Sikkerhet 2019 1_Samarbeid

SIKKERHET 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 1/2019 

TEMA: 

SAMARBEID

Industrivern- 

KONFERANSEN 

2019 

Knut Oscar Gilje, 

direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. 

Foto: Christian Hatt 

Samarbeid og utvikling 

Møt kollegaer – lær beredskap 

Thon Hotell Arena Lillestrøm 

3. – 4. desember 2019 

Du finner påmelding til konferansen 

på nso.no 

I denne utgaven av Sikkerhet 

fokuserer vi på å dele noen av de 

erfaringene, innsiktene og den fagkunnskapen 

som ble presentert på 

Industrivernkonferansen 2018. På 

den måten håper jeg vi når ut til flere 

enn de drøyt 250 som var på konferansen 

i desember. 

For Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

(NSO) er det en viktig oppgave 

å bidra til spredning av praktiske 

erfaringer, ny kunnskap og perspektiver 

fra andre beredskapsaktører. 

Alt for å bidra til mer effektiv og 

bedre egenberedskap ute i industrien. 

Vi tar selvsagt med oss dette ut på 

tilsyn og kurs, men vi ønsker også 

å gi flest mulig tilgang til oppdatert 

informasjon og kunnskap gjennom 

våre hjemmesider og på våre sider 

på Facebook og LinkedIn. Flere av 

innleggene fra konferansen har vi 

allerede presentert på disse sidene. 

Vi vet også at gode eksempler fra 

industrivern og innspill fra nødetatene 

kan være motiverende. Det 

å se og høre hvordan andre industrivern 

løser sine oppgaver kan være 

med å gi nye impulser og inspirasjon 

til egen organisasjon. På konferansen 

er det også rikelig med muligheter, 

i mer uformelle former, til å dele 

erfaringer og bli kjent med industrivernledere 

fra mange bransjer. 

NSO bruker mye tid på å bidra til 

lokalt samarbeid mellom industrivern 

og nødetatene. Et viktig bidrag er at 

vi inviterer lokalt brannvesen med 

oss på tilsyn. Der forsøker vi å få med 

personer fra både forebyggende og 

beredskapsavdelingene. Dette vil vi 

åpenbart fortsette med. 

Den nye «Håndbok for redningstjenesten» 

representerer en viktig 

milepæl i beredskaps-Norge. Endelig 

er det nå et felles grunnlag for begrep, 

prinsipper og systemer for håndtering 

av hendelser. Alle relevante 

beredskapsaktører er presentert. 

Selvsagt har også industrivern fått 

plass i denne oversikten. Den tydeliggjør 

også konkrete elementer som 

merking og hvilke uttrykk som skal 

brukes i innsatsledelsen på større 

innsatsområder. Dette kan du lese 

mer om i en sak der vi, som følge av 

de nye bestemmelsene, presenterer 

en skisse på nye markeringsvester 

for industrivernet. 

Endringsforslaget til forskrift om 

industrivern har nå vært på høring. 

Det var ingen uttalelser som gikk mot 

forslagene. De to viktigste endringsforslagene 

er gjort for å sikre at 

utsatte og viktige bransjer får en mer 

effektiv og tilpasset egenberedskap. 

For avfallsbransjen ønsker vi også 

å inkludere flere noe mindre anlegg 

siden bransjen har mange hendelser. 

For å få industrivern i virksomheter 

som driver godshåndtering og lagring, 

har vi også foreslått en endring 

som skal inkludere flere bransjekoder 

innen blant annet engros-handel 

– de som eier og driver de virkelig 

store lagerbyggene i landet. NSO har 

vært i kontakt med flere aktører i 

begge disse bransjene, og vi opplever 

en positiv interesse for endringene. 

Det er lagt opp til at de nye reglene 

vil gjelde fra 01.01.2020. NSO er 

allerede i gang med planer for å følge 

opp nye industrivernpliktige virksomheter 

med veiledning i løpet av 2019. 

Vi håper du finner flere saker du har 

nytte av i denne utgaven av Sikkerhet. 

Ønsker du mer informasjon og flere 

eksempler finner du det på våre 

hjemmesider og våre sider på Facebook. 

Du er også hjertelig velkommen 

til å ta direkte kontakt med oss i NSO. 

Knut Oscar Gilje 

Sikkerhet 01/2019 

3

Innholdsfortegnelse 

TEMA: SAMARBEID 

Foto her og forside: Shutterstock.com 

Leder .............................................................................. 3 

Innholdsfortegnelse og redaktøren................................. 4 

Tar av seg hatten for de som påtar seg verv................... 5 

Styret .............................................................................. 7 

Samarbeid og digitalisering er fremtiden........................ 7 

Ressursene må finne hverandre ................................. 8 

Industrivernet er støttestyrken til brannvesenet............ 12 

Felles rammeverk ......................................................... 14 

Nødnett skaper et tryggere samfunn............................ 16 

Slik varsler du ............................................................... 18 

Sivilforsvaret vil øve med industrivernet........................ 20 

Industrivernet må møte oss! ..................................... 22 

Brannmenn Mot Kreft.................................................... 26 

Ren macho ................................................................... 29 

Sett tydelige mål............................................................ 31 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjons kurs................. 32 

Utstillingsliste ............................................................... 34 

Hedersdiplom 2018....................................................... 35 

Snakk gjerne om følelser, men ikke i starten........... 36 

Kommunikasjon tjener selskapet.................................. 40 

Snakk deg gjennom...................................................... 42 

En tur til frisøren endret alt............................................ 45 

Ledelsen må lede arbeidet............................................ 47 

Nye vester..................................................................... 48 

Endringer i forskrift om industrivern.............................. 49 

Hvordan forhindre nedkjøling ....................................... 50 

Sikkerhet er lønnsomt, industrien må våkne................. 54 

SIKKERHET 1/2019 

ISSN 0805-0680 

Opplag: 5179 

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

Adresse: Postboks 349, 1326 Lysaker 

Tlf: 901 00 333, epost: sikkerhet@nso.no, www.nso.no 

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall 

Grafisk formgivning: Wittusen & Jensen 

Trykk: 07 Media as 

Distribusjon: Akershus Reklame Team as 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte 

artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. 

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller 

hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO. Unntak 

gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller 

interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på 

Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god 

presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan 

oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot 

mediene i presseetiske spørsmål. 

Vi vil høre fra deg 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon skal gjøre sitt 

for at det blir tryggere å gå på jobb i Norge. Vi fører 

tilsyn med 1040 virksomheter. Med ujevne mellomrom 

kommer Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

på «besøk» for å se at ting er i henhold til kravene i 

industrivernforskriften. Men vi ønsker å være med 

dere gjennom arbeidsdagene ellers også. 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon teller 11 ansatte, 

flere med betydelig erfaring fra tilsyn. Vi har ansatte 

med erfaring bak seg fra brann, helse, politi og Forsvaret. 

De har vært operative, vet hva som skal til for å 

være forberedt og hvordan det føles når pulsen øker 

og tunnelsynet truer med å ta overhånd. Vi har en 

jurist, kjemiker og ingeniør på huset også. Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjons nye styreleder, Lisbeth 

Svendsen, sier at industrivernet øker konkurransekraften 

til norsk industri, og peker på at Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon er industriens samarbeidspartner. 

Har dere faglige spørsmål, spør oss. 

Kontakt meg dersom dere har gode historier andre 

kan lære av, og som gjør at industrivernets frivillige 

innsats, som altfor ofte er usynlig, får den oppmerksomhet 

den fortjener. 

Kontakt meg på e-post: ekl@nso.no 

Mobil: +47900 20 017 

Med vennlig hilsen 

Elizabeth Kvie Lundevall 

Redaktør 

FØLG OSS HER: 

På nett: nso.no 

Facebook: facebook.com/industrivern 

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon 

Tar av seg hatten 

for de som påtar seg verv 

Konstituert visekonsernsjef i Nortura, 

Lisbeth Svendsen, er ny styreleder i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. Hun har dyp respekt for de 

som frivillig stiller opp for å trygge arbeidsplassen 

sin og bidrar til totalforsvaret av Norge. 

– Det finnes ikke noe verre enn å 

miste en medarbeider. En ung mann 

på 32 år døde i 2014. Han jobbet i 

produksjonen. Jeg bærer tapet med 

meg. Daglig. En kvinnelig medarbeider 

ble utsatt for en klemulykke noen 

år tidligere. Hun kom aldri tilbake på 

jobb. Jeg hadde ansvaret ved begge 

hendelsene. Jeg kan tåle dårlige 

resultater og dårlige omtaler av et 

produkt, men ikke å miste kollegaer, 

sier Svendsen. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Erik Burås, Nortura 

Hun har lært at å være leder, uansett 

nivå, er å ta helse-, miljø- og sikkerhet 

på det aller største alvor. 

– Jeg lærte at det vi trodde var det 

«umulige» kan inntreffe. Derfor ble 

viktigheten av involverende og grundige 

risikovurderinger med praktisk 

tilnærming ytterligere forsterket, 

understreker Svendsen. 

Konstituert 

visekonsernsjef 

i Nortura, Lisbeth 

Svendsen, er 

ny styreleder i 

Næringslivets 


Hun bruker sine erfaringer som 

motivasjon for å være med og redusere 

risikoen for uønskede hendelser 

i norske virksomheter. 

– Ledere og medarbeidere er glad i 

bedriftene sine. De ønsker trygge og 

gode arbeidsplasser. Vi må løpende 

ha «risikoblikket på» for å avdekke 

kritiske forhold i hverdagen på jobb. 

Hvordan gjøres arbeidsoppgavene? 

Bør ting gjøres annerledes? Kan vi 

4 Sikkerhet 01/2019 


5

lære av andre bedrifter? Hva er den 

beste måten å gjøre ting på? Vi må 

rette et kritisk blikk innad og utad i 

bedriften vår og aktivt arbeide med 

å risikovurdere og forebygge. En 

åpenhetskultur der det er rom for å 

si ifra er grunnleggende, oppfordrer 

Svendsen. 

Hun har i dag et ansvar for 23 fabrikker 

i Norturakonsernet, og har hatt 

samme arbeidsplassen i 30 år. Hver 

gang hun besøker en av Norturabedriftene 

prøver hun å få et overblikk 

over hvem som leder industrivernet, 

hilse på dem, se på utstyret, 

høre når de sist øvde, hvordan det 

gikk og når neste øvelse er. 

– Vi kan ikke bli gode uten å øve. 

Øvelse gjør mester, understreker 

Svendsen. 

Hun mener Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, 

for mange, er en godt 

skjult hemmelighet. Selv har hun 

vært styremedlem siden 2013 og 

ser frem til å følge utviklingen. Hun 

ønsker at det knyttes enda sterkere 

bånd fra organisasjonen til Justisog 

beredskapsdepartementet, 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap og Næringslivets 

Hovedorganisasjon. 

– Etter 22. juli ble det et økt fokus 

på totalforsvaret av Norge. De fleste 

antok at dette var en kapasitet vi 

måtte bygge opp fra bunnen av. De 

fleste var ikke klar over at tilgjengelige 

ressurser var i lokalmiljøet. 

Industrivernet består av tusenvis av 

frivillige mennesker fra nord, til sør, 

by og land, som er trent på å drive 

førsteinnsats til nødetatene kommer. 

Et velfungerende industrivern utgjør 

en trygghet. Noen virksomheter 

holder til på øyer, og nødetatene har 

en responstid på minst en time før 

de er der. Industrivernet er trent på å 

Ledere og medarbeidere 

ønsker trygge og gode 

arbeidsplasser. Vi må ha 

«risikoblikket på» for å 

avdekke kritiske forhold 

i hverdagen på jobb. 

Hvordan gjøres arbeidsoppgavene? 

Bør ting 

gjøres annerledes? Kan vi 

lære av andre bedrifter? 

Hva er den beste måten 

å gjøre ting på? 

takle dette ansvaret. Dette er helt 

unikt i verden. Industrivernet er 

norsk dugnadsinnsats på sitt beste, 

mener Svendsen. 

Hun beundrer industrivernet som 

har så mange ildsjeler som står på år 

etter år. Selv har hun vokst opp på 

gård med griseproduksjon, og driver i 

dag med korn sammen med mannen. 

Hun er vant med arbeid utover vanlig 

arbeidstid. Men hun er klar over at 

arbeid utover normert arbeidstid kan 

slite på de som frivillig stiller opp. 

– Ledere bør, i den grad det er mulig, 

legge til rette for å la flere øvelser 

foregå i arbeidstiden. Hva med å 

bruke de to siste arbeidstimene 

innimellom til å øve? Det er viktig å 

ikke ramme produksjonen mer enn 

nødvendig, men det er også verdifullt 

at hele virksomheten involveres og 

trener fra tid til annen, anbefaler 

Svendsen. 

Hennes mål for 2019 er å delta i 

minst en øvelse sammen med Norturas 

industrivern. Hun oppfordrer 

ledere til å delta i en øvelse sammen 

med industrivernet for bedre å 

forstå hvordan uønskede hendelser 

håndteres. Hun mener ledere bør 

bli flinkere til å synliggjøre og takke 

industrivernet for innsatsen de legger 

ned. 

– Vi må kjenne til de farer som kan 

sette produksjonen ut av spill. Vi må 

øve på å takle disse, og hvis uønskede 

hendelser skulle skje, må vi tilbake 

til det normale på en effektiv og god 

måte, sier Svendsen. 

Hun mener Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

må ha bredden som 

kreves for å gå inn og drive tilsyn 

med de mer enn 1000 virksomhetene 

den har ansvar for i dag, samt fleksibilitet 

til å fange opp behovet til nye 

industrier. 

– Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

har en viktig rolle som 

samfunnsaktør. Den skal være 

industriens sparringspartner. Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

skal lære oss til å oppdage farer, 

forebygge, være gode når det gjelder, 

og evaluere slik at vi blir bedre. For 

noen kan det virke skummelt når de 

kommer på tilsyn. Det er det ikke, 

sier Svendsen. 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

er som friske nye øyne å regne som 

går inn i en virksomhet og ser hva 

som kan bli bedre. Hun vil at norske 

virksomheter skal oppfatte Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon som 

en part som ønsker det samme som 

dem. 

– Det er ekstremt viktig å si at ting 

ikke er i orden. Det kan redde medarbeideren 

din og kollegaen din. 

Det kan sikre arbeidsplassen din. 


bidrar til robuste virksomheter, 

avslutter Svendsen og gleder seg til 

arbeidet. 

Styret i Næringslivets 


Lisbeth Svendsen 

Styreleder 

Konserndirektør i Nortura 

Jan-Petter Fossum 

Styremedlem 

Head of HSEQ, 

Yara International ASA 

Inger Helene Hals 

Styremedlem 

Executive Vice President HSEQ, 

Brunvoll AS 

Ivar Helge Melingen 

Styremedlem 

Daglig leder, Austevoll 

Laksepakkeri AS/Pelagia AS, 

avd. Austevoll 

Roger Søråsdekkan 

Styremedlem 

Administrerende direktør, 

Allnex Norge AS 

Berit Sørset 

Varamedlem 

Fagsjef, Norsk Industri 

Knut Sørlie 

Varamedlem 

Prosjektsjef, Metallco 

Oppland AS 

Tone Rabe 

Varamedlem 

Vice President HESQ, 

Herøya Industripark 

Samarbeid 

og digitalisering 

er fremtiden 

Industrien i Norge vil endre 

seg kraftig i de nærmeste årene. 

Om ti år vil flere virksomheter styres 

fra kontrollrom. Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon må tilpasse 

seg digitaliseringens muligheter 

og utfordringer. 

Linda Litlekalsøy Aase, 

Executive Vice President, 

Brownfield Projects i 

Aker Solutions, er tidligere 

styreleder i Næringslivets 


Linda Litlekalsøy Aase, Executive 

Vice President, Brownfield Projects 

i Aker Solutions, tidligere styreleder 

i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, 

er klar i sin tale om veien videre. 

Aase har mer enn 20 års erfaring 

innen norsk industri. Hun begynte 

arbeidet i Aker Solutions i 2014. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Aker Solutions 

I 2016 mistet 13 personer livet i 

helikopterulykken ved Turøy. Tre av 

disse var ansatte i Aker Solutions. 

Aase vet hva hun snakker om når hun 

sier at ulykker koster. 

– Når en ulykke skjer er lokal 

kunnskap viktig. Det er de ansatte 

ved de lokale bedriftene som kjenner 

arbeidsplassen sin. Langs kysten og 

i trange dalfører har vi industri. 

