Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

FNs klimapanel 

som forbilde 

Ozon: Den 

hemmelige 

drivhusgassen 

Klimatiltak som 

forsikring 

Mer til 

CO 2 -fjerning 

Høyere bølger 

Universitetet i Oslo 

University of Oslo 

Populærvitenskapelig tidsskrift fra CICERO Senter for klimaforskning Nr 5 oktober 2001 Årgang 10 www.cicero.uio.no 

Side 3 

Side 4 

Klimatilpasning 

av bygninger 

Side 6 

Side 7 

Side 8 

Side 11 

Fjordbunnen avslører 

fortidens klima 

SPOR PÅ BUNNEN: Forskere fi nner klimaspor i prøver fra fjordbunnen i Troms (bildet er fra Balsfjorden) 

På bunnen av Malangs fjorden i Troms 

ligger lag på lag med sedimenter som 

inneholder fossile kalkskall fra encellede 

dyr. Nå under søker forskere disse 

kalkskallene for å beregne temperaturen i 

Nord-Atlanteren fl ere tusen år tilbake. 

Foto: Helge Hansen / SCANPIX 

Nytt fra norsk klimaforskning 

Flere norske forskningsprosjekter presenterer sine funn på egne, faste sider i Cicerone. 

RegClim: 

- Klimamodellene må bli bedre regionalt, s. 23 

- Endringer i lufttrykk og vind i våre områder de 

siste tiårene, s. 26 

- Usikkerhet i anslag for global oppvarming, s. 30 

NOClim: 

- Nytt forskningsprosjekt om nordlige havområder 

og klima, s. 14 

Analysene fra forsknings prosjektet 

NORPAST bekrefter at det har skjedd en 

viss oppvarming de siste 100 år. Men det 

var 3-4 grader varmere enn i dag i tidlig 

steinalder, for 11 000 til 8 000 år siden. 

KLIMATEK: 

- Fremtidens energistasjoner , s. 17 

NORPAST: 

- Fjordavsetninger som klima-arkiv, s. 19 

Side 19

Ingen klimanyheter fra USA 

Terrorangrepene mot USA 11. september feide 

klimaproblemet av den politiske dagsordenen i landet. 

Rådgivere i Bush-administrasjonen som hadde arbeidet 

med klimapolitikk ble umiddelbart fl yttet til nye og 

mer presserende problemer. Etter alt å dømme vil 

amerikanerne derfor ikke legge fram noe helhetlig 

alternativ til Kyotoprotokollen på forhandlingsmøtet i 

Marokko i månedsskiftet oktober/november. Etter at 

president Bush i vår avviste avtalen har det vært 

ventet at han ville presentere et alternativt opplegg for 

internasjonalt klimasamarbeid. 

Optimistiske venner av Kyotoprotokollen har uttrykt 

håp for at den pågående konfl ikten ville få 

amerikanerne til å innse behovet for internasjonalt 

samarbeid også om klimaproblemet. Frank Loy, 

som ledet de amerikanske delegasjonene til 

klimaforhandlingene under president Clinton, er blant 

mange observatører som understreker at det ikke er 

grunn til å tro at Bush vil endre standpunkt til 

Kyotoprotokollen med det første. 

(Grist Magazine / ENS / Planet Ark) 

Japan vil godkjenne Kyoto 

Japan kan snart ratifi sere (godkjenne) 

Kyotoprotokollen fra 1997, skriver The Japan Times. 

Tilslutning fra Japan vil være avgjørende for 

at protokollen skal tre i kraft. Avisen siterer 

anonyme regjeringskilder som sier Japan antakelig 

vil ratifi sere avtalen i løpet av en 150-dagers 

sesjon i nasjonalforsamlingen som begynner i januar. 

Regjeringen skal være forberedt på å legge fram 

forslag om å ratifi sere Kyotoprotokollen kort tid etter 

forhandlingsmøtet i Marokko tidlig i november. Flere 

departementer skal ha fått beskjed om å forberede 

nødvendige lovendringer og andre tiltak. Den endelige 

beslutningen om ratifi sering tas likevel først etter at 

utfallet av møtet i Marokko er kjent. 

(Japan Times) 

2 Cicerone 4/2001 

Innhold 

Synspunkt: FNs klimapanel som rollemodell?.................................... 3 

Ozon: Den hemmelige drivhusgasssen................................................. 4 

Usikker kunnskap: Klimatiltak som forsikring.................................... 6 

Global oppvarming kan gi høyere bølger ............................................ 8 

Effekter av klimaendringer på det bygde miljø ............................... 11 

Ny rapport fra klimapanelet – sammenfatter kunnskap 

om klimaendringer .................................................................................. 12 

NOClim 

Nytt forkningsprosjekt om nordlige havområder 

og klima....................................................................................................... 14 

KLIMATEK 

Fremtidens energistasjoner .................................................................. 17 

NORPAST 

Fjordavsetninger som klima-arkiv....................................................... 19 

RegClim 

Klimamodellene må bli bedre regionalt............................................ 23 

Endringer i lufttrykk og vind i våre områder de 

siste tiårene................................................................................................ 26 

Usikkerhet i anslag for global oppvarming....................................... 30 

Cicerone 5/01 

Redaksjon: 

Knut H. Alfsen (Ansv. red.) 

Andreas Tjernshaugen (Red.) 

Kristin Aunan 

Ønsker du å abonnere 

gratis på Cicerone? 

e-post: admin@cicero.uio.no 

Tlf: 22 85 87 50 

Telefaks: 22 85 87 51 

Samtlige utgaver av Cicerone siden 1995 fi nnes på: 

www.cicero.uio.no/cicerone 

Layout: Tone Veiby Trykk: GAN Grafi sk Opplag: 3200

FNs klimapanel som rollemodell? 

Knut H. Alfsen, Direktør ved CICERO Senter for klimaforskning 

Synspunkt 

Synteserapporten fra den tredje hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC) foreligger i disse dager. Det kan virke 

forvirrende at nok en rapport kommer nå: Har vi ikke allerede fått fl ere rapporter fra IPCC før i år? 

Forklaringen ligger i strukturen til klimapanelets rapportering. Foruten spesialrapporter om for eksempel klimavirkninger 

av fl y, utslippsscenarier og opptak av karbon i skog, lager IPCC med nokså jevne mellomrom såkalte hovedrapporter. 

I disse gis det en omfattende gjennomgang av i) det vitenskapelige grunnlaget for vår forståelse av klimaproblemet, 

ii) hvilke virkninger klimaendringer kan ha og hvilke tilpasningsmuligheter vi har, samt iii) hva som kan gjøres for å 

motvirke utslipp av klimagasser. Den tredje hovedrapporten, med tittelen Climate Change 2001, er det som ferdigstilles 

i disse dager. 

Rapporten består for det første av tre hovedbidrag fra tre arbeidsgrupper i panelet som nettopp gjennomgår de tre 

punktene ovenfor. Disse rapportene er omfattende, gjerne opp mot tusen sider hver. Det utarbeides derfor tekniske 

sammendrag av hver rapport på noe under hundre sider. Hovedbidragene og de tekniske sammendragene utarbeides 

av vitenskapsfolk og er helt under deres kontroll. 

På basis av hovedbidragene og de tekniske sammendragene utarbeides det så tre Sammendrag for beslutningstakere 

(Summary for policymakers) gjerne på en ca. 20 sider hver. Disse utarbeides i et samarbeid mellom vitenskapsfolk 

og politisk valgte representanter, men slik at vitenskapsfolk har vetorett ved utarbeidelsen. Som regel er det disse 

sammendragene som blir omtalt i media slik tilfellet var tidligere i år da sammendragene fra den tredje hovedrapporten 

forelå. 

Endelig utarbeides det en såkalt Synteserapport som søker å sammenfatte det hele. Utkastet blir laget av arbeidsgruppene, 

men teksten skal godkjennes av de politisk valgte representantene i IPCC linje for linje innenfor rammen av det 

som står i øvrige rapporter. Sjelden har fi lologien en mer sentral plass i klimaproblemet enn under denne prosessen! 

Prosessen er med andre ord omfattende og spenner fra rene vitenskapelige rapporter og til den mer politisk bestemte 

synteserapporten. Den store fordelen ved denne prosessen er at den så og si tvinger politikerne til å forholde seg til de 

vitenskapelige vurderingene og gi sin tolkning av dem. Ulempen er dels at prosessen er uhyre ressurskrevende, det er 

tusenvis av forskere og andre involvert og prosessen tar minst fem år å gjennomføre, og dels at noen synes å tro at hele 

prosessen, inklusive utarbeidelsen av hovedbidragene og de tekniske sammendragene, er politisk styrt. 

Etter mitt syn oppveier fordelene klart ulempene. IPCC prosessen er unik og har gitt et beslutningsgrunnlag for klimapolitikken 

i alle land som savner sidestykke på andre problemområder. Resultatet har da også vært en politisk oppmerksomhet 

omkring klimaproblemet som gjør at ingen politiker kan si at man ikke kjente til hva vitenskapen hadde å si 

om klimaproblemet. 

IPCC-prosessen er selvfølgelig ikke feilfri, og enkelte spør, kanskje med rette, om fokus på klimaproblemet er for stort og 

går på bekostning av andre og kanskje mer akutte samfunnsproblemer. Men for ofte gjenspeiler kritikken en manglende 

forståelse av hvordan prosessen faktisk foregår. Det er synd, for det er all grunn til å spørre seg om ikke også andre 

komplekse samfunnsspørsmål ville ha godt av å bli belyst på tilsvarende måte som klimaspørsmålet har blitt det de 

siste 10 år. 

Cicerone 4/2001 3

Ozon: 

Den hemmelige drivhusgassen 

Ozonet i atmosfæren gir ikke bare beskyttelse 

mot skadelig ultrafi olett stråling – det bidrar også 

til drivhuseffekten. Ozon er en av jokerne som 

gjør det vanskeligere å beregne klimaeffekten av 

menneskelige utslipp. 

Terje Berntsen og Andreas 

Tjernshaugen 

Første leksjon i ethvert innføringskurs i 

globale miljøproblemer er at drivhuseffekten 

og ozonlaget ikke må blandes sammen. 

Drivhuseffekten skaper problemer når den 

blir forsterket, slik at jordkloden varmes 

opp. Problemet med ozonlaget er tvert imot 

at det blir fortynnet slik at mer av den 

skadelige ultrafi olette strålingen slipper inn 

til jorda. Men for den viderekomne kan 

det røpes at de to problemene henger 

sammen, blant annet fordi ozon også er en 

drivhusgass. 

Drivhuseffekten 

Diskusjonen om klimaendringer er knyttet 

til den såkalte drivhuseffekten. Den 

naturlige drivhuseffekten skapes av skyer, 

vanndamp og en rekke andre gasser i 

atmosfæren. Disse klima gassene — eller 

drivhusgasser som de også kalles — hindrer 

Terje Berntsen 

er forsker ved CICERO Senter 

for klimaforskning (terje.bertnsen@ 

geofysikk.uio.no) 

Andreas Tjernshaugen 

er informasjonsleder ved CICERO 

Senter for klimaforskning 

(andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no) 


en vesentlig del av den 

langbølgete varmestrålingen fra 

jorda i å unnslippe til 

verdensrommet. Slik sørger 

disse gassene for at mer av 

energien fanges opp og bevares 

innenfor atmosfæren. Uten 

denne naturlige drivhuseffekten 

ville det vært hele 34 

grader kaldere på jorda. 

Menneskenes utslipp øker 

konsen trasjonene av karbondioksid 

(CO 2 ) og andre 

klimagasser i atmosfæren. 

Dette fører til en 

menneskeskapt drivhuseffekt 

som kommer i tillegg til den 

naturlige. Den menneskeskapte 

drivhuseffekten bidrar til klimaendringer. 

Ozonlaget 

Området i atmosfæren fra rundt 12 til 

50 kilometers høyde kalles stratosfæren. I 

denne høyden er atmosfæren tynn, men 

her fi nnes likevel mer enn 90 prosent 

av atmosfærens totale mengde av gassen 

ozon (O 3 ). Det er dette sjiktet med høye 

CICERO-forsker Terje Berntsen jobber med transport og kjemisk omdanning av 

forurensinger i atmosfæren Foto: Jan S. Fuglestvedt 

ozonkonsentrasjoner som kalles ozonlaget. 

Ozonlaget er viktig for livet på jorda fordi 

det beskytter oss mot den kortbølgete og 

energirike ultrafi olette delen av strålingen 

fra sola, som er skadelig for levende 

organismer. 

Klorfl uorkarboner (KFK-gasser) som 

slippes ut av industrien og fra industriprodukter 

bryter ned ozon i stratosfæren. 

Spesielt blir ozonet kraftig fortynnet over 

Mer bakgrunnsstoff om klimaendringer fi nner du i et temahefte 

fra CICERO Senter for klimaforskning: 

http://www.cicero.uio.no/background/klimaendringer/index.html

Antarktis i perioden september til 

november hvert år, når det såkalte 

ozonhullet oppstår. Da er nesten all ozon 

mellom 12 og 25 kilometers høyde brutt 

ned i et stort område på den sørlige 

halvkule. Men økt ultrafi olett stråling på 

grunn av fortynnet ozonlag er et problem 

også på den nordlige halvkule. 

Ozon og KFK er klimagasser 

Både ozon og de ozonnedbrytende KFKgassene 

er klimagasser som bidrar til 

drivhuseffekten. I troposfæren (området 

mellom stratosfæren og jordoverfl aten) 

har konsentrasjonene av ozon økt på 

grunn av menneskelig aktivitet. Denne 

økningen bidrar til forsterket 

drivhuseffekt. Dette bidraget tilsvarer 

rundt en fi redel av bidraget fra økte 

CO 2 -konsentrasjoner. Utslipp av ozon er 

ubetydelig, men gassen dannes gjennom 

kjemiske reaksjoner i atmosfæren. Der for 

er ikke ozon blant de seks typene klimagasser 

som reguleres i Kyoto protokollen. 

Men fl ere gasser som slipp es ut av 

mennesker, i første rekke NOx, bidrar til 

produksjonen av ozon. Ultrafi olett stråling 

fra sola driver disse kjemiske prosessene. 

Blant annet derfor kan klimavirkningen 

av slike utslipp være høyst ulike ettersom 

hvor og når gassen slippes ut. 

KFK-gassene slippes som sagt ut av 

mennesker og har en betydelig drivhuseffekt. 

Men fordi de allerede er regulert 

av Montrealprotokollen om bevaring 

av ozonlaget, trekkes de sjelden inn 

i diskusjonen om tiltak mot klimaendringer. 

Flere sammenhenger 

Det fi nnes enda fl ere sammenhenger 

mellom menneskeskapte klimaendringer 

og fortynning av ozonlaget. For det første 

kan økt ultrafi olett stråling på grunn av 

svekket ozonlag påskynde nedbrytingen 

av metan og enkelte andre drivhusgasser 

i atmosfæren. Samtidig kan temperaturendringer 

i atmosfæren på grunn av økte 

konsentrasjoner av CO 2 og andre drivhusgasser, 

påvirke de kjemiske prosessene 

som danner og bryter ned ozon. Dessuten 

kan fordelingen av ozon mellom ulike 

deler av atmosfæren påvirkes hvis 

klimaendringer forandrer sirkulasjonen i 

atmosfæren. 

Bakkenær ozon 

Så langt de globale miljøproblemene. 

Ozon er også knyttet til et tredje 

miljøproblem ved siden av fortynning av 

ozonlaget og forsterket drivhuseffekt. Når 

konsentrasjonene av ozon nær bakkenivå 

øker, blant annet på grunn av NOxutslipp, 

kan det føre til luftveislidelser 

hos mennesker og skader på vegetasjon. 

Vi snakker i denne sammenhengen om 

bakkenær ozon, som er et mer lokalt og 

regionalt miljøproblem. 

Mer til 

CO 2 -fjerning 

Statsbudsjettet: Både Bondevik og Stoltenberg ønsker økte 

bevilgninger til gasskraftverk med reduserte CO 2 -utslipp. 


Gasskraftverk med lave eller ingen CO 2 - 

utslipp er populært på begge sider i 

den norske gasskraftdebatten. Stoltenbergregjeringen 

går i sitt forslag til statsbudsjett 

inn for å øke bevilgningene til det formålet 

med rundt 11 millioner til 35 millioner 

kroner for neste år. 

Før statsbudsjettet ble lagt fram kom 

Høyre, KrF og Venstre med en erklæring 

om det politiske grunnlaget for en 

samarbeidsregjering mellom de tre 

partiene. Her gikk de inn for å øke 

bevilgningen til energiforskning via Norges 

forskningsråd med 100 millioner kroner 

over to år. Erklæringen slår fast at 

denne støtten blant annet skal rettes inn 

mot ”renseteknologi, energieffektivitet og 

kommersiell anvendelse av CO 2 .” Dette 

antyder at de tre partiene kan gå inn 

for å øke tilskuddet til gasskraftteknologi 

enda mer enn Ap-regjeringen. Støtten til 

gasskraftforskning ble fremhevet som en av 

forhandlingsseirene til 

gasskraftmotstanderne i Venstre og KrF. 

I fjor fi kk teknologi for utskilling og 

deponering av CO 2 en ekstrabevilgning 

på 20 millioner kroner, som altså økes 

ytterligere i år. Dermed er støtten til 

slik forskning mangedoblet på et par år. 

Regjeringen varsler at støtten kan trappes 

opp ytterligere i årene som kommer. 

Støtte 

Avtalen mellom Høyre, KrF og Venstre 

inneholder fl ere punkter som skal gi 

gasskraftteknologi uten utslipp av CO 2 

fortrinn i forhold til konvensjonelle 

gasskraftverk. Først og fremst loves 

CO 2 -frie kraftverk en ”tidsbegrenset 

støtteordning for produksjon av slik 

gasskraft tilsvarende refusjon av hel 

el-avgift på 2002-nivå”. Forutsetningen er 

at EØS-avtalen tillater en slik støtte. 

Videre vil en eventuell ny regjering 

løpende vurdere kravene i 

utslippstillatelsene Naturkraft og 

Industrikraft har fått for til sammen 

tre gasskraftverk i forhold til 

forurensningslovens krav om å bruke den 

beste tilgjengelige teknologi. Et eventuelt 

statlig engasjement i gassrørledning til 

Skogn, hvor Industrikraft planlegger sitt 

anlegg, forutsetter at de statlige midlene 

ikke subsidierer gasstransport til 

konvensjonelle gasskraftverk. Dessuten 

skal ytterligere konsesjoner og 

utslippstillatelser kun gis til 

gasskraftanlegg uten CO 2 -utslipp inntil et 

kvotesystem er på plass. Det siste punktet 

kan bli vanskelig å etterleve strengt siden 

den planlagte utbyggingen av gassfeltet 

Snøhvit utenfor Finmark, som har støtte 

fra et klart fl ertall i Stortinget, omfatter et 

konvensjonelt gasskraftverk som skal gi 

kraft til bearbeiding av gassen på land. 


er informasjonsleder ved CICERO 

Senter for klimaforskning 

(andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no) 

Cicerone 5/2001 5

Usikker kunnskap: 

Klimatiltak som forsikring? 

Øystein Dahle 

I en meget omtalt tale som ble holdt 

i Stanford, California våren 1998, sa 

konsernsjefen i British Petroleum, John 

Browne, at tidspunktet for å vurdere policykonsekvensene 

av klimaendringer ikke er 

når sammenhengen mellom drivhusgasser 

og klimaendringer er entydig bevist, men 

når muligheten ikke lenger kan utelukkes 

og dessuten tas alvorlig av det samfunn vi 

er en del av. Dette utsagnet representerte 

en dramatisk kursendring i oljeindustriens 

tenkning selv om det på det tidspunktet 

langt fra var representativt for denne 

industriens strategiske tilpasning til en 

komplisert og krevende miljøutfordring. 

