Samtale er gull

LÆREPLANSSERIEN
HELLE IBEN BYLANDER OG
TRINE KJÆR KROGH
SAMTALE ER GULL
KOMMUNIKASJON OG SPRÅK I BARNEHØYDE

Innhold
Forord ..................................................... 7
Kapittel 1. Før talespråket: De voksnes oppmerksomme øyne er nøkkelen 13
Språkutviklingen begynner før fødselen ..........................13
Kommunikasjon med barn som ennå
ikke kan snakke ...............................................15
Språkforståelse ...............................................21
Nærværende voksne ..........................................23
Kapittel 2. Utvikling av barns talespråk og lekespråk ............... 29
Barn i en flerspråklig kontekst ...................................29
Utvikling av talespråket hos de yngste: ettordssetninger ............34
Utvikling av talespråket hos de yngste: Toordssetninger ............37
Tidlig språkutvikling hos barn: lengre setninger. ...................38
Utvikling av lekespråket ........................................41
Forutsetninger for å delta i lek ..................................43
Kapittel 3. Meningsfull læring, språk og tekning. .................. 47
Barn læring: input – output – intake .............................47
Problembasert læring .........................................50
Dybdeforståelse av ord ........................................52

Kapittel 4. Selvbilde og fellesskap .............................. 59
Sosial selvhjulpenhet ..........................................59
Selvbilde ....................................................60
Fortellinger om barn ..........................................62
Troverdige fortellinger .........................................65
Å hjelpe barn til deltakelse i barnehagens fellesskap ...............66
Kapittel 5. Å skape et godt læringsmiljø for tidlig literacy ........... 71
Tidlig literacy. ................................................71
Tilgjengelighet ...............................................72
Miljø ........................................................73
Oppbygging av ordforråd i en literacykontekst ....................76
Dialogisk lesing. ..............................................77
Kapittel 6. Språkutvikling basert på opplevelser. .................. 83
Å skape berikende språkmuligheter. .............................83
Hva karakteriserer et støttende miljø? ............................85
Interesseområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
Kapittel 7. Temaarbeid og språkarbeid sett i sammenheng med
de øvrige fagområdene i rammeplanen. ......................... 91
Språkarbeid med utgangspunkt i øvrige fagområdene .............92
Systematikk ..................................................93
Organisering .................................................94
Voksenstyring kan hemme læring. ...............................95
Det tematiske språkhjulet ......................................96
Ordforråd. ...................................................97
Narrative ferdigheter .........................................100

Grammatiske ferdigheter. .....................................101
Kommunikative ferdigheter ....................................102
Auditiv oppmerksomhet ......................................103
Bokstaver og tall .............................................104
Skriftspråklige begreper ......................................105
Kapittel 8. Partnerskap med foreldre. .......................... 109
Et evidensbasert utgangspunkt ................................ 111
Å være oppdatert på ny kunnskap .............................. 114
Bruk tid på å lytte til foreldrene ................................ 115
Evaluering ................................................ 121
Vurdering av barnehagens miljø ................................121
Evaluering og måling .........................................124
Vedlegg 1. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). 129
Kapittel 9 : Fagområde: «Kommunikasjon, språk og tekst». .........129
Vedlegg 2. Beskrivelse av læreplanstema: «Kommunikation og sprog» . 133
Bakgrunn for boken. ........................................ 136
Litteratur ..................................................141

Forord
Både Norge og Danmark har offentlige lover og planer for barnehagenes verdier,
innhold og oppgaver. Denne boken er skrevet med utgangspunkt i dansk
lovverk og «Bekendtgørelse om pædagogiske læringsmål og indhold i seks
læreplanstemaer» (2018), som kan sammenlignes med norsk « Rammeplan for
barnehagen, innhold og oppgaver» (2017). Planene i Norge og Danmark er
ulikt bygget opp. Innholdet har likevel mange av de samme elementene, om
enn noe ulikt vektlagt. På tross av disse forskjellene vil fagboken «Samtale er
gull», være en god og nyttig bok for norske barnehageansatte.
I den danske planen i vedlegg 2 er de overordnede verdiene tydelig formulert
i fagområdet kommunikasjon og språk. Hovedmålet er at barna skal utvikle
og bruke språket, slik at de kan forstå seg selv, hverandre og omverdenen, og
være integrert i og delta i fellesskapet. Barna skal utvikle språk og få erfaringer
med å kommunisere og bruke språket for å sette ord på tanker, behov og
ideer i det sosiale fellesskapet. Planen inneholder tre områder som beskrives
nærmere, det er interaksjoner, språklige rollemodeller og fellesskap.
I den norske rammeplanen er disse overordnede målsettingene og verdiene
formulert i kap. 1 og kap.3. Det er de samme verdiene som i dansk planverk.
Det handler om deltakelse i demokratiske fellesskap, det handler om barns
mulighet til utfoldelse i lek og vennskap, det handler om de gode relasjonene
mellom barna og de voksne og den voksnes rolle som nærværende omsorgs-
7

