Sikkerhet 2019 1_Samarbeid

Ledelsen må lede arbeidet
Skal industrivernet lykkes må
ledelsen med. Industrivern koster
penger, men en ulykke koster mer.
fem til ti ganger i året. Vi vurderte
farene og igangsatte tiltak for å
komme brannene til livs. I dag
brenner det i verste fall en til to
ganger i året. Vi har teknisk utstyr
som overvåker prosessen og alarmerer
oss tidlig slik at vi rekker å gjøre
noe med det, forteller Fredriksen.
Noen ting endrer seg aldri, og det er
enkeltmenneskers ønsker om å være
til nytte og bidra til fellesskapet.
– Fremdeles er det slik at man bør
være en ildsjel for å være industrivernleder.
Man må ha det i blodet og
ønske å gjøre en jobb for bedriften
man jobber i. Man må være engasjert,
aldri gi opp, like å være godt forberedt,
en ledertype og like å stå på.
Ingenting kommer av seg selv. Det
er ikke alltid folk tenker seg om og
forbereder seg på diverse mulige utfordringer,
derfor må jeg alltid være
på hugget, sier Fredriksen.
Dersom han får ros for arbeidet han
gjør i industrivernet synes han
selvsagt det er hyggelig, men i
industrivernet kan han aldri hvile på
laurbærene. Det er bare å brette opp
ermene og jobbe videre. Fremdeles
skjer det noen klem- og kuttskader
årlig, og Fredriksen jobber for å
utrydde disse helt. Han mener
industrivernet derfor har noe for seg.
Det er viktig for ungdommen å
engasjere seg i. Dessverre sliter han
med å få med seg yngre krefter.
– Jeg tror det er fordi innsats i
industrivernet krever bruk av fritiden.
Øvelser går gjerne på kvelden,
en eller to ganger i måneden, men
likevel, folk er opptatte. Jeg tror at
dersom øvelsene hadde blitt holdt i
arbeidstiden hadde flere blitt med.
Det er også viktig å øve når produksjonen
er i gang og det er liv i bedriften.
Da kan vi blant annet slå alarm
og trene på evakuering. Dessuten blir
industrivernet lagt merke til av resten
av de som er på jobb. Alle bør ha
kjennskap til industrivernet og vite
hva det innebærer, sier Fredriksen.
KLAR FOR NY LEDER
Han har tro på sin nestkommanderende,
35 år gamle Preben Olsen,
røykdykker og brannkonstabel i
Kristiansandsregionen brann og
redning.
– Det er en kar som synes arbeidet
i industrivernet er interessant. Jeg
har veldig tro på at han er en god
kandidat til å overta jobben som
industrivernleder, mener Fredriksen.
Han nevner en rekke kvaliteter som
skal til for å bli en god industrivernleder.
Man må ha evne til å ta hensyn
Steinar Fredriksen,
til venstre, under en
førstehjelpsundervisning
i 1997 ved
Terje Revsnes som
instruktør, til høyre.
– Det er mange inntrykk
som skal bearbeides av de
som er med i innsats, derfor
må en industrivernleder ha
omsorg for andre.
til andre mennesker, og ha en positiv
påvirkningskraft på kollegaer. En
må også ha en tøffhet i situasjoner
som krever litt ekstra der en må være
villig til å yte en innsats for å redde
kollegaer, det kan stå om livet. En industrivernleder
må være en samlende
kraft som får med seg kollegaer. Det
er mange inntrykk som skal bearbeides
av de som er med i innsats, derfor
må en industrivernleder ha omsorg
for andre.
– Jeg skulle nok ha gitt meg for lenge
siden, for engasjementet mitt har
endret seg med årene. Jeg er ikke så
leken lenger med øvelsene jeg holder.
Nå er jeg 63 år og klar for at Preben
overtar i løpet av året. Bedriften har
sagt ja til at jeg takker av. De har sagt
de er fornøyde. Det er jo derfor jeg
har stått i stillingen så lenge, fordi de
har sagt at jeg har gjort en god jobb,
avslutter Fredriksen.
