Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Ozon: Den hemmelige drivhusgassen Ozonet i atmosfæren gir ikke bare beskyttelse mot skadelig ultrafi olett stråling – det bidrar også til drivhuseffekten. Ozon er en av jokerne som gjør det vanskeligere å beregne klimaeffekten av menneskelige utslipp. Terje Berntsen og Andreas Tjernshaugen Første leksjon i ethvert innføringskurs i globale miljøproblemer er at drivhuseffekten og ozonlaget ikke må blandes sammen. Drivhuseffekten skaper problemer når den blir forsterket, slik at jordkloden varmes opp. Problemet med ozonlaget er tvert imot at det blir fortynnet slik at mer av den skadelige ultrafi olette strålingen slipper inn til jorda. Men for den viderekomne kan det røpes at de to problemene henger sammen, blant annet fordi ozon også er en drivhusgass. Drivhuseffekten Diskusjonen om klimaendringer er knyttet til den såkalte drivhuseffekten. Den naturlige drivhuseffekten skapes av skyer, vanndamp og en rekke andre gasser i atmosfæren. Disse klima gassene — eller drivhusgasser som de også kalles — hindrer Terje Berntsen er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning (terje.bertnsen@ geofysikk.uio.no) Andreas Tjernshaugen er informasjonsleder ved CICERO Senter for klimaforskning (andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no) 4 Cicerone 5/2001 en vesentlig del av den langbølgete varmestrålingen fra jorda i å unnslippe til verdensrommet. Slik sørger disse gassene for at mer av energien fanges opp og bevares innenfor atmosfæren. Uten denne naturlige drivhuseffekten ville det vært hele 34 grader kaldere på jorda. Menneskenes utslipp øker konsen trasjonene av karbondioksid (CO 2 ) og andre klimagasser i atmosfæren. Dette fører til en menneskeskapt drivhuseffekt som kommer i tillegg til den naturlige. Den menneskeskapte drivhuseffekten bidrar til klimaendringer. Ozonlaget Området i atmosfæren fra rundt 12 til 50 kilometers høyde kalles stratosfæren. I denne høyden er atmosfæren tynn, men her fi nnes likevel mer enn 90 prosent av atmosfærens totale mengde av gassen ozon (O 3 ). Det er dette sjiktet med høye CICERO-forsker Terje Berntsen jobber med transport og kjemisk omdanning av forurensinger i atmosfæren Foto: Jan S. Fuglestvedt ozonkonsentrasjoner som kalles ozonlaget. Ozonlaget er viktig for livet på jorda fordi det beskytter oss mot den kortbølgete og energirike ultrafi olette delen av strålingen fra sola, som er skadelig for levende organismer. Klorfl uorkarboner (KFK-gasser) som slippes ut av industrien og fra industriprodukter bryter ned ozon i stratosfæren. Spesielt blir ozonet kraftig fortynnet over Mer bakgrunnsstoff om klimaendringer fi nner du i et temahefte fra CICERO Senter for klimaforskning: http://www.cicero.uio.no/background/klimaendringer/index.html
Antarktis i perioden september til november hvert år, når det såkalte ozonhullet oppstår. Da er nesten all ozon mellom 12 og 25 kilometers høyde brutt ned i et stort område på den sørlige halvkule. Men økt ultrafi olett stråling på grunn av fortynnet ozonlag er et problem også på den nordlige halvkule. Ozon og KFK er klimagasser Både ozon og de ozonnedbrytende KFKgassene er klimagasser som bidrar til drivhuseffekten. I troposfæren (området mellom stratosfæren og jordoverfl aten) har konsentrasjonene av ozon økt på grunn av menneskelig aktivitet. Denne økningen bidrar til forsterket drivhuseffekt. Dette bidraget tilsvarer rundt en fi redel av bidraget fra økte CO 2 -konsentrasjoner. Utslipp av ozon er ubetydelig, men gassen dannes gjennom kjemiske reaksjoner i atmosfæren. Der for er ikke ozon blant de seks typene klimagasser som reguleres i Kyoto protokollen. Men fl ere gasser som slipp es ut av mennesker, i første rekke NOx, bidrar til produksjonen av ozon. Ultrafi olett stråling fra sola driver disse kjemiske prosessene. Blant annet derfor kan klimavirkningen av slike utslipp være høyst ulike ettersom hvor og når gassen slippes ut. KFK-gassene slippes som sagt ut av mennesker og har en betydelig drivhuseffekt. Men fordi de allerede er regulert av Montrealprotokollen om bevaring av ozonlaget, trekkes de sjelden inn i diskusjonen om tiltak mot klimaendringer. Flere sammenhenger Det fi nnes enda fl ere sammenhenger mellom menneskeskapte klimaendringer og fortynning av ozonlaget. For det første kan økt ultrafi olett stråling på grunn av svekket ozonlag påskynde nedbrytingen av