Mens deler av oljeindustrien valgte å 

betrakte en mulig menneskeskapt destabilisering 

av klimaet som et startsignal til en 

storstilt kursendring i retning fornybare 

energialternativer, valgte ressurssterke 

konkurrenter å motarbeide ethvert tiltak for 

å redusere karbonutslipp med be grun n elsen 

manglende vitenskapelig forankring, både 

med hensyn til trusselen om menneskeskapte 

klimaendringer og konsekvenser av 

slike endringer. For både oljeindustrien og 

forsikringsindustrien kunne klimaproblema 

tikken karakteriseres som en potensielt 

eksistensiell problemstilling, for oljeindustrien 

som vesentlig karbonleverandør, 

for forsikringsindustrien på grunn av 

skade konsekvensene. En representant for 

konsernledelsen i Lloyd’s of London fanget 

utfordringen i et nøtteskall da han oppsummerte 

konklusjonen fra et møte mellom 

Øystein Dahle 

er rådgiver (20 % stilling) og ved 

CICERO Senter for klimaforskning 

og koordinator for KLIMAFORUM. 


Erfaringer fra forsikringsbransjen og fra næringslivets arbeid 

med helse, miljø og sikkerhet (HMS) kan være et nyttig 

utgangspunkt for diskusjonen om klimatiltak. 

forsikringsindustrien og klima forskerne: De 

fortalte oss at de ikke kun ne bevise global 

oppvarming, men når de tekniske bevis var 

entydige ville forsikringsindustrien forlengst 

være be grav et i konsekvensene. 

Risiko 

Forsikringsindustriens profesjonelle styr ke 

og forretningsmessige rolle er nettopp 

å vurdere sannsynligheten for uheldige 

hendelser og potensielle konsekvenser dersom 

hendelsene fi nner sted. Kombinasjonen 

av sannsynlighet og konsekvens er den 

samlede vurdering som omtales som risiko. 

I internasjonal terminologi er begrepet ”risk 

management” et uttrykk for det vi på norsk 

kunne kalle risikostyring. I realiteten er 

risikostyring det nærmeste det synes å 

være mulig å komme ”føre-var prinsippet”. 

Føre-var prinsippets grunnleggende tanke 

er mobiliseringen av avbøtende tiltak før 

problemet har vokst seg stort og synlig. 

Denne tanken appellerer naturligvis til 

mange, og prinsippets logikk gjør at den 

fundamentale idé har mange tilhengere. 

Det paradoksale er imidlertid at dersom 

tilhengerne av tidlig handling i forhold til 

et problem vinner fram, ressurser settes inn 

for å hindre at problemet utvikler seg 

og problemet aldri kommer til syne, vil det 

faktum at problemet aldri ble synlig ikke 

være noen bekreftelse på at føre-var 

tilhengerne hadde rett. De som hele tiden 

har hevdet at problemet aldri ville oppstå, 

vil også innkassere seier, og dessuten påstå 

at føre-var tilhengernes ressursbruk var 

bortkastet, siden mer synlige problemer ble 

nedprioritert. Klimaproblemstillingen er et 

instruktivt eksempel på denne striden. 

Når det gjelder menneskeskapte klimaendringer 

har føre-var prinsippets besnærende 

resonnement møtt betydelig motstand 

og arbeidet videre synes best ivaretatt på 

risikostyringens arena. På denne arena 

forlanges ikke vitenskapelige bevis, men 

sannsynligheter og konsekvensvurderinger. 

Dessuten vil det antagelig være bortimot 

full enighet om at det er en reell risiko for 

uheldige konsekvenser av klimaendringer. 

De fl este mennesker i et moderne samfunn 

er villige til å påta seg økonomiske 

forpliktelser i forhold til en risiko. Fordi 

man fra tid til annen kan lese beretninger 

om at hus tar fyr og brenner ned, oppleves 

risikoen for slike hendelser som realistiske 

og folk fl est er villige til å betale fl ere 

tusen kroner årlig for å kunne møte en 

slik situasjon. I tillegg er vi villige til å 

bidra med penger for at lokalsamfunnet 

kan bygge opp og drive et brannvesen, hvis 

hovedoppgave er å redusere konsekvensene 

dersom brann oppstår. Jeg bruker noen 

setninger på brann som risikoeksempel 

fordi vi er godt vant til å forholde oss til 

en slik potensiell problemstilling, og føler 

oss rimelig trygge for å kunne gjennomleve 

en slik katastrofal opplevelse. Vi forstår 

dessuten uten videre logikken i redusert 

forsikringspremie dersom vi påtar oss 

fore byggende tiltak som installasjon av 

røykvarslere eller tilsvarende. Sist, men 

ikke minst, ligger det en kontrollmulighet 

i forhold til økonomisk belastning og 

ARTIKKELSERIE: Å handle ut fra usikker kunnskap 

Det er betydelig vitenskapelig usikkerhet rundt klimaproblemet. Likevel må 

politikere og andre beslutningstakere vurdere hvilke tiltak som skal settes i verk. 

Cicerone vil i en serie artikler ta opp spørsmålet om hvordan man best handler ut fra 

usikker kunnskap. Dette er det første bidraget i serien.

Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbeid er en selvsagt del av moderne bedriftsledelse Foto: Pål R. Hansen / SCANPIX 

sann synlighet for hendelse i 

forsikrings selskapenes overskudd. 

Dersom over skudd et 

oppleves som urimelig er 

sannsynligheten for hendelse 

ikke så høy som vi belastes for. 

Brannforsikring, -og forsåvidt 

annen skadefor sikring-, er 

uproblematisk fordi vi har en 

kunnskapsbasert risikoforståelse. 

Vi vet av egen erfaring 

at hendelsene kan skje, vi vet 

hvorfor de skjer, men vi 

aksepterer at hendelsene likevel 

kan skje selv om vi aldri vil 

vite når eller om de skjer. 

Hvorfor kan ikke vårt private 

og forretningsmessige forhold 

til risiko overføres til klimatrusselen? 

Hvorfor er ikke 

bedrifter og enkeltmennesker 

villige til å betale forsikringspremien 

for at våre etterkommere 

skal være forskånet 

for de menneskeskapte klimakonsekvensene? 

Svaret er 

enkelt. Vi har ingen kunnskapsbasert 

risikoforstå else. Vi 

har heller ingen erfaringsbasert 

sammenheng mellom årsak og 

hendelse. Dessuten har vi 

mang lende evne til å se 

sumeffekter av våre individuelle 

adferdsmønstre. Vi har vel 

grunn til å hevde at hovedproblemet 

ikke er alt vi ikke 

vet, men at mye av det vi tror vi 

vet er faktisk feil. 

I tillegg har vi et vesentlig 

mo ment knyttet til risiko- 

opplevelse, nemlig at vi som 

enkeltindivider synes å være 

villige til å akseptere en selvvalgt 

risiko i størrelsesorden 1000 

ganger høyere enn det som må 

karakteriseres som en påtrykt 

risiko. Vi kjører bil, klatrer i 

fjell og driver risiko aktiviteter 

som er minst 1000 ganger mer 

risikable enn det vi ville vært 

villige til å leve med som en 

samfunnsrisiko som offentlig 

tran sport, forurensing eller 

matkvalitet. Langs aksen selvvalgt 

mot påtrykt risiko er 

det viktig å forstå hvor klimadestabilisering 

hører hjemme. 

Siden mye av klimagassutslippene 

er et uttrykk for livsstil 

og moderne adferd kan det 

tenkes at klimaproblematikken 

risikomessig aksepteres opp mot 

selvvalgt risikonivå. Selv et slikt 

risikonivå forsvarer imidlertid 

handling i dag, og representerer 

sannsynligheter som ikke trenger 

ytterligere vitenskapelig 

begrunn else. 

Sikkerhet 

I moderne bedriftsledelse er 

be grepet HMS, helse/miljø/ 

sikkerhet, ensbetydende med 

en ledelsesutfordring som tas 

mer og mer alvorlig. I risikosammenheng 

er det viktig å 

se helse,miljø og sikkerhet i 

sammen heng. I realiteten er 

risikobegrepet fellesnevneren 

for tre tilsynelatende forskjellige 

ut for dringer. I sikkerhetsarbeidet 

er risikovurderingen 

selvsagt, samtidig som det ikke 

er noen tidsforsinkelse mellom 

ledelsesengasjement og sikkerhetsstandard. 

Uhell er synlige 

bevis på bedriftsledelsens mangl 

ende forpliktende forhold til 

sikkerhetsarbeidet. Sagt på en 

ann en måte forutsetter et 

vel l ykket sikkerhetsarbeide at 

an svaret er integrert i organisa 

sjonen og forankret i toppledelsen. 

Etableringen av et 

vernekontor og en vernesjef 

er totalt utilstrekkelig for høy 

vernestandard dersom bedriften 

ikke samtidig har vern/sikkerhet 

som et høyprioritert oppmerksom 

hetsfelt i hele linjeledelsen. 

Sikkerhetsarbeid er primært 

holdningsskapende arbeid og 

der som bedriftsledelsen ikke 

demonstrerer kontinuerlig 

engasje ment vil resultatene 

utebli, og tilbakemeldingen blir 

spontan og brutal i form av 

uhell. Sikkerhetsarbeid er ikke 

enkelt, men relativt til de øvrige 

to komponenter i HMS konseptet, 

altså helse og miljø, 

er sikkerhetsarbeidet klart det 

enkleste. I helsearbeidet er 

sammenhengen mellom årsak 

og virkning vesentlig mindre 

synlig og konsekvensene vesentlig 

mer forsinket, mens i 

miljø arbeidet er sammenhenger 

ytterligere maskert og konsekvenser 

ytterligere forsinket. 

Mens risikostyring (risk manage 

ment) er et vanlig begrep i 

sikkerhetsarbeidet, er det 

mindre vanlig i helsearbeidet og 

uvanlig i miljøarbeidet. 

Menneskets manglende evne 

til å forutse kommende hen delser 

er forstått som en årsak 

til uhell, men ikke forstått på 

miljøsiden. Den moderne miljødebatt, 

-og helsedebatt for den 

saks skyld-, dreier seg i stor grad 

om menneskeskapte endringer 

i kompliserte systemer og et 

glemt hovedpoeng i føre-var 

resonnementene er at unnlatelsene 

har alle hand lingens 

konsekvenser. 

Miljøproblemstillingene og 

den tilknyttede risiko er knyttet 

til forståelse av naturens 

tålegrenser. På tilsvarende vis 

som naturens fornybare og ikkefornybare 

ressurser omhandles 

og beholdningene dimen sjoneres 

vil de naturlige systemers 

resipientkapasitet være en ressurs, 

og om denne ressursen 

(eller disse ressursene) vet vi 

mye mindre. Evnen til å ta 

imot forurensning uten at 

systemkapasiteten overskrides 

er vesentlig å forstå, -og vi forstår 

den ikke. Blant kjemikere 

snakker man om løsningers 

buffer kapasitet uten at svært 

mange har glede av dette 

begrepet. Kanskje et nyttig bilde 

kunne være et tak med 

snøbelastning. Økende snømengder 

har ingen påviselige konse 

kvenser før taket bryter 

sammen. I et slikt bilde er 

tålegrensen en diskontinuitet 

og risikovurderingen må knytte 

sammen konsekvensene av 

sammenbrudd og kostnader 

med toleransemarginer. 

Konklusjonen av disse reflek 

sjoner er at viktige miljøproblemstillinger 

som for 

eksempel klimadestabilisering, 

er menneskeskapte system - 

en dring er i uhyre kompliserte 

systemer der vitenskapelige 

”bevis” i god tid før problemet 

blir synlig neppe kan forventes. 

En alternativ tilnærming 

gjenn om risikoanalyse og en 

kunn skaps basert risikoforståelse 

kan sannsynligvis gi bedre 

miljøpolitiske styringssignaler. 

Det kan til og med tenkes 

at kostnadsforskjellen mellom 

fossile energibærere og et 

alternativt energisystem basert 

på fornybare energibærere og 

energieffektive løsninger vil 

kunne oppfattes som en rimelig 

forsikringspremie knyttet til 

risikoen for menneskeskapt 

klimadestabilisering. 

Cicerone 5/2001 7

Global oppvarming 

kan gi høyere bølger 

Magnar Reistad 

De stormfulle vintrene rundt 1990 og en 

del rapporter og avisoppslag om økende 

bølgehøyder i den nordaustlige delen av 

Atlanterhavet førte til bekymring for om 

bølgehøydene var i ferd med å øke på 

grunn av menneskeskapte klimaendringer. 

Dersom bølgeklimaet forverres vil det få stor 

betydning for skipsfarten og oljeindustrien 

til havs. Det vil føre til sterkere krefter 

på oljeplattformene med risiko for skader 

og ulykker. Det kan også bli dårligere 

regularitet for en del marine operasjoner 

slik som lasting av olje. 

Det EU-fi nansierte forskningsprosjektet 

Waves and Storms in the North Atlantic 

(WASA) undersøkte derfor mulige trender i 

vind-, bølge- og stormfl oklimaet. WASA fant 

at det hadde vært en økning i bølgehøyden 

fra 1955 til 1994, og at denne trenden 

delvis kunne relateres til en forsterkning av 

klimasvingningene knyttet til den såkalte 

nordatlantiske oscillasjonen (NAO). Men 

lengre tidsserier av bølgehøyder rekonstruert 

ved hjelp av forskjeller i lufttrykk mellom 

ulike posisjoner tyder på at det var omtrent 

like vanskelig bølgeklima på slutten av 

Magnar Reistad 

er forsker ved Det norske 

meteorologiske institutt (DNMI) 

(Magnar.Reistad@dnmi.no] 


Høyere bølger i norske farvann kan bli blant konsekvensene 

av globale klimaendringer. Men det ser ikke ut til at økningen 

går ut over de sikkerhetsmarginer som allerede er lagt inn ved 

design av oljeplattformer. 

1800-tallet. WASA-prosjektet konkluderte 

derfor med at det ikke var noen merkbar 

forverring av bølgeklimaet gjennom de siste 

100 årene. WASA studerte også mulige 

endringer i stormfl o- og bølgeklimaet de 

neste hundre år, men hadde for lite data 

til å trekke noen konklusjoner om dette. 

Flere detaljer om prosjektet fi nnes i WASA 

(1998). 

Etter at WASA-prosjektet var avsluttet ble 

data fra nye kjøringer med klimamodeller 

på relativt fi n skala tilgjengelige. Disse 

dataene viser hvordan klimamodellene 

anslår endringer i den statistiske fordelingen 

av trykk, vindretning og vindstyrke i 

et klima med forsterket drivhuseffekt. 

STOWASUS-2100 har forsøkt å beregne 

endringer i vind-, stormfl o- og bølgeklimaet 

i årene som kommer ved hjelp av trykk- og 

vinddata fra slike modeller. 

Scenarier 

Datagrunnlaget for STOWASUS var data 

fra to simuleringer med den globale 

atmosfæremodellen ECHAM4. Modellen 

har en horisontaloppløsning på rundt 125 

kilometer, det vil si at den beregner trykk 

og vind og andre klimadata i ruter på rundt 

125X125 kilometer. 

Den ene simuleringen ble gjort for en 

tretti års kontrollperiode, 1970-1999. Den 

andre simuleringen gjaldt for en tretti 

års periode, 2060-2089, med en økning 

av drivhusgasser i atmosfæren tilsvarende 

omtrent en dobling av CO 2 -innholdet i 

atmosfæren. Det ble bare tatt hensyn 

til endring i strålingspådriv på grunn av 

økt mengde drivhusgasser. Virkningen av 

eventuelle endringer i partikkelinnholdet 

i atmosfæren er det ikke tatt hensyn til. 

Men strålingspådrivet er likevel omtrent 

det samme som i et av de nye scenariene 

fra IPCC, det såkalte SRES A2. 

Sjøtemperaturen og sjøisforholdene er tatt 

fra en koplet hav/atmosfæremodell (OPYC 

havmodell / ECHAM4 atmosfæremodell) 

med grovere oppløsning. Disse modellsimuleringene, 

som ikke var en del av 

STOWASUS-2100, ble gjort av Danmarks 

meteorologiske institutt i samarbeid med 

Max Plank instituttet i Hamburg. Opplysninger 

fi nnes i May (1999) og May og 

Roeckner (2001) 

Scenariet med dobling av CO 2 -innholdet 

i atmosfæren viser en global oppvarming 

på 2,5°C i forhold til kontrollkjøringen. 

Oppvarmingen er 3,8°C over land og 2,0°C 

over hav. Oppvarmingen er størst på høye 

breddegrader, spesielt på den nordlige 

halvkula. Det blir mindre utbredelse av 

sjøis i nordområdene. Statistisk analyse for 

vintermånedene (november til mars) viser 

at gjennomsnittlig lufttrykk i havnivået 

minker gradvis nordover fra ca 55°N i 

scenariokjøringen i forhold til lufttrykket i 

kontrollkjøringen. Nær Svalbard er trykket 

redusert med 6 hektopascal (hPa). Det 

blir en økning i trykkforskjellen mellom 

breddegradene i et område nord for ca 

60°N, og mer vestavind i dette området. 

Stormaktiviteten øker over Nord-Europa, 

særlig over Nordsjøen, de Britiske øyene 

og Sør-Skandinavia. Nær Newfoundland 

og i Atlanterhavet sør for 50°N blir det 

redusert storm aktivitet. Dette skyldes at 

stormbanene går mer mot nordaust i 

scenariokjøringen enn i kontrollkjøringen. 

Flere andre modellsimuleringer viser også

Figur 1: Forskjell i midlere signifi kant bølgehøyde mellom scenariokjøringen (2060-2089) og 

kontrollkjøringen (1970-1999), Ekvidistanse 0,25m 

økt stormaktivitet over 

Nordsjøen og Nord-Europa. 

Analysene viser en viss økning 

av ekstremt sterke vinder over 

Nordsjøen. Men økningen i 50 

års returverdi – den vindstyrken 

som forventes å opptre i 

gjennomsnitt hvert femtiende år 

- er ikke på mer enn ca 0,5 

sekundmeter (m/s). 

Selv om klimamodellene 

fortsatt har svakheter er den 

horisontale oppløsningen i disse 

kjøringene såpass god at de kan 

gi realistiske inngangsdata til 

bølgemodeller og havmodeller 

for havområder som Nordsjøen 

og Norskehavet. Slik kan man 

STOWASUS-prosjektet 

Det norske meteorologiske institutt (DNMI) har deltatt 

i EU-prosjektet STOWASUS-2100 (Regional storm, wave 

and surge scenarios for the 2100 century). Prosjektet 

som ble avsluttet i desember 2000 studerte regionale 

endringer i vind-, bølge- og stormfl oklimaet ved økte 

mengder av drivhusgasser i atmosfæren. Prosjektet ble 

koordinert av Danmarks meteorologiske institutt, og ellers 

deltok forskningsinstitutter og universiteter fra Italia, 

få tallfestet eventuelle endringer 

i bølge- og stormfl oklimaet. 

Bølger 

STOWASUS beregnet bølge forholdene 

i det nordlige Atlanterhavet 

og de nordiske havene 

ut fra vinddata fra de globale 

klimamodellene. Til dette brukte 

vi bølgemodellen WAM 

(WAM DI 1988). Denne modell 

en kjøres daglig som varslings 

modell ved Det norske 

meteorologiske institutt (DN MI). 

I STOWASUS ble den brukt 

til to tretti års simuleringer; 

en med vinddata og isdata fra 

Figur 2: Forskjell i 99 prosentilen av signifi kant bølgehøyde mellom (2060-2089) og 

kontrollkjøringen (1970-1999), 

kontrollkjøringen (1970-1999) 

og en med vinddata og isdata 

fra scenariokjøringen (2060- 

2089). Modellområdet dekket 

mesteparten av det nordlige 

Atlanterhavet og de nordiske 

havene. Avstanden mellom 

beregningspunktene i modellen 

er 75 km. Modellen beregner et 

bølgeenergispektrum (hvor mye 

bølgeenergi det er på forskjellige 

frekvenser og i forskjellige 

retninger) i hvert punkt. Ut fra 

energispekteret kan bølgenes 

høyde, retning og periode (tid 

mellom hver bølge topp) beregnes. 

I STOWASUS-kjøringene 

Nederland, Tyskland og Storbritannia. Datagrunnlaget for 

STOWASUS-2100 var trykk- og vinddata fra to tretti 

års modellsimuleringer av atmosfæren, en med dagens 

innhold av drivhusgasser og en med drivhusgassinnhold 

tilsvarende omtrent en dobling av CO 2 mengden i 

atmosfæren. I neste utgave av Cicerone kommer en artikkel 

som tar for seg prosjektets funn med hensyn til stormfl o 

langs norskekysten. 

er det lagret slike bølgedata som 

gjelder tidsrom på 45 minutter 

av gangen, men med seks timers 

mellomrom. 

