Unikum februar 2019

Studentavisen for Agder GRATIS | Februar 2019 

HVEM VIL DU HA 

SOM REKTOR? 

STEM PÅ NETT I PERIODEN 11. - 18. FEBRUAR. 

LINK FINNES PÅ UiAs NETTSIDE. 

OPPMØTEPLIKT SKAPER MOTSTAND 

| REKTORVALG | ENGASJEMENT GIR JOBB | UGA PROGAM | UTLYSNING AV LEDERVERV

LEDER 

INNHOLD 

SATS LOKALT! 

4 Oppmøteplikt på 80% møter motstand 

UiA har sammen med flere norske universiteter investert i en avis med 

kontor i Oslo. Hva med å heller satse lokalt? 

Den nye avtalen forplikter UiA til å bidra med et årlig driftstilskudd på 

300 000 til avisen Khrono for perioden 2019-2021, ifølge UiAs nettsider. 

Khrono er i dag en del av OsloMet – storbyuniversitetet. På sikt er 

målet for innvesteringene å gjøre Khrono mer riksdekkende og uavhengig 

av utdanningsinstitusjonene. 

Jeg synes Khrono er en fantastisk avis, likevel skulle jeg heller sett at 

det blir satset lokalt. Som en del av studentavisen Unikum (Studentavisen 

i Agder) er jeg helt klart partisk i min mening om dette, men 

tanken om hva vi kunne fått til med en slik innvestering er noe jeg 

ikke kan ignorere. 

Dette gjelder ikke bare for oss, men alle studentavisene i landet. Jeg 

tror at med en målrettet satsing fra de ulike universitetene kunne studentavisene 

etablert seg mye sterkere i regionene. I tillegg vil det styrke 

variasjonen av aviser. 

Gjennom min tid som student har jeg flere ganger blitt fortalt av ansatte 

at “det er studentene det handler om på et universitet, ikke motsatt”. 

Dette synes jeg burde bli reflektert i journalistikken som tilbys 

her også! I universitets- og høyskolesektoren har Khrono et stort fokus 

på de ansatte, vi har et stort fokus på studentene. 

Mange av mine medstudenter er engasjert på frivillig basis og lar ikke 

mangelen på lønn hindre dem i sitt arbeid. Likevel tror jeg at noen 

kroner her og der ville medført en betydelig kvalitetsøkning i studentavisene 

og dermed flere lesere. 

8 Studentnytt 

11 Studentprest: Historien skriver vi nå 

12 10 på UiA om rektorvalget 

14 Kommentar fra rektorkandidat Stephen Seiler 

15 Kommentar fra rektorkandidat 

Sinniva Whittaker 

16 Engasjement gir jobb 

21 Kommentar fra STA 

23 Kulturkalender 

24 Program for UGA 

26 Unikum digger: Blæsen 

27 Oppskrift: Fiskepinnar på 10 minutt 

28 Podkastene 

30 Stillingsutlysning 

31 Quiz 

I UiAs plan for 2019 står det tydelig at det skal satses regionalt, mitt 

forslag er derfor å satse på oss studenter. 

Andreas B. Guthe 

redaktor@unikumnett.no 

454 40 191 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert februar 2019 

Utgave nummer 2 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 

Andreas Guthe 

REDAKTØRER: 

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Mats Sauro Høimyr, 

Magnus Ljøstad, Henrik Gill 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Jama Philip Korn 

FORSIDE: 

Magnus Ljøstad 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Mats Sauro Høimyr, Mia Wright, Ingrid Nordvik 

Krossbakken, 

FOTOGRAFER: 

Magnus Ljøstad, Matias Smørvik, Andreas Guthe, 

Ingrid Nordvik Krossbakken, Kathrine Smee 

Daae, Sara Linnea Finnema, Mats Sauro Høimyr, 

Podkastene, Didirk Rud 

ILLUSTRATØRER: 

Odd Magne Vatne 

DESKEN: 

Mia Wright, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Victhoria Marie 

Nordahl, Phally Long Prum, Martha Simonsen, Vilde Hagen Svanberg, 

Odd Magne Vatne, Magnus Ljøstad 

KORREKTUR: 

Andreas Guthe, Mia Wright, Vilde Hagen Svanberg, Martha Simonsen, 

Phally Long Prum, Odd Magne Vatne, Victhoria Marie Nordahl 

DAGLIG LEDER: 

Zhilwan Manbari 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

1200 

FEBRUAR 2019 UNIKUM NR 1 3

AKTUELL 

«Sitat: 

tem fugia eaquam, conemperum excerchillic 

temqui doluptaturit omnis eum ide 

seque in parum in natur aut id et vollabo 

rroreictem faccume si autectin expliqu» 

Oppmøteplikt på 80% møter motstand hos studentene 

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: MATS HØIMYR, 

MAGNUS LJØSTAD, KATHRINE SMEE DAAE, 

SARA LINNEA FINNEMA, PRIVAT 

NLAs bachelor i journalistikk skal fra høsten 

av få 80% obligatorisk oppmøteplikt. Modellen 

kommer fra videregående skole forteller 

Hilde Kristin Dahlstrøm, avdelingsleder for 

journalistikk ved NLA høgskolen. 

Et ønske om større læringsutbytte, morsommere 

timer, og en bedre forberedelse av journalistikkyrket 

er grunnlaget for vedtaket som trer 

inn for 1. års studenter ved NLA høsten 2019. 

– Journalistarbeid er i stor grad et teamarbeid 

og da tenker vi at man lærer best om man er 

tilstede, sier Dahlstrøm. 

– HELT KRISE 

Noen studenter er i tvil om dette er løsningen. 

Tredjeklassestudent Andreas Hopen sier at 

Andreas Hopen 

studentene burde være mer på skolen, men at 

tvang ikke er måten å få det til. 

– Det å prøve ut en lavere oppmøteprosent 

først kunne vært en god løsning, men dette 

blir for drastisk etter mitt syn, skriver han i 

en melding til Unikum. 

Han forteller videre at det gjerne må skje noe 

fordi oppmøte til undervisningene ikke er optimalt, 

men at skolen heller burde satse på å 

gjøre undervisningene og fagene mer interessante. 

Håvard Sagen som er mediaansvarlig for studentparlamentet 

og andreårsstudent ved NLA 

tror flere studenter kommer til å falle av og 

miste motet. Han føler at vedtaket er presset 

fram uten at studentene er hørt. 

– Vi syntes jo det er helt krise. Det er kjempe 

dumt. 

IKKE UNDERVISNING HVER DAG 

Hilde Kristin Dahlstrøm forteller at de har 

ønsket innspill fra studentene underveis, og 

at vedtaket er fattet av LOKUT (Lokalt organ 

for kvalitet i utdanning) etter søknad fra av 

Håvard Sagen 

4 


visning hver dag. Bortsett fra i praksisperioder 

vil det være snakk om cirka to dager på 

skolen i uken. 

Hun fortsetter med å si at i de ulike emnene 

som har noe obligatorisk er satt på 80 

prosent og at det ønsker de å fortsette med. 

Dahlstrøm understreker at ved spesielle behov 

vil det være gode muligheter for tilrettelegging. 

Og at for eksempel vil studenter med 

barn ha muligheten til å få mer fravær slik 

som det er i arbeidslivet. 

– Vi er en liten skole og vi har gode muligheter 

til å vise fleksibilitet, sier hun. 

ØNSKER DE BESTE JOURNALISTENE 

Dahlstrøm syntes det er trist om ikke studentene 

føler seg hørt, men er klar på at det er 

kjedelig for de studentene som kommer til 

nesten tom klasse, og at det blir et bedre læringsmiljø 

om flere er på skolen. Hun sier at 

de studentene de var i kontakt med når dette 

vedtaket kun var en ide fortalte at dette var 

noe de trengte. De ønsket at skolen skulle 

være med å sette gode grenser. Dahlstrøm 

avslutter med å si at NLA er veldig opptatt av 

å utdanne de beste journalistene. 

Sondre Lindhagen 

I dag er det mellom 25 til 45 studenter i hver 

klasse, men innimellom har det kun møtt 

fem studenter til forelesingen. 

BEDRE FELLESKAP 

Leder i STRÅ studentorganisasjon på NLA, 

Marta Saettone-Johansen sier at som voksent 

menneske burde man få muligheten til å ta 

egne valg, men at det hadde vært koseligere 

og mer lærerikt om flere kom i forelesing. 

– Da får vi flere gode diskusjoner og et bedre 

felleskap. Det skaper også en god skolekultur 

og dynamikk at flere møter opp på skolen, 

sier hun. 

Hun legger til at det kan medføre at det nye 

kullet blir enda flinkere journalister i kontrast 

til de som aldri er på skolen. 

