Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

26 New Scientist (9). Artikkelen viser til en ny doktoravhandling i matematikk ved Oxford-universitetet. Gjennom spesielle analysemetoder og et matematisk bevis for vekst av modellfeil i værvarsler, kunne det sannsynliggjøres at bidragene til feil i værvarsler i mye større grad skyldes modellfeil enn man har antatt hittil. Artikkelen er ikke ukontroversiell og mer forskning må til for å bekrefte dette pionerresultatet, men det ser altså ut til at klimamodellører har en felles interesse med værvarslingsmodellørene om en økt innsats for å forbedre atmosfæremodellene. Kanskje kan dette gi sikre værvarsler lenger fram i tid enn vi tidligere har trodd, men ikke minst sikrere klimascenarier. Referanser (1) IPCC 2001: Climate Change 2001, The Scientifi c Basis. Contribution of WG I to the CLIMATE CHANGE 2001 Cicerone nr. 5/2001 of IPCC. Cambridge University Press, UK, 881 sider. (2)Sehttp://www-pcmdi.llnl. gov/cmip (3) T. Iversen, 2000, Kan menneskeskapte og naturlige klima endringer skilles? Cicerone nr. 4/2000, 26-30. (4) Palmer, T.N., 1999, A nonlinear dynamical per spective on climate prediction. J. Clim., 12, 575-591. (5) Corti, S., Molteni, F. and Palmer, T.N., 1999, Signature of recent climate change in frequencies of natural atmospheric circu lation regimes. Nature, 398, 799-802. og Monahan, A.H., Fyfe, J.C. and Flato, G.M., 2000, A regime view of northern hemispheric variability and change under global warming. Geoph. Res. Lett., 27, 1139-1142. RegClim (6) Lindzen, R.S., 1990, Some coolness concerning global warming. Bull. Amer. Meteorol. Soc., 71, 288-299. (7) Iversen, T. and Seland, Ø., 2001, Life cycle modelling of SO and BC for 4 on-line climate impacts., Submitted to J. Geoph. Res. (8) Le Treut, H. and McAvaney, B., 2000, Equilibrium climate change in response to a CO doubling: an 2 intercomparison of AGCM simulations coupled to slab oceans. Tech. Rep., Inst. Pierre Simon Laplace, 18, 20pp. (9) New Scientist, 4. august 2001, ”Don’t blame the butterfl y”, pp 24-27. Trond Iversen er professor i meteorologi ved Institutt for Geofysikk, Universitetet i Oslo og prosjektleder for RegClim (trond.iversen@geofysikk.uio.no) Endringer i lufttrykk og vind i våre områder de siste tiårene Siden 1950-årene har det skjedd endringer i lavtrykks- og høytrykksaktivitet samt vind i våre områder. En av endringene er at overgangen fra vintersirkulasjon til vårsirkulasjon nå er mer dramatisk enn tidligere. Helge Strand og Sigbjørn Grønås Værvarsling baseres mye på værkart – analyser av værsituasjonen – til faste tider over større geografi ske områder, for eksempel Nord-Atlanteren. På disse værkartene er lufttrykket ved jordoverfl aten – omregnet til havets nivå – tegnet inn som isobarer, det vil si linjer for likt trykk. Slike isobarmønstre, som også gjerne vises daglig på værkart i større aviser, beskriver den storstilte luftsirkulasjonen nær jordoverfl aten. På den måten gir fordelingen av lufttrykket, det vil si plassering av lavtrykk og høytrykk, alene god informasjon om vind, nedbør og til dels temperatur (se faktaboks). Trykk-kart fra DNMI Det norske meteorologiske institutt (DNMI) har laget et datasett med trykkkart hver sjette time for et område som dekker De nordiske hav, Barentshavet, Storbritannia, Island, Skandinavia og Østersjøen (Eide m.fl ., 1985). Trykket er gitt i et gitter med 75 km mellom