Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

hele året er ikke større enn 0,15m. Økningen er størst i høstmånedene (septembernovember). Da øker bølgehøyden med 0,3 m, eller ca 10 % i et område utenfor Midt-Norge. Om sommeren er det liten endring i midlere bølgehøyde i Nordsjøen og Norskehavet. Lengre vest i modellområdet er det en liten reduksjon i middelverdiene hele året. Disse resultatene passer bra med endringene i trykk- og vindmønsteret. For å teste modellsimulering ene sam men liknet vi signifi kante bølgehøyder fra kontrollkjøringen (1970-1999) med observasjoner og såkalte hindcastdata (bølgemodelldata fra kjøringer med historiske vinddata). Sammenlikningene viser at bølgeklimaet i kontrollkjøringene stemmer nokså bra med det reelle bølgeklimaet fra 1955 og fram til nå. De høye bølgene ser imidlertid ut til å bli litt for høye i modellen. For de høye bølgehøydene er bildet litt mer komplisert med større geografi ske variasjoner. For å studere ekstremverdiene brukes både prosentiler som viser de høyeste bølgene som forekommer i materialet, og 100-års returverdier (”hundreårsbølgen”) som er beregnet ved hjelp av statistiske analyser. De største økningene fi nner en i deler av Norskehavet og Barentshavet, men det er og en viss økning i Nordsjøen. 99-prosentilen øker stort sett i de samme områdene som midlere bølgehøyder øker. Det er størst økning i Nordlige delen av Norskehavet med omtrent en meter. I Nordsjøen er det en økning på 0,25-0,5 m. For 99,9-prosentilen er det liten endring i Nordsjøen, mens det er en økning på 1-1,5 i nordvestlige delen av Norskehavet. 100 års returverdier øker også mest i nordvestlige delen av Norskehavet med over to meter økning. Dette er over 10 %. I sørlige Norskehavet og midtre Nordsjøen øker 100 års returverdien med rundt en meter, men i Nordsjøen rundt 60 grader nord er det en liten minking. Resultatene av bølgesimule ring ene i STOWASUS viser en viss økning i 10 Cicerone 5/2001 Tabell 1: Statistikk over signifi kant bølgehøyde (m): Middelverdi, 50, 90, 99 og 99,9-prosentiler for kontrollkjøringen og scenariokjøringen. For Ekofi sk og Gullfaks er det også statistikk som bygger på observasjoner fra årene 1980-1998. signifi kante bølgehøyder i norske farvann, særlig om høsten og vinteren. En slik økning vil få betydning for skipsfarten og oljeindustrien til havs. Resultatene har en stor grad av usikkerhet, særlig når det gjelder de ekstremt høye bølgene. Men ut fra våre resultater ser det ikke ut til at økningen blir så stor at den spiser opp de sikkerhets marginene som er lagt inn ved design av oljeplattformer. Referanser: May, W., 1999: A time-slice experiment with the ECHAM4 AGCM at high resolution: The experimental design and the assessment of climate change as compared to a greenhouse gas experiment with ECHAM/OPYC at low resolution. DMI Scientifi c report No 99-2 (http://www.dmi.dk/f+u/publikation/ SR99-2.PDF). Middelverdi 50% 90% 99% 99,9% Ekofi sk (56.5 N, 3.2 E) Kontrollkjøring 2,09 1,7 4,1 6,7 9,2 Scenariokjøring 2,19 1,8 4,3 7,0 9,2 Obs. 1980-98 2,07 1,8 3,8 6,2 9,0 Gullfaks (61,2 N, 2,3 E) Kontrollkjøring 2,89 2,5 5,4 8,5 11,7 Scenariokjøring 3,02 2,6 5,6 8,8 11,6 Obs. 1980-98 2,74 2,4 4,9 7,6 10,0 Mike (66,0 N, 2,0 E) Kontrollkjøring 2,87 2,5 5,3 8,2 11,1 Scenariokjøring 3,00 2,6 5,5 8,9 11,9 Ami (71,5 N, 19,0 E) Kontrollkjøring 2,42 2,0 4,5 7,6 10,7 Scenariokjøring 2,53 2,1 4,7 8,3 11,3 May, W., and E. Roeckner, 2001: A time-slice experiment with the ECHAM4 AGCM at high resolution. The impact of horizontal resolution on annual climate change. Climate Dynamics, 17, 407-420. The Wave Model Deve lop ment and Implementation (WAMDI) Group (S. Hasselmann, K. Hasselmann, E. Bauer, P.A.E.M. Janssen, G.J. Komen, L. Bertotti, P. Lionello, A. Guillaume, V.C. Cardone, J.A. Greenwood, M. Reistad, L. Zambresky, J.A. Ewing), 1988: The WAM model - A Third Generation Ocean Wave Prediction Model, Journal of Physical Oceanography, Vol. 18, No. 12. WASA, 1998: Changing waves and storms in the Northeast Atlantic?, Bull. Amer. Met. Soc. 79, 741-760. Ny studie av iskjernedata viser bedre samvariasjon mellom CO 2 -konsentrasjon og temperatur Målinger av CO 2 -konsentrasjonen i iskjerner har generelt vist god samvariasjon med