Nordmenn i New Amsterdam_leseprove
Før New York fantes Nieuw Amsterdam, og i den nederlandske kolonien hadde en hel del nordmenn gjort amerikanere av seg - to hundre år før det som gjerne regnes som begynnelsen på den norske utvandringen til Amerika, og mens Trettiårskrigen raste i Europa. Nieuw Amsterdam var en by av minoriteter i like stor grad som New York ble det senere. I den lille, men blomstrende byen handlet man og kranglet man på dusinvis av tungemål, og religion stod mot religion. Kort sagt: Nieuw Amsterdam var en flerkulturell kakafoni der der det også fantes norske stemmer. Nieuw Amsterdams første jordmor var norsk, og gjennom sine to døtre, Anneke og Marritje Jans, ble Trijntje Jonas stammor til så å si hele New Yorks borgerskap hundre år senere. De fleste av deres landsmenn levde nok mer ordinære liv; de var tjenere, soldater, fraktemenn og landarbeidere. Men historien om de norske «hollenderne» i Amerika er ikke mindre interessant av den grunn, og den mangler ikke fargerike figurer og spennende episoder, enten det nå dreier seg om den fraskilte sagbrukseieren og kranglefanten Albert Bradt fra Østfold som ingen av arvingene orket å ta seg av da han ble gammel, om «Den flyvende engel», Magdalena Dircks, som ble forvist fra kolonien på grunn av sin giftige tunge, om soldaten Andries Laurensen, som utløste en av de verste konfliktene mellom indianere og nybyggere, om Oelle Pouwelsen som skulle lære hollenderne å brenne tjære på norsk vis, om Hans Hansen som slo seg opp som tobakksdyrker på Manhattan, om Harmen Hendricksen som ble tatt til fange av indianerne, men klarte å rømme fra torturen, om «boschloperen» Paulus Jansen, om Laurens Andriessen fra Drammen som måtte «ri tremerra» for å ha forstyrret helgedagsfredagen, men siden stod frem som religiøs opprøre og erkelutheraner, eller om storbonden og slaveeieren Marten Gerritsen fra Bergen som ble drept av indianere i fransk tjeneste. Hva var de norskfødte innvandrernes rolle i den nederlandske kolonien, hvem var de og hvor kom de fra? Boken presenterer alle de kjente norske skjebnene i den kommende verdensmetropolen, og ser nærmere på nordmennenes bidrag til den særegne kulturen som etter hvert skulle bli New Yorks.
Før New York fantes Nieuw Amsterdam, og i den nederlandske kolonien hadde en hel del nordmenn gjort amerikanere av seg - to hundre år før det som gjerne regnes som begynnelsen på den norske utvandringen til Amerika, og mens Trettiårskrigen raste i Europa. Nieuw Amsterdam var en by av minoriteter i like stor grad som New York ble det senere. I den lille, men blomstrende byen handlet man og kranglet man på dusinvis av tungemål, og religion stod mot religion. Kort sagt: Nieuw Amsterdam var en flerkulturell kakafoni der der det også fantes norske stemmer. Nieuw Amsterdams første jordmor var norsk, og gjennom sine to døtre, Anneke og Marritje Jans, ble Trijntje Jonas stammor til så å si hele New Yorks borgerskap hundre år senere. De fleste av deres landsmenn levde nok mer ordinære liv; de var tjenere, soldater, fraktemenn og landarbeidere. Men historien om de norske «hollenderne» i Amerika er ikke mindre interessant av den grunn, og den mangler ikke fargerike figurer og spennende episoder, enten det nå dreier seg om den fraskilte sagbrukseieren og kranglefanten Albert Bradt fra Østfold som ingen av arvingene orket å ta seg av da han ble gammel, om «Den flyvende engel», Magdalena Dircks, som ble forvist fra kolonien på grunn av sin giftige tunge, om soldaten Andries Laurensen, som utløste en av de verste konfliktene mellom indianere og nybyggere, om Oelle Pouwelsen som skulle lære hollenderne å brenne tjære på norsk vis, om Hans Hansen som slo seg opp som tobakksdyrker på Manhattan, om Harmen Hendricksen som