Unikum august 2019

Studentavisen for Agder GRATIS | August 2019 

DICKPICS PÅ 

UIAS SNAPCHAT 

+ STUDIESTARTKALENDER 

+ UIA-GRünder saksøkt 

av instagram 

+ skeive sørlandsdager

STUDENTENES 

TRENINGSSENTER 

Studentpris 

fra kr. 295,- 

Velkommen til byens beste treningssted! 

I 2019 kan Spicheren kalle seg byens beste treningssted, 

etter kåring av leserne i Krsby. Dette er en tittel vi er svært 

stolte av å inneha, og vi vil etter beste evne prøve å 

opprettholde dette stempelet blant våre medlemmer. 

Spicheren er eid og driftet av Studentsamskipnaden 

i Agder (SiA), og kan med rette kalle seg studentenes 

treningssenter! Vi er også det største og mest komplette 

treningssenteret på Sørlandet. Treningssenteret er på over 

2.400 m² og huser alt fra idrettshaller, svømmebasseng og 

helsestudio til klatrevegg og ulike saler for gruppetrening. 

Gruppetimer på Spicheren 

Spicheren har et stort og variert tilbud av gruppetimer. 

Senteret har hele fem saler for gruppetrening, samt et 

uteområde som brukes så lenge været tillater det. 

I høysesongen tilbyr våre dyktige instruktører rundt 80 

timer per uke med variert gruppetrening. Her burde alle 

finne noe etter sin smak og sitt treningsbehov. 

Velkommen på time! 

KSI & KRIK 

Studentidretten i Kristiansand har lange og gode 

tradisjoner. Både Kristiansand Studentidrettslag (KSI) og 

KRIK har tilhold på Spicheren. Dette er idrettslag drevet av 

studenter, for studenter.

LEDER 

INNHOLD 

HVA ER DIN GRUNN TIL Å FORTSETTE? 

4 Iselin Nybø har levd som student... kinda 

Velkommen til UiA! Med mindre du har vokst opp på Sørlandet, er 

du her av to mulige grunner: fordi du trengte noe nytt og valget falt 

på sommerbyen Kristiansand, eller fordi det var det eneste stedet 

med lavt nok karaktersnitt. Selv om sistnevte stemmer har du fortalt 

venner og familie det førstnevnte. 

Hvilket studie kom du inn på? Er du sikker på at det er riktig studie 

for deg? Hvilke verdier baserer du slike valg på? 

Man’s Search For Meaning er kanskje favorittboka mi. I den dokumenterer 

psykoterapeuten Viktor Frankl sine egne opplevelser som 

fange i Auschwitz og forsøker ut fra hva han så å forklare hva som 

førte til at noen overlevde mens andre døde. De som ble drept var 

som regel de som gav opp, mens de som overlevde var de som fortsatte 

å jobbe hardt hver dag til tross for det mentale helvetet de gikk 

gjennom. Så hva skilte dem som gav opp fra dem som kom seg gjennom 

det? 

Inspirert av Nietzsche’s “he who has a why can bare almost any 

how” konkluderte han med at de som overlevde var de som hadde 

en konkret grunn til å fortsette. Et “why”. For Frankl var det kona og 

muligheten til å transformere folks liv med sitt psykoterapeutiske 

arbeid. De som ikke har et “hvorfor” å gripe tak i, har ikke annet 

enn jaget etter kortsiktig lykke. I Auschwitz var det ingen slik lykke å 

finne, bare helvete. Selvfølgelig gav de opp. 

Har DU en konkret grunn til å fortsette? Finnes det et transcendent 

«hvorfor» som leder dine handlinger? 

6 Dickpic-trøbbel på UiAs snapchat-konto 

8 UiA-gründer har Instagram på nakken 

12 Studentnytt 

16 Ignorance is bliss 

20 Trump vs... 

22 Behandle folk som FOLK 

26 Reinventing the rainbow metaphor 

28 Unikum møter: transperson Lilith Christine 

28 Studiestart-kalender 

34 Hvorfor monogami? Hvorfor ikke 

35 Et uønsket foster fortjener å leve 

36 Sinnafilosofen: spesiesisme 

37 Unikum digger: Unwrapped 

39 STA: Nytt studieår, nye muligheter 

42 Rett fra levra! m/ Gregar Møller 

44 Unikum prøver*: livet som narkoman 

Selv lever jeg for å utfordre folks verdenssyn, få folk til å tenke mer 

og sjokkere så mange som mulig med mine handlinger nok til at de 

blir bevisst livets komiske karakter. 

Har du et «hvorfor»? Hvis ikke håper jeg du finner ut av det i løpet 

av det neste året. 

Vegard Møller 

redaktor@unikumnett.no 

902 35 908 

Redaksjon: 

FOTOGRAFER: 

Enes Mala, Ruben Møller, Henriette Grottvik, Mats Sauro Høimyr 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 902 35 908 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert august 2019 

Utgave nummer 6 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

ANSVARLIG REDAKTØR : 

Vegard Møller 

REDAKTØRER: 

Marthe Elden Wilhelmsen, Mats Sauro Høimyr, 

Vilde Hagen Svanberg, Enes Mala, 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Lisa Halvorsen 

FORSIDE: 

Navn navnesen 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Vegard Møller, Henriette Grottvik, Emil O. 

Espeland, Kristin Knutsen, Lars Løseth Takle, 

Ruben Møller, Marius Jahnsen, Marthe Elden 

Wilhelmsen, STA-styret 

ILLUSTRATØRER: 

Lisa Halvorsen, Marius Jahnsen 

DESKEN: 

Vegard Møller, Lisa Halvorsen, Mats Sauro Høimyr, Emil O. Espeland, 

Andreas Guthe 

KORREKTUR: 

Andreas Guthe, Mats Sauro Høimyr. 

DAGLIG LEDER: 

Andreas Guthe 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

800 

AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 3

AKTUELT 

Iselin Nybø har levd 

som student.... kinda 

TEKST: HENRIETTE GROTTVIK OG VEGARD MØLLER | FOTO: ANDREAS GUTHE 

4 

Forskning- og høyere utdanningsminister, 

Iselin Nybø valgte å markere økningen i studiestøtten 

med et aldri så lite stunt. Hun tok 

Norsk Studentorganisasjons utfordring om å 

leve som student på strak arm og flyttet inn 

i en studentbolig på Kringsjå. Her måtte hun 

holde ut i hele syv dager og ikke nok med 

det: hun måtte klare seg på 3500 kr, altså 500 

kr om dagen. Akkurat som en vanlig student. 

Regnestykket gjorde hun selv, basert på studentbudsjetter 

hun fant på nett. Det var tilsynelatende 

ingen hensikt å basere budsjettet på 

forskning. Regnestykket var enkelt: fullt stipend 

og lån + en fiktiv sommerjobb hvor man tjente 

67.812 etter skatt på åtte uker. I følge våre regnestykker 

og skattekalkulatoren på smartepenger.no, 

ville dette, forutsatt at man jobbet 37.5 

timer i uken hele perioden, involvert en timelønn 

på ca. 240 kroner. Akkurat som vi studenter 

er vant til å tjene på sommerjobbene våre. 

Hun synes budsjettet var trangt, men at dette 

er en fin måte å lære hvordan økonomien fungerer 

før en drar ut i arbeidslivet. Men hvor 

virkelighetsnært var det hele? Har hun i løpet 

av denne uken virkelig følt på hvordan det er å 

leve som student? 

Studenter får 8265 kroner hver måned pluss et 

storstipend på ca. 22 000kr to ganger i året. Dette 

skal dekke fagbøker, semesteravgiften, mat, 

leie, forsikringer og andre utgifter som en har 

i hverdagen. Dette er på ingen måte lite penger 

sammenliknet med hva studenter i andre land 

må finne seg i, men som NSO (Norsk studentorganisasjon) 

sier så har de fleste regjeringsmedlemmene 

vært studenter i en tid hvor man 

hadde 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, 

som er betraktelig mer enn studentene lever på 

i dag. Han mener derfor det er viktig at spesielt 

Iselin Nybø får førstehåndskunnskap om hvordan 

det føles å leve med en slik økonomi.

Kjartan Almenning, Nybøs politiske rådgiver, 

postet dette budsjettet på Twitter: 

Hva er det å utsette? For det første, som twit- 

ter-bruker @SashyTee presiserer, er det 4,33 

uker i en måned, ikke 4. 

@lyktestolpe påpeker dessuten «Hva med helseutgifter 

og andre uforutsette hendelser (plutselig 

trenger man ny mobil/må trekke visdomstann/ha 

nye briller/får urinveisinfeksjon og 

må ha akuttime hos legen)? La oss si at du et år 

klarer å ødelegge telefonen din, du må ha nye 

briller, og du må trekke en visdomstann. Det er 

ikke usannsynlig at alt det kan skje i løpet av et 

år. Det er over 10 000 kr i utgifter som dere ikke 

har tatt høyde for.» 

Om statsråden virkelig ville teste livet på studentøkonomi 

burde hun prøvd å leve som en 

Oslo-student uten jobb, mener Wroldsen. 

– Med rask grovregning (fullt lån minus 6500 

husleie, 500 regninger og 6000 pensum) blir 

det et ukesbudsjett på omtrent 500 kr. Og det 

er uten andre kostnader og uforutsette utgifter. 

Iselin Nybø har selv uttalt at hun ble lei av å spise 

brødskiver. Vi kan bare spekulere i hvor lei 

hun hadde blitt i uke 2, 3 eller 38. 

Christen Andreas Wroldsen reagerer i Universitas 

på Nybøs budsjett. 

– Det er nok ikke urealistisk at noen studenter 

har en økonomi tilsvarende det statsråden skulle 

leve på, men de er på ingen måte representative. 

Særlig i Oslo-området må mange leve med 

en husleie som spiser opp nesten hele stipendet. 

I tillegg vet vi at mange i dag sliter med å få 

seg sommerjobb, særlig på Østlandet. 


AKTUELT 

Dickpic-trøbbel på UiA‘s 

offisielle snapchat-konto 

UiAs offisielle snapchat-konto er ikke 

en kvinne, men i det siste har den begynt 

å slite med noe de fleste kvinner 

før eller senere støter på. Vi snakker 

selvfølgelig om å få tilsendt uønskede 

nærbilder av fremmede erigerte peniser. 

@UiAgder er en konto uten ansikt. Det kan gjøre at det 

dukker opp en rekke spørsmål man vil stille mannfolka 

som har valgt å slenge sin penis i dens retning. 

HVORFOR? 

Silje Gabrielsen har laget master om dickpics. Her 

intervjuet hun 62 menn for å komme til bunns i hva 

som motiverer dickpics. 

Vi tok en prat med henne for å komme til bunns i 

mysteriet. 

Hva tror du motiverer noen til å sende dickpics til noe 

så aseksuelt som et universitet? 

- Det er så forskjellig. Mange gjør det bare for å blotte 

seg og vise hva de har, mens andre tror det er 42: svaret 

på alt. Det er måten deres å flørte på. Jeg snakket ei 

gang med en som jobbet i bank. Han hadde gitt noen 

avslag på lån. Da sendte vedkommende et dickpic tilbake 

til banken. Så det finnes mange motivasjoner. 

Mange utenlandske kontoer ser ut til å ha sendt dickpics 

til UiA. Hvordan forklarer man det? 

- Jeg har vært på dating-apper ei stund og da jeg var i 

utlandet pleide jeg å gå mange flere dickpics der enn i 

Norge. 

Men det er jo en norsk konto! Er dette bare folk som 

har kvantiet som sitt hovedkriterie? Send dickpics til 

så mange som overhodet mulig; jo flere jo bedre? 

- Det kan være de ikke skjønner hva slags konto det er. 

Men jeg kjenner igjen fenomenet du beskriver. Jeg og 

en venninne opplevde å matche med samme gutt og få 

samme dickpic , så kort fortalt tror jeg bare det handler 

om å spre gleden da! 

Så der har du det. Vi burde kanskje klart å finne ut av 

det selv, men det får nå være. Folk sender penisbilder 

til UiA fordi vil at folk skal se penisen deres. 

TEKST: VEGARD MØLLER 

6

åpent hver dag 

live musikk & dj hver helg! 

Vestre Strandgate 23, 4611 Kristiansand 


UIA-Gründer har 

instagram på nakken 

TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: ENES MALA

Robin Amir Rondestveit Moudnib er 

UiA-student og medgründer av det sosiale 

mediet Deegram. Nå har Instagram 

gått til sak mot Deegram til patentstyret 

og en mulig rettsak ligger i kortene. Vi 

slo av en prat med Robin for å få svar på 

en rekke mysterier. Hva er blockchain? 

Hvordan kan man tjene penger på likes? 

Hvorfor har Instagram gått til sak og hva 

skjer videre? Er du redd for å feile som 

gründer? Og selvfølgelig, hva gir en gründer 

mening i tilværelsen? 

Det er kanskje passende at han heter Robin. Han 

kan nemlig fremstå som en Robin Hood-figur 

som vil ta makten ut av hendene på Mark Zuckerberg 

og gi den til deg. 

- Vi føler på urettferdigheten med at Facebook er 

verdens største innholdsplattform, men de produserer 

ingenting selv. 

Facebook tjente ca 500 milliarder norske kroner 

i 2018. De pengene hadde de aldri tjent uten 

innholdet vi legger ut hver dag, men likevel går 

ingen av pengene til brukerne. Deegram vil snu 

om på dette med å betale brukere for likes. Dette 

gjøres med blockchain-teknologi og kryptovaluta. 

- I enkle ord er Deegram en plattform hvor du tjener 

penger på likes. Folk liker innholdet ditt, vi 

gjør masse magi i bakrommet. Det kommer penger 

ut.» 

Dette kan minne om South Park-episoden «Gnomes» 

hvor alle gutta lurer på hvor det har blitt 

av underbuksene sine. De finner ut av at levende 

fjompenisser har tatt dem. Konfrontert med 

hvorfor svarer fjompenissene «Step 1: Collect underpants. 