Hilde Kristin Dahlstrøm 

Hverken Saettone-Johansen eller tillitsvalgt 

på andre året, Sondre Lindhagen har hørt fra 

studenter som ønsker en slik ordning. Lindhagen 

er også enig i at som voksen person på 

høyskole burde man kunne fordele tiden sin 

slik man selv ønsker. 

delingen. Skolen har hatt møter med faglige 

studenttillitsvalgte som har tatt dette videre 

til studentene, hvor de har fått gode tilbakemeldinger 

før de søkte om vedtaket. De har 

også hatt forslaget frem på flere avdelingsmøter. 

Malen er tatt fra videregående skole 

som har 90 prosent obligatorisk møteplikt i 

dag. 

– Dette er et fraværssystem studentene er 

vant med og kjenner til. Vi har lang erfaring 

med at 80 prosent oppmøte i ulike praksisperioder 

og emner på NLA Høgskole og 

mener det er nødvendig for å få emnet godkjent. 

Muligheten for 20 prosent fravær gir 

noe større fleksibilitet enn på videregående 

skole. Dessuten er det ikke snakk om under- 

Marta Saettone-Johansen 

– Mange studenter må jobbe for å få endene 

til å møtes. Noen har kanskje barn eller andre 

private årsaker som gjør at de ikke kan 

møte til tiden. Vi er alle forskjellige og noen 

mener de lærer best av å lese selvsteding, 

mens andre lærer best av å være i forelesinger, 

men det å tvinge studenter til å møte 

opp så mye føler jeg bare vil innskrenke studentenes 

muligheter til å skape sin individuelle 

hverdag som funker for dem, sier han. 

6 Oppmøteplikt på 80% møter motstand hos studentene 


STUDENTNYTT 

TEKST: MATS SAURO HØIMYR 

FOTO: MATS SAURO HØIMYR, 

TARGEIR ATTEKOG 

Jakob Mæland 

HAN ER VELFERDSTINGETS 

NYE LEDER 

Tidligere styremedlem i Mercurius, Jakob 

Mæland er ny leder i VT (Velferdstinget). 

Han ble på et møte i slutten av januar, erklært 

som den nye lederen for VTs Arbeidsutvalg. I 

sin introduksjon forklarte Mæland at han blant 

annet vil fokusere på å synliggjøre VT i studenthverdagen. 

– Jeg var rådet til å søke på stillingen etter at 

jeg snakket med tidligere leder om hva vervet 

gikk ut på. Det virket som noe interessant og 

viktig, som flere burde ta en interesse i, forteller 

Mæland. 

MÅTTE ENDRE PÅ REGELVERKET 

Mælands konkurrent i valget, nestleder i utvalget, 

Arlene Henneli, valgte i siste liten å trekke 

kandidaturet sitt. Hun ønsker, av hensyn til studiene, 

og heller forbli i stillingen som nestleder. 

Til sammen er det nå Mæland, Henneli, og styremedlem 

Victor Larsson, som utgjør det nye arbeidsutvalget. 

Det ble stor diskusjon om hvorpå 

valget kunne gjennomføres. 

Opprinnelig var det vedtatt at det skulle være representasjon 

fra minst to forskjellige institutter i 

arbeidsutvalget. Avtroppende leder for utvalget, 

Roy Skjerveland, studerte ved NLA Mediehøg- 

skolen Gimlekollen, mens Mæland, Henneli og 

Larsson, alle sammen er UiA-studenter. 

På grunn av manglende kandidater fra de andre 

skolene, bestemte VT seg for å trekke tilbake 

denne vedtakelsen, og det ble gjort nye 

vedtak som tillot for denne en-skoleordningen 

i arbeidsutvalget. 

– Markedsføringen vil bli kjempeviktig fremover, 

det har jeg jo heldigvis veldig stor erfaring 

med. Alle skolene skal få et innblikk i hva 

vi driver med, og vi kommer til å sørge for at 

de vet hvem vi er og hva vi gjør, sier Mæland 

etter møtet. 

Ønsker å være synlig for alle studentene i Agder 

Temaet om mangel på engasjement fra de mindre 

institusjonene kom opp flere ganger på møtet. 

Medlemmene i Velferdstinget vil nå utforske 

forskjellige måter å nå ut til alle institusjonene 

de samarbeider med. Det gjelder UiA, Noroff, 

NLA, Ansgar, og Fagskolen i Kristiansand. De 

vil ta med seg mange av disse forslagene videre 

inn i planleggingsfasen for hvordan de skal 

oppnå mer synlighet i hele Agders studentsamfunn. 

– Vi vil prøve å få til et bedre samarbeid med 

disse skolene. Komme dem i møte, og vise at vi 

er tilstede, avslutter Mæland. 

KAOS PÅ CEZINANDO KONSERT: – JEG ENDTE OPP MED Å BESVIME 

700 mennesker møtte opp på en underbemannet 

Cezinando konsert på Bluebox i Grimstad. De 

førte til lange kødannelser, fiendtligheter og ei 

som besvimte. 

Det hele skal ha skjedd siste fredag i januar. 

Konserten skal ha vært overbooket, ifølge kilder. 

Vaktselskapet informerer om at det skal 

ha vært omkring 700 personer tilstede på 

eventet. Det er på grensen til Bluebox sin makskapasitet, 

noe som ledet til at situasjonen ble 

uoversiktlig. 

– Jeg endte opp med å besvime som følge av 

trykk mot scene. Når jeg kom til hadde jeg 

blåmerker, blant annet et som du kunne se 

var av en hånd som hadde dratt meg opp over 

rekkverket. Det var ikke noe helsepersonell 

tilstede eller tilbud om medisinsk hjelp der, 

forteller Adriana Strzeszewska som var på 

konserten. 

Kilder forteller om tilfeller hvor folk opplevde 

å miste bevisstheten, fikk hjernerystelser, blåmerker 

og andre skader både inne på på arrangementet, 

og ute i køen. 

– Inne ved scenen var det helt kaos, jeg kjente 

jeg ble most og grep tak i en vakt for å si at jeg 

trengte hjelp. Så bare rister han på hodet og 

går, kort tid etter så lå jeg bevisstløs på bakken, 

sier Strzeszewska. 

LANGE KØDANNELSER 

Utenfor Bluebox skal det også ha oppstått problemer 

ettersom at vaktene av hensyn til den 

store, uoversiktlige folkemengden på innsiden 

stengte døren i en periode på 20-30 minutter. 

Det endte opp med lange kødannelser. Mange 

endte opp med å bli stående i over en time i 

køen og gikk glipp av konserten, eller store deler 

av den. De lange køene førte til fiendtlighet 

mellom vakter og folk i køen. Det skal ha vært 

fire tilfeller med åpen aggresjon mot vaktene, 

ifølge PSS Securitas. 

– Vi måtte stå i kø over en time. Vi hørte at 

de åpnet dørene 22:00 og konserten begynte 

24:00, men når vi stilte oss i kø klokka 23:00 

slapp vi ikke inn før 00.30, forteller Max 

Erikson som var tilstede på konserten. 

MANGE MISTET YTTERTØYET SITT I GARDEROBE 

Det fikk også problemer med garderobe ordningen. 

Flere endte opp med å måtte gå hjem 

med feil klær eller uten jakker og annet yttertøy 

de hadde gitt fra seg. Bluebox jobber fremdeles 

med å få returnert tapt yttertøy til deres eiere. 


STUDENTNYTT 

Avdelingsleder i SiA kultur Jon Gotteberg sier 

at det var Bluebox som var ansvarlig for bar og 

garderobe den kvelden, men at vaktholdet var 

leid inn fra PSS Securitas, og at arrangør firmaet 

MultiEvent sto bak selve arrangementet. 

– Vi er jo veldig lei oss for hva som skjedde, vi 

må innrømme at vi undervurderte hvor stort 

trykk det ble på garderoben, sier Gotteberg. 

Han forteller at de nå jobber med sørge for erstatning 

til de som enten mistet eller ble frastjålet 

ytterklærne sine etter arrangementet. Det 

skal ifølge Bluebox også ligge igjen et stort antall 

jakker i lokalene som aldri ble hentet. 

– Mye av grunnen er få ressurser og at det gikk 

for sent i innslippet, sier Daniel Myrvoll, avdelingsleder 

for PSS Securitas Agder. 

Ifølge han var en av de største årsakene til at ting 

ble som de ble, at arrangementet var underbemannet 

i forhold til hvor mange som faktisk kom 

på konserten. Det var totalt syv vakter på stedet 

som skulle holde kontroll på 700 mennesker. 