– Ledelsen ser ofte kostnader, og en
brann kan koste enormt med penger
for bedriften. En brann kan forårsake
så store skader at en bedrift kanskje
aldri kommer i gang igjen, for ikke
å snakke om de menneskelige og
økonomiske kostnadene en personulykke
har. Forebyggende arbeid
koster penger, men det lønner seg i
det store bildet. Et godt oppegående
industrivern kan redusere skadene,
sier Preben Olsen, nestleder i
industrivernet i Huntonit.
Olsen sier han har lært av sin
læremester Steinar Fredriksen,
industrivernleder, at toppledelsen
i virksomheten er ansvarlige for
beredskapsarbeidet og må budsjettere
penger til industrivernet. Han
sier Fredriksen har hatt mye kontakt
med ledelsen, og han akter å gjøre
det samme. Ledelsen blir også inkludert
på noen øvelser i løpet av året.
– Steinar har vært i industrivernet
på Huntonit i 45 år. Det er over
halvparten av tiden industrivernet
har eksistert i Norge! Han har lært
meg å være ydmyk i jobben og se en
sak fra flere sider. En god sjef har
jobbet på gulvet. En leder må vite
hvordan man jobber operativt for å
forstå hvilken innsats som må settes
inn for å takle en uønsket hendelse,
mener Olsen.
– VÆR ET MEDMENNESKE
Olsen begynte med sommer- og
helgejobber på Huntonit i 1999
mens han tok IKT-Driftsoperatør
fagbrev. Fra 2005 ble det fulltidsjobb
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Preben Olsen, Huntonit
som prosessoperatør på forskjellige
maskiner som freser og pakkeanlegg.
Han har vært røykdykker og brannkonstabel
i Kristiansandsregionen
brann og redning, avdeling Vennesla
siden 2012 der han jobber deltid, og
røykdykker i Huntonits industrivern
siden 2013. Nestleder i industrivernet
ble han i oktober i fjor.
– I 2015 hadde vi en alvorlig truckulykke.
En kollega ble påkjørt. Han
er tilbake i fullt arbeid, og nesten helt
frisk. Da ulykken skjedde var vi en
god gjeng fra industrivernet og andre
ansatte som satt og pratet med ham
og sørget for å holde ham varm til
luftambulansen kom. Det er viktig å
være et medmenneske. Egentlig bare
være der for de som trenger det, sier
Olsen.
MENTAL FORBEREDELSE
Han har tro på å øve, for alle ulykker
er forskjellige. Det er et ønske å få til
minst en årlig øvelse med markører
som er sminket og oppfører seg så
realistisk som mulig, slik at industrivernet
er forberedt på slike inntrykk.
– En blir fort satt ut om en ikke har
vært med på slikt før. Man må lage
seg et bilde av hva som er det verste
som kan skje og øve på nettopp det.
Det å være mentalt forberedt den
dagen ulykken skjer er en stor fordel,
mener Olsen.
Han legger til at å håndtere en
uønsket hendelse er en stor jobb og
tar mange timer. De som har gjort en
innsats skal gjennom samtaler om
Preben Olsen er ikke bare nestleder i
industrivernet i Huntonit, men også røykdykker
og brannkonstabel i Kristiansandsregionen
brann og redning, avdeling
Vennesla. Her er han foran den kommunale
brannbilen.
hva som har skjedd. De må debriefes.
– Det er ofte den mest krevende del
av jobben. Når adrenalinet senker
seg etter innsats og de involverte
kommer sammen for å evaluere og
snakke om det som har skjedd, det er
en jobb det og, mener Olsen.
Han ser veldig lyst på å fortsette
jobben med industrivernet og de
utfordringene det måtte gi. Han sier
industrivernet har en fantastisk bra
kompetanse med blant annet tre
profesjonelle røykdykkere fra Kristiansandsregionen
brann og redning.
Og med ledelsen på laget, vil dette
bli en spennende fremtid, avslutter
Olsen.
46 47
Sikkerhet 01/2019 Sikkerhet 01/2019