Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

Finans nær ing ens Hovedorgani sasjon og Statens bygningstekniske
etat, samt en rekke andre fagmiljøer og aktører i
bygg-, anleggs- og eiendoms sektoren (BAE-sektoren).
Effekter av klimaendringer
Det er hittil utført få studier knyttet til mulige virkninger av
klimaendringer på det bygde miljø. Effekten av klimaendringene
vil også kunne få stor betydning for det norske samfunnet
på en rekke områder. Bygninger bør kunne stå trygt i minst
60 år. Scenarier for fremtidige endringer i temperatur, relativ
luftfuktighet, nedbørs mengder, vindhastigheter og frekvensen
av ekstreme værsituasjoner bør derfor studeres i dag – slik
at vi best mulig kan tilpasse oss endringene, og dermed
også minimalisere mulige skadevirkninger på det bygde miljø.
Klimaendringer vil kunne få innvirkning på returperiodene
for ekstreme værsituasjoner. Sikkerhetsmarginer for uønskede
hendelser i norske byggebestemmelser og standarder bør
derfor vurderes kontinuerlig, slik at ønsket pålitelighetsnivå
opprettholdes. En britisk undersøkelse av mulige effekter av
klimaendringer på bygninger og bygnings konstruksjoner viser
at gjennomsnittlige økninger i vindhastighet med 6 % kan
forårsake skader på 1 million bygninger i Storbritannia, med
utbedringskostnader i området 1 – 2 milliarder pund (Graves
og Philipson 2000). Undersøkelsen tallfester også en rekke
andre mulige effekter av endrede klimapåvirkninger.
Tilpasning til virkninger av klima endringer, sammen med
økte krav til vektlegging av økonomi og effektivitet, vil bli
viktige stikkord for BAE-sektoren i årene som kommer. I et
eget delprosjekt i programmet vil det bli gjennomført studier
av den norske bygningsmassens ”robusthet”, som underlag
for vurderinger av hvilke bygningstyper og –konstruksjoner
som kan være utsatt for effekter av klimaendringer (prosjektet
forutsetter fi nansiering fra Norges forskningsråd). Tilgjengelige
statistiske data for bygningsmassen i Norge, sammen med
blant annet NBIs byggskadeerfaringer og naturskadedata fra
forsikringsbransjen, vil danne utgangspunkt for analysene.
Scenarier for klimautviklingen i Norge ved en global
oppvarming vil deretter bli benyttet som utgangspunkt for
kvantifi sering av effekter av klimaendringer på det bygde miljø.
Scenarier for fremtidens klima i Norge vil bli innhentet fra
forsknings prosjektet RegClim. Denne del en av prosjektet vil bli
gjen n om ført i nært samarbeid med Det norske meteorologiske
institutt. Risiko- og sårbarhets analyser knyttet til mulige
virkninger av klimaendringer, og vurderinger av materialer og
konstruksjoners pålitelighet, slik som angitt i norske byggebestemmelser
og norske og internasjonale standarder, vil bli
spesielt vektlagt.
Forhåpentligvis vil disse studi ene kunne si oss noe om
hvorvidt eksisterende bygnings masse er rustet til å møte
fremtidens klimautfordringer, og hva som må til for eventuelt
å øke pålitelighets nivået. En viktig effekt av forskning omkring
virkninger av klimaendringer er at BAE-sektoren kanskje blir
mer bevisst behovet for lokal klimatilpasning, og at vi får en
grundig gjennomgang av dagens byggeskikk.
Referanser:
Graves, H. M., Philipson, M. C., 2000: Potential implications
of climate change in the built environment, FBE Report 2/
December 2000, Building Research Establishment (BRE)/
Foundation for the Built Environment (FBE), Watford.
Kim Robert Lisø
er er forsker ved Norges byggforkningsinstitutt,
FoU-avdeling Materilaer og konstruksjoner, og
programleder for FoU-programmet Klima 2000
(kim.robert.liso@byggforsk.no).
12 Cicerone 5/2001
Ny rapport fra
klimapanelet
– sammenfatter
Andreas Tjernshaugen
kunnskap om
klimaendringer
På et plenumsmøte i London godkjente
utsendinger fra hele verden en sammenfatning
av dagens kunnskap om klimaendringer.
Klimasystemet er tregt: Det vil ta århundrer fra utslippene
av klimagasser stabiliseres til alle konsekvensene har vist seg.
Virkningen på temperaturer, havnivå og polis vil øke i århundrer
etter stabilisering av utslippene. Dette er en av mange viktige
meldinger til politikere og andre beslutningstakere i den siste
sammenfatningen av kunnskap om klimaendringer fra FNs
klimapanel (IPCC).
I slutten av september godkjente plenumsmøtet til FNs
klimapanel fjerde og siste bind av panelets store rapport Climate
Change 2001. Det siste bindet er en syntese av funnene i de
tre foregående bindene, som alle har vært omtalt i tidligere
utgaver av Cicerone. Den tredje hovedrapporten vil danne et viktig
grunnlag for klimaforhandlingene og for den faglige diskusjonen
om klimaendringer i årene som kommer. Forrige hovedrapport
kom i 1995, og dannet et viktig grunnlag for forhandlingene om
Kyotoprotokollen.
Sammendrag av alle fi re bind kan lastes ned fra klimapanelets
hjemmeside www.ipcc.ch, eller bestilles i trykt utgave samme sted.
Hele rapporten er gitt ut av Cambridge University Press og kan
skaffes gjennom bok handlere eller biblioteker. De tre første bindene
er tilgjengelige allerede, mens det siste kommer i salg i løpet av
høsten.
Andreas Tjernshaugen
er informasjonsleder ved CICERO Senter for
klimaforskning (andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no)