Myrvoll forteller at det ble gjort en vurdering av 

vaktleder på stedet om å plassere vakter i stasjonære 

poster, men at disse måtte omorganiseres 

slik at det var noen områder som til tider ikke 

var like godt dekket. 

– Vi går nå gjennom rutinene våre for å finne 

ut hva som gikk galt og forhåpentligvis kunne 

ta lærdom av det, mye av grunnen er få ressurser 

og at det gikk for sent i innslippet. Det er jo 

klart at når man har en kødannelse hvor stemningen 

synker som den gjorde, så gjør jo at det 

blir en ekstra utfordring å roe situasjonen og få 

behandlet alle på en rolig måte. 

ARRANGØREN BEKLAGER 

En talsperson for arrangøren av konserten fra 

selskapet MultiEvent påpeker at de ikke ønsker 

å uttale seg ytterligere mens de nå er i samtaler 

med vaktselskapet og Bluebox, men ønsket 

å beklage at konserten eskalerte på måten den 

gjorde. De ønsket også å si til de som sto ute i 

køen og mistet store deler av konserten, eller 

ikke fikk mulighet til å komme inn på konserten 

i det hele tatt, at de har åpnet for muligheten til 

å be om refusjon frem til 15. februar. 

– Bluebox er et kjempebra initiativ, men de har 

begynt å få et rykte på seg i Grimstad som utrolig 

upålitelige, avslutter Erikson. 

UIA RISIKERER Å MISTE 

DIGITALE ARKIVER 

Fra og med februar vil over en fjerdedel av universitetets 

digitale tidsskrifter ikke lenger være tilgjengelige 

fra Universitetsbiblioteket i Agder. 

Årsaken skyldes forsinkede forhandlinger av en 

avtale med de fire største forlagene som tilbyr 

disse tidsskriftene, etter at den eksisterende kontrakten 

utløp ved årsskiftet. 

UiA, og de andre universitetene, mistet tilgangen 

til Elseviers arkiver allerede i januar, og ved månedsskiftet 

forsvinner også tilgangen til Wiley, 

SpringerNature, og Taylor&Francis. 

En av hovedgrunnene til at forhandlingene denne 

gangen er vanskeligere, er et nytt EU- reglement 

som sier at all offentlig finansiert forskning 

skal være offentlig tilgjengelig innen 2024 i Norge, 

og innen 2020 i EU. For å kunne forholde seg 

til disse reglementene, ønsker nå forskningsbibliotekene 

å publisere egen forskning via forlagene, 

i tillegg til avtalen om lesertilgang. 

– Dette er en av de dyreste tjenestene vi har, og 

dersom vi skulle prøvd å forhandle alene ville vi 

nok aldri vært istand til å tilby disse tjenestene, 

forteller Ewelina M. Krakowska, virksomhetsleder 

for Digitale tjenester. 

Pris har også vært et stort tema i diskusjonen. 

Gjennom årene har forlagene gradvis hevet prisen, 

og alle institusjonene som var en del av avtalen 

endte til slutt opp med å betale til sammen 

330 millioner kroner for tilgang til arkivene. 

– Vi har også andre leverandører vi benytter oss 

av, men akkurat disse leverandørenes tidsskrifter 

har veldig høy kvalitet, i tillegg til kvantitet, 

sier Krakowska. 

Verken UiA eller Agder Universitetsbibliotek er 

selv direkte involvert i forhandlingene, men representert 

av konsernet Konsersium, som en felles 

forhandlingspartner for alle forskningsbibliotekene 

i Norge. UiO, NTNU, UiB og UiT har som 

de fire største videreutdanningsinstitusjonene 

i Norge, deltatt i forhandlingene sammen med 

Konsersium. 

Ytterligere forhandlingsmøter med de forskjellige 

forlagene er planlagt utover i måneden, 

men det per nå ingen indikasjon på at tilgangen 

forsvinner. 

HISTORIEN 

SKRIVER 

VI NÅ. 

HANS JØRGEN WENNESLAND, 

STUDENTPREST 

Når jeg leser om hendelser som har formet 

den verden jeg lever i, er det lett 

å ha et distansert forhold til det som 

skjedde. Det som hendte er fortid, og 

jeg høster fruktene eller betaler omkostningene 

for det andre gjorde eller ikke 

gjorde. Mange engasjerte seg, kjempet, 

og noen ga alt for å påvirke omgivelsene 

og skape en bedre fremtid. Iblant 

gjorde de det selv om motstanden var 

enormt sterk, og de sto i fare for å bli 

feid av banen. 

Om ti, tjue eller hundre år skal andre 

lese historie og kjenne på følgene av det 

vi gjør eller ikke gjør i dag. Det gir perspektiver 

til livet vårt, tenker jeg. Det 

forteller meg at jeg faktisk er viktig. 

Sammen spiller vi helt sentrale roller i 

det store dramaet om vår jord. 

Det er lett å tenke at jeg er så ubetydelig 

i den store sammenhengen at det ikke 

betyr noe hva jeg sier og gjør. Men som 

regel er det ikke framragende enkeltpersoner 

som former historien. Det er 

de mange vanlige mennesker som reiser 

seg og står for noe. Når enkeltpersoner 

blir til en flokk, kan de etter hvert 

bli til en tidevannsbølge som ikke lar 

seg stoppe. 

Vi lever i en krevende tid. Demokratiet 

er under press, og miljøbalansen er så 

i ulage at vi frykter at katastrofene vil 

bli sterkere og stadig mer ødeleggende. 

Mennesker legger ut på folkevandringer 

for å berge liv og fremtid, og vi som sitter 

forholdsvis trygt her på berget lurer 

på om vi skal hermetisere velstanden 

vår eller åpne opp og dele. 

Akkurat nå er det vi som lever. Akkurat 

nå er det vi som må stå for noe, som 

må kjempe og ta de vanskelige valgene. 

Derfor betyr det noe hva vi tenker og 

mener. En gang er vi historie, og hva vil 

folk tenke om oss da? 

10 Studentnytt - Kaos på Cezinando konsert 


HVILKE SAKER MENER DU ER 

VIKTIGST AT EN UNIVERSITETS- 

REKTOR KJEMPER FOR? 

TEKST: PHALLY LONG PRUM OG ANDREAS GUTHE | FOTO: ANDREAS GUTHE 

NINA LINDGREN ASKE BIRKENFELDT MATIAS SMØRVIK 

ADRIAN PAULSEN MONICA RAVNEVAND ØYVIND TØNNESSON VESTEIN LANGSETH 

ERIKA ERDOS VICTHORIA MARIE NORDAHL SIRI MAGNUSSEN & TINNA KAREN LEIFSDÓTTIR 

NINA LINDGREN, ANSATT VED KAFÉ CAMPUS 

Jeg mener en rektor burde kjempe for mangfold, 

inkludering og tilrettelegging. Det er 

viktig at de som føler seg litt annerledes blir 

inkludert og ivaretatt. Det gjelder blant annet 

bedre tilrettelegging for handicappede, slik at 

det blir enklere å komme innom oss i kantina. 

ASKE BIRKENFELDT, UTVEKSLINGSSTUDENT 

FRA DANMARK (SOCIAL SCIENCE) 

Først og fremst burde en rektor kunne kjenne 

og forstå sine studenter, men også ansatte 

ved Universitetet. I tillegg burde fokuset være 

rettet mot utdanning og skape verdier fremfor 

økonomisk gevinst. Som utvekslingsstudent 

savner jeg bedre integrasjonen med de norske 

studentene. 

MATIAS SMØRVIK, LEKTOR 

Jeg tenker at man må tørre å ta i bruk nye undervisningsmetoder. 

Teknologiske hjelpemidler 

og pedagogisk kunnskap kan gi flere læringsmuligheter 

for studenter. Det kan være alt fra 

streaming, til opptak av forelesninger, og videoproduksjon. 

Den type ting kan være nyttige bidrag 

til å styrke undervisningskvaliteten. 

ADRIAN PAULSEN, KOMMUNIKASJON 

OG MEDIER 

Jeg mener at en rektor burde ta tak i saker 

som psykisk helse blant studenter, skape flere 

leseplasser, og ikke minst, fortsette arbeidet 

med mer praksismuligheter i flere studier. Jeg 

synes det er viktig at studenter kan etablere 

et godt nettverk i arbeidsmarkedet under studietiden. 

MONICA RAVNEVAND, PEDAGOGIKK 

Jeg synes det burde være fokus på å holde 

foreleserne, professorer og studiene oppdatert 

med ny informasjon, pensum og undervisningsmetoder 

innenfor faget. Samtidig legge 

til rette for å tilby IKT- virkemidlene som 

studentene burde ha i dag. 