Offshoreingeniører og andre 

som arbeider med installasjoner 

og skip til sjøs bruker størrelsen 

signifi kant bølgehøyde. Dette 

målet angir den gjennomsnittlige 

høyden på den høyeste 

tredelen av bølgene. Det er 

gjort en statistisk analyse av 

signifi kant bølgehøyde fra 

modell kjøringene for å undersøke 

om det blir endringer 

i bølgeklimaet. Tabell 1 viser 

statistikk over signifi kant bølgehøyde 

for noen posisjoner i 

norske havområder. Venstre 

kol on ne gir middelverdien av 

signifi kant bølgehøyde. Deretter 

følger 50-, 90-, 99- og 99,9- 

prosentilene. 90-prosen tilen er 

for eksempel den signifi kante 

bølgehøyden der 10 prosent 

av alle verdiene i materialet 

ligg er over og 90 prosent ligger 

under. 

Figur 1 er et kart med isolinjer 

for endringen i midlere sig nifi 

kant bølgehøyde i scenariokjøringen 

i forhold til kontrollkjøringen. 

Figur 2 viser isolinjer 

for endringen i 99-prosentilen. 

Midlere signifi kant bølgehøyde 

øker noe i Nordsjøen, Norskehavet, 

Barentshavet og nord 

for de Britiske øyene. Men 

økningen i middelverdien for 

Cicerone 5/2001 9

hele året er ikke større enn 0,15m. Økningen 

er størst i høstmånedene (septembernovember). 

Da øker bølgehøyden med 0,3 

m, eller ca 10 % i et område utenfor 

Midt-Norge. Om sommeren er det liten 

endring i midlere bølgehøyde i Nordsjøen og 

Norskehavet. Lengre vest i modellområdet 

er det en liten reduksjon i middelverdiene 

hele året. Disse resultatene passer bra med 

endringene i trykk- og vindmønsteret. 

For å teste modellsimulering ene 

sam men liknet vi signifi kante bølgehøyder 

fra kontrollkjøringen (1970-1999) med 

observasjoner og såkalte hindcastdata 

(bølgemodelldata fra kjøringer med historiske 

vinddata). Sammenlikningene viser at 

bølgeklimaet i kontrollkjøringene stemmer 

nokså bra med det reelle bølgeklimaet fra 

1955 og fram til nå. De høye bølgene 

ser imidlertid ut til å bli litt for høye i 

modellen. 

For de høye bølgehøydene er bildet 

litt mer komplisert med større geografi ske 

variasjoner. For å studere ekstremverdiene 

brukes både prosentiler som viser de høyeste 

bølgene som forekommer i materialet, og 

100-års returverdier (”hundreårsbølgen”) 

som er beregnet ved hjelp av statistiske 

analyser. De største økningene fi nner en 

i deler av Norskehavet og Barentshavet, 

men det er og en viss økning i Nordsjøen. 

99-prosentilen øker stort sett i de samme 

områdene som midlere bølgehøyder øker. 

Det er størst økning i Nordlige delen 

av Norskehavet med omtrent en meter. I 

Nordsjøen er det en økning på 0,25-0,5 m. 

For 99,9-prosentilen er det liten endring i 

Nordsjøen, mens det er en økning på 1-1,5 i 

nordvestlige delen av Norskehavet. 100 års 

returverdier øker også mest i nordvestlige 

delen av Norskehavet med over to meter 

økning. Dette er over 10 %. I sørlige 

Norskehavet og midtre Nordsjøen øker 100 

års returverdien med rundt en meter, men 

i Nordsjøen rundt 60 grader nord er det en 

liten minking. 

Resultatene av bølgesimule ring ene i 

STOWASUS viser en viss økning i 


Tabell 1: Statistikk over signifi kant bølgehøyde (m): Middelverdi, 50, 90, 99 og 99,9-prosentiler for kontrollkjøringen og 

scenariokjøringen. For Ekofi sk og Gullfaks er det også statistikk som bygger på observasjoner fra årene 1980-1998. 

signifi kante bølgehøyder i norske farvann, 

særlig om høsten og vinteren. En slik 

økning vil få betydning for skipsfarten og 

oljeindustrien til havs. Resultatene har en 

stor grad av usikkerhet, særlig når det 

gjelder de ekstremt høye bølgene. Men ut 

fra våre resultater ser det ikke ut til at 

økningen blir så stor at den spiser opp de 

sikkerhets marginene som er lagt inn ved 

design av oljeplattformer. 

Referanser: 

May, W., 1999: A time-slice experiment 

with the ECHAM4 AGCM at high 

resolution: The experimental design and 

the assessment of climate change as 

compared to a greenhouse gas experiment 

with ECHAM/OPYC at low resolution. 

DMI Scientifi c report No 99-2 

(http://www.dmi.dk/f+u/publikation/ 

SR99-2.PDF). 

Middelverdi 50% 90% 99% 99,9% 

Ekofi sk (56.5 N, 3.2 E) 

Kontrollkjøring 2,09 1,7 4,1 6,7 9,2 

Scenariokjøring 2,19 1,8 4,3 7,0 9,2 

Obs. 1980-98 2,07 1,8 3,8 6,2 9,0 

Gullfaks (61,2 N, 2,3 E) 



Obs. 1980-98 2,74 2,4 4,9 7,6 10,0 

Mike (66,0 N, 2,0 E) 



Ami (71,5 N, 19,0 E) 



May, W., and E. Roeckner, 2001: A 

time-slice experiment with the ECHAM4 

AGCM at high resolution. The impact of 

horizontal resolution on annual climate 

change. Climate Dynamics, 17, 407-420. 

The Wave Model Deve lop ment and 

Implementation (WAMDI) Group (S. 

Hasselmann, K. Hasselmann, E. Bauer, 

P.A.E.M. Janssen, G.J. Komen, L. Bertotti, 

P. Lionello, A. Guillaume, V.C. Cardone, 

J.A. Greenwood, M. Reistad, L. Zambresky, 

J.A. Ewing), 1988: The WAM model 

- A Third Generation Ocean Wave 

Prediction Model, Journal of Physical 

Oceanography, Vol. 18, No. 12. 

WASA, 1998: Changing waves and 

storms in the Northeast Atlantic?, Bull. 

Amer. Met. Soc. 79, 741-760. 

Ny studie av iskjernedata viser bedre samvariasjon mellom 

CO 2 -konsentrasjon og temperatur 

Målinger av CO 2 -konsentrasjonen i iskjerner har generelt vist 

god samvariasjon med temperaturen bestemt fra innholdet av 

deuterium (tungt hydrogen) i isen. Monnin og medarbeidere 

(Science 291 (2001), 112-114) fant spesielt god samvariasjon 

ved slutten av siste istid. Derimot har tidligere arbeider med 

iskjerner fra Antarktis vist betydelige avvik i forløpet for CO 2 

og temperatur under og umiddelbart etter siste mellomistid 

(for 100 000 – 130 000 år siden). Cuffey og Vimeux (Nature, 

412 (2001), 523 – 527) har nå vist at dette sannsynligvis 

skyldes at tolkingen av deuteriumkonsentrasjonene er mer 

komplisert enn tidligere antatt. De mener at polene får tilført 

fuktighet fra relativt varme havområder ved begynnelsen av 

en istid. De har laget en modell som korrigerer for dette. Etter 

korreksjon fi nner de en meget høy samvariasjon mellom 

CO 2 -konsentrasjon og temperatur (r 2 = 0,89 for de siste 150 

000 år og r 2 = 0,84 for perioden 350 000 – 150 000 år siden). 

Ifølge forfatterne styrker deres resultater antakelsen om at 

CO 2 -konsentrasjonen er viktig for klimaet på jorda i nyere 

tid. 

Hans Martin Seip

Effekter av klimaendringer 

på det bygde miljø 

Kim Robert Lisø 

Orkanen på Nordvestlandet 

nyttårsdagen 1992 forårsaket 

skader på bygninger i 

størrelsesorden 1,3 milliarder 

kroner. Store snølaster på tak 

bidro vinteren 1999/ 2000 til 

at fl ere større bygninger i 

Nord-Norge brøt sammen. På 

Østlandet og Sørlandet regnet 

det kraftig i lengre perioder i 

fjor høst. De store nedbørsmengdene 

forårsaket skader på 

bygninger som tidligere ikke har 

vært utsatt for skader. Disse 

enkeltstående værsituasjonene 

kan naturligvis ikke tilskrives 

globale klimaendringer, men 

de er en tydelig påminnelse 

om hvor sårbart samfunnet er 

overfor store klimavariasjoner 

og ekstremt vær. 

Undersøkelser gjennomført 

ved Norges byggforskningsinstitutt 

(NBI) har vist at 

kost nadene forbundet med 

utbedring av byggskader i Norge 

anslagsvis beløper seg til 

omkring 5 % av de årlige investerings 

kostnadene ved nybygging. 

Med dagens produksjon 

tilsvarer dette ca. 4 milliarder 

Klima2000 

Et nytt forskningsprogram skal vurdere klimatilpasning av bygninger 

og bygningskonstruksjoner under strengere ytre klimabelastninger. 

kroner. NBI har kartlagt 

byggskader i snart 50 år. Mer 

enn 3/4-deler av totalt antall 

undersøkte byggskader er vann- 

og fuktskader. I de senere år 

er også fuktige materialers 

negative innvirkning på inneluft 

kvaliteten og medfølgende helseproblemer 

kommet klarere frem. 

Tradisjonelt har systematisk 

evaluering av sikkerhet mot 

fuktskader vært viet liten 

oppmerksomhet i byggebransjen. 

Fukttekniske spørsmål 

blir håndtert som kun et av 

mange problematiske elementer 

under byggeprosessen, og blir 

ofte undervurdert eller uteglemt. 

Stadig strengere krav til 

økonomi, fremdrift og kvalitet, 

kombinert med store mengder 

nedbør i byggeperioden, viser 

seg også å være vanskelig å 

forene. 

Dette danner bakgrunnen for 

NBIs nye forskningsprogram 

”Klima 2000 – Klima tilpasning 

av bygningskonstruksjoner” (se 

www.byggforsk.no/prosjekter/ 

klima2000). Programmet vil 

pågå frem til utgangen av år 

2005 og består av 14 ulike 

prosjekter. Hovedmålet er å 

utvikle og oppdatere løsninger 

for konstruksjoner som gir økt 

bestandighet mot og økt 

på lite lig het ved ytre klimapåkjenninger, 

samt kartlegge 

mulige virkninger av klimaendringer 

på det bygde miljø 

- og hvordan samfunnet best 

kan tilpasse seg endringene. 

Programmet gjennomføres i 

samarbeid med Forsvarets 

bygningstjeneste, Husbanken, 

Cicerone 5/2001 11

Finans nær ing ens Hovedorgani sasjon og Statens bygningstekniske 

etat, samt en rekke andre fagmiljøer og aktører i 

bygg-, anleggs- og eiendoms sektoren (BAE-sektoren). 

Effekter av klimaendringer 

Det er hittil utført få studier knyttet til mulige virkninger av 

klimaendringer på det bygde miljø. Effekten av klimaendringene 

vil også kunne få stor betydning for det norske samfunnet 

på en rekke områder. Bygninger bør kunne stå trygt i minst 

60 år. Scenarier for fremtidige endringer i temperatur, relativ 

luftfuktighet, nedbørs mengder, vindhastigheter og frekvensen 

av ekstreme værsituasjoner bør derfor studeres i dag – slik 

at vi best mulig kan tilpasse oss endringene, og dermed 

også minimalisere mulige skadevirkninger på det bygde miljø. 

Klimaendringer vil kunne få innvirkning på returperiodene 

for ekstreme værsituasjoner. Sikkerhetsmarginer for uønskede 

hendelser i norske byggebestemmelser og standarder bør 

derfor vurderes kontinuerlig, slik at ønsket pålitelighetsnivå 

opprettholdes. En britisk undersøkelse av mulige effekter av 

klimaendringer på bygninger og bygnings konstruksjoner viser 

at gjennomsnittlige økninger i vindhastighet med 6 % kan 

forårsake skader på 1 million bygninger i Storbritannia, med 

utbedringskostnader i området 1 – 2 milliarder pund (Graves 

og Philipson 2000). Undersøkelsen tallfester også en rekke 

andre mulige effekter av endrede klimapåvirkninger. 

Tilpasning til virkninger av klima endringer, sammen med 

økte krav til vektlegging av økonomi og effektivitet, vil bli 

viktige stikkord for BAE-sektoren i årene som kommer. I et 

eget delprosjekt i programmet vil det bli gjennomført studier 

av den norske bygningsmassens ”robusthet”, som underlag 

for vurderinger av hvilke bygningstyper og –konstruksjoner 

som kan være utsatt for effekter av klimaendringer (prosjektet 

forutsetter fi nansiering fra Norges forskningsråd). Tilgjengelige 

statistiske data for bygningsmassen i Norge, sammen med 

blant annet NBIs byggskadeerfaringer og naturskadedata fra 

forsikringsbransjen, vil danne utgangspunkt for analysene. 

Scenarier for klimautviklingen i Norge ved en global 

oppvarming vil deretter bli benyttet som utgangspunkt for 

kvantifi sering av effekter av klimaendringer på det bygde miljø. 

Scenarier for fremtidens klima i Norge vil bli innhentet fra 

forsknings prosjektet RegClim. Denne del en av prosjektet vil bli 

gjen n om ført i nært samarbeid med Det norske meteorologiske 

institutt. Risiko- og sårbarhets analyser knyttet til mulige 

virkninger av klimaendringer, og vurderinger av materialer og 

konstruksjoners pålitelighet, slik som angitt i norske byggebestemmelser 

og norske og internasjonale standarder, vil bli 

spesielt vektlagt. 

Forhåpentligvis vil disse studi ene kunne si oss noe om 

hvorvidt eksisterende bygnings masse er rustet til å møte 

fremtidens klimautfordringer, og hva som må til for eventuelt 

å øke pålitelighets nivået. En viktig effekt av forskning omkring 

virkninger av klimaendringer er at BAE-sektoren kanskje blir 

mer bevisst behovet for lokal klimatilpasning, og at vi får en 

grundig gjennomgang av dagens byggeskikk. 

Referanser: 

Graves, H. M., Philipson, M. C., 2000: Potential implications 

of climate change in the built environment, FBE Report 2/ 

December 2000, Building Research Establishment (BRE)/ 

Foundation for the Built Environment (FBE), Watford. 

Kim Robert Lisø 

er er forsker ved Norges byggforkningsinstitutt, 

FoU-avdeling Materilaer og konstruksjoner, og 

programleder for FoU-programmet Klima 2000 

(kim.robert.liso@byggforsk.no). 


Ny rapport fra 

klimapanelet 

– sammenfatter 


kunnskap om 

klimaendringer 

På et plenumsmøte i London godkjente 

utsendinger fra hele verden en sammenfatning 

av dagens kunnskap om klimaendringer. 

Klimasystemet er tregt: Det vil ta århundrer fra utslippene 

av klimagasser stabiliseres til alle konsekvensene har vist seg. 

Virkningen på temperaturer, havnivå og polis vil øke i århundrer 

etter stabilisering av utslippene. Dette er en av mange viktige 

meldinger til politikere og andre beslutningstakere i den siste 

sammenfatningen av kunnskap om klimaendringer fra FNs 

klimapanel (IPCC). 

I slutten av september godkjente plenumsmøtet til FNs 

klimapanel fjerde og siste bind av panelets store rapport Climate 

Change 2001. Det siste bindet er en syntese av funnene i de 

tre foregående bindene, som alle har vært omtalt i tidligere 

utgaver av Cicerone. Den tredje hovedrapporten vil danne et viktig 

grunnlag for klimaforhandlingene og for den faglige diskusjonen 

om klimaendringer i årene som kommer. Forrige hovedrapport 

kom i 1995, og dannet et viktig grunnlag for forhandlingene om 

Kyotoprotokollen. 

Sammendrag av alle fi re bind kan lastes ned fra klimapanelets 

hjemmeside www.ipcc.ch, eller bestilles i trykt utgave samme sted. 

Hele rapporten er gitt ut av Cambridge University Press og kan 

skaffes gjennom bok handlere eller biblioteker. De tre første bindene 

er tilgjengelige allerede, mens det siste kommer i salg i løpet av 

høsten. 


er informasjonsleder ved CICERO Senter for 

klimaforskning (andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no)

Bind 1: 

Climate Change 2001: The Scientifi c Basis 

Contribution of Working Group I to 

the Third Assessment Report of the 

Intergovernmental Panel on Climate 

Change (IPCC) 

Edited by J. T. Houghton, Y. Ding, D. J. Griggs, M. 

Noguer, P. J. van der Linden, D. Xiaosu, K. Maskell, C. 

A. Johnson 

Cambridge University Press 

Bind 2: 

Climate Change 2001: Impacts, Adaptation, and 

Vulnerability 

Contribution of Working Group II to 



Change (IPCC) 

Edited by James J. McCarthy, Osvaldo F. Canziani, 

Neil A. Leary, David J. Dokken, Kasey S. White 


Bind 3: 

Climate Change 2001: Mitigation 

Contribution of Working Group III to 



Change (IPCC) 

Edited by Bert Metz, Ogunlade Davidson, Rob Swart, 

Jiahua Pan 


Bind 4: 

Climate Change 2001: Synthesis Report 

Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on 

Climate Change (IPCC) 

Edited by The Intergovernmental Panel on Climate Change 

Noen viktige konklusjoner i 

årets rapport fra klimapanelet: 

• Det foreligger nye og sterkere tegn på at menneskelig 

aktivitet har påvirket jordas klima de siste 50 årene. 

• I løpet av de neste 100 årene ventes 

gjnnomsnittstemperaturen å stige med mellom 1,4 

og 5,8 grader. 

• Blant de lokale virkningene av en slik global 

klimaendring er større eller mindre nedbør, og 

endringer i hyppigheten av fl om og tørke. 

• Klimaendringene ventes å påvirke natur, samfunn og 

økonomi over hele verden. Ved en moderat 

oppvarming vil virkningen på matproduksjon og 

annet næringsliv være positiv i noen områder. 

• For de fl este mennesker i verden ventes uansett 

negative virkninger. Det er etter alt å dømme fattige 

mennesker i utviklingsland som vil rammes hardest av 

klimaendringene. 

• Jo sterkere oppvarmingen blir, jo sterkere vil de 

negative virkningene dominere. 

• Tilpasning til klimaendringer er en nødvendig strategi 

ved siden av tiltak for å redusere utslippene. 

• De siste årene har utviklingen av utslippsreduserende 

teknologi gått raskere enn tidligere ventet. 

Cicerone 5/2001 13


NOClim 

Nytt forskningsprosjekt 

om nordlige havområder og klima 

NOClim 

Norwegian Ocean Climate Project 

NOClim (Norwegian Ocean Climate 

Project) er et nasjonalt koordinert 

forskningsprosjekt om nordlige 

havområder og klima. NOClim startet 

sommeren 2000 og varer til utgangen 

av år 2002, og er fi nansiert av 

Norges Forskningsråds program om 

klimaendringer (Klimaprog). Følgende 

institusjoner deltar: Det norske 

meteorologiske institutt,Geofysisk og 

Geologisk Institutt v/ Universitetet 

i Bergen, Havforskningsinstituttet, 

Nansensenteret for miljø og 

fjernmåling, Norsk Polarinstitutt, 

Universitetet i Tromsø og 

Universitetsstudiene på Svalbard 

(UNIS). 

Prosjekts leder er Peter M. Haugan ved Geofysisk 

institutt, Universitetet i Bergen 

Adresse: 

NOClim, 

Bjerknessenteret/Geofysisk Institutt, 

Allegaten 70, 

5007 Bergen 

E-post: NOClim@gfi .uib.no 

Telefon: 55 58 26 02 Fax: 55 58 98 83 

www.noclim.org 

NOClim vil jevnlig ha egne sider i 

Cicerone. Ansvarlig for sidene er 

fagsekretær i NOClim, Solfrid Sætre Hjøllo 

(Solfrid.Hjollo@gfi .uib.no). 

Sommeren 2000 gikk startskuddet for et nytt norsk 

forskningprosjekt om havets rolle i klimasammenheng. 

