Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Avdelingsleder Bjørg Andresen skal de kommende fi re årene lede arbeidet med Fremtidens energistasjoner. Foto: Ivar Areklett Nikkelbasert katalysator er vanlig, men andre kan være aktuelle. Ny teknologi I prinsippet kan svært lignende teknologi benyttes på ulike typer brensler som inneholder karbon. Der IFE bruker naturgass forskes det i USA på bruk av kull, mens biomasse brukes som karbonbærer i Japan. Bruken av gass har fordeler som IFE drar nytte av. - Den første reaksjonen tar utgangspunkt i et oksid og etterlater et karbonat, mens den andre tar utgangspunkt i dette karbonatet og etterlater det samme oksidet vi startet med. I stedet for å fl ytte stoffene fra den ene reaktoren til den andre, er vår ide å bytte på hvor vi tilfører naturgassen og dermed la reaktorene bytte funksjon annenhver gang, sier Bjørg Andresen. Denne teknologien har IFE søkt patent på. Dette betyr ikke at forskningsinstituttet har planer om å satse på kommersiell drift selv, men ved et eventuelt salg av ideen kan dette tilføre forskningen mer ressurser senere. I løpet av prosjektperioden skal det bygges et prøveanlegg i laboratoriet. Anlegget vil gjøre det mulig å teste ulike reaktortyper, oksider og katalysatorer, teste måleutstyr og måle energieffektivitet. Konklusjonen herfra vil stå sentralt i den videre 18 Cicerone 5/2001 vurderingen om energistasjonene lar seg realisere teknologisk og kommersielt. Et nært samarbeid med forskningsinstitusjonen Los Alamos i USA, som anvender en lignende teknologi på kull, vil også kunne gi nyttige innsikter. De første energistasjonene kan være i drift om ikke så altfor mange år. - Det kan være aktuelt med slike energistasjoner i ulike størrelser. Men det er en forutsetning med infrastruktur som kan føre inn naturgass, og det er en forutsetning at man kan ta vare på CO 2 -en på en forsvarlig måte. Det er derfor i første omgang mest sannsynlig med KLIMATEK energistasjoner i nærheten av Nordsjøen. Men allerede om 10 år kan de første desentraliserte energistasjone på rundt 5 megawatt være i drift om teknologien viser seg konkurransedyktig og infrastrukturen er på plass. Konvensjonelle gasskraftverk produserer elektrisitet med virkningsgrad rundt 55 %, det vil si at 55 prosent av den kjemiske energien i naturgassen omdannes til elektrisk energi. I tillegg genereres mye spillvarme, det vil si varme som slippes ut uten at det kan utnyttes. Arild Vik fremhever to fortrinn ved energistasjonene: - Ved bruk av vår høytemperatur brenselcelle får vi større virkningsgrad, i tillegg klarer vi å utnytte mye av varmen som oppstår i brenselcelle-delen til hydrogen- Dette foregår i reaktorene Reaktor 1: CaO (s) + CH 4 (g) + 2H 2 O (g) = CaCO 3 (s) + 4H 2 (g) Reaktor 2: CaCO 3 (s) = CaO (s) + CO 2 (g) I blått er de faste stoffene som er inni reaktorene. De grå er gassene som sprøytes inn, mens det svarte er gassene som tas ut. produskjon i reaktorene. Der konvensjonelle gasskraftverk produ serer elektrisitet og spillvarme produserer vi elektrisitet og hydrogen. Hydrogensamfunnet Sammen med SINTEF, NTNU og UiO har IFE tidligere vært med på prosjektet ”Hydrogensamfunnet – en nasjonal mulighetsstudie”. Utredningen viser at Norge har spesielle forutsetninger for nærings utvikling relatert til hydrogen som energibærer. Potensialet begrunnes dels i tilgangen på naturgass, dels i norsk kompetanse på området. IFEs arbeid med fremtidens energistasjoner viderefører ar beidet mot hydrogensamfunnet. For prosessen i energistasjonene produserer hydrogen. Hydrogen Om 20 år er kanskje dette et vanlig syn: Nabolagets energistasjon. Et kraftverk på denne størrelsen kan gi elektrisitet til 20 000 boliger, og samtidig fungere som hydrogenstasjon for biler med produksjon på 1000 kubikkmeter hydrogen i timen. Illustrasjon: IFE/Prototech ventes i fremtiden å kunne fungere som drivstoff i transportmidler, det er allerede forsøksvis tatt i bruk i biler og busser. Når transportmidler går på hydrogen, slipper de bare ut vann. Problemet med å bruke hydrogen som drivstoff er at det er vanskelig å lagre. Gassen må enten komprimeres, noe som kreves utstyr som er svært tungt, eller den må kjøles ned, noe som er svært energikrevende. Det forskes derfor på løsninger som kan gjøre det fordelaktig å gå over til hydrogen.