Step 2…. Step 3: Profit». Så hvor i helvete 

kommer pengene fra? 

De kommer fra blockchainen steemit i form av 

kryptovalutaen steem. Steem-mynten du får er i 

og for seg bare tall på internett, men det er tall 

som folk er villig til å betale både NOK og USD 

for. Og hva med talla i sparebanken din? Er dine 

kroners verdi konstituert av noe mer enn hva 

andre vil bytte dem med? Banken printer lapper. 

Bitcoin miner tall. Steemit genererer nye 

«mynter» som eksisterer i form av tall på internett 

og fordeler de basert på et ferdigkodet 

sett av instruksjoner som er designet for å belønne 

verdi skapt av innhold på internett med 

en rimelig sum ut fra hvordan folk interagerer 

med det. Hva det blir i «ekte penger» avhenger 

av hvor mye «ekte penger» folk vil betale for en 

steem-mynt. I skrivende stund er det ca. to norske 

kroner. 

SØKSMÅL FRA INSTAGRAM? 

Instagram har sendt en klage til patentstyret 

rettet mot Deegram og deres bruk av «gram». 

Robin mener de absolutt ikke eier varemerket 

gram. 

- De har prøvd å patentere noe som før det første 

er et generisk ord, for det andre en metrisk måleenhet 

og for det tredje er de heller ikke først til å 

bruke endingen. MoneyGram ble etablert i 1989. 

Men det er ikke bare bruken av «gram» de reagerer 

på. Instagrams advokater hevder, i følge 

Robin, at navnet Deegram åpenbart forsøker 

å delegitimisere Instagram. De argumenterer 

med at ord som begynner med «de» går ut på 

å fjerne eller reversere eller hva enn som kommer 

etterpå. 

- Vi håper patentstyret tar et logisk valg. De 

har to valg. Enten må de ta fra oss patenten og 

innrømme av de tok feil da den opprinnelig ble 

innvilget, eller så må de fortelle den store stygge 

ulven at «Nei, de får beholde det». 

«Hva skjer hvis dere taper?» 

- Hvis vi taper må vi bytte navn og hvis vi vinner, 

må de saksøke oss i retten. Og den vet jeg ikke 

helt hvordan man håndterer. 

Et mulig lyspunkt i det hele er medieoppslag i 

E24 og Fædrelandsvennen, men Robin presiserer 

at selv om folket liker en David mot Goliat er 

det muligens mindre god PR på investorsiden. 

«Hvem vil investere i noen som har [et av] verdens 

største selskap på nakken?». 


FRYKTEN FOR Å FEILE 

Deegram som idé er ambisiøs. «Sammen revolusjonerer 

vi sosiale medier» proklamerer de. Når 

målet er å utfordre gigantene, er fallhøyden stor. 

«Er du redd for å feile?» 

- Jo, er jo det. Men med tanke på Deegram har vi 

mye å vinne og lite å tape. Det vi har å tape har 

vi allerede tapt og det er all tid og energi vi har 

brukt på det så langt. Og kanskje litt rykte og ansikt? 

Men det er interessant, for vi møter to typer 

folk når vi forteller om Deegram. Den første typen 

sier «Du skal fighte med Facebook? Et nytt sosialt 

medie? Hvem trenger det? Har vi ikke nok?». Den 

andre sier «Fy faen, nå sitter jeg med en fremtidig 

milliardær». 

«Det er så kjedelig når folk forventer masse 

ting av deg » 

- Ja, det mye bedre med de som tror det går til helvete 

for hver win er en overraskelse for dem! 

Og han fortsetter... 

- Den største frykten for å feile er for meg selv. At 

jeg synes jeg feilet. At jeg brukte mange år på noe 

som det ikke ble noe av. Ikke nødvendigvis monetært, 

men at det ikke ble noe ut av det. Men i løpet 

av den tiden så har jeg jo fullført masteren min, 

jeg har reist og møtt sykt kule folk, lært ting og 

fått jobbtilbud uten å søke på de. Så jeg føler at 

går ting til helvete nå, så går det greit. Det var 

en fet ride. Det skal ikke gå til helvete og jeg skal 

gjøre alt jeg kan for at det ikke gjør det. Så jeg må 

bare legge frykten bak meg og tenke at nå går vi 

fremover og så ser vi hvor vi lander. 

Robin påpeker videre at selv om vi tenker at alle 

følger med på oss og dømmer oss, er det ikke 

nødvendigvis realiteten. «Folk gir jo blankeste 

faen!». 

«Hvis jeg ser noen snuble i Markens, er det 

som om de tror jeg skal finne navnet deres i 

folkeregisteret og skrive på Facebook om hva 

som skjedde. Jeg skal i alle fall aldri glemme 

hvem de var og hva som skjedde. For jeg bryr 

meg jo veldig om hva en random variant av 

homos sapiens gjorde en gang. Jeg tenker 

stort seg på meg selv og det samme gjør andre.» 

- Vi er alle hovedpersonen i vår egen film. Ingen 

andre bryr seg. Det er kun du som bryr deg om 

din film. Så å prøve å huske på det er nok ikke 

så dumt. 

10

Mening i tilværelsen 

Jeg spør Robin hva som gir ham mening i tilværelsen. 

Han forteller meg at han ikke har tenkt 

mye på de før de siste årene. Men han har alltid 

ønsket å gjøre noe ut av seg selv, som om han har 

hatt noe å bevise. 

- Da jeg var ung påvirket det meg at jeg var litt 

annerledes. Eneste utlendingen på trinnet i en god 

periode. Jeg har vel alltid hatt et behov for å bevise 

noe. Men for hvem? Til slutt fant jeg vel ut at det 

var meg selv. Og at det jeg måtte bevise var at jeg 

hadde en verdi. Og hvordan beviser man at man 

har verdi? For hvem skal man ha en verdi for? 

Så refererer han til en podcast vi har gjort med 

Professor i Filosofi, Einar Duenger Bøhn. Han 

er fagansvarlig ved UiA, underviser blant annet 

i faget «Meningen med livet» og skal snart gi ut 

bok med samme navn. Grovt forenklet argumenterer 

han for at den faktiske meningen med livet 

er å «forbedre ting». 

- Å gjøre noe bedre! Det er som de sier: «leave the 

earth better than you found it». Det er der jeg er 

med Deegram. Hvis vi klarer å gi verdi til folk, 

hvis vi klarer å bidra til veldedige organisasjoner. 

Nå har vi et prosjekt med en skole i Bangladesh. 

Den skolen får forsyninger gjennom donasjoner 

gjort gjennom plattformer som Deegram. Så om 

et halvt år kan vi ha metriske tall på hvor mange 

barn som har fått bøkene sine på grunn av oss. 

Det er fuckings purpose, ikke sant? Da kan jeg 

puste. Men det blir vanskelig å puste når man ikke 

har noe. 

Robin poengterer også hvor viktig det er for ham 

å se på prosessen som et mål i seg selv, noe mange 

kan glemme ved å leve liv de ikke er tilfreds 

med i påvente av en bedre fremtid. Han kritiserer 

ikke hardt arbeid, men legger vekt på viktigheten 

av å finne mening i det harde arbeidet på 

veien mot målene man setter. Feilen folk gjør er 

å tro at det finnes et punkt i livet hvor man har 

oppnådd det man skal og kan lene seg tilbake ha 

det fett på permanent basis. Det punktet finnes 

ikke, mener Robin. 

har du et problem. Du må ha det fett her og nå. … 

Vi avslutter med å prate om verdier og definisjonen 

av suksess. Han forteller meg om en sak 

han leste om en mann som tok selvmord som 

gjorde et dypt inntrykk på ham. I selvmordsbrevet 

han skrev til sine foreldre la han trykk på at 

det ikke hadde noe med dem å gjøre. Det var at 

han vokste opp med et bilde av hvem han skulle 

bli. «Men jeg ble ikke han» parafraserer Robin. 

«Jeg ble elektriker, og jeg tjener greit, men jeg 

hadde et bilde av hvem jeg skulle bli og det er 

ikke meg og nå klarer jeg ikke slutte å ikke like 

meg selv». 

«Det kan se ut som personen du prater om 

hadde feil verdier? Det var altfor viktig for 

ham å bli suksessfull i andres øyne?» 

- For hva er suksess? 

«Ja, det må jo være noe som defineres internt. 

Du har jo monopol på ditt eget følelsesliv. 

Hvorfor skal du la andres verdier bestemme 

hvor suksessfull du oppfatter deg selv for å 

være? 

- Ja. Vi benchmarker oss selv ut hva hva vi tenker 

at andre tenker om oss. Og det er jo helt ulogisk. 

Dette intervjuet er transkribert fra 

Unikums podkast Skråblikk #20: 

«Søksmål fra Instagram, frykten for 

å feile og mening i tilværelsen m/ Robin 

Amir Rondestvedt Moudnib» 

Hør elller se den på unikumnett.no, 

YouTube, Spotify, Apple Podcasts, Podbean 

og så godt som alle andre steder. 

- Det verste er at folk alltid forskyver det punktet. 

De sitter på Universitetet og synes livet suger litt, 

«men en gang jeg får graden min går det bra». Så 

får de jobben og begynner å reise. Så spør du de 

hvordan har du det? …. «Jeg har det greit, men det 

blir bedre. Jeg må bare finnes meg en kone først.» 

Så hvis du alltid fortsetter å chase disse punktene, 


SKAL EVALUERE REGEL- 

VERKET FOR OPPTAK TIL 

HØYERE UTDANNING 

Studentnytt 

TEKST: VEGARD MØLLER 

REKORDMANGE HAR FÅTT 

TILBUD OM STUDIEPLASS 

I slutten av juli får nesten 140 000 søkere til 

høyere utdanning vite om de har kommet inn 

på det studiet de helst ønsker. Nå skal regelverket 

som ligger til grunn for rangeringen av 

søkerne evalueres og vurderes. 

Det er karaktersnittet fra videregående skole 

som utgjør grunnlaget for poengsummen man 

søker høyere utdanning med, men i tillegg kan 

søkerne få tilleggspoeng for alder, annen utdanning, 

kjønn, realfag og språk. Nå skal det 

forskes på om opptakssystemet fungerer godt 

nok. –Vi ønsker å vite mer om hvilke effekt 

ordningene med kvoter og tilleggspoeng har 

og om opptakssystemet generelt bidrar til at 

vi rekrutterer de studentene som er best egnet 

til de ulike studiene, sier forsknings- og høyere 

utdanningsminister Iselin Nybø (V). 

Totalt har 99 319 søkere fått tilbud om en studieplass, 

det er over 1000 flere enn i fjor. Til 

tross for skjerpede opptakskrav på sykepleierutdanningene 

har det aldri før vært gitt så 

KAOS mange PÅ tilbud CEZINANDO om studieplass KONSERT: som i år. I tillegg – JEG ENDTE OPP MED Å BESVIME 

øker antallet kvalifiserte søkere på lærerutdanningene. 

– Aldri før har det vært flere studieplasser ved 

landets høyskoler og universiteter, og aldri før 

har flere kvalifiserte søkere fått plass. Dette er 

veldig gode nyheter. Vi har stort behov for personer 

med høyere utdanning i Norge, og jeg er 

glad for at vi i år kan tilby enda flere enn før en 

studieplass, sier forsknings- og høyere utdanningsminister 

Iselin Nybø (V). 

Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, 

forskning og utdanning (NIFU) som har 

fått oppdraget. De skal blant annet se på: 

· Hvordan regelverket påvirker søkermassen 

til universiteter og høgskoler 

· Om tilleggspoeng har noen effekt på gjennomføringen 

av studiene og kvaliteten på kandidatene 

· Hvem som når frem til de mest attraktive studieplassene 

ved universiteter og høyskoler 

· Om dagens opptakssystem legger til rette for 

en rask gjennomføring av utdanningsløpene. 

Av litt over 137 000 søkere er over 121 000 kvalifiserte 

for opptak til minst ett studium, viser 

tallene fra Samordna opptak (SO). Totalt har 

åtte av ti av disse søkerne fått tilbud om studieplass, 

og over halvparten har kommet inn på 

sitt førstevalg. 

· Se det norske regelverket i lys av hvordan 

opptak til høyere utdanning gjøres i andre 

land. 

–Vi er i gang med en helhetlig gjennomgang 

av regelverket for rangering, noe som inkluderer 

alle kvoter og tilleggspoeng i systemet for 

opptak. Resultatet av gjennomgangen vil kunne 

få effekt tidligst ved opptak til studieåret 

2020/2021, og resultatet fra undersøkelsen til 

NIFU vil bli tatt med inn i dette arbeidet, sier 

Nybø. 

Rapporten skal etter planen leveres i starten 

av 2020. 

12

STUDENTNYTT 

5,5 MILLIONER KRONER 

TIL BEDRE UNDERVIS- 

NINGSLOKALER FOR 

STUDENTENE VED UIA 

Ni universiteter og høyskoler får til sammen 

161 millioner kroner til å oppgradere undervisningslokaler 

slik at de legger bedre til rette 

for nye undervisningsformer, mer læring og et 

godt psykososialt miljø for studentene. Her er 

oversikten over hvem som får støtte. 

- Universiteter og høgskoler må gi rom for mer 

studentaktive undervisningsformer, og bruke 

tradisjonelle forelesninger i litt mindre grad. 

Undervisningslokaler, enten det er auditorier, 

laboratorier, verksteder eller fellesarealer, er 

viktige faktorer for bedre kvalitet i høyere utdanning. 

Derfor øker vi bevilgningene fra 75 

millioner i fjor til 161millioner kroner til oppgraderinger 

i 2019, sier forsknings- og høyere 

utdanningsminister Iselin Nybø (V). 

