevel bør enhver ord og handling velges med omhu; en slik delikat fredsprosess har ennå ikke nådd mål. Slik det sies på allmenn tungemål: Time will show! Desember 2016 unikum nr 10 27
Page 1: Studentavisen for Agder GRATIS | De
Page 4 and 5: Lærerstudenter får gratis studiel
Page 6 and 7: Mer penger, men fortsatt dyrt for K
Page 8 and 9: Tekst: STA-styret ved UiA Noen gled
Page 10 and 11: 10 Global oppvarming
Page 12 and 13: 12 Studentnytt
Page 14 and 15: Høsten har omsider truffet Norge.
Page 16 and 17: Takk for meg! Text and photo: Quynh
Page 18 and 19: Unikums juleoltest Tekst: Sofie Kli
Page 20 and 21: Tekst: Matis Sauro Høimyr Unikum d
Page 22 and 23: Én linje med Tegnehanne Tekst og f
Page 24 and 25: Podcast: Podcast: Gi deg selv en ly
Page 28 and 29: How I Feel About Alcohol Tekst og f
Page 30 and 31: Tidligere i Tåkehistorien: Jeg må

Unikum 10 - 2016 (Desember)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?