Skulle en uønsket hendelse skje, er 

det industrivernets oppgave å redde 

liv, materiell og verdier. Industrivernet 

holder stand til nødetatene 

kommer. Det legger til rette for at 

nødetatene kan sette i gang arbeidet 

så raskt og effektivt som mulig, og 

de samarbeider skulder mot skulder, 

understreker Aase. 

Hun er tilhenger av å samarbeide 

med andre for å få større effekt. Hun 

har i mange år jobbet med å få til et 

tettere samarbeid med nødetatene 

politi, brannvesen og helse. Industrivernet 

inngår i Norges totalforsvar, 

poengterer hun. 

Aase lover å fortsette å følge med på 


i tiden fremover. 

6 7 

Sikkerhet 01/2019 Sikkerhet 01/2019

Brann, helse, politi 

og industrivern øver 

sammen. Dette vil 

Direktoratet for 

samfunnssikkerhet 

og beredskap se 

mer til i 2019. 

RESSURSENE MÅ 

FINNE HVERANDRE 

8 9 


Industrivernet har en lokal 

kompetanse som er unik. 

Det er også en viktig brikke i 

totalforsvaret i Norge som bør 

unyttes i større grad. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Anita Andersen, DSB 

– Industrivernet i Norge er en viktig ressurs. 

Kommuner, fylker og politikere må bli 

bedre kjent med industrivernet. Regjeringen 

besluttet i 2016 å videreutvikle totalforsvaret. 

Dette handler også om at ressursene må finne 

hverandre i hele krisespekteret. Alle som 

arbeider med beredskap lokalt bør vite hva 

som befinner seg innenfor portene til bedrifter 

som har industrivern. Det handler både om 

risiko for ulykker, men også om den kompetansen 

og ressursen som industrivernet 

utgjør, sier Per Brekke, assisterende direktør 

i Direktoratet for samfunnssikkerhet og 

beredskap (DSB). 

Han mener det er viktig at ressursene 

finner hverandre i Norge. Han nevner de tre 

nødetatene brann, helse, politi, men også 

industrivernet, Sivilforsvaret og ulike frivillige 

ressurser. 

– Står de hver for seg er de satellitter med 

begrenset effekt. Derfor må vi bygge systemer 

som er så solide at samtlige ressurser vi har 

tilgjengelig i Norge blir klar over hverandre 

og finner frem til hverandre. Vi må tenke helhetlig. 

En må vite om hverandre for å kunne 

dra nytte av hverandre, oppfordrer Brekke. 

Han understreker at «Håndbok for redningstjenesten», 

for første gang samler redningstjenesten 

i Norge i ett bokbind. Fordeling av 

roller, ansvar og oppgaver, er et viktig steg på 

veien til å få denne oversikten. 

VERDIFULL KOMPETANSE 

Han sier ressursene må bygge et totalforsvar 

i Norge som er utholdende og har motstandskraft. 

Brekke er opptatt av å bygge robuste 

samfunn, samfunn der listen er lagt høyt 

for ikke å miste viktige funksjoner og infrastruktur, 

men som også må tenke alternative 

– Vi må bygge 

systemer som er så 

solide at samtlige 

ressurser vi har tilgjengelig 

i Norge blir 

klar over hverandre 

og finner frem til 

hverandre. 

løsninger når disse faller bort. 

– Grunnfjellet vårt er kommunen vi bor i. 

Den lokale industrien er en viktig ressurs. 

Kommunene må bli bedre kjent med den profesjonelle 

beredskapsstyrken som industrivernet 

representerer. I fjor sommer trådte 

industrivernet frem flere plasser i Norge da 

tørken gjorde at vi hadde mange skogbranner. 

De brakte til torgs en verdifull kompetanse. 

Industrivernet på Kongsberg er en suksesshistorie. 

Det er et glitrende eksempel på samhandling 

der de øver med brannvesenet og har 

en fin dialog, forteller Brekke. 

ROBUSTHET 

Han vil ha mer oppmerksomhet om industrivernet. 

– Politikerne nevner ikke industrivernet, det 

er fordi jeg tror de ikke kjenner til industrivernet. 

Politikere vet ikke alltid hvilke 

uutnyttede ressurser de har tilgjengelig i 

hjemkommunen sin, mener Brekke. 

Han er opptatt av at Norge bygger opp en 

personlig og helhetlig robusthet. Han peker 

på kampanjen som DSB igangsatte i desember 

knyttet til egenberedskap. Vi må alle ta et 

ansvar for oss selv og våre nærmeste. Det er 

viktig i arbeidet med å gjøre samfunnet mere 

robust. 

– Totalforsvaret handler om å ha et system 

der ressursene finner hverandre og kan spille 

hverandre gode i hele krisespekteret. Det handler 

om å støtte opp rundt Forsvarets behov, 

men også andre veien dersom det er nødvendig. 

Industrivernet har i nærmere 100 år 

levert sine tjenester for et tryggere samfunn. 

De er en viktig brikke i den videre utviklingen 

av totalforsvaret, avslutter Brekke. 

Per Brekke, assisterende 

direktør i Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og 

beredskap (DSB). 

10 11 


Industrivernet 

er støttestyrken til det 

kommunale brannvesenet 

Willy Amundsen er leder for sikkerhet 

og kundeservice i Kongsberg Teknologipark 

med ansvar for beredskap og security. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall 

Foto Willy Amundsen, Kongsberg Teknologipark 

Evaluering og oppsummering 

etter gjennomførte «Pågående 

livstruende vold-øvelser» 

(PLIVO-øvelser) i Kongsberg 

Teknologipark AS i 2018. 

Willy Amundsen har hatt et stort 

ansvar helt siden 1984 da han 

begynte som heltidsansatt brannvernleder 

i industrivernet ved Kongsberg 

Våpenfabrikk. 

I 1987 ble området omdøpt til Kongsberg 

Næringspark og i dag heter 

det Kongsberg Teknologipark. Til 

sammen arbeider det mer enn 5200 

personer innenfor teknologiparkene. 

– Det er viktig å ha en god forankring 

og aksept hos ledelsen i virksomhetene 

når man driver beredskapsarbeid. 

Jeg har ventelister på ansatte 

som vil være med i industrivernet. 

Det er veldig moro at så mange vil 

være med, understreker Amundsen. 

Han etterspør flere kvinner i industrivernet. 

Nå er det to kvinner i et 

mannskap på 28. Amundsen forkla- 

rer at miljøet blir langt bedre når 

begge kjønn er representert. Han har 

tidligere hatt kvinnelige røykdykkere 

med i industrivernet, men de fysiske 

kravene er tøffe. Erfaringsvis er det 

armstyrkekravet kvinner sliter med, 

ikke utholdenhet. 

– Kvinnelige røykdykkere forholder 

seg ofte svært rolig i pressede situasjoner, 

sier Amundsen. 

BISTÅ LOKALSAMFUNN 

Industrivernet har utviklet seg mye 

i løpet av årene. Eksempelvis er det 

nå organisert i vaktlag som bistår ved 

hendelser mot tidligere grupperinger 

i brann, sanitet og orden. 

– Bedriftene som bidrar til vårt felles 

industrivern ser veldig positivt på at 

vi også kan bistå eget lokalsamfunn. 

Det kommunale brannvesenet inngikk 

for mange år tilbake en skriftlig 

avtale med oss om bistand som 

støttestyrke på dagtid virkedager, 

men vi bistår utover dette når de spør 

oss om hjelp. Natt til julaften i 2017 

bisto vi brannvesenet under storbrannen 

i et bo- og behandlingssenter. 

Dette viste seg dessverre å bli en 

dødsbrann. Vi erfarer og lærer mye av 

å være med på branner eksternt. 

I sommer ønsket brannvesenet støtte 

til å slukke skogbrannene som herjet 

i kommunen. Vi hjalp til under tre av 

brannene. Skogbranner er ressurskrevende 

og går ofte over lang tid. 

Da er det ekstra viktig at vi sørger for 

at personellet får tilstrekkelig hviletid 

og ikke kommer tilbake på arbeid 

slitne og trette for så at ulykker skjer 

hos oss, forklarer Amundsen. 

GODT SAMARBEID 

Han informerer om at brannvesenet, 

ambulansepersonell og industrivernet 

øver sammen veldig ofte, og 

at de har et meget godt samarbeid 

med det kommunale brannvesenet og 

ambulansetjenesten på Kongsberg. 

Han er sikker på at industrivernet 

bare vil bli viktigere i fremtiden. 

– Virksomheter må ha nødvendig 

beredskap til å ta restrisikoen etter 

at nødvendig forebyggende arbeid er 

gjort, oppfordrer Amundsen. 

Amundsen håper å treffe mange gode 

industrivernkollegaer på Industrivernkonferansen 

2019. 

Amundsen etterspør flere 

kvinner med i industrivernet. 

Nå er to av et 

mannskap på 28 kvinner. 

Han forklarer at miljøet 

blir langt bedre når begge 

kjønn er representert. 

– Innleggene under konferansene 

holder oss oppdatert på mye av det 

som skjer i beredskap- og redningsfamilien. 

Det er også helt klart inspirerende 

å høre om erfaringer etter reelle 

hendelser hvor industrivernet har 

vært i innsats. Det gir mening i å drive 

med beredskapsarbeid, sier Willy 

Amundsen. 

Willy Amundsen er brannvernleder 

i Kongsberg Teknologipark AS. 

Foto: Mediafoto 

12 13 


FELLES RAMMEVERK 

Redningstjenesten i Norge samles for første 

gang i et bokbind som beskriver roller, ansvar 

og oppgaver. Boken skal forklare hvordan 

redningstjenesten skal utføre sitt oppdrag. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Ida Kroksæter, Norsk Folkehjelp 

Jon Halvorsen, prosjektkoordinator 

for «Håndbok for 

redningstjenesten», mener 

industrivernet må utnyttes i 

større grad. 

– Det unike med 

den norske redningstjenesten 

er at vi 

er alle avhengig av 

hverandre. Vi er et 

land med generalister 

som alle kan noe og 

er viktige brikker i et 

puslespill, sier Jon 

Halvorsen i Frivillige 

Organisasjoners 

Redningsfaglige 

Forum. 

Industrivernet trekkes frem i 

«Håndbok for redningstjenesten» 

som en langt på vei ubenyttet 

ressurs. Prosjektkoordinator for 

boken, Jon Halvorsen, mener 

at industrivernet vil bli langt 

synligere. Halvorsen fortalte 

om boken til en fullsatt sal 

på Industrivernkonferansen 

2018. 

– Industrivernet kjenner til 

hvor uønskede hendelser i 

en virksomhet kan oppstå 

og hvordan industrianlegget 

ser ut. Industrivernet 

er trent på å utføre 

førsteinnsatsen og samarbeide 

med redningstjenestene 

når disse er på 

plass. Industrivernet har kompetanse om 

virksomheten som brannvesenet trenger for 

å gjøre arbeidet raskt og sikkert, og det igjen 

kan bety liv spart. Fra tid til annen utfordres 

industrivernet til å støtte nærmiljøet. Dette 

kan det bli mer av i fremtiden, sier Halvorsen. 

Målet med boken er at formelle regler og 

beste praksis skal møtes. Kart og terreng, for 

å bruke det bildet, skal stemme, forklarer 

Halvorsen. 

JOBB SAMMEN 

Samvirkeprinsippet er bærebjelken i 

redningstjenesten. Ressursene skal finne 

hverandre og jobbe sammen. 

– Det unike med den norske redningstjenesten 

er at vi er alle avhengig av hverandre. Vi 

er et land med generalister som alle kan noe 

og er viktige brikker i et puslespill. Politiet er 

i mange sammenhenger en meget viktig aktør 

i redningstjenesten. Men dersom det brenner 

på en plattform i Nordsjøen trengs andre, 

som Hovedredningssentralen, understreker 

Halvorsen. 

Han legger til at Norge er unikt da redningstjenestene 

består av offentlige etater, private 

virksomheter og frivillige organisasjoner. 

Til sammen blir dette den norske redningstjenesten. 

– Norsk redningstjeneste har en unik 

kvalitet fordi den sørger for god beredskap i 

hele landet. Dette er krevende fordi vær og 

landskap endrer seg dramatisk. Det er her de 

frivilliges kompetanse kommer inn som alfa 

omega. Frivillige forvalter lokal kunnskap, 

slik som at sjøredning gjøres av Redningsselskapet, 

forklarer Halvorsen. 

Han legger til at i mange andre land er det 

profesjonelle aktører som enten utfører 

maritime eller landbaserte redningsoppdrag, 

mens i Norge sees redningstjenesten som en 

felles ressurs. 

FELLES REGISTER 

I disse dager er et felles ressursregister i ferd 

med å bli tatt i bruk for den norske redningstjenesten. 

Virksomheter som brannvesen, 

politi, industrivernpliktige og frivillige organisasjoner 

kan legge sine mannskap, materiell 

og utstyr i en database med posisjonering. 

Nødmeldesentralene får dermed bedre oversikt 

over hvor ressurser finnes når ulykken 

rammer. 

Boken gis ut av Hovedredningssentralen. 

Justis- og beredskapsdepartementet er 

oppdragsgiver. Med på laget er resten av de 

sentrale aktørene: Politidirektoratet, Helsedirektoratet, 


og beredskap, Sivilforsvaret, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, 

Språkrådet og frivillige organisasjoner. Den 

skal revideres hvert tredje år og være et levende 

dokument. Boken er tenkt som motivasjon 

og at dette vil føre til diskusjoner over det 

ganske land om hvordan den norske redningstjenesten 

kan bli best mulig. 

MÅL 

«Redningstjenesten i 

Norge er ingen organisasjon, 

men en funksjon. 

Ingen institusjoner alene 

kan makte denne oppgaven. 

Samvirke mellom 

offentlige, private og frivillige 

ressurser står derfor 

som et helt sentralt prinsipp 

for redningstjenesten.» 

Justis-, beredskaps- og 

innvandringsminister Tor 

Mikkel Wara. 

Oslo, 24. september 2018 

14 15 


INFORMASJON 

Vurderer din virksomhet å ta i bruk 

Nødnett? Se DSBs hjemmesider for 

flere opplysninger: nodnett.no 

Du finner informasjon og prosedyrer 

for anskaffelse og priser på: 

nodnett.no/sporsmal-og-svar/ 

Har du spørsmål om industrivern 

og bruk av nødnett ta kontakt med 

seniorrådgiver Per Martin Ødegård 

på e-post: per.odegaard@nso.no 

Nødnett skaper 

et tryggere samfunn 

Nødnett brukes av 

nødetatene og har gjort 

kommunikasjonen langt 

mer effektiv. 

Nødnettet sikrer kommunikasjonen 

mellom nødetatene. Det er snart fire år siden 

nødnettet ble landsdekkende i Norge. 

– Man må jo snakke sammen om 

man skal få til noe. Nødnettet gir oss 

et tryggere samfunn. De forskjellige 

beredskapsetatene kan kommunisere 

seg imellom på samme plattform. 

Funksjonaliteten er langt bedre med 

nødnettet enn det gamle radiosambandet 

nødetatene brukte tidligere. 

Med dagens nødnett kan man ha flere 

samtalegrupper, for eksempel kan 

industrivernet snakke med politiet 

direkte, sier seniorrådgiver Per 

Martin Ødegård i Næringslivets 


Han har 32 års erfaring i politiet 

bak seg, blant annet i plan og beredskapsseksjonen, 

og han forteller om 


Foto Fredrik Naumann, DSB og Aril Ødegaard, Sivilforsvaret 

mye dårlige dekningsforhold i Norge 

som gjorde radiokommunikasjonen 

meget krevende. Det landsdekkende 

nødnettet har gitt langt bedre 

dekning i deler av Norge. 

– Talekvaliteten er langt bedre, og 

det betyr at det blir lettere å kommunisere. 

Det er også avlyttingssikkert. 

Teknisk sett må man lære seg 

å bruke nødnettet som man gjør med 

en mobiltelefon. Det er sambandsprosedyrer 

man må lære seg for å 

sikre effektiv kommunikasjonsstrøm, 

forklarer Ødegård. 

MÅ HA BATTERIER 

Ødegård sier at det er svakheter med 

nødnettet. Når strømmen går, fungerer 

ikke nødnettet uten batterier. 

