Unikum 10 - 2016 (Desember)

Studentavisen for Agder GRATIS | Desember 2016 

Studentidretten tvinges 

til dyre medlemskap 

• KSI misfornøyd tross nødpakke på 55.000,- 

Studieåret 2017 i Utveksling i stillehavet I Juleøltest I Møt Tegnehanne og typen I Unikum digger I Tips til Podcast

Leder 

Innhold 

Tapergenerasjonen 

Da invitasjonen til boligfesten forsvant 

i postkassen. 

I disse statsbudsjettider, hvor verbale angrep 

flyr mellom de politiske fløyene på 

Løvebakken, er det en sak (minst) hvor 

både de rødgrønne og de blåblå må sies 

å ha mislykkes fullstendig da de satt med 

makten. Begge på hver sin måte. 

Flere økonomiske forskere, slik som 

Kim Astrup ved NIBR, har det siste året uttalt 

at det store økonomiske klasseskillet i 

fremtiden ikke vil defineres av utdanning, 

kjønn, religion, eller hudfarge. Skillet vil 

bestå mellom de som har kjøpt bolig og 

de som de som hadde null på konto mens 

boligprisene fløy til himmels. 

I 2019, året jeg for øvrig planlegger å 

være ferdig med min utdannelse, vil boligprisene 

i Kristiansand ha steget med 24 

prosent. Det anslår prognoserapporten 

Norsk økonomi. Lønnsveksten vil i samme 

periode kun bestå av en brøkdel av dette. 

Vinduet for å kjøpe sin første bolig blir 

smalere for hvert semester som går. Samtidig 

kan etablerte boligeiere plusse på 

hundre tusener av kroner på formuen sin. 

Og hvem er det som ikke har bolig? Det 

er oss det. Stort sett. Unge mennesker i 

20-årene, uten fast inntekt eller velstående 

foreldre. Plettfri vandel, nystartet jobb og 

sprengt BSU-konto vil trolig ikke være nok 

til å komme seg inn på boligmarkedet for 

flere av dagens studenter når de har fått 

vitnemålet i hånden. Det varsles om stadig 

skjerpede krav til førstegangskjøpere 

som ønsker boliglån. Slik skal finansministeren 

bremse veksten på boligpriser. 

Samtidig vil dagens unge ha enda vanskeligere 

for å finne jobb, enn hva situasjonen 

var for våre foreldre. Ledighetstallene 

har steget. Regjeringen åpner 

for flere midlertidig ansettelser i håp om 

å gi de unge en fot innenfor døren. Men 

ingen småbarnsfar kan forvente mer enn 

et klapp på skuldren når han besøker banken, 

med kun et vikariat å vise til. 

I hovedstaden er boligmarkedet betraktelig 

mer dramatisk, hvor prisene vokste 

16 prosent på årets ni første måneder. Før 

var det utsatte grupper som ikke kunne 

kjøpe. Nå kommer ikke folk med god jobb 

og lønn inn på markedet. Kampen for å 

få bolig beskrives som et rotterace med 

mange ulykkelige slutter. 

Løsningen er like enkel som den er krevende 

og kompleks. Vi trenger flere boliger. 

Mange flere. Boliger for unge mennesker 

og småbarnsfamilier. De som er billige å 

bygge, og billige å kjøpe. Det er stadig leit 

at utbyggere finner det mer attraktivt å 

bygge få, dyre leiligheter tilpasset de velstående. 

Boligmarkedet er nødt til å reguleres 

på klokeste vis av våre folkevalgte om 

likhetssamfunnet skal overleve. 

Og uansett hva, så husk dette: Spar. Fyll 

opp BSU-en med alt av vekslepenger og 

farmors bursdagsgaver. Kanskje får du en 

dag nok til å være på den beste siden av 

klasseskillet. 

Matias Smørvik 

redaktor@unikumnett.no 

911 45 962 

4 Studentnytt 

6 Dyrt med studentidrett 

8 Studieåret 2017 

9 Studenpresten om small talk café 

12 På utveksling i stillehavet perle 

16 Four months as an Norwegian student 

18 Unikums juleøltest 

20 Unikum digger Valen Tourettes 

21 Kulturkalender 

22 Møt Tegnehanne og typen 

24 Podcasttipsene til juleferien 

26 Har du tenkt? 

27 Nobels fredspris 

28 How i feel about alcohol 

29 Oppskrift: Unikum-cookies 

30 Tåkehistorien 

Redaksjon: 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 MVA 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: www.unikumnett.no 

TWITTER: twitter.com/unikumnett 

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum 

Årgang 16 

Publisert desember 2016 

Utgave nummer 10 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk 

og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten. Føler du deg urettferdig 

behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum, ber vi 

deg kontakte redaksjonen. 

Ansvarlig redaktør : 


Redaktører: 

Ine Rossebø Knudsen, Nora Nussle Torvanger 

Grafisk ansvarlig: 

Vera Baklanova 

Forside: 

Tobias Hole Aasgaarden 

Journalister/Skribenter: 

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, 

Kristoffer Andersen, Alexander Wathne Matias 

Smørvik, Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, 

Emilie Rætta, Asbjørn Oddande Gundersen, 

Henrietta Hawkins, Le Nguyen, Ine Rossebø 

Knudsen, Ole Håvard Seland, Katrine Tveito, Miriam 

Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Jin Seong 

Jeong, Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit 

GJESTESKRIBENTER: 

STA-styret, Hans Jørgen Wennesland 

Fotografer: 

Monta Birkmane, Tobias Hole Aasgaarden, Mats 

Sauro Høimyr, Le Nguyen, Sofie Søndergaard Klit, 


Illustratører: 

Asbjørn Oddane Gundersen, 

DESKEN: 

Vera Baklanova, Thea Gvalia, Matias Smørvik, Ine 

Rossebø Knudsen, Sofie Søndergaard Klit 

KORREKTUR: 

Matias Smørvik, Ine Rossebø Knudsen 

DAGLIG LEDER: 

Kjetil Nyjordet 

Trykking: 

Bjorvand & Co 

Opplag: 

1200 

desember 2016 unikum nr 10 3

Lærerstudenter får gratis studielån 

Som belønning for at man har fullført studieløpet på normert tid, får masterstudenter 

i lærerutdanning omgjort studielån for et år. Det ble klart etter at samarbeidspartiene 

omsider kom til enighet omkring statsbudsjettet. Forslaget kom i utgangspunktet fra 

Venstre. 

Marianne Andenæs 

— Det er viktig å bedre rekrutteringen til læreryrket, og det er mange ting vi må 

se på for å få til det. Dette forslaget er bare ett av mange tiltak, men vi tror en 

slik gulerot kan fungere positivt, og vi er glad for å ha fått gjennomslag for dette i 

budsjettforliket, sier Venstres Iselin Nybø til Khrono. 

I partiets alternative budsjett står det at: 

«Venstre har lenge ivret for å få på plass en femårig lærerutdanning. Når denne 

nå er på plass, mener Venstre at en nødvendig kompensasjon for de som har 

fått utvidet utdanningsløpet med ett år, er å ettergi siste års studielån gitt at 

utdanningsløpet fullføres på normert tid. Det vil være med på å motivere de beste 

til å ta lærerutdannelse.» 

Norsk studentorganisasjon er derimot ikke fornøyd med at lærerstudentene får 

ettergitt studielån. 

— Vi er imot økonomisk premiering på individnivå for fullføring på normert tid. 

Forslaget som ligger i budsjettforliket gjelder bare de som fullfører på normert tid 

på femårig lærerutdanning. NSO mener studiestøtten skal være universell, sier 

leder i NSO, Marianne Andenæs til Khrono, og legger til at det er mange grunner til 

at man ikke fullfører på normert tid. 

Studentrabatt på 

musikkstreaming 

Apple har tradisjon for å tilby gunstigere priser for 

studenter. Men frem til nylig har studenter måtte betale 

full pris for å benytte seg av musikkstream-tjenesten Apple 

Music. Nå kan du derimot få Apple Music til halv pris, altså 

49 kroner i måneden, om du er student. 

Tjenesten har til hensikt å ta opp kampen mot selskaper 

Spotify og Tidal, som kom Apple i forkjøpet om å tilby 

ubegrenset musikk for et månedsabonnement. Men ingen 

av disse har hatt studentpriser i Norge. 

Åtte av ti får lån omgjort 

I november fikk studenter over hele landet brev fra Lånekassen 

med beskjed om hvor mye av studielånet som er omgjort til stipend. 

Erfaringen viser at åtte av ti studenter får omgjøring. 

Det skriver Lånekassen i en pressemelding. 

Basisstøtten til studenter gis som lån, men inntil 40 prosent av 

beløpet kan bli gjort om til stipend ved fullført utdanning. Det er 

bare studenter som ikke bor sammen med foreldrene sine, som kan 

få omgjøring til utdanningsstipend. I tillegg kreves bestått eksamen 

og inntekt og formue under fastsatte beløpsgrenser. 

For kalenderåret 2015 utgjør fullt utdanningsstipend nær 40 000 

kroner. Lånekassen tildelte i undervisningsåret 2015–2016 totalt 

26,3 milliarder kroner i støtte, av dette var 3,6 milliarder stipend 

og resten lån. Det er ventet at cirka 6 milliarder kroner av dette 

lånebeløpet blir gjort om til utdanningsstipend. 

4 studentnytt

Hver femte student 

tror på en Gud 

Nesten 1.000 studenter fikk spørsmålet: “Tror du på Gud?” 22 

prosent svarte ja, 61 prosent svarte nei og 17 prosent svarte vet 

ikke, i undersøkelsen som Sentio gjorde på vegne av studentavisen 

Universitas. 

I artikkelen til Universitas er Hallgeir Elstad, professor i kirkehistorie 

ved Universitetet i Oslo intervjuet. Han er ikke overrasket over den 

lave andelen religiøse studenter. 

– Tidligere var kulturen mer gjennomsyret av kristendom og tradisjon, 

men i dag får man ikke samme «hjelp» av kulturen, sier han, og 

fortsetter: 

– Det er klart at det kommer an på fag man studerer, men tradisjonelt 

er man kritisk til religion og Gud i vitenskapelige sammenhenger. 

De siste årene har disse allmenne tendenser blitt forsterket, og vi 

diskuterer religion også i stor grad i akademia. Det er et uttrykk for en 

klar allmenn sekulariseringstrend i vår kultur, sier Elstad. 

Tekst: Matias Smørvik 

Studentnytt 

Stadig flere studenter 

utvises fra Norge 

10 ganger så mange utenlandske studenter utvises fra Norge nå enn 

for bare fem år siden, melder nrk, som har gjennomgått statistikken 

de siste årene. 

Antallet utvisninger av utenlandske studenter de siste årene vært 

jevnt økende. I årene 2010 og 2011 ble tre studenter utvist av landet. 

Så langt i 2016 har 34 studenter fått beskjed om å forlate riket. 

UDI avviser at de har begynt å håndheve et sovende regelverk. De 

forklarer økningen med bedre arbeidsmetoder 

– UDI har siden 2010 blitt tilført flere ressurser for å kunne følge opp 

brudd på regelverk som kan medføre utvisning, sier enhetsleder 

Bjørn Risberg i UDI. 

– Det kan ikke være slik at vi skal la være å håndtere reglene overfor 

enkeltgrupper. Alle som får opphold i Norge må følge reglene. Vi 

gjør en konkret forholdsmessighetsvurdering i hver sak i tråd med 

bestemmelsene, fortsetter han. 

Praksisen har møtt motbør fra flere hold, blant annet hos leder for 

Advokatforening, Jens Johan Hjort. 

– Vi opplever i dag at Norge har to forskjellige rettsstater, en som 

gjelder for oss nordmenn, der rimelighetshensyn spiller inn. Og så 

har vi en nådeløs rettsstat som gjelder for dem som kommer til oss, 

enten de er asylsøkere eller ei. Den siste av de to er jeg personlig 

glad for at jeg ikke er underlagt, sier Hjort til nrk. 

Jubler for lab-penger 

Det var mye forargelse å spore da statsbudsjettet ikke inneholdt 

finansiering til Mechatronics Innovation Lab på UiAs camp i Grimstad. 

Til Unikum uttalte både STA-leder og UiA-administrasjonen at de skulle 

kjempe med nebb og klør for at det endelige budsjettforliket inneholdt 

penger til prestisjeprosjektet. Nå får de altså viljen sin, og ytterligere 30 

millioner kroner av staskassen skal gå til bygging av laben. 

