Nordmenn i New Amsterdam_leseprove
Før New York fantes Nieuw Amsterdam, og i den nederlandske kolonien hadde en hel del nordmenn gjort amerikanere av seg - to hundre år før det som gjerne regnes som begynnelsen på den norske utvandringen til Amerika, og mens Trettiårskrigen raste i Europa. Nieuw Amsterdam var en by av minoriteter i like stor grad som New York ble det senere. I den lille, men blomstrende byen handlet man og kranglet man på dusinvis av tungemål, og religion stod mot religion. Kort sagt: Nieuw Amsterdam var en flerkulturell kakafoni der der det også fantes norske stemmer. Nieuw Amsterdams første jordmor var norsk, og gjennom sine to døtre, Anneke og Marritje Jans, ble Trijntje Jonas stammor til så å si hele New Yorks borgerskap hundre år senere. De fleste av deres landsmenn levde nok mer ordinære liv; de var tjenere, soldater, fraktemenn og landarbeidere. Men historien om de norske «hollenderne» i Amerika er ikke mindre interessant av den grunn, og den mangler ikke fargerike figurer og spennende episoder, enten det nå dreier seg om den fraskilte sagbrukseieren og kranglefanten Albert Bradt fra Østfold som ingen av arvingene orket å ta seg av da han ble gammel, om «Den flyvende engel», Magdalena Dircks, som ble forvist fra kolonien på grunn av sin giftige tunge, om soldaten Andries Laurensen, som utløste en av de verste konfliktene mellom indianere og nybyggere, om Oelle Pouwelsen som skulle lære hollenderne å brenne tjære på norsk vis, om Hans Hansen som slo seg opp som tobakksdyrker på Manhattan, om Harmen Hendricksen som ble tatt til fange av indianerne, men klarte å rømme fra torturen, om «boschloperen» Paulus Jansen, om Laurens Andriessen fra Drammen som måtte «ri tremerra» for å ha forstyrret helgedagsfredagen, men siden stod frem som religiøs opprøre og erkelutheraner, eller om storbonden og slaveeieren Marten Gerritsen fra Bergen som ble drept av indianere i fransk tjeneste. Hva var de norskfødte innvandrernes rolle i den nederlandske kolonien, hvem var de og hvor kom de fra? Boken presenterer alle de kjente norske skjebnene i den kommende verdensmetropolen, og ser nærmere på nordmennenes bidrag til den særegne kulturen som etter hvert skulle bli New Yorks.
Før New York fantes Nieuw Amsterdam, og i den nederlandske kolonien hadde en hel del nordmenn gjort amerikanere av seg - to hundre år før det som gjerne regnes som begynnelsen på den norske utvandringen til Amerika, og mens Trettiårskrigen raste i Europa. Nieuw Amsterdam var en by av minoriteter i like stor grad som New York ble det senere. I den lille, men blomstrende byen handlet man og kranglet man på dusinvis av tungemål, og religion stod mot religion. Kort sagt: Nieuw Amsterdam var en flerkulturell kakafoni der der det også fantes norske stemmer. Nieuw Amsterdams første jordmor var norsk, og gjennom sine to døtre, Anneke og Marritje Jans, ble Trijntje Jonas stammor til så å si hele New Yorks borgerskap hundre år senere. De fleste av deres landsmenn levde nok mer ordinære liv; de var tjenere, soldater, fraktemenn og landarbeidere. Men historien om de norske «hollenderne» i Amerika er ikke mindre interessant av den grunn, og den mangler ikke fargerike figurer og spennende episoder, enten det nå dreier seg om den fraskilte sagbrukseieren og kranglefanten Albert Bradt fra Østfold som ingen av arvingene orket å ta seg av da han ble gammel, om «Den flyvende engel», Magdalena Dircks, som ble forvist fra kolonien på grunn av sin giftige tunge, om soldaten Andries Laurensen, som utløste en av de verste konfliktene mellom indianere og nybyggere, om Oelle Pouwelsen som skulle lære hollenderne å brenne tjære på norsk vis, om Hans Hansen som slo seg opp som tobakksdyrker på