Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

Cicerone nr. 5 2001
D N M I
Det norske
meteorologiske
institutt
Havforskningsinstituttet
Institutt for
geofysikk
Regionale klimaendringer under global oppvarming
www.nilu.no/regclim
Klimamodellene må bli bedre
regionalt
Betydelige framskritt er oppnådd siden forrige rapport fra FNs klimapanel (IPCC). Men
kunnskapshull gir fortsatt store usikkerheter om de regionale utslagene. Uvitenhet om vannets
kretsløp bidrar kanskje mest. Norsk klimaforskning bør styrkes på dette området.
Trond Iversen
IPCCs tredje hovedrapport, med tittelen Climate Change
2001, er nettopp ferdig. Det er naturlig å spørre hvor
godt naturvitenskapen nå forstår mekanismene bak
klimavariasjoner og endringer, og hva som bør bli bedre.
Her trekkes det fram noen viktige utfordringer innen
klimamodellering som hittil har vært underprioritert i norsk
klimaforskning. Hovedreferansen er kapittel 7 i rapportens
første bind, som handler om fysiske klimaprosesser og
tilbakekoplinger (1).
Stor regional spredning blant klimamodellene
Climate Change 2001 presenterer scenarier for jordas klima
om 100 år som har større variasjon enn tidligere. Noe
skyldes at fl ere muligheter for klimagassutslipp er med,
hvorav noen er mindre sannsynlige. En annen grunn er at
det nå er fl ere klimamodeller; hele 19 modeller er inkludert.
Noen av modellene ville nok blitt tillagt mindre vekt
av vitenskapelige grunner om temaet hadde vært mindre
assosiert med politikk.
Om globale klimaendringer viser betydelig spredning,
er de regionale desto større. I det andre eksperimentet i
”Coupled Model Intercomparison Project” (CMIP2) (2) er
de 19 klimamodellene kjørt over 80 år for ”dagens” CO 2 -
klima og for et scenario med 1% økt CO 2 -konsentrasjoner
pr. år med en dobling etter ca. 70 år. Figur 1 viser de 19
temperaturøkningene på bakken midlet over årene 61-80
og langs breddesirkler (sonalt middel). Global middelverdi
for alle modeller er 1,75 o C, med variasjon fra 1,1 til 3,1 o C.
Ser vi bort fra den mest ekstreme modellen (CCSR2 fra
Japan) er 2,1 o C det maksimale globale middel. Bildet viser
ganske stor enighet mellom modellene på lave og midlere
breddegrader (mellom 60S og 60N), mens det i polare
strøk, og særlig i Arktis, er stor spredning. De regionale
variasjonene er enda større enn man ser fra sonale midler.
Det er derfor vanskelig å komme videre innen forskning
på klimavariasjoner og endringer uten å bedre modellenes
evne til å simulere regionalt klima. Regionalt betyr her
Geofysisk
institutt
Nansen senter for
miljø og fjernmåling
Fortsetter neste side
Norsk
institutt for
luftforskning