Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Ingen klimanyheter fra USA Terrorangrepene mot USA 11. september feide klimaproblemet av den politiske dagsordenen i landet. Rådgivere i Bush-administrasjonen som hadde arbeidet med klimapolitikk ble umiddelbart fl yttet til nye og mer presserende problemer. Etter alt å dømme vil amerikanerne derfor ikke legge fram noe helhetlig alternativ til Kyotoprotokollen på forhandlingsmøtet i Marokko i månedsskiftet oktober/november. Etter at president Bush i vår avviste avtalen har det vært ventet at han ville presentere et alternativt opplegg for internasjonalt klimasamarbeid. Optimistiske venner av Kyotoprotokollen har uttrykt håp for at den pågående konfl ikten ville få amerikanerne til å innse behovet for internasjonalt samarbeid også om klimaproblemet. Frank Loy, som ledet de amerikanske delegasjonene til klimaforhandlingene under president Clinton, er blant mange observatører som understreker at det ikke er grunn til å tro at Bush vil endre standpunkt til Kyotoprotokollen med det første. (Grist Magazine / ENS / Planet Ark) Japan vil godkjenne Kyoto Japan kan snart ratifi sere (godkjenne) Kyotoprotokollen fra 1997, skriver The Japan Times. Tilslutning fra Japan vil være avgjørende for at protokollen skal tre i kraft. Avisen siterer anonyme regjeringskilder som sier Japan antakelig vil ratifi sere avtalen i løpet av en 150-dagers sesjon i nasjonalforsamlingen som begynner i januar. Regjeringen skal være forberedt på å legge fram forslag om å ratifi sere Kyotoprotokollen kort tid etter forhandlingsmøtet i Marokko tidlig i november. Flere departementer skal ha fått beskjed om å forberede nødvendige lovendringer og andre tiltak. Den endelige beslutningen om ratifi sering tas likevel først etter at utfallet av møtet i Marokko er kjent. (Japan Times) 2 Cicerone 4/2001 Innhold Synspunkt: FNs klimapanel som rollemodell?.................................... 3 Ozon: Den hemmelige drivhusgasssen................................................. 4 Usikker kunnskap: Klimatiltak som forsikring.................................... 6 Global oppvarming kan gi høyere bølger ............................................ 8 Effekter av klimaendringer på det bygde miljø ............................... 11 Ny rapport fra klimapanelet – sammenfatter kunnskap om klimaendringer .................................................................................. 12 NOClim Nytt forkningsprosjekt om nordlige havområder og klima....................................................................................................... 14 KLIMATEK Fremtidens energistasjoner .................................................................. 17 NORPAST Fjordavsetninger som klima-arkiv....................................................... 19 RegClim Klimamodellene må bli bedre regionalt............................................ 23 Endringer i lufttrykk og vind i våre områder de siste tiårene................................................................................................ 26 Usikkerhet i anslag for global oppvarming....................................... 30 Cicerone 5/01 Redaksjon: Knut H. Alfsen (Ansv. red.) Andreas Tjernshaugen (Red.) Kristin Aunan Ønsker du å abonnere gratis på Cicerone? e-post: admin@cicero.uio.no Tlf: 22 85 87 50 Telefaks: 22 85 87 51 Samtlige utgaver av Cicerone siden 1995 fi nnes på: www.cicero.uio.no/cicerone Layout: Tone Veiby Trykk: GAN Grafi sk Opplag: 3200