DOBLER PENGEBRUKEN 

Frem til nå har kun universitetene og høgskolene 

som forvalter sine egne bygg hatt mulighet 

til å søke om penger til oppgradering av 

undervisningslokaler. Nå endres dette, samtidig 

som tilskuddet økes med 86 millioner kroner 

i 2019. 

- I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 

lovet vi å utvide ordningen til også å 

gjelde institusjonene som leier lokaler av Statsbygg, 

noe som gjelder de fleste høgskolene og 

de nye universitetene. Sammen med en økning 

i bevilgningene skal dette bidra til bedre 

forskning og undervisning, sier Nybø. 

Siden institusjonene bidrar med egne penger 

i tillegg til de 161 millioner kronene som 

nå deles ut, vil dette totalt gi oppgradering til 

sammen 415 millioner kroner. Siden ordningen 

ble innført i 2015 vil den, sammen med 

institusjonenes egeninnsats og med årets tildeling, 

samlet ha bidratt til oppgradering i sektoren 

for over 1,8 milliarder kroner. 

REGJERINGEN FORDELER 

NYE STUDIEPLASSER IN- 

NEN SPESIALSYKEPLEIE 

OG IKT-UTDANNINGER 

Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i 

Stavanger (UiS), Universitetet i Bergen (UiB) 

og Høgskolen i Molde (HiMolde) får fra høsten 

30 nye studieplasser i IKT-rettede utdanninger 

på deling. Fullt utbygget betyr det at de fire institusjonene 

vil ha 120 flere studenter innen 

IKT-utdanninger. 

- God IKT-kompetanse til arbeidslivet er viktig 

for framtidig konkurranseevne og innovasjon. 

Nå kommer det 30 studieplasser til og de går 

til institusjoner på Sør- og Vestlandet. De vil 

bidra til at privat og offentlig arbeidsliv i regionene 

får raskere og bedre tilgang på IKT-kompetanse, 

sier forsknings- og høyere utdanningsminister 

Iselin Nybø (V). 

Regjeringen har prioritert studieplasser til 

IKT-relaterte utdanninger og siden 2016 har 

derfor det årlige opptaket økt med over 1500 

studenter innenfor IKT-fag. 

Slik blir fordelingen nye studieplasser: 


MASTERGRAD FRA UNIVERSITETET I AGDER 

FORDYP DEG I DET DU 

ER INTERESSET I 

3 GRUNNER TIL Å VELGE 

EN MASTERUTDANNING 

1. Gir deg et faglig fundament når du skal søke jobb 

2. Et mer kunnskapsintensivt arbeidsliv stiller høyere krav 

3. Gir deg flere valgmuligheter 

OPPDAG DINE MASTERMULIGHETER PÅ 

uia.no/master 

14

Denne siden er opp ned. Hvorfor det, spør du? Hvorfor ikke, spør nå jeg. 

Det finnes ingen fasit, kjære venn. Alt handler om perspektiv. Jeg er da 

ikke opp-ned nå lenger? Du har snudd bladet, så nå er det plutselig resten 

av avisen ”det er noe galt med”. Joda, jeg aksepterer at jeg på sett og hvis 

ikke er normal, men det betyr bare at jeg ikke er som de fleste. Folk bruker 

ordet ”normalt” som om det inneholder en normativ betydning - som om 

normalt er bra og unormalt er dårlig - uten en gang å tenke på det. Jeg er 

fornøyd med meg selv. Jeg er dessuten skapt sånn av en journalist jeg ikke 

kjenner og aldri fikk kommunisere direkte med, så hvordan kan du kritisere 

meg som om at jeg er opp-ned er en form for valgt personlighetstrekk? 

Tenk på den, du. Leser du fortsatt? Takk. Jeg er skapt med en hensikt og 

det er å leses, så det setter jeg umåtelig stor pris på. I mer korrekte termer 

er det vel teknisk sett min forfatter som vil at jeg skal si at jeg setter pris på 

det. Jeg har da verken fri vilje eller følelser. Jeg er bare en tekst i et studentmagasin 

ingen vet hvor mange som faktisk leser. 


Bilde 1: Prøver ut autentiske amerikanske klær mens jeg desperat forsøker å fortrenge all skam og smerte som finnes innnerst inne i sjela mi 

IGNORANCE IS BLISS 

På ferie med familien ble jeg slått av panikk da det gikk opp for meg at jeg kun én 

time senere skulle delta på American Festival på Brooklyn Square i Farsund. Jeg ville 

heller sendes til Guantanamo Bay enn å uironisk feire Norges forhold til en tidligere 

storhet som for lengst er har blitt et oligarki styrt av transnasjonale korporasjoner som 

ved hjelp av propaganda bryter internasjonal lov når de vil, lar sine venner okkupere 

andre nasjoner og begå folkemord mens de styres av en reality-stjerne håndplukket av 

Vladimir Putin. 

Jeg vet jo hva jeg går til. Jeg skjønner at denne festivalen ikke vil involvere ett minutts 

stillhet for soldater som har mistet livet i kriger initiert på løgnaktige premisser. Jeg 

skjønner at de ikke har atombomber på utstilling og et eget rom hvor du kan gråte, 

som i Auschwitz. 

Jeg skjønner at det jeg går til er vafler, amerikanske flagg, gamle biler på utstilling, folk 

utkledd som Ronald Reagan og Kjell-Elvis på scenen til stor applaus. Sikkert gøy hvis 

du ikke er en dømmende, overtenkende kyniker som ingen vil diskutere med på fest. 

Synd for meg. 

Der og da var det genuint uforståelig for meg hvordan jeg kunne delta på et arrangement 

som dette uten at det ble pur lidelse. Men jeg bestemte meg for å gjøre det beste 

ut av mine fryktelige omstendigheter. Jeg skaffet meg en flaske hvitvin som jeg tømte 

på noen få minutter og tok på meg et par raske retro-briller som kun er moteriktig hvis 

resten av antrekket eller kroppsspråket ditt tydelig kommuniserer en viss ironisk distanse. 

Premisset var at hvis jeg ble full nok kunne jeg glemme alt det triste og feire The 

Land of The Free med en positiv og oppriktig innstilling, slik som resten av gjengen. Se 

på bildene våre og døm selv hvordan det gikk. 

16

Bilde 2: Hilser på en papirutgave av presidenten mens jeg prøver å tenke at alt kommer til å gå bra til slutt 


18

Bildet på venstre side: veiver amerikansk flagg mens jeg 

stoisk fortrenger min trang til å gråte på vegne av de som 

gav livet sitt i Irak og de som vil dø i 2050 når den globale 

oppvarmingen når tre grader 

Bildet øverst på høyre side: Poserer med Ronald 

Reagan (ikke den ekte) mens jeg imitererer noen som ikke 

mener han må stemples som rasist og holdes ansvarlig for 

crack-epidemien. 

Det siste bildet, rett til venstre nå, ser du det? Viser 

at jeg anerkjenner Albaneres selvråderett både i Albania og 

det jeg anerkjenner som den suverene staten Kosovo mens 

jeg poserer med en Trump-figur som noen ufordragelige 

anti-fascister som hater ytringsfrihet har tegnet Hitler-bart på. 

Det var ikke meg. 

TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: RUBEN MØLLER 


Trump versus …? 

Det amerikanske valget er mer enn ett år unna, men 

kampen om å bli den demokratiske kandidaten som 

skal stille mot Trump er i full gang. Joe Biden og Bernie 

Sanders er navn som allerede er kjent og har nå tatt kampen 

for plassen i det hvite hus før. Ellers er de demokratiske 

kandidatene en blanding av kjente og ukjente senatorerer 

og ordførere fra ulike stater. Dette året er det rekordmange 

kvinner som har meldt sitt kandidatur, alt fra spirituelle 

healere, forfattetere og stjerneskudd som Kamala Harris. 

Er du usikker på hvem disse kandidatene er og hvem 

du skal heie på under det amerikanske valget så får 

du en kort oppsummering av de mest sentrale kandidatene 

pluss noen få interessante gullkorn her. 

Joe Biden, 76 

Bernie Sanders 77 

Elizabeth Warren, 70 

Kamala Harris, 54 

Joe Biden kjenner du kanskje fra 

hans bromans med Obama eller 

at han var visepresident i denne 

perioden. Han er kjent for å være en 

folkelig mann som appellerer mye til 

arbeiderklassen og middelklassen i 

USA. Biden scorer også høyest på målingen 

og er det mest populær bland 

demokratene internt i partiet og blant 

velgerne. 

Han har tidligere vært senator fra 

Delaware og tatt kampen for en plass 

i det hvite hus før. 1998 og 2008 stilte 

han som demokratenes kandidat men 

vant ikke. Nå har han blitt folkets 

favoritt ( i følge målingen) å prøver 

på nytt. 

Bernie er den eldste av kandidatene 

og fyller 79 under valget i 

2020. Til tross for Bernies alder 

stiller han som presidentkandidat, 

igjen. I 2016 fanget Sanders 

oppmerksomheten til de som 

likte hans progressive idealer om 

hvordan USAs fremtid kan se ut. 

Han har siden den tid fylt opp 

arenaer på pep-realiene sine helt 

siden valget i 2016 og er de unges 

solide favoritt. 

Elizabeth Warren vil bli Bernie 

Sanders største konkurrent. De 

tidligere allierte kjemper om de 

samme velgerne. Men Bernie har 

vært i det politiske bilde lenger 

og hans popularitet trumfer Warrens 

nytenkende idealisme. 

Warren er en av manges favoritter 

da hun er en av kandidatene som 

våger å vise at hun er progressivt 

til venstre. Hun ble kjent da hun 

kom inn i poltikken i 2008 etter 

finanskrisen. Warren skapte overskrifter 

da hun høylytt kritiserte 

lønningene til lederstillingen i 

Wall Street og de økende økonomiske 

forskjellene i USA. 

Problemet Warren kan møte i 

denne valgkampen er hennes 

motstander Bernie Sanders. Begge 

har den samme velgergrupper og 

en kan trolig tenke at det blir mye 

stemmestjeling blant disse to. 

Kamala Harris er det nye demokratiske 

stjerneskuddet og har 

drevet en av det mest effektive 

valgkampene av de demokratiske 

kandidatene. Kamala har en 

dedikert fanskare som har vært 

til stor økonomisk hjelp for den 

tøffe kampanjen hun driver 

rundt om i USA. 

Kamala Harris er kjent for å 

være den demokraten som har 

stemt for flest liberale forslag 

til tross for at partiet i senatet 

lener seg mot venstre. 

Kamala er kjent for å være 

kompromissløs og med hennes 

liberale verdier er hun blitt 

populær blant unge liberal-demokratiske 

velgere. 

20

Cory Booker, 50 

Pete Buttigieg, 37 

Beto O`Rourke, 46 

Kirsten Gillibrand, 52 

Booker er en av de kandidatene 

som har møtt mye kritikk da han 

åpent har fortalt om at han har 

mottatt penger til sin nominasjonskampanje 

fra Wall-Street 

investorer. 

Booker har retorikken på sin 

side og greier å engasjere store 

mengder med hans taler om sosial 

ulikhet og det stadig økende lønnsgapet 

i USA. 

På grunn av at han tar imot 

økonomisk støtte fra Wall Street 

har han mistet mye av sin tillit hos 

demokratene da han har tatt imot 

mye økonomisk støtte fra store 

investorer, samt baserer mye av 

sine ideologiske prinsipper rund 

sosial ulikhet. 

Pete Buttigieg er en av de yngste 

som er med i kampen om å være 

demokratenes presidentkandidat 

i 2020. Buttigieg er ordfører 

i sør-bredden, Indiana, åpent 

homofil, veteran og en håpefull 

kandidat for demokratene. 

Selv om Amerikanske medier ser 

ut til å like Pete Buttigieg, har de 

ikke troen på at han kan ta plassen 

i det hvite hus i 2020. Men 

hans kandidatur har vært viktig 

for å gjenspeile muligheten for 

mangfold i det politiske bildet og 

er med på å vise at USA kan ha 

en lys fremtid i vente. 

I 2018 tok Beto O`Rourke 

kampen for å bli Texas 

representant til Senatet. Han 

tok opp kampen mot ingen 

ringere enn Ted Cruz. Til tross 

for at Texas er en tradisjonelt 

republikansk stat, var Beto 

uvanlig populære i staten. 

Han som Kamala Harris har 

drevet en enestående økonomisk 

inntekts kampanje, som 

har ført til at ansiktet hans er 

over alt. 

Til tross for at Beto ikke er 

Latinamerikanske, kan han 

flytende Spansk og appeller 

massivt til denne gruppen. 

Beto er kjent for å være lidenskapelig 

og fylle arenaer med 

engasjerte mennesker. Han 

har en bakgrunn som skater 

og punkrocker og blir derfor 

sett på som et frisk pust blant 

eldre kjente kandidater. 

Kirsten Gillibrand brukte sin 

stemme i senatet der hun er 

representant fra New York, til 

å tale #metoo ofrenes stemme. 

Hennes valgløfte er at 

hun skal kjempe like mye for 

dine barn, som hun skal gjøre 

for sine egne. 

Dette har derimot ført til at 

hun allerede i den demokratiske 

nominasjonskampen 

har møtt noen hindringer. 

Hun har anklaget ulike 

senatorer for grenseoverskridende 

oppførsel mot andre 

kvinner, uten bevisgrunnlag. 

Dette har ført til at den demokratiske 

siden har stilt seg 

kritisk til at hun kan fremme 

partiet. 

Men hennes feministiske 

retorikk og karisma kan fortsatt 

gi henne muligheten til å 

vinne nominasjonsprosessen 

Dette er de demokratiske kandidatene 

som har scoret best på meningsmålingene. 

Til tross for deres popularitet 

er det fortsatt en rekke flere 

interessante demokrater som har 

meldt sitt kandidatur. Den demokratiske 

debatten som var i juli hadde 

involvert hele 26 av demokratenes 

kandidater. Til tross for mange nye 

stemmer, ser det ut som de gamle, 

men kjente og kjære kommer til å 

stikke av med seieren. Likevel skal en 

ikke undervurdere velgerens økende 

ønske, om politikere som ikke er en 

del av det etablerte politiske bildet i 

USA. Nedenfor finner du kandidater 

som også scorer høyt i USA (rekkefølgen 

er basert på popularitet på 

meningsmålinger). 