Prosjektet bærer navnet Norwegian Ocean Climate Project 

(NO Clim). 

Solfrid Sætre Hjøllo 

De nordiske hav er plassert mellom det 

varme Atlanterhavet og det kalde, islagte 

Polhavet med sterke arktiske vinder og mørk 

polarnatt. Varmt, salt Atlanterhavsvann 

strømmer inn i havområdet hovedsaklig 

gjennom Færøy-Shetland kanalen og over 

Island-Færøy-ryggen, og starter så en 

rundtur der det uttynnes, avkjøles, 

omdannes og synker ned, hele tiden under 

påvirkning av en stadig endret atmosfære 

og omkringliggende vannmasser. I volum 

utgjør de nordiske hav rundt 0,3% av 

verdenshavene, men på grunn av varmeinnholdet 

og det næringsrike vannet er 

området avgjørende for Skandinavias milde 

klima og fi skerier. Dyphavs ventileringen 

i de nordiske hav antas å påvirke 

verdenshavene gjennom den såkalte 

termohaline sirkulasjonen. 

Sommeren 2000 bevilget Forskningsrådet 

ca 15 millioner kroner, fordelt over tre 

år, til studier av de nordlige havområders 

rolle i klimasammenheng, og prosjektet 

fi kk navnet Norwe gian Ocean Climate 

Project (NOClim). Hovedmålsetningen i 

prosjektet er å forbedre forståel sen av havets 

sirkulasjon og endringer i isdekke i de 

nordiske hav, sammen med klimaprosesser 

relatert til dette. Prosjektet vil også arbeide 

for å opprettholde tidsserier av data som 

er viktige for å avdekke klimaendringer 

i området. I NOClim kombineres observasjonsorienterte 

aktiviteter, nume risk 

modellering og tolkning av tidligere tiders 

klimavariabilitet, slik at ulike typer 

ekspertise utfyller hverandre. For å forstå 

mekanismene i tidligere dramatiske endring 

er vil prosjektet både fremskaffe og 

tolke målinger fra fortiden og utføre 

nær mere undersøkelser av relevante pro sesser. 

Prosess-studiene inkluderer feltstudier 

nært forbundet med numerisk prosessmodellering. 

Et mål for alle aktivitene er at 

resultatene skal forbedre representasjonen 

av viktige prosesser i fremtidens klimamodeller, 

og derved bidra til å redusere noe 

av usikkerheten i dagens klimas cenarier. 

NOClim er organisert i syv deloppgaver, 

hver med en oppgaveleder, hentet fra 

tre univer sitetsinstitutt, et privat forskningsinstitutt 

og tre nasjonale institutt. 

En oppgave handler om primært raske 

klimaendringer i fortiden, tre av oppgavene 

gjel der prosesstudier basert på kombinasjonen 

modellering og observasjoner 

samlet inn gjennom prosjektperioden, og 

en oppgave er analyse av store eksisterende 

datasett fra modellkjøringer og observasjoner. 

Den siste oppgaven tar for seg 

lange observasjonsserier. Prosjek tet ledes 

av en prosjektleder og en vitenskapelig 

styringsgruppe og vil vare til utgangen av år 

2002, med en mulig forlengelse. Arbeidet 

innenfor hver av deloppgavene er godt i 

gang, og på et møte i Bergen i mai 2001 ble 

de første resultatene lagt frem. Rapporten 

fra møtet (NOClim Technical Report No 

1) er publisert, og fi nnes tilgjengelig på 

prosjektets hjemmesider www.no clim.org. 

Raske og dramatiske endringer 

Den første deloppgaven i NOClim har fått 

tittelen ”Raske og dramatiske endringer”. 

Ras ke og dramatiske endringer betyr 

vesentlige endringer i havets sirkulasjon og 

isdekke på tids kala 100 år eller mindre. 

Spesielt vil vi ta for oss to episoder, 

Yngre Dryas og Heinrich 4 for omtrent 

13.000 og 40.000 år siden, og avdekke

Atlantic i nflow 

endringer i overfl atevannmasser 

og dyphavsstrøm, samt 

be stem me interne tids forskjeller 

som for eksempel tidsforskjell 

mellom episoder i Nord- og Sør- 

Atlanteren, og mellom overfl ate 

og dyphav. Også iskappedynamikk, 

hav sirkulasjon, drivkrefter 

og kritiske områder for 

disse to begivenhetene vil bli 

studert. Til dette arbeidet trengs 

det kjerneprøver fra havbunnen 

med høy sedimente ringsrate, 

slik at oppløsningen blir minst 

50 år, og for de beste kjer nene 

ned mot 3-5 år. I NOClim 

vil 18 kjerner hentet fra 500 

til 4500 meters dyp i sentrale 

områder fra Bermuda-området 

til Barentshavet benyttes for å 

estimere overfl atetemperaturen. 

Overfl atesaltholdighet esti meres 

ved å justere plankton-målingene 

med oksygenisotopmålingene, 

og vi vil også bereg ne 

sjøisutbredelse, ferskvannsfl uks 

og frontposisjoner. Ved å studere 

sedimen tasjonsrate og korn - 

stør r else kan endringer i dyphavs 

sirkulasjon påvises. I et 

senere stadium av prosjektet 

reg ner vi med å sammenligne 

4 

3 

7 

2 

nyervervet kunnskap med 

modellresultat. 

NOClim 

Variabilitet og kobling mot 

atmosfæren 

Å beskrive sesongmessige og 

mellomårlige variasjoner i 

vannmassene i innstrømm ing en 

og internt i de nordiske hav 

og Polhavet er en viktig del av 

NOClim. Området rundt Færøyene 

utgjør inngangs port en for 

den varme innstrømmingen, og 

analyse av data fra de siste 

40 år vi ser at overfl atetemperaturen 

(SST) i det varme, 

salte Atlanterhavs vannet ved 

Færøyene er knyttet til SST i 

Den Nord Atlantiske Driftens 

bane over Nord-Atlanteren. I 

tillegg fi nnes det en svingning 

i nord/sør fordelingen i overfl 

atetemperatur med en en 

antatt periode på rundt ti år. 

Den Norske Atlanterhavsstrømmen 

bringer det varme 

vannet opp langs Norges kyst. 

Strømmen er todelt; en gren 

langs kontinentalskråningen og 

en lengre ute, mot vest. 

Hovedtrek kene i de to greinene 

er kjent, men det hersker større 

usikkerhet rundt drivkreftene 

bak dem. Transporten i den 

indre grenen er beregnet til 4,4 

Sv (1 Sverdrup = 10 6 m 3 /s), og 

hele 80% av varia biliteten kan 

fanges opp av bare én stategisk 

plassert strømmåler. For den 

ytre grenen antas transporten 

å ligge mellom 3,4 og 5 Sv, 

og grenen er knyttet til 

Polarfronten. Langs denne fronten, 

som skiller kaldt, ferskt 

arktisk vann fra varmt, salt 

Atlanterhavsvann, synker kaldt, 

ferskt vann ned til ca 500m. 

Nedsynkingen bidrar til dannelsen 

av mellomliggende eller 

tyngre vann massene i Norskehavet, 

som igjen er viktige for 

den termohaline sirku lasjon. 

Kartlegging av variabilitet i 

posisjon og styrke i denne 

fronten er en av deloppgavene 

i NOClim. Høy opplø selige 

observasjoner av nedsynkingen 

er utført, og vil sammen med 

resultater fra to ulike nu meriske 

modeller analyseres for å 

identifi sere karakteristiske størrelser, 

og beskrive i detalj blanding 

over fronten og nedsynking 

langs fronten. 

Figur 1. Geografi sk arbeidsområde for studier i 

oppgave 2,3,4 og 7 i prosjektets første fase. 

Oppgave 1, 5 og 6 vil benytte data og 

modellresultater fra store deler av området og 

er ikke markert på kartet. Oppgave 2 bruker 

Storfjorden som et laboratorium for prosessstudier. 

Oppgave 3 dekker primært de dype delene 

av de nordiske hav. I oppgave 4 arbeides det 

med fronten mellom atlantisk og arktisk vann. 

Oppgave 7 adresserer atlantisk innstrømming fra 

Nord-Atlanteren mot Arktis så vel som is og 

ferskvannstransport gjennom Fram-stredet. 

Oppgaver og oppgaveledere i NOClim 

Oppgave 1: Raske og dramatiske endringer: Trond Dokken, 

Geol/UiB 

Oppgave 2 :Dyphavsventilering fra kontinentalsokler: Peter M. 

Haugan, Gfi /UiB 

Oppgave 3 :Dyphavsventilering i dyphavet: Helge Drange, 

NERSC 

Oppgave 4: Utveksling over fronter og dannelse av 

intermediært vann: Bjørn Ådlandsvik, HI 

Oppgave 5: Variabilitet og signalforplanting fra høyoppløselig 

informasjon: Arne Melsom, DNMI 

Oppgave 6: Enhetlig analyse av lange tidsserier: Martin Miles, 

Geol/UiB 

Oppgave 7: Lange måleserier: Ole Anders Nøst, NP 

I de nordiske hav er 

sedimenteringsraten høy, og det 

gjør at vi ved å benytte sediment 

kjer ner har et poten sielt 

høyoppløselig arkiv for å få frem 

paleoklimatiske tidsserier, som 

kan av dekke variabilitet i Den 

norske atlanterhavs strømmen 

på lengre tidsskala. Akkurat nå 

knytter det seg stor spenning til 

hva en av bore kjernene, med 

oppløsning ned til utrolige 5 år, 

kan si oss om variabiliteten både 

i frontens posisjon og i kilden 

(den Nordatlantiske Driften) de 

siste 2000 år. Lenger nord, i 

Malangen, Troms, er utvekslingen 

med kysten god, slik at 

bunnvannet repre senterer det 

atlantiske vann transportert inn 

i fjorden. Ved å undersøke 

forholdet mellom oksygenisotopene 

18 O og 16 O i bunnsedimentene 

kan vi avlede 

temperaturen i bunnvannet, og 

det viser seg at bunnvannstemperatur 

har variert med ca 

2,5 gra der gjennom de siste 230 

år, og er svakt økende i det siste 

århundret. 

Temperaturvariasjon fra tiår 

til tiår i sjøoverfl atens tempera- 

Cicerone 5/2001 15

tur (SST) i sentrale deler av de nordiske 

hav for de siste 2000 år er rekonstruert fra 

3 kjerner. Oppløsningen varierer, men for 

deler av tidsseriene fra det innstrøm mende 

atlantiske van net er svingninger på 14 og 

7,7 års skala funnet, det vil si tilsvarende 

typiske klima svingninger for eksempel i 

atmosfæretrykk. Det er også funnet en 

klar sammenheng mellom SST og 

temperaturserier fra landoverfl aten. 

Koblingen mellom atmosfære og hav fi nner 

vi i fl ere datasett, blant annet på Svinøysnittet 

ved 63°N hvor helningen av den 

indre grenen av Den Norske At lanterhavsstrømmen 

svinger bedre i takt med den 

nordatlantiske svingningen (NAO - trykkindeks 

som representerer trykk forskjellen 

mellom Island og Portugal, og derved 

styrken på vestavindsbeltet) enn den ytre 

grenen. I år med høy NAO-indeks ser den 

ytre grenen ut til å bli noe kaldere og 

ferskere. Foreløpige resultater fra en 150 

års kjøring med en numerisk havmodell 

tyder på at i år med høy NAO-indeks 

blir Norskehavet ca. 1 grad varmere og 

Barentshavet noe saltere enn normalt. 

Tykkelsen av blandingslaget minker i de 

nordiske hav og øker i Labrador havet, 

mens sirkulasjonen øker i de nordiske hav 

og svekkes i Arktis. Lange tidsserier er 

av av gjørende betydning for å detektere 

klimaendringer, og ikke minst for validering 

av klima modellene. Gjennom NO Clim 

sikres arbeidet med strømmålingene i 

Svinøysnittet og Fugløya-Bjørnøya snittet 

og målinger fra Framstredet. I tillegg er 

et nytt, høykvalitets datasett med tiårige 

til århundre-lange tidsserier for Atlantisk 

Arktis og tilhørende områder, for meteorologi, 

oseanografi ske data i tillegg til 

historiske sjø-is tidsserier produsert. 

Tidsseriene går 50- 400 år tilbake i tid, 

og skal benyttes til å fi nne signifi kante 

tidsskalaer for var i a bilitet, bestemme 

sesong variasjoner og studere stabilitet og 

ikke-stasjonaritet i signalene. Analysedelen 

er såvidt startet, men spennende resultat 

begyn ner å vise seg allerede: Data fra 

Cicerone–arkiv på nett 


Samtlige utgaver av Cicerone 

siden 1995 fi nnes på: 

www.cicero.uio.no/cicerone 

NOClim 

atmosfæretrykk viser de kadiske og 

interdekadiske variasjoner, og siden 1960 

har vinter-lavtrykket over Island utvidet 

sin varighet utover våren. Det kan kanskje 

forklare de høye verdiene vi har sett i NAOindeksen 

siden 1960-årene. Observasjoner 

fra Barentshav-åpningen viser at fra midten 

av sekstiårene og fram til nittiårene kan 

NAO kobles mot sjøtemperaturen i 

Barentshavet. Koblingen var mye sva kere i 

perioden før 1960. 

Ventilering av dyphavet 

Den klassiske modellen for ventilasjon 

og dypvanns fornyelse i Grønlandshavet er 

at dyp konveksjon fi nner sted i intense 

‘skorsteiner’ med diameter på ca 1 km. 

Obser vasjoner har imidlertid vist at 

konveksjon bare fi nner sted i enkelte antisykloniske 

virvler. Virvlene har levetid på 

1 år eller mer, kald kjerne, strekker seg til 

2000m dyp og har en radius på få kilometer. 

Det vil bli brukt numeriske modeller, og som 

test materiale benyttes observert spredning 

av svovel hexafl uorid (SF 6 ) fra 1996 og frem 

til i dag. Modellering av denne pro sessen 

vil kreve svært høy-oppløselige modeller. 

I NOClim er en ikke-hydrostatisk modell 

tatt i bruk, og for sam menligning med en 

konseptuell modell ventes de første resultat 

allerede i høst. 

Muligens skifter pro duk sjon en av 

dyphavsvann mellom produksjon i åpent 

hav (særlig Grønlandshavet) og på kontinentalsokkelen. 

Produksjon av dypvann på 

kontinentalsokk elen er avhengig av dannelse 

av tungt vann, og spesielt effektivt er 

det å øke saltholdigheten. Saltlake (”brine”) 

dannes når is fryser, slik at områder med stor 

isfrysing er gode kilder for dypvannsproduksjon. 

Isfrysing fi nner særlig sted der 

vi har isfrie områder over grunt vann. I 

Storfjorden på Svalbard fi nnes det en 

et slikt område og saltlakedannelse som 

fører til tungt bunnvann som strømmer 

ut av fjorden, og ca 5% av den totale 

saltlakeproduksjonen i Arktis fi nner sted 

i Storfjorden. NOClim er i gang med 

Faste sider i Cicerone 

å undersøke effekt av atmos færiske, 

oseanografi ske og to po grafi ske betingelser 

på saltlakedannelsen, både ved hjelp av 

et feltprogram og numerisk mo dellering. 

Planen er få en måleserie på over 1 år, slik 

at man kan følge den kalde utstrømningen 

og fi nne sammenheng mellom høst - 

for hold, vinterproduksjon og den 

påfølgende vår/sommer drenering. 

Nyervervet kunnskap fra dette området skal 

komme direkte til nytte i den numeriske 

modelleringen ved at parameter isering av 

medriving og frisjon skal utprøves i en 

numerisk mo dell. 

Planer videre 

De nordiske hav har fascinert forskere i 

århundre allerede, og tiltrekker seg stadig 

mange av verdens ledende marine forskere. 

I Norwegian Ocean Climate Project vil 

mer enn 30 norske forskere innenfor 

fagfeltene geofysikk og geologi sammen 

gå inn for å avdekke de nordlige havområdenes 

særegenheter; på tidskala fra 

år til tusenår, fra overfl aten og til dypet. 

I NOClim vil sedimentprøver hentes opp, 

numeriske modeller kjøres på store 

regnesentre, vannprøver analy seres og 

avanserte statis tiske metoder anvendes på 

mange ulike datasett. En av de største utfordingene 

i NOClim blir å sette sammen 

informasjon fra de ulike deltagerne til et 

bilde som kan gjøre at vi oppfyller vårt 

hovedmål: å øke vår forståelse og kunnskap 

om havets rolle i klima sammenheng. 

Artikkelen er basert på NOClim Project 

description og NOClim Tech.Report No 1. 

Solfrid Sætre Hjøllo 

er forsker ved Bjerknes senter for 

klimaforskning i Bergen, og fagsekretær i 

NOClim (Solfrid.Hjollo@gfi .uib.no) . 

Teknologiprogrammet KLIMATEK 

og forsknings prosjektene NOClim, 

NORPAST og RegClim 

har faste sider i Cicerone. Her 

presenterer prosjektene sine 

egne funn.

KLIMATEK 

KLIMATEK 

Fremtidens 

energistasjoner 

Ivar Areklett 

Fremtidens energistasjoner kalles minikraftverkene 

som skal utvikles ved Avdeling 

for miljøteknologi ved Institutt for energiteknikk 

(IFE) på Kjeller. Om prosjektet 

lykkes kan kasser på størrelse med en liten 

lastebil om noen år installeres i boligfelt og 

industriområder. Inn i kassene fører man 

naturgass og vann. Ut kommer elektrisitet 

og hydrogen - og ren CO 2 i rør eller tank. 

Startskuddet gikk 1. september og 

prosjektet skal holde på i fi re år. 

Budsjettrammen på 24 millioner er i 

sin helhet bevilget gjennom KLIMATEKprogrammet. 

IFE er ansvarlig institusjon, 

men arbeidet vil bli utført i samarbeid 

med to institusjoner i Bergen. Christian 

Michelsen Research (CMR) vil arbeide 

med problemer knyttet til å måle mengde 

Om noen år kan vi få små gasskraftverk i hvert nabolag – uten 

CO 2 -utslipp. Institutt for energi teknikk vil utvikle energistasjoner 

som produserer elektrisk kraft og hydrogen til drivstoff. 

gass ved høy temperatur, mens CMRs 

datterselskap Prototech vil stå for tilpasning 

av en høytemperatur brenselcelle. 

Energistasjonen IFE forsker på vil bestå 

av to deler. En brenselcelle-del som gir 

elektrisitet og varme og en reaktor-del 

som benytter denne varmen til å produsere 

hydrogen. Inngangsstoffene i begge delene 

er vann og naturgass, som for en stor del 

består av metan (CH 4 ). 

- En brenselcelle er en enhet som 

gjennom elektrokjemiske reaksjoner 

omdanner naturgass og luft til elektrisitet 

og varme uten direkte forbrenning. Vi skal 

tilpasse en høytemperatur brenselcelle der 

oksygen-ioner ledes gjennom en elektrolytt 

på en slik måte at vi tar vare på CO 2 , 

forklarer teknologisjef Arild Vik ved 

Prototech. 

(Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp) 

Avdelingssjef Bjørg Andresen ved IFE 

beskriver hva som foregår i reaktorene. 

- I den første reaktoren blander vi 

naturgass og vann med et oksid som kan ta 

opp CO 2 . Reaktoren varmes opp til svært 

høye temperaturer. Kombinert med bruk 

av en katalysator fører oppvarmingen til 

at det skjer en reaksjon som resulterer 

i hydrogen og et karbonat. I den andre 

reaktoren varmer vi opp karbonatet for 

å frigjøre CO 2 og dermed gjenvinne det 

opprinnelige oksidet. På denne måten får 

vi skilt ut CO 2 og kan ta vare på det 

uten å slippe det ut i atmosfæren, forklarer 

Andresen. Hvilket oksid som er best 

egnet håper de å få svar på i løpet av 

prosjektperioden, i boksen er reaksjonene 

vist ved bruk av kalsiumoksid (CaO). 

Undersøkelser av hvilken type katalysator 

som er best inngår også i prosjektet. 

KLIMATEK er et brukerstyrt teknologiprogram i regi av Norges Forskningsråd, Området for Industri og Energi (IE). KLIMATEKs 

hovedmål er å bidra til økt bruk av teknologi som reduserer utslippet av klimagasser. KLIMATEK har en varighet på 5 år og et 

totalt budsjett på 612 millioner kroner. Programmet startet i 1997. 