ØYVIND TØNNESSON, FØRSTEAMANUENSIS 

VED HUMANIORA OG PEDAGOGIKK 

De viktigste sakene en ny rektor burde kjempe 

for er å styrke universitetstradisjonen. Det 

er viktig at universitetet ivaretar funksjonen 

om å frembringe hva som er sann og usann 

kunnskap. Det å være bevisst i rollen som 

en selvstendig og uavhengig aktør blir viktig 

fremover, særlig i samarbeid med næringslivet 

og andre aktører. 

VESTEIN LANGSETH LAURITSEN, LEKTOR 

Jeg mener de viktigste sakene er fagtilbudet 

og studentvelferd, som kan være alt fra standarden 

på boforholdene til tilbudene på campus 

som kantinen. 

ERIKA ERDOS, ANSATT VED SØRBOK 

Det er viktig for oss i SiA Bok at den nye rektoren 

ser viktigheten av en god og levende bokhandel 

på begge campusene, men også verdsetter 

den tette kontakten vi har med forelesere 

og studentene. Vi håper rektor vil kjempe for 

boka, som det beste og viktigste arbeidsverktøyet 

under studiene. Personlig vil jeg si at 

inkludering, utvikling av mangfoldskompetanse, 

likestilling, psykisk helse og internasjonalisering 

av studiene er viktige saker. 

VICTHORIA MARIE NORDAHL, 

UTVIKLINGSSTUDIER 

For meg er det viktig at et universitet tar helse 

og psyke hos studenter på alvor, og at det 

skal finnes gode tilbud for å få enhver student 

gjennom studier uten at de skal føle seg alene. 

Dette håper jeg vår kommende studierektor 

vil kjempe for. 

SIRI MAGNUSSEN, SOSIALT ARBEID & 

TINNA KAREN LEIFSDÓTTIR, SOSIALT ARBEID 

Vi tenker at studentenes trivsel er viktigst. 

Det betyr tilrettelegging av et godt studentmiljø 

og møteplass med fokus på inkludering 

og fellesskap. 

12 


KOMMENTAR 

KOMMENTAR 

UiA ER TIL FOR 

STUDENTENE, 

IKKE MOTSATT! 

TEKST: STEPHEN SEILER | FOTO: MAGNUS LJØSTAD 

Studenter skal være partnere i sin egen utdanning. Slik har jeg jobbet i over 

25 år som lærer, forsker, og leder, og det blir grunnholdningen min dersom jeg 

skulle bli rektor ved UiA. 

Dere studenter gir oss en klinkende klar bestilling: studierelevans, reell medvirkning, 

god veiledning, og mer kontakt med arbeidslivet som avgjørende faktorer 

for studiekvalitet. 

Jeg kan love mye, men resultater krever enighet og vilje. Din stemme forplikter 

meg til å levere på disse punktene dersom jeg blir rektor: 

• Utvidet helsetjenestetilbudet på begge campus- sammen med SiA og våre 

vertskommuner skal vi bidra til å sikre god fysisk og psykisk helse som et 

grunnlag for studiesuksess. 

• Økt kontakt med arbeidslivet- UiAs strategi tilsier at alle studenter skal få et 

tilbud om praksis i løpet av studieprogrammet. Vi er ikke i mål, derfor vil 

økt studentkontakt med arbeidslivet være i fokus for hele organisasjonen. 

• Gratisprinsippet skal beskyttes- jeg står skulder mot skulder med studentene 

her og skal også kjempe for at det ikke snikes inn ekstrakostnader. 

• Åpent og inkluderende universitet- UiA skal fremme og feire mangfold i alle 

dets fasetter! 

• Rektor som lærer- jeg skal undervise noe hvert semester for å sikre at jeg er 

koblet på både studentenes og lærernes hverdag. 

• Rektorlunsj med studentene- 50 studenter på hver campus, Grimstad og 

Gimlemoen. Inngangsbilletten blir en lapp der du skrive en ris og en ros. 

Disse blir grunnlaget for en dialog om å bli bedre. 

• Campus Swap- hvert semester sender vi en busslast med studenter fra 

Kristiansand til Grimstad og omvendt. Der møter dere medstudenter og 

forskere som viser hvor mye spennende vi kan få til sammen på tvers av 

studieretninger! 

• 24/7 tilgang for studentene- med tillit, opplæring på farlig utstyr, og nye 

nøkkelløsninger, sikrer vi at dere kan jobbe på verksted, øvingssal, lab, eller 

grupperom når som helst. 

• Studenter i forskning- Studentrepresentasjon i universitetets forskningsutvalg, 

deltagelse i forskningsgrupper, og økonomisk støtte slik at studenter 

blir reelt involvert i forsknings- og innovasjonsprosjekter. 

DAGENS STUDENTER 

– MORGENDAGENS 

ALUMNI 

TEKST: SUNNIVA WHITTAKER | FOTO: MAGNUS LJØSTAD 

Å være student er mye mer enn å følge undervisning og å avlegge eksamen. Dere 

organiserer aktiviteter i linjeforeninger, bidrar inn i styrer og utvalg, jobber som 

undervisnings- eller forskningsassistenter, og er, med deres kunnskap og energi, 

med på å utvikle UiA i positiv retning. 

Som dekan er samarbeidet med dere noe av det mest givende. Og dette er samskaping, 

ett partnerskap mellom universitetet og dere studenter, som kanskje 

tas for gitt, og som ikke får den oppmerksomheten det fortjener. Blir jeg valgt 

som ny rektor er studentkontakt noe av det jeg vil engasjere meg sterk i. 

UiAs visjon om samskaping var en av de tingene som gjorde at jeg søkte meg 

hit for halvannet år siden. Tenk å jobbe på et fakultet som tilbyr anvendt filosofi 

med praksis! Siden jeg kom hit i august 2017, har jeg lært store deler av 

virksomheten å kjenne og er blitt styrket i min overbevisning om at UiA er en 

institusjon med god driv i riktig retning. 

Vi lever i en tid med raske omveltninger. Teknologisk utvikling, sosiale mediers 

økende betydning, global oppvarming, miljøutfordringer, migrasjon preger livene 

våre på mange vis, og er med på å endre hvordan vi kommer til å leve, og hva 

slags kompetanse som trengs i fremtiden. Under slike forhold, er det avgjørende 

at høyere utdanningsinstitusjonene ikke bare henger med i svingene, men leder 

an både gjennom forskning som bidrar til en positiv utvikling og begrensning av 

de negative konsekvensene, og gjennom utdanning som ruster dere studenter 

for morgendagens samfunn. 

Denne utfordringen klarer vi ikke alene. Fra å være elfenbenstårn, institusjoner 

som observerte verden fra utsiden, har universitetene forvandlet seg til å bli en 

integrert del av samfunnet, hvor samarbeid er avgjørende for å lykkes. Her synes 

jeg UiA er kommet et godt stykke på vei, og samspillet med aktører fra andre 

deler av offentlig sektor, privat næringsliv og frivillige organisasjoner gjør UiA 

til en relevant samfunnsaktør. 

UiA har en utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet og ett av målene vi 

forplikter oss på er alumni, dvs. å utvikle et nettverk for tidligere studenter. I avtalen 

fremheves det at alumni er en viktig målgruppe for etter- og videreutdanningstilbud, 

men også ressurspersoner for dagens studenter. Da er det viktig å 

huske at dagens studenter er morgendagens alumni. For at dere skal ha interesse 

av å opprettholde kontakt med UiA i fremtiden, må tiden som student ved UiA 

oppleves som meningsfull. Jo mer eierskap dere føler til institusjonen, jo mer 

sannsynlig er det at dere vil ønske å bidra til at morgensdagens studenter får en 

meningsfull studietid når dere selv er ute i arbeidslivet, og at dere vil velge UiA 

når dere trenger å fornye dere faglig. 

En måte å få eierskap til UiA på, er å benytte den retten dere har til være med på 

å bestemme hvilken retning institusjonen skal ta fremover. Bruk stemmeretten! 

Ikke bare i det nært forestående rektorvalget, men også i valg til fakultetsstyrene 

og studentparlamentet senere i vår! 

14 


AKTUELL 

Engasjement gir jobb ifølge en ny undersøkelse. 

80% av studenter som har hatt et engasjement 

har fått relevant jobb. Av studenter uten et engasjement 

har kun 68% relevant jobb. 

Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Sammen 

Råd og Karriere og utarbeidet av Asle Høgestøl 

og Olav Bjørnebekk. 

Med økonomisk støtte fra Universitet i Bergen, 

Høgskulen på Vestlandet og Norsk Handelshøyskole. 