– Det viktigste er at strømmen kommer 

tilbake før batterikapasiteten går 

ut, understreker Ødegård. Norske 

vintre med snøfall som tynger på 

trærne og fører til at trær faller på 

strømlinjene, kan føre til at nødnettet 

faller ut. 


og beredskap (DSB) opplyser at 

nødnettet i dag er bygget ut med 

minimum åtte timer nødstrøm på 

basestasjonene. 16 prosent av basestasjonene 

har to døgn nødstrøm, 

mens 14 prosent har 20 timer. 

I tillegg har en liten andel 72 timer 

nødstrøm. 

– DSB har de siste årene inngått 

avtaler med lokale kraftselskap for at 

disse skal kunne bruke Nødnett som 

driftsradio. Batterikapasiteten har 

blitt utvidet fra 8 til 20 timer på nær 

300 basestasjoner ved en kostnadsdeling. 

Dette gode samarbeidet med 

kraftbransjen har gjort Nødnett mer 

robust for alle brukere i disse områdene, 

og bidrar til at samfunnet 

får mer igjen for investeringen som 

er gjort i Nødnett, sier Sigurd Heier, 

avdelingsdirektør for Nød- og beredskapskommunikasjon, 

DSB. 

Han legger til at dersom en basestasjon 

mister kontakt med resten av 

Nødnett kan denne fortsatt gi lokal 

dekning til nødnettradioer i området. 

Nødnettradioer kan også brukes 

direkte radio til radio, uten å gå via 

en basestasjon, kalt direktemodus 

(DMO). De fleste kjøretøymonterte 

radioer vil ha mulighet til å operere 

som en lokal basestasjon med begrenset 

funksjonalitet, enten for å 

gi lokal dekning eller for å opprette 

forbindelse fra radioer som kommuniserer 

lokalt til Nødnett. Mobile 

basestasjoner vil kunne utplasseres 

og kobles til resten av infrastrukturen 

for å etablere tilleggsdekning ved 

større langvarige hendelser. 

NØDNETT I DAG 

Nødnettet ble landsdekkende i 2015. 

Det er i dag rundt 55 000 Nødnettbrukere, 

i desember 2018 ble det 

logget 1 527 182 samtaler. Av disse 

var ca. 90 prosent hos nødetatene, 

mens de resterende ti prosent var 

andre beredskapsaktører. 

Det er en rekke ulike nød- og 

beredskapsaktører som i dag bruker 

Nødnett. I tillegg til de tre nødetatene 

er det blant andre Hovedredningssentralen 

på Sola og i Bodø, Tollvesenet, 

Statens vegvesen og Forsvaret. 

Andre aktører inkluderer 

blant annet frivillige organisasjoner, 

kommuner (kommunale tjenester og 

beredskap), flere kraftselskaper og 

industrivern. 

NØDNETT I INDUSTRIVERNET 

I dag er det 13 industrivernpliktige 

virksomheter som benytter Nødnett, 

samtidig er 13 industrivern på vei til å 

bli brukere av Nødnett. 

Det er krav om brukeropplæring for 

de som ønsker å ta Nødnett i bruk. 

Det stilles strenge krav til omforente 

sambandsprosedyrer da det er mange 

aktører fra forskjellige miljøer som 

skal samhandle. Det er mulig å utdanne 

egne instruktører eller 

brukerne gjennom kurs. 

Kostnadene ved bruk av Nødnett er 

differensiert etter behov og bruk, og 

utgiftene for industrien vil normalt 

være vesentlig lavere enn for nødetatene. 

ULIKE PRISER 

Pris per måned varierer fra 152 

til 558 kroner, for typisk bruk i et 

industrivern. 

Til sammenligning er radioen i 

en av politiets patruljebiler som 

går døgnkontinuerlig priset til per 

1. januar 2019, kroner 964 per 

terminal per måned. 

16 17 


SLIK VARSLER DU 

Trekk pusten, ta et steg tilbake, gi en 

rolig fremstilling over hva som har skjedd, 

vær tydelig når du kommuniserer og lytt. 

113 gir oppskriften på god varsling. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Svein Lunde, Helse Stavanger HF 

Lena Heimvik konstituert 

klinikksjef i Helse Stavanger 

HF står i akuttmedisinsk 

kommunikasjonssentralen. 

– Jeg vil ikke at folk skal ha angst for å ringe. 

Jeg vil senke terskelen for at folk skal ringe. 

Folk tror vi bare er en nødmeldesentral 

som skal kontaktes når det er ordentlig ille. 

Men på 113 har vi masse fagfolk som kan 

hjelpe deg. Du trenger ikke å ha alle svarene. 

Kontakt oss. Søk hjelpen vår. Vi kan gi råd 

og veiledning og kan bidra med å skaffe rett 

hjelp, til rett plass og tid. Vi gjør en vurdering 

om ambulanse, legevakt og luftambulanse 

skal settes inn, og vi trippelvarsler også politi 

og brann, informerer Lena Heimvik konstituert 

klinikksjef i Helse Stavanger HF. 

Heimvik foredro på Industrivernkonferansen 

2018 med mål om at industrivernet skal bli 

enda bedre til å ivareta de uønskede hendelsene 

som skjer i egen virksomhet. Hun roser 

industrivernet for å være flinke til å møte 

ambulansene og vise vei inn til ulykkesstedet 

slik at helsepersonell kommer raskt i gang. 

KJENN DIN ROLLE 

Hun understreker at det er nødvendig å øve 

for å kjenne til rollen sin i et system. Det er 

først når alle har øvd at systemet blir godt. 

Heimvik ber industrivernet fortsette å øve. 

Hun understreker at det må øves riktig: 

– Ikke øv til du får det til, øv til det ikke 

lenger kan gå galt, understreker hun. 

– Hensikten med å øve er jo at alle vet hva de 

skal gjøre når en hendelse inntreffer. Det å 

ha vært oppi en situasjon som er så lik den vi 

risikerer å oppleve er nødvendig for å utføre 

god førstehjelp. I fredstid er det enkelt å være 

god, men vanskelig når man er stresset, sier 

Heimvik. 

Hun legger til at stress kan ta overhånd og 

bidra til at innringer ikke makter å gjøre noe. 

Hun forteller at selv garvede luftambulanseleger 

har stått paralysert når de ikke har vært 

på jobb og ringt til 113 for å få hjelp. Heimvik 

sier at dersom man står pasienten nær så kan 

dette være ekstremt traumatisk. 

Hun anbefaler at det er minst to stykker 

sammen med pasienten, en som er der for 

pasienten, og en som ringer til nødetatene. 

Noen ganger ber nødetatene innringer om å 

være på tråden frem til de ankommer stedet, 

og da er det krevende, hvis ikke nærmest 

umulig, å ta seg av pasienten med én hånd og 

holde i telefonen med den andre, dersom man 

ikke kan sette telefonen på høyttaler. 

Lena Heimviks oppskrif for god varsling: 

• Varsle om alvorlige hendelser på et så tidlig tidspunkt som mulig, også der 

hvor du er i tvil. 

• Hvor er du? Vet du ikke, bruk 113 appen for da kan innringer spores opp. 

Heimvik anbefaler alle virksomheter å sjekke at adressen er riktig. 

113 opplever at mange bedrifter er feil registrert. 

• Er du med pasienten? Hvis ikke, hvor er pasienten? Hvem er med pasienten? 

• Hva har skjedd? Gi en kort beskrivelse. 

• Hvilket telefonnummer kan vi nå deg på? 

• Beskriv hvordan situasjonen til pasienten er. 

• Frakt pasienten til et trygt sted – hvis det er fare. 

• Sikre området uten å sette deg selv i fare. 

• Planlegg hvordan nødetatene kan komme seg frem til pasienten. 

Er det vanskelig adkomst hvordan kan man hjelpe dem med å komme frem? 

• Lytt. Ta deg tid til å høre hva fagfolk på 113 sier. 

18 19 


Sivilforsvaret øver 

med Nødnett. 

Sivilforsvaret vil 

øve med industrivernet 

Sivilforsvaret i Aust-Agder vil bli bedre 

kjent med lokalindustri og oppmuntrer 

industrivernet om å ta kontakt for 

å øve sammen. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Aril Ødegaard, Sivilforsvaret 

– Hver virksomhet er unik i så måte at industrien 

er forskjellig. Vi har ikke vært gode 

nok på å øve med industrivernet, men det 

gjør vi gjerne noe med nå. Det er hensiktsmessig 

at ressurser øver sammen når det 

ikke er krise. Legger vi til rette for samarbeid 

jobber vi sammen på en helt annen måte når 

det trengs, sier øvingsansvarlig Charlotte 

Øygarden Fone, i Sivilforsvaret i Aust Agder. 

Hun sier Sivilforsvaret har mye å tilby. 

– Vi har personell, utstyr og kompetanse 

innen ledelsesapparatet. Vi kan øve på 

kvelder og dagtid, understreker Fone. 

Hun oppfordrer lokal industri til å ta kontakt 

med Sivilforsvaret i Aust-Agder for å gå 

sammen om samøvelser, som hun kaller det. 

TILBYR BREDDE 

– Vi øver mest på brann, og det gjør vi i lokale 

skoger der vi spør grunneiere om lov til å 

øve eller vi er i øvingslokaler. Vi har masse 

brannutstyr som slangemateriell, brannpumper, 

slangekoblinger, brannarmaturer 

og kunnskap om førstehjelp. Husk, vi er et 

tverrsnitt av den norske befolkningen, og 

personellet i de operative avdelingene har 

også en bred sivil bakgrunn å tilby. Vi er en 

godt organisert gjeng, forteller Fone. 

Hun mener det vil være nyttig å bli kjent med 

lokale industriverns kompetanse og utstyr. 

– Kanskje har vi utstyr det lokale industrivernet 

ikke har. Da vet vi hva som er viktig 

å ta med dersom vi skal bistå. Eller kanskje 

vi har det samme utstyret og det er bedre å 

prioritere andre ressurser for å hjelpe. 

Uansett så er det å bli kjent med hverandre 

å bygge en grunnmur som gjør at vi jobber 

godt og effektivt sammen, uttaler Fone. 

EVALUERE SAMMEN 

Fone opplyser at Sivilforsvaret har personell 

med tjenesteplikt som er pålagt å øve to 

kvelder og to ganger på dagtid, i løpet av 

et år. Hun mener det absolutt er verdt å gå 

sammen med Sivilforsvaret for å øve. 

– Øver vi sammen kan vi evaluere sammen. 

Da vil alt være mye enklere når vi først skal 

jobbe sammen, mener Fone. 

Fone presiserer at Sivilforsvaret aldri vil 

rykke ut alene og støtte industrivernet. 

Sivilforsvaret mottar bistandsanmodninger 

fra nødetatene og gir støtte til disse under 

innsats. Innsatsene ledes normalt av en av 

nødetatene. Sivilforsvaret er statens beredskapsressurs 

og gir blant annet bistand til 

nødetatene når det er fare for liv, helse og 

store materielle verdier. 

- Under en innsats kan vi være med å slukke 

brann, vi kan skjerme bygninger fra å bli 

antent, vi kan sperre av områder og utføre 

vakthold utenfor bygninger og områder. Vi 

kan også bistå ledelsesapparatet, men for å 

gjøre dette må vi bli kjent med hverandre. 

Vi må få innsikt og kjennskap til hvilke risikovurderinger 

som gjøres i de aktuelle bedriftene. 

Derfor oppfordrer jeg industrivernet til 

å øve sammen med oss, avslutter Fone. 

– Det er hensiktsmessig at 

ressurser øver sammen når det 

ikke er krise. Legger vi til rette 

for samarbeid jobber vi sammen 

på en helt annen måte når det er 

påkrevet. 

Charlotte Øygarden 

Fone øvingsansvarlig 

i Sivilforsvaret i Aust 

Agder. 

Foto: Elizabeth Kvie 

Lundevall 

20 21 


Brann- og redningsetaten, 

Oslo kommune har blitt 

nasjonale kjendiser gjennom 

TV-serien «Oslo Brenner». 

De understreker at industrivernet 

har en viktig funksjon 

i Norge. 

Oslo brannog redningsetat: 

– INDUSTRIVERNET 

MÅ MØTE OSS! 

22 23 


TV-kjendisene fra «Oslo Brenner», 

Robert Corell og Jan Tore Svingen, 

oppfordret industrivernet til å gjøre mer 

ut av seg. De øste av erfaringene sine på 

Industrivernkonferansen 2018. 

Robert Corell, 

brannmester 

i Brann- og 

redningsetaten, 

Oslo 

kommune. 


Foto Lars Magne Hovtun, Brann- og redningsetaten, Oslo kommune 

– Industrivernet må ta oss imot. Vi må 

komme oss inn på riktig sted, så vi slipper å 

brekke opp porter og dører. Folk blir gjerne 

satt ut når tre, fire brannbiler med blålys 

kommer og vi hopper ut med en fremferd 

som kan oppfattes brautende. Men vi er ikke 

det. Vi trenger industrivernet, og vi må ha 

flere av dem til å hjelpe oss slik at vi kommer 

så raskt som mulig i gang med arbeidet, sier 

Robert Corell, brannmester i Brann- og redningsetaten, 

Oslo kommune. 

Jan Tore Svingen, røykdykkerleder i Brannog 

redningsetaten, Oslo kommune ber 

industrivernet ta sin plass og vise frem hvordan 

de kan bidra til det lokale brannvesenet. 

– Har industrivernet et røykdykkerlag er 

dette en enorm ressurs for oss når vi får 

kjentmenn til å bli med oss. Industrivernet 

er de som kjenner arbeidsplassen og har 

spesialkompetanse. Vi trenger hverandre for 

å spille oss gode, forklarer Svingen. 

– Selvsagt! Alle brannvesen har tid til det. 

Vi sparer enormt mye tid når vi kjenner hverandre, 

og industrivernlederen og uttrykningslederen 

er på fornavn, oppfordrer Corell. 

INFORMER DE INVOLVERTE 

I det siste har Oslo brannog redningsetat 

brukt ressurser på det psykososiale. Det har 

vært et prøveprosjekt som nå er avsluttet. 

– Det var vanlig før for brannvesenet å dra fra 

en bil- og t-baneulykke når jobben var gjort, 

og la de som hadde sett ulykken stå igjen, 

kanskje alene. Vi har hatt en prøveordning 

der vi laget et system for å reise ut etter en 

større brann eller en dramatisk hendelse, 

tilbake dit det skjedde, inviterte beboerne 

og snakket med dem. To fra forebyggende 

avdeling snakket om hva som kan gjøres for å 

unngå at det skjer igjen, og vi informerte om 

hva som skjedde. Folk har et stort behov for 

informasjon. Vi fikk mange spørsmål. Mange 

spør seg om det er deres skyld, sier Svingen. 

Corell og Svingens liste 

over hva industrivernet kan 

forberede og bistå med: 

Jan Tore Svingen, 

røykdykkerleder 

i Brann- og redningsetaten, 

Oslo 

kommune. 

Corell ber industrivernledere 

kontakte det lokale brannvesenet 

for å gå befaringer og øve sammen 

og gå gjennom ulike risikoscenarioer. 

1. Industrivernet må ta oss imot med vester godt merket 

industrivern 

2. Fagleder industrivern (innsatsleder) må kontakte oss raskt 

3. Ha kart klare som viser industriområdet og bygningene. 

Kartene må være plastbelagt i tilfelle regn og snø. 

Mobiltelefoner, nettbrett og annet elektrisk utstyr kan gå 

tomme for strøm. Dessuten er ofte skjermene små og 

vanskelige å lese 

4. Nøkler og nøkkelkort til alle objekt 

5. Oversikt over viktige objekter , som hvor farlige stoff og 

gasser lagres og datasentral 

MÅ KJENNE HVERANDRE 

Corell og Svingen er enige om at industrivernet 

er viktig, særlig utenfor Oslo, der det kan 

ta tid før redningsetatene er på plass. 

Corell ber industrivernledere kontakte det 

lokale brannvesenet for å gå befaringer og 

øve sammen og gå gjennom ulike risikoscenarioer. 

Han forklarer hvor viktig det er at 

brannvesen og industrivern kjenner hverandre 

og har et godt samspill. På spørsmål 

om lokale brannvesen har tid til å øve med 

industrivernet svarer både Corell og Svingen 

et uforbeholdent ja! 

Corell mener at industrivernet bør henge 

seg på dette med å informere og snakke om 

ting i etterkant. Det er en viktig oppgave å få 

normalisert folk og virksomheter tilbake til 

hverdagen. Det gjelder å få de som er berørt 

tilbake i arbeid så raskt som mulig, som velfungerende 

mennesker som vil bidra slik de 

gjorde før. 

