Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo
Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo
Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
28<br />
det nå et sekundært maksimum <strong>for</strong><br />
høytrykksaktivitet som ikke var der i<br />
begynnelsen. Et lignende maksimum<br />
fi nnes også i middeltrykket. Det ser<br />
altså ut som om noe av ”den gamle”<br />
høytrykksaktiviteten om vinteren<br />
<strong>for</strong>tsetter i februar. Vi <strong>mer</strong>ker oss at i<br />
denne måneden er temperaturen lavest<br />
over land, noe som bidrar til relativt<br />
høyt trykk (kald, tung luft).<br />
Mens høytrykksaktiviteten tidligere<br />
var størst i januar, har vi nå størst<br />
aktivitet i mai. Høytrykk i mai er<br />
knyttet til blokkerende høytrykk i våre<br />
områder (se artikkel side 28 i <strong>for</strong>rige<br />
num<strong>mer</strong> av Cicerone). Vi har også<br />
et sekundert maksimum om høsten,<br />
som trolig også skyldes innslag av<br />
blokkerende høytrykk.<br />
Trykkendringene er størst i sørvest<br />
og minst i nord og sørøst. De største<br />
endringene mot lavere trykk satte først<br />
inn etter 1985, og da først og fremst<br />
i januar og mars. I disse månedene<br />
er middeltrykket om vinteren siden<br />
1950-åra redusert med ca 10 hPa<br />
(millibar) i området Island/Færøyene.<br />
Figur 2 a viser geografi sk <strong>for</strong>deling av<br />
de 10 % laveste trykkene <strong>for</strong> perioden<br />
januar til mars, da endringene var størst.<br />
Vi ser at det tidligere var en tendens til<br />
at lavtrykkene stoppet opp ved Island<br />
på denne tiden av året, som følge av<br />
at trykket var høyt over Skandinavia<br />
og over områdene nord <strong>for</strong> Island. Nå<br />
kom<strong>mer</strong> lavtrykkene i større grad inn<br />
i Norskehavet. På <strong>for</strong>som<strong>mer</strong>en i mai<br />
og juni, fi gur 2 b, er det en tendens i<br />
motsatt retning, det vil si at lavtrykkene<br />
i større grad enn tidligere blir blokkert<br />
og stanser opp ved Island. Om høsten<br />
synes lavtrykkene å gå i en sørligere<br />
bane enn tidligere. Således har<br />
lavtrykkene i oktober nå en tendens til<br />
å gå <strong>mer</strong> inn mot Sør-Norge (fi gur 2<br />
c).<br />
Endringer i vind<strong>for</strong>hold langs norskekysten<br />
Våre fjell styrer luftstrømmene til å<br />
gå langs kysten. Når land er til høyre<br />
<strong>for</strong> vindretningen, blir vindene gjerne<br />
<strong>for</strong>sterket (Grønås, 1997). Fremherskende<br />
storstilt vindretning er fra<br />
sørvest over hele landet. Slik vind blir<br />
på Vestlandet (sør <strong>for</strong> Stadt) styrt til å<br />
bli relativt sterk vind fra sørlig kant, til<br />
sterk vind fra sørvest på Mørekysten,<br />
fra sør til sørvest på Nordlandskysten,<br />
fra sørvest på kysten av Troms og <strong>mer</strong><br />
vestlig over Finnmark. Styringen langs<br />
kysten er tydeligst på Vestlandet og<br />
Møre der fjellene innen<strong>for</strong> er høyest.<br />
Cicerone nr. 5/2001<br />
Figur 2. Minimums trykk,<br />
defi nert som middel av de<br />
laveste 10 % av dataene. Data<br />
<strong>for</strong> 1955, 1994 og endringen<br />
i løpet av perioden er funnet<br />
ved en lineær trend, basert på<br />
minste kvadraters metode.<br />
a) Januar til mars (månedene<br />
med størst trykkreduksjon),<br />
b) mai og juni,<br />
c) oktober.<br />
For storstilt sørvestlig<br />
vind får vi ikke samme<br />
styring av vinden langs<br />
kysten av Sørlandet. Her<br />
skjer lignende styring fra<br />
topografi en ved storstilt<br />
vind fra sørøst og øst,<br />
som gjerne gir sterk<br />
nordøstlig vind på kysten.<br />
Frem herskende storstilt<br />
sørvestlig vind over Sør-<br />
Norge gir i stedet et<br />
markert vindminimum<br />
over Sør landet (Grønås,<br />
1997). Stort innslag av<br />
slike svake vinder bidrar<br />
til større spredning av<br />
vindretning ene lokalt enn<br />
<strong>for</strong> resten av kysten.<br />
Strand (2000) har<br />
undersøkt trender i geostrofi<br />
sk vind (en vind<br />
utledet av trykkmønsteret,<br />
se faktaboks) langs norske kysten.<br />
Trendene fra 1950årene<br />
gir nå <strong>mer</strong> vind langs kysten fra<br />
sør fra november til mars på kysten<br />
av Vestlandet (fi gur 3 a). Det samme<br />
skjer i Nordland i perioden oktober<br />
til februar (fi gur 3 b). Andre deler<br />
av kysten opplever lignende økninger,<br />
men da mest i vind på tvers av kysten.<br />
For Møre, Nordland og Troms skjer<br />
endringen – <strong>mer</strong> vind fra land - i januar<br />
til mars (fi gur 3 e) og i Finnmark<br />
fra oktober til februar (fi gur 3 f). For<br />
Sørlandet er det blitt <strong>mer</strong> vind fra sør<br />
og sørøst nesten hele året, men mest<br />
om vinteren fram til april (fi gur 3 c).<br />
Vindstyrkene er overalt blitt sterkere<br />
om vinteren fra januar til mars.<br />
RegClim<br />
Det skjer en overgang i vindklimaet<br />
om våren som starter i april og <strong>for</strong>tsetter<br />
i mai. Overgangen henger sammen<br />
med at lavtrykksaktiviteten avtar og<br />
at landet varmes <strong>mer</strong> opp om dagen.<br />
Oppvarmingen gir sjøbris som stort<br />
sett gir en vindkomponent langs kysten<br />
med land til venstre. Fordi lavtrykksaktiviteten<br />
i mars nå er større<br />
enn tidligere, er denne overgangen i<br />
vindklimaet <strong>mer</strong> markert. På Vestlandet<br />
består endringen i en raskere minking<br />
i vind langs kysten (positiv komponent<br />
fra sør), det vil si et større innslag av<br />
vind langs kysten med land til venstre<br />
(nordlig vind) (fi gur 3 a). På Møre, i<br />
Nordland og Troms er denne endringen<br />
tydeligere i vindkomponenten på tvers
Change language