punktene. Dataene starter i 1955 og oppdateres hvert år. Det spesielle med dette datasettet er at det har bedre romlig oppløsning enn andre tilsvarende datasett. Det ble i sin tid utviklet for å gi vinddata (se faktaboks) til studier av havbølgenes klima på vår kontinentalsokkel. Senere er datasettet blitt brukt i fl ere ulike klimastudier. I en hovedoppgave har Helge Strand (Strand, 2000) nylig brukt datasettet til å se nærmere på endringer i trykkfordeling og storstilt vind i våre områder. Trender i lavtrykks- og høytrykksaktivitet Vi lar som en første tilnærming de 10% av dataene som har lavest trykk representere lavtrykksaktivitet, og de 10% som har høyest trykk representere
RegClim Cicerone nr. 5/2001 27 høytrykksaktivitet. En trendanalyse gjennom datasettet gir da en gjennomsnittlig endring i trykket fra første del av perioden (merket 1955 i fi gurene) til siste del av perioden (merket 1994). Figur 1 viser slike trender for hver måned som et middel for hele området. Lavtrykksaktiviteten har en klar årlig variasjon. Den er størst i desember og januar og minst om sommeren fra mai til august. Variasjonene over året er størst ved Island og videre oppover i Norskehavet, det vil si i de områdene lavtrykkene som oftest beveger seg (se fi gur 2 a for vintermåneder). Stort sett er det også mest høytrykksaktivitet om vinteren og minst aktivitet i juli, august og september. Men den årlige variasjon i høytrykksaktivitet er mer komplisert enn for lavtrykk. Det er store endringer i trykkmønstrene siden 1955. Lavtrykksaktiviteten er blitt større i vinterhalvåret fra september til mai. Endringene øker utover høsten og er størst i mars. Unntaket er februar som viser mindre endringer enn de andre vintermånedene. Det ser ut til å ha skjedd en endring i overgangen fra vinter til vår. Således avtar lavtrykksaktiviteten i april nå mye raskere enn tidligere. Om sommeren er trendene mindre, men mai og juni har Faktaboks om trykk og vær Trykkfelt og vind Lufttrykket måles i Pascal (Pa, kraft per fl ateenhet; trykket oppgis gjerne i hektopascal; 1hPa=1 millibar) og uttrykker vekten per kvadratmeter av en luftsøyle som strekker seg fra bakken til toppen av atmosfæren. Et kart over trykkfordelingen (isobarer) redusert til havets nivå for et tidspunkt gir oss en geografi sk fordeling av storstilt vindretning og vindstyrke. Dette skyldes at den storstilte vindretningen noen få hundre meter over jordoverfl aten stort sett følger isobarene, med lavere trykk til venstre side. Avstanden mellom isobarene gir vindstyrken, slik at jo tettere de ligger, desto sterkere er vinden (omvendt proporsjonal med avstanden). For eksempel vil fi skere som ser trykk-kartene på TV, raskt kunne vurdere vindforholdene for et aktuelt havområde. Vinden som defi neres av trykkfeltet, kalles geostrofi sk vind. Dette er en tenkt vind beregnet fra en balanse mellom de to viktigste kreftene som virker horisontalt på en luftpakke: trykk-kraften (proporsjonal med trykkgradienten) og jordas avbøyende kraft (Corioliskraften). Friksjon ved overfl aten a) Middeltrykk, SLP. b) Middel av de laveste 10 % av dataene. 