KLIMATEK er et resultat av et initiativ fra Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og 

handelsdepartementet. KLIMATEK har sitt programsekretariat ved Christian Michelsen Research AS i Bergen. 

KLIMATEK har inngått en avtale med CICERO Senter for klimaforskning om å informere om prosjektet i samarbeid. KLIMATEK 

vil jevnlig ha egne sider i Cicerone. 

Ansvarlig for sidene er KLIMATEK s programkoordinator Hans-Roar Sørheim. Artikkelen over er skrevet av Ivar Areklett ved 

CICERO, på oppdrag fra KLIMATEK . 

Mer om programmet: www.program.forskningsradet.no/klimatek/ 

Cicerone 5/2001 17

Avdelingsleder Bjørg Andresen skal de kommende fi re årene lede arbeidet med Fremtidens 

energistasjoner. 

Foto: Ivar Areklett 

Nikkelbasert katalysator er 

vanlig, men andre kan være 

aktuelle. 

Ny teknologi 

I prinsippet kan svært lignende 

teknologi benyttes på ulike typer 

brensler som inneholder karbon. 

Der IFE bruker naturgass 

forskes det i USA på bruk av 

kull, mens biomasse brukes som 

karbonbærer i Japan. Bruken av 

gass har fordeler som IFE drar 

nytte av. 

- Den første reaksjonen tar 

utgangspunkt i et oksid og 

etterlater et karbonat, mens 

den andre tar utgangspunkt i 

dette karbonatet og etterlater 

det samme oksidet vi startet 

med. I stedet for å fl ytte stoffene 

fra den ene reaktoren til den 

andre, er vår ide å bytte på 

hvor vi tilfører naturgassen og 

dermed la reaktorene bytte 

funksjon annenhver gang, sier 

Bjørg Andresen. 

Denne teknologien har IFE 

søkt patent på. Dette betyr 

ikke at forskningsinstituttet har 

planer om å satse på kommersiell 

drift selv, men ved et 

eventuelt salg av ideen kan dette 

tilføre forskningen mer ressurser 

senere. 

I løpet av prosjektperioden 

skal det bygges et prøveanlegg 

i laboratoriet. Anlegget vil gjøre 

det mulig å teste ulike reaktortyper, 

oksider og katalysatorer, 

teste måleutstyr og måle energieffektivitet. 

Konklusjonen herfra 

vil stå sentralt i den videre 


vurderingen om energistasjonene 

lar seg realisere teknologisk 

og kommersielt. Et nært 

samarbeid med forskningsinstitusjonen 

Los Alamos i USA, 

som anvender en lignende 

teknologi på kull, vil også kunne 

gi nyttige innsikter. 

De første energistasjonene 

kan være i drift om ikke så 

altfor mange år. 

- Det kan være aktuelt med 

slike energistasjoner i ulike 

størrelser. Men det er en forutsetning 

med infrastruktur som 

kan føre inn naturgass, og det 

er en forutsetning at man kan ta 

vare på CO 2 -en på en forsvarlig 

måte. Det er derfor i første 

omgang mest sannsynlig med 

KLIMATEK 

energistasjoner i nærheten av 

Nordsjøen. Men allerede om 10 

år kan de første desentraliserte 

energistasjone på rundt 5 megawatt 

være i drift om teknologien 

viser seg konkurransedyktig og 

infrastrukturen er på plass. 

Konvensjonelle gasskraftverk 

produserer elektrisitet med virkningsgrad 

rundt 55 %, det vil 

si at 55 prosent av den kjemiske 

energien i naturgassen 

omdannes til elektrisk energi. I 

tillegg genereres mye spillvarme, 

det vil si varme som slippes ut 

uten at det kan utnyttes. 

Arild Vik fremhever to 

fortrinn ved energistasjonene: 

- Ved bruk av vår høytemperatur 

brenselcelle får vi 

større virkningsgrad, i tillegg 

klarer vi å utnytte mye av 

varmen som oppstår i 

brenselcelle-delen til hydrogen- 

Dette foregår i reaktorene 

Reaktor 1: 

CaO (s) + CH 4 (g) + 2H 2 O (g) = CaCO 3 (s) + 4H 2 (g) 

Reaktor 2: 

CaCO 3 (s) = CaO (s) + CO 2 (g) 

I blått er de faste stoffene som er inni reaktorene. 

De grå er gassene som sprøytes inn, mens det svarte 

er gassene som tas ut. 

produskjon i reaktorene. Der 

konvensjonelle gasskraftverk 

produ serer elektrisitet og spillvarme 

produserer vi elektrisitet 

og hydrogen. 

Hydrogensamfunnet 

Sammen med SINTEF, NTNU 

og UiO har IFE tidligere vært 

med på prosjektet ”Hydrogensamfunnet 

– en nasjonal 

mulighetsstudie”. Utredningen 

viser at Norge har spesielle 

forutsetninger for nærings utvikling 

relatert til hydrogen 

som energibærer. Potensialet 

begrunnes dels i tilgangen på 

naturgass, dels i norsk kompetanse 

på området. 

IFEs arbeid med fremtidens 

energistasjoner viderefører ar beidet 

mot hydrogensamfunnet. 

For prosessen i energistasjonene 

produserer hydrogen. Hydrogen 

Om 20 år er kanskje dette et vanlig syn: Nabolagets energistasjon. Et kraftverk på denne 

størrelsen kan gi elektrisitet til 20 000 boliger, og samtidig fungere som hydrogenstasjon for 

biler med produksjon på 1000 kubikkmeter hydrogen i timen. Illustrasjon: IFE/Prototech 

ventes i fremtiden å kunne 

fungere som drivstoff i 

transportmidler, det er allerede 

forsøksvis tatt i bruk i biler og 

busser. Når transportmidler går 

på hydrogen, slipper de bare ut 

vann. Problemet med å bruke 

hydrogen som drivstoff er at det 

er vanskelig å lagre. Gassen må 

enten komprimeres, noe som 

kreves utstyr som er svært tungt, 

eller den må kjøles ned, noe 

som er svært energikrevende. 

Det forskes derfor på løsninger 

som kan gjøre det fordelaktig å 

gå over til hydrogen.

NORPAST 

(Past Climates of the Norwegian Region) 

NORPAST (Past Climates of the 

Norwegian Region) er eit 

prosjekt som skal koordinere 

forskinga om fortidas klima i 

Noreg, og involverer personale 

frå 10 ulike forskings - 

institusjonar. NORPAST er 

delfi nansiert av Noregs 

forskingsråd sitt program for 

klima- og ozonspørsmål. 

NORPAST satsar på å forstå 

betre dei naturlege klimaendringane, 

slik at hypotesar 

om framtida kviler på reelle 

data om natur lege variasjonar. 

Noreg og Norskehavet er 

aktuelle område for forskinga 

i NORPAST, og dei viser seg 

også å vera viktige for 

klimaforskinga sett inn i eit 

globalt perspektiv. 

I tida framover vil NORPAST ha 

eigne sider i Cicerone, for 

å presentere forskingsresultat 

frå prosjektet. Ansvarlig for 

sidene er Jon Landvik ved 

Norges Landbrukshøgskole 

(jon.landvik@nlh.no). 

Meir om prosjektet: 

http://www.ngu.no/prosjekter/ 

Norpast/norsk/norpast.htm 

NORPAST 

Fjordavsetninger 

som klima-arkiv 

Oksygenisotoper målt på fossile kalkskall fra bunnen av Malangsfjorden i 

Troms refl ekterer variasjoner i havtemperaturen i Nord Atlanteren. Analysene 

bekrefter en oppvarming de siste 100 år. Men det var 3-4 o C varmere enn i dag i 

tidlig steinalder, fra 11 000 til 8 000 år siden. 

Morten Hald, Katrine Husum og 

Gaute Mikalsen, Institutt for 

geologi, Universitetet i Tromsø 

Sedimentene på havbunnen kan fortelle 

om variasjoner i klimaet bakover i tid. De 

inneholder blant annet fossiler av dyr og 

planter som en gang levde i havet og som 

varierte med endringer i klimaforholdene. 

En viktig gruppe av disse fossilene er 

skall fra foraminiferer. Foraminiferer er små 

encellete dyr som lever i havet. Mange 

av dem danner et kalkskall (CaCO ) og 3 

når dyret dør, så blir skallet begravet i 

sedimentene på havbunnen. Ved å måle 

forholdet mellom oksygenisotopene 16O og 

18O fra kalkskallet til disse fossilene, får vi 

et indirekte mål på temperaturen i havet 

den gang skallet ble dannet. Det var Urey 

som i 1947 oppdaget at når oksygen inngår 

i kjemiske reaksjoner, skjer en fraksjonering 

som er avhengig av temperaturen. Når 

temperaturen øker så anrikes den lette 

iso topen, det vil si 16O, og når det blir 

kaldere, så anrikes den tunge isotopen, 

18O. Isotopkonsentrasjonen uttrykkes i en 

funksjon: 

18 16 

O/ O - prøve 

δ 18 O = ________________- 

1 

18 16 

O/ O-PDB 

18 O/ 16 O-prøve = isotopforholdet i prøven, 

18 O/ 16 O-PDB er isotopforholdet i en 

standard som kalles PDB, som opprinnelig 

Deler av resultatene i denne artikkelen kommer fra prosjektet SPINOF 

(Sedimentary processes and paleoenvironment in northern fjords). SPINOF 

er et strategisk universitetsprogram ved Institutt for geologi, Universitetet i 

Tromsø og fi nansiert over Norges Forskningsråd. 

var en karbonatprøve fra Pee Dee 

Formasjonen (Kritt) i Sør-Carolina i USA. 

Det er fl ere grunner til at sedimentene 

i Malangen er godt egnet til å studere 

fortidens klimavariasjoner. For det første 

er Malangen en fjord med forholdsvis dyp 

terskel, slik at forbindelsen til Norskehavet 

og Nord Atlanteren utenfor er god. De 

dypere vannmassene i Malangen er i 

stor grad preget av det varme Atlanterhavsvannet 

som fraktes nordover med 

Golfstrømmen, eller Norskestrømmen som 

er det korrekte navn på våre breddegrader 

(fi gur 1). Det antas at variasjoner i Golfstrømmen 

kan forklare mye av de naturlige 

klimavariasjonene på den nordlige halvkule. 

En annen grunn som gjør fjorder generelt, og 

Malangen spesielt, egnet til klimastudier, er 

den store tilførselen av løsmasser. Fjordene 

opptrer som naturlige sediment-feller, det 

vil si de fanger opp sedimenter fra land som 

fraktes ut med elvene. På den lokaliteten vi 

har undersøkt i Malangen, Ansnesbassenget 

(fi gur 1), avsettes omtrent 3mm med sedimenter 

hvert år. Dette, kombinert med stor 

produksjon av kalkskalls-foramininferer, 

gjør oss i stand til å studere fortidens 

klimavariasjoner med årlig tidsoppløsning. 

Vi har analysert δ 18 O hos bentiske 

(bunnlevende) foramini ferer, Cassidulina 

teretis og C. reniforme, i to sedimentkjerner 

fra Ansnesbassenget i Malan gen (fi gur 1). 

Den ene kjernen er kun ca. 38 cm lang og 

representerer en tidsperiode på rundt 230 

år fra ca. 1770- 1996. Den andre kjernen er 

Cicerone 5/2001 19

hele 36 meter lang og går helt 

tilbake til slutten av siste istid 

i Malangen, det vil si nærmere 

12 000 år (fi gur 2). 

Alderen på sedimentene i 

Malangen er bestemt ved 

blydatering for de siste 150 

år og med radiokarbonmetoden 

tilbake til 11 500 år før nåtid. 

Bly (Pb) fi nnes naturlig i sedimentene. 

Blydatering bas er er 

seg på å måle mengden av 210Pb som er radioaktivt og nedbrytes 

til radon. Ned brytningstiden, 

eller den såkalte halveringstiden 

for 210Pb er 22,3 år. Aldersbestemmelse 

ved radio karbonmetoden 

er benyttet for å fi nne 

alderen på de eldre sedimentene 

i Malangen. Ved å måle innholdet 

av den radioaktive 

karbon isotopen 14C på kalkskall 

av skjell som levde på havbunnen, 

har vi bestemt alderen 

for de siste ca. 11 500 år med 

en måleusikkerhet på omtrent 

± 100 år. 

I fi gur 3 og 4 har vi gjort 

om δ 18O verdiene i fi gur 2 

til temperatur. Vi har brukt 

følg en de formel for dette: 

Τ(°C)=16,9-4,3(δ 18 O foraminifer 

δ 18 O vann ) der T er temperaturen 

og δ 18 O foraminifer er den målte 

oksygenisotopverdien til fora- 


- 

NORPAST 

Figur 1. Kart over Malangen som viser lokaliseringen av sedimentkjernene, samt tilgrensende land- og havområder. 

miniferskallet og δ 18 O vann er den 

antatte oksygen isotopverdien til 

havvannet som foraminiferen 

levde i. Formelen er utledet 

av Shackleton (1974) basert på 

den sammenhengen som Urey 

(1947) fant mellom 

frak sjonering av 

oksy gen og temperatur 

en. Men vannet 

kan også ha hatt 

variasjoner i isotopsammensetningen 

som for eksempel 

kan skyldes vari a 

sjoner i saltholdigheten. 

Spre d te målinger 

av bunnsaltholdigheten 

på lokal 

i teten de siste 20 

år viser kun små 

var ia sjoner. Vi an t ar 

derfor at saltholdighets 

v ariasjoner har 

hatt minimal innvirkning 

på de 

mål te δ 18 O-verdiene. 

Temperaturhistorien 

fra 1770-1995 

Vi ser at temperaturene 

i Malangen 

var forholdsvis stabile 

fra slutten av 

1700-tallet frem til 

1900 (fi gur 3). Tilsvarende 

forhold ble nylig vist i en 

klimarekonstruksjon fra Østlandet 

(Nordli, 2001). Perioden 

fra 1600 til 1920, kjent som en 

kald periode i Europa, kalles 

gjerne for Den lille istid. Den 

gjennomsnittlige sommertempera 

turen var i denne perioden 

mellom 0,5 og 1 o C kaldere 

enn i dag. Historiske kilder forteller 

om vekst i isbreer og 

fl ere uår med naturskader og 

svikt i avlinger. Enkelte forskere 

hevder at Den lille istid, 

representerer den siste av en 

serie raske nedkjølinger, gjentatt 

omtrent hvert 1500 år de siste 

12000 år. Hvis dette er riktig, 

kan det tyde på at den 

oppvarmingen som startet tidlig 

på 1900 tallet tilsvarer starten 

på en ny, naturlig oppvarmingssyklus 

og ikke nødvendigvis 

er menneskeskapt (Broecker 

2001). Imidlertid er det stor 

diskusjon og uenighet omkring 

slike sykliske klimasvingninger. 

Vi kan sammenlikne de rekonstruerte 

havbunns temperaturene 

i Malangen med instrumentelle 

måleserier av temperaturen i 

det vestlige Barentshavet (Kolaprofi 

let), gjennomsnittlig lufttemperatur 

i Tromsø og Den 

Nord atlantiske Oscillasjon 

(NAO) indeks. Det er et bra 

sammen fall mellom tem per atur 

seriene fra Malangen og 

temperaturen i Barentshavet og 

Tromsø. Dette viser at sedimentene 

i Malangen er godt 

egnet som klima-arkiv. For 

eksempel viser alle temperaturkurvene 

i fi gur 3 en markert 

stigning på 1920-tallet. Videre 

Figur 2. Forholdet mellom oskygenisotoper hos a) Cassidulina teretis og C. reniforme de siste 11 500 

år og b) C. teretis de siste 230 år.

ser vi de kalde årene på 1960-tallet og 

den markerte temperaturøkningen siden 

tidlig 80-tallet. Det er en tendens til at 

temperatur-fl uktuasjonene går i 10 årssykler 

slik som vi fi nner for NAO- indeksen. 

Denne indeksen er defi nert som differansen 

i lufttrykket i Portugal (Lisboa) og Island 

(Stykk isholmur). Høy NAO-indeks 

sammenfaller med frem tredene vestlige 

vinder og milde vintre, lav NAO-indeks 

gir mer østavind og kaldere vintre. 

Sammenlikner vi NAO-indeksen med de 

rekonstruerte bunn vannstemperaturene i 

Malan g en, er det en tendens til at 

NAO-signalet ligger litt i forkant av 

temperatursvingningene i Malangen. Det 

innebærer for eks. at en økning i NAO 

med mer fremtrendene vestavinder og 

mildere vintre følges ett til to år senere 

av en oppvarming i Malangs fjorden. Den 

sammen hengen vi fi nner mellom de 

rekonstruerte temperaturene i Malangen og 

de instrumentelle data for lufttemperatur, 

hav temperatur og NAO-indeks en, vil vi 

anvende i vår tolkning av isotopdataene for 

de siste 11 500 år. 

Klimautviklingen de siste 11 500 år 

For å gjenskape bunntempera turene i 

Malangen de siste 11 500 år har vi 

først korrigert isotopkurven (fi gur 2) for 

den globale isvolumeffekten. Da de store 

iskappene smeltet ved slutten av siste istid, 

ble store volum av lettisotopisk smelte vann 

overført fra landområdene til havet. Dette 

NORPAST 

førte til en lavere isotop sammensetning i alle 

verdens hav og kalles for isvolumeffekten. 

Denne effekten er beregnet bl.a. ved å 

studere økningen i havnivå fra siste istid til 

i dag. Ved å aldersbestemme korallrev som 

vokser nær havoverfl aten har Fairbanks 

(1989) vist at isvolumeffekten fra siste 

istid til i dag er i størrelsesorden 1-1,2 ‰ 

δ 18 O. Hovedtrenden i temperatur kurven for 

Malangen de siste 11 500 år (fi gur 4) 

er en rask oppvarming like etter 11 500 

etterfulgt av en periode med forholdsvis 

høye temperaturer frem til rundt 8000 

år siden. Deretter fulgte en langvarig 

nedkjøling, nesten helt frem til i dag. 

Når det gjelder de rekons truerte 

temperaturene for mellom 11 500 og 11 000 

år siden, vil vi ta et forbehold. Smeltevann 

fra den siste innlandsisen kan ha forskjøvet 

isotopverdiene til lavere verdier. Formelen 

som vi har benyttet for å gjenskape 

temperaturene i Malangen, vi i såfall 

gi for høye temperaturer. Studier av 

isavsmeltningen i Norge viser at breer kalvet 

i fjordene, inkludert Malangen, helt frem 

til for omkring 10 200 år siden. Videre 

viser forskningsresultater at breutbredelsen 

i Norge var redusert til et nivå omtrent som 

i dag for ca. 9000 år siden (Dahl og Nesje 

1996). Teoretisk sett kan man derfor tenke 

seg at temperaturkurven helt til for 9000 

år siden, kan være påvirket av smeltevann. 

Imidlertid tyder fossil-sammenset ningen av 

både foraminiferer og alger (dino fl agellater) 

på at vannmassene i Malangen var minst 

Figur 3. Sammenlikning mellom 

lufttemperatur over Tromsø, 

havtemperaturer i vestlige 

Barentshavet, Nord Atlantisk 

oscillasjonsindeks (NAO) og 

temperaturer ved bunnen av 

Malangsfjorden gjenskapt på basis 

av oksygenisotopmålinger (δ 18 O) 

hos bentiske foraminiferer 

(jfr. fi gur 2). 

like varme som i dag 

allerede for 11 000 år 

siden. Dette stemmer også 

godt over ens med andre 

rekons truerte temperaturkurver 

fra nord områdene. 

Tempera turene holder seg 

for holdsvis høye, det vil si 

mellom 10 og 11 o C helt 

frem til for 8000 år siden. 

Oppholdet i temperaturkurven 

mell om 10 000 

og 9000 år siden skyldes 

at vi mangler av set ninger 

fra denne perioden i 

Malangen. Dette kan 

enten forklares ved at det 

ikke ble avsatt sedimenter 

i denne perioden, eller 

mer sannsynlig: 

sedimenter ble avsatt, 

men senere fjernet ved erosjon, for eks. 

et undersjøisk ras eller en periode med 

sterkere bunnstrømmer. Etter 8000 år 

avtar temperaturene noe, etterfulgt av et 

forholdsvis stabilt nivå frem til en liten 

oppvarming for omkring 5000 år siden. 

