Unikum 10 - 2016 (Desember)

Har du tenkt?
tekst: ole håvard seland | foto: synnøve solberg
Det har kommet til meg som i et vindkast at det er noe som ikke stemmer et sted i vår
moderne og flotte eksistens. Det er fristende å nevne en lang liste med ting som ikke
stemmer, men det dukker nok opp i artikler både forover og bakover i tid, både i mine
tekster, men også i andre små filosofers tale, om et individ er våkent nok til å få öye på det.
Det er nemlig ikke mangel på informasjon som gjör at mye arvbeid blir lagt ned som ikke
utfyller sin intensjon, men menneskets hang til vrangforestillinger for å tilfredstille vårt
eget ego. Egoet er som kjent meningen med livet i vesten, og optimal lykke er å bli födt av en
orgasme, og leve under en konstant orgasme livet ut. Desverre er kroppen vår ute av stand
til å produsere en orgasme som varer 80 år, men det betyr ikke at drömmen om en livslang
orgasme behöver å forsvinne, for i vårt samfunn er drömmer noe edelt og ärverdig, og
mennesker med fullstendig urealistiske og håplöse drömmer kaller vi for modige og sterke.
Fordi de törr å satse höyt, helt uavhengig av intelligens og fornuft. Fornuftig er et skjellsord.
Det er mange måter vår livsorgasmedröm forsökes oppfylt, men felles for dem alle er at de
innebärer en form for tukling av vår fysiske kropp. Det kan väre å dytte objekter, kjemikalier,
verktöy og andres kjönnsorganer inn i kroppen for å stimulere eller lamme den, som mat
og öl, eller å forandre den, som tatoveringer og piercinger, eller å ödelegge den, som med
rusmidler og lange tv-serier. Slikt som studier og arbeid, som kunne värt oppbyggelig, gjör
vi kun fordi vi må, mens drömmen er å en dag slippe å gjöre slike ubehagelige plikter som
egentlig kun opererer som en hindring for vår enorme orgasmedröm. I denne ånd har vi
redusert alle deler av livet til intet mer enn stigtrinn til vår mening med livet, oss selv og
orgasmen.
Om vi bare hadde hatt tid kunne drömmen bare realiseres, men det er her ting begynner å
gå galt. På dette tidspunktet må lesere forstå at det er nyttig om et menneske har en evne til
å studere konsepter og leke med ideer uten å nödvendigvis la seg omdöpe, omskjäre eller
melde seg inn i en vitenskapkult og begynne å tilbe svarte hull som universets opprinnelse,
men istedet forstå et poeng og bruke det for å åpne opp sinn forståelse for et bredere
perspektiv. Desverre er denne evnen skjelden, delvis fordi filosofi er redusert til sagaen
om Platon samt kveruleringer om hva ord betyr og ikke betyr, men også fordi store deler av
befolkninge tilber tv-programmer og skvalder på sosiale nettverk, noe som har en tendens
til å påvirke tankemönstre, stötte drömmen om orgasmedrömmen og drepe kreativ vilje.
Dette har foregått så lenge at uansett hvor et menneske ser og hvor det hörer, reflekteres de
samme holdninger tilbake fra alle kanter.
Det er mulig at det kan gå så langt at i när fremtid kan et menneske läre mer om seg selv ved
å lukke öynene snarere enn å åpne dem. For mens verdens vilje flakker med vinden, er det
i det minste noe inni et menneske som forblir konstant. Det er det faktum at min erfaring
viser at hver morgen våkner vi opp og må på toalettet. Dette opplever vi alle. Om Hawkins
skulle våkne i morgen og lage et regnestykke som beviser at jorden egentlig er opp-ned
og at solen er fylt med luft som fises ut av små rompehull på solens overflate (solvind), og
at jorden ikke er 37649775400 år gammel, men 58330987651234 år istedet, og at munnen
til Trump egentlig er et rompehull og talene hans er veldig sofistikert fis, til tross for at
alt dette kan stå skrevet i vh i morgen, så må jeg likevel til butikken og kjöpe bröd og ost.
Dawkins har lärt oss lite, men han sa noe fornuftig en gang; Du skal ikke tro på noe uten
bevis. Det er mulig Dawkins personlig har beskuet bevismateriale for jordens opprinnelse,
universets lengde og alle unektelige vitenskapelige fakta, samt hver eneste trosretning og
ide som kunne tenkes å väre fornuftige om vi ikke bare var så fordömt bestemt på at alt som
sendes på NRK2 og Discovery channel er den höyeste og reneste sannhet. Men for alle oss
som er tvungne til å stole på Dawkins ord og stötte hans status som sannhetens forkjemper
helt uten baktanker, kunne han i teorien sagt hva som helst så lenge det finnes retorikk
som stötter. Det er akkurat på dette punktet det begynner å gå galt. Det er noe som er glemt
helt bort.
Vi har blitt forhekset med konseptet objektiv sannhet, og objektiv virkelighet, helt uten
å legge merke til at objektiv virkelighet er helt og holdent avhengig av en subjektiv
verifisering. Mens vårt ego og evig orgasme som livsmål er godtatt av alle, ser det ikke ut
til å väre like tydelig at alt annet som eksisterer i vårt univers også filtreres gjennom det
samme egoet, og objektiv virkelighet, uansett hvor realistisk, må godkjennes av et ego för
det kan betraktes som virkelig og objektiv. Dette er veldig lett å få öye på om man tar seg
tid til å studere bökene til fordums storheter som grunnla våre institusjoner. Det viser seg
at de store helter var og er dypt uenige om veldig mye, så spörsmålet er hvor mye er feil?
Det må legges til at universitets studier er bygget for å trene folk til å passe arbeidslivet,
og for å vokse som menneske my du gå utover läreplanen. Om du er villig til å gå langt ut
viser det seg at det kan finnes objektiv sannhet et nummer av plasser, men at et menneske
alene er for liten til å bestemme rett og galt. Uansett kan det väre nyttig å forstå at konstant
orgasme som livsmål er som klokka. Den går og går men kommer aldri til döra. Derfor; kast
tver og dataer til gjennvinning og gjenoppdag dere selv. Lykke til.
26 Har du tenkt?