Undersøkelsen heter fra studie til jobb 

på Vestlandet og har vært gjennomført omtrent 

annethvert år siden 2003, skriver Studvest. 

FORDEL MED MASTER 

6091 kandidater fikk tilsendt undersøkelsen og 

median er født i 1990. De fleste av kandidatene 

har mastergrad, men bachelorstudenter utgjør 

39 %. Profesjonsstudier som er minimum av 6 

års studieløp og grunnskolelærere som har en 4 

års utdannelse utgjør til sammen 11 %. I undersøkelsen 

kommer det frem at det er en tydelig 

fordel med mastergrad. De er mer veltilpassede 

på arbeidsmarkedene enn bachelorstudentene. 

ifølge en sak som ble skrevet av NRK i juli 2018. 

Hele 86% sier de har fått relevant jobb. 

ANTALL HAR IKKE HAR 

AKTIVITETER RELEVANT JOBB RELEVANT JOBB N 

0 32 % 68 % 71 

1 20 % 80 % 394 

2 15 % 85 % 741 

3 12 % 88 % 563 

4 11 % 89 % 310 

5 6 % 94 % 127 

6 5 % 95 % 22 

INTERNETT ER MEST BRUKT I JOBBSØKING 

De aller fleste har funnet stillingen sin på internett, 

men en god del bruker også personlig nettverk. 

Direkte kontakt med arbeidsgiver øker 

også sjansen for jobb, mens de færreste har 

brukt blant annet sosiale medier, NAV og trykte 

medier for å finne seg jobb. 

Undersøkelsen viser at om du har en eller flere 

aktiviteter ved siden av studie har du en mye 

større mulighet til å få jobb etter studiene. Aktiviteter 

blir regnet som betalt jobb ved siden av 

studiet, verv i studentorganisasjoner og frivillig 

arbeid. Lønnet arbeid ser ut til å ha den største 

verdien i forhold til senere jobb. 

Studenter har nok først og fremst økonomiske 

motiver når de velger å arbeide ved siden av 

studiene. Utover å generere ekstra inntekter 

kan imidlertid lønnet arbeid i studietiden også 

ha en merverdi. Undersøkelser på feltet viser 

at de som har hatt lønnet arbeid ved siden av 

studiene, har noe større sannsynlighet for å få 

jobb etter studiene, selv om jobben faglig sett 

var «irrelevant», står det i undersøkelsen. 

IKKE FOKUSER 

KUN PÅ STUDIENE 

ANTALL AKTIVITETER BESTEMMER SJANSEN 

Om du har en aktivitet ved siden av studiene 

øker sjansen på å få relevant arbeid fra 65% 

til 80%. Dette stiger med mellom 1% og 5% for 

hver tilleggsaktivitet du har. Om du har 6 eller 

flere aktiviteter ved siden av skolen er sjansen 

for relevant jobb etter studiene 95%. 

70% 

41% 

37% 

14% 

13% 

12% 

11% 

10% 

4% 

TEKST: MIA WRIGHT OG MATS HØIMYR | FOTO: PRIVAT OG MATIAS SMØRVIK | ILLUSTRASJON: ODD MAGNE VATNE 

Av deltakerne i undersøkelsen har 85% fått 

jobb i det geografiske området de ønsket. 66% 

har fast jobb. 29% har vikariat, engasjement eller 

annen jobbsituasjon. Kun 5 % er arbeidsledige 

som går igjen i det norske arbeidsmakende 

16 


– I Kristiansand er det jo et lite miljø, så alle 

har på en måte hørt om noen, eller kjenner til 

noen og sånt. Rhetorica har en fagdag hvert 

år og hun som nå er sjefen min var en av talerne 

fra fagdagen i fjor. Så det handler jo litt om 

å få connections. Så det å engasjere meg har 

jo hjulpet for nettverksbygging. 

Hun er bestemt på at det å engasjere seg er en 

god ting. Hun forteller at dagene kan bli litt 

travle, men at det ikke kommer noe negativt 

ut av det. 

– Så lenge du trives med det du gjør så merker 

du ikke noe på det. 

Hagen er glad i en travel hverdag, og for henne 

kom det ikke bare det gode jobbmuligheter ut 

av å engasjere seg. 

Ingvild Hagen 

– Kan legge til at det er veldig bra for det sosiale 

å være med på ting, det var sånn jeg møtte 

han som skulle bli samboeren min. 

Kai Steffen Østensen 

BYGGE PÅ CV´N 

Ingvild Hagen er blant de studentene som har 

bygget videre på erfaringen hun fikk som engasjert 

i studentorganisasjon. Etter to år som 

aktivt medlem av studentradioen i Bergen ble 

hun tilbudt stilling som nettredaktør. Dette 

hjalp henne videre i arbeidslivet. 

– Jeg jobbet som nettredaktør for Studentradioen 

i Bergen. Der brukte vi plattformen 

Wordpress og det å være kjent med den gjorde 

at jeg senere fikk jobb i markedsavdelingen 

hos Fotoknudsen. 

For Hagen var det det hun lærte i studentradioen 

som var grunnen til at bedriften satset 

på henne. Hun trekker frem at engasjementet 

slik hun viste som student på ulike plattformer 

er med på å bygge en CV og til stor hjelp. 

LITT TRAVELT 

Hagen var også en del av linjeforeningen Rhetorica 

ved UiA. Oxford Research var på jakt 

etter noen som kunne hjelpe til å arrangere 

evalueringskonferansen i september 2018, da 

kom hennes navn opp. 

NYE MULIGHETER 

Tidligere STA leder Kai Steffen Østensen er 

også stor tilhenger av engasjement mens man 

studerer. Selv har han hatt cirka 20 verv som 

student. Han mener vervene har vært med å 

forme han som person samtidig som han har 

fått muligheten til å forme vervene han har 

hatt. 

– Igjennom å ha en rolle eller et verv så vil du 

jo lære en del ting, som blant annet hvordan 

du skal håndtere ukomfortable situasjoner. 

For eksempel når du sitter i et møte og vet 

at du er yngst, da er det som oftest de som er 

eldst og har mer erfaring som får mest taletid 

og mer makt. Dette skal jo du kastes ut i så 

det gir deg en helt ny mulighet til å stå inne 

for det du sier. 

Nå har Østensen kommet seg inn på arbeidsmarkedet 

og har en jobb ved Universitetet i Agder. 

Denne jobben mener han at han har fått 

fordi han har god kjennskap til Universitetet. 

– Jeg har fått mulighet til å skaffe meg noen 

redskaper som gjør at jeg blir attraktiv på arbeidsmarkedet. 

Dette ved at jeg tidligere har 

fått lov jobbe med noe jeg synes er spennende. 

I følge Østensen vil det å engasjere seg gi en 

student mange muligheter til å vise potensiale 

du har før du får en jobb. 

– Både STA lederrollen og de andre vervene 

jeg har hatt har vært med på å forme den jeg 

er i dag og gitt meg et godt innblikk i hvordan 

prosessene virker. Alt fra å snakke foran mennesker 

til å være en aktiv part av et samarbeide 

med ulike folk. 

NETTVERK 

Østensen trekker også frem hvor mye godt 

det å være engasjert gjør for nettverksbygging. 

Han sier at det å ha et godt nettverk kan 

løse mange problemer som skulle dukke opp 

– Det å engasjere deg gir deg jo også et nettverk, 

og nettverk kan være kjempegodt. For 

eksempel så skulle jeg en dag til Alta og jeg 

hadde ikke noe oversikt over hvem jeg kjente 

som kom fra Alta men jeg visste at jeg kjente 

folk som har kommer derfra. Så jeg spurte 

kjapt på Facebook og etter tre timer hadde 

jeg fått fire tilbud om overnatting fra folk. 

Han trekker også frem hvor godt det er å ha 

vært tilstede på andre siden av et intervju. 

Det å intervjue folk til verv har gjort at Øst- 

ensen vet hvorfor de ulike spørsmålene blir 

stilt. 

– Det har gjort at jeg er sterkere forberedt 

når jeg går inn til intervju. Det er det jo 

mange som kan få mulighet til å lære om de 

engasjerer seg ved Universitetet. 

Det å være engasjert kan by på ulike utfordringer, 

men med tiden vil du ifølge Østensen med 

tiden lære deg å bli mer komfortabel i ulike 

situasjoner. Som STA leder har han måtte takle 

situasjoner hvor mange ulike faktorer har 

vært i spill. Blant annet har han talt under studiestart. 

– Når du taler på studiestart foran flere tusen 

mennesker så er du nervøs, men trikset er å få 

publikum til å ikke se at du er nervøs. 

Prioriteringer er en viktig del av å være engasjert 

og selv om du møter mange spennende 

mennesker i ulike verv mener Østensen at det 

også er viktig å ha en base med venner utenom, 

slik at du kan trekke deg unna og ta en 

pause. 