Deretter følger en nedkjøling som varte 

helt frem til for 2000 år siden. Denne 

nedkjølingen etterfølges av en rask og 

kortvarig oppvarming mellom 2000 og 1700 

år siden. 

Forløpet av temperaturkurven i 

Malangen stemmer godt overens med andre 

rekonstruerte temperatur kurver både fra 

iskjerner, pollendata, dryppstein fra huler og 

marine fossiler. Den synes også å korrelere 

bra til andre klimaindikatorer, som for 

eksempel utbredelse av isbreer og sjøis. 

Perioden mellom 11 500 og 5000 kalles 

tidlig og midt Holocene og omfatter tidlig 

steinalder i Norge. De store fl uktuasjonene 

og forholdsvis kalde temperaturene like 

etter 11 500 år tilhører det som gjerne 

omtales som Den Preboreale Oscillasjon 

(PBO). I denne perioden var klimaet i 

Nord-Atlanteren ustabilt, trolig som en 

følge av store variasjoner i Golfstrømmen. 

En mulig årsak til disse variasjonene var at 

smeltevann hemmet strøm nin g en av varmt 

Atlanterhavsvann med Golfstrømmen. Hald 

og Hagen (1998) har blant annet vist at 

den største nedkjølingen i denne perioden 

samsvarer med en økt utstrømning av 

smeltevann, sannsynligvis fra innlandsisen 

over Norge. De varme havtemperaturene 

Cicerone 5/2001 21

i Mal ang en etter 11 000 

korrelerer til isfrie perioder med 

mye nedbør i sør Norge. For 

eksempel var Hardangerjøkulen 

smeltet vekk i lange perioder 

mellom 9000 og 4000 år siden 

(Dahl og Nesje 1996). Fra Nord- 

Norge kjenner vi til at tregrensen 

lå høyere og utbredelsen av mer 

varmekjære planter var større 

enn i dag (Vorren m.fl . 1999). 

De siste 5000 år kalles gjerne 

for Neoglasial (”nyglasial”) og 

er karakterisert blant annet ved 

økende sjøisutbredelse Grønland 

(Jennings m.fl . i trykk) og 

vekst av isbreene på Svalbard 

(Svendsen og Mangerud 1997) 

og i Norge (Dahl og Nesje 

1996). Samtidig ble tregrensen 

lavere. 

Årsaker og implikasjoner 

Det er generell enighet om at 

de langsiktige klimaendringene 

skyldes variasjoner i mengden 

solenergi som kommer til jorda. 

Teorien for dette ble fremsatt 

av den jugoslaviske fysikeren 

Milutin Milankovitch (1879- 

1958) som viste at det er endring 

er i solinnstrålingen med 

sykluser på henholdsvis 100 

000 år, 41 000 år og 21 000 

år. Studier av sedimentkjerner 

fra dyphavet som dekker fl ere 

glasiale-interglasiale sykler (> 

100 000 år) har vist at klimaet 

i havet varierer med de samme 

sykluser. 

Vi har sammenliknet tempera 

turkurven i Malangen med 

solinnstrålingen ved 70 o N. En 

umiddelbar korrelasjon synes 

klar. Den gradvise reduk sjonen 

i solinnstråling samsvarer bra 

med nedkjølingen av bunnvannet 

i Malangen. Men 

Malangen-kurven har fl ere kortvarige 

svingninger som ikke 

korrelerer til solinnstrålingen. 

Disse skyldes sannsynligvis 

variasjoner i Golfstrømmen og 

spørsmålet er: hvordan oppstår 

disse relativt kortvarige variasjonene? 

For tidlig Holocene, 

for eksempel under Den 

Preboreale Oscillasjon, har vi 

pekt på muligheten for at 

Golfstrømmen har variert med 

utstrømning av smeltevann i 

forbindelse med avsmeltningen 

av siste istid. Men for midt- og 

sen Holocene eksisterte ingen 

tilsvarende smeltevannskilde 

som har bidratt til dette. En 

mul ig variabel er den Nordatlantiske 

Oscillasjon (NAO). 

Som våre data for de siste 130 

år viser (fi gur 3), korrelerer 


NORPAST 

Figur 4. Temperaturer ved bunnen av Malangsfjorden gjenskapt på basis av oksygenisotopmålinger (δ 18 O) hos bentiske foraminiferer (jfr. fi gur 

2) sammenliknet med variasjoner i solinnstrålingen ved 70 o N for de siste ca. 11 500 år. 

temperaturvaria sjonene i Malang 

en godt til NAO-indeksen. 

Ekstrapolerer vi denne sammenhengen 

bakover i tid, kan man 

tenke seg at tidlig Holocene var 

en periode med dominerende 

høy NAO-indeks, likeledes de 

kortvarige periodene med noe 

høyere temperaturer som for 

eksempel for omkring 5000 og 

1800 år siden. 

Våre resultater viser at 

bunnvannet for mesteparten av 

de siste 11 500 år har vært 

varmere enn i dag. Vi forklarer 

dette med at Atlanterhavsvannet 

som fraktes inn i Norskehavet 

og vår fjorder, må ha vært 

varmere. I eldre steinalder var 

bunnvannet i Malangen mellom 

11 og 12 o C og det er hele 3-4 

o C varmere enn i dag. Dersom 

oppvarm ing en som påvist i våre 

data, gjennom 1900- tallet (0.5 

o C), forsetter i samme tempo, 

så vil det ta mer en 600 år før 

vi når det samme ”varme” nivå 

som vi hadde i eldre steinalder. 

Referanser 

Broecker, W.S., 2001. Was the 

Medieval Warm Period Global? 

Science, 291: 1497-1498. 

Dahl, S.O. and Nesje, A., 

1996. A new approach to 

calculating Holocene winter 

precipitation by combining 

glacier equilibrium-line altitudes 

and pine-tree limits: a case 

study from Hardangerjøkulen, 

central southern Norway. The 

Holocene, 6: 381-398. 

Fairbanks, R.G., 1989. A 

17 000-year glacio-eustatic sea 

level record: infl uence of glacial 

melting rates on the Younger 

Dryas event and deep-ocean 

circulation. Nature, 342: 

637-642. 

Hald, H. and Hagen, S., 1998. 

Early Preboreal cooling in the 

Nordic Sea region triggered 

by meltwater. Geology, 26: 

615-618. 

Jennings, A.E., Knudsen, K.L., 

Hald, M., Hansen, C.V. and 

Andrews, J.T., i trykk. A mid 

Holocene Shift in Arctic Sea 

Ice Variability on the East 

Greenland Shelf. The Holocene. 

Nordli, Ø., 2001. Vår og 

sommer temperaturane på Austlandet 

1749-2000. Cicerone 4, 

19-21. 

Shackleton, N.J., 1974. 

Attainment of isotopic equilibrium 

between ocean water 

and the benthonic foraminifera 

genus Uvigerina: Isotopic 

changes in the ocean during 

the last glacial. Centre National 

de la Recherche Scientifi que 

Collagues Inter nation aux, 219: 

203-209. 

Svendsen, J.I. and Mangerud, 

J., 1997. Holocene glacial and 

climatic variations on 

Spitsbergen, Svalbard. The 

Holocene, 7: 45-57. 

Urey, H.C., 1947. The 

thermodynamic properties of 

isotopic substances. Journal of 

Chemical Society: 562-581. 

Vorren, K.D., Jensen, C. and T., 

Alm., 1999. Klimautviklingen i 

Troms og Vesterålen de siste 

26000 år. Ottar(4): 29-35. 

Morten Hald 

professor i maringeologi 

Institutt for geologi, 

Universitetet i Tromsø. 

(Mortenh@ibg.uit.no) 

Gaute Mikalsen 

post. doc. NOPAST-prosjektet 


Universitetet i Tromsø 

(gautem@ibg.uit.no) 

Katrine Husum 

stipendiat SPINOF-prosjektet 


Universitetet i Tromsø 

(katrine@ibg.uit.no)

Cicerone nr. 5 2001 

D N M I 

Det norske 

meteorologiske 

institutt 

Havforskningsinstituttet 

Institutt for 

geofysikk 

Regionale klimaendringer under global oppvarming 

www.nilu.no/regclim 

Klimamodellene må bli bedre 

regionalt 

Betydelige framskritt er oppnådd siden forrige rapport fra FNs klimapanel (IPCC). Men 

kunnskapshull gir fortsatt store usikkerheter om de regionale utslagene. Uvitenhet om vannets 

kretsløp bidrar kanskje mest. Norsk klimaforskning bør styrkes på dette området. 

Trond Iversen 

IPCCs tredje hovedrapport, med tittelen Climate Change 

2001, er nettopp ferdig. Det er naturlig å spørre hvor 

godt naturvitenskapen nå forstår mekanismene bak 

klimavariasjoner og endringer, og hva som bør bli bedre. 

Her trekkes det fram noen viktige utfordringer innen 

klimamodellering som hittil har vært underprioritert i norsk 

klimaforskning. Hovedreferansen er kapittel 7 i rapportens 

første bind, som handler om fysiske klimaprosesser og 

tilbakekoplinger (1). 

Stor regional spredning blant klimamodellene 

Climate Change 2001 presenterer scenarier for jordas klima 

om 100 år som har større variasjon enn tidligere. Noe 

skyldes at fl ere muligheter for klimagassutslipp er med, 

hvorav noen er mindre sannsynlige. En annen grunn er at 

det nå er fl ere klimamodeller; hele 19 modeller er inkludert. 

Noen av modellene ville nok blitt tillagt mindre vekt 

av vitenskapelige grunner om temaet hadde vært mindre 

assosiert med politikk. 

Om globale klimaendringer viser betydelig spredning, 

er de regionale desto større. I det andre eksperimentet i 

”Coupled Model Intercomparison Project” (CMIP2) (2) er 

de 19 klimamodellene kjørt over 80 år for ”dagens” CO 2 - 

klima og for et scenario med 1% økt CO 2 -konsentrasjoner 

pr. år med en dobling etter ca. 70 år. Figur 1 viser de 19 

temperaturøkningene på bakken midlet over årene 61-80 

og langs breddesirkler (sonalt middel). Global middelverdi 

for alle modeller er 1,75 o C, med variasjon fra 1,1 til 3,1 o C. 

Ser vi bort fra den mest ekstreme modellen (CCSR2 fra 

Japan) er 2,1 o C det maksimale globale middel. Bildet viser 

ganske stor enighet mellom modellene på lave og midlere 

breddegrader (mellom 60S og 60N), mens det i polare 

strøk, og særlig i Arktis, er stor spredning. De regionale 

variasjonene er enda større enn man ser fra sonale midler. 

Det er derfor vanskelig å komme videre innen forskning 

på klimavariasjoner og endringer uten å bedre modellenes 

evne til å simulere regionalt klima. Regionalt betyr her 

Geofysisk 

institutt 

Nansen senter for 

miljø og fjernmåling 

Fortsetter neste side 

Norsk 

institutt for 

luftforskning

24 

Figur 1. Sonalt midlet temperatur endring fra dagens til 2xCO 2 - 

klima beregnet med 19 globale klimamodeller i CMIP2. Tykk 

strek: gjennomsnitt. Se hovedtekst. (Ref.: Jouni Räisänen, SMHI, 

Sverige). 

variasjoner mellom deler av jordkloden, 

ikke administrative deler av en nasjon. 

Pådriv, tilbakekopling, respons og naturlige 

moder 

En tidligere artikkel (3) redegjorde 

skjematisk for betydningen av kaos i 

klimasystemet. Klimasystemet består av 

jordas atmosfære, hav, is og landjord. 

Delsystemene utveksler energi og 

masse, og de reagerer med vidt 

forskjellige tidshorisont på ytre 

endringer. Klimasystemet oppfører seg 

ulineært, ved at responsen av de totale 

ytre pådrivene på systemet (måten 

energi utveksles med verdensrommet) 

ikke er proporsjonale med pådrivene 

selv. Noen trekk ved responsen av 

små endringer i pådrivene kan være 

delvis lineære, men tilbakekopling 

(feedback) i systemet forsterker (positiv 

tilbakekopling) eller svekker (negativ 

tilbakekopling) responsen ulineært. 

Systemets notoriske ustabilitet og de 

ulineære prosessene gjør at systemets 

tilstander grupperes i foretrukne 

naturlige moder (strømningsregimer). 

Slike er utpreget regionale, men noen 

moder kan allikevel dominere den 

globale responsen av et endret pådriv. 

Dette ulineære paradigme (4) bevirker 

at responsen av et litt endret ytre 

pådriv i hovedsak bestemmes av endret 

hyppighet av naturlige moder, og ikke 

av endringer i modene selv. Dette er 

Cicerone nr. 5/2001 

bekreftet for atmosfæriske moder fra 

observasjonsdata og fra beregninger 

med klimamodell (5). 

Konsekvensen er at menneskeskapte 

endringer bestemmes av hvordan 

klimasystemet er prekondisjonert, og 

ikke av måten pådrivene er endret 

på. På liknende vis er tonen fra 

en fi olinstreng (”respons”) i hovedsak 

bestemt av resonanskassens kvaliteter 

og strengens stemming, og i mindre grad 

av måten buen føres på (”pådriv”). De 

naturlige modenes struktur og naturlige 

forekomst må derfor gjenskapes med 

høy kvalitet av klimamodeller om 

de treffsikkert skal kunne beregne 

menneskeskapte klimaendringer. 

Jordsystem-modeller 

I løpet av de 5 årene siden forrige 

IPCC-rapport er det gjort betydelige 

forbedringer med klimamodellene. 

Særlig er koplingen mellom de ulike 

fysiske komponentene av klimasystemet 

blitt bedre. Klimamodellene er på vei 

til å bli jordsystem-modeller. 

Modellering av utveksling av varme, 

vannsubstans og karbon mellom 

atmosfæren og landjorda er blitt bedre, 

på grunn av økt forståelse av 

vegetasjonens fotosyntese og vannforbruk 

og en sikrere kartlegging av 

landtyper fra avanserte satellittdata. 

Samtidig endres nå snøens albedo i 

modellen som følge av snøkrystallenes 

RegClim 

Figur 2. Globalt strålingspådriv fra skyer assosiert med en fordoblet 

CO 2 -konsentrasjon beregnet med 10 klimamodeller. Se hovedtekst. 

(Fra IPCC CLIMATE CHANGE 2001 Kap. 7, og ( 8).) CRF=Cloud 

Radiative Forcing, SW=Kortbølget (solstråling), LW=langbølget 

varmestråling, NET=nettobidraget. 

aldring, og den fysiske beskrivelse av 

havis er også mer realistisk. Minst to av 

modellene (NCARs CSM-1 og Hadleysenterets 

HadCM3) bruker ikke lenger 

kunstige fl uks-korreksjoner. En viktig 

grunn til dette, er en mer fi nmasket 

beskrivelse av havbassengene og de 

fysiske prosessene i havet. Andre 

årsaker er forbedret representasjon 

av skyer og blandingsprosesser i 

atmosfærens nederste kilometer og 

havets øverste 50-100m. 

Spesielt oppløftende er det at de 

naturlige modene ENSO (El Niño 

Southern Oscillation) og NAO (den 

Nordatlantiske oscillasjon) nå 

gjenfi nnes som naturlig variabilitet i 

de mest avanserte klimamodellene. 

Allikevel påpekes det i Climate Change 

2001 bind 1, kap.7 (1) at disse regionale 

modene bør simuleres enda bedre, fordi 

de kan bevirke ulineær respons av ytre 

pådriv som er vanskelig å resonnere seg 

til. For å simulere disse modene spiller 

havsirkulasjoner en stor rolle, men ikke 

minst hvordan pådrivene modifi seres 

av skyer og vanndamp i atmosfæren. 

Behov for forbedringer: den hydrologiske 

syklus 

Vannsubstansen (vann, vanndamp og 

is) er en nøkkelkomponent for en 

rekke tilbakekoplinger i klimasystemet. 

Skydekning, nedbørmengder og 

nedbørform er viktige primære

RegClim Cicerone nr. 5/2001 

25 

parametre for klimaet på et sted. I 

tillegg er vanndamp en meget effektiv 

drivhusgass (mer effektiv enn CO 2 ), 

og skyer vekselvirker sterkt med både 

solstråling (refl eksjon og absorpsjon) 

og med varmestråling i atmosfæren. 

Skyer er sentrale i en rekke 

atmosfærekjemiske og aerosolfysiske 

prosesser som bidrar til endringer 

i strålingspådriv. Indirekte effekter 

av menneskeskapte aerosolpartikler 

via skypåvirkning er blant de største 

usikkerhetsfaktorene i bestemmelsen 

av disse pådrivene. 

Atmosfæren mottar latent energi ved 

fordamping fra bakken, og energien 

tilføres lufta når vanndampen kondenseres 

i oppstigende luft strømmer. 

Denne varmemengden på 78 Wm -2 

(globalt midlet), svarende til 984 mm 

årlig nedbør overalt, er 3 ganger 

større enn varmeledning fra bakken. 

Den forsterker allerede eksisterende 

oppstigende bevegelser. Varmen tilføres 

i virkeligheten over små arealer slik 

at vertikalhastighetene bidrar betydelig 

til regionale og globale atmosfæriske 

sirkulasjonsmønstre. 

Også den vertikale transport av 

vanndamp bestemmes i høy grad 

vertikal sirkulasjonen i skyer. Den 

resulterende vertikale vanndampordelingen 

bestemmer langt på vei 

hvordan vanndampen bidrar til drivhuseffekten. 

Vanndampen gir en positiv 

tilbakekopling som ca. fordobler den 

direkte oppvarming fra menneske skapte 

drivhusgasser. Usikkerheten i dette 

estimatet er knyttet til om det vertikale 

vanndamp-profi l i den fri troposfære 

vil kunne endre seg når bakketemperaturen 

øker (6). Det er naturlig 

å tenke seg at det blir mer vanndamp 

i atmosfæren når temp eraturen øker. 

I atmosfærens nederste 1-2 km er 

ikke dette kontroversielt, siden 

vanndampkildene fi ns på bakken. For 

den midtre og øvre troposfæren kreves 

imidlertid beregninger, fordi vanndampen 

må transporteres dit av vertikale 

luftstrømmer. Siden temp eraturen 

i den frie troposfæren normalt er 

mye lavere enn ved bakken, vil økt 

vanndampinnhold der bidra vesentlig 

mer til drivhuseffekten enn om samme 

økning kommer ved bakken. Tidligere 

spekulasjoner om at tilbakekoplingen 

fra vanndampens drivhuseffekt på økt 

global temperatur kunne bli negativ (6), 

anses nå være svært lite sannsynlig. 

Allikevel er det ennå betydelig 

usikkerhet om størrelsen på den positive 

tilbakekoplingen fordi viktige bidrag 

kommer fra store områder i subtropene 

der kilden til vanndamp er vertikal 

transport i konvektive skyer (dype 

bygeskyer). Disse skyene kan ikke 

beskrives eksplisitt i klimamodellene, 

men må parameteriseres. Måten 

vanndamp frigjøres på fra slike skyer 

i ulike høyder er ennå dårlig forstått. 

Tegn tyder på at parameterisert vertikal 

transport av kjemiske komponenter 

i konvektive skyer kan være altfor 

effektiv (7). 

Skyer utgjør ennå en stor usikkerhet 

i alle klimascenarier. Deres dualitet 

i strålingsbudsjettet, de påvirker sol - 

stråling såvel som varmestråling, gjør 

følsomheten spesielt stor. Selv fortegnet 

på tilbakekoplingen av en økt 

drivhuseffekt er ikke bestemt. Tatt i 

betraktning at vanndampens tilbakekopling 

også forsterker skyenes tilbake 

kopling, er dette et betydelig 

problem. Skyenes drivhuseffekt øker 

med deres høyde over bakken, og deres 

refl eksjonsevne for solstråling avhenger 

bl.a. av i hvilken høyde skydråpene 

fryser og hvilken geometrisk form 

ispartiklene antar. Figur 2, hentet fra 

bind 1, kapittel 7 i Climate Change 

2001 (8), viser beregnet strålingspådriv 

av skyer assosiert med en fordoblet 

CO 2 konsentrasjon i 10 klimamodeller. 

