Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

tur (SST) i sentrale deler av de nordiske hav for de siste 2000 år er rekonstruert fra 3 kjerner. Oppløsningen varierer, men for deler av tidsseriene fra det innstrøm mende atlantiske van net er svingninger på 14 og 7,7 års skala funnet, det vil si tilsvarende typiske klima svingninger for eksempel i atmosfæretrykk. Det er også funnet en klar sammenheng mellom SST og temperaturserier fra landoverfl aten. Koblingen mellom atmosfære og hav fi nner vi i fl ere datasett, blant annet på Svinøysnittet ved 63°N hvor helningen av den indre grenen av Den Norske At lanterhavsstrømmen svinger bedre i takt med den nordatlantiske svingningen (NAO - trykkindeks som representerer trykk forskjellen mellom Island og Portugal, og derved styrken på vestavindsbeltet) enn den ytre grenen. I år med høy NAO-indeks ser den ytre grenen ut til å bli noe kaldere og ferskere. Foreløpige resultater fra en 150 års kjøring med en numerisk havmodell tyder på at i år med høy NAO-indeks blir Norskehavet ca. 1 grad varmere og Barentshavet noe saltere enn normalt. Tykkelsen av blandingslaget minker i de nordiske hav og øker i Labrador havet, mens sirkulasjonen øker i de nordiske hav og svekkes i Arktis. Lange tidsserier er av av gjørende betydning for å detektere klimaendringer, og ikke minst for validering av klima modellene. Gjennom NO Clim sikres arbeidet med strømmålingene i Svinøysnittet og Fugløya-Bjørnøya snittet og målinger fra Framstredet. I tillegg er et nytt, høykvalitets datasett med tiårige til århundre-lange tidsserier for Atlantisk Arktis og tilhørende områder, for meteorologi, oseanografi ske data i tillegg til historiske sjø-is tidsserier produsert. Tidsseriene går 50- 400 år tilbake i tid, og skal benyttes til å fi nne signifi kante tidsskalaer for var i a bilitet, bestemme sesong variasjoner og studere stabilitet og ikke-stasjonaritet i signalene. Analysedelen er såvidt startet, men spennende resultat begyn ner å vise seg allerede: Data fra Cicerone–arkiv på nett 16 Cicerone 5/2001 Samtlige utgaver av Cicerone siden 1995 fi nnes på: www.cicero.uio.no/cicerone NOClim atmosfæretrykk viser de kadiske og interdekadiske variasjoner, og siden 1960 har vinter-lavtrykket over Island utvidet sin varighet utover våren. Det kan kanskje forklare de høye verdiene vi har sett i NAOindeksen siden 1960-årene. Observasjoner fra Barentshav-åpningen viser at fra midten av sekstiårene og fram til nittiårene kan NAO kobles mot sjøtemperaturen i Barentshavet. Koblingen var mye sva kere i perioden før 1960. Ventilering av dyphavet Den klassiske modellen for ventilasjon og dypvanns fornyelse i Grønlandshavet er at dyp konveksjon fi nner sted i intense ‘skorsteiner’ med diameter på ca 1 km. Obser vasjoner har imidlertid vist at konveksjon bare fi nner sted i enkelte antisykloniske virvler. Virvlene har levetid på 1 år eller mer, kald kjerne, strekker seg til 2000m dyp og har en radius på få kilometer. Det vil bli brukt numeriske modeller, og som test materiale benyttes observert spredning av svovel hexafl uorid (SF 6 ) fra 1996 og frem til i dag. Modellering av denne pro sessen vil kreve svært høy-oppløselige modeller. I NOClim er en ikke-hydrostatisk modell tatt i bruk, og for sam menligning med en konseptuell modell ventes de første resultat allerede i høst. Muligens skifter pro duk sjon en av dyphavsvann mellom produksjon i åpent hav (særlig Grønlandshavet) og på kontinentalsokkelen. Produksjon av dypvann på kontinentalsokk elen er avhengig av dannelse av tungt vann, og spesielt effektivt er det å øke saltholdigheten. Saltlake (”brine”) dannes når is fryser, slik at områder med stor isfrysing er gode kilder for dypvannsproduksjon. Isfrysing fi nner særlig sted der vi har isfrie områder over grunt vann. I Storfjorden på Svalbard fi nnes det en et slikt område og saltlakedannelse som fører til tungt bunnvann som strømmer ut av fjorden, og ca 5% av den totale saltlakeproduksjonen i Arktis fi nner sted i Storfjorden. NOClim er i gang med Faste sider i Cicerone å undersøke effekt av atmos færiske, oseanografi ske og to po grafi ske betingelser på saltlakedannelsen, både ved hjelp av et feltprogram og numerisk mo dellering. Planen er få en måleserie på over 1 år, slik at man kan følge den kalde utstrømningen og fi nne sammenheng mellom høst - for hold, vinterproduksjon og den påfølgende vår/sommer drenering. Nyervervet kunnskap fra dette området skal komme direkte til nytte i den numeriske modelleringen ved at parameter isering av medriving og frisjon skal utprøves i en numerisk mo dell. Planer videre De nordiske hav har fascinert forskere i århundre allerede, og tiltrekker seg stadig mange av verdens ledende marine forskere. I Norwegian Ocean Climate Project vil mer enn 30 norske forskere innenfor fagfeltene geofysikk og geologi sammen gå inn for å avdekke de nordlige havområdenes særegenheter; på tidskala fra år til tusenår, fra overfl aten og til dypet. I NOClim vil sedimentprøver hentes opp, numeriske modeller kjøres på store regnesentre, vannprøver analy seres og avanserte statis tiske metoder anvendes på mange ulike datasett. En av de største utfordingene i NOClim blir å sette sammen informasjon fra de ulike deltagerne til et bilde som kan gjøre at vi oppfyller vårt hovedmål: å øke vår forståelse og kunnskap om havets rolle i klima sammenheng. Artikkelen er basert på NOClim Project description og NOClim Tech.Report No 1. Solfrid Sætre Hjøllo er forsker ved Bjerknes senter for klimaforskning i Bergen, og fagsekretær i NOClim (Solfrid.Hjollo@gfi .uib.no) . Teknologiprogrammet KLIMATEK og forsknings prosjektene NOClim, NORPAST og RegClim har faste sider i Cicerone. Her presenterer prosjektene sine egne funn.