MIL er en del av den nasjonale infrastrukturen for pilot-testing og 

eksperimentell utvikling av produkter, systemer og tjenester. Særlig til 

offshoreindustrien og til produksjons- og materialprosessindustriene. 

Formålet for MIL er å styrke industriens innovasjonsevne ved å tilby en 

rekke testtjenester som i dag ikke finnes i Norge. Dette vil redusere tiden 

fra innovasjon til markedsintroduksjon for nye produkter og teknologier 

og derved styrke kundenes konkurranseevne. 

Til uia.no har universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen uttalt at UiA 

selv vil skaffe de resterende 30 millionene som mangler før fullfinansiering. 

Desember 2016 unikum nr 10 5

Mer penger, men 

fortsatt dyrt for KSI 

tekst: Christian Aarstaad| foto: Tobias Hole Aasgaarden 

Kristiansand har noe av landets dyreste priser for studenter som vil drive med idrett ved siden av pensumlesing. Nå får de en engangspakke 

på minst 55.000 kroner for å lette på studentøkonomien til spillerne. – Per dags dato har vi kommet frem til en løsning som vi ikke mener er 

en fremtidig bra løsning, svarer KSI. 

Nylig tikket det høye engangsbeløpet fra SiA til KSI sine inneidretter sin konto. 

Dette skal kompensere for det ellers dyre Spicheren-medlemskapet studentene 

er nødt til å kjøpe. 

KSI ønsker er at studentene skal slippe å betale medlemskap hos Spicheren og at 

KSI i stedet betaler en fast halleie. Per dags dato må KSI-medlemmene betale en 

årsavgift på kr 3.450 som gir tilgang til hele anlegget, dette selv om de kun deltar 

på KSI-aktiviteter. I tillegg har hver idrett ulike kostnader for å delta i serie og 

turneringsspill. 

Løsningen KSI og SiA har blitt enige om innebærer at SiA skal dekke noen 

utgifter for KSI. Dette er imidlertid en løsning KSI ikke er fornøyd med, og 

studentidretten ønsker sågar seg noe bedre når de skal i nye samtaler ved neste 

anledning. 

- Vi ønsker jo en fast pris. Hvis det hadde vært en fast pris hos Spicheren hadde 

det vært mye mer mulig for oss å si at det koster det å være med, punktum. Det 

har aldri vært et krav fra oss at vi vil ha medlemskap gratis; vi har full forståelse 

for at det koster penger å drifte hall, forteller KSI-nestleder Petter Andersen til 

Unikum. 

- Burde ikke være en sak 

Jahn Olav Marum, senterleder for Spicheren, har nettopp vært i samskipnadsmøte 

med andre treningssentre da Unikum tar kontakt. Disse treningssentrene har 

6 Dyrt med idrett 

samme rolle som Spicheren i Kristiansand. Han forteller at det som er felles 

for de fleste, er at det er kjøp av medlemskap som ligger til grunn for bruk av 

anlegget. Da får studentidretten låne hallene uten å betale halleie. 

- Når man har kombinerte anlegg med idrettshaller, treningssenter, svømmehall 

i et anlegg, så fungerer det ikke slik KSI ønsker med en fast pris på halleie. Det er 

heller ikke det som er modellen på de andre kombinerte anleggene som likner 

på Spicheren. Da er det medlemskap som ligger til grunn for tilgang til anlegget, 

sier Marum. 

Han trekker videre frem at det er laget en ordning med klippekort spesielt 

for studentidretten med tanke på dem som ikke trener så ofte. Med dette 

klippekortet koster det 50 kroner å delta på en trening. Dette er 25 kroner 

billigere enn det studenter normalt betaler for klippekort til anlegget. Deltar 

man på mer enn fem treninger i måneden, vil det imidlertid lønne seg å tegne 

månedlig medlemskap til 290 kroner. 

- Spicheren mottar ikke driftstilskudd fra hverken SiA, UiA eller andre for å 

subsidiere driften av anlegget. Vi er avhengig av å skape egne inntekter for å 

drifte anlegget på en forsvarlig måte. Sett i lys av det, kan vi ikke gi spesialavtaler 

til enkelte studentgrupper. Dette vet studentidretten, og de har sittet i møte med 

ledelsen i SiA og fått sjanse til å diskutere dette. Modellen er slik den har vært 

siden oppstarten av anlegget for 15 år siden, og er som nevnt i samsvar med 

praksis i flere av de andre samskipnadene. Jeg håper denne saken snart roer 

seg og at studentidretten ser på Spicheren som en ressurs og et supert tilbud til 

studentene, sier Marum.

– KSI får prioritering 

SiA vil ikke gå med på en løsning som KSI kommer 

med. Grunnen er kort og kort at fundamentet for 

finansiering og driften av Spicheren er medlemskap 

og medlemskontingenter fra studentene. 

- Hvis vi skulle slå sprekker i det så ville hele 

driftsfinansieringen for Spicheren stå i fare, sier 

administrerende direktør i SiA, Steinar Finseth. 

- Skal dere ha noen flere samtaler med KSI? 

- Nei, nå har vi hatt et møte med dem og det hadde 

flere elementer i seg det, men vi skal i hvert fall 

medvirke til at vi kan få dempet noe av trøkket 

på de idrettene som må betale mye ekstra når 

det kommer til lisenser og andre utgifter. Her 

har vi hatt Velferdstinget og STA med i dialogen. 

Retningen nå er at KSI får prioritering gjennom 

de studentsosiale midlene over Velferdstinget. Det 

har STA og KSI hatt en dialog på i løpet av den siste 

slutten av november. 

KSI har aldri vurdert å trekke seg ut av Spicheren, 

men sier de ser etter alternativer i tillegg til 

Spicheren. Andersen tror prisen på Spicheren 

blir skremmende for studenter som vil prøve 

basketball, innebandy, håndball eller andre 

inneidretter for første gang. 

- Vi er et studenttilbud som skal bedre en vanlig 

studenthverdag både fysisk og psykisk. Jeg synes 

vi har en viktig posisjon på campus. Jeg mener at 

vi av den grunn burde fått et bedre tilbud fordi vi 

driver en dugnad for studentene, sier Andersen. 

Stenger ut idretten under 

eksamensmørket 

En avtale mellom UiA og SiA gjør at flerbrukshallen igjen blir stengt for fysisk aktivitet i eksamensmånedene. 

Dette er en måned mange kan slite med psykiske plager i en ellers hektisk studiehverdag. 

- At avtalen er der skjønner jeg, men for studenter som skal sitte å lese til eksamen i syv-tolv timer dagen, 

trenger å springe fra seg litt. Når vi mister hallen i desember så mister studenter muligheten til å drive fysiske 

konkurrentidrett. Selvfølgelig har de muligheten til å trene i treningssenteret, men det er ikke derfor de 

kommer til KSI. For oss er det svært leit at den avtalen er der, sier Petter Andersen til Unikum. 

– Kommer ikke til å endre avtalen 

Noe av grunnen til at universitetet leier Spicheren i eksamensmånedene, er at bygningsmassen er blitt for 

lite. Driftsdirektør på UiA, Aanon Bernt Winge Grimnes, forteller at det blir bygget auditorium, klasserom og 

undervisningsrom i bygg 46. Han er ikke enig i at det mangler arealer, men at det mer handler om hvordan 

man utnytter de. 

Til tross for at det blir bedre lokaler på UiA, er det ikke planer om å endre på avtalen. 

- Den helheten har vært vurdert når en leide seg inn og skulle bruke den til eksamen. Da ble dette sett på i en 

større helhet. Det kan vi se på fremover hvordan det fungerer å ha eksamen i et så stort rom. Det var litt for å 

teste ut hvordan eksamen fungerer i et stort rom. Hvis det har sine negative sider må vi eventuelt bare se på 

det igjen. Så langt som til nå har det ikke vært noen tegn på at dette kommer til å bli endret på, sier Grimnes. 

Misnøye blant aktivitetsledere 

Steinar Finseth ser problemene ut fra KSI sitt ståsted, men argumenterer med at KSI-medlemmene da gjerne 

er opptatt med eksamen og reiser hjem når den er unnagjort. 

- Jeg forstår jo at det er til plunder og heft for KSI, men det er jo en gang slik at det er en del av en leieavtale 

som er inngått for veldig mange år siden. Det er ikke optimalt for KSI, men samtidig er vi i en periode hvor 

studenter flest er svært opptatt med eksamen. Etter at de er ferdig med eksamen så reiser de hjem, så hvor 

mange KSI-medlemmer som aktivt vil bruke flerbrukshallen i den perioden er jeg ikke sikker på. 

Unikum får opplyst at konsekvensene av avtalen har ført til misnøye blant aktivitetsledere. Dette på grunn av 

at de ikke får ordentlig treningsgrunnlag til viktige kamper. 


Tekst: STA-styret ved UiA 

Noen gledestanker 

om studentåret 2017 

Universitetsstyret hadde tydeligvis studentenes interesser i tankene når de vedtok både budsjett og 

handlingsplan for 2017. Aldri før har budsjettet og handlingsplanen vært mer studentvennlig. 

Studentorganisasjonen i Agder (STA) arbeider for studentenes faglige, sosiale, 

økonomiske og velferdsmessige interesser. Universitetets budsjett bærer tydelig 

preg at mange års arbeid, endelig har gitt avkastning og flere gjennomslag. 

Studentombud, pedagogisk merittering, praksis inn i utdanninger og studenter 

inn i forskning er bare noe av det som er vedtatt som kommer studentene til 

gode. 

Etterlengtet studentombud 

Stadig flere universiteter og høyskoler har etablert studentombud etter anbefalinger 

fra studentene. Et studentombud skal ta vare på studentenes rettigheter 

i studietiden. Som student kan det oppstå situasjoner som det er vanskelig å vite 

hvordan man skal håndtere. Et studentombud er en juridisk uavhengig person 

som kan bistå i både fusksaker, praksisproblemer eller andre problemer som 

måtte oppstå i studiene. 

STA er selvsagt med som en støtte når studenter havner i vanskelige situasjoner, 

men det er svært positivt at vi nå får en person som både kan være en slik støtte 

og har full kontroll på lovverket rundt studiene, sier leder av Studentorganisasjonen 

i Agder. 

Studenter inn i forskning 

det, også festlokalene får en ansiktsløftning i budsjettet for 2017. 

Vi gleder oss til en oppussing av Alibiet. Dette er studentenes hos med den nye 

oppusningen vil det bli et mye bedre utnyttet fellesareal for aktivitetene. Flere 

studentaktiviteter blir nå samlet på et sted, noe som vil kunne føre til bedre 

arbeidsmiljø og bedre samarbeid aktivitetene imellom, sier velferdspolitikk 

ansvarlig i STA, Sunniva Fekjær 

Studentåret 2017 – en oppsummering 

De overnevnte punktene er bare noe av det studentene kan glede seg til i tiden 

som kommer. Det skal også satses på pedagogisk merittering, som handler om 

at forskere og undervisere skal sidestilles. Målet med dette er at undervisning 

skal bli mer attraktivt, og målet er at det skal bli like attraktivt som forskning. 

Det skal ved Universitetet i Agder etableres et læringssenter hvor både studenter 

og vitenskapelige-og administrativt ansatte kan møtes for å skape og utvikle nye 

læringsformer. Dette vil bidra til å øke kvaliteten på våre studier. I tillegg er 

det bevilget ekstra midler til fremtidige søknader om sentre for fremragende 

utdanning (SFU), som vil være med på å øke status og kvalitet for undervisning 

på UiA. 

Vi i STA er fornøyde og svært glade for at Universitetet i Agder i så stor grad viser 

at de setter kvalitet og studentenes ınteresser på dagsorden. 

Å bruke studenter som forskningsassistenter ble i høst en så stor suksess at Universitetet 

i Agder ønsker å videreføre ordningen. Ordningen vil gi studenter økt 

kunnskap om forskning og motivere studenter til en karriere innen forskning. Å 

rekruttere dyktige unge forskere kan bidra til at UiA hevder seg både i nasjonal 

og internasjonal konkurranse om de beste forskerne. 

Ordningen viste seg å fungere godt i høst, og Universitetet mottok i overkant av 

50 søknader. Det er bra at Universitetet ønsker å videreføre og utvikle ordningen 

om å involvere studenter i forskningsprosjekter. 

I sammenheng med dette skal det etableres et samskapingsverksted som skal 

være en kreativ og sosial arena der studenter, forskere og eksterne partnere 

møtes på tvers av fag, institutter og fakulteter, for å sammen løse samfunnets 

utfordringer. 