– Det å prate sammen, evaluere det som har 

skjedd, vise omtanke og sørge for at folk kan 

legge bak seg det som har skjedd, trenger vi 

industrivernet til å hjelpe til med. Etterarbeidet 

kan være vel så strevsomt og mer langvarig, 

men det er så viktig, sier Corell. 

6. Sørg for tilgang av vann , sjekk vannføring og brøyt vei til 

vannkilder på vinteren 

7. Prioritert oversikt over hva som bør reddes først med 

tanke på verdier og videre produksjon i bedriften 

8. Oppdatert beredskapsplanverk , med lister over antall 

ansatte, vite hvor de er, kontaktperson for de ulike 

avdelingene, med oppdaterte telefonnummer 

9. Industrivernet må ha tilstrekkelig med hender til at de 

kan bistå 



25

Brannmenn Mot Kreft 

deler et eldre bilde som 

viser bekledningen, eller 

rettere sagt manglende 

vernebekledning- og utstyr. 

Brannmenn Mot Kreft 

Norge ligger langt etter i å ta vare på de som 

har fått kreft etter å ha jobbet i brannvesenet. 

Foreningen Brannmenn Mot Kreft, kjemper 

for at kreft hos norske brannkonstabler 

skal bli godkjent som yrkesskade. 


Foto Brannmenn Mot Kreft 

Torkjell Helle, 

kontorleder 

i den frivillige 

organisasjonen 

dannet av og 

for brannfolk, 

Brannmenn 

mot kreft. 

Foto: Lars 

Gärtner, Brannmenn 

Mot Kreft 

KONTAKT 

Norwegian Firefighters Fight Cancer 

E-post: post@brannmennmotkreft.no 

Telefon: 467 46 661 

Facebook: @brannmennmotkreft 

Les mer: www.brannmennmotkreft.no 

– Hver fjerde brannkonstabel må 

regne med å få kreft. Det vil si 25 

prosent eller mer vil mest sannsynlig 

få kreft. Vi vil fortsette å slukke branner, 

men da må vi gis muligheten 

til å ta vare på oss selv, sier Torkjell 

Helle, kontorleder i den frivillige 

organisasjonen dannet av og for 

brannfolk. 

Han fortviler på vegne av norske 

brannfolk, og kjemper gjennom 

Brannmenn Mot Kreft for at yrkesskadelovgivningen 

endres. 

– I Norge diskuterer vi om vi har 

råd til å ta vare på livredderne. Kommunale 

politikere forstår ikke hvilke 

farer deres lokale brannfolk utsettes 

for når det ikke tilbys rens av utstyret 

brukt i innsats, mener Helle. 

– INGEN KRANGLER 

Han forteller at i Australia, Canada, 

og USA godkjennes kreft som yrkesskade 

hos de som jobber eller har 

jobbet i brannvesenet. 

– Ingen krangler om hvordan de har 

fått kreften. Alt av papirarbeid sklir 

gjennom hva gjelder helse. Norge 

ligger langt etter, sier Helle. 

Han forklarer at røyk, sot og flammer 

som en brannkonstabel eksponeres 

for, reduserer livskvaliteten og kan 

føre til kreft. Han har selv yrkesrelatert 

kreft. 

– I 3,5 år har jeg kjempet for å få 

yrkesskadeerstatning. Jeg er ikke i 

mål med kampen enda. Jeg har fått 

statusen yrkesskade, men den økonomiske 

erstatningen har jeg ikke fått. 

Flere tidligere brannfolk jeg kjenner 

har dødd mens de har kjempet mot 

dagens yrkesskadesystem for å få 

økonomisk erstatning. Mange gir 

opp. Folk bruker så mye energi på 

det og orker ikke mer, forteller Helle. 

Han sier seks til åtte år i papirmøllekø 

er for lenge for brannfolk å vente. 

Det er ikke lett å bevise at innsatsen 

en utførte 20-30 år tilbake førte til at 

en fikk kreft. 

– Vi førte aldri logg for når vi var ute 

og slukket, heller ikke for hva, eller 

hvor lenge vi holdt på, sier Helle. 

INDUSTRIVERNET RAMMES 

OGSÅ 

– All eksponering av røyk er farlig. 

– Hver fjerde brannkonstabel 

må regne 

med å få kreft. Det 

vil si 25 prosent eller 

mer vil mest sannsynlig 

få kreft. Vi vil 

fortsette å slukke 

branner, men da må 

vi gis muligheten til å 

ta vare på oss selv. 

Det meste av det vi får gjennom kroppen 

vår er gjennom huden. Når du er inne som 

røykdykker går det gjennom huden. Per i dag 

greier vi ikke å unngå at partiklene går gjennom 

bekledningen, til huden og videre inn i 

kroppen og blodet, informerer Helle. 

Statens Arbeidsmiljøinstitutt, i samarbeid 

med Kreftregisteret, utfører tester hos røykdykkere 

i Oslo og Romerike. Det er funnet 

stoffer i urinen, blant annet benzen. Testene 

konkluderer med at dette kom av innsatsen 

brannfolk hadde gjort i forbindelse med 

slukkearbeid. Han forteller at det ikke foreligger 

samme grad av forskning på hvordan 

kvinnelige brannfolk reagerer på de giftige 

partiklene, men antallet kvinner med brystkreft 

i brannvesenet er høyere enn ellers, 

viser internasjonal forskning. 

– Mange av de som er deltidsansatt i kommunale 

brannvesen er også i industrivernet. 

Disse regnes også innenfor risikogruppen for 

at de kan bli rammet av yrkesrelatert kreft, 

understreker Helle. 

TUNGRODD SYSTEM 

I 2011 og 2012 hørte to brannkonstabler fra 

Bergen, Tommy Kristoffersen og Vegard 

Aslaksen, på foredrag i henholdsvis Australia 

og Canada om yrkesskadelovgivning for 

brannfolk. Foredragene forklarte og viste 

til forskning og resultater at et yrke i brannvesenet 

øker risikoen for å få kreft. I 2014 

ble det holdt et seminar om temaet i Bergen. 

Senere samme år, 9/11 ble organisasjonen 

stiftet. Helle forteller at dagen for terrorangrepet 

mot tvillingtårnene i New York var 

inspirasjonen for å stifte organisasjonen. 343 

brannfolk døde i innsatsen med å slukke da 

tårnene raste sammen. 

26 27 


Brannsjef Rune Larsen 

i Mosseregionen interkommunale 

brann og 

redning smiler etter at 

vaskeriet kom på plass. 

OM MINLOGG 

Minlogg er en app som er utviklet for at du som brannkonstabel skal kunne logge dine 

eksponeringer for brannrøyk, sot, partikler og andre kjemikalier i yrket. Eksponering for 

disse stoffene kan medføre en rekke ulike kreftsykdommer som utvikles over tid, flere år 

etter eksponeringen. 

I MinLogg lagres dataene dine i lang tid, slik at de kan hentes frem hvis man en gang 

man får behov for å dokumentere eksponering gjennom karrieren. Det er derfor viktig at 

den brukes ved hver eksponering som forekommer», sier Torkjell Helle. 

Appen er utviklet av Brannmenn Mot Kreft i samarbeid med Bergensfirmaet Keyteq. 

Brannmenn Mot Kreft videreutvikler nå appen slik at den mer tilgjengelig for feiere og 

mer anvendelig etter tilbakemeldinger. 

– I dag er dette en personlig og gratis app for norske brannfolk, men vi jobber for å 

utvikle den mot at brannvesen kan ha den som offisiell loggføringsverktøy. Vi vurderer 

om vi skal lage en engelsk versjon for resten av verden, men da blir det en 

betalingsapp, sier Helle. 

Det er cirka 1600 brukere av appen i Norge i dag. Den ble lansert på Island i fjor 

til stor jubel fra flere land som etterspør den på engelsk. 

I ettertid har flere tusen brannfolk 

fått påvist følgeskader som kreft på 

grunn av etterarbeidet. Mange er 

døde og mange lider, forteller Helle. 

– Det norske systemet er så tungrodd. 

Yrkesskadesystemet fungerer 

ikke. Det er et sjokk å få beskjed 

om at en har kreft. Det er enda mer 

grusomt når man må kjempe for å få 

ting gjennom hos myndighetene. Det 

må gjøres noe med dette, for vi vil 

fortsette å slukke branner, sier Helle. 

Han begynte i brannvesenet i 1980. 

I 20 år var han i operativ tjeneste 

før han gikk over til 110-sentralen. 

I 2015 fikk han kreftdiagnosen, 15 

år etter at han hadde gjort sitt siste 

røykdykk. Totalt åtte brannfolk, 

som Helle kjenner til, har fått yrkesskadestatus, 

men kun tre har fått 

ménerstatning, det vil si økonomisk 

erstatning. Helle har en kronisk 

kreftsykdom han aldri blir kvitt. 

Han begynte på ny cellegift før jul. 

– Det er en miks av gasser som kan 

være ulik fra hus til hus fordi innredninger 

og materialer er ulike. Med 

andre ord vet vi ikke hva som går 

inn i huden vår. Vi gjør en innsats 

for samfunnet, og den innsatsen må 

anerkjennes av myndighetene, sier 

Helle. 

Han etterlyser gode muligheter for 

å rense brukt utstyr slik at ikke de 

farlige partiklene blir med i private 

biler, private hjem og vaskes i familiens 

vaskemaskiner. Men fremdeles 

er det mange mindre brannvesen 

som ikke tilbyr dusj og egne vaskeri 

for utstyret. Dermed utsettes alle i 

hjemmet for de farlige partiklene. Arbeidstilsynet 

har begynt å sette fokus 

på dette og funnet avvik på altfor 

mange brannstasjoner. 

– Arbeidstilsynet er på hugget. Dette 

er meget gledelig. I 2017 begynte 

de virkelig å gå tilsyn. Dette er bra, 

roser Helle. 

– VI VAR STYGGE MOT OSS 

SELV 

Fra 2014 og frem til nå er det en 

radikal holdningsendring innen 

brannfeltet jevnt over. Vi er ikke i 

mål, sier Helle, men han letter til at 

folk har begynt å bli klar over problemet. 

Det bygges om og bygges nye 

brannstasjoner i stor grad. Både klær 

og vaskeutstyr er blitt revolusjonert. 

Han er sikker på at den pågående 

forskningen vil underbygge alle tidligere 

dokumenterte internasjonale 

konklusjoner. Alle konkluderer med 

noenlunde det samme, understreker 

Helle. 

– Jeg er en av dem som går ut fra 

brannvesenet med en «ryggsekk». 

Jeg ville aldri hatt en annen jobb, 

men jeg ville ha gjort jobben min 

annerledes. Hadde jeg fulgt de 

rutinene som nå finnes, så hadde jeg 

nok ikke hatt kreft. Vi lever for yrket 

vårt, det er vi lært opp til, men jeg 

skulle ha unngått å få mèn av det. 

Det å gå direkte i dusjen, det å vaske 

klærne, det å ikke sitte å spise med 

skitne fingre, alt det ville jeg ha gjort 

i dag. Vi satt ute etter innsats og 

spiste såkalt «storbrannsuppe», som 

vi kalte det i Bergen. Deretter gikk vi 

inn i brannstasjonen med de skitne 

klærne og dro med oss alt inn. Vi var 

stygge mot oss selv uten å vite det, 

avslutter Helle. 

Rune Larsen har et av landets nyeste 

og flotteste vaskerier, og brannfolk 

fra hele Norge kommer for å se 

hvordan Larsen og hans brannkollegaer 

vasker utrykningstøy og utstyr. 

Etter å ha funnet ut at ti av 20 tidligere 

brannkollegaer har fått kreft, gikk 

ansatte, bedriftshelsetjenesten og 

verneombudet i 2015 sammen om et 

internt prosjekt for en renere arbeidsplass. 

Resultatet ble en rapport med 

anbefaling om å bygge en vaskehall. 

Kommunen tildelte penger, og vaskehallen 

ble bygd. I 2017 ble vaskeriet 

REN MACHO 

Brannsjef Rune Larsen synes synd på 

brannkollegaer som ikke har like fint vaskeri 

som ham. Han ber de styrende myndighetene 

sørge for at brannfolk over hele Norge får 

redusert faren for yrkesrelatert kreft. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Helge Kjøniksen 

tatt i bruk, og hverdagen til brannfolka 

i Mosseregionen interkommunale 

brann og redning endret seg over 

natten. Larsen sier det nå er utenkelig 

å gå tilbake til de antikvariske, helsefarlige 

metodene. 

SKUMMELT 

– Det er rart å tenke på at det finnes 

brannkollegaer som ikke har fått til 

å gjøre det samme som oss. Det er 

skummelt å tenke på. Det er uforståelig 

at det ikke tas tak i. Dersom de 

styrende organer som bestemmer, 

det være seg kommunene, interkommunale 

samarbeid og politikere ikke 

forstår virkeligheten vår, må de få den 

forklart. Det er jeg villig til å gjøre, 

understreker Larsen. 

Han forteller at å oppdage at halvparten 

av kollegaene hans hadde fått 

kreft var grusomt. 

– Det er forferdelig skremmende at 

folk jeg har jobbet så nært med har 

fått en så alvorlig sykdom på grunn 

av arbeidsoppgavene de har utført. 

28 29 


Sett tydelige mål 

Den vanligste kreftformen er hud-, 

tarm- og testikkelkreft. Heldigvis 

er det lettere nå enn før å få status 

yrkesrelatert kreft takket være flere 

som har fått godkjent det som yrkesskade 

de siste par årene, understreker 

Larsen. 

FORKULLET 

Han har vært i yrket i 24 år, de siste 

tre årene som brannsjef. Han tenker 

på konsekvensene av egen innsats. 

– Det var en machokultur der det 

var fokus på at var du ikke svart og 

nærmest forkullet, ja så hadde du 

ikke gjort en ordentlig jobb. I forhold 

til fokus på verneutstyr, var det om å 

gjøre at dette var mest mulig skittent. 

Den med den svarteste hjelmen var 

ansett som mest macho. Vi vasket 

aldri klærne. Vi luktet røyk, og var 

svarte og fæle. Først da var vi skikkelige 

brannmenn, forteller Larsen. 

Han legger til at brannstasjonen 

hadde tilgang på to vaskemaskiner, 

en for utrykningstøy og en for 

gymtøyet, som de vasket i ett kjør. 

– Vi er fremdeles macho, men nå er vi 

rene. Det har blitt macho å være ren, 

men det har tatt tid å snu kulturen. 

Jeg trodde det tyngste skulle være 

å få samlet inn penger til et vaskeri, 

men den største utfordringen var å 

snu kulturen hos den eldre garde. 

De var skeptiske og synes dette var 

noe tull. Det har skjedd en kulturendring 

vi alle setter pris på, informerer 

Larsen. 

Det er det ikke akseptert lengre å gå 

rundt i forurensede klær. Han sier det 

er totalt forbudt å gå inn i brannstasjonen 

skitten. 

–Vi har en jobb å gjøre, og vi kommer 

ikke bort fra at det er farlig, det ligger 

i arbeidets natur. Vi klarer ikke å 

fjerne røyken, men vi kan redusere 

eksponeringstiden og dermed konsekvensene. 

Det gjør vi ved å ikke ta 

med oss de giftige partiklene inn i 

brannstasjonen eller hjem, understreker 

Larsen. 

DELER GJERNE ERFARINGER 

Etter å ha vært i en brann eller 

forurensning, kler brannfolka av 

seg vernetøy og utstyr og legger det 

i spesialsekker som er merket ute 

på stedet. De som har vært i innsats 

hopper straks i dusjen og skifter på 

seg rene klær, klare til ny innsats. 

Resten av laget som er på vakt, og 

som ikke har vært i innsats, tar på 

rene kjeledresser, munnbind og 

hansker og henter sekkene med 

skittent utstyr og klær. Sekkene er 

merket og fraktes til vaskehallen i en 

skaptilhenger. Sekkene legges i de 

spesialbygde maskinene og åpner seg 

automatisk i vask. Deretter lufttørkes 

de i et rom med lufttørkeaggregat. 

Alt vaskes, til og med slanger og 

røykdykkerutstyr. 

Larsen sier at mye har skjedd på området 

bare siden vaskeriet ble bygget i 

2017. Han sier de følger ivrig med på 

hva som skjer i utlandet, da flere land 

har kommet mye lenger på brannkreft 

enn Norge. Han holder også 

kontakt med Brannmenn Mot Kreft. 