Netto strålingspådriv varierer fra –1.1 

til 2.9 Wm -2 . Dette er mye mindre enn 

de totale pådrivene fra skyer, men de 

er sammenliknbare med pådrivene fra 

menneskeskapte klimagasser. Dessuten 

er pådrivene geografi sk heterogene, og 

nettobidraget kan være en liten differanse 

mellom to mye større enkeltbidrag. 

Det er også andre eksempler på 

tilbakekoplinger i klimasystemet via det 

hydrologiske kretsløp. Store variasjoner 

kan knyttes til snø og is. Endret tilførsel 

av ferskvann til havoverfl aten kan være 

av stor betydning for effektiviteten av 

den termohaline sirkulasjon. Nedbør 

og fordamping er også direkte knyttet 

til landjordas beskaffenhet og albedo. 

Disse parameterne er også viktige 

komponenter i vurderingen av effekter 

av klimaendringer på natur og miljø av 

strategisk betydning for det siviliserte 

samfunn. 

Norsk forskning kan bidra 

Det er ganske klart at dersom 

klimamodellenes evne til å simulere 

jordas klima og mulige menneskeskapte 

endringer skal bli bedre enn i dag, 

må deres regionale kvaliteter bedres 

betraktelig. Dette kan ikke skje uten et 

krafttak for å forbedre parameterisering 

av skyer og skydynamikk, som er 

viktige komponenter i det hydrologiske 

kretsløp. Det er et paradoks at usikkerhetene 

i skyers tilbakekopling på 

oppvarming ser ut til å ha økt siden 

forrige IPCC-rapport som følge av at 

parameteriseringene nå er skyfysisk 

mer realistiske. Dette tilsier at tidligere 

metoder brukte betydelige overforenklinger. 

En mer realistisk mikrofysikk 

i skyer er nødvendig for bl.a. å 

kunne beregne de indirekte effekter av 

aerosoler. 

Det sies klart i Climate Change 

2001 side 419 at den sannsynligvis 

største usikkerheten i de framtidige 

projeksjoner av klima kommer fra skyer 

og deres vekselvirkning med stråling. 

Norge har fagmiljøer som kan bidra til 

denne forskningen. Det bør nå være 

rom for en bredere satsning innen 

dette viktige feltet. Dette ville være 

en satsning som følger anbefalingene 

til IPCC og imøtekommer Forskningsrådets 

programplan for KlimaProg på 

minst fi re punkter: - styrke kunnskap 

om sentrale prosesser og arbeidet 

med modeller som beskriver framtidige 

klimaendringer; - forbedre beskrivelse, 

forståelse og modellering av vekselvirkninger 

mellom hav, snø og is 

og atmosfære i vår region (og om 

nødvendig på større skala) for dagens 

klima; - forbedre beskrivelse av 

atmosfæriske aerosolers direkte og 

indirekte virkninger på klimaet i vår 

region; - forbedre forståelsen av skyene 

og vanndampens rolle i klimasystemet. 

Norge har over lengre tid gitt 

internasjonale bidrag i fremste rekke 

innen kjemisk aktive klimagasser og de 

ulike bidragene til strålingspådriv. Det 

er en betydelig satsning på gang innen 

prosesser i våre nære havområder 

som trolig vil bidra til økt forståelse 

og forbedrede modeller. IPCC tredje 

hovedrapport nevner også fl ere viktige 

kilder til usikkerhet som rettferdiggjør 

disse aktivitetene. En opptrappet norsk 

innsats på bedret modellering av 

atmosfære prosesser knyttet til den 

hydrologiske syklus, må derfor ikke 

komme til fortrengsel for disse aktivitetene, 

verken dem eller for videre 

scenarioberegninger i RegClim. 

Som en kuriositet, som understreker 

behovet for å forbedre atmosfærekomponenten 

av klimamodellene, kan 

nevnes en artikkel som tidligere i år sto i

26 

New Scientist (9). Artikkelen viser til en 

ny doktoravhandling i matematikk ved 

Oxford-universitetet. Gjennom spesielle 

analysemetoder og et matematisk bevis 

for vekst av modellfeil i værvarsler, 

kunne det sannsynliggjøres at bidragene 

til feil i værvarsler i mye større grad 

skyldes modellfeil enn man har antatt 

hittil. Artikkelen er ikke ukontroversiell 

og mer forskning må til for å bekrefte 

dette pionerresultatet, men det ser altså 

ut til at klimamodellører har en felles 

interesse med værvarslingsmodellørene 

om en økt innsats for å forbedre atmosfæremodellene. 

Kanskje kan dette gi 

sikre værvarsler lenger fram i tid enn 

vi tidligere har trodd, men ikke minst 

sikrere klimascenarier. 

Referanser 

(1) IPCC 2001: Climate Change 2001, 

The Scientifi c Basis. Contribution of 

WG I to the CLIMATE CHANGE 2001 


of IPCC. Cambridge University Press, 

UK, 881 sider. 

(2)Sehttp://www-pcmdi.llnl. 

gov/cmip 

(3) T. Iversen, 2000, Kan menneskeskapte 

og naturlige klima endringer 

skilles? Cicerone nr. 4/2000, 26-30. 

(4) Palmer, T.N., 1999, A nonlinear 

dynamical per spective on climate 

prediction. J. Clim., 12, 575-591. 

(5) Corti, S., Molteni, F. and Palmer, 

T.N., 1999, Signature of recent climate 

change in frequencies of natural 

atmospheric circu lation regimes. 

Nature, 398, 799-802. 

og Monahan, A.H., Fyfe, J.C. and 

Flato, G.M., 2000, A regime view of 

northern hemispheric variability and 

change under global warming. Geoph. 

Res. Lett., 27, 1139-1142. 

RegClim 

(6) Lindzen, R.S., 1990, Some coolness 

concerning global warming. Bull. Amer. 

Meteorol. Soc., 71, 288-299. 

(7) Iversen, T. and Seland, Ø., 2001, 

Life cycle modelling of SO and BC for 

4 

on-line climate impacts., Submitted to 

J. Geoph. Res. 

(8) Le Treut, H. and McAvaney, B., 

2000, Equilibrium climate change in 

response to a CO doubling: an 

2 

intercomparison of AGCM simulations 

coupled to slab oceans. Tech. Rep., Inst. 

Pierre Simon Laplace, 18, 20pp. 

(9) New Scientist, 4. august 2001, 

”Don’t blame the butterfl y”, pp 24-27. 

Trond Iversen er professor i meteorologi ved 

Institutt for Geofysikk, Universitetet i Oslo og prosjektleder 

for RegClim (trond.iversen@geofysikk.uio.no) 

Endringer i lufttrykk og vind i 

våre områder de siste tiårene 

Siden 1950-årene har det skjedd endringer i lavtrykks- og høytrykksaktivitet samt vind i våre 

områder. En av endringene er at overgangen fra vintersirkulasjon til vårsirkulasjon nå er mer 

dramatisk enn tidligere. 

Helge Strand og Sigbjørn Grønås 

Værvarsling baseres mye på værkart – 

analyser av værsituasjonen – til faste 

tider over større geografi ske områder, 

for eksempel Nord-Atlanteren. På disse 

værkartene er lufttrykket ved jordoverfl 

aten – omregnet til havets nivå – 

tegnet inn som isobarer, det vil si linjer 

for likt trykk. Slike isobarmønstre, som 

også gjerne vises daglig på værkart i 

større aviser, beskriver den storstilte 

luftsirkulasjonen nær jordoverfl aten. På 

den måten gir fordelingen av lufttrykket, 

det vil si plassering av lavtrykk og 

høytrykk, alene god informasjon om 

vind, nedbør og til dels temperatur (se 

faktaboks). 

Trykk-kart fra DNMI 

Det norske meteorologiske institutt 

(DNMI) har laget et datasett med trykkkart 

hver sjette time for et område som 

dekker De nordiske hav, Barentshavet, 

Storbritannia, Island, Skandinavia og 

Østersjøen (Eide m.fl ., 1985). Trykket 

er gitt i et gitter med 75 km mellom 

punktene. Dataene starter i 1955 og 

oppdateres hvert år. Det spesielle med 

dette datasettet er at det har bedre 

romlig oppløsning enn andre 

tilsvarende datasett. Det ble i sin tid 

utviklet for å gi vinddata (se faktaboks) 

til studier av havbølgenes klima på vår 

kontinentalsokkel. Senere er datasettet 

blitt brukt i fl ere ulike klimastudier. 

I en hovedoppgave har Helge Strand 

(Strand, 2000) nylig brukt datasettet 

til å se nærmere på endringer i 

trykkfordeling og storstilt vind i våre 

områder. 

Trender i lavtrykks- og høytrykksaktivitet 

Vi lar som en første tilnærming de 

10% av dataene som har lavest trykk 

representere lavtrykksaktivitet, og de 

10% som har høyest trykk representere


27 

høytrykksaktivitet. En trendanalyse 

gjennom datasettet gir da en gjennomsnittlig 

endring i trykket fra første del 

av perioden (merket 1955 i fi gurene) 

til siste del av perioden (merket 1994). 

Figur 1 viser slike trender for hver 

måned som et middel for hele 

området. 

Lavtrykksaktiviteten har en klar årlig 

variasjon. Den er størst i desember og 

januar og minst om sommeren fra mai 

til august. Variasjonene over året er 

størst ved Island og videre oppover i 

Norskehavet, det vil si i de områdene 

lavtrykkene som oftest beveger seg (se 

fi gur 2 a for vintermåneder). Stort sett 

er det også mest høytrykksaktivitet om 

vinteren og minst aktivitet i juli, august 

og september. Men den årlige variasjon 

i høytrykksaktivitet er mer komplisert 

enn for lavtrykk. 

Det er store endringer i trykkmønstrene 

siden 1955. Lavtrykksaktiviteten 

er blitt større i vinterhalvåret 

fra september til mai. Endringene 

øker utover høsten og er størst i 

mars. Unntaket er februar som viser 

mindre endringer enn de andre 

vintermånedene. 

Det ser ut til å ha skjedd en endring 

i overgangen fra vinter til vår. Således 

avtar lavtrykksaktiviteten i april nå mye 

raskere enn tidligere. Om sommeren er 

trendene mindre, men mai og juni har 

Faktaboks om trykk og vær 

Trykkfelt og vind 

Lufttrykket måles i Pascal (Pa, kraft per fl ateenhet; trykket oppgis 

gjerne i hektopascal; 1hPa=1 millibar) og uttrykker vekten per 

kvadratmeter av en luftsøyle som strekker seg fra bakken til 

toppen av atmosfæren. Et kart over trykkfordelingen (isobarer) 

redusert til havets nivå for et tidspunkt gir oss en geografi sk 

fordeling av storstilt vindretning og vindstyrke. Dette skyldes 

at den storstilte vindretningen noen få hundre meter over 

jordoverfl aten stort sett følger isobarene, med lavere trykk til 

venstre side. Avstanden mellom isobarene gir vindstyrken, slik 

at jo tettere de ligger, desto sterkere er vinden (omvendt 

proporsjonal med avstanden). For eksempel vil fi skere som ser 

trykk-kartene på TV, raskt kunne vurdere vindforholdene for et 

aktuelt havområde. Vinden som defi neres av trykkfeltet, kalles 

geostrofi sk vind. Dette er en tenkt vind beregnet fra en balanse 

mellom de to viktigste kreftene som virker horisontalt på en 

luftpakke: trykk-kraften (proporsjonal med trykkgradienten) og 

jordas avbøyende kraft (Corioliskraften). Friksjon ved overfl aten 

a) Middeltrykk, SLP. 

b) 

Middel av de laveste 10 % 

av dataene. 

1020 

1005 

1015 

1000 

995 

1010 

990 

1005 

985 

980 

1000 

jan mar mai jul sep nov 

975 


[hPa] 

c) 

Middel av de høyeste 10 % 

av dataene. 

Figur 1. Endringer i trykkdata for De 

nordiske hav, Barentshavet, Nordsjøen, 

1030 

Skandinavia og Storbritannia i løpet 

av perioden 1955 til 1994. Data for 

1955 og 1994 er funnet ved hjelp 

1025 

av middelverdier gjennom 40 år og 

lineær trend, basert på minste kvadraters 

metode. Hele området er brukt. 

[hPa] 

1020 


nå litt mindre lavtrykksaktivitet enn 

tidligere. 

Høytrykksaktiviteten har stort sett 

blitt mindre enn tidligere, spesielt om 

vinteren fra november til mars. Størst 

er endringen i januar. I februar er 

demper vindstyrken (med ca 30 % over hav) i forhold til 

geostrofi sk vind og dreier vinden mot klokka (ca 15-20 grader). 

Trykkfelt og nedbør/temperatur 

Når trykkmønsteret er kjent, kan en i et fjell-land som Norge 

beregne nedbørsmengder over land. Hvor mye nedbør som 

faller bestemmes generelt av tilgjengelig fuktighet og hvor mye 

luftmassene heves (vertikalbevegelsen). Luft som heves avkjøles, 

slik at kondensasjon, sky- og nedbørsdannelse kan inntreffe. 

Når fuktige luftmasser heves over fjell, får vi som regel nedbør 

(orografi sk nedbør). Hvor mye nedbør det i middel faller lokalt 

i Norge, bestemmes i stor grad av hvor stor den orografi ske 

nedbøren er. Grunnen til dette er at heving av luft over våre fjell 

vanligvis gir større oppstigning enn ulike andre fenomen som 

gir nedbør (for eksempel fronter). De største nedbørsmengdene 

i Norge fi nner vi der den storstilte hellingen av fjella er størst i 

forhold til fremherskende vindretning. På den måten er det for 

eksempel svært mye nedbør i midtre strøk av Vestlandet, hvor det 

[hPa] 

a) Middeltrykk for 1955 (heltrukket) og 

1994 (stiplet), 

b) middel av de laveste 10 % av 

trykkverdiene, 1955 (heltrukket) og 1994 

(stiplet), hele området, 

c) middel av de høyeste 10 % av 

trykkverdiene, 1955 (heltrukket) og 1994 

(stiplet), hele området. 

er bratt opp for luftpartikler som har en vestlig vindkomponent. 

Luftmasser som kommer inn over norskekysten er som regel rike 

på fuktighet, slik at nedbørsmengdene for en årstid som oftest 

kan beregnes fra geostrofi sk vind og kjennskap til topografi en (se 

artikkel av Hanssen-Bauer i Cicerone 1/2000). 

Temperaturen ved jordoverfl aten bestemmes av prosesser i 

og ved overfl aten. Luftmasser har ofte blitt transportert over hav 

før de når Norge. I slike tilfeller bestemmes temperaturen i stor 

grad av sjøtemperaturene, som har typisk geografi sk fordeling 

med klare årstidsvariasjoner. Variasjonene fra år til år er som 

regel mindre. Derfor gir luftmasser, som kommer inn over Norge 

i bestemte baner over hav, mye de samme temperaturforhold til 

en bestemt årstid. Dette betyr at også temperaturen i betydelig 

grad kan avledes av trykkfeltet (se artikkel av Hanssen-Bauer i 

Cicerone 1/2000).

28 

det nå et sekundært maksimum for 

høytrykksaktivitet som ikke var der i 

begynnelsen. Et lignende maksimum 

fi nnes også i middeltrykket. Det ser 

altså ut som om noe av ”den gamle” 

høytrykksaktiviteten om vinteren 

fortsetter i februar. Vi merker oss at i 

denne måneden er temperaturen lavest 

over land, noe som bidrar til relativt 

høyt trykk (kald, tung luft). 

Mens høytrykksaktiviteten tidligere 

var størst i januar, har vi nå størst 

aktivitet i mai. Høytrykk i mai er 

knyttet til blokkerende høytrykk i våre 

områder (se artikkel side 28 i forrige 

nummer av Cicerone). Vi har også 

et sekundert maksimum om høsten, 

som trolig også skyldes innslag av 

blokkerende høytrykk. 

Trykkendringene er størst i sørvest 

og minst i nord og sørøst. De største 

endringene mot lavere trykk satte først 

inn etter 1985, og da først og fremst 

i januar og mars. I disse månedene 

er middeltrykket om vinteren siden 

1950-åra redusert med ca 10 hPa 

(millibar) i området Island/Færøyene. 

Figur 2 a viser geografi sk fordeling av 

de 10 % laveste trykkene for perioden 

januar til mars, da endringene var størst. 

Vi ser at det tidligere var en tendens til 

at lavtrykkene stoppet opp ved Island 

på denne tiden av året, som følge av 

at trykket var høyt over Skandinavia 

og over områdene nord for Island. Nå 

kommer lavtrykkene i større grad inn 

i Norskehavet. På forsommeren i mai 

og juni, fi gur 2 b, er det en tendens i 

motsatt retning, det vil si at lavtrykkene 

i større grad enn tidligere blir blokkert 

og stanser opp ved Island. Om høsten 

synes lavtrykkene å gå i en sørligere 

bane enn tidligere. Således har 

lavtrykkene i oktober nå en tendens til 

å gå mer inn mot Sør-Norge (fi gur 2 

c). 

Endringer i vindforhold langs norskekysten 

Våre fjell styrer luftstrømmene til å 

gå langs kysten. Når land er til høyre 

for vindretningen, blir vindene gjerne 

forsterket (Grønås, 1997). Fremherskende 

storstilt vindretning er fra 

sørvest over hele landet. Slik vind blir 

på Vestlandet (sør for Stadt) styrt til å 

bli relativt sterk vind fra sørlig kant, til 

sterk vind fra sørvest på Mørekysten, 

fra sør til sørvest på Nordlandskysten, 

fra sørvest på kysten av Troms og mer 

vestlig over Finnmark. Styringen langs 

kysten er tydeligst på Vestlandet og 

Møre der fjellene innenfor er høyest. 


Figur 2. Minimums trykk, 

defi nert som middel av de 

laveste 10 % av dataene. Data 

for 1955, 1994 og endringen 

i løpet av perioden er funnet 

ved en lineær trend, basert på 

minste kvadraters metode. 

a) Januar til mars (månedene 

med størst trykkreduksjon), 

b) mai og juni, 

c) oktober. 

For storstilt sørvestlig 

vind får vi ikke samme 

styring av vinden langs 

kysten av Sørlandet. Her 

skjer lignende styring fra 

topografi en ved storstilt 

vind fra sørøst og øst, 

som gjerne gir sterk 

nordøstlig vind på kysten. 

Frem herskende storstilt 

sørvestlig vind over Sør- 

Norge gir i stedet et 

markert vindminimum 

over Sør landet (Grønås, 

1997). Stort innslag av 

slike svake vinder bidrar 

til større spredning av 

vindretning ene lokalt enn 

for resten av kysten. 

Strand (2000) har 

undersøkt trender i geostrofi 

sk vind (en vind 

utledet av trykkmønsteret, 

se faktaboks) langs norske kysten. 

Trendene fra 1950årene 

gir nå mer vind langs kysten fra 

sør fra november til mars på kysten 

av Vestlandet (fi gur 3 a). Det samme 

skjer i Nordland i perioden oktober 

til februar (fi gur 3 b). Andre deler 

av kysten opplever lignende økninger, 

men da mest i vind på tvers av kysten. 

For Møre, Nordland og Troms skjer 

endringen – mer vind fra land - i januar 

til mars (fi gur 3 e) og i Finnmark 

fra oktober til februar (fi gur 3 f). For 

Sørlandet er det blitt mer vind fra sør 

og sørøst nesten hele året, men mest 

om vinteren fram til april (fi gur 3 c). 

Vindstyrkene er overalt blitt sterkere 

om vinteren fra januar til mars. 

RegClim 

Det skjer en overgang i vindklimaet 

om våren som starter i april og fortsetter 

i mai. Overgangen henger sammen 

med at lavtrykksaktiviteten avtar og 

at landet varmes mer opp om dagen. 

