Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Global oppvarming kan gi høyere bølger Magnar Reistad De stormfulle vintrene rundt 1990 og en del rapporter og avisoppslag om økende bølgehøyder i den nordaustlige delen av Atlanterhavet førte til bekymring for om bølgehøydene var i ferd med å øke på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Dersom bølgeklimaet forverres vil det få stor betydning for skipsfarten og oljeindustrien til havs. Det vil føre til sterkere krefter på oljeplattformene med risiko for skader og ulykker. Det kan også bli dårligere regularitet for en del marine operasjoner slik som lasting av olje. Det EU-fi nansierte forskningsprosjektet Waves and Storms in the North Atlantic (WASA) undersøkte derfor mulige trender i vind-, bølge- og stormfl oklimaet. WASA fant at det hadde vært en økning i bølgehøyden fra 1955 til 1994, og at denne trenden delvis kunne relateres til en forsterkning av klimasvingningene knyttet til den såkalte nordatlantiske oscillasjonen (NAO). Men lengre tidsserier av bølgehøyder rekonstruert ved hjelp av forskjeller i lufttrykk mellom ulike posisjoner tyder på at det var omtrent like vanskelig bølgeklima på slutten av Magnar Reistad er forsker ved Det norske meteorologiske institutt (DNMI) (Magnar.Reistad@dnmi.no] 8 Cicerone 5/2001 Høyere bølger i norske farvann kan bli blant konsekvensene av globale klimaendringer. Men det ser ikke ut til at økningen går ut over de sikkerhetsmarginer som allerede er lagt inn ved design av oljeplattformer. 1800-tallet. WASA-prosjektet konkluderte derfor med at det ikke var noen merkbar forverring av bølgeklimaet gjennom de siste 100 årene. WASA studerte også mulige endringer i stormfl o- og bølgeklimaet de neste hundre år, men hadde for lite data til å trekke noen konklusjoner om dette. Flere detaljer om prosjektet fi nnes i WASA (1998). Etter at WASA-prosjektet var avsluttet ble data fra nye kjøringer med klimamodeller på relativt fi n skala tilgjengelige. Disse dataene viser hvordan klimamodellene anslår endringer i den statistiske fordelingen av trykk, vindretning og vindstyrke i et klima med forsterket drivhuseffekt. STOWASUS-2100 har forsøkt å beregne endringer i vind-, stormfl o- og bølgeklimaet i årene som kommer ved hjelp av trykk- og vinddata fra slike modeller. Scenarier Datagrunnlaget for STOWASUS var data fra to simuleringer med den globale atmosfæremodellen ECHAM4. Modellen har en horisontaloppløsning på rundt 125 kilometer, det vil si at den beregner trykk og vind og andre klimadata i ruter på rundt 125X125 kilometer. Den ene simuleringen ble gjort for en tretti års kontrollperiode, 1970-1999. Den andre simuleringen gjaldt for en tretti års periode, 2060-2089, med en økning av drivhusgasser i atmosfæren tilsvarende omtrent en dobling av CO 2 -innholdet i atmosfæren. Det ble bare tatt hensyn til endring i strålingspådriv på grunn av økt mengde drivhusgasser. Virkningen av eventuelle endringer i partikkelinnholdet i atmosfæren er det ikke tatt hensyn til. Men strålingspådrivet er likevel omtrent det samme som i et av de nye scenariene fra IPCC, det såkalte SRES A2. Sjøtemperaturen og sjøisforholdene er tatt fra en koplet hav/atmosfæremodell (OPYC havmodell / ECHAM4 atmosfæremodell) med grovere oppløsning. Disse modellsimuleringene, som ikke var en del av STOWASUS-2100, ble gjort av Danmarks meteorologiske institutt i samarbeid med Max Plank instituttet i Hamburg. Opplysninger fi nnes i May (1999) og May og Roeckner (2001) Scenariet med dobling av CO 2 -innholdet i atmosfæren viser en global oppvarming på 2,5°C i forhold til kontrollkjøringen. Oppvarmingen er 3,8°C over land og 2,0°C over hav. Oppvarmingen er størst på høye breddegrader, spesielt på den nordlige halvkula. Det blir mindre utbredelse av sjøis i nordområdene. Statistisk analyse for vintermånedene (november til mars) viser at gjennomsnittlig lufttrykk i havnivået minker gradvis nordover fra ca 55°N i scenariokjøringen i forhold til lufttrykket i kontrollkjøringen. Nær Svalbard er trykket redusert med 6 hektopascal (hPa). Det blir en økning i trykkforskjellen mellom breddegradene i et område nord for ca 60°N, og mer vestavind i dette området. Stormaktiviteten øker over Nord-Europa, særlig over Nordsjøen, de Britiske øyene og Sør-Skandinavia. Nær Newfoundland og i Atlanterhavet sør for 50°N blir det redusert storm aktivitet. Dette skyldes at stormbanene går mer mot nordaust i scenariokjøringen enn i kontrollkjøringen. Flere andre modellsimuleringer viser også