18 Ikke fokuser kun på studiene 

FEBRUAR 2018 UNIKUM NR 9 19

‘ 

TILBUDSGUIDEN 

KOMMENTAR 

AKTIVITETER 

Escape Room Kristiansand AS 

Festningsgata 52 

4614 Kristiansand S 

contact@escapekristiansand.no 

Tlf: 45 81 79 81 

www.escapekristiansand.no 

10% studentrabatt 

Et perfekt avbrekk i hverdagen 

for studenter og studie-grupper 

Husk gyldig studentbevis! 

Skyland Trampolinepark 

Lumberveien 35A 

4621 KRISTIANSAND 

booking@skyland.no 

Tlf: 40 41 81 82 

www.skyland.no 

Studentpris kr 99 i timen. 

Mandag til fredag hele dagen. 

Lør-Søndag etter kl 16. 

Gjelder ikke skolefri. 


Tilbudsguiden 

- 

Gode 

tilbud 

til 

studenter 

20 

BILUTLEIE 

Sixt 

Dronningens gate 49 

4608 Kristiansand 

Tlf: 38 07 91 91 

www.sixt.no 


Utforsk Sørlandet med leiebil 

fra Kristiansand sentrum. 

BRILLER 

Lauvland Øyeoptikk 

Henrik Wergelandsgate 10 


Briller: 38 12 01 80 

Kontaktlinser: 38 12 01 90 

www.lauvland.no 


Briller-Linser-Synsundersøkelse 


Sørlandets eldste Optikerforretning 

DATA 

Pippin AS 

Kvadraturen 

Henrik Wergelandsgt. 16 


Sørlandssenteret 

Barstølveien 29 


www.pippin.no 

Tlf:400 27 753 

privat@pippin.no 


på alle Mac! 

Husk gyldig studentbevis. 

FYSIOTERAPI 

Kristiansand Osteopati & Fysioterapi 

Kjøita 17 – Kjøita Park 


post@kristiansandosteopati.no 

Tlf:404 71 462 

www.@kristiansandosteopati.no 

Vi tilbyr behandlinger innen 

osteopati, fysioterapi og 

akupunktur til meget 

rimelig pris! 

Velkommen til oss! 

Tilbudsguiden 

for 

studenter 

i 

Kristiansand 

Helsehuset Salis Fysioklinikk 

Markens Gate 42 


post@salisfysioklinikk.no 

Tlf: 41 42 41 73 

www.salisfysioklinikk.no 

Studentpris: kr 350 

Bli smertefri raskt. 

Få time på dagen. 

Ingen venting eller henvisning 

KULTUR 

Storgaten 33, Grimstad 

STUDENTTILBUD for UiA. 

Minus 15kr på kinobilletten 

fra mandag til torsdag. 

Se dagens filmprogram på 

www.grimstadkulturhus.no 

REISE 

Studentturer på SuperSpeed 

Ta med deg medstudenter på en 

kveldstur til Danmark på tirsdager 

og nyt en flott middagsbuffet inkl. drikke 

fra kun 299,- pr person. 

1000 m2 taxfreebutikker om bord! 

Bestilles på colorline.no/student 

Tollbodgata 22, 4611 Kristiansand 

Kundeservice: 38 03 83 00 

Ruteopplysning: 177 

Studentkort 30 dager: kr 440,– 

Gyldig i Kristiansand eller Grimstad 

Periodebillett i Agder 30 dager: 

Ungdom (16-19 år): kr 375,- 

Ung Voksen (20-29 år): kr 495,- 

Heltidsstudenter over 30 år: kr 495,- 

Les mer på www.akt.no 

TANNLEGE 

Stray Tannlegesenter As 

Skippergata 47 


post@sentrumtannleger.no 

Tlf: 380 22 033 

www.sentrumtannleger.no 

Vi tilbyr 25% studentrabatt 

på all behandling. 


Solbygg Tannlegesenter AS 

Avd:Sørlandsparken 

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand 

Avd:Lund 

Agder allé 4, 4631 Kristiansand 

post@solbyggtannlegesenter.no 

Tlf: 38 70 38 38 

www.solbyggtannlegesenter.no 

50% studentrabatt på undersøkelser og 

15% rabatt på behandlinger. 

Din tannlege i Kristiansand 

Dental Norge Kristiansand 

Marviksveien 1 


post@dentalnorge.no 

Tlf: 38 69 99 93 

www.dentalnorge.no 

Undersøkelser med sjekk og rens av 

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt 

ved all behandling. 

Mulighet for delbetaling. 

Vi tilbyr akutt time på dagen. 

FRIVILLIG ARBEID 

KAN FORANDRE 

OG UTVIKLE OSS 

TEKST OG FOTO: MOHAMMED A. MOHAMMED 

PRAKTIKANT I STUDENTPARLAMENTET I AGDER 

Jeg kommer opprinnelig fra Syria, som jeg 

flyktet fra i 2015 til Hellas. Før jeg kom til 

Hellas, tenkte jeg aldri på frivillig arbeid, og 

trodde ikke på at det kunne gjøre en forskjell. 

Men da jeg bodde i Hellas, i en flyktningeleir i 

et år og fire måneder, begynte jeg å jobbe som 

frivillig. Jeg måtte fylle ventetiden med noe 

som var godt. Senere skjønte jeg hvor viktig 

frivillighet er. 

HVA ER FRIVILLIGHET? 

Det finnes mange forskjellige definisjoner, 

men alle definerer det som et arbeid som tar 

sikte på å betjene mennesker uten å bli tvunget, 

betalt eller spurt. 

I vår tid er frivillig arbeid en stadig økende 

aktivitet, og spesialt blant eldre mennesker, 

på grunn av at de vil bruke tiden sin på å 

være aktive hele tiden. De fleste studiene som 

er gjennomført om dette temaet, illustrerte at 

frivillig arbeid ofte er forbundet med bedre 

helse og selvtilfredshet. 

HVORFOR DRIVER FOLK MED FRIVILLIG ARBEID? 

Å være frivillig er en flott måte å bidra til 

samfunnet, lære nye ting og få nye venner. 

Det er veldig mye forskjellig man kan gjøre 

som frivillig. Selv om man jobber som frivillig 

for å hjelpe andre, finnes det mange grunner 

til at man bør være frivillig. Her mine 

grunner: 

• Få nyttig arbeidserfaring som senere kan 

føre til en betalt jobb. Et eksempel kan være 

å gjøre noe for en organisasjon eller på universitetet 

mens du er arbeidsledig. Det kan 

hjelpe deg å utvikle dine ferdigheter og kunnskap. 

• Finn ut hva en bestemt jobb vil innebære. 

Frivillig arbeid kan være en god måte å finne 

ut hva type jobb du liker, før du bestemmer 

deg for å gjøre en forpliktelse til den karriere 

du vil ha. 

• Få nye venner. Frivillig arbeid gir muligheter 

til å møte nye mennesker som kommer 

fra forskjellige bakgrunner, og man kan få 

venner for livet. 

FRIVILLIGHET HAR ABSOLUTT STOR 

BETYDNING FOR ENKELTMENNESKER, 

MEN OGSÅ FOR SAMFUNNET 

Frivillighet er en av bærebjelkene i samfunnet 

vårt. Det skaper mangfold, løser utfordringer, 

og gjør en forskjell i menneskers 

liv. Det gir en merverdi i å engasjere seg for 

andre, det gir glede å være engasjert og det 

skaper tillit mellom mennesker. Det at folk 

engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet, 

forebygger ensomhet og bygger fellesskap. 

Frivillighet viser solidaritet mellom folk. 

Flyktningkrisen har vist betydningen av frivillighet, 

og at solidariteten fremdeles ligger i 

den norske ryggmargen. 

Til slutt vil jeg gjerne si hva frivillighet har 

gjort for meg 

I Syria har jeg jobbet som økonomileder og 

min erfaring kommer fra økonomi, men arbeidet 

som jeg har gjort i Hellas som frivillig 

har gitt meg muligheten til å jobbe hos Redd 

Barna som kulturell megler. I tillegg lærte jeg 

mange forskjellige perspektiver om det vestlige 

samfunnet. Men først og fremst møtte jeg 

hyggelige mennesker og venner, som har blitt 

en viktig del av mitt liv. 

I Norge er jeg frivillig hos Redd Barna på 

et prosjekt som heter En God Nabo i Kristiansand. 

Jeg, og to andre, jobber som frivillige 

med en flyktningfamilie. Vi hjelper dem med 

å bli kjent med det norske samfunnet og bidrar 

til at barna får holde på med fritidsaktiviteter. 