temperaturen bestemt fra innholdet av deuterium (tungt hydrogen) i isen. Monnin og medarbeidere (Science 291 (2001), 112-114) fant spesielt god samvariasjon ved slutten av siste istid. Derimot har tidligere arbeider med iskjerner fra Antarktis vist betydelige avvik i forløpet for CO 2 og temperatur under og umiddelbart etter siste mellomistid (for 100 000 – 130 000 år siden). Cuffey og Vimeux (Nature, 412 (2001), 523 – 527) har nå vist at dette sannsynligvis skyldes at tolkingen av deuteriumkonsentrasjonene er mer komplisert enn tidligere antatt. De mener at polene får tilført fuktighet fra relativt varme havområder ved begynnelsen av en istid. De har laget en modell som korrigerer for dette. Etter korreksjon fi nner de en meget høy samvariasjon mellom CO 2 -konsentrasjon og temperatur (r 2 = 0,89 for de siste 150 000 år og r 2 = 0,84 for perioden 350 000 – 150 000 år siden). Ifølge forfatterne styrker deres resultater antakelsen om at CO 2 -konsentrasjonen er viktig for klimaet på jorda i nyere tid. Hans Martin Seip
Effekter av klimaendringer på det bygde miljø Kim Robert Lisø Orkanen på Nordvestlandet nyttårsdagen 1992 forårsaket skader på bygninger i størrelsesorden 1,3 milliarder kroner. Store snølaster på tak bidro vinteren 1999/ 2000 til at fl ere større bygninger i Nord-Norge brøt sammen. På Østlandet og Sørlandet regnet det kraftig i lengre perioder i fjor høst. De store nedbørsmengdene forårsaket skader på bygninger som tidligere ikke har vært utsatt for skader. Disse enkeltstående værsituasjonene kan naturligvis ikke tilskrives globale klimaendringer, men de er en tydelig påminnelse om hvor sårbart samfunnet er overfor store klimavariasjoner og ekstremt vær. Undersøkelser gjennomført ved Norges byggforskningsinstitutt (NBI) har vist at kost nadene forbundet med utbedring av byggskader i Norge anslagsvis beløper seg til omkring 5 % av de årlige investerings kostnadene ved nybygging. Med dagens produksjon tilsvarer dette ca. 4 milliarder Klima2000 Et nytt forskningsprogram skal vurdere klimatilpasning av bygninger og bygningskonstruksjoner under strengere ytre klimabelastninger. kroner. NBI har kartlagt byggskader i snart 50 år. Mer enn 3/4-deler av totalt antall undersøkte byggskader er vann- og fuktskader. I de senere år er også fuktige materialers negative innvirkning på inneluft kvaliteten og medfølgende helseproblemer kommet klarere frem. Tradisjonelt har systematisk evaluering av sikkerhet mot fuktskader vært viet liten oppmerksomhet i byggebransjen. Fukttekniske spørsmål blir håndtert som kun et av mange problematiske elementer under byggeprosessen, og blir ofte undervurdert eller uteglemt. Stadig strengere krav til økonomi, fremdrift og kvalitet, kombinert med store mengder nedbør i byggeperioden, viser seg også å være vanskelig å forene. Dette danner bakgrunnen for NBIs nye forskningsprogram ”Klima 2000 – Klima tilpasning av bygningskonstruksjoner” (se www.byggforsk.no/prosjekter/ klima2000). Programmet vil pågå frem til utgangen av år 2005 og består av 14 ulike prosjekter. Hovedmålet er å utvikle og oppdatere løsninger for konstruksjoner som gir økt bestandighet mot og økt på lite lig het ved ytre klimapåkjenninger, samt kartlegge mulige virkninger av klimaendringer på det bygde miljø - og hvordan samfunnet best kan tilpasse seg endringene. Programmet gjennomføres i samarbeid med Forsvarets bygningstjeneste, Husbanken, Cicerone 5/2001 11
Page 1 and 2: FNs klimapanel som forbilde Ozon: D
Page 3 and 4: FNs klimapanel som rollemodell? Knu
Page 5 and 6: Antarktis i perioden september til
Page 7 and 8: Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbei
Page 9: Figur 1: Forskjell i midlere signif
Page 13 and 14: Bind 1: Climate Change 2001: The Sc
Page 15 and 16: Atlantic i nflow endringer i overfl
Page 17 and 18: KLIMATEK KLIMATEK Fremtidens energi
Page 19 and 20: NORPAST (Past Climates of the Norwe
Page 21 and 22: ser vi de kalde årene på 1960-tal
Page 23 and 24: Cicerone nr. 5 2001 D N M I Det nor
Page 25 and 26: RegClim Cicerone nr. 5/2001 25 para
Page 27 and 28: RegClim Cicerone nr. 5/2001 27 høy
Page 29 and 30: RegClim Cicerone nr. 5/2001 29 Figu
Page 31 and 32: RegClim Cicerone nr. 5/2001 31 oppv

Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?