FNs klimapanel som rollemodell? Knut H. Alfsen, Direktør ved CICERO Senter for klimaforskning Synspunkt Synteserapporten fra den tredje hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC) foreligger i disse dager. Det kan virke forvirrende at nok en rapport kommer nå: Har vi ikke allerede fått fl ere rapporter fra IPCC før i år? Forklaringen ligger i strukturen til klimapanelets rapportering. Foruten spesialrapporter om for eksempel klimavirkninger av fl y, utslippsscenarier og opptak av karbon i skog, lager IPCC med nokså jevne mellomrom såkalte hovedrapporter. I disse gis det en omfattende gjennomgang av i) det vitenskapelige grunnlaget for vår forståelse av klimaproblemet, ii) hvilke virkninger klimaendringer kan ha og hvilke tilpasningsmuligheter vi har, samt iii) hva som kan gjøres for å motvirke utslipp av klimagasser. Den tredje hovedrapporten, med tittelen Climate Change 2001, er det som ferdigstilles i disse dager. Rapporten består for det første av tre hovedbidrag fra tre arbeidsgrupper i panelet som nettopp gjennomgår de tre punktene ovenfor. Disse rapportene er omfattende, gjerne opp mot tusen sider hver. Det utarbeides derfor tekniske sammendrag av hver rapport på noe under hundre sider. Hovedbidragene og de tekniske sammendragene utarbeides av vitenskapsfolk og er helt under deres kontroll. På basis av hovedbidragene og de tekniske sammendragene utarbeides det så tre Sammendrag for beslutningstakere (Summary for policymakers) gjerne på en ca. 20 sider hver. Disse utarbeides i et samarbeid mellom vitenskapsfolk og politisk valgte representanter, men slik at vitenskapsfolk har vetorett ved utarbeidelsen. Som regel er det disse sammendragene som blir omtalt i media slik tilfellet var tidligere i år da sammendragene fra den tredje hovedrapporten forelå. Endelig utarbeides det en såkalt Synteserapport som søker å sammenfatte det hele. Utkastet blir laget av arbeidsgruppene, men teksten skal godkjennes av de politisk valgte representantene i IPCC linje for linje innenfor rammen av det som står i øvrige rapporter. Sjelden har fi lologien en mer sentral plass i klimaproblemet enn under denne prosessen! Prosessen er med andre ord omfattende og spenner fra rene vitenskapelige rapporter og til den mer politisk bestemte synteserapporten. Den store fordelen ved denne prosessen er at den så og si tvinger politikerne til å forholde seg til de vitenskapelige vurderingene og gi sin tolkning av dem. Ulempen er dels at prosessen er uhyre ressurskrevende, det er tusenvis av forskere og andre involvert og prosessen tar minst fem år å gjennomføre, og dels at noen synes å tro at hele prosessen, inklusive utarbeidelsen av hovedbidragene og de tekniske sammendragene, er politisk styrt. Etter mitt syn oppveier fordelene klart ulempene. IPCC prosessen er unik og har gitt et beslutningsgrunnlag for klimapolitikken i alle land som savner sidestykke på andre problemområder. Resultatet har da også vært en politisk oppmerksomhet omkring klimaproblemet som gjør at ingen politiker kan si at man ikke kjente til hva vitenskapen hadde å si om klimaproblemet. IPCC-prosessen er selvfølgelig ikke feilfri, og enkelte spør, kanskje med rette, om fokus på klimaproblemet er for stort og går på bekostning av andre og kanskje mer akutte samfunnsproblemer. Men for ofte gjenspeiler kritikken en manglende forståelse av hvordan prosessen faktisk foregår. Det er synd, for det er all grunn til å spørre seg om ikke også andre komplekse samfunnsspørsmål ville ha godt av å bli belyst på tilsvarende måte som klimaspørsmålet har blitt det de siste 10 år. Cicerone 4/2001 3
Page 1: FNs klimapanel som forbilde Ozon: D
Page 5 and 6: Antarktis i perioden september til
Page 7 and 8: Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbei
Page 9 and 10: Figur 1: Forskjell i midlere signif
Page 11 and 12: Effekter av klimaendringer på det
Page 13 and 14: Bind 1: Climate Change 2001: The Sc
Page 15 and 16: Atlantic i nflow endringer i overfl
Page 17 and 18: KLIMATEK KLIMATEK Fremtidens energi
Page 19 and 20: NORPAST (Past Climates of the Norwe
Page 21 and 22: ser vi de kalde årene på 1960-tal
Page 23 and 24: Cicerone nr. 5 2001 D N M I Det nor
Page 25 and 26: RegClim Cicerone nr. 5/2001 25 para
Page 27 and 28: RegClim Cicerone nr. 5/2001 27 høy
Page 29 and 30: RegClim Cicerone nr. 5/2001 29 Figu
Page 31 and 32: RegClim Cicerone nr. 5/2001 31 oppv

Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?