–Jeg deler gjerne rapporten vår med 

andre brannsjefer dersom det kan 

hjelpe dem i kampen for å få bygd 

vaskehaller, sier Larsen. 

Larsen haster av gårde når Drammen 

Brannvesen kommer på besøk for å se 

på vaskeriet. 

– Jeg skal fortelle og forklare. Dette 

er for viktig til at vi ikke deler hva vi 

har fått til. Det bør være likt for alle, 

avslutter han. 

– Det er rart å tenke på 

at det finnes brannkollegaer 

som ikke har fått til å 

gjøre det samme som oss. 

Det er skummelt å tenke 

på. Det er uforståelig at 

det ikke tas tak i. Dersom 

de styrende organer ikke 

forstår virkeligheten vår, 

må de få den forklart. 

Det er jeg villig til å gjøre, 

understreker Larsen. 

Guttorm Liebe, tidligere 

brannsjef i Skien kommune 

hjelper industrivernet 

med å sette 

tydelige mål for innsats. 

Tidligere brannsjef Guttorm Liebe 

i Skien kommune gir råd om hvilke 

gode rutiner et industrivern bør lage 

seg. 

Du må forstå hva som er viktig ved enhver 

innsats. Pensjonert brannsjef Guttorm 

Liebe oppfordrer til å jobbe med å sette 

krystallklare mål. 

– Hva vil du oppnå? Spørsmålet må 

dere stille og besvare før dere setter 

i gang med en innsats. Det gjelder 

enten du er industrivernleder, innsatsleder 

eller brannsjef, sier Liebe. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Per Eirik Hekkelstrand 

Mål og fremgangsmåter kan oppfattes 

ulikt. Derfor må de både formuleres 

og formidles før man går i felten. 

– Dersom et bygg brenner er det ikke 

sikkert at målet er å slukke brannen. 

Målet kan være å hindre at brannen 

sprer seg. Da kan det være riktig å la 

bygget som brenner bare brenne, for 

det viktigste er å hindre spredning. 

Innsatsen må settes inn andre steder. 

Dersom ikke alle har fått med seg 

hva innsatsen går ut på, misbrukes 

ressurser, og det kan få alvorlige 

konsekvenser, understreker Liebe. 

Han mener huskelister er gode verktøy 

å ha med seg i industrivernet og 

i brannredning, for å prioritere hva 

som må gjøres. Dessuten må det øves. 

Skal et lag fungere må medlemmene 

trene sammen og evaluere sammen. 

– I Sverige og Danmark har de lenge 

hatt huskelister som vi har adoptert i 

Norge. Nå har vi nok en gang lånt fra 

dem. Den såkalte syvtrinnsmodellen, 

oversatt til norsk av Norges brannskole 

og Norsk brannvernforening. 

De er meget gode, og jeg oppfordrer 

industrivernet og andre redningsetater 

til å bruke disse, sier Liebe. 

Syvtrinnsmodellen er å finne i 

boken «Taktikkboken – en håndbok 

i systematisk ledelse av slokkeinnsatser 

mot bygningsbranner» 

utgitt av Norsk brannvernforening i 

2017. Liebe har bidratt i boken med 

kvalitetssikring og terminologi. 

SYVTRINNSMODELLEN 

1. Les ulykken og gjør en risikovurdering: 

Hva har skjedd, hva 

skjer og hva kommer til å skje? 

2. Finn mulige tiltak: Hvor og 

hvordan kan ulykkesforløpet 

brytes? 

3. Beslutt Målet med innsatsen 

(MMI) og Taktisk plan (TP): 

Hva skal vi oppnå og hvordan 

kommer vi oss dit? 

4. Organiser skadestedet og velg 

kommandoplass (KO): Klargjør 

oppgaver og ansvar på skadestedet. 

Hvor utøver du ledelser 

fra? 

5. Etabler effektiv kommunikasjon 

og samvirke: Ta kontroll over 

informasjonskanalene. Knytt til 

deg de samvirkepersonene som 

du trenger for å kunne nå MMI 

6. Planlegg for utholdenhet : Vær 

sikker på at den taktiske planen 

kan gjennomføres hele veien. 

7. Følg opp resultatet: Får vi riktig 

effekt? Trenger noe å korrigeres? 

30 31 


NSOs kurs 


tilbyr flere kurs innenfor beredskapsanalyse, 

industrivernforskriften, øvelsesplanlegging, 

simulert katastrofe (SIMKAT ® 

) og førstehjelp. 

SIMKAT ® 

SIMKAT ® er et praktisk rettet kurs som gir 

• kompetanse til å organisere en redningsstab 

• trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested 

• øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab 

Kurset er lagt opp slik at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene. 

NSO tilbyr SIMKAT ® både som to- og tre-dagers kurs. 

DATO TID STED 

12/03/2019 - 13/03/2019 Hele dagen Thon Hotel Vettre, Asker 

INDUSTRIVERNFORSKRIFTEN – FORSTÅ KRAVENE – 2-DAGERSKURS 

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte industrivernet. 

Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med oppgaver i virksomhetens 

HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende kvalifikasjoner gjennom 

kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene». 




KURS I ØVELSESPLANLEGGING 

DATO TID STED 

27/03/2019 - 28/03/2019 Hele dagen Scandic Ørnen, Bergen 

08/05/2019 - 09/05/2019 Hele dagen Scandic Bodø 

14/05/2019 - 15/05/2019 Hele dagen Thon Hotel Opera, Oslo 

05/06/2019 - 06/06/2019 Hele dagen Scandic Nidelven, Trondheim 


23/10/2019 - 24/10/2019 Hele dagen Thon Hotel Maritim, Stavanger 


RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE 

Kurset vektlegger hvordan man ut fra risikovurderingen finner de dimensjonerende 

uønskede hendelsene, og deretter bruker disse i en beredskapsanalyse. Beredskapsanalysen 

gir virksomheten grunnlag for detaljert dimensjonering av industrivernet. 

DATO TID STED 

10/09/2019 09:00 - 15:00 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

NSOs tilsyn med industrivern viser at mangler ved øvelser er den vanligste årsaken til 

avvik. Derfor ønsker NSO å tilby virksomhetene kompetanse for å kunne øve bedre slik 

at god læring finner sted. 

Kurset i øvelsesplanlegging er et samarbeid mellom NSO og DSB/Nasjonalt utdanningssenter 

for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). 

Målgruppen er industrivernledere og andre med oppgave å planlegge, gjennomføre og 

evaluere øvelser for industrivernet. Ledergruppen i en virksomhet, samt nødetater og 

andre aktører som planlegger og gjennomfører øvelser, vil også ha nytte av kurset. 

Kurset i øvelsesplanlegging holdes i NUSBs lokaler i Heggedal i Asker. 

DATO TID STED 

19/03/2019 - 21/03/2019 Hele dagen Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet 

og beredskap (NUSB) 

17/09/2019 - 19/09/2019 Hele dagen Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkherhet 

og beredskap (NUSB) 

FØRSTEHJELPSKURS 

NSO tilbyr et praktisk rettet kurs i førstehjelp som gir trening i å håndtere alvorlige 

personskader under veiledning fra instruktører med erfaring fra ambulansetjeneste. 

De profesjonelle markørene sminkes på en svært realistisk måte. 

Kurset arrangeres avhengig av påmeldinger. 

DATO TID STED 

10/09/2019 09:00 - 15:00 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

32 33 


Utstillerne på 

industrivernkonferansen 2018: 

Hedersdiplom til ildsjeler 

i industrivern tildelt i 2018 

Tekst og foto Elizabeth Kvie Lundevall 

Norwegian Firefighters Fight Cancer 

Steinar Fredriksen har 45 år bak seg som industrivernleder 

i Huntonit. Preben Olsen er neste generasjon ut og 

er glad for å ha gått i lære hos Fredriksen. 

Alle hadde minst 20, ja opptil 45 års tjeneste i sin virksomhets beredskap. 

VIRKSOMHET 

Eramet Norway AS avd. Kvinesdal 

Esso Slagen Refinery, Norway 

Equinor ASA avd forskningssenter Ranheim 

Huntonit A/S 

Hydro Aluminium AS, metallverk Årdal 

NAVN 

Arvid Orre 

Ole Christian Kokvold 

Petter Lian og Preben Hasselgård 

Ove Martin Høiklev og Steinar Fredriksen 

Ernst Fykse 

I. P. Huse AS Asgeir Bakke og Olav Løvoll 

Kværner AS lokasjon Stord 

Norske Skog, Skogn 

Arto Mäkinen og Edmund Jonny Aho 

Jorulf Lie 

34 35 


Egil Torpe, nestleder i industrivernet 

for Nortura Forus SA, 

har mer enn 20 års erfaring 

med å snakke med folk som 

har vært i innsats i etterkant 

av uønskede hendelser. 

– Folk har forskjellige reaksjonsmønster. Etter en 

gjennomgang så ser jeg folk litt an, så treffer jeg 

de på tomannshånd, og spør hvordan det går. Det 

trenger ikke å være så avansert. Det viktigste er 

at jeg er en person som kan kommunisere på en 

trygg måte med dem, sier Torpe. 

Snakk gjerne om 

følelser, men ikke 

i starten 

36 37 


Har det skjedd noe på jobben? 

Gå gjennom hva som har skjedd, men 

ikke for dypt. Det kan føre til at sårene blir 

dypere, forklarte psykolog Magnus Esberg 

på Industrivernkonferansen 2018. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Trine Dürbeck 

– Jeg oppfordrer ledere til å senke skuldrene og 

behandle samtaler om uønskede hendelser som 

verdens mest naturlig ting. Observer, spør og bry 

deg, sier psykolog Magnus Esberg. 


arrangerer 

førstehjelpskurs med 

profesjonelle markører fra 

Storbritannia. 

Magnus Esberg, 

ved Skogli helse 

og rehabilitering 

i Lillehammer. 

Foto: Geir 

Utstumo 

kerhet. 

– Det er viktig å snakke om 

vonde ting som skjer på 

arbeidsplassen, det være seg 

ulykker eller andre uønskede 

hendelser. Den første samtalen, 

også kalt debrief, bør være saksorientert. 

Nyere forskning viser 

at vi kan innprente traumatiske 

minner ved å snakke om disse 

på en følelsesorientert måte 

den første tiden etter en alvorlig 

hendelse. Å gå inn på følelser 

kan være helt ok, men det gjør 

man heller når den første reaksjonen har gitt 

seg, anbefaler psykolog Magnus Esberg, ved 

Skogli helse og rehabilitering i Lillehammer. 

TØR Å SPØRRE 

Esberg oppfordret ledere til å følge med på 

sine sysselsatte og se hvordan de har det. 

– Spør hvordan de har de. Det kan være 

vanskelig å snakke om det som er vondt. Det 

faller seg ikke naturlig for alle å snakke om 

det en har opplevd, dette gjelder nok særlig 

oss menn. Mer enn 70 prosent av de som 

oppsøker meg er kvinner. De er flinkere til å 

be om hjelp. Jeg oppfordrer ledere til å senke 

skuldrene og behandle samtaler om uønskede 

hendelser som verdens mest naturlige ting. 

Observer, spør og bry deg, sier Esberg. 

Han har jobbet syv år i gruvene i Kiruna, og 

vært brannkonstabel i Kiruna. Han kjenner 

godt til mannsdominerte miljø og at det kan 

være krevende å innrømme at en har behov 

for å snakke om noe vondt man har opplevd. 

– Det er jo flest menn i industrivernet. Derfor 

må det gjøres en ekstra innsats for å legge til 

rette for at det kjennes ok ut for dem å snakke 

om en uønsket hendelse. Forskning viser at 

det er en god ide å tilby alle muligheten til å 

snakke, men vi skal absolutt ikke tvinge noen. 

De som ikke ønsker det i første omgang bør 

få tilbudet på nytt i løpet av noen uker. Det 

har vist seg at dette er et viktig aspekt av 

god ivaretakelse og at det styrker individets 

muligheter til å være velfungerende i privat-, 

og arbeidsliv, forklarer Esberg. 

TILPASSE BEHOV 

Han legger til at folk reagerer ulikt på stress, 

men at det i utgangspunktet handler om 

aktivering av «Fight, flight or freeze». 

På norsk heter det kjemp, flykt eller frys. 

Kroppens alarmsystem beskytter oss, og 

reaksjonene vi opplever i en krisesituasjon 

kan forklares gjennom relativt enkle overlevelsesmekanismer 

som finnes innprogrammert 

i mennesker. De samme normalpsykologiske 

mekanismene kan dessverre ødelegge for oss 

hvis de forblir aktiverte over lengre tid. 

Kroppen vår er som regel god på å takle høyt 

stress i korte perioder. Det er vedvarende 

stress som forstyrrer balansen. 

Han sier det er viktig å respektere at folk 

reagerer ulikt og vil dermed også behøve mer 

eller mindre tid til å bli seg selv igjen. 

– Kropp og hode henger sammen. En vond 

opplevelse kan føre til søvnvansker, gjøre en 

mer skvetten, sint og gi konsentrasjonsproblemer. 

En sysselsatt kan komme fra en 

uønsket hendelse uten en skramme, men 

likevel oppleve at de traumatiske episodene 

sitter i. Det er ikke alltid lett å si fra om den 

slags ting. Dette må bedrifter gjøre noe med. 

Å legge til rette for en god samtale er 

nøkkelen til fremgang, forklarer Esberg. 



39

er i alle fall viktig for samfunnet at de 

kan det, sier Løken Stavrum. 

Hun anbefaler ledelsen i virksomheter 

til å forstå dagens mediebilde 

og de mulighetene de har for å 

kommunisere. 

– Ledere må også spørre seg i hvilken 

grad de vil bidra til samfunnsdebatten. 

I et demokrati synes jeg vi 

alle har et samfunnsansvar til å dele 

informasjon, både når det er stille 

og når det stormer. Det er jo svært 

utbredt å kritisere mediene, og vi 

har alle en mulighet til å bidra til det 

bedre, sier Løken Stavrum. 

USKREVEN REGEL 

Hun forklarer at det eksisterer en 

uskreven regel mellom norske virksomheter 

og pressen. Når pressen 

setter et kritisk søkelys på en virksomhet 

eller person, skal de alltid 

innhente kommentar til faktiske 

påstander slik at den kritiserte får 

anledning til å imøtegå kritikken. 

Dette heter samtidig imøtegåelse på 

pressespråket. Det betyr at anklager 

og forsvar skal presenteres i en artikkel 

samtidig. På godt norsk vil det si, 

ingen skal «henges ut i media» uten 

å få lov til å forsvare seg. 

– Dersom man velger å ikke svare, må 

pressen trykke saken uten din kommentar. 

Dette kan skade omdømmet 

til en bedrift og innebærer at man har 

gått glipp av en mulighet til å forklare 

seg. Hvis ikke man vil bidra med 

informasjon og svare på spørsmål, 

forsvinner ikke saken, slik man kanskje 

kan håpe. Min erfaring er at flere 

angrer i ettertid på at man ikke svarte 

i første omgang. Men jeg kan forstå at 

det er fristende å håpe at ting blåser 

bort av seg selv, sier Løken Stavrum. 

Pressens nestor, Kjersti Løken Stavrum, gir 

råd til små og store bedrifter om hvordan det bør 

kommuniseres. Industrivern for Løken Stavrum er 

å verne om bedriften med god kommunikasjon. 

– Har du noe å si, si det. Myten om 

at er man stille nok lenge nok, så 

forsvinner oppmerksomheten, er feil. 

Det skjer ikke. Man kan ikke unngå 

pressen når det går galt. Jeg tror det 

bare blir verre om du velger å ikke 

kommunisere, sier Kjersti Løken 

Stavrum. 

Pressen er en slags kollektiv sunn 

fornuft. Når det er stor etterspørsel 

etter kommunikasjon, blir pressen 

pågående. Pressen slutter ikke å 

grave, for den har som mål å bidra til 

en god offentlig debatt, mener hun. 

Hun vet hva hun snakker om, 

tidligere generalsekretær i Norsk 

Presseforbund, redaktør for A-magasinet, 

sjefredaktør for Kvinner og 

Klær, kommunikasjonsdirektør i 

Næringslivets Hovedorganisasjon 

og nå direktør i Schibsted i stiftelsen 

Tinius og Blommenholm Industrier 

Kommunikasjon 

tjener selskapet 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto CF-Wesenberg, Tinius Trust 

AS. Løken Stavrum er også nestleder 

i Norsk PEN og varamedlem i Ethical 

Journalism Network. 