Praksis i utdanning 

I handlingsplanen til UiA for 2017 ble det vedtatt at det skal etableres i 

utdanninger som ikke har obligatorisk praksis i rammeplanene. STA har 

sammen med flere studentdemokratier i Norge vært opptatt på at også studier 

uten obligatorisk praksis skal ha dette. Ikke bare vil dette gi studenter mulighet 

til å orientere seg i jungelen av muligheter i arbeidsmarkedet, men også i større 

grad tilegne seg kunnskap som behøves i arbeidsmarkedet, og knytte studiene 

til arbeidslivet. 

Oppussing av Alibiet 

I 2016 startet oppussingen og utbyggingen av Bluebox. Denne forbedringen 

gir studentaktivitetene både bedre lagerplass og et felles aktivitetsrom med 

kontorplass til studentaktiviteter. I 2017 skal også Alibiet pusses opp, slik at også 

aktivitetene i Kristiansand får tilfredsstillende kontorarealer. Og ikke nok med 

8 Studentåret 2017

Small talk café 

Akademia er svært og ofte tungt. Det er ikke alltid lett å henge med i svingene, og 

det er det heller ikke alle som gjør. Noen strever med å forstå, og ikke minst med å 

snakke om det de skulle ha forstått. Da er det lettere å snakke om den siste konserten 

på Bluebox eller Østsia eller hvordan det vil gå med Start i 1. divisjon eller hva en skal 

gjøre til helga, for å fokusere på noe helt lokalt. Dersom fagstoff var like lett som det, 

ville gjennomsnittskarakterene på Uia ha føket i været! 

Men så er det faktisk en del i blant oss som har det omvendt. Som tenker at dersom small 

talk hadde vært like lett som forskningsmodeller eller teoretisk matematikk, hadde 

livet vært enkelt. For dem er det rimelig greit å snakke om krevende fagspørsmål mens 

småpraten om løst og fast - fyllmassen mellom de store steinblokkene - den håndterer 

de ikke. 

Det som gjør det krevende å ha det slik, er at limet i de sosiale relasjonene blir borte. 

For uansett hvor viktig forskning og fag er på et universitet, så er det de menneskelige 

relasjonene som holder det hele oppe og sammen. Og selv om vi ikke har noe ønske om 

å kaste oss ut i et hav av småprat, kan ensomheten bli ganske påtrengende. 

På universitetet er vi blitt ganske gode til å støtte dem som sliter med faglige spørsmål, 

men vi er ikke flinke til å hjelpe dem som har fått utlevert en altfor liten dose av det 

sosiale limet. Skal vi starte med en Small talk cafè der folk som sliter med å få til den 

lille praten, kan komme og møte andre som kjenner det likedan? 

Er det så lurt, vil noen innvende? Da blir det i alle fall taust. Nei, det gjør ikke det, for 

taushet har med høye skuldre å gjøre. Klarer vi å senke dem, kommer ordene lettere. 

En gang jeg skulle opp til muntlig eksamen, bommet jeg på de to første spørsmålene. Jeg 

kjente at skuldrene gikk opp og stemmebåndene slo krøll på seg. Da så eksaminator på 

meg, smilte og slo av en vits. Skuldrene ramlet ned, hjernen ble koplet inn og stemmen 

kom tilbake. Jeg vil ikke kalle resten av denne muntlige eksamenen for en Small talk 

cafè, men stemningen ble ganske god. Og jeg besto! 

Hans Jørgen Wennesland 

Studentprest 

desember 2016 unikum nr 10 9

10 Global oppvarming

oktober 2016 unikum nr 8 11

12 Studentnytt

ALOHA HAWAII 

Det sies at alle én gang i livet bør oppleve ferieparadiset Hawaii, 

men hvordan er det å pakke kofferten for å studere der? 

TEKST: INe Rossebø KNudsen | Foto: Ine Rossebø Knudsen & Mariken Westli 

Oktober 2016 unikum nr 8 13

Høsten har omsider truffet Norge. Sterk kuling fra vest, fire grader celsius, 

falmede blader og frost på bakken. En mørk og regntung himmel farger humøret 

og får en til å lure på om grå stær har inntruffet, eller om det bare er den bitende 

vinden som tåker blikket. Eksamenstiden er rett rundt hjørnet, og det er straks 

på tide for studentene å bure seg inne på lesesalen for å suge til seg siste rest av 

fagstoff. 

12 tidssoner unna er sommeren evigvarende. Palmene suser i en svak bris, mens 

solen på den skyfrie himmelen speiler seg i det turkisblå havet. Gradestokken 

viser alltid over 25 grader, så sanden kan forbli mellom tærne og snapchatene 

kan gjøre de hjemme sjalu året rundt. 

Hawaii fremstår som paradis, men også her nærmer eksamenstiden seg. På 

samme måte som i Norge er det på tide for utvekslingsstudentene å ta fatt på de 

siste kapitlene og sidene. En liten bagatell setter den klassiske, norske lesesalen 

i skyggen: På andre siden av kloden foregår nemlig dagens leseøkt på stranda. 

Studentene må jo ha noe å gjøre mens de soler seg. Waikiki Beach er usedvanlig 

folksom og høylytt, til en onsdags ettermiddag utenom høysesong å være. Som 

et rungende 17.mai-tog. Det kan umulig være lett å holde lesekonsentrasjonen 

oppe. 

- Jeg pleier som regel ikke å lese på stranda, altså, men det har vel hendt at jeg 

har gjort det. Mariken er litt flinkere enn meg på å utnytte været ved å sole seg 

og dra på ”hikes” og sånne ting. 

Kristine Kivle (20) bretter ut en sarong, tar opp tre-fire skolebøker fra tøynettet 

og setter seg like ved vannkanten. Venninnen og romkameraten Mariken Westli 

(21) følger etter. Hun bekrefter nikkende at det hender hun lar skolebøkene bli 

med på soleøktene. Greit å slå to fluer i en smekk. 

Hawaii valgte henne 

Notoddenjenta Kristine ble nærmest ufrivillig kastet inn i paradis. USA var 

alltid en del av planen, men Hawai’i Pacific University (HPU) var det eneste 

universitetet som hadde den graden hun ville ta på bachelornivå. Hun hadde 

egentlig ikke planer om å søke seg inn på HPU. Tanken var at det ble for langt 

hjemmefra, men da universitetet tilbød seg å betale for søknadsprosessen, 

tenkte Kivle at det ikke skadet å søke. 

Med alle amerikanske militærgrener representert på den lille øya Oahu midt 

i Stillehavet er det ikke rart at hennes studievalg, ”Diplomacy and Military 

Studies”, er en del av tilbudet på hawaiiuniversitetet. Når bachelorgraden er i 

boks om to år er Kristines mål å jobbe med diplomati, FN eller utenrikstjenesten 

hjemme i Norge. 

I det lille og tidvis altfor kalde klasserommet er hun omringet av personer som 

er flere år eldre enn henne, og som ifølge Kristine selv har mye mer erfaring. De 

aller fleste er amerikanske, få er kvinner. 

-Ser du han i hjørnet der borte, han er fallskjermjeger i hæren i tillegg til å være 

student her, forklares det med store øyne. 

Det er ikke bare medelevene som imponerer. Foreleseren i dag er nemlig 

NCIS-agent, og for ikke lenge siden var det en tidligere pentagonarbeider som 

sto bak kateteret. 

- Det er helt sykt å høre på hva de har opplevd og hvor de har vært. Det er noe 

man aldri hadde fått hjemme i Norge, du hadde liksom aldri fått noen som har 

jobbet på Pentagon til foreleser. Jeg har også professorer som har jobbet som 

etterretningsagenter omtrent hele karrieren sin, og man lærer helt utrolig mye 

av dem, forteller Kristine ivrig. 

“Prøver du å ringe rørleggeren her 

får du beskjed om at han kommer 

en gang mellom ni og fem. 

Mange Nordmenn 

For økonomistudenten Mariken fra Skien ser klasserommet ganske annerledes 

ut. Hun befinner seg til daglig midt i en stim av andre nordmenn, slik det er for 

mange som har valgt business- og økonomistudier ved HPU. 

-Jeg tror nesten man må regne med at det finnes nordmenn uansett hvor man 

drar i verden, så lenge studiene foregår på engelsk. Vi er et eventyrlystent 

folkeslag, og vår generasjon har kanskje fått øynene ekstra opp for utenlandsstudier, 

forklarer Mariken. 

Selv dro hun til Hawaii via International Business School, og ble gjennom dem 

linket opp med andre landsmenn, som hun også bodde sammen med det første 

semesteret på Hawai’i Pacific University. 

-Det ligger alltid en trygghet i å ha folk med samme bakgrunn og syn på ting som 

deg i nærheten om noe skulle skje, eller hvis en trenger noen å snakke med. Men 

man går nok helt klart glipp av mye av kulturaspektet og flere opplevelser ved å 

bare henge med nordmenn under tiden i USA. 

Westli prøver derfor å omgi seg med både norske, internasjonale og amerikanske 

studenter under tiden i Honolulu. Likevel er det nok flest nordmenn Mariken 

Dagens leseøkt 

foregår på stranda. 

HPU-campuset liugger midt i Honolulus kjerne. 

Kristine og Mariken viser frem Hawaiis stolthet: Surfebrettene. 

14 Utveksling I Stillehavet

Oahu er kjent for sine mange og vakre turløyper. 

treffer til daglig. Hun har nemlig siden forrige semester fungert som økonomiansvarlig 

for den norske studentorganisasjonen ANSA (Association of 

Norwegian Students Abroad) i Honolulu. 

ANSA arbeider med å veilede norske studenter som er i og som vil studere 

i utlandet, gi trygghet, råd og ikke minst arrangere faglige og sosiale 

sammenkomster. På Hawaii har de for eksempel arrangert fadderuke, 

quizkvelder og 17. mai-feiring. 

-Vi har blitt mer og mer opptatt av at alle skal få bli med på arrangementer 

som dette. Både fordi flere er interesserte i norsk kultur, men så vet vi også for 

eksempel at svenskene og danskene er ganske misunnelige på at nordmenn har 

ANSA, siden de ikke har noe lignende selv. Da er det hyggelig for oss å kunne 

tilby arrangementer for alle. 

Trøbbel i paradis 

Etter at forelesningene er ferdige for dagen tar Kristine og Mariken bussen til 

bydelen Waikiki, for å ta en god og varm kopp kaffe i 28 varmegrader hos byens 

beste kaffekjede. Bussturen er på om lag 40 minutter, men kan til tider virke 

lengre. Trafikkrushet er i gang i Honolulu og bussen fylles opp av et mylder 

av fargerike mennesker med et rikt og variert liv, noen med mer innholdsrike 

historier enn andre. I det man trer inn i bussen minner den svake duften av urin 

deg på at man også i dag må være forsiktig med valg av bussete. Det er kanskje 

like greit å stå. 

– Som nordmann tror jeg man har et ganske så glorifisert bilde av USA som land, 

men når man har blitt en del av systemet her, ser man plutselig alt som kunne 

vært langt bedre, forteller Kristine. 

Hjemlandet er som kjent veldig influert av amerikansk popkultur, så det er ikke 

der det mye omtalte kultursjokket kommer inn for norske studenter på Hawaii. 

Det er først når opplevelsen av bevisstløse rusmisbrukere på skoleveien og 

slummene på vestsiden av øya slår inn, at man forstår at ikke alle oppnår den 

amerikanske drømmen. 

Hawaii blir også et spesielt tilfelle når det kommer til tidsbruk og tempo. Med 

uttrykkene ”aloha time” og ”hang loose” handler det om å ta livet som det 

kommer, noe som til tider går Mariken på nervene. 

-Prøver du å ringe rørleggeren her får du beskjed om at han kommer en gang 

mellom ni og fem, forklarer hun oppgitt. 

Råder nye studenter 

Det er likevel noe ved Oahu som får studentene til å strømme til Hawaii. Når 

man på en av de kjente turløypene på øya ser utover det mektige landskapet, 

og en regnbue gjør sin framkomst på akkurat rett tidspunkt, er det ikke 

vanskelig å forstå manges kjærlighet for delstaten. Da kan man også undres i 

om Hawaiigudinnen Pele har vært ekstra raus med glitterstøvet på denne lille 

flekken i Stillehavet. 

For nye studenter som vil være med på magien råder telemarksjentene dem 

til å være ute med søknaden i god tid, spare godt med penger, avklare at fag 

godkjennes på forhånd og være forberedt på at uforutsette ting kan skje. 

-Jeg hadde for eksempel ikke planer om å ta hele graden min her, sånn som 

Kristine. Planen var bare å være på Hawaii i to semestre. Men her er jeg jo ennå 

da, og det forandres ikke med det første, smiler Mariken. 


