Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

hele 36 meter lang og går helt tilbake til slutten av siste istid i Malangen, det vil si nærmere 12 000 år (fi gur 2). Alderen på sedimentene i Malangen er bestemt ved blydatering for de siste 150 år og med radiokarbonmetoden tilbake til 11 500 år før nåtid. Bly (Pb) fi nnes naturlig i sedimentene. Blydatering bas er er seg på å måle mengden av 210Pb som er radioaktivt og nedbrytes til radon. Ned brytningstiden, eller den såkalte halveringstiden for 210Pb er 22,3 år. Aldersbestemmelse ved radio karbonmetoden er benyttet for å fi nne alderen på de eldre sedimentene i Malangen. Ved å måle innholdet av den radioaktive karbon isotopen 14C på kalkskall av skjell som levde på havbunnen, har vi bestemt alderen for de siste ca. 11 500 år med en måleusikkerhet på omtrent ± 100 år. I fi gur 3 og 4 har vi gjort om δ 18O verdiene i fi gur 2 til temperatur. Vi har brukt følg en de formel for dette: Τ(°C)=16,9-4,3(δ 18 O foraminifer δ 18 O vann ) der T er temperaturen og δ 18 O foraminifer er den målte oksygenisotopverdien til fora- 20 Cicerone 5/2001 - NORPAST Figur 1. Kart over Malangen som viser lokaliseringen av sedimentkjernene, samt tilgrensende land- og havområder. miniferskallet og δ 18 O vann er den antatte oksygen isotopverdien til havvannet som foraminiferen levde i. Formelen er utledet av Shackleton (1974) basert på den sammenhengen som Urey (1947) fant mellom frak sjonering av oksy gen og temperatur en. Men vannet kan også ha hatt variasjoner i isotopsammensetningen som for eksempel kan skyldes vari a sjoner i saltholdigheten. Spre d te målinger av bunnsaltholdigheten på lokal i teten de siste 20 år viser kun små var ia sjoner. Vi an t ar derfor at saltholdighets v ariasjoner har hatt minimal innvirkning på de mål te δ 18 O-verdiene. Temperaturhistorien fra 1770-1995 Vi ser at temperaturene i Malangen var forholdsvis stabile fra slutten av 1700-tallet frem til 1900 (fi gur 3). Tilsvarende forhold ble nylig vist i en klimarekonstruksjon fra Østlandet (Nordli, 2001). Perioden fra 1600 til 1920, kjent som en kald periode i Europa, kalles gjerne for Den lille istid. Den gjennomsnittlige sommertempera turen var i denne perioden mellom 0,5 og 1 o C kaldere enn i dag. Historiske kilder forteller om vekst i isbreer og fl ere uår med naturskader og svikt i avlinger. Enkelte forskere hevder at Den lille istid, representerer den siste av en serie raske nedkjølinger, gjentatt omtrent hvert 1500 år de siste 12000 år. Hvis dette er riktig, kan det tyde på at den oppvarmingen som startet tidlig på 1900 tallet tilsvarer starten på en ny, naturlig oppvarmingssyklus og ikke nødvendigvis er menneskeskapt (Broecker 2001). Imidlertid er det stor diskusjon og uenighet omkring slike sykliske klimasvingninger. Vi kan sammenlikne de rekonstruerte havbunns temperaturene i Malangen med instrumentelle måleserier av temperaturen i det vestlige Barentshavet (Kolaprofi let), gjennomsnittlig lufttemperatur i Tromsø og Den Nord atlantiske Oscillasjon (NAO) indeks. Det er et bra sammen fall mellom tem per atur seriene fra Malangen og temperaturen i Barentshavet og Tromsø. Dette viser at sedimentene i Malangen er godt egnet som klima-arkiv. For eksempel viser alle temperaturkurvene i fi gur 3 en markert stigning på 1920-tallet. Videre Figur 2. Forholdet mellom oskygenisotoper hos a) Cassidulina teretis og C. reniforme de siste 11 500 år og b) C. teretis de siste 230 år.