Hun har et hjerte for industrivernet 

i Norge, for det symboliserer for 

henne en dugnadsånd der folk fremdeles 

er villig til å ha omsorg for flere 

enn seg selv. 

– Det er bra å ha et samfunn der alle 

føler et ansvar utover sin egen lille 

hage. Det å bry seg om andre gjør oss 

til et demokrati og et godt sted å leve. 

De frivillige som utgjør industrivernet 

tenker utover seg selv. De 

trygger arbeidsplassen for fellesskapet 

og lokalsamfunnet. Industrivern 

er samfunnsvern. Det er rasjonelt 

at bedriftene selv tar ansvar. De 

kjenner sin egen bedrift best og det 

er ikke logisk å sette denne oppgaven 

ut til andre, sier Løken Stavrum. 

VÆR RAUS 

Løken Stavrum synes man bør 

utfordre en innarbeidet praksis der 

kommunikasjonsavdelingene styrer 

og kontrollerer informasjonen. Man 

bør heller oppmuntre til at flere 

deltar i ordskiftet. 

– Det files og herjes med å lage 

budskap. Vi gjør altfor mye ut av 

det. Hvorfor skal det legges begrensninger 

for hvem pressen skal snakke 

med? Jeg tror det er i endring. De 

fleste unge voksne er født kommmunikatører. 

De har vokst opp med 

å kommunisere om alt, og kan 

kommunisere godt. Jeg tror ikke 

de vil trives i bedrifter der de ikke 

får snakke. Bruk dem! Vær raus. La 

dem få lov til å spre informasjon, 

men bidra med input. Jeg tror det er 

viktig for dem at de føler at de kan 

snakke om arbeidsplassen sin, og det 

KRISEKOMMUNIKASJON 

Når uønskede hendelser skjer, er 

det en ikke sjelden refleks å ville 

begrense og styre kommunikasjonen. 

Det er ikke alltid like gunstig, ifølge 

Løken Stavrum. 

– I slike situasjoner er det lett å bli 

stresset og vanskelig å se seg selv 

utenfra. Det kan være lurt å se seg 

selv i et droneperspektiv. Krisekommunikasjonen 

i en bedrift står i stil 

til hvem man vil være. Det kan være 

lurt å forberede seg selv som leder på 

hvordan man ønsker å fremstå hvis 

det står et pressekorps rundt. Legg 

merke til andre som står i stormen, 

hvem er forbilledlig? Lær av disse, 

mener Løken Stavrum. 

Hun understreker at alle bør øve på 

å kommunisere godt. Lage planer og 

en god struktur på å møte motgang 

og møte pressen. Ingen kan dukke 

for kritiske spørsmål, eller unngå 

pressen, selv om det er ryggmargsrefleksene. 

Pressen spiller en viktig 

rolle i et demokrati og gjør bare 

jobben sin. Følger ikke pressen opp 

det som skjer og er der når det er 

kriser, har vi ikke et sunt samfunn, 

understreker Løken Stavrum. 

Hun legger til at der kommunikasjonen 

er dårlig og de ansatte føler frykt 

for å snakke vil det gjerne, før eller 

senere, kunne dukke opp varslersaker. 

Varslerinstituttet er meget 

viktig og må hegnes om, men hun 

anbefaler ledere å skape en kultur der 

man snakker om ting underveis. 

Kjersti Løken Stavrums oppskrift på enkel kommunikasjon: 

• Møt pressen. Ikke gjem deg. 

• Ikke vent. Kommuniser raskt. 

• Vær ærlig. Det er lov å si «Jeg vet ikke svaret ennå. Vi jobber 

med saken og kommer tilbake så raskt vi vet». 

• Hold ord. Har du lovet å ringe, så gjør du det. 

• Bruk ord alle forstår. I et demokrati må alle forstå. 

Kunnskapsdeling gjøres ved å bruke enkle ord. 

• Øv på å kommunisere. Hva skal vi si? Trening gjør mester, og 

husk at det er stor forskjell på sannferdig kommunikasjon og den 

som manipulerer. 

• Sett krisestab. Når det brenner bør man ha en krisestab. 

Organisasjonen må være samordnet. 

• Bygg omdømme i fredstid. Det er i hverdagene når maskineriet 

ruller som det skal, man bygger et godt omdømme. Skap godt 

innhold. 

• Strømlinjet kommunikasjon. Bruk organisasjonen. Bruk de som 

kan sakene sine. 

• Søk råd. Bransjeorganisasjoner kan bidra med støtte. 

• Kjenn din rett og plikt. Krev samtidig imøtegåelse når du 

kritiseres, og svar på kritikk. 

• Bruk nettverk. Ledere kan skape en trygghet i organisasjonen 

slik at flere blir en del av kommunikasjonsvirksomheten. 

• Bidra i samfunnsdebatten. Alle bør føle et ansvar for å bidra 

med kunnskap og innsikt i den offentlige debatten for å holde 

demokratiet levende. 

40 41 


Snakk deg gjennom 

Ola Anders Skauby, 

personalberedskapsansvarlig 

i Equinor 

deler erfaringer fra 

etterarbeidet etter 

ulykker. 

Equinor har lang erfaring med etterarbeid 

etter ulykker. Snakk gjennom det som har 

skjedd sammen med kollegaene på jobb 

– unngå å ta det med deg hjem. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Equinor 

– Ikke tenk for vanskelig. Det viktigste er 

å sette av tid slik at folk har anledning til å 

samles, sette seg ned og snakke med hverandre 

om det man har opplevd. Mentalt etterarbeid 

kan fremstå komplisert, men vi ønsker 

å forenkle dette. Jo flinkere vi er til å komme 

raskt tilbake til normalsituasjonen igjen, jo 

bedre er det som oftest for de som har vært 

involvert. I neste rekke har det også en positiv 

effekt for selskapet, sier Ola Anders Skauby, 

personalberedskapsansvarlig i Equinor. 

Han og kollegaene i selskapets beredskapsavdeling 

reiser rundt i 30 land i verden der 

Equinor har aktivitet, for å trene og øve 

ansatte i beredskap. En del av dette er å skape 

mer forståelse for tilrettelegging av å drive 

etterarbeid etter uønskede hendelser. 

– Det er viktig for oss som selskap å ta vare 

på de som deltar i beredskapsarbeidet. Dette 

er i tråd med verdiene våre; åpen, samarbeid, 

modig og omtenksom, understreker Skauby. 

TEKNISK GJENNOMGANG 

– Arbeidet etter en beredskapshåndtering 

handler om normalisering, læring, evaluering 

og ivaretakelse. Dette arbeidet deler vi gjerne 

i to, hvor del en er gjennomgang av selve 

hendelsen og del to har fokus på opplevelsen 

av å være i innsats. Avhengig av hendelsens 

karakter og alvorlighetsgrad avgjøres valg av 

etterarbeid. Dersom det vurderes som viktig 

starter vi gjerne med en teknisk gjennomgang 

for å oppnå organisasjonslæring. Deretter er 

det mer fokus på det vi kan kalle psykologisk 

førstehjelp, sier Eli Karin Midtun i Corporate 

Emergency Response i Equinor. 

Den tekniske gjennomgangen går blant 

annet gjennom følgende spørsmål: 

• Hva skjedde? 

• Hvorfor? 

• Hva fikk vi til under innsats? Hva gikk 

bra? 

• Hvilke metoder og verktøy fungerte? 

• Hva kan vi gjøre annerledes? 

• Var det misforståelser blant innsatspersonell, 

slik at vi identifiserer oppfølgingsbehov? 

• Var det teknisk utstyr som ikke fungerte? 

• Var det et gap mellom planverket vårt 

og ønsket handling? 

Equinor har som mål å 

håndtere en hendelse 

på lavest mulig nivå, 

nærmest mulig hendelsen. 

Det viktigste er å 

sette av tid slik at 

folk har anledning til 

å samles, sette seg 

ned og snakke med 

hverandre om det 

man har opplevd. 

Etter en teknisk gjennomgang skrives det en 

rapport. 

Hvor omfattende de forskjellige delene gjennomgås 

avhenger også av hendelsens omfang 

og alvorlighetsgrad. Hovedtanken er å oppnå 

læring slik at vi er bedre rustet om det skulle 

oppstå en ny hendelse som krever beredskapsinnsats, 

opplyser Skauby. 

DEFUSING & DEBRIEFING 

Etterarbeidet med de psykologiske konsekvensene 

etter hendelser kaller vi gjerne 

for psykologisk førstehjelp. Denne typen 

samtaler har som formål å redusere mentale 

reaksjoner og kan tilbys i tre ulike former, 

forklarer Skauby. 

1. Defusing: Skjer nokså umiddelbart 

etter hendelsen. Målet er å snakke ut 

med kolleger man har vært i innsats med 

for å skape forståelse for hva som har 

skjedd, avlaste og lufte, ut med andre ord. 

Samtalen er uformell og har som hensikt 

å lette overgangen for den enkelte til å gå 

hjem. 

2. Debrief: Er en mer formalisert og strukturert 

gjennomgang av innsatsen, gjerne 

med tilrettelegging fra psykolog. Den skjer 

ofte litt i etterkant av hendelsen og forbeholdes 

større og alvorligere hendelser 

der det er viktig å ta tak i inntrykk og 

opplevelser. Hensikten er å sammen 

bearbeide hendelsen for å skape både en 

felles og individuell forståelse for hva som 

har skjedd, herunder både egne og andres 

reaksjoner. 

3. Individuell oppfølging: Det er viktig 

å være oppmerksom på at debriefing ikke 

alltid er nok. Enkelte kan ha vært utsatt for 

en stor belastning og kan derfor ha behov 

for individuell oppfølging hos psykolog. 

Da tilrettelegger vi for det, sier Eli Karin 

Midtun. 

LUKK SLØYFEN 

Skauby understreker at Equinor har en 

lang tradisjon for å drive med etterarbeid. 

Helikopterulykken fra 1997 i Norne der 

12 personer mistet livet, la fundamentet for 

dette etterarbeidet. Han mener det er en god 

kultur i selskapet for å lukke såkalte sløyfer 

etter at noe har skjedd på jobb. 

42 43 


– Vi har i stor grad etablert 

en forventning i innsatsen at 

vi snakker oss gjennom ting 

i etterkant for å oppnå bedre 

læring og ivaretakelse av den 

enkelte, understreker Skauby. 

En tur til frisøren 

endret alt 

– Vi har i stor grad etablert en forventning 

i innsatsen at vi snakker oss 

gjennom ting i etterkant for å oppnå 

bedre læring og ivaretakelse av den 

enkelte, understreker Skauby. 

Han legger til at ettersamtalene har 

til hensikt å lette litt på trykket, 

legge igjen litt av opplevelsen, slik at 

ansatte ikke tar med seg alle inntrykkene 

hjem. 

– Ettersamtalene favner bredt. 

Alle må gjennom dem. Jeg jobbet på 

pårørendesenteret under og etter 

terrorangrepet i In Amenas, og selv 

de som hadde støttefunksjoner, 

det vil si de som ikke var i direkte 

berøring med håndteringen av situasjonen 

eller de berørte, ble tatt med på 

debrief. Disse samtalene er et bredt 

tilbud for å favne alle, sier Skauby. 

INNSATS KREVER 

Eli Karin Midtun legger til at enkelte 

ansatte kan ha bruk for en mer metodisk 

tilnærming etter en hendelse, 

avhengig av hvor tett på ulykken 

de var. Store og alvorlige hendelser 

som terrorangrepet i In Amenas og 

helikopterulykken i Turøy krevde 

at ansatte fikk tilbud om samtaler, 

debrief, i opptil flere uker etter at 

hendelsene hadde skjedd. 

– Dette er et felt som har utviklet 

seg de siste 20–30 årene, og Norge 

har noen av de ledenede kompetansemiljøene 

på fagområdet, som vi i 

Equinor har tett kontakt med. Det er 

blitt en aksept for at hendelser kan 

føre til tøffe psykiske påkjenninger, 

og da gjelder det å få tilbake evnen 

til å leve et normalt liv så raskt som 

mulig. Vi er blant annet opptatt av 

at ledere følger opp og er oppmerksomme 

på personell som har vært i 

innsats, opplyser Midtun. 

Hun legger til at Equinor har inngått 

samarbeidsavtaler med Senter for 

Krisepsykologi i Bergen, som har 

et stort internasjonalt nettverk og 

hentes inn etter behov. Selskapet har 

også en global avtale med den norske 

sjømannskirken, samt lokale og 

regionale avtaler om bistand. Midtun 

sier at Equinor er også opptatt av å 

følge med på forskning som gjøres 

med hensyn til operasjonell psykologi 

for å være oppdatert på det siste nye 

innen fagfeltet. Amerikanske, britiske 

og norske spesialstyrker har gjort 

mye arbeid på stressledelse. 

Hun fremhever også de norske offentlige 

redningsetatene og mener det er 

viktig at det har blitt et økt fokus på 

krisehåndtering i kommune Norge. 

– Viktigheten av god psykososial 

oppfølging for den enkelte som har 

vært involvert i hendelse kan ikke 

understrekes nok. De siste 10–15 

årene har vi som land opplevd flere 

tragiske hendelser. Mange kommuner 

har hatt bratte læringskurver, 

mener Midtun. 

INNSATS PÅ LAVESTE NIVÅ 

Samtalene etter hendelsen avhenger 

av hvilken type innsats som settes 

inn. Innsatsen deles i tre og det 

trenes ofte og mye på hvert enkelt 

nivå på verst tenkelige utfall, «worst 

case scenario»: 

1. Førstelinjetjenesten: Skjer det 

noe på Equinors landanlegg er 

det industrivernet som har ansvar 

for beredskapen frem til nødetatene 

ambulanse, brann og politi 

kommer og arbeider sammen med 

dem. Skjer en uønsket hendelse 

i et kontorbygg er det i hovedsak 

offentlige redningsetater som 

kommer. På en plattform er det 

eget innsatspersonell, inklusive 

røykdykkere, som holder stand 

til bistand kommer fra øvrige 

redningsressurser. 

2. Andrelinjetjenesten: Holder 

det ikke med førstelinjetjenesten, 

blir andre-linjetjenesten satt inn 

og tilbyr støtte til førstelinjen og 

har ansvaret for den operasjonelle 

beredskapen. De vil etablere 

mottakssenter, pårørendetelefon, 

koordinere båter og offshore. 

3. Tredjelinjetjenesten: Er den 

strategiske kriseledelsen som 

består av selskapets ledelse. De 

yter bistand til andrelinjetjenesten. 

Kriseledelsen vil ha en mer overordnet 

strategisk tilnærming og 

langsiktig håndtering. 

Skauby forteller at organiseringen 

av Equinors beredskap varierer noe 

fra lokasjon til lokasjon i verden, 

blant annet ut fra hva slags aktivitet 

og risiko det er på stedet der selskapet 

opererer. 

– En hendelse håndteres på lavest 

mulig nivå, nærmest mulig hendelsen. 

Dersom nivåene over førstelinjetjenesten 

settes inn er det blant 

annet for å yte bistand dersom de 

har bruk for støtte. Systemene kan 

være skalerbare og tilpasses lokale 

forhold og kultur , uttaler han. 

Han er glad for å dele Equinors 

kunnskap på mentalt etterarbeid 

og understreker verdien av å dele 

erfaring, både fra krisehåndtering 

og oppfølgingen etter innsats. 

Da nevøen ble påkjørt, forsto Steinar Fredriksen 

at han ikke hadde peiling på førstehjelp. Han 

bestemte seg for aldri mer å stå på sidelinjen 

og ikke kunne hjelpe til. 

– Jeg fulgte den eldste sønnen til 

søsteren min til frisøren da han ble 

påkjørt av en bil i 1969. Vi skulle 

begge klippe oss. Jeg hadde ikke 

peiling på førstehjelp. Jeg husker jeg 

følte meg hjelpeløs, forteller 

Fredriksen. 

Det gikk bra med gutten, men for 

Fredriksen var det en skjellsettende 

opplevelse. På nyåret i 1970 meldte 

han seg inn i Røde Kors og valgte 

saniteten i militæret. Veien til 

industrivernet var kort. Da han i 

1974 ble ansatt på mekanisk verksted 

i Huntonit, sa Tore Lunden, daværende 

sanitetsleder i Sanitetsgruppen, at 

det var selvsagt at han skulle bli med 

i sanitetsgruppen med den erfaringen 

han hadde fra Røde Kors. 