person og språkmodell for barna. Fagområdet i den norske rammeplanen heter
«Kommunikasjon, språk og tekst» (Rammeplanen, 2017). Denne fagplanen
er langt mer detaljert enn det danske Læreplanstemaet «Kommunikation og
sprog» (2018). Fagområdet styrer direkte inn mot det konkrete språkarbeidet
i barnehagen. Her gis det beskrivelser av hva man ønsker å oppnå for barnas
utvikling og hvilket arbeid personalet er forpliktet til å gjennomføre. Samtidig
som det stilles klare krav, gir det også inspirasjon og retning for språkarbeidet
i barnehagen.
Helt sentralt er det at personale i barnehagen fungerer som språklige rollemodeller
og det er viktig å ha et sterkere fokus på lekens betydning for barns
språklige utvikling.
Boken inneholder beskrivelse av ulike sider ved barns språkutvikling og gir en
god forståelse av hvordan barns språk utvikler seg. Det gjelder også å se om
barnet har særlige vansker med å tilegne seg språket på grunn av medfødte
eller kontekstuelle årsaker. Forfatterne har lagt en særlig vekt på betydningen
den nærværende voksne og den voksens oppgave som rollemodell og tilrettelegger
av miljøet. Pedagogen må også ha evne til å vurdere barnets kontakt
med andre, dets sosiale ferdigheter og mulighet for å inngå i fellesskap og
lek. Dette er nødvendige forutsetninger for barnas utvikling av språk. Pedagogen
må ha stor bevissthet om den uhyre viktige oppgaven de har i forhold til
å tilrettelegge for et språklig miljø med høy kvalitet. Hver dag og for alle barn
(Bylander og Krogh, 2018).
8

I boken blir språkarbeidet sett i sammenheng med øvrige fagområder. Dette
vil være en god hjelp til å forstå eget språkarbeid i barnehagehverdagen,
også med utgangspunkt i den norske rammeplanen.
I den norske utgaven er teksten knyttet til vår rammeplan og til Lov om barnehager,
der det har vært aktuelt. I kapittel 3. «Barnehagens formål og innhold»,
beskrives overordnede mål og arbeidsmetoder. Nedenfor er den delen av kapittel
3, som omhandler kommunikasjon og språkarbeid, gjengitt i grå boks.
I kapittel 7 i rammeplanen er fagområdene beskrevet. Fagområdet «Kommunikasjon,
språk og tekst» er gjengitt i sin helhet i vedlegg 1 i denne boken.
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017, side 23-24) står det i
kapittel 3: Barnehagens formål og innhold:
«Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk.
Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes
av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna
støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen
skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder
tegnspråk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen,
og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon
og en helhetlig språkutvikling. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt
skal barnehagen fremme barnas samiskspråklige kompetanse.
Personalet skal
9

• anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og
støtte deres språkutvikling
• stimulere barns verbale og non-verbale kommunikasjon og legge til rette for
at alle barn involveres i samspill og i samtaler
• sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språk
som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for
egne tanker og følelser
• være bevisst på sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon
med alle barn
• følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn
som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive,
eller som har sen språkutvikling
• bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte
flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle
barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse.
I tillegg til å være knyttet til rammeplanen er også deler av observasjonsskjemaet
ALLE MED, tatt med. Det gir ytterligere en illustrasjon på det konkrete
språkarbeidet i barnegruppen. Det har vært naturlig å ta med utsagn som retter
seg mot de deler av barns utvikling, som er berørt i de aktuelle kapitlene.
Utsagnene fra ALLE MED er knyttet opp mot bokens refleksjonsoppgaver
som avslutter hvert kapittel. ALLE MED- utsagnene sier noe om den utviklingen
vi ønsker for hvert enkelt barn. Refleksjonsoppgavene i den etterfølgende
grå boksen retter blikket mot leseren selv og egen praksis. Søkelyset blir satt
på hva vi må ha i tankene for å støtte barnas utvikling, slik det er beskrevet i
10