TEKST: KRISTIN KNUTSEN 

Andrew Yang, 44 Amy Klobuchar,59 Julian Castro, 44 Bill De Blasio, 58 

Tullsi Gabbard, 38 John Hickenlooper, 67 John Delaney, 56 

Tim Ryan,46 


SKEIVE SØRLANDSSDAGER 20-25. AUGUST 

Behandle folk som FOLK 

TEKST OG FOTO: HENRIETTE GROTTVIK 

Et mangfold kan tenkes på som et fellesskap der alle de 

forskjellige menneskene blir sett på som en ressurs. Et 

møte med unike mennesker fra forskjellige kulturer og 

religioner, med forskjellige etnisiteter og bakgrunner, 

og ulike legninger og definisjoner. Et mangfold består 

av så mangt og det burde feires på alle mulige måter. 

HVA ER EGENTLIG MANGFOLD? 

blant både professorer og studenter. Han snakker om hvor 

viktig balansen i samfunnet er, «for kvinnelige studenter å 

ta på seg studier der det nesten eller ikke finnes kvinnelige 

rollemodeller er utrolig vanskelig, og derfor er denne balansen 

noe jeg kjemper for å få frem. Det er så viktig at det 

ikke bare er ledelsen som kjemper, men at alle tar å jobber 

sammen for å utvikle den fremtiden vi ser for oss». 

En tenker kanskje først på LHBT-samfunnet (lesbiske, homofile, 

bifile og transpersoner), men det dekker jo så mye 

mer enn det. 

Tidligere rektor ved Universitetet i Agder Karl-Heinz 

Frank Reichert snakker om nettopp dette. Etter sine 

mange år i Asia fikk han en utrolig respekt for mangfoldet 

og ikke minst en overraskende opplevelse over hvor åpne 

dem er for alle mulige kulturer. Alle festdager ble feiret, 

religioner er velkommen i alle sine slag og etnisitet er ikke 

et problem. I mange land, blant annet Norge finnes fordommer 

fremdeles, og det er viktig at vi får en respekt for 

hverandre, men ikke minst en forståelse for hverandre. 

Frank har brukt sin tid som rektor til å jobbe for likestilling 

En annen del av mangfoldet går inn på trakassering og 

mobbing. Det finnes for eksempel ingen nasjonal kartlegging 

av mobbing og trakassering i norske skoler. De har på 

enkelte skoler undersøkelser, men det finnes per dags dato 

ingen nasjonal kartlegging. Det er selvfølgelig gjort mange 

tiltak for å hjelpe studenter ved situasjoner som for eksempel 

mobbing og trakassering. Blant annet er det en «Si fra» 

knapp på UiA.no der en kan varsle om brudd på lover og 

regler innenfor nettopp dette. En kan lese om hvordan en 

skal varsle og en kan få den hjelpen en trenger. Igjen er 

det å jobbe sammen for å kjempe for mangfoldet på alle 

nivåene utrolig viktig. 

22

THEA «UT AV SKAPET 

18 år gammel kom Thea «ut av skapet», men noe vi kanskje 

ikke tenker over er jo at en person som ikke er heterofil må 

«komme ut» flere ganger. Nye kolleger, venner av venner, 

på fest, og generelt hver gang en møter nye mennesker. Det 

er ikke slik at en trenger å vite seksuell legning, men det er 

en naturlig nysgjerrighet. Thea sier også at hun kjenner på 

egne fordommer på hvem hun føler det er enklere å fortelle 

det til. Noen ser ut som dem er mer fordomsfulle enn 

andre, noe som er merkelig med tanke på at utseende ikke 

sier noe om hva dem tenker om meg og mitt sier Thea. Hun 

var også mer frempå når hun først innrømmet for seg selv 

og offentligheten at hun var lesbisk. Med tiden har hun 

roet seg ned, men ikke for at hun ikke engasjerer seg like 

mye, men fordi hun gir litt mer faen i hva alle skal mene 

og synes om det faktum at hun liker jenter og ikke gutter. 

Hun er også med i Fri Sør som er en av de 10 foreningene 

for kjønns- og seksualitetsmangfold i Norge. Her jobber 

Thea og resten av teamet med å skape møteplasser for 

LHBT-personer på Sørlandet, fronte den homo-politiske 

kampen og drive informasjonsvirksomhet. Et enormt viktig 

arbeid som en også kan se når en prater med Thea at 

hun engasjerer seg for. 

SENTER FOR LIKESTILLING 

På UiA har vi et Senter for likestilling som skal samle og 

styrke forskning og kompetanse på likestilling i Agder, 

styrke utdanning og formidling på dette feltet og være 

en drivkraft for økt likestilling i regionen. To av de som 

jobber der er Claudia og Kasper som er to engasjerte og 

veldig driftige mennesker. For Claudia er det viktig å få 

frem at «mangfold handler om kunnskap» fordi manglende 

kunnskap er det som fremmer usikkerhet og feilaktige 

holdninger. Hun ønsker å bryte fordommene med kunnskap. 

Hatkriminalitet er et godt eksempel på manglende 

kunnskap og et økende problem som innebærer at en gjør 

en straffbar handling motivert av hat eller negative holdninger. 

På et universitet må vi skape kritiske tenkere som 

kan motkjempe stereotypiene og tenke lenger. «Hvorfor 

skal vi hate, kan vi ikke bare være greie med hverandre? 

Behandle folk som folk» sier Kasper. Det er noe med å ha 

en innstilling og være åpen for ny kunnskap. Claudia har 

gjennom sitt arbeid på UiA fått sett hvordan mennesker 

kan utfolde seg om dem bare får muligheten, «vi må løfte 

verdiene, skape arenaer og se at det fungerer, for så å 

fortsette å tro på det». Senter for likestilling jobber hardt 

for mangfoldsmarkeringen som skjer ved studiestart og 

skeive sørlandsdager. «Vi har kommet så langt, men vi har 

fortsatt en lang vei å gå» sier Claudia. 

Skoleundervisningen er kanskje en av de stedene der 

en kan finne feil allerede på barneskolen. Seksualundervisningen 

har fått en del kritikk, men kanskje ikke nok. 

Om vi ikke lærer den yngre generasjonen at det er greit å 

være seg selv, like hvem som helst og kommunisere med 

hverandre, hvordan skal vi da forvente at samfunnet går 

fremover. Hvorfor skal ikke alle ha de samme rettighetene 

til kjærlighet. En må åpne øynene til de som ser gjennom 

gamle tradisjoner og tro. Vi har kommet langt, men vi har 

også en lang vei å gå. 

Kasper og Claudia ønsker at alle skal våge å oppsøke, 

være nysgjerrig, prøve å tenke annerledes og ikke minst 

behandle mennesker med respekt. Pride skal ut i gatene! 



«ut av skapet». Hun visste lite og ingenting om hva hun skulle 

betegne seg som, hvordan det fungerte og satt rett og slett også 

med manglende kunnskap. «Jeg følte meg ensom, noe vi alle 

føler oss i løpet av livet. «Jeg slengte meg med på Prideparaden 

i Oslo i 2014 og ble blant annet møtt av to toppløse damer 

fra Stavanger, og ble stående i sjokk og i uvitenhet om hva jeg 

hadde meldt meg på, jeg ble jo helt satt ut». Etter en spesiell 

opplevelse i Oslo var det ikke før i 2017 at Karen virkelig følte 

at ting ble personlige. Den Nordisk Motstandsbevegelse pranget 

gatene i Kristiansand sentrum med sine ideologier om hva 

som er rett og galt. For karen var dette siste dråpen når det 

skjedde i hennes hjemby, og så nært som i gågaten. «Hvorfor 

skal jeg settes i en bås på grunn av min legning?» Og dette er et 

godt spørsmål som kanskje heller ikke har et annet godt svar 

enn at det ikke skal være slik. Med tiden snakket Karen mer 

om erfaringene sine, svarte på spørsmål fra kjente og ukjente. 

«I begynnelsen likte jeg ikke å fokusere på det, men med tiden 

forandret dette seg og jeg følte et ansvar». 

SIV «SKAFFE SEG EN MENTAL VERKTØYKASSE» 

KAREN «VIL IKKE BLI SATT I BÅS» 

En person som er veldig opp og frem for tiden med fotografier, prosjekter 

og musikk er Karen. 

Hun legger hele seg selv i sin lidenskap for sannheter og ærlighet, «jeg 

mener at mangfold er et fellesskap, et rom med mennesker som har ulike 

bakgrunner, religioner, etnisiteter, kjønn og kulturer». Som Kasper 

sa tidligere så bør en «behandle folk som folk». Alle er mennesker, alle 

kan være en ressurs om dem får muligheten til det og vi må behandle 

hverandre som likeverdet og være medmennesker. Karen oppfordrer 

alle som kjenner seg som en del av minoriteten til å ta mulighetene til 

å dele kunnskap. Uansett hvor mange rare, frekke og det som kan være 

fæle spørsmål en får, så bør en svare på dem til den graden det er et 

relevant spørsmål. Hvorfor skal en gidde å ta seg tiden til det? Jo nettopp 

fordi mangel på kunnskap fører til usikkerhet, usikkerhet føler til 

sinne eller hat og det fører til at ting som ikke er farlig kan virke farlig. 

Vi som har kunnskapen med oss i våre erfaringer må dele dette med 

de som ikke har samme kunnskap. Det finnes ikke dumme spørsmål, 

bare dårlige svar. 

Forventninger fra fordommer og stereotypiske bilder er det som Karen 

kjenner på at er vanskelig fordi hun føler det setter henne i en bås hun 

ikke skal måtte føle at hun sitter i. Disse stereotypiene må fjernes med 

kunnskap og det ukjente må ufarliggjøres. Som 16-åring kom Karen 

Følelsesmessig begynte vel depresjonen min på barneskolen, 

men offentlig ble det kjent på ungdomsskolen sier Siv. Hvorfor 

hun ble deprimert svarer hun på med å si at det er mange ting 

som hoper seg litt sammen og en går inn i det som en kaller 

mørket. Det kommer av blant annet mobbing, få ekte venner, 

traumer og mange andre ting som hoper seg sammen. Mammaen 

til Siv reiste en del som gjorde at det ikke ble like lett å 

følge opp og oppdage hvordan Siv egentlig hadde det og som 

mange foreldre ikke syns er like enkelt. Alt handler om kommunikasjon 

og det å «faktisk ønske å få hjelp». 

Det var en gang at den populære jenten i klassen til Siv fikk en 

formening om at Siv hadde gjort noe som hun ikke hadde gjort, 

dette gjorde at HELE klassen hennes utestengte henne i mange 

dager. For en liten barneskoleelev å gå gjennom alt det, gjør at 

en kjenner på en enorm ensomhet. 

Foreldrene til Siv fikk på ungdomsskolen plassert henne hos 

BUP barne- og ungdoms psykiatri. Her løy Siv til psykologen 

sin og fikk brukt henne til å slippe lekser, slippe et mas i fra 

foreldrene om skolen og rett å slett lure alle de voksne i livet 

hennes trill rundt. Hvorfor? Nettopp fordi Siv ikke ønsket å 

være der. Men på videregående fikk Siv et eget ønske om å få 

en bedre hverdag der hun med hjelp av moren fikk kontakt 

med en terapeut som ikke ville ta inn Siv som pasient med mindre 

hun ønsket å være der selv. Tre år gikk og Siv og terapeuten 

møttes jevnlig der de fikk snakket om tankene hun hadde og 

hvordan de skulle finne mentale verktøy som gjorde at hun 

kunne samarbeide med depresjonen i stedet for å motarbeide 

den. Det som også er viktig å presisere er at alle depresjoner 

er like forskjellige som vi mennesker er. Derfor er det veldig 

viktig at en finner sine mentale verktøy som kan brukes til å 

arbeide med sin egen psyke. 

Gjennom historien til Siv får vi skapt et lite bilde av den lange 

prosessen en må gjennom. For noen som ikke har vært deprimert 

kan det være vanskelig å forstå hvordan det er. Det er 

24

da viktig å presisere at alle har gode og dårlige dager og alle kan føle 

seg nedfor, men det betyr ikke nødvendigvis at en er deprimert. Mental 

helse er derfor en viktig ting som burde vært en mye større del av 

undervisningen på skolene. Denne forklaringen er derfor til deg som 

kanskje kjenner deg igjen i dette, men også for deg som ønsker å ha en 

forståelse, men som ikke har hatt muligheten til å sette deg inn i det. 

En kan ha forståelse FOR at noen er deprimert, men en kan ikke forstå 

hvordan det ER å være deprimert. 

DE». Hun fikk forklart at grunnen til at det heter mildt er fordi en 

må bli innlagt på psykiatrien for at det skal bli sett på som en tung 

depresjon. Med disse begrepene er det ikke enklere å søke hjelp. Og 

hvorfor skal det være så tabu og hemmelig å trenge hjelp. Har du 

influensa så går du til legen din og får en sykemelding. Hvorfor skal 

det ikke være slik når en sliter med den psykiske helsen også? Siv 

gir noen tips som kan hjelpe deg om du trenger det, og det er lov å 

trenge hjelp. 

Du vet når du er så sliten i kroppen din at alt du vil er å sove? Du kan 

ha stått i 8 timer å gravd med hakke og spade, og vil til slutt være så 

sliten at en fysisk skjelver og ikke orker mer. Slik føles det mentalt inni 

hodet, og kroppen vil også da føle seg like sliten, men har i realiteten 

bare sittet helt stille. En graver seg et mentalt hull som en til slutt ikke 

kommer seg opp av. Men enn vil i noen tilfeller innse at en ikke bare 

kan ligge der. En må spørre om hjelp, tvinge seg selv til å jobbe, selv om 

en er utslitt. Kanskje en får hjelp til å finne en stige, men du selv må 

fremdeles klatre opp denne stigen. Til slutt vil en vite at en kommer 

seg opp stigen neste gang en faller ned i hullet, og stigen kan til og med 

allerede være der fra sist gang. Dette er en kamp som en i flere tilfeller 

må kjempe om og om igjen i store deler av livet sitt. 

