Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo
Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo
Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
NORPAST<br />
(Past Climates of the Norwegian Region)<br />
NORPAST (Past Climates of the<br />
Norwegian Region) er eit<br />
prosjekt som skal koordinere<br />
<strong>for</strong>skinga om <strong>for</strong>tidas klima i<br />
Noreg, og involverer personale<br />
frå 10 ulike <strong>for</strong>skings -<br />
institusjonar. NORPAST er<br />
delfi nansiert av Noregs<br />
<strong>for</strong>skingsråd sitt program <strong>for</strong><br />
klima- og ozonspørsmål.<br />
NORPAST satsar på å <strong>for</strong>stå<br />
betre dei naturlege klimaendringane,<br />
slik at hypotesar<br />
om framtida kviler på reelle<br />
data om natur lege variasjonar.<br />
Noreg og Norskehavet er<br />
aktuelle område <strong>for</strong> <strong>for</strong>skinga<br />
i NORPAST, og dei viser seg<br />
også å vera viktige <strong>for</strong><br />
klima<strong>for</strong>skinga sett inn i eit<br />
globalt perspektiv.<br />
I tida framover vil NORPAST ha<br />
eigne sider i Cicerone, <strong>for</strong><br />
å presentere <strong>for</strong>skingsresultat<br />
frå prosjektet. Ansvarlig <strong>for</strong><br />
sidene er Jon Landvik ved<br />
Norges Landbrukshøgskole<br />
(jon.landvik@nlh.no).<br />
Meir om prosjektet:<br />
http://www.ngu.no/prosjekter/<br />
Norpast/norsk/norpast.htm<br />
NORPAST<br />
Fjordavsetninger<br />
som klima-arkiv<br />
Oksygenisotoper målt på fossile kalkskall fra bunnen av Malangsfjorden i<br />
Troms refl ekterer variasjoner i havtemperaturen i Nord Atlanteren. Analysene<br />
bekrefter en oppvarming de siste 100 år. Men det var 3-4 o C var<strong>mer</strong>e enn i dag i<br />
tidlig steinalder, fra 11 000 til 8 000 år siden.<br />
Morten Hald, Katrine Husum og<br />
Gaute Mikalsen, Institutt <strong>for</strong><br />
geologi, <strong>Universitetet</strong> i Tromsø<br />
Sedimentene på havbunnen kan <strong>for</strong>telle<br />
om variasjoner i klimaet bakover i tid. De<br />
inneholder blant annet fossiler av dyr og<br />
planter som en gang levde i havet og som<br />
varierte med endringer i klima<strong>for</strong>holdene.<br />
En viktig gruppe av disse fossilene er<br />
skall fra <strong>for</strong>aminiferer. Foraminiferer er små<br />
encellete dyr som lever i havet. Mange<br />
av dem danner et kalkskall (CaCO ) og 3<br />
når dyret dør, så blir skallet begravet i<br />
sedimentene på havbunnen. Ved å måle<br />
<strong>for</strong>holdet mellom oksygenisotopene 16O og<br />
18O fra kalkskallet til disse fossilene, får vi<br />
et indirekte mål på temperaturen i havet<br />
den gang skallet ble dannet. Det var Urey<br />
som i 1947 oppdaget at når oksygen inngår<br />
i kjemiske reaksjoner, skjer en fraksjonering<br />
som er avhengig av temperaturen. Når<br />
temperaturen øker så anrikes den lette<br />
iso topen, det vil si 16O, og når det blir<br />
kaldere, så anrikes den tunge isotopen,<br />
18O. Isotopkonsentrasjonen uttrykkes i en<br />
funksjon:<br />
18 16<br />
O/ O - prøve<br />
δ 18 O = ________________-<br />
1<br />
18 16<br />
O/ O-PDB<br />
18 O/ 16 O-prøve = isotop<strong>for</strong>holdet i prøven,<br />
18 O/ 16 O-PDB er isotop<strong>for</strong>holdet i en<br />
standard som kalles PDB, som opprinnelig<br />
Deler av resultatene i denne artikkelen kom<strong>mer</strong> fra prosjektet SPINOF<br />
(Sedimentary processes and paleoenvironment in northern fjords). SPINOF<br />
er et strategisk universitetsprogram ved Institutt <strong>for</strong> geologi, <strong>Universitetet</strong> i<br />
Tromsø og fi nansiert over Norges Forskningsråd.<br />
var en karbonatprøve fra Pee Dee<br />
Formasjonen (Kritt) i Sør-Carolina i USA.<br />
Det er fl ere grunner til at sedimentene<br />
i Malangen er godt egnet til å studere<br />
<strong>for</strong>tidens klimavariasjoner. For det første<br />
er Malangen en fjord med <strong>for</strong>holdsvis dyp<br />
terskel, slik at <strong>for</strong>bindelsen til Norskehavet<br />
og Nord Atlanteren uten<strong>for</strong> er god. De<br />
dypere vannmassene i Malangen er i<br />
stor grad preget av det varme Atlanterhavsvannet<br />
som fraktes nordover med<br />
Golfstrømmen, eller Norskestrømmen som<br />
er det korrekte navn på våre breddegrader<br />
(fi gur 1). Det antas at variasjoner i Golfstrømmen<br />
kan <strong>for</strong>klare mye av de naturlige<br />
klimavariasjonene på den nordlige halvkule.<br />
En annen grunn som gjør fjorder generelt, og<br />
Malangen spesielt, egnet til klimastudier, er<br />
den store tilførselen av løsmasser. Fjordene<br />
opptrer som naturlige sediment-feller, det<br />
vil si de fanger opp sedimenter fra land som<br />
fraktes ut med elvene. På den lokaliteten vi<br />
har undersøkt i Malangen, Ansnesbassenget<br />
(fi gur 1), avsettes omtrent 3mm med sedimenter<br />
hvert år. Dette, kombinert med stor<br />
produksjon av kalkskalls-<strong>for</strong>amininferer,<br />
gjør oss i stand til å studere <strong>for</strong>tidens<br />
klimavariasjoner med årlig tidsoppløsning.<br />
Vi har analysert δ 18 O hos bentiske<br />
(bunnlevende) <strong>for</strong>amini ferer, Cassidulina<br />
teretis og C. reni<strong>for</strong>me, i to sedimentkjerner<br />
fra Ansnesbassenget i Malan gen (fi gur 1).<br />
Den ene kjernen er kun ca. 38 cm lang og<br />
representerer en tidsperiode på rundt 230<br />
år fra ca. 1770- 1996. Den andre kjernen er<br />
Cicerone 5/2001 19