– Jeg følte meg hjemme fra første 

dag i industrivernet, og ble værende, 

forteller Fredriksen. 

I 1980 ble han nestkommanderende 

i saniteten, og fem år etter ble han 

sanitetsleder. Han gikk Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjons sanitetog 

redningsleder brevkurs med 

praktiske øvelser, utdannet seg til 

røykdykker og gikk industrivernlederkurs. 

Han har holdt førstehjelpskurs 

i bedriften som instruktør. Fra 

1990–2000 kjørte han ambulanse på 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Torfinn Salvesen 

fritiden. I 2000 ble han industrivernleder. 

Han har nå planer om å 

overlate stafettpinnen til neste 

industrivernleder. Han fortsetter 

kanskje som nestkommanderende et 

par år til for å overføre mest mulig 

erfaring. 

EN SKREKKOPPLEVELSE 

– Jeg hadde ikke holdt på lenge 

som sanitetsleder før jeg fikk min 

første sak. Det var en støveksplosjon 

13. august 1981. Det har vi verken 

hatt før eller siden. En person fikk 

brannskader og døde, èn fikk varige 

hodeskader og èn ble lettere skadd, 

sier Fredriksen. 

Han forteller at å stå med en hardt 

brannskadd person i ti minutter før 

ambulansen kom, har satt sitt preg. 

– Det var en skrekkopplevelse. Jeg 

glemmer ikke smellet. Hører jeg smell 

kjenner jeg et ubehag. Opplevelsen 

har gjort meg ekstra skjerpet for at 

dette aldri skulle skje igjen. Har du 

opplevd noe så alvorlig, vil du ikke 

oppleve det igjen, forteller Fredriksen. 

– Men disse ulykkene ligger langt tilbake 

i tid. Vi er en sikker arbeidsplass 

som daglig jobber med å redusere 

farene, og det har vi lykkes med, 

understreker han. 

FOREBYGGING ER NØKKELEN 

Fredriksen har vært med på å utvikle 

industrivernet i virksomheten og sett 

hvordan feltet har endret seg i løpet 

av de 45 årene han har vært med. 

Den største utviklingen er kommet 

innen risikovurdering, brann, sikring 

og førstehjelp. Tidligere var det 

«gutta som styrte med brann», nå 

er industrivernet en integrert del av 

driften. 

– Før forberedte vi oss på ting uten å 

forebygge. Nå forebygger vi, vurderer 

farene for å få risikoen ned, kompetansansen 

hos den enkelte er hevet, 

vi har gode hjelpemidler og et godt 

samarbeid med ambulanse og brannvesen, 

uttaler Fredriksen. 

HELHETLIG TENKNING 

Selvsagt skulle ikke ulykker skje før 

heller, men det var likevel flere ulykker 

før fordi det ikke fantes systemer 

for å fange opp farene, og fordi det 

ikke var helhetlig tenkning. Den aller 

viktigste endringen er at ledelsen 

nå tenker forebygging, er opptatt 

av helse, miljø og sikkerhet, og at 

industrivernleder har muligheten til å 

påvirke ledelsen, mener Fredriksen. 

– Når vi herdet Huntonit plater på 

70 og 80 tallet brant det i prosessen, 

som delvis var under full kontroll, 

44 45 


Ledelsen må lede arbeidet 

Skal industrivernet lykkes må 

ledelsen med. Industrivern koster 

penger, men en ulykke koster mer. 

fem til ti ganger i året. Vi vurderte 

farene og igangsatte tiltak for å 

komme brannene til livs. I dag 

brenner det i verste fall en til to 

ganger i året. Vi har teknisk utstyr 

som overvåker prosessen og alarmerer 

oss tidlig slik at vi rekker å gjøre 

noe med det, forteller Fredriksen. 

Noen ting endrer seg aldri, og det er 

enkeltmenneskers ønsker om å være 

til nytte og bidra til fellesskapet. 

– Fremdeles er det slik at man bør 

være en ildsjel for å være industrivernleder. 

Man må ha det i blodet og 

ønske å gjøre en jobb for bedriften 

man jobber i. Man må være engasjert, 

aldri gi opp, like å være godt forberedt, 

en ledertype og like å stå på. 

Ingenting kommer av seg selv. Det 

er ikke alltid folk tenker seg om og 

forbereder seg på diverse mulige utfordringer, 

derfor må jeg alltid være 

på hugget, sier Fredriksen. 

Dersom han får ros for arbeidet han 

gjør i industrivernet synes han 

selvsagt det er hyggelig, men i 

industrivernet kan han aldri hvile på 

laurbærene. Det er bare å brette opp 

ermene og jobbe videre. Fremdeles 

skjer det noen klem- og kuttskader 

årlig, og Fredriksen jobber for å 

utrydde disse helt. Han mener 

industrivernet derfor har noe for seg. 

Det er viktig for ungdommen å 

engasjere seg i. Dessverre sliter han 

med å få med seg yngre krefter. 

– Jeg tror det er fordi innsats i 

industrivernet krever bruk av fritiden. 

Øvelser går gjerne på kvelden, 

en eller to ganger i måneden, men 

likevel, folk er opptatte. Jeg tror at 

dersom øvelsene hadde blitt holdt i 

arbeidstiden hadde flere blitt med. 

Det er også viktig å øve når produksjonen 

er i gang og det er liv i bedriften. 

Da kan vi blant annet slå alarm 

og trene på evakuering. Dessuten blir 

industrivernet lagt merke til av resten 

av de som er på jobb. Alle bør ha 

kjennskap til industrivernet og vite 

hva det innebærer, sier Fredriksen. 

KLAR FOR NY LEDER 

Han har tro på sin nestkommanderende, 

35 år gamle Preben Olsen, 

røykdykker og brannkonstabel i 

Kristiansandsregionen brann og 

redning. 

– Det er en kar som synes arbeidet 

i industrivernet er interessant. Jeg 

har veldig tro på at han er en god 

kandidat til å overta jobben som 

industrivernleder, mener Fredriksen. 

Han nevner en rekke kvaliteter som 

skal til for å bli en god industrivernleder. 

Man må ha evne til å ta hensyn 

Steinar Fredriksen, 

til venstre, under en 

førstehjelpsundervisning 

i 1997 ved 

Terje Revsnes som 

instruktør, til høyre. 

– Det er mange inntrykk 

som skal bearbeides av de 

som er med i innsats, derfor 

må en industrivernleder ha 

omsorg for andre. 

til andre mennesker, og ha en positiv 

påvirkningskraft på kollegaer. En 

må også ha en tøffhet i situasjoner 

som krever litt ekstra der en må være 

villig til å yte en innsats for å redde 

kollegaer, det kan stå om livet. En industrivernleder 

må være en samlende 

kraft som får med seg kollegaer. Det 

er mange inntrykk som skal bearbeides 

av de som er med i innsats, derfor 

må en industrivernleder ha omsorg 

for andre. 

– Jeg skulle nok ha gitt meg for lenge 

siden, for engasjementet mitt har 

endret seg med årene. Jeg er ikke så 

leken lenger med øvelsene jeg holder. 

Nå er jeg 63 år og klar for at Preben 

overtar i løpet av året. Bedriften har 

sagt ja til at jeg takker av. De har sagt 

de er fornøyde. Det er jo derfor jeg 

har stått i stillingen så lenge, fordi de 

har sagt at jeg har gjort en god jobb, 

avslutter Fredriksen. 

– Ledelsen ser ofte kostnader, og en 

brann kan koste enormt med penger 

for bedriften. En brann kan forårsake 

så store skader at en bedrift kanskje 

aldri kommer i gang igjen, for ikke 

å snakke om de menneskelige og 

økonomiske kostnadene en personulykke 

har. Forebyggende arbeid 

koster penger, men det lønner seg i 

det store bildet. Et godt oppegående 

industrivern kan redusere skadene, 

sier Preben Olsen, nestleder i 

industrivernet i Huntonit. 

Olsen sier han har lært av sin 

læremester Steinar Fredriksen, 

industrivernleder, at toppledelsen 

i virksomheten er ansvarlige for 

beredskapsarbeidet og må budsjettere 

penger til industrivernet. Han 

sier Fredriksen har hatt mye kontakt 

med ledelsen, og han akter å gjøre 

det samme. Ledelsen blir også inkludert 

på noen øvelser i løpet av året. 

– Steinar har vært i industrivernet 

på Huntonit i 45 år. Det er over 

halvparten av tiden industrivernet 

har eksistert i Norge! Han har lært 

meg å være ydmyk i jobben og se en 

sak fra flere sider. En god sjef har 

jobbet på gulvet. En leder må vite 

hvordan man jobber operativt for å 

forstå hvilken innsats som må settes 

inn for å takle en uønsket hendelse, 

mener Olsen. 

– VÆR ET MEDMENNESKE 

Olsen begynte med sommer- og 

helgejobber på Huntonit i 1999 

mens han tok IKT-Driftsoperatør 

fagbrev. Fra 2005 ble det fulltidsjobb 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Preben Olsen, Huntonit 

som prosessoperatør på forskjellige 

maskiner som freser og pakkeanlegg. 

Han har vært røykdykker og brannkonstabel 

i Kristiansandsregionen 

brann og redning, avdeling Vennesla 

siden 2012 der han jobber deltid, og 

røykdykker i Huntonits industrivern 

siden 2013. Nestleder i industrivernet 

ble han i oktober i fjor. 

– I 2015 hadde vi en alvorlig truckulykke. 

En kollega ble påkjørt. Han 

er tilbake i fullt arbeid, og nesten helt 

frisk. Da ulykken skjedde var vi en 

god gjeng fra industrivernet og andre 

ansatte som satt og pratet med ham 

og sørget for å holde ham varm til 

luftambulansen kom. Det er viktig å 

være et medmenneske. Egentlig bare 

være der for de som trenger det, sier 

Olsen. 

MENTAL FORBEREDELSE 

Han har tro på å øve, for alle ulykker 

er forskjellige. Det er et ønske å få til 

minst en årlig øvelse med markører 

som er sminket og oppfører seg så 

realistisk som mulig, slik at industrivernet 

er forberedt på slike inntrykk. 

– En blir fort satt ut om en ikke har 

vært med på slikt før. Man må lage 

seg et bilde av hva som er det verste 

som kan skje og øve på nettopp det. 

Det å være mentalt forberedt den 

dagen ulykken skjer er en stor fordel, 

mener Olsen. 

Han legger til at å håndtere en 

uønsket hendelse er en stor jobb og 

tar mange timer. De som har gjort en 

innsats skal gjennom samtaler om 

Preben Olsen er ikke bare nestleder i 

industrivernet i Huntonit, men også røykdykker 

og brannkonstabel i Kristiansandsregionen 

brann og redning, avdeling 

Vennesla. Her er han foran den kommunale 

brannbilen. 

hva som har skjedd. De må debriefes. 

– Det er ofte den mest krevende del 

av jobben. Når adrenalinet senker 

seg etter innsats og de involverte 

kommer sammen for å evaluere og 

snakke om det som har skjedd, det er 

en jobb det og, mener Olsen. 

Han ser veldig lyst på å fortsette 

jobben med industrivernet og de 

utfordringene det måtte gi. Han sier 

industrivernet har en fantastisk bra 

kompetanse med blant annet tre 

profesjonelle røykdykkere fra Kristiansandsregionen 

brann og redning. 

Og med ledelsen på laget, vil dette 

bli en spennende fremtid, avslutter 

Olsen. 

46 47 


40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

Nye vester 

LEDER 

TRIVERN 

FAGLEDER 

INDUSTRIVERN 

LEDER 

Industrivernet ORDEN OG SIKRING 

har fått nye vester. 

120 mm 

40 mm 

Velcro 20x50mm 

LEDER 

ORDEN OG SIKRING 

60mm 

0mm 

E 

220mm 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Illustrasjon Reflectil 

F 

E 

1:10 

1:10 

D 

120 mm 

120 mm 



120 mm 

120 mm 

120 mm 


120 mm 

120 mm 





120 mm 


40 mm 

40 mm 

220mm 

220mm E 

FØRSTEHJELP F 

E 

E 

F 

40 mm 

LEDER 

FØRSTEHJELP 

LEDER 

FØRSTEHJELP 

50 mm 

50 mm 

50 mm 

220mm 

40 mm 

LEDER 

BRANN 

220mm 

40 mm 

40 mm 

40 mm 

FAGLEDER 

INDUSTRIVERN 

FAGLEDER 

INDUSTRIVERN 

40 mm 

50 mm 

50 mm 

50 mm 

220mm 

LEDER 

BRANN 

220mm 

LEDER 


50 mm 

50 mm 

LEDER 

220mm 

D 

LEDER 

BRANN 

INDUSTRIVERN 

220mm 

E 

D 

FAGLEDER 

INDUSTRIVERN FAGLEDER 

INDUSTRIVERN 

LEDER 

FØRSTEHJELP 

LEDER 

FØRSTEHJELP 

LEDER 

BRANN LEDER 

BRANN 

LEDER 


INDUSTRIVERN 

Vester for industrivernets ledere og 

innsatspersonell som har oppgave i 

eller nært innsatsområdet. 

Det er bare disse vestene som 

skal ha den nye stripen med sjakkmønster. 

– Industrivernet samordner seg 

med resten av redningstjenesten. 

Prinsippene for markering av innsatspersonell 

er bestemt. Det er bra. Det 

LEDER 

har florert med en rekke uttrykk som 

ORDEN OG SIKRING LEDER 

LEDER 



LEDER 


har vært lokalt tilpasset, opplyser 

220mm 

220mm 

spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen i 

40 mm 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

120 mm 


40 mm 

50 mm 

60mm 

«Håndbok for redningstjenesten», 

220mm 

utgitt i 2018, på oppdrag av Justis- og 

beredskapsdepartementet, INDUSTRIVERN klargjør 

INDUSTRIVERN 

INDUSTRIVERN 

INDUSTRIVERN 

titlene i industrivernet og bruken av 

220mm 

220mm 

dem. Tidligere het det innsatsleder i 

50 mm 

industrivernet. Nå heter det fagleder 

50 mm 

50 mm 

industrivern. Brann, helse og politi 

har eksklusiv rett på bruk av innsatsleder. 

Industrivernets lederroller 

heter følgende: 

120 mm 


120 mm 

120 mm 



40 mm 

50 mm 

• Fagleder industrivern 

• Leder førstehjelp 

• Leder brann 

• Leder orden og sikring 

40 mm 

40 mm 

50 mm 

– Industrivernets operative ledere 

skal være synlige i innsatsområdet. 

Industrivernet skal tydelig skille 

seg fra de andre i redningstjenesten 

og være lette å identifisere. Det er 

fordi industrivernet har viktig lokal 

kunnskap som redningstjenestene må 

ha for å gjøre jobben deres så effektivt 

de bare kan, forklarer Jacobsen. 

Fagleder industrivern har gul vest 

med blått skulderparti og blå/gult 

sjakkmønster. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

har fått innspill fra 

industrivern rundt om i Norge på 

hvordan de nye vestene bør være. De 

blå rutene og skulderpartiet i den nye 

fagleder industrivernvesten har blitt 

til etter inspirasjon fra blåfargen til 

industrivernet og industrivernlogoen. 

120 mm 


40 mm 

40 mm 

INDUSTRIVERN 

Dessuten har de øvrige operative 

funksjonene i brann, politi og helse 

også ruter på vestene. 

– Målet er at vestene skal bidra til 

å oppnå god kommunikasjon og 

identifisere nøkkelpersoner. INDUSTRIVERN Innsatspersonell 

skal møte et kjent regime 

uansett hvor de opererer, 

understreker Jacobsen. 

Leder førstehjelp har grå vest. 

Hvitt er forbeholdt helse og ambulanse. 

Leder brann har oransje. 

Brannvesenet har rødt. Gult er for 

industrivernet for øvrig. 

– De gule vestene merket industrivern 

passer for den tverrfagligheten 

som gjelder for industrivernet i svært 

mange virksomheter. Mange innsatspersoner 

i industrivernet har kvalifikasjoner 

og oppgaver innen både 

brann, førstehjelp og kjemikalievern 

og da vil denne vesten være den rette, 

mener Jacobsen. 

Jacobsen sier de nye vestene som 

her er omtalt er for ledere og innsatspersonell 

som har oppgave i eller 

nært innsatsområdet. Det er bare 

disse vestene som skal ha sjakkmønsteret. 