Kapittel 1
Før talespråket:
De voksnes oppmerksomme
øyne er nøkkelen
I dette kapittelet vil vi se nærmere på forutsetningene for at barnet kan gjennomgå
en aldersadekvat språklig utvikling. Vi vil samtidig komme inn på hvordan
pedagogen gjennom nærvær og oppmerksomhet kan sikre disse utviklingstrinnene
gjennom det daglige arbeidet i hverdagens rutiner og barnas
lek. Kunnskap om grunnlaget for barns språklige utvikling er viktig. Med denne
kunnskapen i bagasjen vil man som pedagog lettere kunne støtte barnas
utvikling og gripe inn hvis det er grunn til bekymring.
Språkutviklingen begynner før fødselen
I det siste trimesteret av en graviditet kan et foster registrere lyd. Det gjelder
lyder både fra talespråk og musikk. Det lille menneskebarnet, som er på vei,
er faktisk i stand til å huske deler av disse lydene (Partanen et al., 2013). En
finsk forskergruppe med Partanen i spissen, gjorde en undersøkelse der de
presenterte varianter av ord for en rekke fostre. I motsetning til spebarn som
ikke hadde vært utsatt for denne formen for stimulering, reagerte disse barn,
etter at de var født, med forbedret hjerneaktivitet på tone-endringer. Forskernes
resultater tyder på at fostererfaringer med lyd har en bemerkelsesver-
13

Ansiktsuttrykket og mimikken spiller også en stor rolle for den følelsesmessige
kommunikasjonen med barn. Allerede fra barnet er 2-3 måneder gammelt
kan det skjelne mellom positive og negative følelser hos omsorgspersonen.
Fra 12-månedersalderen forstår barnet betydningen av morens ansiktsuttrykk
og er i stand til å oppføre seg i tråd med de signaler moren sender (Sorce,
Emde, Campos & Klinnert, 1985).
Du er lei deg, fordi mor har
gått. Du vil gjerne være hos
mor. Mor kommer tilbake.
Skal vi to kikke i boken
sammen?
Den voksne skal tolke, akseptere, sette ord på og gi respons som er tilpasset barns kommunikasjon. Gjennom
det lærer barnet både å sette ord på og forstå sine egne følelser og selv å gi respons på andre menneskers
følelser.
18

oppmerksomhet. Sangene viste seg langt mer effektive enn å lytte til innspilt
musikk. Barn blir mer tiltrukket av den personlige sangen og toneleie, og det
stimulerer dem til å rette blikket mot den voksne og å kommunisere med øyenkontakt.
Forskningen har gitt innsikt i betydningen av sang for relasjonen
mellom spebarn og mødre, og viser at sanger rettet direkte mot de yngste
barna er med på å skape sterkere relasjoner. Et godt barnemiljø for de yngste
må derfor inneholde mye bruk av sang sammen med bevegelser og gjenstander
(I´Etoile, 2006; Harms, Clifford & Cryer, 2016a).
I arbeidet kan du ha nytte av å ta utgangspunkt i utsagnene i observasjonsmateriellet
ALLE MED. Utsagnene under inneholder milepæler i barnets utvikling som
er berørt i dette kapittelet.
26

Fra Språkutvikling:
1-2 år: 2. Bruker peking kommunikativt.
Fra Sosio-emosjonell utvikling:
1-2 år: 1. Iakttar andre barns lek. 2. Viser ulike følelser. 3. Samspiller i titt-tei-lek
Fra Trivsel:
1-2 år: 1. Smiler og viser glede. 2. Søker andre barn og voksne. 3. Lar seg trøste
av de voksne i barnehagen.
Fra Lekeutvikling:
1-2 år: 1. Begynnende turtakingslek. 2. Utforsker gjenstander og leketøy.
2-3 år: 3. Begynnende late-som-om-lek.
Fra sansing/ motorikk:
1-2 år: 1. Viser oppmerksomhet mot syns- og hørselsinntrykk
27

Tenk over:
- Om du arbeider spesielt med å hjelpe barnet til å uttrykke følelser og til å forstå
egne følelser. Kan du støtte barnet ytterligere ved å overdrive dine egne gester og
mimikk?
- Om du setter ord på barnets intensjoner og behov. Når barnet strekker seg etter en
ting, gir du barnet tingen uten å si noe, eller setter du ord på det? For eksempel,
«Åh, du vil gjerne ha bilen. Nå skal jeg ta bilen til deg. Vær så god, her er bilen».
- Om du støtter utviklingen av sekundær intersubjektivitet, «det felles tredje», ved å
vise interesse for det som barnet peker på og å lære barnet å peke.
Prøv å…
- Legg merke til hvor mye dere kommuniserer med de barna, som ennå ikke bruker
verbalspråk, ved måltidene. Hvis dere opplever at dere overser disse barna, kan dere
gjennomføre pedagogiske tiltak med fokus nettopp på dette.
- Gå på oppdagelsesferd i det fysiske språkmiljøet. Har dere visuelle hjelpemidler som
barn og voksne kan «samtale» om? Det kan være uroer, plakater, bilder, utstillinger
med mer. Henger tingene i en høyde som barna kan se?
- Observer barnas gester i en periode. Er det noen av barna som ikke bruker gester?
28