Takk for meg! 

Text and photo: Quynh Le Nguyen 

My semester abroad in Kristiansand 

In Germany I study at a small campus, which is like a village with the same faces 

everyday and where everybody seems to know everybody. After four semesters 

I had a strong feeling to just break out for a while and see something else. 

Since I’m out of school, my English is also very bad, furthermore embarrassing. 

I’ve heard that Scandinavian people speak English very well, so I could surely 

practice it in Norway. What I didn’t know was, that I would learn and gain so 

much more here than just improving my language skills... 

I didn’t think much about it, when I signed up for an Erasmus place in 

Kristiansand. The main thing was to get out. I had no idea what would await 

me. All I knew about Scandinavia was that it’s wealthy and cold. I was not even 

much excited when I got accepted here. It was when I was standing at the airport 

in Hamburg waving my father goodbye that I realized I was making a big step 

now. After four and a half hours, I finally landed. With my suitcase packed with 

pullovers, big socks and boots, I found myself in sunny Kristiansand. Mistake 

number one: Not all of Norway is cold like a block of ice. 

The bus to Kristiansand was full of Erasmus students. I could feel the excitement. 

Everything was new: the environment, the people, the language, the first time 

I payed with my new credit card in a foreign currency. When we arrived at 

the bus station, the Erasmus buddies were already waiting for us and drove 

us to our student accommodations. Admittedly, the bus station is not the most 

beautiful thing in Kristiansand. Also my room was not comparable with my 

room at home. But it was different and something new, so I was totally happy. 

Also I was worried, how would my new roommate be? Luckily, she’s a nice 

Norwegian girl, who also just arrived. 

The first weeks were probably the most exciting ones, where we explored our 

new home. The buddies did a great job. They divided the Erasmus students into 

small groups and guided us through the campus and the city of Kristiansand. We 

had a barbecue at the beach at Bertesbukta on a sunny day. We had a “Vorspiel” 

with little and expensive alcohol. We went to parties at Kick and Harvey’s. We 

had lunch together at the cafeteria. We got to know fronter, SiA, the photo booth 

for the student card and the principle Frank with his strong German accent. I 

have never been together with so many people from so many different countries. 

I also met people from countries I’ve never met before like Lithuania, Zimbabwe 

and Pakistan. Some could speak better; some were less good in English. But they 

all were very friendly and open. 

Of course, I was also very curious about my courses. In Germany, I study 

cultural sciences with media as my main subject and music as my second 

subject. Here, I took two courses from Arts and Crafts: visual culture and 

site-related art. Both topics are interesting, but the discussion of the contents 

is very different from what I am used to in Germany. The main differences are 

that the level in Germany is higher and the students deal with the topics with 

a more critical gaze. In Germany we cultivate a culture of long and profound 

discussions. We have to read and prepare a lot for each day. In the courses I 

took here, I had the impression that we didn’t take enough time on the theory, 

but were more focused on doing one practical task after another. From what 

I’ve read and experienced, you cultivate more a culture of equality in Norway. 

The level should be so, that every student can keep up with the course. To speak 

for myself, I am not very satisfied with the study here. That made me miss my 

“village”-university in Germany. 

16 four months in norway

wished, there would be more cultural offers. All in all, Kristiansand is a calm city. I was sometimes 

so surprised how calm and empty the streets were in the night or in the morning. I feel like, 

Norway is more a country to explore the nature in, and go for a hike like in Odderøya. Sometimes, 

the calmness made me feel a bit depressed in combination with the early darkness at four o’clock 

in the afternoon in November. 

Also, I struggled a lot with the high prices. That certainly affected me in my everyday-life here. 

In Germany, it’s normal for me to go out and have a drink in a bar or eat in a restaurant. Here, I 

am hardly able to afford it. While you pay almost 100 kroner for a beer and over 70 kroner for a 

kebab in Norway, you pay maybe 20 kroner for a beer and 30 kroner for a kebab in Germany. So 

when I ate out with friends here in Norway, I did that mostly at McDonald’s or Subway where the 

prices are similar to Germany. Also the prices in the supermarkets are very high, especially when 

it comes to meat, sweets and alcohol. For me, the meat here often stinks and the sweets are often 

too sweet anyway. In addition, the selection is smaller than in Germany. Regarding food, I think 

my home country suits me better. 

The cultural differences between different countries were a big topic during my semester in 

Kristiansand. Living in another country, you become aware of your own culture. So this was often 

a topic during my conversations. One example: Norwegians never get angry in public. In Germany 

I often experience how bus drivers get upset with passengers. Connected to cultures are of course 

also the different languages. In a Norwegian crash course, I learned basic Norwegian. I noticed, 

that many words sound similar to German (god morgen/guten morgen). I also thought that it’s 

very difficult to learn Norwegian, although there are many similarities to German. So I realized, 

how difficult it must be to learn German. I’m also not sure if I like or hate the Norwegian language. 

Often, it sounds annoying to me as if you would have hiccups. Hence, I realized how awful German 

also must sound... 

I focused on enjoying my free time even more. The 

buddies organized different trips for the Erasmus 

students. The first trip for me was the hike to 

Trolltunga in September. Unfortunately, we had bad 

luck with the weather. It was cold and rainy. The 

path was accordingly slippery and muddy. After 

six hours I finally arrived at the top with a friend. I 

have never done such a tough hike in my life before. 

It felt dangerous when I stood on the rock with no 

safeguard, but the view was breathtaking. When my 

family visited me in October, we went on another 

hike to Preikestolen. The hike was less tough and 

the weather was sunny. My brother and me took as 

many pictures as we could from every angle to catch 

this amazing moment (and to make our friends in 

Germany jealous). This was one of the experiences 

that made me realize how little I have seen of the 

world and how much more beauty there is to explore. 

Besides Kristiansand, I also visited Stavanger, which 

is a beautiful city. I fell in love with the street “Øvre 

Holmegate” with the colorful houses from purple to 

mint green. With a friend from Germany, I spent a 

weekend in Oslo, which is not typical Norwegian at all 

to me. Instead of cute wood houses, high-rise buildings 

dominate. It’s an exciting city with many people on 

the streets and more multi-cultural. Oslo has lots 

of activities to offer in comparison to Kristiansand. 

There are many shops, many museums, bars, clubs 

and parks. I loved the district “Grünerlokka” with 

the vintage shops. Also, I enjoyed the Vigeland park 

with the sculptures which seem to be alive. Close to 

Kristiansand, I visited Mandal, a sweet city with a 

beautiful beach. 

Norway has a small population with small cities. It 

takes a long time to move from one place to another, 

if you don’t fly. This is something I had to get used 

to. Most of the time, I stayed in Kristiansand. I had 

school almost every day, usually in the morning. The 

buddies organized activities like parties, for example 

the halloween party at Alibiet. Every tuesday we had 

the coffee hour at three o’clock, where you could sit 

together and eat waffles for free. Every other week 

we had the international pub at Østsia, where people 

from different countries could present their country 

to the others in a funny way. In my free time, I also 

went to the cinema, to concerts or went for a walk 

at Baneheia or in the city and took pictures. But I 

Nevertheless, I wished my Norwegian would be better. The only thing that is needed to make 

me feel completely at home in this country was to have mastered it’s language. Before I came to 

Norway, I planned to not to be only with Erasmus students, but also to get to know Norwegians 

to get a complete image of Norway. Not just be a distant tourist. I decided to write for the Unikum 

magazine, when I saw their stand during the first week of the new semester. Most of the Unikum 

people are Norwegians. They are very friendly, welcoming and open people. Furthermore, they 

share the same passion like me: writing and taking pictures. I learned a lot at Unikum: how to 

design a magazine, how I can write and take pictures in a better way. I’m also happy that we 

sometimes went out together in bars to celebrate our new magazine. 

Each week we have a meeting. I appreciate a lot that we talk most of the time in English, although 

this only concerns a minority. And the same is true for my courses at school. When I think of 

myself, I would not like to talk in English at my school in Germany, when there would be an 

Erasmus student. Now, after my semester here, I think differently about it. I thought I would come 

to Norway to improve my English. That also happened, but in fact I came to realize that the whole 

time I was just too scared to speak English. I didn’t believe in my own language skills. Being in an 

environment where only a few peopleunderstand German, you were forced to speak English to 

make headway in your everyday life. Also none of the Erasmus students, (unless they come from 

England or the USA), speaks perfect English, so it was ok to make mistakes and to think for a long 

time until you find the correct expression. On the other side, I could copy nice sentences and look 

up words I didn’t understand. For me, it was a very good environment to improve my English. 

Five months in a foreign country are of course not very long. Not long enough to learn the 

Norwegian language in a good way. It’s a limited time, and you were aware of that from the 

beginning. That’s why you want to make the most out of your semester here and experience as 

much as you can of course. 

When I talk with Norwegians about where they have been so far in Norway, they often tell me 

that they haven’t seen much yet. First, I was surprised to hear that. How can they miss something 

amazing like Preikestolen? But when I look at myself, I have to admit that I also haven’t seen much 

of Germany. For example, I have never been to Munich before at the Oktoberfest. Growing up in 

Germany, everything seems familiar to me and not so adventurous like Norway. And also, living in 

my home country gives me the possibility to go to Munich tomorrow or in twenty years. Although, 

there is not such a short limit being in our home country, I think it would do us good if we would 

have a more adventurous gaze towards our country and appreciate the beauty of our home. 

Five months in a foreign country are not long, but long enough for me to get the feeling of 

belonging here in a way. It was not just a vacation, but I was part of this country, waking up and 

going to bed here everyday. While in the beginning, everything was very exciting, at the end, the 

daily routine dominated. But that isn’t necessarily something bad, but it shows that I got used to 

this country and feel comfortable here. I am also happy about the encounters I made, sometimes 

shorter sometimes longer. I don’t know how much of the connections will stay when I come back 

to Germany, probably only a few. We live in the here and now. That’s just how it is. On one hand I 

am happy to go back to Germany, and on the other hand I am scared to separate from the life here. 

I already know that I will miss all that. From walking to the university, to hiking Preikestolen. From 

getting upset about the high prices, to getting overwhelmed by the beautiful nature. From the time 

with people I already know, to new people I met. The wood houses, the endless nature, speaking 

English, trying to speak Norwegian, eating at McDonald’s because I can’t afford something else. 

Every small, every big, every bad and every good experience – I will miss it. I could never have 

imagine how it would be to take a semester abroad, but now I can say: It was the best and most 

special experience I could make during my studies. I feel like doing one more semester abroad, 

maybe in France. But before that I have time to think about all this. I want to travel in the northern 

part of Norway and see the Northern lights. I have to make the most out of my time here. 


Unikums juleoltest 

Tekst: Sofie Klit, Roar Frivold Skotte, Mats Sauro Høimyr, Asbjørn Oddane Gundersen 

Ringnes julebukk 9% 

Roar: Lyst øl, sterk krydret forsmak, men dør fort hen og blir kjedelig. Lav 

WOW!-faktor. 

Sofie: Første øl og jeg tænker “måske bliver jeg fuld i aften”. Øllet er ikke så godt, 

med sin korte sødme og længere bitterhed. Den er lidt snerpende. Til gengæld 

kan jeg lide flaskens design. 

Terningkast 2 

Borg Juleøl 6,5% 

Roar: Fruktig og lyst, veldig rund og søt. Mangler sjel, men er allikevel søt. 

Kveldens Britney Spears av juleøl. 

Mats: Svak lukt, myk og klar øl, men ikke la deg lure, for den har en «slagkraftig» 

og søt smak. 

Asbjørn - En nesten luktfri øl med en klar balanse mellom lys og søt smak – 

likevel en stor skuffelse at ølen generelt ikke levde opp til tittelen ”juleøl”. 

Terningkast 3 

Nøgne Ø Special holiday ale 8,5% 

Roar: Resultatet av gode mikrobryggeri-tradisjoner henger fortsatt igjen hos 

Nøgne. Masse gode kryddersmaker i denne! 

Mats: Veldig søt øl med mye bunnsegmenter. Tykk, veldig tykk faktisk, søt 

sirup-aktig lukt og smak. Ikke hundre prosent sikker på at dette ikke bare er 

sirup. 

Asbjørn - Førsteinntrykk: mørk, tykk og lite gjennomsiktig. Seig smak med litt 

søt ettersmak – noe som gjør ølen mer lik en form for sirup. Vanskelig å tro at 

det er en øl; kun i navnet. Ville nok vært bedre med tittelen ”Julemjød”. 

