Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

hele året er ikke større enn 0,15m. Økningen
er størst i høstmånedene (septembernovember).
Da øker bølgehøyden med 0,3
m, eller ca 10 % i et område utenfor
Midt-Norge. Om sommeren er det liten
endring i midlere bølgehøyde i Nordsjøen og
Norskehavet. Lengre vest i modellområdet
er det en liten reduksjon i middelverdiene
hele året. Disse resultatene passer bra med
endringene i trykk- og vindmønsteret.
For å teste modellsimulering ene
sam men liknet vi signifi kante bølgehøyder
fra kontrollkjøringen (1970-1999) med
observasjoner og såkalte hindcastdata
(bølgemodelldata fra kjøringer med historiske
vinddata). Sammenlikningene viser at
bølgeklimaet i kontrollkjøringene stemmer
nokså bra med det reelle bølgeklimaet fra
1955 og fram til nå. De høye bølgene
ser imidlertid ut til å bli litt for høye i
modellen.
For de høye bølgehøydene er bildet
litt mer komplisert med større geografi ske
variasjoner. For å studere ekstremverdiene
brukes både prosentiler som viser de høyeste
bølgene som forekommer i materialet, og
100-års returverdier (”hundreårsbølgen”)
som er beregnet ved hjelp av statistiske
analyser. De største økningene fi nner en
i deler av Norskehavet og Barentshavet,
men det er og en viss økning i Nordsjøen.
99-prosentilen øker stort sett i de samme
områdene som midlere bølgehøyder øker.
Det er størst økning i Nordlige delen
av Norskehavet med omtrent en meter. I
Nordsjøen er det en økning på 0,25-0,5 m.
For 99,9-prosentilen er det liten endring i
Nordsjøen, mens det er en økning på 1-1,5 i
nordvestlige delen av Norskehavet. 100 års
returverdier øker også mest i nordvestlige
delen av Norskehavet med over to meter
økning. Dette er over 10 %. I sørlige
Norskehavet og midtre Nordsjøen øker 100
års returverdien med rundt en meter, men
i Nordsjøen rundt 60 grader nord er det en
liten minking.
Resultatene av bølgesimule ring ene i
STOWASUS viser en viss økning i
10 Cicerone 5/2001
Tabell 1: Statistikk over signifi kant bølgehøyde (m): Middelverdi, 50, 90, 99 og 99,9-prosentiler for kontrollkjøringen og
scenariokjøringen. For Ekofi sk og Gullfaks er det også statistikk som bygger på observasjoner fra årene 1980-1998.
signifi kante bølgehøyder i norske farvann,
særlig om høsten og vinteren. En slik
økning vil få betydning for skipsfarten og
oljeindustrien til havs. Resultatene har en
stor grad av usikkerhet, særlig når det
gjelder de ekstremt høye bølgene. Men ut
fra våre resultater ser det ikke ut til at
økningen blir så stor at den spiser opp de
sikkerhets marginene som er lagt inn ved
design av oljeplattformer.
Referanser:
May, W., 1999: A time-slice experiment
with the ECHAM4 AGCM at high
resolution: The experimental design and
the assessment of climate change as
compared to a greenhouse gas experiment
with ECHAM/OPYC at low resolution.
DMI Scientifi c report No 99-2
(http://www.dmi.dk/f+u/publikation/
SR99-2.PDF).
Middelverdi 50% 90% 99% 99,9%
Ekofi sk (56.5 N, 3.2 E)
Kontrollkjøring 2,09 1,7 4,1 6,7 9,2
Scenariokjøring 2,19 1,8 4,3 7,0 9,2
Obs. 1980-98 2,07 1,8 3,8 6,2 9,0
Gullfaks (61,2 N, 2,3 E)
Kontrollkjøring 2,89 2,5 5,4 8,5 11,7
Scenariokjøring 3,02 2,6 5,6 8,8 11,6
Obs. 1980-98 2,74 2,4 4,9 7,6 10,0
Mike (66,0 N, 2,0 E)
Kontrollkjøring 2,87 2,5 5,3 8,2 11,1
Scenariokjøring 3,00 2,6 5,5 8,9 11,9
Ami (71,5 N, 19,0 E)
Kontrollkjøring 2,42 2,0 4,5 7,6 10,7
Scenariokjøring 2,53 2,1 4,7 8,3 11,3
May, W., and E. Roeckner, 2001: A
time-slice experiment with the ECHAM4
AGCM at high resolution. The impact of
horizontal resolution on annual climate
change. Climate Dynamics, 17, 407-420.
The Wave Model Deve lop ment and
Implementation (WAMDI) Group (S.
Hasselmann, K. Hasselmann, E. Bauer,
P.A.E.M. Janssen, G.J. Komen, L. Bertotti,
P. Lionello, A. Guillaume, V.C. Cardone,
J.A. Greenwood, M. Reistad, L. Zambresky,
J.A. Ewing), 1988: The WAM model
- A Third Generation Ocean Wave
Prediction Model, Journal of Physical
Oceanography, Vol. 18, No. 12.
WASA, 1998: Changing waves and
storms in the Northeast Atlantic?, Bull.
Amer. Met. Soc. 79, 741-760.
Ny studie av iskjernedata viser bedre samvariasjon mellom
CO 2 -konsentrasjon og temperatur
Målinger av CO 2 -konsentrasjonen i iskjerner har generelt vist
god samvariasjon med temperaturen bestemt fra innholdet av
deuterium (tungt hydrogen) i isen. Monnin og medarbeidere
(Science 291 (2001), 112-114) fant spesielt god samvariasjon
ved slutten av siste istid. Derimot har tidligere arbeider med
iskjerner fra Antarktis vist betydelige avvik i forløpet for CO 2
og temperatur under og umiddelbart etter siste mellomistid
(for 100 000 – 130 000 år siden). Cuffey og Vimeux (Nature,
412 (2001), 523 – 527) har nå vist at dette sannsynligvis
skyldes at tolkingen av deuteriumkonsentrasjonene er mer
komplisert enn tidligere antatt. De mener at polene får tilført
fuktighet fra relativt varme havområder ved begynnelsen av
en istid. De har laget en modell som korrigerer for dette. Etter
korreksjon fi nner de en meget høy samvariasjon mellom
CO 2 -konsentrasjon og temperatur (r 2 = 0,89 for de siste 150
000 år og r 2 = 0,84 for perioden 350 000 – 150 000 år siden).
Ifølge forfatterne styrker deres resultater antakelsen om at
CO 2 -konsentrasjonen er viktig for klimaet på jorda i nyere
tid.
Hans Martin Seip