Det som kanskje er automatikk for andre, som for eksempel å sette seg 

opp, sette beina på bakken og reise seg for å møte en ny dag, er for meg 

en helt annen situasjon som krever ekstremt mye på enkelte dager sier 

Siv. 

Det var en lege en gang som fortalte til Siv at hun hadde milde depressive 

perioder. «MILDE DEPRESSIVE PERIODER ER FAEN MEG IKKE MIL- 

TIPS SOM GJELDER ALLE STUDENTER 

1. Om du trenger hjelp så må du først innse det. 

2. Når du har innsett det så må du tørre å spørre om denne hjelpen. 

3. Kom deg UT, finn på noe, skaff deg hobbyer, treff nye mennesker 

og ikke sitt inne. 

4. Prat med noen, hvem som helst. Du kan også prate med SiA Helse 

som har psykoterapeuter tilgjengelige for deg hele semesteret og det 

er helt gratis. 

5. Ta ned terskelen. Det må ikke være så skummelt å prate om det 

6. Ikke gi opp. Prat til du finner den rette å prate med. 

Mangfoldet er viktig fordi at minoritetene skal være en del av dette 

fellesskapet. Per dags dato er det mange minoriteter og flere av dem 

er aldri en del av dette mangfoldet på en eller flere måter. Derfor er 

det så viktig at vi prater sammen, senker terskelen, og ikke minst 

utfordrer oss selv på egne fordommer for så å gjøre noe med dem. 

Enkelt sagt, møt folk som folk! 



Reinventing the rainbow metaphor 

Basic idea: The rainbow has 

infinite colours, just as humans 

have infinite number 

of genders and sexualities 

How many genders are there? Up until very recently, 

this question would have seemed ridiculous to 

most people - and still does in some circles. While 

most people are (hopefully) coming around to 

the inadequacy of the gender binary, how many 

genders should we operate with? 3? 33? 58? 71? 

Some of these numbers might seem ridiculous, 

especially to someone just coming around to 

expanding their concept of gender and its vocabulary. 

I mean, you’ve already gone through what 

could easily feel like a massive paradigm shift, 

and now you’re suddenly expected to know by 

heart several dozens of new and seemingly ever 

shifting pronouns? ‘Ain’t nobody got time for that! 

However, there is a very good reason for why 

we end up with so many genders, and why any 

attempted list seems to be ever expanding. How 

many genders are there actually? I intend to 

give you an answer. But first, THE RAINBOW! 

THE COLORS OF THE RAINBOW 

(please just bear with me) 

How many colours are there in the rainbow? 

Well, here’s a handy rule of thumb I 

learned in Norwegian kindergarten: 

ROGGBIF 

→ 

R → Rød → Red 

O → Oransje → Orange 

G → Gul → Yellow 

G → Grønn → Green 

B → Blå → Blue 

I → Indigo → (uh…) Indigo 

F → Fiolett → Violet → → Purple 

Seven in total, right? Well, let’s say six, because 

what the fuck is indigo, anyway. 

Well, this is not strictly true. We say that there 

are sev-uh-six colours because of Suh Isaac 

Newton’s obsession with the number.1 He 

had apparently read too much Pythagoras and 

felt that se-ix was an important number. 

And that makes sense, right? Six days of the week, 

six natural musical notes, six wonders of the ancient 

world, etc. 

26 

But the truth is that this division is a social construct 

that depends upon the culture in question 

and its spoken language. Russians and Japanese 

apparently have distinct words for greenish blue 

and purplish blue (sinii vs. goluboi and mizuiro 

vs. ao), which are not considered basic colours 

in English. Other cultures might even have fewer 

named colours, such as Vietnamese and Korean, 

which considers green and blue to be more or 

less the same basic colour (xanh and purʉda). 

How we divide the colours of the rainbow can 

even vary over time. According to Wikipedia, what 

Newton in his time would have called “blue” would 

today be regarded as cyan, and what he regarded 

as “indigo” would today be considered blue.3 And 

apparently, when he started his work with colours, 

he initially divided the spectrum into five: red, 

yellow, green, blue and purple. He only revised 

it later because, well, Pythagoras believed there 

was a connection between colour and music. 

The result of this is that the number of colours 

in the rainbow is usually between 2 and 6 (ok, 7, 

if we deign to consider indigo), and this depends 

on the culture and the language in question. 

“But,” You might say, “we are RaTiOnAl AnD 

lOgIcAl CrItIcAl thinkers, shouldn’t there be, like, 

a scientifically correct answer, or something?” 

Well that depends, my dear friend, You, on what 

we even mean by “scientifically correct”. I mean, 

there are other ways of dividing the colours of 

the rainbow, but they are no less problematic. 

Let’s say we try to remove the language component 

and divide the rainbow into the number of colours 

that the human eye can distinguish. Reading up on 

some SCIENCE, given that humans have three separate 

types of cone cells in our eyes and how they 

work together, a typical human should be able to 

discern a total of 1 million different colours – which 

strikes me as a somewhat unmanageable number. 

And notice that I said “typical”. Some humans are 

born with only two types of cone cells, lowering 

the number to ten thousand separate colours. In 

rare cases, some people even have a fourth type 

of cone cell, making them able to distinguish up to 

a hundred million separate colours!!! So going by 

how many different colours our eyes are able to 

distinguish as the “correct” number, that “correct” 

number is either ten thousand, one million 

or a hundred million – and that is without going 

into differences that might exist between specific 

individuals’ talent for distinguishing these colours! 

“But,” You say, “sCiEnCe!!” 

Well, ok, if we attempt to remove humans from 

the equations (which is obviously stupid, as we’re 

talking about the visible colour spectrum here) 

and go by unique frequencies, we end up with 

“more colours in a rainbow than there are stars 

in the universe and atoms in our bodies”.5 

What I am trying to say here, is that there is no correct 

number of colours in the rainbow. It depends 

entirely upon how we chose to look upon it. It 

depends upon our language and culture; it depends 

upon our historical circumstances; it depends upon 

the literal eyes of the person looking; and even the 

“scientific” answers depend upon the questions 

we chose to start out with, which might in-and-ofitself 

be dependent upon cultural, linguistic and 

even geographical or planetary factors6. While 

the rainbow is very much a natural phenomenon, 

it is the humans who see it who define it. 

GENDERS 

I have a confession to make. I’ve been lying 

to you, because this entire time, we haven’t 

been talking about the rainbow at all. 

Well, ok, we have, but what I am trying to say is that 

what we learned about the number of colours in 

the rainbow can apply equally well to the number 

of genders we have or should operate with. 

Wikipedia defines gender as “the range of 

characteristics pertaining to, and differentiating 

between, masculinity and femininity.”7 

This may include biological sex, sex-based social 

structures (= gender roles) or gender identity. 

Need I say more? Probably. 

Let’s put aside the can of worms “gender identity” 

is often treated as and look at “biological sex” and 

“gender roles” through the lens of the rainbow. 

We are used to thinking of gender mostly in 

terms of a binary. Woman or man. XX and XY. 

Pussies and dicks. Masculine and Feminine. 

But this is wrong. Just as the colours of the rainbow 

exist on a spectrum, so does whatever we tend 

to associate with gender. Men are stronger than 

women, right? Well, that depends on the person 

in question. A lot of individual women would be 

stronger than most men, so our strength isn’t a defining 

characteristic. Neither are boobs. Many men 

have boobs, or “moobs” (i.e. man boobs). Men can 

even learn to lactate.8 While we tend to associate 

specific traits with either gender, this quickly breaks 

down when we try to use this as an analytical tool, 

especially so when we realize that the traits associated 

with specific genders vary between cultures. 

Because just as different cultures operate with 

different colours of the rainbow, so is gender 

coloured differently. Making and designing clothes 

have typically been associated with women in the 

west. Or at least it used to be until the gays took over 

that stereotype. This is however considered a male 

activity (no homo) in certain parts of Africa. And if 

you’re even vaguely familiar with feminism, then 

you might have heard about “the patriarchy”. Well, 

amongst the Mosuo in China, the women are the 

leaders of the household, the ones who inherit, the 

ones who make business decisions etc. And when it 

comes questioning the gender binary, some cultures 

have been “woke” for centuries. The hijras of the 

Indian subcontinent are transgender people, considered 

as having a gender apart from man and woman.9 

And many Native American cultures operate

KOMMENTAR 

with concepts of gender-fluidity (“two-spirit”) that 

would seem very unfamiliar to Western cultures. 

And just as our conception of colours has evolved 

over time, so have our conception of gender and 

gender roles. Pink is female, right? And blue is 

male? Wrong! Or at least it would have been 

wrong up to half a century ago, when pink was 

still considered a male colour and blue a female 

one. Up until the 15th century, Europeans didn’t 

even differentiate between boys and girls. All 

children were called girls, irrespective of their 

biology. And if they ever needed to differentiate, 

male children would be called “knave girls” and 

female ones would be called “gay girls”.10 The 

word “boy” was apparently reserved for servants 

or “churls”, which I’m not going to tell you what 

means because I haven’t bothered looking it up. 

I’ve thus far attempted to show that what we 

associate with each gender breaks down under 

any scrutiny. It varies over time and between 

cultures, and there is so much variance between 

individuals that no one would ever fit completely 

into their assigned category even if they 

were trying to. I mean, even the manliest man 

ever, Nick Offerman, admits to crying often 

and heavily, which is such a girly thing to do. 

“But,” You say. “SCIENCE!” 

Ok, imma stop you there, You. No one has EVER 

operated with science when identifying someone’s 

gender. You don’t dig in a woman’s pants 

to check if she’s got a vagina before you agree 

to refer to her as a “she”, and you don’t ask a 

guy for a DNA test to check his chromosomes 

before you’re comfortable calling him a man. 

AND EVEN IF YOU DID, this is not as simple as 

the likes of wannabe public intellectuals, like Ben 

Shapiro and other idiots, want it to be. The “facts 

over feelings” crowd are just being deliberately 

obtuse and ignorant about the facts in order 

to reaffirm their feelings. But let’s play their 

game. I’m gonna put aside the fact that modern 

medicine can sometimes make it impossible for 

us to tell the difference between a trans person 

and a cis person, and that some chicks do in fact 

have dicks and like it that way. Let’s use Shapiro’s 

dogwhistle of a term, “biological gender” – 

which is using what chromosomes you have in 

order to define gender. Well, congratulations, 

Ben Shapiro, you’ve successfully shot yourself 

in the ass and destroyed the gender binary! 

Because humans don’t just operate with XX 

and XY chromosomes.11 We have monosomy, 

X or X0 (Turner syndrome). We have triple-X 

syndrome of XXX, often referred to as “super-females” 

or “meta-females” in part because 

they’re generally taller other women. We even 

have XXXX and XXXXX. Klinefelter syndrome is 

XXY or XXXY or a XY/XXY mosaic. Oh, and lest 

we forget, we also have the genotype XYY, aptly 

named “XYY syndrome”. Who’d have guessed. 

And sometimes the chromosomes are not the 

what determines your physiology. Someone born 

XY but with Complete Androgen Insensitivity 

Syndrome – which means that your body does 

not react to the presence of androgenic (i.e. male) 

hormones – develops as what we would generally 

call a woman, despite their XY chromosomes. 

And this is just one of many conditions that go in 

under the term “intersex” – people who are born 

with sex characteristics that do not fit the typical 

binary notions of male or female bodies.12 

This isn’t even particularly rare. 1 in every 

1’000 women are meta-females, and intersex 

people are about 1,7% of the population, 

which apparently makes it about as 

common as having red hair (1-2%).13 

And I could go on and on and on. And on. About 

the problems with our popular conception of both 

sex and gender. And on. Just as with the rainbow, 

the CoRrEcT sCiEnTiFiC answer would depend 

entirely on what question we started out with, 

and even if there is one, it’ll be one that is unmanageable 

and completely useless to us. And on. 

How many genders are there? Just as with the 

colours of the rainbow, the answer depends 

entirely upon what we even mean by gender, 

and the answer is going to depend entirely upon 

the culture, the language, the time in history, the 

individual etc. If you understand how difficult 

it is to say how many genders there are in our 

Rainbow, then you will understand how many 

colours there are in our humans and why 

putting down a Q.E.D. is nigh impossible. The 

rainbow, which has long been used as a metaphor 

for diversity in the LGBT+ community, can 

thus serendipitously be reinvented in order to 

talk about and understand gender diversity. 

Gender is diverse and complicated. Personally, I 

vote we toss the entire concept out the window, 

but that’s likely not going to be possible any time 

soon. Until then, let’s be excellent to each other 

and let cultural and linguistic evolution run its 

course. And when we’ve settled on whatever 

and however many terms that’s linguistically 

practical and non-exclusionary to use, we’ll use 

‘em. Until then, would I recommend just referring 

to everyone with a gender neutral “dude”. 

TEKST: EMIL O. ESPELAND 



UNIKUM 

MØTER 

TRANSKVINNE 

LILITH CHRISTINE 

NEPSTAD STAALESEN 

TEKST: VEGARD MØLLER. FOTO: PRIVAT 

Når skjønte du først at du var født i feil kropp og 

hvordan føltes det? 

Jeg tenkte at noe var feil. ”Det her passer ikke”. Disse 

følelsene jeg har, hvordan jeg oppfatter verden, det 

passer ikke med hvordan jeg er i dag. Det var liksom 

ingenting som passet. Så da jeg først fant ut hva en 

transperson var, så tenkte jeg med en gang ”ja, men det 

er jo det jeg er”. Da var jeg 16, 17 eller 18. 