Kapittel 2
Utvikling av barns
talespråk og lekespråk
I kapittel 1 så vi nærmere på fundamentet for barns språkutvikling. I dette
kapittelet vil vi beskrive hvordan talespråket utvikler seg videre. Vi vil også beskrive
hvordan lekespråket og talespråket utvikler seg i et samspill, noe som
gjelder for alle barn, enten de har ett eller flere språk.
Barn i en flerspråklig kontekst
Det er flere begreper som betegner barn som har flere språk og ikke alle er
like hensiktsmessige. Vi bruker begrep som «minoritetsspråklige» eller «fremmedspråklige»,
noe som lett får en negativ klang. Vi foreslår rett og slett termen
«barn». Hvis det er nødvendig kan man i tillegg påpeke at barnet har
flere språk eller befinner seg i en flerspråklig kontekst. Vårt utgangspunkt er
at et barn er et barn og at profesjonelle voksne rundt barnet er i stand til å
iverksette relevante pedagogiske tiltak når barnet skal tilegne seg norsk som
andrespråk eller som sitt andre morsmål. Dette kan gjøres på samme måte
som man gjør i forhold til andre spesifikke pedagogiske tiltak innen andre
utviklingsområder.
Når barn har flere språk, ønsker vi å se at barnets språkutvikling av morsmålet
følger språkutviklingen til barn som har et språk. Voksne i barnets miljø må
29

til læring via egenstyrt lek og individuelt tilpassede samtaler med fokus på
relasjonen mellom barn og voksen. Et godt planlagt temaarbeid tar derfor
utgangspunkt i at det skal ha rom for barnas innspill og interesser. Temaet
skal omfatte sansemessige og utforskende elementer, som gir rom for barnas
aktive og konkrete erfaringer (Bialystok & Craik, 2010; Morton, 2010).
Det tematiske språkhjulet
Språk skal både forklares, beskrives og erfares (Bylander & Krogh, 2017). Som
voksen skal man være klar over at det er nyttig for barn å ha flere innfallsvinkler
til et tema. For å imøtekomme dette har vi utviklet det tematiske språkhjulet,
som kan inspirere til å dekke hele språkfeltet når man arbeider med et tema.
Språkhjulet skal sikre systematikk, slik at man ikke glemmer noen elementer.
Grammatikk
Narrativer
Ordforråd
Auditiv
oppmerksomhet
Kommunikative
ferdigheter
Figur 5. Til venstre ses det tematiske språkhjulet for barn i alderen ett til tre år. Det bygger på kunnskap fra
ITERS-R (Harms, Clifford & Cryer, 2016a) og Språkets milepæler (Blyander & Krogh, 2014b). Til høyre ses det
tematiske språkhjulet for barn i alderen tre til seks år (Blyander & Krogh, 2017, s. 72).
96

Samtale er gull fokuserer på hvordan man skal støtte barnas språkutvikling
gjennom nære relasjoner og fellesskap med andre barn, barnets foreldre
og pedagogene. Kjernen i dette er at det pedagogiske personalet fungerer som
språkrollemodeller, og at voksne er fullt klar over den ekstremt viktige oppgaven de har
for å få høy kvalitet i barnas språklige miljø. Hver dag og for alle barn.
Boken presenterer språk og kommunikasjon i en helhetlig forståelse, hvor det enkelte
barns språklige realitet, barnas miljø og barnets foreldre er spredt med kunnskap om
hvordan barnets språk og tenkning utvikler seg.
Språkarbeidet blir sett i sammenheng med øvrige fagområder. Dette vil være en god
hjelp til å forstå eget språkarbeid i barnehagehverdagen. I tillegg til å være knyttet til
rammeplanen «Kommunikasjon, språk og tekst» (Rammeplanen, 2017) er også deler
av observasjonsskjemaet ALLE MED, tatt med. Det gir ytterligere en illustrasjon på det
konkrete språkarbeidet i barnegruppen.
ISBN 978-82-8360-076-6
9 788283 600766