Terningkast 4 

CB juleøl 6,5% 

Roar: CB gjør det igjen! Akkurat det samme som alltid med andre ord. Smaker 

som pilsneren, dersom noen drysset litt kanel over. 

Mats: Smaker akkurat som CB gjør til vanlig, samme konsistensen av såpeskum 

i ølen men med kanskje bittelitt i bruspulver. Noe som ikke nødvendigvis er en 

dårlig ting. 

Terningkast 3 

EGO Juleøl 7% 

Roar: Burn baby, burned. Kaffeporter lå med juleølen og ut dukket dette romjulsmirakelet. 

Men kanskje litt vel overvekt på brent malt delen? 

Sofie: Smager af kaffe og af porter. Roar siger det er en kaffeporter, han har nok 

ret. Jeg har lyst til at sige at den smager af nystrøgne tændstikker? Men jeg har 

aldrig smagt en nystrøgen tændstik. 

Terningkast 4 

Balder Julebukk 7% 

Mats: Veldig, veldig grumsete øl som ved første øyekast ser ut til å være 70% 

bunnsegmenter. Smaker passende nok som oppvaskvann som noen mistet en 

håndfull krydder oppi. 

Asbjørn: Krydret, sterk smak med en spesiell konsistens som gjør det litt vanskelig 

å merke alkoholen. Lever opp til navnet ”Balder” av den norrøne guden, og kan 

til en viss grad betraktes som en original juleøl. 

Terningkast 2 

Christiansand Brygghus’ juleøl 6,5% 

Roar: Bitter hipster-jul, god smak av nøtter og jule-krydderier. På flasken sier de 

karamell og sjokolade, se bort fra det. 

Sofie: Cool flaske. Jeg føler mig lidt mere sofistikeret når jeg drikker en øl som 

denne eller EGO. 

Terningkast 4 

Dahls juleøl 6% 

Mats: God og avslappende, smaker ingen sterke smaker på noen måte. Får høy 

karakter mest fordi den er det trygge valget om du bare vil ha en øl for å ha en 

øl. Juleølens vanilje om du vil. 

18 UNIKUM DIGGER

Det er den tiden på året hvor folk dekker ytterveggene i lys og tar med seg et grantre inn 

i huset. Som for den typiske unikumleser betyr en snarlig slutt på eksamenspanikken, 

og muligheter for å ta seg en juleøl (eller to) i godt lag. 

Drikk med måte, husk at noen er glad i deg. 

Asbjørn: Til tross for mørk fyll og farge, så smaker ølen søt og glir lett på tungen. 

Denne kan nytes og sippes på over en munter passiar. 

Terningkast 5 

Aass Premium Juleøl 6,5% 

Roar: Aass fatøl har rullet seg i litt mørkere farge og karamell-essens. Kjedelig. 

Men jeg er sikker på at fatter’n kjøper deg i år også. 

Mats: Søt, men kjedelig smak som verken er opp eller ned den bare eksisterer 

for seg selv. Om du må kjøpe Aass, så pass på å kjøp julebrusen deres istedenfor. 

Terningkast 4 

Bad Santa juleøl 5,5% 

Roar: Høy WOW-faktor! Likner mye mer på Bad Santa 1 enn oppfølgeren! Mye 

gode kryddersmaker som blir etterfulgt av en søt ettersmak. Denne kan til og 

med jeg bruke penger på! 

Sofie: Det er som om den skifter personlighed. Først er den vældig sød, men 

lige pludselig bliver den mørk og bitter. I modsætning til hos mennesker, er det 

egentlig en vældig fin forandring der sker her. 

Terningkast 5 

Færder mikrobryggeri JUL 8,5% 

Roar - Testens søteste øl, fra det søteste bryggeriet i Vestfold. Logoen er stygg, 

men ølen er veldig god. Nesten litt for søt. Men dessert-ølen for høytiden, uten 

tvil. 

Mats - Så søtt jeg var nødt til å sjekke etiketten på flaska for å se om vi hadde 

kjøpt med en julebrus ved en feil. Vi hadde ikke og god julebrus er visst også 

god juleøl. 

Terningkast 5 

Fredrikstad Juleøl 6,5% 

Mats: Minner om Aass i at den har en veldig kjedelig smak, Fredrikstad ølen 

smaker litt som om de glemte å tilsette noen ingredienser. 

Asbjørn: En klar sirup-smak kommer tydelig til uttrykk – noe som forklarer den 

mørke fargen, seige smaken og tykke konsistent. 

Terningkast 3 

Hansa Juleøl 6,5% 

Roar: Ikke for krydret, ikke for søt. Ganske god øl, men berer preg av å være 

brygget i regnet, mye vann og lite smak. Selger sikkert mye, men jeg er ikke 

solgt. 

Mats: Bittersøt og ganske god egentlig, kan minne litt om rødvin. 

Terningkast 4 

Ladegaards Brygghus Juleøl 6,5% 

Sofie: Den smager af kakao! WHAT!!!

Tekst: Matis Sauro Høimyr 

Unikum digger 

Om du alt har begynt å gå lei av julebråk og har lyst til å komme 

deg vekk fra radioens julelåter for en kveld, er det godt at 

Valentourrets kommer til Kick rett etter eksamen er levert. 

16desember 

20 UNIKUM DIGGER 

Bandet består av en guttegjeng i sin beste alder. I 2003 gikk de 

sammen under punkrock festivalen i Stavanger for danne 

et backing band, men bestemte seg for å beholde bandet 

i etterkant. De spiller nå som et tributeband til rockeren 

Joachim «Jokke» Nielsen som bandets medlemmer har 

jobbet med tidligere i deres karriere når de spilte i Jokke 

&Valentinerne og Jokke Med Tourettes sammen med 

Jokke selv. 

Valentouretts 

Bandet hadde til å begynne med problemer med å 

finne en fast vokalist, frem til kjernekar og blodfan 

Vidar Rugset ble hyret inn for spille i en enkelt 

konsert. Noe som naturligvis betydde at han 

fortsatte i bandet i tre år til før han faktisk trakk 

seg og bandets kjære venn den erfarne rockevokalist 

Tarjei Foshaug steppet opp for å fronte bandet. Foshaug 

bidrag har vært med å gi Jokkes folkekjære låter en 

utrolig tilstedeværelse og innlevelse. 

Når musikalen Verdiløse Menn av Jokkes egen bror 

Christopher Nielsen skulle settes opp på Torshovteatreti 2008 

ble Valentourrets hyret inn for å være teaterorkester. Siden den 

gang har stykket gått videre til å ha satt opp til 70 forestilinger, 

og det tok ikke lenge før stykket ble flytt til hovedscenen på 

nasjonalteatret etter stormsuksessen på Torshovteatret. 

Valentourrets har spilt over 200 konserter rundt omkring i Norge 

til utsolgte konsertlokaler og har introdusert en ny generasjon til 

Joachim Nielsens musikk. De kommer på Kick 16. desember.

desember 

K 

ulturkalender 

Kristiansand: 

DD-21/12: Snødrinningen // Kilden 

09/12: Natten er lang – 20 år med Gaasehud og venner // Kilden 

10/12: SoulTrain spiller jula inn // Christian holms festning 

10/12: MGP jr juleturne 2016 // Kilden 

13/11: Atle Pettersen // Slottet 

13/12: Luciadagen – Mellom julebakst og englesang // Kilden 

14/12: Sissels Jul – Sissel Kyrkjebø // Kilden 

15/12: Hanne & Tenor – Julekonsert // Kristiansand Domkirke 

16/12: Tømtanken // Østsia 

16/12: Valentourettes // KICK 

17/12: Niklas Demitri &his favourites // Hos naboen 

21/12: PREMIERE! Juleevangeliet // Kilden 

25/12: Skammens Diskotek // Vaktbua 

26/12: 40 Riffs.. Marquee band // Caledonien Hall 

27/12: A soulful Christmas // Hos naboen 

29/12: Jul med Kalas // KICK 

11/01: PREMIERE! The golden age of Hollywood – Nyttårskonserten 2017 // Kilden 

17/01: Mitt Nabolag // Kilden 

21/01: What the fuzz – The Flaming Youth 2017 // Østsia 

Band som opptrer på årets What the fuzz er blant andre: Kindred fever, 

Forgetaboutit,Tiebreaker, Maraton, ONDT BLOD og flere 

27/01: Stand-up showet ”Av Familiære Årsaker” med Erlend Osnes // Østsia 

27/01: ARY // KICK 

Grimstad: 

02/12: Ekte Jul // Fjærne Kirke 

11/01: Allegro balletten presanterer: Anastasia //Grimstad Kulturhus 

17/12: Lysfest med DJ DUNISCO // Café Galleri 

17/12: Teskjekjerringas Juleindustri // Grimstad Kulturhus 

25/12; Klassisk julefest med DJ Dust og Almass // Café Galleriet 

26/12: Jill Jul // Cafè Galleri 

28/12: Julejam // Cafe Galleri 

31/12-01/01: Nyttårsfest // cafe Galleri 

06/01: Nyttårskonsert // Grimstad kulturhus 


Én linje med Tegnehanne 

Tekst og foto: Mats S. Høimyr 

Hanne «Tegnehanne» Sigbjørnsen er et av blogg-Norges darlinger og i november tok hun turen 

til Kristiansand for å være med på tegneseriefestivalen Stribefeber som hedersgjest. Med 

morsomme observasjoner, meninger og generelle ideer om alt under solen har den lille jenta 

i den røde kjolen glidd inn i hjerter og avisspalter Norge rundt. 

– Jeg har alltid likt å tegne, jeg pleide å tegne mye når jeg gikk på skolen. Jeg 

pleide å tegne lærerne mine ganske ofte i løpet av skoletimene og jeg prøvde 

meg faktisk på å lage stripeserie i ungdomsskoletiden, men fant tidlig ut at det 

ikke helt var min greie. Jeg likte ikke helt formatet. Lysten til å skrive og lysten 

til å tegne begynte å mikses litt som er hvorfor jeg nå blogger på den måten jeg 

nå gjør, sier Tegnehanne til Unikum. 

Driter seg ut 

For de der ute som enda ikke har sett bloggen Tegnehanne, så består et vanlig 

innlegg av en tekst, ofte en historie og tegninger for å illustrere hva teksten 

forteller. Tegningen bidrar, i tillegg til visuell humor, også til å gi teksten det lille 

ekstra. Bloggen som ble startet til pangsuksess i 2010 og har, til stor overraskelse 

for seg selv, siden gått videre til å vinne Vixenawards, årets blogg 2012 og blitt 

stemt frem som Norges mest elskede blogg. Hun ser nå tilbake med et smil om 

munnen når hun snakker om hvor kleint det var å måtte gå forbi gruppene med 

sjokkerte rosabloggere for å motta tittelen årets blogger og en premiediamant 

til verdi av 80.000 kroner. 

– Jeg startet faktisk opprinnelig blogg så jeg kunne blogge om sykepleierstudiene 

da jeg begynte på det i 2010. Men studietiden min var for meg i alle fall, veldig 

skuffende. For meg besto det mest av lesing og kvelder inne på rommet. 

Etter hvert har bloggen utviklet seg til å være Hanne tanker både løst og fast 

rundt hva enn som måtte skje i verden rundt henne. Bloggen er på mange måter 

hennes biografi, noe som betyr at kjæreste, venner, familie, kollegier og vilt 

fremmede som Hanne møter i løpet av dagen risikerer å bli en del av den. 

– Jeg prøver hovedsakelig å skrive slik at det er jeg er den som driter meg ut. 

I manns minne er eneste ordentlige negative feedbacken fra noen som har vært 

med i Tegnehanne var fra en kollega som under en julefest prøvde å overtale 

Hanne til å være mer åpen, ironisk nok med tanke på at hun blogger om og 

med det som skjer i livet hennes. Hannes ekser skal også spyttet inn med et par 

meldinger med Hanne om å «vær så snill å slutt å referere til oss». Men stjernene 

i serien er Hanne, eller mer riktig «Tegnehanne», som er skaperens egen lille 

personlighets karikatur av seg selv. Tegnehanne er en distré, overfølsomt og 

overivrig skapning i motsetning til den virkelig Hanne, som kunne forsikre oss 

om at hun faktisk er et fornuftig og balansert menneske. 

– Jeg slipper heldigvis å gå med alle følelsene mine på utsiden sånn som 

Tegnehanne gjør. 