Så tok det tok litt før jeg følte meg klar til å komme 

ut. Det var en skummel ting å komme ut med. Man 

tenker ”nå har jeg en trygg jobb, nå har jeg et trygt liv”. 

Er dette noe som potensielt vil fjerne noen av disse 

trygghetene? Er dette noe som vil gjøre at jeg vil miste 

jobben? Hva om sjefen sier ”dette vil gjøre at kundene 

synes det er ubehagelig å handle her”. Jeg var livredd 

da jeg gjorde det. 

Hvordan reagerte folk da du kom ut? 

Det var mamma og tante jeg inviterte til en kopp kaffe. 

Jeg fortalte det. Den ene personen spurte om jeg var 

sikker på dette og om ikke det ville gjøre det vanskeligere 

for meg å få meg kjæreste og den andre ”syntes 

ikke noe om det”. Og det er vel det jeg husker av den 

samtalen. Det synes jeg er veldig leit for det er nå alt 

jeg husker om de personene også. (Lilith har ikke hatt 

kontakt med dem etter det). Jeg vet vi hadde mange 

fine stunder før, men alt det blir overskygget av de to 

tingene; begge viser negative holdinger til dette; den 

ene ”synes ikke noe om det” og den andre synes jeg 

ikke skal gjøre det fordi det vil bli vanskeligere å få 

kjæreste. Liksom, hallo! Slik jeg har det nå gjør det vanskeligere 

for meg å leve, PUNKTUM. Er ikke det verre, 

liksom? 

Det er vanskelig for meg å forstå, siden jeg har en liberal 

personlighet. Men alltid har jeg sett folk, f.eks 

eldre folk som ikke liker de og de, men aldri skjønt 

helt hva det kommer av. 

Jeg tror det er mye bygdekonservativisme. Ut på bydga 

skal det ikke være noen forandringer. Jeg leste en morsom 

tweet her om dagen: ”tradisjoner er bare gruppepress 

fra døde folk”. 

Haha! Det er som når Facebook eller Snapchat gjør 

en oppdatering. 

Hehehehe. 

- Så er folk sånn ”NEI! STOPP! Alt skal bare stå sånn 

som det var! Ikke flytt den! Mens nå, når vi ser på 

Facebook fra 2011 tenker vi ”oh, shit. det var helt 

dritt”. 

Utseendemessig er jo forandring av og til og andre 

ganger ”går det helt på korka”. Windows 10 for eksempel. 

De fiksa den etterhvert, men sånn som den var i 

begynnelsen 

28

Så klart, man kan ikke slutte fra dette at all forandring 

er bra alltid, men det er jo en merkelig 

menneskelig tendens å være sånn.... 

Forandring er bra når det gir mening. 

- Hva tenker du om innføring av nye kjønnskategorier? 

Nye pronomen? Det prates om en kjønnsnøytral 

kategori eller en kategori for de som ikke føler 

seg hjemme i noen av kjønnene. 

Jeg synes det er veldig positivt. Ikke bare for de som faller 

utenfor kjønnskategoriene, men også for saker der 

man ønsker å holde kjønnet nøytralt Tredje kjønnskategorier 

har mye positivt å komme med både for de av 

oss som faller utenfor de kategoriene vi har nå og som 

trenger den tredje kategorien for å føle seg tilfreds med 

seg selv. 

Jeg synes vi bruker ordene han/hun som om det 

alltid er sykt relevant. 

Ja. 

Og det er egentlig veldig sjeldent det er relevant. 

Og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så jækla 

stort problem heller. Vi bruker feminine pronomen om 

båter. Hvorfor er det så vanskelig å bruke et nøytralt 

pronomen på et menneske som ønsker det? Er det så 

vanskelig? 

Tenk om vi hadde etniske pronomen? 

Eeeeh. 

”Hvor ble det av brun?” 

Å, kjære vene. La oss ikke gå der. 

helt annet ord som blir brukt i fremtiden? 

- Hva ville du sagt til andre der ute som mistenker 

at de er født i feil kropp eller ikke hører hjemme i 

noen av kategoriene? 

Jeg ville begynt med å kontakte Foreningen FRI eller 

Skeiv Ungdom hvis du er under 18. Spør om et møte 

med noen. Ta en samtale og finn ut av ting. Hvor du 

kan gå videre. Kanskje de kan henvise deg til en god 

psykolog som kan hjelpe deg å finne ut av ting. 

- Noe folk misforstår med transpersoner? 

Vi er litt annerledes. Mange synes ikke det er greit at 

vi er annerledes og det gjør oss utrygge. Så det kan 

forklare hvorfor vi kanskje oppfører oss litt rart eller 

kanskje helt sprø selv mot folk som er helt ok med oss. 

Vi er mennesker, men vi er utsatte, så vær så snill og vis 

litt forståelse for det. 

- Det var veldig hyggelig at du tok deg tid til dette. 

Jeg tror det kan virke veldig opplysende. 

Det håper jeg også. 

Dette intervjuet er transkribert fra Unikums 

podkast Skråblikk #18 «Transkvinne 

og sexarbeider Lilith Christine Nepstad 

Staalesen». 

Hør elller se den på unikumnett.no, 

YouTube, Spotify, Apple Podcasts, Podbean 

og så godt som alle andre steder. 

- Nei, men det illustrerer hvor absurd ting vi har 

blitt vant til er på sett og vis da. 

Sant. Vi burde klare å innføre en tredje kjønnspronomen. 

Det bør gå knirkefritt. 

- Men det må skje av seg selv, på en måte? Jeg er 

ikke for at det skal komme en ny regel om hvilke 

ord jeg må bruke. Dessuten, det jeg liker på engelsk 

er at du kan si them/they. Det som er så flott med 

det, er at det har ingen ”non-binary”-konnotasjoner. 

Nemlig. 

- Hvis en kompis av meg kommer (og jeg skal introdusere 

ham) så sier jeg ”Meg og hen gikk på...” 

så kommer han til å være sånn ”Bro, hva kalte du 

meg?” 

Haha! Jeg synes hen er catchy, jeg da. Man må jo bare 

se hva som blir tatt i bruk i språket. Kanskje det er et 


Ofisiell studiestart 

KRIK 

Søndag 

25.08 

Familiedagen 

Campus krs 

Søndag 

18.08 

Gummibåtrace 

STUDIESTARTKALENDER 

Lørdag 

24.08 

Lørdag 

17.08 

Bystranda 

Piknikk med Sunniva 

Fredag 

16.08 

Fredag 

23.08 

Campus krs 

KRISTIANSAND 

Sykkelauksjon 

Sosial kveld med 

Torsdag 

15.08 

Nattcup 

Spicheren 

Torsdag 

Campus krs 

humanistene 

22.08 

Alibiet 

Studentslippet! 

Onsdag 

14.08 

Kafé til kafé 

Kvadraturen 

Onsdag 

Grilling og aktivitet 

21.08 

Kvadraturen 

Gravane 

bertesbukta 

Utekino 

Tirsdag 

13.08 

Discothéque 

Piknik ned student- 

Tirsdag 

Rebusløpet 

20.08 

Campus krs 

history museum 

Franson 

Agder Natural 

Østsia 

Mandag 

12.08 

Mandag 

19.08 

DJ Freddy 

Campus Krs 

På plenen 

Marius Løken 

på plenen 

kl. 11:00 

kl. 9:00 

kl. 10:00 

kl. 12:00 

kl. 13:00 

kl. 14:00 

kl. 15:00 

kl. 16:00 

kl. 17:00 

kl. kl. 18:00 18:00 

kl. kl. 19:00 19:00 

kl. 20:00 

kl. 21:00 

kl. kl. 22.:00 22.:00 

kl. kl. 23:00 23:00 

kl. 22.:00 Dagny 

Campus krs 

kl. 9:00 

kl. 10:00 

kl. 12:00 

kl. 20:00 

kl. 11:00 

kl. 13:00 

kl. kl. 16:00 16:00 

kl. kl. 17:00 17:00 

kl. 18:00 

kl. 19:00 

kl. kl. 15:00 15:00 

kl. kl. 14:00 14:00 

kl. 21:00 

kl. 22.:00 

kl. 23:00 

30

med 

Beta 

med 

Bowlingturnering 

Søndag 

18.08 

Brettspill 

festivalen 

Bluebox 

Søndag 

25.08 

og chill 

/lasertag 

sentrum 

Arendal 

Kjellerfest 

Bluebox 

STUDIESTARTKALENDER 

Lørdag 

17.08 

Olympiaden 

Lørdag 

24.08 

Fadderf- 

Groos 

- GSI 

Groos 

Vardegaten 17 

Fest på BEMA 

Fredag 

16.08 

med BETA 

Fredag 

23.08 

GRIMSTAD 

Torsdag 

15.08 

humanistene 

Torsdag 

22.08 

Sosial kveld 

Alibiet 

Det legendariske 

Piknik med Sunniva 

Bluebox, Campus 

Onsdag 

Vannkrig med 

Onsdag 

21.08 

Campus Grim 

14.08 

pubræset 

IAESTE 

Groos 

Grim 

Tirsdag 

13.08 

Tirsdag 

20.08 

Headliner 

Bluebox 

Campus 

Ofisiell studiestart 

Mandag 

12.08 

Nattcuppen 

Mandag 

19.08 

Campus Grim 

Glowstick 

party 

Bluebox, 

Campus 

kl. 9:00 

kl. 10:00 

kl. 11:00 

kl. 13:00 

kl. 14:00 

kl. 15:00 

kl. 16:00 

kl. 17:00 

kl. 18:00 

kl. 19:00 

kl. 12:00 

kl. 20:00 

kl. 21:00 

kl. 22.:00 

kl. kl. 23:00 23:00 

DJFreddy 

Bluebox 

kl. 9:00 

kl. 10:00 

kl. 11:00 

kl. 12:00 

kl. 13:00 

kl. 14:00 

kl. 15:00 

kl. 16:00 

kl. 17:00 

kl. 18:00 

kl. 19:00 

kl. 20:00 

kl. 21:00 

kl. 22.:00 


ANNONSE 

sparebanken sør 

Amfri Grim 

kl. 23:00 

32

PODKASTENE 

«OSS PRIVILEGERTE IMELLOM» 

PROGRAMLEDERE: Matias, Jacob, og Kristian. 

TEMA: Norges klart beste podkast med skarp politisk analyse og 

5-stjerners satire. I studio sitter hobbysosialisten, SiA-sjefen, liksom-journalisten 

og en meget privilegert gjest. 

«SKRÅBLIKK» 

PROGRAMLEDER: Vegard. 

TEMA: Skråblikk er en podkast for deg som elsker intellektuelle 

samtaler, men ikke har nok venner med liknende interesser. Skråblikk 

er perfekt å lytte til på bussen eller i bilen på vei til jobb eller 

skole, mens du støvsuger hjemme eller i det du prøver å sovne. 

Skråblikk finnes på nettsiden Skråblikk.com, Facebook, og iTunes. 

«TROLLETS TILSTAND» 

PROGRAMLEDERE: Odd, Krister og Julie. 

TEMA: Savner du eventyrstund fra barnehagen? Fortvil ikke; i Trollets Tilstand 

kan du gjenoppleve de klassiske folkeeventyrene når de fortelles av tre selverklærte 

komikere. Nesten like bra som en barnehagelærer. 

Odd, Krister, og Julie er tre ukulturerte nittiseksere fra indre Agder som tar 

for seg et nytt folkeeventyr i hver episode. Her møter de på snakkende dyr, 

prinsesser, fæle foreldre og - ikke minst - troll. Faste innslag i podkasten inkluderer 

Hard Facts, hvor gjengen serverer obskure og ofte ubrukelige fakta 

om eventyret som tas opp, og Beste Moderne Gjenfortelling, hvor de prøver å 

trekke linjer fra 1800-tallet til moderne popkultur. 

Trollets Tilstand er å finne på Facebook, Podbean, iTunes- og Spotify, hvor de 

poster en ny episode annenhver fredag. 

FUNFACT: Odd, Krister og Julie er faktisk bare én person med tre hoder, litt 

som hydraen i Herkules. 


KOMMENTAR 

HVORFOR MONOGAMI? 

HVORFOR IKKE? 

34 

I høst skrev Ole Martin Moen og Alexander Sørlie en 

artikkel der de hevder at monogami er umoralsk. 

De hevder at monogami kun er motivert av et behov for 

kontroll og regulering og at de som ønsker et monogamt 

forhold er hensynsløse, isolerende, og kontrollerende. Monogami 

handler i bunn og grunn om maktmisbruk fordi 

det alltid ligger en trussel bak: hvis du ikke føyer deg etter 

mine regler så avslutter jeg forholdet. Nå påstår de ikke at 

vi ikke kan kreve noe som helst av en partner. De mener 

naturligvis at en kan stille krav til et forhold når kravet 

dreier seg om omfanget og innholdet i relasjonen. Hvis en 

partner går rundt og stjeler, eller skader andre, så er det 

gode grunner til å gjøre det slutt. Poenget er at monogami, 

i følge forfatterne, hverken dreier seg om omfanget eller 

innholdet i relasjonen og derfor er det heller ikke rettferdig 

å be partneren la være å ha sex med andre enn en selv. 

Men er det så enkelt? 

Kan ikke monogami dreie seg om noe annet enn et behov 

for kontroll og regulering? Noen mennesker er mer utsatt 

for å føle angst og usikkerhet enn andre. Det kan skyldes 

for eksempel et dårlig selv-forhold, eller bare usikkerhet 

rundt hvem de er. Mange av dem vil oppleve mye smerte 

om partneren ligger med andre, og ubehaget de føler 

kan ikke sies å være frivillig. Om en person innser at det 

beste for partneren er å åpne forholdet, så betyr ikke det 

at usikkerheten automatisk forsvinner. Det gir en kanskje 

en grunn til å prøve og jobbe med ens egen psyke, men 

dette er en tidkrevende prosess uten garanti for suksess. 