Men samtidig blir jeg kjent med det 

norske samfunnet, kommer nærmere nordmennene, 

og får nye hyggelige venner. 


LA DET FREMMEDE BLI KJENT! 

OPPDAG VERDEN MENS DU STUDERER 

DRA PÅ 

UTVEKSLING 

Når du velger UiA, velger du et stort nettverk 

av samarbeidspartnere over hele verden. 

200 

universiteter 

22 

40 

land 

Søknadsfrist 15. februar 

uia.no/utveksling 

/studentutveksling 

#uiagderut 

LOS ANGELES 

MOSKVA 

REYKJAVIK 

PARIS 

SYDNEY 

HELSINKI 

LONDON 

BERLIN 

SINGAPORE 

BEIJING 

HONOLULU 

AALBORG 

DUBAI 

BANGKOK 

Kristiansand 

8.2 Film og Tv Quiz Tollboden 

8.2-17.2 Student UGA i Agder UiA 

9.2 Spidergawd + bokassa Teateret 

9.2 Spidergawd +bokassa Teateret 

10.2 Barnesøndag med Improteater Teateret 

14.2 Fagdagen 2019 –Misforstå meg rett UiA 

14.2 Tuttifruttiland –Lars Berrum Charlies bar 

14.2 Hilma Nikolaisen Sabla Bar 

15.2 Opptak Blæsen Stiften 

15.2 Skambankt & The Dogs Kick 

16.2 Charlie Roennez Barbarossa 

16.2 Erlend Ropstad Sabla Bar 

17.2 Barnesøndag med Sirkusprinsessa og Hemmeligheten Teateret 

22.2 Opptak Blæsen Stiften 

22.2 Dualistic- Slippfest Teateret 

23.2-13.2 Skilpadder hele veien ned Kilden 

23.2 Minor Majority med Anne Marie Almedal som support Kick 

1.3 Sterke Hjerter slippfest Sabla Bar 

1.3 Dagny! Kick 

1.3 Lady Klok Konsert 46 118 UiA 

Grimstad 

14.2 Quiz med Start Bluebox 

18.2 Dagkino for barn og ungdom Grimstad kulturhus 

28.2 Quiz med Copia Bluebox 

1.3 UKM Grimstad Grimstad kulturhus 

7.3 Quiz med GSI Bluebox 


24 

FREDAG 08. FEBRUAR 

BLACKOUT PARTY (KANTINA) 22:00 - 02:00 

LØRDAG 09. FEBRUAR 

STUDENTRÅDET (ØSTSIA) 18:00 - 19:40 

STAND UP: NYBEGYNNERKVELD (ØSTSIA) 21:00 - 23:00 

ÅBENT HUS (ØSTSIA) 21:00 - 02:00 

SØNDAG 10. FEBRUAR 

FLAGFOTBALL-TURNERING (SPICHEREN) 12:00 - 15:00 

KLESBYTTEDAGEN (ØSTSIA) 14:00 - 18:00 

UGA SOFAPRAT: HAR TEKNOLOGIEN BLITT 

MIN NÆRMESTE? (ALADDIN SCENE) 18:00 - 19:00 

ADJØ MONTEBELLO: (ALADDIN KINO) 20:00 - 22:00 

MANDAG 11. FEBRUAR 

MATDAGEN (KANTINA) 10:00 - 15:30 

VIL DU SKAPE NOE INNENFOR MUSIKK, 

KUNST OG KULTUR? (ØSTSIA) 15:00 - 16:00 

POKERTURNERING (ØSTSIA) 17:30 - 

POLITISK DEBATT (SABLA BAR) 18:00 - 

PRO 

GRAM 

2019 

TIRSDAG 12. FEBRUAR 

LIVE PODCAST (VRIMLEHALLEN) 12:00 - 18:00 

PIA SEEBERG: BLI DIN EGEN PT (UIA, B1018) 14:00 - 15:00 

HIIT ØKT MED PIA SEEBERG (SPICHEREN) 15:30 - 16:30 + 17:00 - 18:00 

SOKRATES FORSVARSTALE (KILDEN) 19:30 - 20:40 

ONSDAG 13. FEBRUAR 

FØRSTEINNTRYKK: CV/LINKEDIN-SJEKK (UIA) 10:00 - 14:00 

FILMBONANZA (ØSTSIA) 18:00 - 23:00 

COCKTAILKURS (BAKGÅRDEN) 19:00 - 20:30 

BLIND-DATE (BAKGÅRDEN) 19:00 - 23:00 

TORSDAG 14. FEBRUAR 

SPEED-DATE (ØSTSIA) 18:00 - 20:00 

SYMFONIKONSERT (KILDEN) 19:30 - 21:30 

UGA-QUIZ (ØSTSIA) 20:30 - 23:30 

FREDAG 15. FEBRUAR 

UGA REVY (TEATERET) 21:00 - 22:30 

UNGE FERRARI (ØSTSIA) 21:00 - 23:30 

LØRDAG 16. FEBRUAR 

LØRDAGSUNIVERSITETET: KUNSTIG INTELLIGENS OG 

HVORDAN DEN KAN PÅVIRKE VÅRT SAMFUNN(TEATERET) 12:00 - 14:00 

QUANTUM: CARPE FESTUM (TEATERET) 18:30 - 19:15 


SILENT DISCO (KICK) 22:30 - 02:30 

SØNDAG 17. FEBRUAR 


WWW.FACEBOOK.COM/UGAIKRISTIANSAND 


UNIKUM DIGGER 

I ÅR FYLLER SPADSER & BLÆSE-ENSEMBELET 45 ÅR 

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: MAGNUS LJØSTAD 

Siden 1974 har dette orkesteret hatt en plass på 

først Høyskolen og senere Universitetet i Agder. 

Med ca. 30 medlemmer møtes de en gang i uka 

for å fylle Stiften med musikk, men det er ikke alt 

denne gjengen gjør. De fester sammen, drar på quiz 

sammen og mye mer både med og uten alkohol inn 

i bilde. 

Unikum var og besøkte dem på en øvelse og da 

fikk vi snakke med Schjæfen selv, Marianne Pettersen, 

Sous Schjæf Malin Leikvoll, Musikalsk 

leder Katrine Bryggeså Øydna og Generalconsul 

Sindre Andersen. 

Vi sitter i baren på Stiften. Det er fullt av bilder 

og gamle instrumenter på veggene. Det er årevis 

med tradisjoner og minner i dette rommet. Leikvoll 

skrur på en vegglampe som ikke gir mye 

lys, med en rød glød skinner over veggen. 

Med et stort fokus på at dette er et sted du ikke 

trenger å kunne spille noen instrumenter forteller 

de om alt det sosiale de gjør sammen. 

– Du kan velge selv hva du vil gjøre. Du kan 

være en Spadserer, en som ikke spiller, men en 

som vil lære å spille noe eller bare er med på det 

sosiale, forteller Øydna. 

Som gruppe har de noen spillejobber, både for 

kommunen og firma-eventer, men de blir også 

hyret inn av tidligere Blæsen-medlemmer. 

Akkurat nå er de i gang med å lage sin første 

plateinnspilling for å feire 45 års jubileet. Denne 

skal være klar i september og dette er noe de gleder 

seg veldig til. 

– Det er det som tar mesteparten av tiden nå 

om dagen, men det blir veldig spennende, sier 

Øydna. 

Fiskepinnar på 10 minutt 

SLIK GJER DU: 

SKJÆR FISKEN I PASSE STORE «PINNAR» OG FINN FRAM 3 SKÅLAR. 

SKÅL 1: BLAND SAMAN SAMMALT KVEITEMJØL, SALT OG PEPAR. 

– Den gir ikke mye lys, men det er en del av rommet, 

forteller hun. 

Denne studentorganisasjonen holder godt på 

tradisjoner. De alle fire er helt enige om at tradisjonene 

er noe av det som gjør det så spesielt. De 

har en morsom tone seg imellom hvor de snakker 

om de ulike tingene de gjør som en gruppe 

– Du får venner for resten av livet, du har alltid 

noe å gjøre på kveldene. Først og fremst er vi 

en vennegjeng. Spillere og ikke spillende er alle 

velkomne, sier Pettersen. 

Med i overkant av 100 medlemmer i de ulike studentorganisasjonene 

i Stiften-bygget er det mye 

som skjer. De er mye sammen med de andre 

gruppene og det blir en tett knyttet gjeng. Dette 

er en organisasjon hvor alle er velkomne og det 

alltid er plass ifølge lederne i Blæsen. I kampen 

mot ensomme studenter er det kanskje akkurat 

en slik organisasjon man burde bli med i. Opptak 

er 15. Og 22. Februar. 