metan og enkelte andre drivhusgasser i atmosfæren. Samtidig kan temperaturendringer i atmosfæren på grunn av økte konsentrasjoner av CO 2 og andre drivhusgasser, påvirke de kjemiske prosessene som danner og bryter ned ozon. Dessuten kan fordelingen av ozon mellom ulike deler av atmosfæren påvirkes hvis klimaendringer forandrer sirkulasjonen i atmosfæren. Bakkenær ozon Så langt de globale miljøproblemene. Ozon er også knyttet til et tredje miljøproblem ved siden av fortynning av ozonlaget og forsterket drivhuseffekt. Når konsentrasjonene av ozon nær bakkenivå øker, blant annet på grunn av NOxutslipp, kan det føre til luftveislidelser hos mennesker og skader på vegetasjon. Vi snakker i denne sammenhengen om bakkenær ozon, som er et mer lokalt og regionalt miljøproblem. Mer til CO 2 -fjerning Statsbudsjettet: Både Bondevik og Stoltenberg ønsker økte bevilgninger til gasskraftverk med reduserte CO 2 -utslipp. Andreas Tjernshaugen Gasskraftverk med lave eller ingen CO 2 - utslipp er populært på begge sider i den norske gasskraftdebatten. Stoltenbergregjeringen går i sitt forslag til statsbudsjett inn for å øke bevilgningene til det formålet med rundt 11 millioner til 35 millioner kroner for neste år. Før statsbudsjettet ble lagt fram kom Høyre, KrF og Venstre med en erklæring om det politiske grunnlaget for en samarbeidsregjering mellom de tre partiene. Her gikk de inn for å øke bevilgningen til energiforskning via Norges forskningsråd med 100 millioner kroner over to år. Erklæringen slår fast at denne støtten blant annet skal rettes inn mot ”renseteknologi, energieffektivitet og kommersiell anvendelse av CO 2 .” Dette antyder at de tre partiene kan gå inn for å øke tilskuddet til gasskraftteknologi enda mer enn Ap-regjeringen. Støtten til gasskraftforskning ble fremhevet som en av forhandlingsseirene til gasskraftmotstanderne i Venstre og KrF. I fjor fi kk teknologi for utskilling og deponering av CO 2 en ekstrabevilgning på 20 millioner kroner, som altså økes ytterligere i år. Dermed er støtten til slik forskning mangedoblet på et par år. Regjeringen varsler at støtten kan trappes opp ytterligere i årene som kommer. Støtte Avtalen mellom Høyre, KrF og Venstre inneholder fl ere punkter som skal gi gasskraftteknologi uten utslipp av CO 2 fortrinn i forhold til konvensjonelle gasskraftverk. Først og fremst loves CO 2 -frie kraftverk en ”tidsbegrenset støtteordning for produksjon av slik gasskraft tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå”. Forutsetningen er at EØS-avtalen tillater en slik støtte. Videre vil en eventuell ny regjering løpende vurdere kravene i utslippstillatelsene Naturkraft og Industrikraft har fått for til sammen tre gasskraftverk i forhold til forurensningslovens krav om å bruke den beste tilgjengelige teknologi. Et eventuelt statlig engasjement i gassrørledning til Skogn, hvor Industrikraft planlegger sitt anlegg, forutsetter at de statlige midlene ikke subsidierer gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. Dessuten skal ytterligere konsesjoner og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg uten CO 2 -utslipp inntil et kvotesystem er på plass. Det siste punktet kan bli vanskelig å etterleve strengt siden den planlagte utbyggingen av gassfeltet Snøhvit utenfor Finmark, som har støtte fra et klart fl ertall i Stortinget, omfatter et konvensjonelt gasskraftverk som skal gi kraft til bearbeiding av gassen på land. Andreas Tjernshaugen er informasjonsleder ved CICERO Senter for klimaforskning (andreas.tjernshaugen@cicero.uio.no) Cicerone 5/2001 5
Page 1 and 2: FNs klimapanel som forbilde Ozon: D
Page 3: FNs klimapanel som rollemodell? Knu
Page 7 and 8: Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbei
Page 9 and 10: Figur 1: Forskjell i midlere signif
Page 11 and 12: Effekter av klimaendringer på det
Page 13 and 14: Bind 1: Climate Change 2001: The Sc
Page 15 and 16: Atlantic i nflow endringer i overfl
Page 17 and 18: KLIMATEK KLIMATEK Fremtidens energi
Page 19 and 20: NORPAST (Past Climates of the Norwe
Page 21 and 22: ser vi de kalde årene på 1960-tal
Page 23 and 24: Cicerone nr. 5 2001 D N M I Det nor
Page 25 and 26: RegClim Cicerone nr. 5/2001 25 para
Page 27 and 28: RegClim Cicerone nr. 5/2001 27 høy
Page 29 and 30: RegClim Cicerone nr. 5/2001 29 Figu
Page 31 and 32: RegClim Cicerone nr. 5/2001 31 oppv

Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?