Alle har ikke forutsetningene for å bli kvitt usikkerhet som 

sitter dypt. For disse menneskene så er ikke monogamiet 

motivert av et behov for kontroll og regulering, men (i tillegg) 

et behov for trygghet. I så fall virker det som hvorvidt 

en har flere intime relasjoner eller ikke kan påvirke innholdet 

i relasjonen og dermed kan en si at det kan være et 

rimelig krav å stille. 

I likhet med de som ikke ønsker et åpent forhold, kan de 

som ønsker et åpent forhold ha ulike grunner til det. For 

eksempel kan en på den ene siden se for seg en person som 

ønsker å ha sex med andre bare for å såre partneren sin. 

På den andre siden kan en se for seg en person som kommer 

fra et miljø der det er vanlig å ha flere seksuelle partnere, 

som tar denne praksisen for gitt, og anser det som 

en viktig frihet. Personene i eksemplene har ulike grunner 

for å ønske et ikke-monogamt forhold. Disse grunnene er 

med på å gjøre at vi dømmer dem ulikt. 

Når vi stempler en handling som umoralsk så skal vi i 

prinsippet dømme enhver person som utfører handlingen 

deretter. Etter å ha lest artikkelen til Moen og Sørlie 

kan en få oppfatning av at alle i et monogamt forhold bør 

kritiseres ettersom de har brutt den samme etiske normen. 

I praksis så er det sjeldent slik vi forholder oss til 

mennesker i nære relasjoner. Vanligvis er vi interessert i 

grunnene til folks handlinger, om de så har gjort noe rett 

eller galt. Et naturlig spørsmål vi stiller er «hvorfor gjorde 

du det?», altså «hvilke grunner hadde du til å gjøre som 

du gjorde?». Slike spørsmål stimulerer til samtaler, og jeg 

tror en samtale rundt monogami kan være sunt, men at 

det er mer hensiktsmessig å oppfordre til egenrefleksjon 

fremfor fordømmelse. I stedet for å si til min partner at 

hun er umoralsk vil jeg heller spørre: hvorfor ønsker du 

monogami? Hvorfor ikke? 

TEKST: LARS LØSETH TAKLE

ET UØNSKET FOSTER 

FORTJENER Å LEVE! 

KOMMENTAR 

Vi kan ikke forutsette at et livs verdi vurderes ut fra omstendighetene 

de ble unnfanget under. Vi har alle forskjellige 

historier om hvordan vi ble til, enten dette var gjennom 

et ekteskap, uforpliktet sex eller voldtekt. 

Å si at to individer som er biologisk identiske har ulik verdi 

basert på omstendighetene rundt unnfangelsen tyder på et 

menneskesyn som ikke forankres i enkeltindividets ukrenkelige 

rett på liv, men et menneskesyn hvor verdien måles 

ut fra hvor aktuelt det føles for foreldrene å få barnet der 

og da. Mitt ståsted er at abort alltid er galt, selv ved voldtekt. 

Dersom voldtekt skal kunne rettferdiggjøre en abort 

må det i så fall forankres i at mennesket ikke har en verdi 

i seg selv ved å være menneske, men at verdi måles ut ifra 

interessene til de berørte individene eller det kollektive. 

Dersom moren ikke ønsker å føde, har fosteret ifølge denne 

logikken lavere verdi. 

Er det galt å ta et menneskeliv? Ja! Er det galt å ta et 

menneskeliv inne i morens livmor? Nei. 

Dette er synet som majoriteten har. Det er ingen diskusjon 

rundt de moralske aspektene ved å ta et menneskeliv, likevel 

er det noen menneskeliv som faller utenfor. 

Allerede ved unnfangelsen er det dannet en zygote, den 

første cellen til det nye livet som har blitt dannet. Denne 

zygoten bærer selvfølgelig menneskelig DNA dersom foreldrene 

er mennesker. Livet som moren bærer er altså et 

separat liv med unikt menneskelig DNA. Likevel kan dette 

livet termineres uten at vi anser det som galt. 

Om fosteret har lavere verdi fordi det ikke kan overleve 

på egenhånd er i så fall også barn opptil flere år i alder av 

lavere verdi enn de som evner å overleve på egenhånd. 

Dersom det er greit å ta livet av et foster fordi det ikke kan 

overleve på egenhånd vil det også logisk følge at det er 

greit å ta livet av små barn, utviklingshemmede og gamle 

mennesker som trenger å bli tatt vare på. 

Dersom et liv har mindre verdi bare fordi det lever i morens 

livmor må dette begrunnes. Er det slik at en baby 

plutselig får mye høyere verdi rett etter fødsel og den hadde 

minutter tidligere, selv om de var identiske? Er det slik 

at plassering definerer verdi? 

Argumentene som rettferdiggjør abort fungerer altså 

svært dårlig. I debatten jeg hadde med min bror på Skråblikk 

brakte jeg opp det argumentet jeg selv mener er det 

som veier tyngst, men likevel ikke stiller meg bak. Det beste 

argumentet for abort er at fosteret er såpass kognitivt 

underutviklet at den ikke vil oppleve aborten psykisk, men 

kanskje fysisk. Fostre som blir abortert vet ikke hva de blir 

fratatt, dette gjør det ikke riktig å frata dem livet. 

Så jeg spør, hvilke gode argumenter har vi for å legalisere 

termineringen av livet i livmoren som ikke legaliserer drapet 

av enkelte mennesker utenfor? 

TEKST: RUBEN MØLLER 

Begrunnelsene for dette kan være mange, men begrunnelsene 

som blir brukt for å rettferdiggjøre termineringen av 

livet i livmoren kan også brukes om mennesker utenfor 

livmoren. Si eksempelvis lave kognitive evner. Det finnes 

mange mennesker, enten det er små barn, gamle eller 

utviklingshemmede som har reduserte kognitive evner. 

Om et foster har lavere verdi basert på lave kognitive evner 

vil dette også gjelde for veldig mange andre mennesker. 

Likevel er det galt å drepe barn, gamle og utviklingshemmede. 

Om det faktum at foster er lite i størrelse, er grunnlag for å 

si det har lavere verdi vil i så fall menn generelt sett være 

mer verdifulle enn kvinner, tjukke mer verdt enn tynne og 

gamle mer verdt enn barn. 

Hør/se skribent Ruben Møller bli kraftig 

utfordret for sitt standpunkt på unikumnett. 

no, YouTube, Spotufy, Apple podcasts osv. 


SINNAFILOSOFEN 

Dagens tema: SPESIESISME 

Er du en av de som mener at det er greit 

å spise burger og pølser fra Rema 1000, 

men helt forkastelig å spise hund? Føkk 

you, denne er til deg. 

Når du og alle de anti-dyretesting, anti-skinn og anti- minkfarm-vennene 

dine sitter på café og diskuterer NOAH’s siste facebook-kampanje 

«STOP CHINAS LYCHEE & DOG MEAT FESTIVAL 

NOW!». Dere sitter der i sjokk og vantro, med en skinke-bagetten i 

den ene hånda, og raser over hvor fælt og groteskt det er. 

Så jævla ironisk. 

Du sprader rundt der med t-skjorte-trykket «FEMINISM», og 

kjemper for kvinners rettigheter basert på at kvinner ikke skal bli 

diskriminert mot på bakgrunn av kjønn. Du går med SOS RASIS- 

ME-pins og mener at ingen skal bli diskriminert på bakgrunn av 

hudfarge. Du har derimot aldri tenkt tanken om at art er like dårlig 

diskriminerings-grunnlag som rase og kjønn. Du er så besatt av 

det kultur-impregnerte narrativt ditt om likelønn og anti-rasisme 

at du ikke ser hvilken motstridene tosk av en klisjé du er. En typisk 

norsk millennial som har «alle» de rette verdiene på plass, og skriker 

ut om dem mens du fyrer opp indrefileten på grillen. Ta deg ei 

jeevla bolla, kompis/sista. 

TEKST OG ILLUSTRASJON: MARIUS JAHNSEN 

Du er den type menneske som kunne fått deg en mini-gris som kjæledyr (du vet; som man gjør), og ment at det var galt å spise den når 

den døde. Du mener at det er galt fordi det er jo et kjæledyr, ikke et gårdsdyr. 

Oh. My. God. 

Hvorfor syntes du «art» er et akseptabelt kriterium for diskriminering, når «kjønn», «intelligens» og «rase» ikke er det? Skal vedde på du 

aldri har tenkt på det en gang. 

Dette er ikke en rant til deg som spiser kjøtt, men til deg som ikke ser hvor latterlig dum du ser ut når du står der og preker om nødvendigheten 

av dyrepoliti, likelønn for begge kjønn, avvikling av minkfarmer og anti-rasisme, med en jævla burger i hånda. Da har jeg faktisk 

mer respekt for en som ikke bryr om det er hund eller gris han spiser, selv om jeg skulle foretrekke at h*n ikke spiste noen av delene. 

Du tenker kanskje: «slapp av, hva er så galt med det?» Vel, den holdningen til å akseptere at man har to uforenelige meninger på en og 

samme tid er et HUUUGE problem for meg. Hadde du for eksempel akseptert at jeg gikk rundt og påsto at; «det eneste som er sant er at 

alt er usant»? Nei. FORDI DET IKKE FUNGERER. Man trenger ikke doktorgrad i logikk for å forstå at det er en helt meningsløs setning. 

Det kan jo være du er en av de som ser den logiske feilen i oppfatningen din, men du fortsetter å handle i strid med den. Vel, i så fall 

diagnostiserer jeg deg herved med diagnosen kognitiv dissonans. Gode nyheter! Du er ikke dum, du er bare syk, og det kan heldigvis 

behandles. 

Jeg søkte det opp for deg så du slipper: 

SPIRE Psykologtjenester 

Tlf: 461 24 614 

Markensgate 42. 

36

UNIKUM DIGGER 

UNWRAPPED - ZERO-WASTE BUTIKK 

Unwrapped er en zero-waste butikk i Kristiansand (Kirkegata 

17) og Arendal (Torvgata 7). De har fokus på økologiske, 

miljøvennlige og plastfrie varer. Enten kan du fylle opp en 

papirpose med den mengden du ønsker, eller ta med din 

egen emballasje som glasskrukker. Disse veier de på forhånd, 

og du kan kjøpe nøyaktig den mengden du trenger. 

Ikke flere nedstøvete store pakker innerst i skapet eller en 

haug med små pakninger av noe du trenger mye av. Hvis 

du sitter med en drøm om å male ditt eget mel (hvem gjør 

vel ikke det midt i studiepresset?) så kan du kjøpe økologiske 

korn og deretter male det selv i butikken. De har ulike 

produkter til kjøkken, bad, velvære, hagen, klær.. Oppvaskbørster 

av tre istedenfor plast, shampoo-barer, til og med 

komposterbare “plast”-poser! Det at Sørlandet ikke bare 

har en, men to zero-waste butikker er egentlig ganske utrolig 

med tanke på at vi ofte er litt tregere ute enn mange andre 

land. I Kristiansand har de butikken i “Kollektivet” som 

er en samling av lokale gründere, designere og kunstnere 

som har gått sammen for å drive butikk. 

TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN | FOTO: ENES MALA 


TILBUDSGUIDEN 

AKTIVITETER 

FYSIOTERAPI 

Escape Room Kristiansand AS 

Festningsgata 52 

4614 Kristiansand S 

contact@escapekristiansand.no 

Tlf: 45 81 79 81 

www.escapekristiansand.no 

BILUTLEIE 

Kristiansand Osteopati & Fysioterapi 

Kjøita 17 – Kjøita Park 

4630 Kristiansand 

post@kristiansandosteopati.no 

Tlf:404 71 462 

www.@kristiansandosteopati.no 

Vi tilbyr behandlinger innen 

osteopati, fysioterapi og 

akupunktur til meget 

rimelig pris! 

Velkommen til oss! 

Tollbodgata 22, 4611 Kristiansand 

Kundeservice: 38 03 83 00 

Ruteopplysning: 177 

Studentkort 30 dager: kr 440,– 

Gyldig i Kristiansand eller Grimstad 

Periodebillett i Agder 30 dager: 

Ungdom (16-19 år): kr 375,- 

Ung Voksen (20-29 år): kr 495,- 

Heltidsstudenter over 30 år: kr 495,- 

Les mer på www.akt.no 

TANNLEGE 

10% studentrabatt 

Et perfekt avbrekk i hverdagen 

for studenter og studie-grupper 

Husk gyldig studentbevis! 

Skyland Trampolinepark 

Lumberveien 35A 

4621 KRISTIANSAND 

Sixt 

Dronningens gate 49 


Tlf: 38 07 91 91 

www.sixt.no 


Utforsk Sørlandet med leiebil 

fra Kristiansand sentrum. 

BRILLER 

Helsehuset Salis Fysioklinikk 

Markens Gate 42 


post@salisfysioklinikk.no 

Tlf: 41 42 41 73 

www.salisfysioklinikk.no 

Studentpris: kr 350 

Bli smertefri raskt. 

Få time på dagen. 

Ingen venting eller henvisning 

KJØRESKOLE 

Cinemateket i Kristiansand 

Adresse: Kongensgate 6 

Filmprogram: 

www.krscinematek.no 

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter 

fra hele filmhistorien! 

2-3 filmvisninger per uke i 

vår/høst-sesongen. 

Billett kr. 60,- 

Solbygg Tannlegesenter AS 

Avd:Sørlandsparken 

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand 

Avd:Lund 

Agder allé 4, 4631 Kristiansand 

post@solbyggtannlegesenter.no 

Tlf: 38 70 38 38 

www.solbyggtannlegesenter.no 

50% studentrabatt på undersøkelser og 

15% rabatt på behandlinger. 

Din tannlege i Kristiansand 

booking@skyland.no 

Tlf: 40 41 81 82 

www.skyland.no 

Studentpris kr 99 i timen. 