Manhattan, om Harmen Hendricksen som ble tatt til fange av indianerne, men klarte å rømme fra torturen, om «boschloperen» Paulus Jansen, om Laurens Andriessen fra Drammen som måtte «ri tremerra» for å ha forstyrret helgedagsfredagen, men siden stod frem som religiøs opprøre og erkelutheraner, eller om storbonden og slaveeieren Marten Gerritsen fra Bergen som ble drept av indianere i fransk tjeneste. Hva var de norskfødte innvandrernes rolle i den nederlandske kolonien, hvem var de og hvor kom de fra? Boken presenterer alle de kjente norske skjebnene i den kommende verdensmetropolen, og ser nærmere på nordmennenes bidrag til den særegne kulturen som etter hvert skulle bli New Yorks.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Frans-Arne Hedlund Stylegar<br />
mange andre støtte han på pakkisen da han nærmet seg farvannene ved<br />
Novaja Semlja, og ble tvunget til å gjøre vendereis. Og selv om han valgte<br />
en nokså original løsning og med sin lille ishavsskute satte kursen vestover<br />
og ut i Atlanteren i et forsøk på i stedet å lete etter en nordvestlig passasje<br />
til Østen, slik en alternativ teori i samtiden hevdet eksisterte, var det heller<br />
ikke derfor han ble historisk. Det ble han derimot fordi han etter å ha nådd<br />
franskmennenes nye koloni i det nåværende Canada, fulgte kysten videre<br />
sørover og kartla den og seilte så inn i munningen på en stor elv – «så god<br />
som noen, bred og dyp, med god ankergrunn på begge sider,» som det står<br />
i en samtidig kilde. Denne mente Hudson kunne føre ham tvers gjennom<br />
kontinentet og videre til Østen. Halve Maen stakk så opp elven så langt<br />
den var farbar – det vil si til dagens Albany, omtrent, for det var elven som<br />
i dag bærer Hudsons navn, de hadde funnet. Noort Rivier, skulle hollenderne<br />
komme til å kalle den. Hudson ankret opp på høyde med Albany<br />
og handlet med indianerne han møtte der. Det var antagelig mohikanere,<br />
som fremdeles ikke var blitt fortrengt fra denne delen av Hudson Valley<br />
av mohawkene. Kilden vår beskriver lokalbefolkningen som vennlige og<br />
høflige, og legger til at de hadde pelsverk og mange andre varer i overflod.<br />
Hudson bragte med seg såvel pelsverk som andre saker tilbake til Europa,<br />
og gav på dette viset næring til tanken om et hollandsk kolonirike i vest.<br />
Sjøveien til og fra det amerikanske kontinent var godt kjent av europeerne<br />
på Hudsons tid. Luftstrømmene langs havoverflaten i Atlanterhavet<br />
danner et permanent mønster som gjorde overfarten nokså forutsigbar<br />
hva vindforholdene angikk. Portugiserne hadde som de første tatt i bruk<br />
passaten i større omfang da de oppdaget at dersom man første seilte sørover,<br />
forbi Madeira og Kanariøyene, møtte man vestavinden ved 30 grader<br />
nord. Derfra kunne man regne med medvind over havet til Brasil eller De<br />
vestindiske øyer, for så å utnytte andre vinder og Golfstrømmen nordover.<br />
På reisen tilbake benyttet man vinder som går i motsatt retning lenger<br />
nord. Da det hollandske kolonieventyret i Hudsondalen kom i gang noen<br />
år etter Henry Hudsons ekspedisjon, var det disse rutene man benyttet.<br />
Det gjaldt nok også Anneke Jans, ektemannen Roelof og deres to små døtre,<br />
Sara på tre og Trijntje på ett år, som kom til Nieuw Nederland i 1630.<br />
Den unge familien kan ha vært om bord i de Eendracht, som seilte ut fra<br />
Texel i slutten av mars og ankom Nieuw <strong>Amsterdam</strong> den 24. mai. Det var<br />
iallfall to andre nordmenn, Claes Claesen og Jacob Goyuversen, som begge<br />
i likhet med Anneke var fra «Vlecker». Men det er også mulig at Roelof<br />
− 24 −
Change language