Tegnehanne ble student når Hanne ble student, hun fikk seg kjæreste når 

Hanne fant kjærligheten, hun begynte å jobbe som sykepleier når Hanne fikk 

jobb og hun gjorde óg det samme når Hanne nå sa opp sykepleierstillingen sin 

for å jobbe med Tegnehanne på fulltid. Med spalter i Lunch, Aftenposten og 

egen blogg, er det mye materiale som skal lages og selv om Hannes tid som 

sykepleier nå er omme betyr ikke det at hun har mindre å tegne om. Hanne 

drar inspirasjon fra andre serier og komedier for å forme humoren i serien 

sin i tillegg til all inspirasjonen fra sitt eget liv. Hun håper leserne finner det 

betryggende at hun enda har en mobiltelefon full av notater om alt mulig rart. 

– Hva er greia med Tegnehanne sitt haifinne hår? 

– Haifinnen ble til mest fordi jeg ville ha som var spesielt og lett gjenkjennelig, litt 

som Nemi som har det lange kveilende håret bak seg så ville jeg at Tegnehanne 

skulle ha noe unikt, og haifinnen som du kalte den, var bare noe jeg tegnet som 

virket tøft. 

tvil, ehm. Når du får en tilværelse på nettet og begynner å stikke deg ut så følger 

det jo med en del «haters» da. Er vanligvis ikke så ille men kjenner det tærer 

litt på selvtilliten når jeg leser at noen ikke syntes jeg er morsom. En spesiell 

en var Flu Hartbert, han som lager fagprat som kom rett ut og sa i et intervju 

med Natt&Dag at han mislikte alt ved Tegnehanne og til og med navnet. Man 

blir litt satt ut. Men han mistet jo det intervjuet som han egentlig skulle ha til å 

promotere sin egen serie til å snakke om meg da, smiler hun. 

– Om du måtte velge én, hva ville du sagt er favorittinnlegget? 

– For øyeblikket så er det det om kroppspress, men det endrer seg stadig siden 

jeg produserer nytt og liker egentlig ikke å se tilbake på gamle ting jeg har laget. 

Kjærleiken 

Historien bak Hanne og Josteins forhold kan minne om den typen romantiske, 

renessansefortellinger som man dessverre ikke hører om lenger nå i vår tid. 

Det startet med at lillehammergutten Jostein Lasers oppdaget Tegnehanne og 

ble betatt. Han bestemte seg for å erklære dette til verden ved å skrive et dikt til 

Hanne og lese det opp for alle som kunne høre på sin podcast. 

Internett gjorde deretter det Internett gjør best, og det tok ikke lang tid før Hanne 

fikk høre diktet. Hva som fulgte var en periode med, noe de to beskriver som 

«flørting, prating og mer dikt», før karakteren Jostein tredde inn i Tegnehanne 

som straigthman til Tegnehannes påfunn. Karakteren ble introdusert for å 

representere Jostein, som rundt den samme tiden tredde inn som kjæreste og til 

tider den som skapte påfunn i Hannes liv. 

– I serien er jeg på en måte mer en rekvisitt for å være den seriøse til Hannes 

galskap, sier Jostein, som har tatt plass ved siden av sin talentfulle kjæreste. 

Ny bok 

Både Jostein og Hanne er begge kreative sjeler som nå har slått sammen sine 

krefter for å bringe en ny bok til verden. 

Den skal være en komisk instruksjons bok som skal lære deg om alle tingene 

Opp og nedtur 

– Det beste med å jobbe slik er at jeg får muligheten til å møte folk som liker det 

jeg har laget når jeg blant annet reiser rundt på signeringer. Det verste er uten 

22 Møt tegnehanne og typen

Hanne og Jostein med Tegnehannes aller første julehefte 

du må igjennom for å vokse opp. De to tar utgangspunkt i sitt eget liv med mer 

og mindre stolte øyeblikk fra hver sin oppvekst. De kunne ikke fortelle mer om 

boken enn at den kommer ut nærmere sommeren 2017, men Jostein ønsket å 

peke ut at den gode tingen med å ha to forfattere er at ingen vet hvem av som 

gjorde hva, så de kan bare peke på den andre når noen spør. 

Kloke råd 

– Ikke sats på å komme i avisene, det er vanskelig å komme inn der siden de har 

så etablerte striper der alt. Pondus er i alle aviser og kommer ikke til å gå noe 

sted. Sats på Internett slik jeg gjorde. Om du står i det og får en følgerskare så 

kan det hende du får tilbud fra avisene. Å ha en bra Facebook-side er særlig bra, 

fordi da kan folk dele og like, slik at andre ser. 

– Om du skulle ha gått tilbake, ville du gjort noe annerledes? 

– Jeg utrolig glad for hvordan ting har gått men når jeg ser tilbake på de første 

tingene jeg lagde, så merker jeg at jeg ofte hater det jeg har laget. For jeg er enten 

ikke enig i det jeg sier eller så har jeg kommet på bedre måter å skrive det på. 

Men det har kommet veldig mye fint ut av det og det gikk jo fint til slutt. Det tok 

meg jo hit jeg er i dag, så jeg ville ikke endret noe. Kunne ikke vært mer fornøyd 

med hvordan det gikk med Tegnehanne enn jeg er. 

Månedens ord 

av Roar 

Det er ikke utrolig om du ikke har hørt dette ordet før. For å være ærlig har jeg aldri hørt det bli brukt i en samtale noen 

sinne. En ultracrepidarianer er en person som godt kan være veldig kvalifisert til visse ting, men som gir råd på ting 

vedkommende ikke har noe greie på. 

Bakgrunnen for ordet kommer fra en fortelling om en skomaker som kommenterte på en malers portrett av Alexander 

den store, sandalene hans så ikke riktige ut. Maleren rettet på dette, men så sa skomakeren at kjortelen heller ikke så 

riktig ut. 

Da svarte maleren på latin “Sutor, ne ultra crepidam”. Som betyr: Skomaker, ikke over sandalen. 

Fenomenet er blitt særlig aktuelt i det post-faktuelle samfunnet det virker som om vi lever i nå, hvor en hver med en viss 

stilling kan skrive sine tanker om et tema de vet lite om. Det gjelder for alle fra bloggere som skriver om (bærekraftig) 

palmeolje, skuespillere som skriver om pengedonasjoner til politikere som skriver om farene ved hasj. Selv om disse 

menneskene er flinke på sine felt betyr ikke det at de burde gå over alle støvelskaft. 

Ei heller burde forsåvidt en økonomistudent skrive om ord. Ultracrepidarianismen altså... 

Ultracrepidarianisme 


Podcast: 

Podcast: Gi deg selv en 

lyttbar ferie 

Papirnyheter er utrolig 

utdatert, og nyheter på nett 

drukner i enorme bilder og 

click-bait, artikler som hvor 

mye sex du burde ha. Men 

med podcasts slipper man 

unna Facebook-algoritmer og 

kjas. Vi hjelper deg med 

å plukke fra øverste 

podcast-hylle. 

Tekst: Roar Frivold Skotte | Foto: Monta Birkmane 

”Video killed the radio star” sang de på MTV i 1981. Vel, man kan snart slå fast at ‘podcast also 

killed the radio content’. NRK-programmet Lønsj legger ned etter ett tusen live-episoder og 

programlederen Torfinn Borkhus sier han heller vil gå over til Podcasts, RadioResepsjonen og 

Misjonen er gått over til DAB radio, heldigvis er alt tilgjengelig på podcast. Hele døgnet. 

Uten krav til internett-tilkobling 

Her kommer en liste med podcaster du burde høre litt på dersom du er lei av reklame på P4, kjipe 

sendetider på FM-nettet, eller at du allerede har hørt ferdig ukens ‘Discover Weekly’ fra Spotify 

Nyheter og norsk aktualitet 

Bortimot alle store aviser med respekt for seg selv har nå en 

podcast. Her er tre av de ‘beste’. 

Aftenpodden 

Mer eller mindre hver fredag tar to av Aftenposten redaktører 

og en politisk journalist, for seg ukas viktigste saker, samt ukas 

festeligste saker. Her diskuteres den dype seriøsiteten som iblant 

kan prege nyhetene i samme åndedrag som Skam og ukens 

fornærmende utspill fra Sylvi Listhaug. 

Morgenbladets Podcast 

Podcasten vier mye tid til avisens hovedartikkel, både avisen og 

podcasten er ukentlig. Det legges gjerne ut lydklipp fra intervjuene 

som er tatt i saken, samt en samtale med journalisten bak saken. 

Hver uke er det også kulturtips fra staben i form av spalten 

Kulturell Kapital. 

VG - Giæver og Joffen 

To av VGs kommentatorer kommenterer ukens hendelser, og det 

de ikke får tid til samler de opp i tematiske ‘spesialer’. Anders 

Giæver og Frithjof Jacobsen har som regel også med seg gjestene 

Hanne Skartveit og Astrid Meland. Hver episode har også med seg 

en gjest som uttaler seg om temaet for uken. 

24 Tips om podcast

Sterkt anbefalt, eller særs populære 

Noen podcaster skaper sin egen sjanger, for når man har muligheten til 

å være så uredigert og fri som podcast-produsentene er, får man mye 

som aldri hadde sluppet gjennom den seriøse flaskehalsen NRK P1. 

Home of the Brave 

Gonzojournalist Scott Carrier lager radiohistorier om temaer vanlige 

medier ikke tør å røre ved. Han reiser alltid til stedene han rapporterer 

om og snakker med lokale mennesker. Iblant vil ikke talspersonene 

snakke med han. Han har blitt truet av alle, politi i Dakota og Trump 

supportere i Nevada. Men det er ikke bare nyheter som tas opp, det er 

også historier om åndelig kontakt med naturen, og vidunderlige 

historier fra vanlige mennesker langt ute i det ‘sanne 

amerika’. 

Big 5 med Nils og Harald 

Harald Eia og Nils Brenna psykoanalyserer norske kjendiser og journalister 

med den veldig omfattende testen Big5. Som tar for seg den mennesklige 

personligheten ved hjelp av de fem faktorene: Åpenhet for erfaringene, 

planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet og nevrotisisme. 

Dersom du noensinne var nysgjerrig på om Tore Sagen noen gang sier ”jeg 

elsker deg” til noen, eller om Erlend Loe har noe ambisjonsnivå så er dette 

podcasten å lytte til. 

All songs considered 

Dersom du er som meg – lei av alt du hører på for tiden – er denne podcasten 

noe å høre på. Bob Boilen, produsenten bak NPRs Tiny Desk sine konserter, 

har også en podcast, der han sammen med Robert Hilton intervjuer, spiller 

og hører på all bra musikk du går glipp av på 

Historie 

Utrolig nok er det en enorm mengde med historie-podcaster ute på nett. Her kommer noen av de mest interessante, som 

ikke bare leser rett opp fra historieboken. 

Dan Carlin’s Hardcore history 

Den mangeårige journalisten Dan Carlin tar for seg enorme historiske begivenheter som første verdenskrig, mongol 

invasjon og Amerikas imperialistiske politikk fra 1898. Carlin går i dybden med sin kildegranskning, har flere 

innfallsvinkler og blåser liv i dramatikken. Noe som gjør det til ekstremt spennende lytting. Det gjør også at temaene 

kan strekke seg over flere episoder. Første verdenskrig er fordelt på seks episoder, med 23 timer materiale til sammen. 

Heldigvis kommer episodene sporadisk og sjeldent ut, så man rekker å hente seg inn. 

BBC In Our Time: History 

Melvin Bragg, mangeårig radiokorrespondent i BBC inviterer ukentlig et panel av gjester som i hver episode forteller om 

forskjellige historiske hendelser. Gjestene er alltid eksperter på temaet, og Melvin selv setter seg grundig inn i temaet. 

Her er det ikke rom for noe unødvendig drama. Episodene er 45 minutter proppet full med ekstremt mye relevant 

informasjon. 

ANNONSE: 


Har du tenkt? 

tekst: ole håvard seland | foto: synnøve solberg 

Det har kommet til meg som i et vindkast at det er noe som ikke stemmer et sted i vår 

moderne og flotte eksistens. Det er fristende å nevne en lang liste med ting som ikke 

stemmer, men det dukker nok opp i artikler både forover og bakover i tid, både i mine 

tekster, men også i andre små filosofers tale, om et individ er våkent nok til å få öye på det. 

Det er nemlig ikke mangel på informasjon som gjör at mye arvbeid blir lagt ned som ikke 

utfyller sin intensjon, men menneskets hang til vrangforestillinger for å tilfredstille vårt 

eget ego. Egoet er som kjent meningen med livet i vesten, og optimal lykke er å bli födt av en 

orgasme, og leve under en konstant orgasme livet ut. Desverre er kroppen vår ute av stand 

til å produsere en orgasme som varer 80 år, men det betyr ikke at drömmen om en livslang 

orgasme behöver å forsvinne, for i vårt samfunn er drömmer noe edelt og ärverdig, og 

mennesker med fullstendig urealistiske og håplöse drömmer kaller vi for modige og sterke. 