NORPAST (Past Climates of the Norwegian Region) NORPAST (Past Climates of the Norwegian Region) er eit prosjekt som skal koordinere forskinga om fortidas klima i Noreg, og involverer personale frå 10 ulike forskings - institusjonar. NORPAST er delfi nansiert av Noregs forskingsråd sitt program for klima- og ozonspørsmål. NORPAST satsar på å forstå betre dei naturlege klimaendringane, slik at hypotesar om framtida kviler på reelle data om natur lege variasjonar. Noreg og Norskehavet er aktuelle område for forskinga i NORPAST, og dei viser seg også å vera viktige for klimaforskinga sett inn i eit globalt perspektiv. I tida framover vil NORPAST ha eigne sider i Cicerone, for å presentere forskingsresultat frå prosjektet. Ansvarlig for sidene er Jon Landvik ved Norges Landbrukshøgskole (jon.landvik@nlh.no). Meir om prosjektet: http://www.ngu.no/prosjekter/ Norpast/norsk/norpast.htm NORPAST Fjordavsetninger som klima-arkiv Oksygenisotoper målt på fossile kalkskall fra bunnen av Malangsfjorden i Troms refl ekterer variasjoner i havtemperaturen i Nord Atlanteren. Analysene bekrefter en oppvarming de siste 100 år. Men det var 3-4 o C varmere enn i dag i tidlig steinalder, fra 11 000 til 8 000 år siden. Morten Hald, Katrine Husum og Gaute Mikalsen, Institutt for geologi, Universitetet i Tromsø Sedimentene på havbunnen kan fortelle om variasjoner i klimaet bakover i tid. De inneholder blant annet fossiler av dyr og planter som en gang levde i havet og som varierte med endringer i klimaforholdene. En viktig gruppe av disse fossilene er skall fra foraminiferer. Foraminiferer er små encellete dyr som lever i havet. Mange av dem danner et kalkskall (CaCO ) og 3 når dyret dør, så blir skallet begravet i sedimentene på havbunnen. Ved å måle forholdet mellom oksygenisotopene 16O og 18O fra kalkskallet til disse fossilene, får vi et indirekte mål på temperaturen i havet den gang skallet ble dannet. Det var Urey som i 1947 oppdaget at når oksygen inngår i kjemiske reaksjoner, skjer en fraksjonering som er avhengig av temperaturen. Når temperaturen øker så anrikes den lette iso topen, det vil si 16O, og når det blir kaldere, så anrikes den tunge isotopen, 18O. Isotopkonsentrasjonen uttrykkes i en funksjon: 18 16 O/ O - prøve δ 18 O = ________________- 1 18 16 O/ O-PDB 18 O/ 16 O-prøve = isotopforholdet i prøven, 18 O/ 16 O-PDB er isotopforholdet i en standard som kalles PDB, som opprinnelig Deler av resultatene i denne artikkelen kommer fra prosjektet SPINOF (Sedimentary processes and paleoenvironment in northern fjords). SPINOF er et strategisk universitetsprogram ved Institutt for geologi, Universitetet i Tromsø og fi nansiert over Norges Forskningsråd. var en karbonatprøve fra Pee Dee Formasjonen (Kritt) i Sør-Carolina i USA. Det er fl ere grunner til at sedimentene i Malangen er godt egnet til å studere fortidens klimavariasjoner. For det første er Malangen en fjord med forholdsvis dyp terskel, slik at forbindelsen til Norskehavet og Nord Atlanteren utenfor er god. De dypere vannmassene i Malangen er i stor grad preget av det varme Atlanterhavsvannet som fraktes nordover med Golfstrømmen, eller Norskestrømmen som er det korrekte navn på våre breddegrader (fi gur 1). Det antas at variasjoner i Golfstrømmen kan forklare mye av de naturlige klimavariasjonene på den nordlige halvkule. En annen grunn som gjør fjorder generelt, og Malangen spesielt, egnet til klimastudier, er den store tilførselen av løsmasser. Fjordene opptrer som naturlige sediment-feller, det vil si de fanger opp sedimenter fra land som fraktes ut med elvene. På den lokaliteten vi har undersøkt i Malangen, Ansnesbassenget (fi gur 1), avsettes omtrent 3mm med sedimenter hvert år. Dette, kombinert med stor produksjon av kalkskalls-foramininferer, gjør oss i stand til å studere fortidens klimavariasjoner med årlig tidsoppløsning. Vi har analysert δ 18 O hos bentiske (bunnlevende) foramini ferer, Cassidulina teretis og C. reniforme, i to sedimentkjerner fra Ansnesbassenget i Malan gen (fi gur 1). Den ene kjernen er kun ca. 38 cm lang og representerer en tidsperiode på rundt 230 år fra ca. 1770- 1996. Den andre kjernen er Cicerone 5/2001 19
Page 1 and 2: FNs klimapanel som forbilde Ozon: D
Page 3 and 4: FNs klimapanel som rollemodell? Knu
Page 5 and 6: Antarktis i perioden september til
Page 7 and 8: Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbei
Page 9 and 10: Figur 1: Forskjell i midlere signif
Page 11 and 12: Effekter av klimaendringer på det
Page 13 and 14: Bind 1: Climate Change 2001: The Sc
Page 15 and 16: Atlantic i nflow endringer i overfl
Page 17: KLIMATEK KLIMATEK Fremtidens energi
Page 21 and 22: ser vi de kalde årene på 1960-tal
Page 23 and 24: Cicerone nr. 5 2001 D N M I Det nor
Page 25 and 26: RegClim Cicerone nr. 5/2001 25 para
Page 27 and 28: RegClim Cicerone nr. 5/2001 27 høy
Page 29 and 30: RegClim Cicerone nr. 5/2001 29 Figu
Page 31 and 32: RegClim Cicerone nr. 5/2001 31 oppv

Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?