– Du trenger ikke spille første gangen, det er 

mer som en velkomstfest hvor alle kan komme, 

forteller Andersen. 

TEKST OG FOTO: 

INGRID NORDVIK KROSSBAKKEN 

INGREDIENSAR TIL 1 PORSJON: 

1-2 FISKEFILETAR AV TORSK 

4-5 SS SAMMALT KVEITEMJØL GROV 

4-5 SS GRILJERMJØL / 2 TØRRE BRØDSKIVER 

1 EGG 

½ TS SALT 

½ TS PEPAR 

½ TS TØRKET TIMIAN 

SKÅL 2: PISK EGGET. 

SKÅL 3: KNUS DEI TØRRE BRØDSKIVENE TIL SMULAR/GRILJERMJØLET 

OG HA DEI I SKÅLEN SAMAN MED TIMIAN. 

VEND FISKEN FØRST I SKÅL 1, SÅ I SKÅL 2 OG TIL SLUTT I SKÅL 3. LEGG 

FISKEPINNANE PÅ EIN STEIKEPLATE MED BAKEPAPIR. 

STEIK DEI I OMNEN PÅ 200 GRADER I CA. 10 MIN. 

FISKEPINNANE SERVERAST HER MED REVE GULROT OG HEIMELA- 

GA RØMMEDRESSING, MEN FISKEPINNAR PASSAR MED NESTEN ALL 

SLAGS TILBEHØR, SÅ HER ER DET BERRE Å TRIKSE OG MIKSE. 

26 


TEKST: PODKASTENE | FOTO: PODKASTENE, DIDRIK RUD 

PODKA STENE 

«EN KLYPE SALT» 

PROGRAMLEDERE: Aida og Julie. 

TEMA: «En klype salt» er en helt nyoppstartet podkast av to jenter 

på UiA. De har studert sammen på bachelor i kommunikasjon 

i snart tre år, men det er ikke mer enn et halvt år siden de 

fikk øynene opp for hverandre (vennskapelig altså). I løpet av 

dette halvåret opplevde de sitt livs eventyr sammen, og nå kjenner 

de hverandre bedre enn omtrent noen andre. 

For å bli bedre kjent med jentene anbefaler vi å høre på hvert 

fall første episode, men det skal sies at episodene blir mer juicy 

etter hvert. 

FNISEPODDEN 

PROGRAMLEDERE: Henriette, Celina og Ingrid. 

TEMA: Henriette, Ingrid og Celina tar opp temaer som kanskje 

ikke alltid blir snakka like høyt om. En podkast for studenter i 

alle aldre, kjønn og legninger. 

FUNFACT: Celina elsker katter, Henriette har 8 planter på badet 

og Ingrid har ingen funfacts. 

OSS PRIVILEGERTE IMELLOM 

PROGRAMLEDERE: Matias, Jacob, og Kristian. 

TEMA: Norges klart beste podkast med skarp politisk analyse 

og 5-stjerners satire. I studio sitter hobbysosialisten, SiA-sjefen, 

liksom-journalisten og en meget privilegert gjest. 

- Livet mitt var egentlig litt kjipt. Så begynte jeg å spille inn 

podkast med disse gutta, smiler Kristian Bjelbøle Bakken forsiktig 

mens han titter opp mot himmelen. 

- Podkast er makt, uttaler Jacob Haugmoen Handegard som bruker 

programmet sitt aktivt til å klatre i det politiske hierarkiet. 

- Itj all helta kainn bruk kappe. Ivers, Brøndbo og så mæ da, 

sier Matias Smørvik idet han på klumsete vis velter en halv 

kopp karsk over lydkortet. 

TROLLETS TILSTAND 

PROGRAMLEDERE: Odd, Krister og Julie. 

TEMA: Savner du eventyrstund fra barnehagen? Fortvil ikke; i 

Trollets Tilstand kan du gjenoppleve de klassiske folkeeventyrene 

når de fortelles av tre selverklærte komikere. Nesten like 

bra som en barnehagelærer. 

Odd, Krister, og Julie er tre ukulturerte nittiseksere fra indre 

Agder som tar for seg et nytt folkeeventyr i hver episode. Her 

møter de på snakkende dyr, prinsesser, fæle foreldre og - ikke 

minst - troll. Faste innslag i podkasten inkluderer Hard Facts, 

hvor gjengen serverer obskure og ofte ubrukelige fakta om 

eventyret som tas opp, og Beste Moderne Gjenfortelling, hvor 

de prøver å trekke linjer fra 1800-tallet til moderne popkultur. 

Trollets Tilstand er å finne på Facebook, Podbean, iTunes- og 

Spotify, hvor de poster en ny episode annenhver fredag. 

FUNFACT: Odd, Krister og Julie er faktisk bare én person med tre 

hoder, litt som hydraen i Herkules. 

STUDENTKLUBBEN 

PROGRAMLEDERE: Odd, Mia, Mats, og Christina. 

TEMA: Studentklubben gir tre- til fire studenter gode og mindre 

gode råd om studentlivet. Her går det i fast og løs prat om alt fra 

festing til jobb til økonomi og Netflix. 

Mats, Mia og Odd har alle noen år med studier under beltet, og 

velger å dele sin ekstensive livsvisdom om alle slags studentrelaterte 

temaer gjennom denne podkasten. Ensomhet, eksamenstress, 

psykisk helse, kulturliv, nyttårsforsetter og kollektivtilværelsen 

er blant temaene de har besøkt. 

Studentklubben finnes på Facebook, Instagram, Podbean og iTunes. 

SKRÅBLIKK 

PROGRAMLEDER: Vegard. 

TEMA: Skråblikk er en podkast for deg som elsker intellektuelle 

samtaler, men ikke har nok venner med liknende interesser. Skråblikk 

er perfekt å lytte til på bussen eller i bilen på vei til jobb eller 

skole, mens du støvsuger hjemme eller i det du prøver å sovne. 

Skråblikk finnes på nettsiden Skråblikk.com, Facebook, og iTunes. 

28 


LYSER UT 

LEDERVERV 

«STILLINGENE SOM ARBEIDSGIVERNE SER ETTER PÅ CVEN» 

GRAFISK 

ANSVARLIG 

VI SØKER DEG SOM: 

HAR GRAFISK KOMPETANSE 

KAN ADOBE CREATIVE CLOUD 

KAN JOBBE STRUKTURERT 

ANSVARLIG 

REDAKTØR 


ER GOD TIL Å SKRIVE 

HAR GOD FORMIDLINGSEVNE 

ER FLINK TIL Å ORGANISERE 

DAGLIG 

LEDER 


KAN SETTE OPP REGNSKAP OG BUDSJETT 

HAR KUNNSKAP INNEN MARKEDSFØRING 

HAR GODE KOMMUNIKASJONSEVNER 

VI TILBYR: 

ETTERTRAKTET KOMPETANSE 

LEDERVERV PÅ PÅ CVEN 

HONORERT STILLING 

(FRIVILLIG ARBEID MÅ PÅREGNES) 

SØKNAD KAN SENDES TIL: 

STYRELEDER@UNIKUMNETT.NO 

FRIST: 15. MARS 2019 

UNIKUM 

QUIZ 

1. Hva heter de to rektorkandidatene 

som stiller til valg? 

2. Hva heter den nye statsråden som er fra Evje? 

3. Hva stod på forsiden av forrige utgave? 

4. Når er den internasjon ale holocaustdagen? 

5. Hvilken måned dette året skal det avholdes 

kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge? 

6. Hvilket politisk parti er eldst i Norge? 

7. Hva går oppover og aldri nedover 

8. Hvilke to land arrangerte 

håndball-VM for menn? 

9. Hvilke to hendelser blir feiret i februar? Den 

14. februar og den andre søndagen i februar. 

10. Hva het lagmannsretten som dømte Eirik 

Jensen? 

30 

©colourbox.com 

1. Sunniva Whittaker og Kerry Stephen Seiler; 

2. Kjell Ingolf Ropstad; 3. Katastrofale stevnemøter; 

4. 27. januar; 5. September; 6. Venstre; 7. Alder; 

8. Danmark og Tyskland; 9. valentinsdagen og morsdag; 

10. Borgarting lagmannsrett 


BSU 

Boligsparing for ungdom 

Få tilbake 

Staten gir deg 

200 kroner for hver 

1000-lapp du sparer 

(skattefradrag). 

Knallrente 

Bankens beste rente! 

Du får mer igjen enn 

du setter inn. 

Boliglån 

Når du beviser at 

du kan spare, sier vi 

lettere ja til boliglån. 

sor.no/bsu 

32

Unikum februar 2019

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?