KLIMATEK KLIMATEK Fremtidens energistasjoner Ivar Areklett Fremtidens energistasjoner kalles minikraftverkene som skal utvikles ved Avdeling for miljøteknologi ved Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller. Om prosjektet lykkes kan kasser på størrelse med en liten lastebil om noen år installeres i boligfelt og industriområder. Inn i kassene fører man naturgass og vann. Ut kommer elektrisitet og hydrogen - og ren CO 2 i rør eller tank. Startskuddet gikk 1. september og prosjektet skal holde på i fi re år. Budsjettrammen på 24 millioner er i sin helhet bevilget gjennom KLIMATEKprogrammet. IFE er ansvarlig institusjon, men arbeidet vil bli utført i samarbeid med to institusjoner i Bergen. Christian Michelsen Research (CMR) vil arbeide med problemer knyttet til å måle mengde Om noen år kan vi få små gasskraftverk i hvert nabolag – uten CO 2 -utslipp. Institutt for energi teknikk vil utvikle energistasjoner som produserer elektrisk kraft og hydrogen til drivstoff. gass ved høy temperatur, mens CMRs datterselskap Prototech vil stå for tilpasning av en høytemperatur brenselcelle. Energistasjonen IFE forsker på vil bestå av to deler. En brenselcelle-del som gir elektrisitet og varme og en reaktor-del som benytter denne varmen til å produsere hydrogen. Inngangsstoffene i begge delene er vann og naturgass, som for en stor del består av metan (CH 4 ). - En brenselcelle er en enhet som gjennom elektrokjemiske reaksjoner omdanner naturgass og luft til elektrisitet og varme uten direkte forbrenning. Vi skal tilpasse en høytemperatur brenselcelle der oksygen-ioner ledes gjennom en elektrolytt på en slik måte at vi tar vare på CO 2 , forklarer teknologisjef Arild Vik ved Prototech. (Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp) Avdelingssjef Bjørg Andresen ved IFE beskriver hva som foregår i reaktorene. - I den første reaktoren blander vi naturgass og vann med et oksid som kan ta opp CO 2 . Reaktoren varmes opp til svært høye temperaturer. Kombinert med bruk av en katalysator fører oppvarmingen til at det skjer en reaksjon som resulterer i hydrogen og et karbonat. I den andre reaktoren varmer vi opp karbonatet for å frigjøre CO 2 og dermed gjenvinne det opprinnelige oksidet. På denne måten får vi skilt ut CO 2 og kan ta vare på det uten å slippe det ut i atmosfæren, forklarer Andresen. Hvilket oksid som er best egnet håper de å få svar på i løpet av prosjektperioden, i boksen er reaksjonene vist ved bruk av kalsiumoksid (CaO). Undersøkelser av hvilken type katalysator som er best inngår også i prosjektet. KLIMATEK er et brukerstyrt teknologiprogram i regi av Norges Forskningsråd, Området for Industri og Energi (IE). KLIMATEKs hovedmål er å bidra til økt bruk av teknologi som reduserer utslippet av klimagasser. KLIMATEK har en varighet på 5 år og et totalt budsjett på 612 millioner kroner. Programmet startet i 1997. KLIMATEK er et resultat av et initiativ fra Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. KLIMATEK har sitt programsekretariat ved Christian Michelsen Research AS i Bergen. KLIMATEK har inngått en avtale med CICERO Senter for klimaforskning om å informere om prosjektet i samarbeid. KLIMATEK vil jevnlig ha egne sider i Cicerone. Ansvarlig for sidene er KLIMATEK s programkoordinator Hans-Roar Sørheim. Artikkelen over er skrevet av Ivar Areklett ved CICERO, på oppdrag fra KLIMATEK . Mer om programmet: www.program.forskningsradet.no/klimatek/ Cicerone 5/2001 17
Page 1 and 2: FNs klimapanel som forbilde Ozon: D
Page 3 and 4: FNs klimapanel som rollemodell? Knu
Page 5 and 6: Antarktis i perioden september til
Page 7 and 8: Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbei
Page 9 and 10: Figur 1: Forskjell i midlere signif
Page 11 and 12: Effekter av klimaendringer på det
Page 13 and 14: Bind 1: Climate Change 2001: The Sc
Page 15: Atlantic i nflow endringer i overfl
Page 19 and 20: NORPAST (Past Climates of the Norwe
Page 21 and 22: ser vi de kalde årene på 1960-tal
Page 23 and 24: Cicerone nr. 5 2001 D N M I Det nor
Page 25 and 26: RegClim Cicerone nr. 5/2001 25 para
Page 27 and 28: RegClim Cicerone nr. 5/2001 27 høy
Page 29 and 30: RegClim Cicerone nr. 5/2001 29 Figu
Page 31 and 32: RegClim Cicerone nr. 5/2001 31 oppv

Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?