1020 1005 1015 1000 995 1010 990 1005 985 980 1000 jan mar mai jul sep nov 975 jan mar mai jul sep nov [hPa] c) Middel av de høyeste 10 % av dataene. Figur 1. Endringer i trykkdata for De nordiske hav, Barentshavet, Nordsjøen, 1030 Skandinavia og Storbritannia i løpet av perioden 1955 til 1994. Data for 1955 og 1994 er funnet ved hjelp 1025 av middelverdier gjennom 40 år og lineær trend, basert på minste kvadraters metode. Hele området er brukt. [hPa] 1020 jan mar mai jul sep nov nå litt mindre lavtrykksaktivitet enn tidligere. Høytrykksaktiviteten har stort sett blitt mindre enn tidligere, spesielt om vinteren fra november til mars. Størst er endringen i januar. I februar er demper vindstyrken (med ca 30 % over hav) i forhold til geostrofi sk vind og dreier vinden mot klokka (ca 15-20 grader). Trykkfelt og nedbør/temperatur Når trykkmønsteret er kjent, kan en i et fjell-land som Norge beregne nedbørsmengder over land. Hvor mye nedbør som faller bestemmes generelt av tilgjengelig fuktighet og hvor mye luftmassene heves (vertikalbevegelsen). Luft som heves avkjøles, slik at kondensasjon, sky- og nedbørsdannelse kan inntreffe. Når fuktige luftmasser heves over fjell, får vi som regel nedbør (orografi sk nedbør). Hvor mye nedbør det i middel faller lokalt i Norge, bestemmes i stor grad av hvor stor den orografi ske nedbøren er. Grunnen til dette er at heving av luft over våre fjell vanligvis gir større oppstigning enn ulike andre fenomen som gir nedbør (for eksempel fronter). De største nedbørsmengdene i Norge fi nner vi der den storstilte hellingen av fjella er størst i forhold til fremherskende vindretning. På den måten er det for eksempel svært mye nedbør i midtre strøk av Vestlandet, hvor det [hPa] a) Middeltrykk for 1955 (heltrukket) og 1994 (stiplet), b) middel av de laveste 10 % av trykkverdiene, 1955 (heltrukket) og 1994 (stiplet), hele området, c) middel av de høyeste 10 % av trykkverdiene, 1955 (heltrukket) og 1994 (stiplet), hele området. er bratt opp for luftpartikler som har en vestlig vindkomponent. Luftmasser som kommer inn over norskekysten er som regel rike på fuktighet, slik at nedbørsmengdene for en årstid som oftest kan beregnes fra geostrofi sk vind og kjennskap til topografi en (se artikkel av Hanssen-Bauer i Cicerone 1/2000). Temperaturen ved jordoverfl aten bestemmes av prosesser i og ved overfl aten. Luftmasser har ofte blitt transportert over hav før de når Norge. I slike tilfeller bestemmes temperaturen i stor grad av sjøtemperaturene, som har typisk geografi sk fordeling med klare årstidsvariasjoner. Variasjonene fra år til år er som regel mindre. Derfor gir luftmasser, som kommer inn over Norge i bestemte baner over hav, mye de samme temperaturforhold til en bestemt årstid. Dette betyr at også temperaturen i betydelig grad kan avledes av trykkfeltet (se artikkel av Hanssen-Bauer i Cicerone 1/2000).
Page 1 and 2: FNs klimapanel som forbilde Ozon: D
Page 3 and 4: FNs klimapanel som rollemodell? Knu
Page 5 and 6: Antarktis i perioden september til
Page 7 and 8: Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbei
Page 9 and 10: Figur 1: Forskjell i midlere signif
Page 11 and 12: Effekter av klimaendringer på det
Page 13 and 14: Bind 1: Climate Change 2001: The Sc
Page 15 and 16: Atlantic i nflow endringer i overfl
Page 17 and 18: KLIMATEK KLIMATEK Fremtidens energi
Page 19 and 20: NORPAST (Past Climates of the Norwe
Page 21 and 22: ser vi de kalde årene på 1960-tal
Page 23 and 24: Cicerone nr. 5 2001 D N M I Det nor
Page 25: RegClim Cicerone nr. 5/2001 25 para
Page 29 and 30: RegClim Cicerone nr. 5/2001 29 Figu
Page 31 and 32: RegClim Cicerone nr. 5/2001 31 oppv

Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?