Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

i Mal ang en etter 11 000
korrelerer til isfrie perioder med
mye nedbør i sør Norge. For
eksempel var Hardangerjøkulen
smeltet vekk i lange perioder
mellom 9000 og 4000 år siden
(Dahl og Nesje 1996). Fra Nord-
Norge kjenner vi til at tregrensen
lå høyere og utbredelsen av mer
varmekjære planter var større
enn i dag (Vorren m.fl . 1999).
De siste 5000 år kalles gjerne
for Neoglasial (”nyglasial”) og
er karakterisert blant annet ved
økende sjøisutbredelse Grønland
(Jennings m.fl . i trykk) og
vekst av isbreene på Svalbard
(Svendsen og Mangerud 1997)
og i Norge (Dahl og Nesje
1996). Samtidig ble tregrensen
lavere.
Årsaker og implikasjoner
Det er generell enighet om at
de langsiktige klimaendringene
skyldes variasjoner i mengden
solenergi som kommer til jorda.
Teorien for dette ble fremsatt
av den jugoslaviske fysikeren
Milutin Milankovitch (1879-
1958) som viste at det er endring
er i solinnstrålingen med
sykluser på henholdsvis 100
000 år, 41 000 år og 21 000
år. Studier av sedimentkjerner
fra dyphavet som dekker fl ere
glasiale-interglasiale sykler (>
100 000 år) har vist at klimaet
i havet varierer med de samme
sykluser.
Vi har sammenliknet tempera
turkurven i Malangen med
solinnstrålingen ved 70 o N. En
umiddelbar korrelasjon synes
klar. Den gradvise reduk sjonen
i solinnstråling samsvarer bra
med nedkjølingen av bunnvannet
i Malangen. Men
Malangen-kurven har fl ere kortvarige
svingninger som ikke
korrelerer til solinnstrålingen.
Disse skyldes sannsynligvis
variasjoner i Golfstrømmen og
spørsmålet er: hvordan oppstår
disse relativt kortvarige variasjonene?
For tidlig Holocene,
for eksempel under Den
Preboreale Oscillasjon, har vi
pekt på muligheten for at
Golfstrømmen har variert med
utstrømning av smeltevann i
forbindelse med avsmeltningen
av siste istid. Men for midt- og
sen Holocene eksisterte ingen
tilsvarende smeltevannskilde
som har bidratt til dette. En
mul ig variabel er den Nordatlantiske
Oscillasjon (NAO).
Som våre data for de siste 130
år viser (fi gur 3), korrelerer
22 Cicerone 5/2001
NORPAST
Figur 4. Temperaturer ved bunnen av Malangsfjorden gjenskapt på basis av oksygenisotopmålinger (δ 18 O) hos bentiske foraminiferer (jfr. fi gur
2) sammenliknet med variasjoner i solinnstrålingen ved 70 o N for de siste ca. 11 500 år.
temperaturvaria sjonene i Malang
en godt til NAO-indeksen.
Ekstrapolerer vi denne sammenhengen
bakover i tid, kan man
tenke seg at tidlig Holocene var
en periode med dominerende
høy NAO-indeks, likeledes de
kortvarige periodene med noe
høyere temperaturer som for
eksempel for omkring 5000 og
1800 år siden.
Våre resultater viser at
bunnvannet for mesteparten av
de siste 11 500 år har vært
varmere enn i dag. Vi forklarer
dette med at Atlanterhavsvannet
som fraktes inn i Norskehavet
og vår fjorder, må ha vært
varmere. I eldre steinalder var
bunnvannet i Malangen mellom
11 og 12 o C og det er hele 3-4
o C varmere enn i dag. Dersom
oppvarm ing en som påvist i våre
data, gjennom 1900- tallet (0.5
o C), forsetter i samme tempo,
så vil det ta mer en 600 år før
vi når det samme ”varme” nivå
som vi hadde i eldre steinalder.
Referanser
Broecker, W.S., 2001. Was the
Medieval Warm Period Global?
Science, 291: 1497-1498.
Dahl, S.O. and Nesje, A.,
1996. A new approach to
calculating Holocene winter
precipitation by combining
glacier equilibrium-line altitudes
and pine-tree limits: a case
study from Hardangerjøkulen,
central southern Norway. The
Holocene, 6: 381-398.
Fairbanks, R.G., 1989. A
17 000-year glacio-eustatic sea
level record: infl uence of glacial
melting rates on the Younger
Dryas event and deep-ocean
circulation. Nature, 342:
637-642.
Hald, H. and Hagen, S., 1998.
Early Preboreal cooling in the
Nordic Sea region triggered
by meltwater. Geology, 26:
615-618.
Jennings, A.E., Knudsen, K.L.,
Hald, M., Hansen, C.V. and
Andrews, J.T., i trykk. A mid
Holocene Shift in Arctic Sea
Ice Variability on the East
Greenland Shelf. The Holocene.
Nordli, Ø., 2001. Vår og
sommer temperaturane på Austlandet
1749-2000. Cicerone 4,
19-21.
Shackleton, N.J., 1974.
Attainment of isotopic equilibrium
between ocean water
and the benthonic foraminifera
genus Uvigerina: Isotopic
changes in the ocean during
the last glacial. Centre National
de la Recherche Scientifi que
Collagues Inter nation aux, 219:
203-209.
Svendsen, J.I. and Mangerud,
J., 1997. Holocene glacial and
climatic variations on
Spitsbergen, Svalbard. The
Holocene, 7: 45-57.
Urey, H.C., 1947. The
thermodynamic properties of
isotopic substances. Journal of
Chemical Society: 562-581.
Vorren, K.D., Jensen, C. and T.,
Alm., 1999. Klimautviklingen i
Troms og Vesterålen de siste
26000 år. Ottar(4): 29-35.
Morten Hald
professor i maringeologi
Institutt for geologi,
Universitetet i Tromsø.
(Mortenh@ibg.uit.no)
Gaute Mikalsen
post. doc. NOPAST-prosjektet
Institutt for geologi,
Universitetet i Tromsø
(gautem@ibg.uit.no)
Katrine Husum
stipendiat SPINOF-prosjektet
Institutt for geologi,
Universitetet i Tromsø
(katrine@ibg.uit.no)