Vestene kan bestilles gjennom 

leverandører. Han oppfordrer 

industrivernet til å kvitte seg med 

de gamle vestene og anskaffe nye så 

snart det lar seg gjøre. 

KONTAKT 

Har du spørsmål kontakt 

Bjørn Egil Jacobsen 

E-post: Bjorn.Jacobsen@nso.no 

Se også nso.no 

Flere virksomheter må regne med å 

etablere industrivern. Dette gjelder 

innen verksted, godshåndtering og 

gjenvinning av avfall. 


og beredskap sendte 31. oktober 

forslag til endringer i forskrift om 

industrivern på høring. Forslaget er 

utarbeidet i samarbeid med Næringslivets 


Høringsfristen var 4. februar. 

Følg med på: nso.no for mer informasjon 

om høringssvarene og videre 

behandling av de foreslåtte forskriftsendringene. 

Hovedårsaken til de foreslåtte endringene 

er å fange opp virksomheter 

som driver aktiviteter med potensiale 

for uønskede hendelser med alvorlige 

konsekvenser for liv, helse, miljø og 

materielle verdier. 

GJENVINNING 

Gjenvinningsanlegg er allerede 

omfattet av forskriften, men flere av 

disse er registrert som transportører 

av avfall og faller utenfor kravet om 

industrivern. Endringen fører til at 

Endringer i forskrift 

om industrivern 

Tekst Inger Hanne Bye og Elizabeth Kvie Lundevall 

også disse nå, i likhet med andre 

gjenvinningsanlegg, blir omfattet 

gjennom Næringskode 38 – Innsamling, 

behandling, disponering og 

gjenvinning av avfall. For å tydeliggjøre 

at det er håndteringen av avfallet 

på gjenvinningsanleggene som nå 

skal fanges opp er det lagt til følgende 

tillegg; «dersom det foregår sortering 

eller bearbeiding av avfallet». 

– Forslaget innebærer at bedrifter 

som håndterer avfall på gjenvinningsanlegg 

med 20 sysselsatte eller flere 

må omfattes av industrivern. Selve 

transporten blir ikke pålagt industrivern, 

men aktiviteten på anleggene. 

Det har vært flere branner og personskader 

i disse virksomhetene de siste 

årene, sier Inger Hanne Bye, jurist i 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

LAGER OG VERKSTED 

Virksomheter som kommer inn under 

Næringskode 52.10 – Lagring, er i dag 

omfattet av forskrift om industrivern, 

men i endringsforslaget er flere 

næringskoder som i praksis driver 

samme type håndtering av gods, 

som for eksempel engrosfirma og 

KONTAKT 

Har du spørsmål kontakt 

Knut Oscar Gilje. 

E-post: Knut.Oscar.Gilje@nso.no 

Se også nso.no 

spedisjonsfirma, foreslått omfattet. 

Bilverksteder er i dag omfattet av 

plikten til å etablere industrivern. 

Nå foreslås det at virksomheter som 

har eget verksted knyttet til utleie 

av bygg- og anleggsmaskiner skal ha 

industrivern. 

– Hensikten med endringene er at 

virksomhetene skal være forberedt 

på hendelser for å ivareta de sysselsatte 

på best mulig måte, understreker 

Bye. 

Grensen for krav om industrivern 

foreslås endret fra 40 til 50 sysselsatte 

for de virksomhetene som driver 

med varig tilrettelagt arbeid 

og arbeidstrening. 

48 49 


Papp har gode isolerende egenskaper, og det å legge 

papp mellom en skadet person og for eksempel et 

betonggulv, vil kunne være nok til å redusere nedkjøling 

fra bakken, sier Erik Schjenken i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

Anestesi- og luftambulanselege Kristin 

Tønsager viser hvordan en nedkjølt 

person behandles og fraktes til sykehus. 

Bobleplasten fungerer som en dampsperre. 

Innerst er pasienten pakket inn i 

varmetepper eller dyner. Det holder med 

ulltepper og dyner, sier Tønsager. 

HVORDAN FORHINDRE 

NEDKJØLING 

Forskning har vist at sjansen til å overleve 

en alvorlig skade (traume) reduseres når 

den skadde samtidig blir nedkjølt. 


Foto Marie von Krogh, Norsk Luftambulanse 

En skadet person som blir liggende 

på bakken risikerer å bli nedkjølt av 

et kaldt underlag og av kalde omgivelser 

som lufttemperatur, nedbør og 

vind. Det er derfor viktig å etablere 

isolerende lag mellom den skadde og 

omgivelsene. 

– Her er det mange som glemmer å få 

et isolerende lag mellom den skadde 

og bakken. Dette kan i verste fall 

svekke den skaddes sjanser til å overleve 

skaden. For å illustrere dette så 

se for deg at du er på overnattingstur 

i skogen. Hvis du legger deg i soveposen 

rett på bakken vil du oppleve 

at det blir kaldt, men legger du deg 

i soveposen oppå et liggeunderlag 

vil du ikke bli kald. Liggeunderlaget 

fungerer som isolasjon mellom bakke 

og kropp, forklarer Erik Schjenken, 

seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

Papp har gode isolerende egenskaper, 

og det å legge papp mellom en skadet 

person og for eksempel et betonggulv, 

vil kunne være nok til å redusere 

nedkjøling fra bakken. 

– Jeg vil påstå at alle industrivern 

burde ha et liggeunderlag eller en 

papplate som en del av utstyret, i 

tillegg til noe å legge oppå den skadde 

som for eksempel ullteppe, varmefolie 

eller bobleplast. Det er ikke hva 

du legger oppå og under som er 

viktig, men egenskapene til materialet. 

Og hvis du lurer på om det du 

har fungerer så er det bare å finne 

et kaldt underlag å prøve selv, råder 

Schjenken. 

ØKT DØDELIGHET 

Nedkjøling ved traumer er også fokus 

hos Norsk Luftambulanse. Det kan 

gjøre tilstanden til pasienten verre. 

– Ved traumer er det økt dødelighet 

hvis man i tillegg blir nedkjølt. 35 

grader på en vanlig person er ikke 

farlig så lenge temperaturen ikke 

fortsetter å falle, men dødeligheten 

øker hvis en som har skadet seg når 

35 grader, sier luftambulanselege 

Kristin Tønsager. 

Hun legger til at nedkjøling påvirker 

koagulasjonen i blodet. De komponentene 

som skal tette hullet når man 

blør, fungerer dårligere når man blir 

nedkjølt og det er derfor økt risiko for 

stor blødning. Det kan føre til at man 

mister fire liter blod i stedet for tre, 

og da blir tilstanden mer kritisk. 

– Vi vet at nedkjøling, såkalt hypotermi, 

er farlig. Når kroppen din 

taper mer varme enn kroppen kan 

produsere, oppstår hypotermi. 

Synker kroppstemperaturen din til 



51

under 32 grader står du i fare for 

å miste bevisstheten og pulsen, og 

pusten blir svakere. Går den under 28 

grader, er du bevisstløs og i livsfare. 

Hjertet kan når som helst slutte å slå, 

forklarer Tønsager. 

SOMMER SOM VINTER 

Hun informerer om at dersom det 

er minusgrader og vind, blir man 

selvsagt fortere kald. Men nedkjølt 

kan man bli også på en varm 

sommerdag. 

– Er det vind og luften er fuktig, blir 

15 plussgrader fort kaldt. Ligger du 

stille på bakken med tynne klær, tar 

det ikke lang tid før du begynner å 

fryse, understreker Tønsager. 

Verst er det selvsagt på vinteren om 

man er våt. Da gjelder det å få av seg 

de våte klærne. 

– Våte eller fuktige klær øker risikoen 

for nedkjøling, og da gjelder det å 

få på seg tørre og varme klær så fort 

som mulig. Har du ikke det, bør du 

la de våte klærne være på hvis du har 

tilgang på plast som kan fungere som 

dampsperre, uttaler Tønsager. 

FAKTA 

For mer informasjon: 

https://norskluftambulanse.no/farlig-nedkjolt/ 

https://www.redningsselskapet.no/sikker-til-sjos/slik-behandler-du-en-nedkjolt-person/ 

https://norskluftambulanse.no/hjelp113/ 

https://norskluftambulanse.no/luftambulanselegens-beste-kuldetips/ 

Industrivernet i virksomheten Takeda AS viser hvor enkelt det 

kan gjøres ved å legge papp under en skadet person. 

Foto: Harald J. Bergmann, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Industrivernet gjorde innsats mot 

reelle hendelser i 301 virksomheter 

i 2018, til sammen mot 1104 hendelser. 

Ikke overraskende er det betydelig 

flere virksomheter med forsterket 

industrivern som hadde innsatser, 

enn de med grunnleggende. 

I sin industrivernrapport sier 

virksomhetenes industrivernledere 

*at i 815 tilfeller ble konsekvensene 

av hendelsen redusert gjennom 

industrivernets innsats. 

Innsatser i 301 

virksomheter 

Tekst Harald J. Bergmann, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Fylke \ antall 

Virksomheter 

Innsatspersoner 

Innsatser 

Innsatser 

med effekt 

Østfold 62 1 101 60 49 

Akershus 65 637 67 54 

Oslo 55 659 33 26 

Hedmark 44 566 34 25 

Oppland 43 400 108 43 

Buskerud 66 662 40 35 

Vestfold 62 850 14 12 

Telemark 40 786 50 44 

Aust Agder 23 301 8 3 

Vest-Agder 36 694 36 30 

Rogaland 130 1 692 162 108 

Hordaland 90 1 406 177 141 

Sogn og Fjordane 42 617 92 74 

Møre og Romsdal 102 1 463 77 61 

Trøndelag 96 1 203 79 58 

Nordland 51 836 38 26 

Troms 17 301 22 20 

Finnmark 11 211 7 6 

Totalt 1 035 14 385 1 104 815 

Tabellen under fra Norsk Luftambulanse viser de ulike mekanismene for varmetap og korrigerende tiltak: 

GRUNNLEGGENDE OG 

FORSTERKET INDUSTRIVERN 

Virksomhetens risikovurdering skal 

blant annet inneholde en vurdering 

av hvor alvorlige konsekvenser 

hver av de uønskede hendelsene kan 

medføre. 

Når 558 av i alt 1035 virksomheter 

er registrert med grunnleggende 

industrivern, betyr det at de ikke 

har potensial for uønskede hendelser 

med alvorlige konsekvenser. 

De 477 som har identifisert en 

eller flere uønskede hendelser med 

alvorlige konsekvenser, er registrert 

med forsterket industrivern. Hvilke 

forsterkninger virksomheten har 

behov for er et uttrykk for virksomhetens 

risikonivå med særlig vekt på 

konsekvensvurderingene. 

I de aller fleste tilfeller er det virksomhetens 

egen vurdering som ligger 

til grunn når risikonivået skal fastsettes 

gjennom forsterkninger. NSO 

har imidlertid hjemmel til å pålegge 

en virksomhet å etablere forsterket 

industrivern. 

Forskrift om industrivern nevner 

konkret fem aktuelle forsterkninger, 

men pålegger også virksomheten å 

vurdere behovet for ytterligere forsterkning 

av industrivernet. 

Antall virksomheter som 

har denne forsterkningen 

2019 

Førstehjelp 349 

Brannvern 331 

Miljø- og kjemikalievern 166 

Kjemikaliedykking 57 

Røykdykking 162 

Annet 10 



53

Jack Fischer 

Eriksen direktør 

i Næringslivets 

Sikkerhetsråd. 

Foto: Arne Røed 

Simonsen, Næringslivets 

sikkerhetsråd 

– Sikkerhet er lønnsomt, 

industrien må våkne 

Fischer sier det kan 

være krevende å 

oppdage ikke materielle 

konsekvenser, 

derfor gjelder det 

å bli bedre til å oppdage 

farene, reagere 

og håndtere dem. 

Industrien må sikre seg bedre mot 

datakriminalitet, sier direktør Jack Fischer 

Eriksen i Næringslivets Sikkerhetsråd. 

– Industrien må kartlegge verdiene sine, 

tenke gjennom hvordan de kan bli angrepet 

og arbeide med å redusere sårbarheten. Digitalisering 

er bra, men norske virksomheter 

må ta inn over seg at sikring gjelder mer enn 

bare fysiske verdier, som det man har på 

lager og i produksjonshaller. Informasjonssikkerhet 

er vern av immaterielle verdier, 

ofte langt mer verdt, er Jack Fischer Eriksens 

oppfordring til industrivernet. 

De mest vanlige uønskede hendelsene er 

virus- og malwareinfeksjon. Datainnbrudd 

også kalt hacking, phishing, DDoS-angrep og 

bedrageri er også blitt vanligere. 


Foto Shutterstock.com 

LIDER TAP 

Av 1500 norske virksomheter med mer enn 

ti ansatte, derav 1000 private og 500 offentlige, 

oppgir mer enn 40 prosent at de har 

opplevd en uønsket hendelse siste året. Dette 

fremkommer i Mørketallsundersøkelsen 

2018 utført av Næringslivets Sikkerhetsråd. I 

gjennomsnitt har sikkerhetsbruddene kostet 

virksomhetene 54.000 kroner hver. Kostnadene 

er resultatet av å måtte gjenopprette 

IT systemene. Dessuten sier 60 prosent 

av virksomhetene at selskapets ledelse ble 

involvert. Kostnader som rapportering til 

selskapets styre, organisasjonsendringer, 

offentliggjøring og mediadekning kommer 

i tillegg. Tap av opphavsrett, kontrakter og 

patenter vet virksomhetene lite om. 

Totalt for de 1500 intervjuede virksomhetene, 

utgjør dette et årlig tap på 30 millioner 

kroner. Fischer Eriksen mener dette er altfor 

lavt. Mørketallsundersøkelsen viser at virksomhetene 

i Norge i realiteten har tapt minst 

1.3 milliarder kroner på å ikke være forberedt. 

Sikkerhet lønner seg, understreker ham. 

Han legger til at virksomhetene mest 

sannsynlig vil lide økonomisk mye lengre 

enn det tar å gjenopprette de datatekniske 

styringssystemene. Fischer forklarer at en 

bedrift som blir satt ut av spill på grunn av 

datakriminalitet kan oppleve tap av omdømme, 

konkurrenter som tar markedsandeler, 

konkurrenter som får et forsprang 

på forskning og utvikling av nye produkter. 

Har en kunde først lagt seg til nye vaner er 

det vanskelig å snu trenden. 

MENNESKELIG SVIKT 

– Norge ligger langt foran på det digitale 

plan. Virksomhetene er flinke til å ta i bruk 

ny teknologi. Vi er digitale pionerer, dermed 

gjør vi også feil. Virksomheter må få øynene 

opp for hvilke konsekvenser det har å ikke 

bygge gode sikringsverk rundt informasjonssikkerhet, 

personvern og mot datakriminalitet, 

informerer ham. 

Han sier det kan være krevende å oppdage 

ikke materielle konsekvenser, derfor gjelder 

det å bli bedre til å oppdage farene, reagere 

og håndtere dem. 

Han legger til at menneskelig svikt er hovedårsaken 

til at virksomhetene opplever at deres 

informasjonssystem blir utsatt for uønskede 

hendelser. 

– Det mest skremmende er at norske virksomheter 

oppgir at det er uflaks som gjorde 

at det gikk galt, og flaks at det ble oppdaget. 

Dette vitner om en lite bevisst holdning for 

å sikre digital informasjon. Jeg deltar på 

Industrivernkonferansen for å gjøre norske 

virksomheter bedre på å ta vare på verdiene 

sine, sier Fischer Eriksen. 

54 55 


BRANNTEPPE 

Enkel, sikker og trygg løsning som 

isolerer brann i truck, bil og lithiumbatterier 

Våre produkter 

BRANNTEPPE 

EXTREME 

BRANNTEPPE 

TRUCK 

BRANNTEPPE 

BIL 

BRANNTEPPE 

LITHIUM 

BRANNSEIL 

HEAT BLOCK 

BRANNSEIL 

INFERNO BLOCK 

Gratis kurs med praktisk 

gjennomføring 

Gratis 

kurs 

På 3 timer får du teori og praktisk gjennomføring 

om branntepper. Test hvor raskt, enkelt og trygt 

det er å slukke en bilbrann med ett Bridgehill 

brannteppe. 

Sted: If Sikkerhetssenter v/ Ski 

Kursdato: 25. mars 2019 kl. 10–13 

Påmelding: post@bridgehill.com | +47 415 50 025 

bridgehill.com

Sikkerhet 2019 1_Samarbeid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?