Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

30 atmosphere in the North Atlantic. Geofys. Publ., 24, 115. Eide, L.L, M. Reistad & J. Guddal 1985: Database av beregnede bølgeparametre for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet hver 6 time for årene 1955-81. DNMI, Oslo. Grønås, S. 1997. Meso scale phenomena induced by mountains over Scandinavia and Spitsbergen. Workshop Proceedings, ECMWF, Reading, UK. Hoerling, M.P., J.W. Hurrell & T. Xu 2001. Science, 292,90. Hurrel, J.W. & van Loon, 1997. Decadal variation in climate associated with the North Atlantic Oscill ation. Climate Change, 36, 301. Rodwell, M.J. et al. 1999. Oceanic forcing of the wintertime North Atlantic Oscillation and European Climate. Nature, 398, 320. Strand, H. 2000. Bakketrykk og geo - strofi sk vind i den nordøstlige Atlanteren og langs norskekysten. Hovedfagsoppgave Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. Thompson, D.W. & J.M. Wallace 2001. Science, 293, 85. Helge Strand tok i år 2000 hovedfag i meteorologi ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. Sigbjørn Grønås er professor i meteorologi samme sted og med i styringsgruppen for RegClim (sigbjorn@gfi .uib.no). Cicerone nr. 5/2001 Usikkerhet i anslag for global oppvarming Er det mulig å angi sannsynligheten for ulike grader av global oppvarming om 100 år? Sigbjørn Grønås For å vurdere tiltak mot klimaproblemet trenger politikerne klare utsagn om hvordan den globale oppvarmingen vil arte seg på jorden, hva slags konsekvenser den vil få for økonomi, miljø og så videre. Derfor ønskes kvantitative mål for usikkerhet, det vil si enkle utsagn som at det er x % sannsynlighet for at endringer i temperatur ved år 2100 vil være større enn y. FNs klimapanel (IPCC) forsøker i sin tredje hovedrapport (TAR) (Houghton m.fl ., 2001; McCarty m.fl ., 2001; Metz m.fl ., 2001) nettopp å angi usikkerhet i sine vurderinger, tall som skulle egne seg for politikere og planleggere. Men IPCC er blitt kritisert for at de bruker begrepet usikkerhet på en lettvint måte. Det kan være vanskelig å få tak i metodene som IPCC har brukt for å angi usikkerhet, noen ganger er de uttrykk for subjektive eksperttips (Reilly m.fl ., 2001). Videre kritiseres IPCC spesielt for at de ikke angir usikkerhet der den er mest påkrevet. Dette gjelder først og fremst utsagn om hvor stor den globale temperaturøkningen vil bli ved utgangen av århundret. Her gir de bare tall for hvordan anslagene spriker for IPCCs ulike scenarier for utslipp og mellom de ulike klimamodellene. Således konkluderer de med at temperaturstigningen til år 2100 vil ligge mellom 1,5 og 5,8 o C uten å angi usikkerheten som ligger i disse tallene. Det blir hevdet (Reilly m.fl ., 2001) at det er opp til leseren å gjette om sannsynligheten for at anslagene kan ligge utenfor disse rammene er 1 av 10 eller 1 av 1000. Representanter for IPCCs forfattere har svart på kritikken (Allen m.fl . 2001). De mener det ikke fi ns noen anerkjent metode for å angi usikkerhet i anslagene 100 år framover. De gir tre grunner for dette. Den første er de store vanskelighetene en har med RegClim å anslå hvor store utslippene av klimagasser vil bli i framtiden, noe som sterkt avhenger av hvordan verden vil utvikle seg. Det sier seg selv at det er vanskelig å gi sikre utsagn om dette, særlig mot slutten av hundreåret. Videre er det ikke full enighet mellom modellene om hvordan klimasystemet vil reagere på et scenario for utslipp. Den tredje grunnen skyldes muligheter for at klimasystemet kan svare med en ikke-lineær respons, særlig i siste halvdel av hundreåret. Spesielt gjelder dette karbonets kretsløp og havsirkulasjonen. En er foreløpig ikke i stand til å knytte numerisk sannsynlighet til slike ikke-lineære utviklinger. Dette vil kreve ensembler med realistiske klimakjøringer, ensembler som ennå ikke foreligger. Det som er gjort til nå for å bestemme slik sannsynlighet fram til år 2100 er bare gjort med forenklede klimamodeller, som ikke har i seg nødvendig mulighet for ikkelineær respons. Resultatene (Wiegly & Raper, 2001) kan derfor underestimere rammene for mulige klimaendringer. Dersom en fokuserer på de kortere tidsskalaer og responsen for utvalgte scenarier for utslipp, fi ns det gode utsagn for usikkerhet i den globale oppvarmingen. Allen m.fl . referer til arbeider fra Allen m.fl . (2000) og Forest m.fl . (2001). Det første av disse arbeidene sammenligner klimamodellenes resultater med observasjoner for de siste tiårene og bruker slik informasjon for å gi usikkerhet i anslagene fra en del klimamodeller fram til 2041. Dette har jeg skrevet om tidligere i Cicerone 6/2000 side 21. For denne perioden er konsentrasjonene av drivhusgasser mindre sensitiv overfor scenarier for utslipp, og mulighetene for ikke-lineær respons regnes som liten. Resultatene er med i TAR som sier at den menneskeskapte
