Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo
Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo
Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Atlantic i nflow<br />
endringer i overfl atevannmasser<br />
og dyphavsstrøm, samt<br />
be stem me interne tids <strong>for</strong>skjeller<br />
som <strong>for</strong> eksempel tids<strong>for</strong>skjell<br />
mellom episoder i Nord- og Sør-<br />
Atlanteren, og mellom overfl ate<br />
og dyphav. Også iskappedynamikk,<br />
hav sirkulasjon, drivkrefter<br />
og kritiske områder <strong>for</strong><br />
disse to begivenhetene vil bli<br />
studert. Til dette arbeidet trengs<br />
det kjerneprøver fra havbunnen<br />
med høy sedimente ringsrate,<br />
slik at oppløsningen blir minst<br />
50 år, og <strong>for</strong> de beste kjer nene<br />
ned mot 3-5 år. I NOClim<br />
vil 18 kjerner hentet fra 500<br />
til 4500 meters dyp i sentrale<br />
områder fra Bermuda-området<br />
til Barentshavet benyttes <strong>for</strong> å<br />
esti<strong>mer</strong>e overfl atetemperaturen.<br />
Overfl atesaltholdighet esti <strong>mer</strong>es<br />
ved å justere plankton-målingene<br />
med oksygenisotopmålingene,<br />
og vi vil også bereg ne<br />
sjøisutbredelse, ferskvannsfl uks<br />
og frontposisjoner. Ved å studere<br />
sedimen tasjonsrate og korn -<br />
stør r else kan endringer i dyphavs<br />
sirkulasjon påvises. I et<br />
senere stadium av prosjektet<br />
reg ner vi med å sammenligne<br />
4<br />
3<br />
7<br />
2<br />
nyervervet kunnskap med<br />
modellresultat.<br />
NOClim<br />
Variabilitet og kobling mot<br />
atmosfæren<br />
Å beskrive sesongmessige og<br />
mellomårlige variasjoner i<br />
vannmassene i innstrømm ing en<br />
og internt i de nordiske hav<br />
og Polhavet er en viktig del av<br />
NOClim. Området rundt Færøyene<br />
utgjør inngangs port en <strong>for</strong><br />
den varme innstrømmingen, og<br />
analyse av data fra de siste<br />
40 år vi ser at overfl atetemperaturen<br />
(SST) i det varme,<br />
salte Atlanterhavs vannet ved<br />
Færøyene er knyttet til SST i<br />
Den Nord Atlantiske Driftens<br />
bane over Nord-Atlanteren. I<br />
tillegg fi nnes det en svingning<br />
i nord/sør <strong>for</strong>delingen i overfl<br />
atetemperatur med en en<br />
antatt periode på rundt ti år.<br />
Den Norske Atlanterhavsstrømmen<br />
bringer det varme<br />
vannet opp langs Norges kyst.<br />
Strømmen er todelt; en gren<br />
langs kontinentalskråningen og<br />
en lengre ute, mot vest.<br />
Hovedtrek kene i de to greinene<br />
er kjent, men det hersker større<br />
usikkerhet rundt drivkreftene<br />
bak dem. Transporten i den<br />
indre grenen er beregnet til 4,4<br />
Sv (1 Sverdrup = 10 6 m 3 /s), og<br />
hele 80% av varia biliteten kan<br />
fanges opp av bare én stategisk<br />
plassert strømmåler. For den<br />
ytre grenen antas transporten<br />
å ligge mellom 3,4 og 5 Sv,<br />
og grenen er knyttet til<br />
Polarfronten. Langs denne fronten,<br />
som skiller kaldt, ferskt<br />
arktisk vann fra varmt, salt<br />
Atlanterhavsvann, synker kaldt,<br />
ferskt vann ned til ca 500m.<br />
Nedsynkingen bidrar til dannelsen<br />
av mellomliggende eller<br />
tyngre vann massene i Norskehavet,<br />
som igjen er viktige <strong>for</strong><br />
den termohaline sirku lasjon.<br />
Kartlegging av variabilitet i<br />
posisjon og styrke i denne<br />
fronten er en av deloppgavene<br />
i NOClim. Høy opplø selige<br />
observasjoner av nedsynkingen<br />
er utført, og vil sammen med<br />
resultater fra to ulike nu <strong>mer</strong>iske<br />
modeller analyseres <strong>for</strong> å<br />
identifi sere karakteristiske størrelser,<br />
og beskrive i detalj blanding<br />
over fronten og nedsynking<br />
langs fronten.<br />
Figur 1. Geografi sk arbeidsområde <strong>for</strong> studier i<br />
oppgave 2,3,4 og 7 i prosjektets første fase.<br />
Oppgave 1, 5 og 6 vil benytte data og<br />
modellresultater fra store deler av området og<br />
er ikke markert på kartet. Oppgave 2 bruker<br />
Storfjorden som et laboratorium <strong>for</strong> prosessstudier.<br />
Oppgave 3 dekker primært de dype delene<br />
av de nordiske hav. I oppgave 4 arbeides det<br />
med fronten mellom atlantisk og arktisk vann.<br />
Oppgave 7 adresserer atlantisk innstrømming fra<br />
Nord-Atlanteren mot Arktis så vel som is og<br />
ferskvannstransport gjennom Fram-stredet.<br />
Oppgaver og oppgaveledere i NOClim<br />
Oppgave 1: Raske og dramatiske endringer: Trond Dokken,<br />
Geol/UiB<br />
Oppgave 2 :Dyphavsventilering fra kontinentalsokler: Peter M.<br />
Haugan, Gfi /UiB<br />
Oppgave 3 :Dyphavsventilering i dyphavet: Helge Drange,<br />
NERSC<br />
Oppgave 4: Utveksling over fronter og dannelse av<br />
intermediært vann: Bjørn Ådlandsvik, HI<br />
Oppgave 5: Variabilitet og signal<strong>for</strong>planting fra høyoppløselig<br />
in<strong>for</strong>masjon: Arne Melsom, DNMI<br />
Oppgave 6: Enhetlig analyse av lange tidsserier: Martin Miles,<br />
Geol/UiB<br />
Oppgave 7: Lange måleserier: Ole Anders Nøst, NP<br />
I de nordiske hav er<br />
sedimenteringsraten høy, og det<br />
gjør at vi ved å benytte sediment<br />
kjer ner har et poten sielt<br />
høyoppløselig arkiv <strong>for</strong> å få frem<br />
paleoklimatiske tidsserier, som<br />
kan av dekke variabilitet i Den<br />
norske atlanterhavs strømmen<br />
på lengre tidsskala. Akkurat nå<br />
knytter det seg stor spenning til<br />
hva en av bore kjernene, med<br />
oppløsning ned til utrolige 5 år,<br />
kan si oss om variabiliteten både<br />
i frontens posisjon og i kilden<br />
(den Nordatlantiske Driften) de<br />
siste 2000 år. Lenger nord, i<br />
Malangen, Troms, er utvekslingen<br />
med kysten god, slik at<br />
bunnvannet repre senterer det<br />
atlantiske vann transportert inn<br />
i fjorden. Ved å undersøke<br />
<strong>for</strong>holdet mellom oksygenisotopene<br />
18 O og 16 O i bunnsedimentene<br />
kan vi avlede<br />
temperaturen i bunnvannet, og<br />
det viser seg at bunnvannstemperatur<br />
har variert med ca<br />
2,5 gra der gjennom de siste 230<br />
år, og er svakt økende i det siste<br />
århundret.<br />
Temperaturvariasjon fra tiår<br />
til tiår i sjøoverfl atens tempera-<br />
Cicerone 5/2001 15