Fordi de törr å satse höyt, helt uavhengig av intelligens og fornuft. Fornuftig er et skjellsord. 

Det er mange måter vår livsorgasmedröm forsökes oppfylt, men felles for dem alle er at de 

innebärer en form for tukling av vår fysiske kropp. Det kan väre å dytte objekter, kjemikalier, 

verktöy og andres kjönnsorganer inn i kroppen for å stimulere eller lamme den, som mat 

og öl, eller å forandre den, som tatoveringer og piercinger, eller å ödelegge den, som med 

rusmidler og lange tv-serier. Slikt som studier og arbeid, som kunne värt oppbyggelig, gjör 

vi kun fordi vi må, mens drömmen er å en dag slippe å gjöre slike ubehagelige plikter som 

egentlig kun opererer som en hindring for vår enorme orgasmedröm. I denne ånd har vi 

redusert alle deler av livet til intet mer enn stigtrinn til vår mening med livet, oss selv og 

orgasmen. 

Om vi bare hadde hatt tid kunne drömmen bare realiseres, men det er her ting begynner å 

gå galt. På dette tidspunktet må lesere forstå at det er nyttig om et menneske har en evne til 

å studere konsepter og leke med ideer uten å nödvendigvis la seg omdöpe, omskjäre eller 

melde seg inn i en vitenskapkult og begynne å tilbe svarte hull som universets opprinnelse, 

men istedet forstå et poeng og bruke det for å åpne opp sinn forståelse for et bredere 

perspektiv. Desverre er denne evnen skjelden, delvis fordi filosofi er redusert til sagaen 

om Platon samt kveruleringer om hva ord betyr og ikke betyr, men også fordi store deler av 

befolkninge tilber tv-programmer og skvalder på sosiale nettverk, noe som har en tendens 

til å påvirke tankemönstre, stötte drömmen om orgasmedrömmen og drepe kreativ vilje. 

Dette har foregått så lenge at uansett hvor et menneske ser og hvor det hörer, reflekteres de 

samme holdninger tilbake fra alle kanter. 

Det er mulig at det kan gå så langt at i när fremtid kan et menneske läre mer om seg selv ved 

å lukke öynene snarere enn å åpne dem. For mens verdens vilje flakker med vinden, er det 

i det minste noe inni et menneske som forblir konstant. Det er det faktum at min erfaring 

viser at hver morgen våkner vi opp og må på toalettet. Dette opplever vi alle. Om Hawkins 

skulle våkne i morgen og lage et regnestykke som beviser at jorden egentlig er opp-ned 

og at solen er fylt med luft som fises ut av små rompehull på solens overflate (solvind), og 

at jorden ikke er 37649775400 år gammel, men 58330987651234 år istedet, og at munnen 

til Trump egentlig er et rompehull og talene hans er veldig sofistikert fis, til tross for at 

alt dette kan stå skrevet i vh i morgen, så må jeg likevel til butikken og kjöpe bröd og ost. 

Dawkins har lärt oss lite, men han sa noe fornuftig en gang; Du skal ikke tro på noe uten 

bevis. Det er mulig Dawkins personlig har beskuet bevismateriale for jordens opprinnelse, 

universets lengde og alle unektelige vitenskapelige fakta, samt hver eneste trosretning og 

ide som kunne tenkes å väre fornuftige om vi ikke bare var så fordömt bestemt på at alt som 

sendes på NRK2 og Discovery channel er den höyeste og reneste sannhet. Men for alle oss 

som er tvungne til å stole på Dawkins ord og stötte hans status som sannhetens forkjemper 

helt uten baktanker, kunne han i teorien sagt hva som helst så lenge det finnes retorikk 

som stötter. Det er akkurat på dette punktet det begynner å gå galt. Det er noe som er glemt 

helt bort. 

Vi har blitt forhekset med konseptet objektiv sannhet, og objektiv virkelighet, helt uten 

å legge merke til at objektiv virkelighet er helt og holdent avhengig av en subjektiv 

verifisering. Mens vårt ego og evig orgasme som livsmål er godtatt av alle, ser det ikke ut 

til å väre like tydelig at alt annet som eksisterer i vårt univers også filtreres gjennom det 

samme egoet, og objektiv virkelighet, uansett hvor realistisk, må godkjennes av et ego för 

det kan betraktes som virkelig og objektiv. Dette er veldig lett å få öye på om man tar seg 

tid til å studere bökene til fordums storheter som grunnla våre institusjoner. Det viser seg 

at de store helter var og er dypt uenige om veldig mye, så spörsmålet er hvor mye er feil? 

Det må legges til at universitets studier er bygget for å trene folk til å passe arbeidslivet, 

og for å vokse som menneske my du gå utover läreplanen. Om du er villig til å gå langt ut 

viser det seg at det kan finnes objektiv sannhet et nummer av plasser, men at et menneske 

alene er for liten til å bestemme rett og galt. Uansett kan det väre nyttig å forstå at konstant 

orgasme som livsmål er som klokka. Den går og går men kommer aldri til döra. Derfor; kast 

tver og dataer til gjennvinning og gjenoppdag dere selv. Lykke til. 

26 Har du tenkt?

En pris til å skjemmes av 

TEKST OG ILLUSTRASJON: ASBJØRN ODDANE GUNDERSEN 

Fredagen 7. oktober i år ble Nobels fredspris for 2016 tildelt Columbias 

president Juan Manuel Santos ”for hans iherdige innsats for å bringe den 

mer enn 50 år lange borgerkrigen i landet til opphør, en krig som har kostet 

minst 220 000 colombianere livet og drevet nær seks millioner innbyggere på 

flukt”. Beskrivelsen og begrunnelsen fremstår gjerne som overbevisende 

og idealiserende. Likevel er det denne beskrivelsen som utgjør selve 

problematikken rundt det moderne, politisk-definerte konseptet ”fred” og ikke 

minst det som nå er blitt et karakterdrap av Alfred Nobel og hans testament. 

Med tanke på politikernes kyniske manipulasjon av fredsprisutdelingen 

som et prestisjeverktøy og sammenligning med de svenske nobelkomitéenes 

faglige praksis, er resultatet så slående at det er til å skjemmes av. 

Ifølge Nobels testamente skal “priset för fredsförfäktare” tildeles den “som har 

verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning 

af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser”. Av de fem 

prestisjefylte prisene som deles ut, så tildeles fredskategorien av Nobels priser 

i Norge, noe som landet har drevet med siden den første tildelingen i 1901. 

Gjennom 1900-tallets dystre og verdensomspente fenomener var det flere 

tilfeller av verdige mottakere og kandidater vis innsats for verdensfreden 

oppmuntret til å realisere den drømmen om fred. Sågar blir konseptet rundt 

”drømmen om fred” mye mer og mer politisk. 

Om prisvinnerne var verdige eller hederlig fortjent kan ennå diskuteres 

ettersom vårt syn på historien endres over tid. I enkelte tilfeller der tildelingen 

av fredsprisen ikke bare har fått noen til å betvile nobelkomitéens anliggender, 

men den har fremstått som en (overlagt) provokasjon som medfører 

diplomatiske konsekvenser for vertslandet. Enkelte har håpet at slikt var kun 

randfenomener, men i er relativt fredfullt verden med anspente forhold, så 

forekommer slikt oftere - gjerne i strid med testamentet. 

Dersom man skal kunne forstå situasjonen denne prisen stadig byr oss på, bør 

man gå i dybden av ordet ”fred”. Ordet ”fred” definerer en tilstand som i stor 

grad er dominert av et fravær av krig eller andre konfliktfylte spenninger. 

Dette er åpenbart nok til å motbevise at begrepet omhandler en visjon om 

grønne blomstereng ispedd med allsang rundt bålet til ”kumbaya my lord”. I 

stunder der verden har gjennomgått flere krigsepisoder og der en hver løsning 

på å ende konflikten innfridde kriteriene på fred, så er det ingen som vil motsi 

dem dersom fred ble et resultat av samtlige bestrebelser. Men i en verden der 

diverse fredsarbeid og fredsbevarende innsats ennå rår i en relativt fredfullt 

verden, så blir det heller ikke så lett å vite hvem eller hva som utgjør begrepet 

”fred” lenger. Spesielt med tanke på verdens uendelige variasjon av historie 

og kultur. 

I en splittet verden finnes det mange som har et annet syn på hva som 

kjennetegner fred. De europeiske demokratiene har bygget opp sine 

institusjoner gjennom århundrer basert på de liberale tankegodsene fra opplysningstiden 

(som f. eks. Montesquieu, Voltaire og Rousseau). Da er det 

ekstremt uheldig og problematisk dersom en komité skal tildele en fredspris i 

håp om at vinnerens handlinger skal utgjøre en universell definisjon på fred. 

Ikke alle land i verden har erfart samme ideologiske vendinger som vesten; 

det er egentlig et europeisk fenomen. Det bys på flere problemer dersom den 

er politisk orientert og kulturelt anskueliggjort ut ifra egen norske kultur. 

Norge har kanskje en fredsdiplomatisk historie verdig for en vertsnasjon 

for prisen, fra en herjende viking-konglomerat til en fredsarbeidene olje- og 

velferdsstat med sosialdemokratiske tradisjoner. Kort oppsummert kan man 

beskrive kongeriket Norge som en nølende globalist, men en ihuga arbeidsyter 

på egne premisser. Likevel er dette bare én kulturell bakgrunnsoppfatning 

blant mange andre som former en nasjons ideologiske fasit. Dersom en nasjon 

påpeker at teppebombing og handelsblokader er veien til fred da er det helt 

forståelig at det vil vekke furore blant de som har en annen oppfatning. Men 

dersom dette var omvendt blir resultatet det samme. Når så nobelkomitéen 

benytter prisen ikke bare for å sette Norge på verdenskartet - men for å 

gjøre ett lands fasit på fred gjeldende og rådende, da er det ikke en gang 

overraskende at reaksjoner følger. 

Enkelte har vært tildelt i fredens ånd i en ellers anspent tid. Da Carl von 

Ossietzky (1935) vant prisen reagerte Hitler med et raserianfall. Det samme ble 

Sovjetunionens ledere med Andrej Sakharov (1975), militærjuntaen i Burma 

med Aung San Suu Kyi (1991) og Kina med Dalai Lama (1989) og Liu Xiaobo 

(2010). Fredsprisen hedret deres arbeid, men oppmuntret også til solidaritet 

til vedrørende samt bringe vendens oppmerksomhet de undertryktes røster 

knapt kan høres. Ellers har det vært tilfeller der prisen har vekket kontroverser 

samt reaksjoner over begrunnelsen - Henry Kissinger, Yasser Arafat, Barack 

Obama, Al Gore, Cordell Hull, Menachem Begin og mange flere. 

Mye av tildelingene kan antas av å ha skjedd i håp om å idealisere i fredens 

ånd. Dersom man tar i betraktning årets fredsprisvinner så kan det også 

antas at tidligere hendelser uheldigvis kan gjenta seg ettersom forholdene 

er skremmende like. Juan Manuel Santos blir hedret for sitt fredsforsøk 

med FARC-bevegelsen, uten av den andre motparten blir like mye hedret. 

Når det er ensidig tildelt så står ikke bare fredsforhandlingene i fare, men 

nobelkomitéen utgjør en inntrengende tredjepart som forstyrrer alt som det 

har vært investert mye tid og arbeid i å oppnå. Vi husker da Kim Dae-Jung 

fikk fredsprisen for solskinnspolitikken (2000), Yasser Arafat og Yitzhak Rabin 

for Oslo-avtalen (1994) , Henry Kissinger og Lec Duc Tho for fredsarbeidet 

under Vietnamkrigen(1973) – uten at noe var oppnådd på forhånd da prisen 

ble tildelt! Fredsprisen kan uheldigvis ende opp med å motarbeide og skade 

fredsarbeid… 

Denne symbiosen av politikk og fredsprisutdeling medfører ikke et 

diplomatiske bolverk for Norge, men også for prestisjen og henseender 

som oser rundt fredsprisen verdenover. Mange har allerede begynt å miste 

respekt for prisen og reagerer med stadig mindre entusiasme hver gang en ny 

vinner kunngjøres. Mye av gemyttene utfoldes i takt med vår politikerforakt, 

især de tidligere politikerne som sitter den norske nobelkomitéen. Det er 

på dette punktet den norske komitéen skiller seg fra de svenske: de svenske 

nobelkomitéene vektlegger enhver avgjørelsene faglig og sakkyndig som 

mulig. Nobelkomitéen for litteraturprisen består av litteraturforskere, 

kjemiprisen av kjemikere, fysikkprisen av fysikere, økonomiprisen av 

økonomer og medisinprisen av leger. Om den norske nobelkomitéen hadde 

et snev av respekt for fredsprisens prestisje og Alfred Nobels testamente, så 

kunne de ha byttet ut 

komitémedlemmene med diplomater, statsvitere eller tidligere fredsprisvinnere 

for den saks skyld og gjøre praksisen lignende de svenske motpartene. 