Mandag til fredag hele dagen. 

Lør-Søndag etter kl 16. 

Gjelder ikke skolefri. 


BEMANNINGSBYRÅ 

Lauvland Øyeoptikk 

Henrik Wergelandsgate 10 


Briller: 38 12 01 80 

Kontaktlinser: 38 12 01 90 

www.lauvland.no 


Briller-Linser-Synsundersøkelse 


Sørlandets eldste Optikerforretning 

DATA 

Få 20% på Superpakken for bil hos 

Wright Trafikkskole 

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal! 

Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår 

nettbutikk. Gjelder ut juni 2019. 

Info Kristiansand: Dronningens gate 46, 

38 02 56 00, kristiansand@wright.no 

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74, 

arendal@wright.no 

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark, 

38 15 51 55, vennesla@wright.no 

REISE 

Dental Norge Kristiansand 

Marviksveien 1 


post@dentalnorge.no 

Tlf: 38 69 99 93 

www.dentalnorge.no 

Undersøkelser med sjekk og rens av 

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt 

ved all behandling. 

Mulighet for delbetaling. 

Vi tilbyr akutt time på dagen. 

Vi hjelper deg å finne din neste jobb! 

Registrer deg aldeles gratis på 

www.jobzone.no 

Kom gjerne innom og hils på oss! 

Jobzone Kristiansand 

38 

Kirkegata 8, 2.etg 

Pippin AS 

Kvadraturen 

Henrik Wergelandsgt. 16 


Sørlandssenteret 

Barstølveien 29 


www.pippin.no 

Tlf:400 27 753 

privat@pippin.no 


på alle Mac! 

Husk gyldig studentbevis. 

KULTUR 

Storgaten 33, Grimstad 

STUDENTTILBUD for UiA. 

Minus 15kr på kinobilletten 

fra mandag til torsdag. 

Se dagens filmprogram på 

www.grimstadkulturhus.no 

Studentturer på SuperSpeed 

Ta med deg medstudenter på en 

kveldstur til Danmark på tirsdager 

og nyt en flott middagsbuffet inkl. drikke 

fra kun 299,- pr person. 

1000 m2 taxfreebutikker om bord! 

Bestilles på colorline.no/student 

Tilbudsguiden 

- 

Gode tilbud 

til deg 

som er student

KOMMENTAR 

g 

Fra venstre: Bendik Hagen, Sindre Nikolai Andersen, Benedicte Nordlie, Adam Tzur, Olea M. Norset 

Nytt studieår, nye muligheter 

TEKST OG FOTO: STUDENTSAMSKIPNADEN I AGDER 

tt 

Til alle gamle og nye studenter, vi i Studentorganisasjonen 

i Agder (STA) ønsker 

dere hjertelig velkommen til nytt 

studieår ved universitetet. Vi i STA-styret 

håper dere gleder dere like mye til 

året som oss. 

Det er et nytt studieår med nye muligheter, og vi i 

STA håper dere alle vil trives ved universitetet; både 

i det faglige og sosiale som studentlivet bærer med 

seg. Selvsagt slår vi i STA et slag for den faglige kvaliteten 

ved ditt studie, men vi håper også du velger å 

engasjere deg ved siden av studiene. Ved UiA er det 

mye å ta del i, om det er i linjeforeningen for ditt studieprogram 

eller en annen aktivitet gjennom studentaktivitetene; 

alt fra sport, studentpolitikk, musikk, 

friluftsliv med mer – Det er en flust av muligheter. 

Sjekk gjerne ut STA sin nettside for mer informasjon 

om dette. 

Vi i STA er her for alle som er studenter ved universitetet 

og man er automatisk medlem hos oss. Vi håper 

derfor at du tar kontakt med oss om du trenger hjelp 

eller annen støtte i løpet av tiden din som student. Du 

kan også ta kontakt med oss om det er noe du mener 

vi burde kjempe for, slik at UiA blir enda bedre for 

alle studentene. Vi kan by på en god kopp te eller kaffe, 

mens vi sammen med deg finner den beste løsningen 

på den utfordringen som måtte oppstå. 

Vi håper du får en strålende velkomst ved UiA, og vi 

gleder oss til å treffe nettopp deg det kommende studieåret. 

Sjekk ut nettsiden vår: https://stastudent.no Sjekk ut 

facebook: https://www.facebook.com/stastudent/ 

Instagram: stagder 

Hilsen STA-styret 2019/2020. 


LYSER UT: 

LEDIGE VERV 

PODCAST- 

REDAKTØR 

VI SØKER DEG SOM: 

HAR ERFARING FRA PODCAST 

KAN JOBBE STRUKTURERT 

STUDENTNYTT- 

REDAKTØR 


ER GOD TIL Å SKRIVE 

HAR GOD FORMIDLINGSEVNE 

ER GOD TIL Å TA BILDER 

POLITISK 

ANSVARLIG 


FØLGER MED PÅ POLITIKK 

HAR GOD FORMIDLINGSEVNE 

ER GOD TIL Å SKRIVE 

40

Campino Kristiansand 

All mat laget fra bunnen av 

10% rabatt for studenter 

Døgnåpent torsdag, fredag og lørdag: 11-04 

(man. tir. ons: 11-24. Søn: 12-24) 

Finn oss på Facebook, instagram og SnapChat: 

CampinoKristiansand 


I en årrekke har samfunnsdebattanten Gregar Møller, redaktør 

Vegard Møllers eneggede tvilling talt der andre har tiet, med uredd 

og politisk ukorrekt kritikk av samfunnet. ”Jeg har ikke følelser 

og hva faen skal jeg med dem? Jeg har da Wikipedia!” sa han 

kjent i 2007 og det mantraet har han forsøkt å etterleve siden. 

Gregars uttalelser sammenfaller ikke nødvendigvis 

(og sannsynligvis aldri) med redaksjonens 

offisielle standpunkt. 

Redaksjonen beklager for Comic Sans. Gregar insisterte. 

RETT FRA LEVRA! 

MED GREGAR MØLLER 

DEN NYE SAMTYKKELOVEN 

SPØRSMÅL: Vær hilset, gamle ørn. Min største helt 

er du. Fra ditt perfekte hårfeste til dine kløktige kommentarer, 

beundrer jeg deg mer enn ord kan beskrive. 

Du er modig, skarpsindig og har åpenbart verken stort 

hode eller pæreform. 

I disse dager er jeg stiv av skrekk. Det liberale vestlige 

demokrati er under angrep fra den venstreradikale, 

interseksjonale, radikalfeministiske, postmoderne, 

ny-marxistiske eliten og deres nye samtykkelov som går 

ut på at sex uten aktivt samtykke er voldtekt. Jeg har da 

aldri spurt noen om å ha sex. Jeg bare prøver meg og 

stopper etter tre nei. Hvem tror du jeg er? En cuck? 

Hva blir det neste? Skriftlig signatur og kontrakt? Hva 

skal vi gjøre, Gregar? Og forresten, hvorfor har det 

vært så stille fra deg de siste årene? 

ANONYM 

SVAR: Ypperlig spørsmål, unge ørn! Som jeg skulle 

stilt det selv. Ikke at det var meg som stilte det. 

Hvorfor har det vært så stille, spør du? Først og fremst 

vil jeg presisere at det på ingen måte har noe å gjøre 

med verken samlivsbrudd, en pågående rettsak knyttet 

til seksuell trakassering eller skatteunndragelse. Du har 

ikke hørt fra meg fordi radikale tenkere som meg regelrett 

knebles av det politisk korrekte mediekartellet. 

Hundrevis av innlegg har jeg sendt rundt, men ingen 

har blitt publisert. 

Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet og den nye 

samtykkeloven. Vi er hvite, vi er streite, vi er menn. Vi 

har penis og testikkel. Men først og fremst er vi under 

angrep! 

Den nye samtykkeloven krever et aktivt og eksplisitt ja. 

42 

Siden 9 av 10 voldteksanklager er falske, betyr det at du 

fra nå av må ha med deg kontrakt i lomma til enhver 

tid. Dette er bare et av flere steg i den store planen om 

å gjøre menn til annenrangsborgere. 

Det hele begynte i 2017 da det etter #MeToo i praksis 

ble ulovlig å flørte og man gav opp på prinsippet om 

at man er uskyldig til det motsatte er bevist. I dag kan 

man fjerne en hvilken som helst mann fra en hvilken 

som helst jobb med å anklage ham for seksuell trakassering, 

helt uten beviskrav. 

Apokalyptisk? Du har ikke sett en dritt, søte sommerbarn. 

Med den nye samtykkeloven kan enhver mann 

fengsles bare ved å anklages for voldtekt, hvis han ikke 

kan bevise at det forelå samtykke. Så hvis du vil pule i 

2019, må du ha med både kondom og kontrakt. Hva blir 

det neste, spør du? BankID? Sannsynligvis! Kontrakter 

kan forfalskes. For å være på den sikre siden må du 

forsikre seg om at begge parter har signert kontrakt 

med kodebrikke før du kopulerer. 

Men vi vet alle hvordan det er å være kåt. Du hakke 

lyst å bruke kondom og ikke faen om du orker å hente 

bankbrikke når du først har fått den opp. Hva om du 

ikke får den opp igjen? 

Så hva kan vi gjøre for å unngå fengsel i 2019? Du har 

sannsynligvis skjønt det allerede. Store sinn tenker 

tross alt likt! Vi må kutte av oss pikken! Jeg har allerede 

gjort det (bilde 2). Det var smertefullt til tross for all 

heroinen, og jeg burde nok ikke gjort det med en øks, 

men selv om jeg angrer ganske mye nå er det vanskelig 

å se at jeg hadde noe valg. 

Jeg lever nå uten penis og når stadig flere menn følger 

opp med å gjøre det samme, lar vi den radikalfeministiske 

eliten se konsekvensene av sine handlinger. La 

oss kontre med vår egen hashtag: #SamtykkelovenFikk- 

MegTilåKutteAvPikkenForåUnngåFengsel. Hvor mange 

peniser må kuttes av før de reverserer den nye samtykkeloven? 

Logg inn og delta på twitter! Det ser litt 

dumt akkurat nå som taggen kun har mitt innlegg. 

GREGAR MØLLER 

FAKTA 

• Den nye foreslåtte samtykkeloven ville medført 

at samleie uten samtykke er voldtekt 

• Det holder med verbalt samtykke eller ikke-verbalt 

samtykke, som aktiv deltakelse. 

• Forslaget ble begrunnet med at tilfeller 

hvor offeret fryser ikke kan kategoriseres 

som voldtekt etter dagens lov. 

• Forslaget har blitt nedstemt i Stortinget 

• Det finnes ingen bevis for at 9 av 10 

voldteksanklager er falske. 

• Gregar Møller er en fiktiv karakter.

UNIKUM PRØVER: 

LIVET SOM NARKOMAN 

TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: RUBEN MØLLER 

Vi har prøvd det ene og det andre. Skybar, lokale 

turstier og en rekke kulturarrangement som er for 

mange til å nevne. Men enda er det en ting vi ikke har 

prøvd. Narkotika. 

Sure, mange i redaksjonen har trolig prøvd narkotikum 

som hasj uten å nevne det for meg, men har 

noen av de prøvd å leve som en ekte narkoman i en 

måned? Mens Iselin Nyborg prøver en måned på studentbudsjett, 

tar vi det et aldri så lite skritt lenger. 

Sure, mange journalister har tilsynelatende forsøkt 

å leve som narkomane: de sover utendørs, tigger på 

gata. Hele pakka. Minus en ting: narkotika. Vi tenkte 

derfor å ta det ekstra steget. Valget falt på heroin. 

En måned har gått, så her kommer stemningsrapporten. 

Dette har gått glimrende. Med Unikums midler til 

hjelp de siste ukene, har det ikke vært noen substansielle 

utfordringer med tanke på det økonomiske. Så 

alt i alt har jeg trivdes veldig godt som narkoman de 

siste ukene. Jeg pleide å stresse og engste meg mye for 

ting: eksamener, dates, generelle frister, avtaler eller 

å komme tidsnok på jobb. De problemene har jeg ganske 

enkelt ikke lenger. Nå har jeg det alltid greit og 

selvtilliten er på topp. 

Ingenting bekymrer meg. Livet kan kaste hva det vil 

på meg. Jeg står stødig, klar til å møte hva som helst. 

Det eneste jeg egentlig frykter er at jeg slutter i morgen, 

i alle fall i følge daglig leder i organisasjonen som 

ikke hadde hørt om planene før i dag og dessuten var 

svært bestemt på at jeg ikke skulle lage en reportasje 

ut av dette. “Er du gal?” spurte han. “Kanskje det, men 

jeg er også ansvarlig redaktør” svarte jeg kontant tilbake. 

Men om jeg så må betale selv, må jeg innrømme 

at dette trolig er noe jeg har lyst å fortsette med. Jeg 

har kost meg enormt og klarer ikke helt se for meg at 

det skal ta slutt med det første. 

For å oppsummere: jeg mangler ord til å forklare 

hvor mye jeg har satt pris på denne måneden som 

narkoman. Når det er sagt, er dette noe jeg vil nøle 

med å anbefale til de fleste. Nå har jeg selvfølgelig 

skikkelig lyst å bare gønne på videre, men hvis jeg 

kunne skrudd tiden vilbake ville jeg nok valgt å ikke 

begynne. Det koster mye og jeg hadde det helt fint 

edru før jeg begynte, mens jeg nå om dagen egentlig 

ikke synes noe om det. De som liker feber, spasmer 

og ekstremt urolige bein kombinert med angst og 

suicidal depresjon får ta det på sin egen regning. Jeg 

har prøvd, jeg har kost meg, men dette kan jeg ikke 

anbefale. 

* Ingen narkotika ble faktisk prøvd. Dette er humor. 


Lykke til med studiene! 

sor.no/student 

44

Unikum august 2019

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?