RegClim Cicerone nr. 5/2001 31 oppvarmingen sannsynligvis – defi nert som sannsynlighet større enn 66 % – vil ligge mellom 0,1 og 0,2 o C per tiår dersom utslippsscenario IS92a legges til grunn. Dette scenariet har 1 % økning i utslipp i året, noe som er i overkant av det som er observert siste tiår. Resultatene til Forest m.fl . bygger på lignende sammenligninger med observasjoner og samsvarer med resultatene til Allen m.fl . Figur 1 er gjengitt fra Forest m.fl . Den viser median (den mest hyppige verdi) og rammene mellom 5 og 95 % sann synlighet for den globale oppvarmingen. Figuren viser også modifi serte resultater fra de viktigste klimamodellene som er brukt i TAR fram til år 2100. Disse resultatene RegClim (Regionale klimaendringer under global oppvarming) RegClim er et nasjonalt koordinert forskningsprosjekt for beregning av klimautvikling i Norges region. Prosjektet er fi nansiert av Norges forskningsråd ved "Forskningsprogram om endringer i klima og ozon". Deltakende institusjoner er: Det norske meteorologiske institutt (prosjektkoordinator), Havforskningsinstituttet, Institutt for geofysikk ved Universitetet i Oslo, Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, Nansen senter for miljø og fjernmåling og Norsk institutt for luftforurensning. Prosjektledelse: Trond Iversen (leder), Sigbjørn Grønås, Eivind A. Martinsen og Britt Ann K. Høiskar (faglig sekretær) Postadresse: RegClim, NILU, Postboks 100, 2027 Kjeller Telefon: 63 89 80 00 - E-post: britt@nilu.no Telefaks: 63 89 80 50 - Internett: www.nilu.no/regclim Figur 1. To måter å analysere usikkerhet i global oppvarming. Stiplet linje og grått område omkring gir median og 5 til 95 % ramme for menneskeskapt oppvarming 1991-2041 etter utslippsscenariet IS92a. Resultatet baserer seg på kjøringer med kompliserte klimamodeller justert med feil for de siste tiårene basert på observasjoner (Forest m.fl . 2001). Den anslåtte usikkerheten avhenger bare lite av de ulike modellenes klimafølsomhet, respons fra havet eller størrelsen på respons fra aerosoler. Kurvene fram til 2100 viser respons for utslipp etter IS92a slik de er simulert i en enkel klimamodell som er justert til gjengi klimafølsomheten og havets respons i sju kompliserte klimamodeller. synes å ligge mellom 10 og 90 % sannsynlighet fram til 2041. Men det samme gjelder ikke nødvendigvis utover 2041, fordi vi ikke vet hvilke føringer metodene som er brukt gir etter dette tidspunktet. Allen m.fl ., 2001, som representerer IPCCs hoved forfattere på dette feltet, mener IPCC har brukt den forskning som fi ns og at de ikke kan si noe mer om usikkerhet ut fra denne forskningen. De sammenligner situasjonen med en kirurg som for første gang vil benytte en ny metode for en operasjon. Han advarer pasienten om at usikkerheten er betydelig. Han kan selv tro at metoden er ganske sikker, men kan ikke uttale seg før dette er slått fast etter lang tids bruk. IPCC sier at usikkerheten i anslagene er store etter 2041, men Allen m.fl ., har tro på at forventet forskning etter hvert vil gi mer realistiske anslag for usikkerhet i den globale oppvarmingen fram mot 2100. RegClim har sin egen redaksjon for å informere om prosjektet i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning. RegClim har jevnlig egne sider i nyhetsbrevet Cicerone. Redaksjon: Sigbjørn Grønås (red.), Britt Ann K. Høiskar Abonnement: Abonnement på Cicerone er gratis ved henvendelse til CICERO Senter for klimaforskning. Formgivning: Tone Veiby Redaksjonen avsluttet: 11. oktoberr 2001 Referanser: Allen M.R. et al. 2000. Nature, 407, 617. Allen, M, et al. 2001. Uncertainty in the IPCC’s Third Assessment Report. Science, 293, 430. Forest C.E. et al. Clim. Dyn., in press. Houghton J.T. et al. Eds. 2001. Climate Change 2001: The scientifi c basis. Cambirdge Univ. Press, Cambridge, 896 pp. McCarthy J. et al. 2001: Climate Change 2001: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. Cambridge Univ. Press., Cambridge, 1050 pp. Metz, B. et al. 2001. Climate Change 2001: Mitigation. Cambridge Univ. Press., Cambridge, 656 pp. Reilly J. et al. 2001. Uncertainty and Climate Change Assessments. Science, 293, 430. Wiegly T. & S. Raper 2001. Science, 294, 451.
Page 1 and 2: FNs klimapanel som forbilde Ozon: D
Page 3 and 4: FNs klimapanel som rollemodell? Knu
Page 5 and 6: Antarktis i perioden september til
Page 7 and 8: Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbei
Page 9 and 10: Figur 1: Forskjell i midlere signif
Page 11 and 12: Effekter av klimaendringer på det
Page 13 and 14: Bind 1: Climate Change 2001: The Sc
Page 15 and 16: Atlantic i nflow endringer i overfl
Page 17 and 18: KLIMATEK KLIMATEK Fremtidens energi
Page 19 and 20: NORPAST (Past Climates of the Norwe
Page 21 and 22: ser vi de kalde årene på 1960-tal
Page 23 and 24: Cicerone nr. 5 2001 D N M I Det nor
Page 25 and 26: RegClim Cicerone nr. 5/2001 25 para
Page 27 and 28: RegClim Cicerone nr. 5/2001 27 høy
Page 29: RegClim Cicerone nr. 5/2001 29 Figu

Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?