ble tatt til fange av indianerne, men klarte å rømme fra torturen, om «boschloperen» Paulus Jansen, om Laurens Andriessen fra Drammen som måtte «ri tremerra» for å ha forstyrret helgedagsfredagen, men siden stod frem som religiøs opprøre og erkelutheraner, eller om storbonden og slaveeieren Marten Gerritsen fra Bergen som ble drept av indianere i fransk tjeneste. Hva var de norskfødte innvandrernes rolle i den nederlandske kolonien, hvem var de og hvor kom de fra? Boken presenterer alle de kjente norske skjebnene i den kommende verdensmetropolen, og ser nærmere på nordmennenes bidrag til den særegne kulturen som etter hvert skulle bli New Yorks.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Frans-Arne Hedlund Stylegar<br />
i <strong>New</strong> Yorks rettssystem. Og for hver gang økte Anneke Jans’ berømmelse.<br />
Søsteren Marritje hadde først vært gift med skipstømmermannen Tijmen<br />
Jansz fra <strong>Amsterdam</strong>, og så med eiendomsspekulanten Cornelis Dircksz<br />
fra Wensveen. Da hun giftet seg for tredje gang i 1649, var det Govert<br />
Loockermans som var den utvalgte. Han var ved sin død i 1671 <strong>New</strong> Yorks<br />
rikeste handelsmann, var kommet til kolonien som stuert i 1634 og hadde<br />
tjent seg søkkrik som boschloper (og var dessuten kjent som en brutal og<br />
sadistisk mann som ved én anledning torturerte en munseeindianer «i hans<br />
edle deler med et spidd»; helt til Rhode Island gikk ryktet om ham, og ved<br />
en anledning finner vi endatil i kildene at en annen handelsmann, Govert<br />
Aertsen, ber myndighetene i Niuew Nederland om en skriftlig attest på<br />
at han ikke er Loockermans, slik at han kunne unngå arrestasjon på sine<br />
handelsferder i <strong>New</strong> England). Innen vi skriver 1690 er over halvparten av<br />
de 22 offiserene i den viktige bymilitsen i <strong>New</strong> York direkte beslektet med<br />
Anneke og Marritje Jans. Som en historiker bemerker om familieoligarkiene<br />
i datidens hollandske byer: «Man kunne ikke velge sine sønner, men<br />
ganske visst sine svigersønner». Når vi kommer frem til 1770-årene og<br />
uavhengighetskrigen mot England, kan så å si hele <strong>New</strong> Yorks borgerskap<br />
regne sine aner tilbake til jordmoren Trijntje Jonas fra Norge.<br />
Triijntje og døtrene hennes er på sett og vis særtilfeller blant de norskættede<br />
innvandrerne i Nieuw Nederland. De fleste av deres landsmenn<br />
levde nok mer ordinære liv; de var tjenere, soldater, fraktemenn og landarbeidere,<br />
slik nordmenn gjerne var det i Holland og i hollandske kolonier<br />
for øvrig. Nieuw Nederland var ei heller en spesielt viktig koloni for den<br />
nederlandske republikken. Historikeren Alan Taylor, for eksempel, kaller<br />
den «for en heller mindre affære innenfor et særlig velstående, ærgjerrig og<br />
vidtrekkende imperium», mens C.R. Boxers klassiske The Dutch Seaborne<br />
Empire bare har fire referanser til kolonien og ikke flere enn sytten til Det<br />
vestindiske kompani. Men historien om de norske «hollenderne» i Amerika<br />
er likevel spennende, og den mangler ikke fargerike figurer og spennende<br />
episoder, enten det nå dreier seg om den fraskilte sagbrukseieren og<br />
kranglefanten Albert Bradt fra Østfold som ingen av arvingene orket å ta<br />
seg av da han ble gammel, om «Den flyvende engel», Magdalena Dircks,<br />
som ble forvist fra kolonien på grunn av sin giftige tunge, om soldaten Andries<br />
Laurensen, som utløste en av de verste konfliktene mellom indianere<br />
og nybyggere, om Oelle Pouwelsen som skulle lære hollenderne å brenne<br />
tjære på norsk vis, om Hans Hansen som slo seg opp som tobakksdyrker<br />
− 10 −
Change language