Figur 1: Forskjell i midlere signifi kant bølgehøyde mellom scenariokjøringen (2060-2089) og kontrollkjøringen (1970-1999), Ekvidistanse 0,25m økt stormaktivitet over Nordsjøen og Nord-Europa. Analysene viser en viss økning av ekstremt sterke vinder over Nordsjøen. Men økningen i 50 års returverdi – den vindstyrken som forventes å opptre i gjennomsnitt hvert femtiende år - er ikke på mer enn ca 0,5 sekundmeter (m/s). Selv om klimamodellene fortsatt har svakheter er den horisontale oppløsningen i disse kjøringene såpass god at de kan gi realistiske inngangsdata til bølgemodeller og havmodeller for havområder som Nordsjøen og Norskehavet. Slik kan man STOWASUS-prosjektet Det norske meteorologiske institutt (DNMI) har deltatt i EU-prosjektet STOWASUS-2100 (Regional storm, wave and surge scenarios for the 2100 century). Prosjektet som ble avsluttet i desember 2000 studerte regionale endringer i vind-, bølge- og stormfl oklimaet ved økte mengder av drivhusgasser i atmosfæren. Prosjektet ble koordinert av Danmarks meteorologiske institutt, og ellers deltok forskningsinstitutter og universiteter fra Italia, få tallfestet eventuelle endringer i bølge- og stormfl oklimaet. Bølger STOWASUS beregnet bølge forholdene i det nordlige Atlanterhavet og de nordiske havene ut fra vinddata fra de globale klimamodellene. Til dette brukte vi bølgemodellen WAM (WAM DI 1988). Denne modell en kjøres daglig som varslings modell ved Det norske meteorologiske institutt (DN MI). I STOWASUS ble den brukt til to tretti års simuleringer; en med vinddata og isdata fra Figur 2: Forskjell i 99 prosentilen av signifi kant bølgehøyde mellom (2060-2089) og kontrollkjøringen (1970-1999), kontrollkjøringen (1970-1999) og en med vinddata og isdata fra scenariokjøringen (2060- 2089). Modellområdet dekket mesteparten av det nordlige Atlanterhavet og de nordiske havene. Avstanden mellom beregningspunktene i modellen er 75 km. Modellen beregner et bølgeenergispektrum (hvor mye bølgeenergi det er på forskjellige frekvenser og i forskjellige retninger) i hvert punkt. Ut fra energispekteret kan bølgenes høyde, retning og periode (tid mellom hver bølge topp) beregnes. I STOWASUS-kjøringene Nederland, Tyskland og Storbritannia. Datagrunnlaget for STOWASUS-2100 var trykk- og vinddata fra to tretti års modellsimuleringer av atmosfæren, en med dagens innhold av drivhusgasser og en med drivhusgassinnhold tilsvarende omtrent en dobling av CO 2 mengden i atmosfæren. I neste utgave av Cicerone kommer en artikkel som tar for seg prosjektets funn med hensyn til stormfl o langs norskekysten. er det lagret slike bølgedata som gjelder tidsrom på 45 minutter av gangen, men med seks timers mellomrom. Offshoreingeniører og andre som arbeider med installasjoner og skip til sjøs bruker størrelsen signifi kant bølgehøyde. Dette målet angir den gjennomsnittlige høyden på den høyeste tredelen av bølgene. Det er gjort en statistisk analyse av signifi kant bølgehøyde fra modell kjøringene for å undersøke om det blir endringer i bølgeklimaet. Tabell 1 viser statistikk over signifi kant bølgehøyde for noen posisjoner i norske havområder. Venstre kol on ne gir middelverdien av signifi kant bølgehøyde. Deretter følger 50-, 90-, 99- og 99,9- prosentilene. 90-prosen tilen er for eksempel den signifi kante bølgehøyden der 10 prosent av alle verdiene i materialet ligg er over og 90 prosent ligger under. Figur 1 er et kart med isolinjer for endringen i midlere sig nifi kant bølgehøyde i scenariokjøringen i forhold til kontrollkjøringen. Figur 2 viser isolinjer for endringen i 99-prosentilen. Midlere signifi kant bølgehøyde øker noe i Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og nord for de Britiske øyene. Men økningen i middelverdien for Cicerone 5/2001 9
Page 1 and 2: FNs klimapanel som forbilde Ozon: D
Page 3 and 4: FNs klimapanel som rollemodell? Knu
Page 5 and 6: Antarktis i perioden september til
Page 7: Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbei
Page 11 and 12: Effekter av klimaendringer på det
Page 13 and 14: Bind 1: Climate Change 2001: The Sc
Page 15 and 16: Atlantic i nflow endringer i overfl
Page 17 and 18: KLIMATEK KLIMATEK Fremtidens energi
Page 19 and 20: NORPAST (Past Climates of the Norwe
Page 21 and 22: ser vi de kalde årene på 1960-tal
Page 23 and 24: Cicerone nr. 5 2001 D N M I Det nor
Page 25 and 26: RegClim Cicerone nr. 5/2001 25 para
Page 27 and 28: RegClim Cicerone nr. 5/2001 27 høy
Page 29 and 30: RegClim Cicerone nr. 5/2001 29 Figu
Page 31 and 32: RegClim Cicerone nr. 5/2001 31 oppv

Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?