Når Juan Manuel Santos kommer til Norge i desember for å motta prisen så 

er det ennå med et snev kuriositet at jeg undrer over hvordan tradisjonen 

eller kutymen overholdes – seremonien er blitt enda mer selebrert i 

Hollywood-stil. Dersom han benytter anledningen til å hedre colombiansk 

arbeid fremfor å takke FARC-bevegelsens innsats attpåtil, så er det sannsynlig 

at nok et fredsforsøk går i glemmeboka og fredsprisens historie gjentar seg 

på nytt. Santos skal uansett ha all ære for sitt initiativ og uselviske gjerning 

ved å donere prisens pengepremie til ofrenes familie og pårørende. Likevel 

bør enhver ord og handling velges med omhu; en slik delikat fredsprosess har 

ennå ikke nådd mål. Slik det sies på allmenn tungemål: Time will show! 


How I Feel About Alcohol 

Tekst og foto: INe Rossebø KNudsen 

I am one of those people who can come off as having a really intricate relationship 

towards alcohol. It really isn’t all that complicated, but the conversation often 

comes with a lot of explaining and excuses as to why I am not having a drink. 

What it all boils down to: I drink when I want to, and don’t drink when I don’t 

feel like it. Simple as that! I just wish it was that easy explaining to new people 

why I don’t feel like having a alcoholic beverage. Cause you do feel kind of 

strange when you are the only person at a party not drinking. The loser. The 

really conservative one. The odd man out. I’ve even been asked if I’m pregnant! 

“I drink when I want to, and don’t drink 

when I don’t feel like it. Simple as that! 

So there I find myself again. At a party with my glass of water having a 30 

minute conversation with a new acquaintance trying to explain why I won’t be 

drinking that night. I could’ve just said “I don’t want to” or “I don’t feel like it”. 

That should have been more than an okay answer, but in our society that is just 

not how it works. Especially in this season. The festive one. We are surrounded 

by alcohol at this time of year, and as a 21 year old girl you are expected to 

participate in the fun and get really, really, really drunk at least seven times 

before January 2017 smacks you right on the nose with it’s “new start”. That 

doesn’t work for me. 

I drink when I want to, and don’t drink when don’t feel like it. Simple as that! 

If you don’t know me that well you must be extremely curious as to why I don’t 

drink too much. So once again let me explain: I get awfully sick when I drink 

alcohol. It’s to the point where I wonder if life has ever been that bad. It’s like 

getting the flu, like the really bad ones where you need help with getting to the 

bathroom. I know what you’re thinking. “We all get hangovers!”, but gurl, you 

don’t know the least of what you’re talking about. Call me when you get the flu, 

and we’ll talk about you feeling that bad every weekend. Nah, didn’t think so. 

Don’t get me wrong. I don’t mind alcohol in itself. I don’t mind people around 

me drinking AT ALL. I’ll dance with you and act all crazy the whole night too. I’ll 

be the driver, I don’t mind. It’s just the combo of me + alcohol that doesn’t work, 

not me + fun. Sure, I can handle a drink or maybe even two, but at that point it 

seems unnecessary. I’ll save that money (and not that I’m counting, but I’ll save 

those calories too) for something that does me better. I do wish it will someday 

magically change, cause like I said earlier an “allergy” like this is kind of frowned 

upon in our society. But right now I’m honestly just better off without alcohol. 

So when you see me having a sip of my water at this year’s Christmas party, 

you’ll know why. I just don’t feel like it. I’ll enjoy the holiday season – with or 

without alcohol! 

*) Studentrabatt 

28 MADS gjelder VESLELIA ikke ved premierer som faller på en onsdag. Husk gyldig semesterkort/studentbevis!

Unikumkjeks 

Midt i eksamens- og førjulstid kan det være godt med en liten pause. Hva med en bakepause? Da får hjernen slappe av, samtidig som man får krysset av på 

en av gjøremålene før jul. Eller kanskje to? Disse kjeksene kan nemlig både fungere som julebakst og julegave. Dekoreringsmulighetene er uendelige, men 

selvfølgelig gikk vi for en Unikumvariant. 

TIPS! 

Dekorer en tom 

Pringlesboks med julepapir 

og ha kjeksene i denne for 

en fin julegave. 

Vaniljekjeks (ca 40-45 stk) 

200 g melis 

400 g hvetemel 

2 ts vaniljesukker eller frø fra 1 

vaniljestang 

200 g mykt smør 

1 egg 

Royal Icing 

2 eggehviter 

Saft av ½ sitron 

500 g melis 

Konditorfarge 

Fremgangsmåte 

1. Ha mel, sukker, vanilje og smør i en bolle . Visp til smøret smuldrer seg i det tørre. 

Tilsett egget og visp videre til deigen samler seg. Avkjøl deigen innpakket i plast i 30 

minutter. Kjevle ut deigen og stikk ut kjeks i de fasongene du ønsker. 

2. Stek kakene midt i ovnen ved 180°C i 6–8 minutter, til de er gjennomstekte, men 

fortsatt helt lyse i fargen. Avkjøl kakene på rist til de er helt kalde. 

3. Det er vanlig å lage to typer glasur: En fast og en mer flytende. Den faste bruker 

man til å dekorere kanter og lignende, mens den flytende brukes til å fylle ut kakene. 

På våre kjeks er den hvite glasuren fast og den blå flytende. 

4. Til den faste glasuren piskes først eggehvitene stive. Bland i sitronsaft og melis litt 

etter litt mens du pisker videre på lav hastighet. Øk hastigheten, og pisk glasuren 

luftig i 2–3 minutter. For flytende glasur tilsetter du bare litt vann i blandingen. Tilsett 

konditorfarge om du ønsker farge på glasuren. 

5. Pynt kjeksene slik du ønsker! 

Tekst november og Foto: 2016 Ine unikum Rossebø nr 9 Knudsen 29

Tidligere i Tåkehistorien: 

Jeg må må jeg spørre deg noe. Svaret ditt vil utløse konsekvensene 

for alt som følger; ditt svar vil være utgangspunktet, frøet, the 

first cause, for din skjebne. Så tenk deg godt om. Spørsmålet lyder 

som følger: Vil du våkne? 

«Ja!» 

La meg vise deg noe … 

Og stemmen talte: 

Se rundt deg, se på tåken. Den kaster svake skygger på seg selv, 

skygger som gir tåken sin vage, grålige, ubestemmelige form. 

Men ellers er tåken hvit. Forestill deg i stedet at den er svart. 

Alt som gjenstår av skyggene er nå hvitt støv som virvler rundt i 

mørket. Du reiser deg i båten og blåser på støvet, flytter det, du 

styrer og former omgivelsene dine med viljen. 

Du ser ned på båten, hvor svart og hvitt igjen har byttet plass, 

men gråtonene i treverket er like kompakte og båten like solid 

som før. Det som slår deg mest er at båten eser ut og inn; den 

virker komfortabel og innbydende, og du legger deg ned i den. 

Du ligger i den pustende båten og ser opp mot mørket, blåser 

videre i de hvite skyggene, former dem på måfå. Båten begynner 

å vugge fra side til side, du får øye på havet, hvite vanndråper 

hopper oppi båten og spruter deg i ansiktet. Båten hopper og 

vender baugen opp og deg ned. Båten smeller nedi vannet, du 

drukner, vannet fyller strupen, og det føles som om kroppen din 

skal sprekke. Du er redd, du er livredd, du er redd for at selve 

konseptet «liv» og alle andre konsepter skal opphøre. Det svarte 

omrisset til båten gir deg fornemmelsen av å ligge i en kiste. 

Men brått og uforklarlig truer ikke havet lenger. Det er fullstendig 

hvitt og lyst, og du innser at ingenting kan skjule seg der som du 

ikke styrer. Du slipper båten og driver langsomt ut av båten; det 

hvite oppsluker deg. Bevegelsene dine bestemmer seg selv, alt 

går slik det var ment, du tenker ikke på å styre kroppen. Du 

svever rundt – opp, ned, det spiller ingen rolle. Brått kjenner 

du en kribling i korsryggen, den varme følelsen bruser oppover 

ryggraden og eksploderer i hodet som et fyrverkeri. Du sperrer 

opp øynene og ser mer enn noensinne. Lyset er levende, men 

har ikke noen form bortsett fra bølger som slår i hverandre og 

multipliserer seg, brer seg utover og blir stadig vanskeligere å 

skille fra hverandre. Ut fra lysets bølger og vibrasjoner kommer 

plutselig en mandala av farger, alle fargene du kjenner til pluss 

noen du ikke har sett før og aldri trodde du kunne forestille deg. 

Fargene blir skarpere og varmere og det er for mye å ta inn og 

øyene brenner av inntrykkene og fargene forsvinner. 

Et vakuum. Ingenting. Intet. 

Tåkehistorien - del 4 

tekst: Kristian Tyse Nygård | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen 

34 har du tenkt?

Tanken er fri. Du flyr ikke lenger, du har ingen kropp å fly 

med. Du er én tanke; så to; fire; åtte; seksten; trettito; sekstifire; 

hundreogtjueåtte; tohundreogfemtiseks; femhundreogtolv; etttusenogtjuefire; 

totusenogfemtiåtte; femtusenogseksten; titusen 

også videre til akselerasjon, utvidelse og entropi – til Evigheten. 

Akkurat like mye rom til alle sider av hver akse, hvert punkt og i 

hver retning. Akkurat like mye tid før og etter nå, like mye fortid 

som fremtid – alt som eksisterer er NÅ, som rommer både alt og 

ingenting. 

Du glemmer alt, glemmer lys. Men så, et mylder av noe som 

blinker svakt og usikkert, som glir over deg som et slør. Du 

trekker inn pusten – du har pust! – og drar lyset til deg, får et 

bedre blikk på stjernene, og passer på å puste forsiktig ut for 

ikke å dytte dem altfor langt vekk. Du stirrer på stjernene, og 

resten av universet åpenbarer seg. I tyngdekraftens spor føler 

du fortiden, men blikket ligger på Nå, dette alltid forbigående Nå 

som suser gjennom årtusenene som en elv gjennom et Nåløye, 

og tankene trekkes mot fremtiden mens du flyr forbi planeter 

og mot et fjell av stjernetåke. 

selvforståelse. Veien til høyre vil få deg til å våkne. Du lurer på 

om det er noe mer du ønsker å vite. Hva har du i det hele tatt 

funnet ut? Du føler deg fortsatt forvirret. Men hvorfor var du 

forvirret i utgangspunktet? Hvorfor har du vært så lenge i en 

drøm? 

Men du vil ikke vite mer. Du overbeviser i hvert fall deg selv 

om det. Men kanskje du kan vite mer senere. Hvem vet. Du går 

uansett til høyre. Og et mørke senker seg. Kroppen føles lett, 

svevende som om den når som helst skal oppløses i røyk. Til 

slutt føler du ikke kroppen lenger. 

Og du våkner opp. 

Følg med i neste nummer for avslutningen! 

Tåke. Det kjenner du til. Det husker du godt. Det har alltid 

ligget tåke rundt deg – igjen skal den ligge over deg og sette 

tøyler på ditt mikrokosmos. Men hvorfor? Hvorfor kan du ikke 

leve uten tåken? Hvorfor ikke se alt dette hele tiden? Husk, du 

kan forandre tåken. Til en grønn eng, for eksempel, med gress 

opptil knærne dine, solnedgangen i øynene; strålene ligger som 

krystaller i blikket ditt. Du vandrer rundt i engen, men føler deg 

like fortapt og forvirret som alltid. Så du lager en sti og går langs 

denne, og undrer deg over alt, over livet ditt, framtiden, over 

deg selv, hva deg selv er, om det er verdt å undre seg over slike 

ting, om du burde vende tilbake der du kom fra. 

Stien deler seg i to, og intuitivt vet du hvor hver vei fører hen. 

Veien til venstre vil fortsette vandringen som vil føre til større 

august 2016 unikum nr 6 35

Unikum 10 - 2016 (Desember)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?