Oppvarmingen gir sjøbris som stort 

sett gir en vindkomponent langs kysten 

med land til venstre. Fordi lavtrykksaktiviteten 

i mars nå er større 

enn tidligere, er denne overgangen i 

vindklimaet mer markert. På Vestlandet 

består endringen i en raskere minking 

i vind langs kysten (positiv komponent 

fra sør), det vil si et større innslag av 

vind langs kysten med land til venstre 

(nordlig vind) (fi gur 3 a). På Møre, i 

Nordland og Troms er denne endringen 

tydeligere i vindkomponenten på tvers


29 

Figur 3. Årlig variasjon av midlere 

trykkgradienter langs norskekysten, år. Verdier 

for 1955 og 1994, basert en lineær trend ved 

minste kvadraters metode. For trykkgradienter 

normalt på kysten er positiv retning valgt for 

økende trykk mot land, og for trykkgradienter 

parallelt med land er positiv retning valgt 

med økende trykk med land til venstre. 

Trykkgradienter normalt på kysten (isobarer 

langs kysten): 

a) Vestlandet, 

b) Nordland. Trykkgradienter parallelt med 

kysten (isobarer på tvers av kysten): 

c) Sørlandet, 

d) Vestlandet, 

e) Møre, Nordland og Troms, 

f) Finnmark. 

av kysten, som nå er mer fra land om 

vinteren enn tidligere. Fra mars til mai 

avtar denne komponenten raskere enn 

tidligere til en liten komponent mot 

land i mai eller juni (fi gur 3 e). I 

Finnmark er denne tendensen mindre 

tydelig (fi gur 3 f). 

Etter overgangen har vi om sommer 

en (i siste halvdel av mai, juni og 

juli) hyppigst vind omkring nord på 

kysten av Vestlandet, omkring nordøst 

på Møre og vind mellom nord og 

nordaust på Nordlandskysten (ikke 

vist). I Troms og Finnmark er fremherskende 

geostrofi sk vind respektivt 

fra østlig kant, men innslag av vind 

fra motsatt retning er større enn 

leng re sør i landet. På Sørlandet 

kommer geostrofi sk vind hovedsakelig 

fra nordvest om sommeren. I perioden 

fra andre halvdel av august til ut 

i september skjer det en overgang 

til større spredning i vindretningene, 

bortsett fra på Sørlandet. 

Om sommeren er endringene i 

geostrofi sk vind gjennomgående mindre 

enn om vinteren. Men det er en tydelig 

tendens til at trykkgradienter som gir 

vind langs kysten med land til høyre, er 

blitt mindre hyppige i mai. 

Trykkendringer og NAO 

En stor del av endringene i trykk 

og geostrofi sk vind i våre områder 

henger sammen med endringer i Den 

nordatlantiske oscillasjon (NAO) 

(Bjerknes, 1962; Hurrell & van Loon, 

1997; Rodwell m.fl ., 1999, Hoerling 

m.fl ., 2001; Thompson & Wallace, 

2001; se også artikler i Cicerone, 5/99 

og 3/01), som er svingninger fra år 

til år, fra tiår til tiår i styrken på 

vestavindsbeltet over Nord-Atlanteren. 

Styrken på NAO kan måles på fl ere 

måter, et mye brukt mål er NAOindeksen, 

som gir en midlere 

trykkdifferanse mellom Portugal og 

Island. NAO-indeksen bestemmer den 

midlere styrken på vestavindsbeltet og 

betyr mye for været hos oss. 

Styrken på NAO har økt på vinteren 

siden 1960-åra. Årsaken til dette 

kjenner vi ikke helt, men økningen kan 

være knyttet til forandring i mønsteret 

for frigjøring av latent varme ved kondensasjon 

i skyer i tropene. Denne 

endringen kan igjen være knyttet til 

den globale oppvarmingen (Hoerling 

m.fl . 2001; se artikkel i Cicerone 3/01). 

Således tror en at noe av trenden i NAO 

er menneskeskapt, men noe er uttrykk 

for en naturlig variasjon (Thompson & 

Wallace, 2001). 

I år med sterk NAO - slik vi har hatt 

det i 90-åra - etablerer den seg utover 

høsten. Dette bidrar til mer storstilt 

vind fra sør og sørvest over det meste 

av Norge. Om høsten er havet varmt, 

været mildt og nedbøren rik. Utover 

vinteren øker NAO i styrke. I år 

med sterk NAO går lavtrykkene hele 

vinteren opp i Norskehavet og 

Barentshavet. Dette gir mildvær og 

mye nedbør, ikke minst fordi havet 

fremdeles er varmt. Når NAO er 

sterk, holder den seg gjerne utover 

vinteren, er sterk i mars og kanskje 

også i begynnelsen av april. Siden 

sjøtemperaturene – og dermed også 

mengden av fuktighet i lufta - er på 

det laveste på denne tiden av året, kan 

en vente mindre avvik i nedbør og 

temperatur i denne perioden enn om 

høsten og vinteren. 

Når NAO er sterk, svekkes NAO 

svært mye i april, og mai synes å 

være dominert med høyt trykk. Denne 

overgangen blir således mer brå i år 

med høy NAO enn i år med lav NAO. 

Om tendensen til høyere trykk i mai de 

siste årene henger sammen med NAO, 

vet vi ikke. 

Referanser 

Bjerknes, J. 1962. Synoptic survey 

of the interaction of the sea and

30 

atmosphere in the North 

Atlantic. Geofys. Publ., 

24, 115. 

Eide, L.L, M. Reistad 

& J. Guddal 1985: 

Database av beregnede 

bølgeparametre for 

Nordsjøen, Norskehavet 

og Barentshavet hver 6 

time for årene 1955-81. 

DNMI, Oslo. 

Grønås, S. 1997. 

Meso scale phenomena 

induced by mountains 

over Scandinavia and 

Spitsbergen. Workshop 

Proceedings, ECMWF, 

Reading, UK. 

Hoerling, M.P., J.W. 

Hurrell & T. Xu 2001. 

Science, 292,90. 

Hurrel, J.W. & van 

Loon, 1997. Decadal 

variation in climate 

associated with the North 

Atlantic Oscill ation. 

Climate Change, 36, 

301. 

Rodwell, M.J. et al. 

1999. Oceanic forcing 

of the wintertime North 

Atlantic Oscillation and 

European Climate. 

Nature, 398, 320. 

Strand, H. 2000. 

Bakketrykk og geo - 

strofi sk vind i den 

nordøstlige Atlanteren og 

langs norskekysten. 

Hovedfagsoppgave 

Geofysisk institutt, 

Universitetet i Bergen. 

Thompson, D.W. & J.M. 

Wallace 2001. Science, 

293, 85. 

Helge Strand tok i år 

2000 hovedfag i meteorologi ved 

Geofysisk institutt, Universitetet i 

Bergen. 

Sigbjørn Grønås er 

professor i meteorologi samme 

sted og med i styringsgruppen for 

RegClim (sigbjorn@gfi .uib.no). 


Usikkerhet i anslag for 

global oppvarming 

Er det mulig å angi sannsynligheten for ulike grader av global 

oppvarming om 100 år? 

Sigbjørn Grønås 

For å vurdere tiltak mot klimaproblemet 

trenger politikerne klare utsagn om hvordan 

den globale oppvarmingen vil arte seg på 

jorden, hva slags konsekvenser den vil få for 

økonomi, miljø og så videre. Derfor ønskes 

kvantitative mål for usikkerhet, det vil si 

enkle utsagn som at det er x % sannsynlighet 

for at endringer i temperatur ved år 2100 vil 

være større enn y. FNs klimapanel (IPCC) 

forsøker i sin tredje hovedrapport (TAR) 

(Houghton m.fl ., 2001; McCarty m.fl ., 2001; 

Metz m.fl ., 2001) nettopp å angi usikkerhet 

i sine vurderinger, tall som skulle egne seg 

for politikere og planleggere. 

Men IPCC er blitt kritisert for at de bruker 

begrepet usikkerhet på en lettvint måte. Det 

kan være vanskelig å få tak i metodene som 

IPCC har brukt for å angi usikkerhet, noen 

ganger er de uttrykk for subjektive eksperttips 

(Reilly m.fl ., 2001). Videre kritiseres IPCC 

spesielt for at de ikke angir usikkerhet der 

den er mest påkrevet. Dette gjelder først 

og fremst utsagn om hvor stor den globale 

temperaturøkningen vil bli ved utgangen 

av århundret. Her gir de bare tall for 

hvordan anslagene spriker for IPCCs ulike 

scenarier for utslipp og mellom de ulike 

klimamodellene. Således konkluderer de 

med at temperaturstigningen til år 2100 vil 

ligge mellom 1,5 og 5,8 o C uten å angi 

usikkerheten som ligger i disse tallene. Det 

blir hevdet (Reilly m.fl ., 2001) at det er opp 

til leseren å gjette om sannsynligheten for at 

anslagene kan ligge utenfor disse rammene 

er 1 av 10 eller 1 av 1000. 

Representanter for IPCCs forfattere har 

svart på kritikken (Allen m.fl . 2001). De 

mener det ikke fi ns noen anerkjent metode 

for å angi usikkerhet i anslagene 100 år 

framover. De gir tre grunner for dette. Den 

første er de store vanskelighetene en har med 

RegClim 

å anslå hvor store utslippene av klimagasser 

vil bli i framtiden, noe som sterkt avhenger 

av hvordan verden vil utvikle seg. Det sier 

seg selv at det er vanskelig å gi sikre utsagn 

om dette, særlig mot slutten av hundreåret. 

Videre er det ikke full enighet mellom 

modellene om hvordan klimasystemet vil 

reagere på et scenario for utslipp. Den 

tredje grunnen skyldes muligheter for at 

klimasystemet kan svare med en ikke-lineær 

respons, særlig i siste halvdel av hundreåret. 

Spesielt gjelder dette karbonets kretsløp og 

havsirkulasjonen. En er foreløpig ikke i 

stand til å knytte numerisk sannsynlighet til 

slike ikke-lineære utviklinger. Dette vil kreve 

ensembler med realistiske klimakjøringer, 

ensembler som ennå ikke foreligger. Det 

som er gjort til nå for å bestemme slik 

sannsynlighet fram til år 2100 er bare gjort 

med forenklede klimamodeller, som ikke 

har i seg nødvendig mulighet for ikkelineær 

respons. Resultatene (Wiegly & Raper, 

2001) kan derfor underestimere rammene 

for mulige klimaendringer. 

Dersom en fokuserer på de kortere 

tidsskalaer og responsen for utvalgte 

scenarier for utslipp, fi ns det gode utsagn 

for usikkerhet i den globale oppvarmingen. 

Allen m.fl . referer til arbeider fra Allen 

m.fl . (2000) og Forest m.fl . (2001). Det 

første av disse arbeidene sammenligner 

klimamodellenes resultater med observasjoner 

for de siste tiårene og bruker slik 

informasjon for å gi usikkerhet i anslagene 

fra en del klimamodeller fram til 2041. 

Dette har jeg skrevet om tidligere i Cicerone 

6/2000 side 21. For denne perioden er 

konsentrasjonene av drivhusgasser mindre 

sensitiv overfor scenarier for utslipp, og 

mulighetene for ikke-lineær respons regnes 

som liten. Resultatene er med i TAR 

som sier at den menneskeskapte


31 

oppvarmingen sannsynligvis – defi nert 

som sannsynlighet større enn 66 % – 

vil ligge mellom 0,1 og 0,2 o C per tiår 

dersom utslippsscenario IS92a legges til 

grunn. Dette scenariet har 1 % økning 

i utslipp i året, noe som er i overkant 

av det som er observert siste tiår. 

Resultatene til Forest m.fl . bygger på 

lignende sammenligninger med observasjoner 

og samsvarer med resultatene 

til Allen m.fl . Figur 1 er gjengitt fra 

Forest m.fl . Den viser median (den mest 

hyppige verdi) og rammene mellom 

5 og 95 % sann synlighet for den 

globale oppvarmingen. Figuren viser 

også modifi serte resultater fra de 

viktigste klimamodellene som er brukt i 

TAR fram til år 2100. Disse resultatene 

RegClim (Regionale klimaendringer under global oppvarming) 

RegClim er et nasjonalt koordinert forskningsprosjekt for beregning 

av klimautvikling i Norges region. Prosjektet er fi nansiert av Norges 

forskningsråd ved "Forskningsprogram om endringer i klima og ozon". 

Deltakende institusjoner er: Det norske meteorologiske institutt (prosjektkoordinator), 

Havforskningsinstituttet, Institutt for geofysikk ved 

Universitetet i Oslo, Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, 

Nansen senter for miljø og fjernmåling og Norsk institutt for luftforurensning. 

Prosjektledelse: Trond Iversen (leder), Sigbjørn Grønås, Eivind A. 

Martinsen og Britt Ann K. Høiskar (faglig sekretær) 

Postadresse: RegClim, NILU, Postboks 100, 2027 Kjeller 

Telefon: 63 89 80 00 - E-post: britt@nilu.no 

Telefaks: 63 89 80 50 - Internett: www.nilu.no/regclim 

Figur 1. To måter å analysere usikkerhet i global oppvarming. Stiplet linje og 

grått område omkring gir median og 5 til 95 % ramme for menneskeskapt 

oppvarming 1991-2041 etter utslippsscenariet IS92a. Resultatet baserer seg på 

kjøringer med kompliserte klimamodeller justert med feil for de siste tiårene basert 

på observasjoner (Forest m.fl . 2001). Den anslåtte usikkerheten avhenger bare lite av 

de ulike modellenes klimafølsomhet, respons fra havet eller størrelsen på respons 

fra aerosoler. Kurvene fram til 2100 viser respons for utslipp etter IS92a slik de er 

simulert i en enkel klimamodell som er justert til gjengi klimafølsomheten og havets 

respons i sju kompliserte klimamodeller. 

synes å ligge mellom 10 og 

90 % sannsynlighet fram til 

2041. Men det samme gjelder 

ikke nødvendigvis utover 2041, 

fordi vi ikke vet hvilke føringer 

metodene som er brukt gir etter 

dette tidspunktet. 

Allen m.fl ., 2001, som 

representerer IPCCs hoved forfattere på 

dette feltet, mener IPCC har brukt 

den forskning som fi ns og at de ikke 

kan si noe mer om usikkerhet ut fra 

denne forskningen. De sammenligner 

situasjonen med en kirurg som for 

første gang vil benytte en ny metode for 

en operasjon. Han advarer pasienten 

om at usikkerheten er betydelig. Han 

kan selv tro at metoden er ganske 

sikker, men kan ikke uttale seg før dette 

er slått fast etter lang tids bruk. IPCC 

sier at usikkerheten i anslagene er store 

etter 2041, men Allen m.fl ., har tro på 

at forventet forskning etter hvert vil gi 

mer realistiske anslag for usikkerhet i 

den globale oppvarmingen fram mot 

2100. 

RegClim har sin egen redaksjon for å informere om prosjektet i samarbeid 

med CICERO Senter for klimaforskning. RegClim har jevnlig 

egne sider i nyhetsbrevet Cicerone. 

Redaksjon: Sigbjørn Grønås (red.), Britt Ann K. Høiskar 

Abonnement: Abonnement på Cicerone er gratis ved henvendelse 

til CICERO Senter for klimaforskning. 

Formgivning: Tone Veiby 

Redaksjonen avsluttet: 11. oktoberr 2001 

Referanser: 

Allen M.R. et al. 2000. Nature, 407, 

617. 

Allen, M, et al. 2001. Uncertainty in 

the IPCC’s Third Assessment Report. 

Science, 293, 430. 

Forest C.E. et al. Clim. Dyn., in press. 

Houghton J.T. et al. Eds. 2001. Climate 

Change 2001: The scientifi c basis. 

Cambirdge Univ. Press, Cambridge, 896 

pp. 

McCarthy J. et al. 2001: Climate 

Change 2001: Impacts, Adaptation, and 

Vulnerability. Cambridge Univ. Press., 

Cambridge, 1050 pp. 

Metz, B. et al. 2001. Climate Change 

2001: Mitigation. Cambridge Univ. 

Press., Cambridge, 656 pp. 

Reilly J. et al. 2001. Uncertainty and 

Climate Change Assessments. Science, 

293, 430. 

Wiegly T. & S. Raper 2001. Science, 

294, 451.

Postadresse: 

Postboks 1129 Blindern 

0318 Oslo 

Besøksadresse: 

Sognsveien 68, Oslo 

Telefon: 

22 85 87 50 

Telefaks: 

22 85 87 51 

E-post: 

admin@cicero.uio.no 

Redaksjon: 

Knut H. Alfsen (Ansv red.) 

Andreas Tjernshaugen (Red.) 

Redaksjonen avsluttet 

17. oktober 2001 

Cicerone kommer ut med seks 

nummer i året. Abonnement er 

gratis. 

Formgivning: 

Tone Veiby 

Trykk: 

GAN Grafi sk 

Opplag: 3200 

Nytt om navn 

Nye publikasjoner 

A-Blad 

Tilsettinger 

Petter Haugneland (26) er ansatt som informasjonskonsulent 

ved CICERO. Han har vært redaksjonsassistent i Dabladet.no 

og redaktør for Samfunnsviter’n, studentavisa ved Det 

samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. 

Haugneland arbeider med en hovedoppgave i statsvitenskap 

med Kyotoprotokollen som tema. 

Vi gratulerer! 

CICERO gratulerer Arild Underdal (55) som gikk av med 

seieren under rektorvalget ved Univeristetet i Oslo den 8. 

oktober 2001. Underdal fi kk 51,9 % av stemmene og 48,1 til 

motkandidaten Eivind Osnes. Underdal var tilknyttet CICERO 

fra 1991 og ut år 2000. 

Working Papers 

2001-10: Aaheim, H. Asbjørn, Kjell 

Arne Brekke, Terje Lystad and Asbjørn 

Torvanger, The trade-off between 

short- and long-lived greenhouse 

gases under uncertainty and 

learning 

Policy Note 

2001-03: Alfsen, Knut H., Climate change and sustainability 

in Europe 

Klimanytt på e-post 

Er du interessert i nyheter om klimaforskning og klimapolitikk? 

CICERO Senter for klimaforskning kan nå tilby ukentlige 

oppdateringer på e-post. Meldingene inneholder blant annet 

klipp fra norske og internasjonale nyhetsmedier, og nyheter om 

forskningen ved CICERO. Tjenesten er selvfølgelig gratis. 

Her kan du registrere deg for å motta nyhetsmailene: 

http://www.cicero.uio.no/subscriber/. 

Hvis du er jevnlig innom nettsidene våre kjenner du allerede 

til hva slags nyheter det er snakk om - nemlig presseklippene 

og de øvrige oppslagene som legges ut på forsiden av 

http://www.cicero.uio.no. 

Klimakalender 

Ettersendes ikke ved 

varig adresseendring 

Returadresse: 

CICERO Senter for klimaforskning 

Postboks 1129 Blindern 

0318 OSLO 

25.-27. oktober i Rovaniemi, Finland: 

Internasjonalt symposium om Arktis og globale 

miljøendringer. 

Kontakt: Peter Kuhry, tlf: +358-16-341-2758; 

e-mail: peter.kuhry@urova.fi 

29. oktober – 9. november i Marrakesh, 

Marokko: 

Det sjuende partsmøtet til Klimakonvensjonen 

(COP7) 

Kontakt: FNs klimasekretariat i Bonn, Tyskland, 

tlf: +49-228-815-1000, 

e-mail: secretariat@unfccc.int, internett: 

http://www.unfccc.int/ 

12.-13. november i Edinburgh, UK: 

Workshop om vellykkede strategier for biomassebasert 

reduksjon av klimagassutslipp 

Kontakt: Bernhard Schlamadinger, Joanneum 

Research, tlf: +43-0-316-876 ext 1340, faks: 

+43-0-316-876 ext 1320, e-mail: 

bernhard.schlamadinger@joanneum.at, internett 

http://www.joanneum.ac.at/ieabioenergy-task38/announcement.doc 

25. november – 2. desember i Adelaide, 

Australia: Verdenskonferanse for det 

internasjonale solenergiselskapet 

Kontakt: ISES 2001, c/o Hartley Management 

Group Pty, Ltd., tlf: 

+61-8-8363-4399, e-mail: 

ises2001@hartleymgt.com.au, internett: 

http://www.unisa.edu.au/ 

ises2001congress/home.html 

7.-8. desember i Vancouver, Canada 

Internasjonalt symposium om energi, miljø, 

teknologi og ledelse 

Kontakt: International Consortium for the 

Management and Technology of Energy, 

Environment and Ecology, tlf: +1-714-898-8416, 

e-mail: inquiries@iceee.org, internett: 

http://www.iceee.org

Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?