ser vi de kalde årene på 1960-tallet og den markerte temperaturøkningen siden tidlig 80-tallet. Det er en tendens til at temperatur-fl uktuasjonene går i 10 årssykler slik som vi fi nner for NAO- indeksen. Denne indeksen er defi nert som differansen i lufttrykket i Portugal (Lisboa) og Island (Stykk isholmur). Høy NAO-indeks sammenfaller med frem tredene vestlige vinder og milde vintre, lav NAO-indeks gir mer østavind og kaldere vintre. Sammenlikner vi NAO-indeksen med de rekonstruerte bunn vannstemperaturene i Malan g en, er det en tendens til at NAO-signalet ligger litt i forkant av temperatursvingningene i Malangen. Det innebærer for eks. at en økning i NAO med mer fremtrendene vestavinder og mildere vintre følges ett til to år senere av en oppvarming i Malangs fjorden. Den sammen hengen vi fi nner mellom de rekonstruerte temperaturene i Malangen og de instrumentelle data for lufttemperatur, hav temperatur og NAO-indeks en, vil vi anvende i vår tolkning av isotopdataene for de siste 11 500 år. Klimautviklingen de siste 11 500 år For å gjenskape bunntempera turene i Malangen de siste 11 500 år har vi først korrigert isotopkurven (fi gur 2) for den globale isvolumeffekten. Da de store iskappene smeltet ved slutten av siste istid, ble store volum av lettisotopisk smelte vann overført fra landområdene til havet. Dette NORPAST førte til en lavere isotop sammensetning i alle verdens hav og kalles for isvolumeffekten. Denne effekten er beregnet bl.a. ved å studere økningen i havnivå fra siste istid til i dag. Ved å aldersbestemme korallrev som vokser nær havoverfl aten har Fairbanks (1989) vist at isvolumeffekten fra siste istid til i dag er i størrelsesorden 1-1,2 ‰ δ 18 O. Hovedtrenden i temperatur kurven for Malangen de siste 11 500 år (fi gur 4) er en rask oppvarming like etter 11 500 etterfulgt av en periode med forholdsvis høye temperaturer frem til rundt 8000 år siden. Deretter fulgte en langvarig nedkjøling, nesten helt frem til i dag. Når det gjelder de rekons truerte temperaturene for mellom 11 500 og 11 000 år siden, vil vi ta et forbehold. Smeltevann fra den siste innlandsisen kan ha forskjøvet isotopverdiene til lavere verdier. Formelen som vi har benyttet for å gjenskape temperaturene i Malangen, vi i såfall gi for høye temperaturer. Studier av isavsmeltningen i Norge viser at breer kalvet i fjordene, inkludert Malangen, helt frem til for omkring 10 200 år siden. Videre viser forskningsresultater at breutbredelsen i Norge var redusert til et nivå omtrent som i dag for ca. 9000 år siden (Dahl og Nesje 1996). Teoretisk sett kan man derfor tenke seg at temperaturkurven helt til for 9000 år siden, kan være påvirket av smeltevann. Imidlertid tyder fossil-sammenset ningen av både foraminiferer og alger (dino fl agellater) på at vannmassene i Malangen var minst Figur 3. Sammenlikning mellom lufttemperatur over Tromsø, havtemperaturer i vestlige Barentshavet, Nord Atlantisk oscillasjonsindeks (NAO) og temperaturer ved bunnen av Malangsfjorden gjenskapt på basis av oksygenisotopmålinger (δ 18 O) hos bentiske foraminiferer (jfr. fi gur 2). like varme som i dag allerede for 11 000 år siden. Dette stemmer også godt over ens med andre rekons truerte temperaturkurver fra nord områdene. Tempera turene holder seg for holdsvis høye, det vil si mellom 10 og 11 o C helt frem til for 8000 år siden. Oppholdet i temperaturkurven mell om 10 000 og 9000 år siden skyldes at vi mangler av set ninger fra denne perioden i Malangen. Dette kan enten forklares ved at det ikke ble avsatt sedimenter i denne perioden, eller mer sannsynlig: sedimenter ble avsatt, men senere fjernet ved erosjon, for eks. et undersjøisk ras eller en periode med sterkere bunnstrømmer. Etter 8000 år avtar temperaturene noe, etterfulgt av et forholdsvis stabilt nivå frem til en liten oppvarming for omkring 5000 år siden. Deretter følger en nedkjøling som varte helt frem til for 2000 år siden. Denne nedkjølingen etterfølges av en rask og kortvarig oppvarming mellom 2000 og 1700 år siden. Forløpet av temperaturkurven i Malangen stemmer godt overens med andre rekonstruerte temperatur kurver både fra iskjerner, pollendata, dryppstein fra huler og marine fossiler. Den synes også å korrelere bra til andre klimaindikatorer, som for eksempel utbredelse av isbreer og sjøis. Perioden mellom 11 500 og 5000 kalles tidlig og midt Holocene og omfatter tidlig steinalder i Norge. De store fl uktuasjonene og forholdsvis kalde temperaturene like etter 11 500 år tilhører det som gjerne omtales som Den Preboreale Oscillasjon (PBO). I denne perioden var klimaet i Nord-Atlanteren ustabilt, trolig som en følge av store variasjoner i Golfstrømmen. En mulig årsak til disse variasjonene var at smeltevann hemmet strøm nin g en av varmt Atlanterhavsvann med Golfstrømmen. Hald og Hagen (1998) har blant annet vist at den største nedkjølingen i denne perioden samsvarer med en økt utstrømning av smeltevann, sannsynligvis fra innlandsisen over Norge. De varme havtemperaturene Cicerone 5/2001 21
Page 1 and 2: FNs klimapanel som forbilde Ozon: D
Page 3 and 4: FNs klimapanel som rollemodell? Knu
Page 5 and 6: Antarktis i perioden september til
Page 7 and 8: Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbei
Page 9 and 10: Figur 1: Forskjell i midlere signif
Page 11 and 12: Effekter av klimaendringer på det
Page 13 and 14: Bind 1: Climate Change 2001: The Sc
Page 15 and 16: Atlantic i nflow endringer i overfl
Page 17 and 18: KLIMATEK KLIMATEK Fremtidens energi
Page 19: NORPAST (Past Climates of the Norwe
Page 23 and 24: Cicerone nr. 5 2001 D N M I Det nor
Page 25 and 26: RegClim Cicerone nr. 5/2001 25 para
Page 27 and 28: RegClim Cicerone nr. 5/2001 27 høy
Page 29 and 30: RegClim Cicerone nr. 5/2001 29 Figu
Page 31 and 32: RegClim Cicerone nr. 5/2001 31 oppv

Les mer (pdf) - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?